HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble det meldt inn 1213 tilfeller med hepatitt C til MSIS-registeret, 673 tilfeller av kronisk hepatitt B og 22 tilfeller av akutt hepatitt B. Tilfellene fordeler seg over hele landet, men forekommer i større grad i og rundt de store byene i Norge (se tabell 1). Tabell 1. Tilfeller av akutt og kronisk hepatitt B, og hepatitt C meldt MSIS 2014 etter bostedsfylke Fylker Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Hepatitt C Østfold 0 43 86 Akershus 7 55 77 Oslo 3 139 212 Hedmark 2 22 45 Oppland 0 22 35 Buskerud 2 31 67 Vestfold 0 21 75 Telemark 0 21 40 Aust-Agder 0 16 39 Vest-Agder 1 32 46 Rogaland 1 44 127 Hordaland 1 50 120 Sogn og Fjordane 0 14 5 Møre og Romsdal 1 9 30 Sør-Trøndelag 0 36 68 Nord-Trøndelag 1 19 15 Nordland 2 56 69 Troms 0 27 33 Finnmark 1 14 18 Ukjent fylke 0 2 6 Total 22 673 1213 Det meldes flere tilfeller blant menn både for hepatitt B og C. Det ble i 2014 meldt 6 kvinner og 16 menn med akutt hepatitt B, og 230 kvinner og 414 menn med kronisk hepatitt B. For hepatitt C ble det meldt 408 tilfeller av kvinner og 784 tilfeller av menn. I de resterende tilfeller av kronisk hepatitt B og C er kjønn ukjent. Antall meldte tilfeller av akutt og kronisk hepatitt B holder seg på et stabilt nivå. Hepatitt C var meldingspliktig mellom 1992 til 2007 kun som akutt infeksjon, og ble først gjort generelt meldingspliktig i 2008. Det har vært en nedgang i antall årlige meldte tilfeller siden 2008. De første årene etter 2008 fikk man meldt mange personer som var smittet for flere år siden. En viktig årsak til nedgangen er at man nå i mindre grad får meldt «gamle» tilfeller. MSIS-data forteller derfor i liten grad om smittesituasjonen i dag, og vi kan av våre data ikke si sikkert at det i dag foregår mindre nysmitte av hepatitt C enn tidligere år. I 2014 ble det til Folkehelseinstituttet meldt 1213 tilfeller mot 1318 tilfeller i 2013. 1

Figur 1. Tilfeller av hepatitt B (akutt og kronisk) og hepatitt C meldt til MSIS 1990-2014 Hepatitt B Hepatitt B-situasjonen i Norge domineres av kroniske infeksjoner blant innvandrere som antas å være smittet ved fødselen eller i de første barneårene i opprinnelseslandet Hvert år meldes det til MSIS 600-700 nydiagnostiserte tilfeller av kronisk hepatitt B. Av 673 meldte tilfeller av kronisk hepatitt B, var majoriteten smittet før innvandring til Norge (se tabell 2). Den største gruppen (83 personer) var født i Eritrea. Andre fødeland med mange tilfeller var Somalia, Polen, Romania, Syria, Kina, Thailand og Filippinene. Dette reflekterer i høy grad hvor innvandrere kommer fra. For kronisk hepatitt B antas majoriteten å være smittet fra mor til barn under fødsel i opprinnelseslandet, mens en liten andel av tilfellene fordeler seg mellom seksuell smitte (6 tilfeller) og ved sprøytebruk (7 tilfeller). Etter en betydelig økning av tilfeller av akutt infeksjon blant personer som tar stoff med sprøyter i perioden 1995-2008, diagnostiseres det i dag årlig ca. 20-30 akutte tilfeller av sykdommen, hovedsakelig smittet ved sprøytebruk eller ved seksuell kontakt. Antall rapporterte tilfeller med akutt hepatitt B er nå på et lavt nivå. For de 22 tilfellene av akutt hepatitt B som ble meldt i 2014 var to personer fra et annet land enn Norge. Litt over halvparten (12 personer) ble meldt som smittet i utlandet og resten i Norge (se tabell 2). Av alle de 22 tilfellene med akutt hepatitt B var 19 smittet seksuelt, de fleste heteroseksuelt. Av de 12 heteroseksuelt smittede, var 4 smittet i Norge, 3 i Thailand og de resterende 5 i andre land. De fire meldt som smittet homoseksuelt, var alle smittet i Norge. Kun ett tilfelle av smitte via sprøytebruk ble diagnostisert i 2014 hos en kvinne som ble smittet i Norge. Gjennomsnittlig alder av alle smittet med akutt hepatitt B i 2014 var 43,5 år. Tabell 2. Tilfeller av akutt og kronisk hepatitt B meldt til MSIS i 2014 etter årsak til opphold i utland Smittested Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Totalt Smittet før innvandring til Norge 1 638 639 Ved turisme i utlandet 8 1 9 Annen utenlands smitte 1 4 5 Smittet i Norge 10 22 32 Annet/ukjent 2 8 10 Totalt 22 673 695 2

Figur 2 viser fordelingen mellom akutt og kronisk hepatitt B fordelt på aldersgrupper. Majoriteten av de registrerte er i aldersgruppen 20-39 år. Figur 2. Tilfeller av akutt og kronisk hepatitt B meldt til MSIS i 2014 etter aldersgrupper. Hepatitt C Hepatitt C-situasjonen i Norge domineres av kroniske infeksjoner hos norskfødte hvor de aller fleste er antatt smittet ved at de tar eller tidligere har tatt stoff med sprøyter. Om lag 18 % (223 tilfeller) av de meldte tilfellene er oppgitt å være smittet i utlandet, de aller fleste før innvandring til Norge. I 2014 ble det meldt 1213 tilfeller (24 tilfeller per 100 000 innbyggere) med hepatitt C til MSISregisteret. Som vist i figur 3 fordeler tilfellene seg ujevnt mellom menn (784 tilfeller) og kvinner (408 tilfeller). Alder ved innmelding viser at selv om det er flest menn som meldes med hepatitt C, er kvinner overrepresentert i de aller yngste aldersgruppene. 3

Figur 3. Tilfeller av hepatitt C meldt til MSIS i 2014 etter kjønn og aldersgrupper 70 % (853/1213) av alle meldte tilfellene i 2014 var av norsk herkomst, og majoriteten av disse antas å være smittet i Norge. MSIS mottok i 59 % av tilfellene informasjon om antatt smittemåte. Av disse var 86 % (619/716) smittet ved sprøytebruk. Gruppen uten informasjon om smittemåte (260 tilfeller) og med ukjent smittemåte (234 tilfeller) reflekterer både manglende meldinger fra leger, men også vanskeligheten med å anta smittemåte når smittetidspunktet som oftest er ukjent. I Norge har det som i resten av Europa, de siste årene kommet rapporter om tilfeller av hepatitt C- smitte blant menn som har sex med menn. Tatovering utført under dårlige hygieniske forhold er en aktuell smittemåte for hepatitt C, og det meldes hvert år noen tilfeller med blod/stikkskade fra utlandet som tilskrives tatovering. Andre aktuelle stikkskader er via uhell med sprøytestikk i eller utenfor helseinstitusjoner og ved tannbehandling i utlandet. I 2014 ble 7 tilfeller meldt til MSIS, hvor diagnostiserende lege har oppgitt antatt smittemåte til blodoverføring i Norge før screening av blodprodukter startet i 1994. 17 oppgir smitte gjennom blodoverføring/blodprodukter i utlandet. Tilfellene med nosokomial smitte er alle smittet på sykehus eller under behandling i utlandet (se tabell 3). Tabell 3. Tilfeller av hepatitt C meldt til MSIS i 2014 etter antatt smittevei Smittemåte Antall Blod/stikkskade 50 Seksuelt 38 Mor-barn 4 Nosokomial 7 Sprøyter 619 Ukjent 495 Totalt 1213 4

Av 341 innvandrere som ble meldt med hepatitt C i 2014 var 59 % (200 tilfeller) registrert som smittet før innvandring, men i 112 tilfeller smittested ukjent. Man antar at majoriteten av disse også er smittet før innvandring til Norge. Av 31 innvandrere som ble meldt som smittet i Norge var 77 % (24 tilfeller) smittet av urene sprøyter. I Norge er det i studier funnet en prevalens av hepatitt C i den generelle befolkningen på 0,5 % (3). I Oslo er det i prevalensundersøkelser som Oslo kommune og FHI gjennomfører blant personer som tar stoff med sprøyter funnet en betydelig forekomst på 60-80 % som har antistoffer mot hepatitt C (4). Testing De fleste som smittes med kronisk hepatitt B eller C får ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for en mulig smitterisiko tester seg. Dette gjelder særlig personer som: er født eller oppvokst i mellom- eller høyendemisk områder for hepatitt B eller C tar eller har tatt stoff med sprøyter har fått blodoverføring i utlandet, utenfor Norden har fått tatovering i utlandet, utenfor Norden har eller har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med menn som har sex med menn har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med personer fra områder hvor sykdommene er utbredt har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med person som har tatt stoff med sprøyter har vært utsatt for yrkesmessig eksponering, for eksempel i helsevesenet Det er spesielt viktig at gravide som har vært i en slik mulig risikosituasjon blir testet i forløpet av graviditeten. Grunnen er at både hepatitt B og hepatitt C kan bli overført til barnet under graviditet og fødsel. For hepatitt B finnes det svært effektive tiltak for å redusere smitterisikoen fra mor til barn. For hepatitt C eksisterer det per i dag ikke effektive tiltak for å redusere smitterisiko mellom mor og barn, men risikoen er liten (5). Behandling og oppfølging av personer med kronisk virale hepatitter Det finnes per i dag ingen oversikt over hvor mange av hepatitt B og C-smittede i Norge som har utviklet leversykdom eller hvor mange som er behandlingstrengende. Det utvikles stadig nye, effektive medikamenter i behandling av hepatitt C og behandlingsresultatene er nå gode. Målet for behandling av hepatitt C er at pasienten skal bli virusfri, mens behandlingsmålet for hepatitt B er å redusere viruskonsentrasjonen i blod og dermed minske risikoen for å utvikle leverskader og leverkreft. Alle som diagnostiseres med kronisk hepatitt B eller C må sikres god smittevernrådgiving og bør henvises til spesialist for vurdering av behov for videre oppfølging og eventuelt behandling. For smittede med hepatitt B er det viktig at nærkontakter tilbys vaksine. Hepatitt C-forum på internett Det er opprettet et hepatitt C-forum på internett som er opprettet og drevet av smittede selv (6). Forumet fungerer som en nettbasert støttegruppe under behandlingen. Der finnes nyttig informasjon, tips og ikke minst flere blogger som beskriver behandlingen, bivirkninger og erfaringer som er nyttige å dele med andre. 5

Referanser 1. WHO. Hepatitis: frequently asked questions: WHO; 2015 http://www.who.int/csr/disease/hepatitis/world_hepatitis_day/question_answer/en/. 2. WHO. Immunization coverage: WHO; 2015 http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs378/en/. 3. Dalgard O, Jeansson S, Skaug K, Raknerud N, Bell H. Hepatitis C in the general adult population of Oslo: prevalence and clinical spectrum. Scand J Gastroenterol. 2003;38(8):864-70. 4. Årsrapport: Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner 2012. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2013 http://www.fhi.no/artikler/?id=108638 5. Benova L, Mohamoud YA, Calvert C, Abu-Raddad LJ. Vertical transmission of hepatitis C virus: systematic review and meta-analysis. Clin Infect Dis. 2014;59(6):765-73. 6. Hepatitt C-forum http://hepatitt.org/ 6