Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1

Pilotprosjektet i Trondheim havn Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1 Rapport nr.: 2003-015 Rev.: 01 Dato: 10.12.03 Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK, Norway

Prosjekt: Oppdragsgiver: Pilotprosjektet i Trondheim Havn Statens Forurensningstilsyn Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev fra SFT, ref 2000/532 Oppdragstakers prosjektansvarlig: Trondheim Havn v/ Wollert Krohn-Hansen Rapporttittel: Rapporttype: Ant. sider: 22 + vedlegg Rapport nr.: 2003-015 Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn fase I Delrapport Tegn.nr.: Rev.nr.: 015.1-01 Bilag nr.: 015.1-015.X Dato første utsendelse: 10.12.03 Sammendrag: Ved bruk av passive prøvetakere og sedimentfeller er mudringen i Ilsvika og deponiet ved pir II i Trondheim havn overvåket med henblikk på spredning og utlekking av miljøgifter. Mer fast stoff, høyere tørrstoffinnhold og relativt høye konsentrasjoner av PAH og PCB i sedimentfellene i mudringsområdet i forhold til referansestasjonene indikerer spredning av forurensede partikler som følge av mudringen. På bakgrunn av nivåene av metaller er det vanskelig å se at mudringen har bidratt til oppvirvling og spredning av forurensede partikler, da konsentrasjonene er like høye på referansestasjonen som i mudringsområdet. Det er derfor vanskelig å skille mellom bidraget fra mudringen og andre kilder. Basert på de passive prøvetakerne er det vanskelig å entydig relatere resultatene til mudringen, samtidig som nivåene generelt må betraktes som lave. Nivåene av metaller og organiske miljøgifter i sedimentfellene ved deponiet indikerer fortsatt tilførsler eller spredning av forurensede partikler, men det er ikke grunnlag for å peke på deponiet som en kilde basert på disse resultatene. Basert på de passive prøvetakerne indikerer resultatene at det er en utlekking av miljøgifter fra deponiet. Nøyaktige mengder og risikoen dette utgjør bør undersøkes nærmere. Utførende: DNV Consulting AS Intern prosj.ref.: Utarbeidet av: Thomas Møskeland Dato/sign.: 20/06.03/ Kontrollert av: Torild Nissen Lie Dato/sign.: 20/06.03/ Godkjent av: Jan Angelsen, Trondheim Havn Dato/sign.: 20/06.03/ Verifisert av: Jan August Myhrstad, DNV Consulting Dato/sign.: 20/06.03/ Dato denne revisjon: 10.12.2003 Rev. nr.: 01 Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK, Norway

Innholdsfortegnelse Side 1 INNLEDNING... 1 2 MATERIALE OG METODER... 1 2.1 Metodikk 1 2.2 Overvåkingsstasjonene 2 2.3 Sedimentfeller 3 2.4 Passive prøvetakere 3 3 RESULTATER OG DISKUSJON... 4 3.1 Mudringsområdet 4 3.1.1 Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold 4 3.1.2 Metaller 5 3.1.3 Organiske miljøgifter 6 3.1.3.1 PAH profiler 9 3.1.4 Konklusjoner mudringsområdet 11 3.2 Beregninger av mengder oppvirvlede miljøgifter som følge av mudring 12 3.1 Deponiet 15 3.1.1 Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold 15 3.1.2 Metaller 15 3.1.3 Organiske miljøgifter 16 3.1.3.1 PAH profiler 18 3.1.4 Konklusjoner deponiet 20 4 REFERANSER... 22 Appendix A Turbiditetsmålinger Side i

1 INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av mudringen i Ilsvika og deponiet ved pir II i perioden 24.01.03 til 21.03.03. Formålet med overvåkingen er å avdekke eventuell spredning av miljøgifter under mudring og eventuell utlekking av miljøgifter fra deponiet. Overvåkingen er et supplement til turbiditetsmålingene utført av Trondheim havn (se appendiks A) og overvåkingen av miljøgifter i blåskjell og tang utført av Oceanor (Oceanor, 2003), og en del av det pågående pilotprosjektet. 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Metodikk Overvåkingen er utført ved bruk av sedimentfeller og passive prøvetakere. Det er i tillegg utført daglige turbiditetsmålinger i regi av Trondheim havn. De utførte turbiditetsmålingene gir et relativt mål på mengde partikler i vannet men ingen informasjon om miljøgiftinnholdet i partiklene eller eventuell utlekking av miljøgifter til vannfasen fra oppvirvlede partikler (desorpsjon). Ved å kombinere sedimentfeller og passive prøvetakere fås et mål på mengde oppvirvlet materiale (inkludert naturlig bakgrunnsnivå), nivåer av partikkelbundne miljøgifter og nivåer av løste miljøgifter. Figur 1 illustrerer hvordan prøvetakerne står i sjøen. De passive prøvetakerne, som er av typene SPMD (for organiske miljøgifter) og DGT (for metaller), ble festet til undervannsriggen ca. 2-4 meter under vannoverflaten (avhengig av tidevannssyklusen). DGTene ble festet like under SPMDene og like over sedimentfellene. Passive prøvetakere er nærmere beskrevet i kapittel 2.4. Figur 1. Oppsett med sedimentfeller og passive prøvetakere i sjøen. Side 1

2.2 Overvåkingsstasjonene I mudringsområdet ble tre stasjoner undersøkt som vist i figur 2. To stasjoner (MUD 1 og MUD 2) var lokalisert ved mudringsområdet og en stasjon (MUD ref) var lokalisert ca 350 m. fra mudringsområdet. Prøvetakerne burde vært plassert ut i et transekt med hovedstrømsretningen, men av hensyn til trafikken i havna var det ikke mulig. Spesielt er referansestasjonen uheldig plassert da den ligger i nærheten av området utenfor blant annet tidligere Ila jern, hvor det er overkonsentrasjoner av metaller i sedimentet. Prøvetakerne ble satt ut 24.01.03 og tatt opp 26.02.03. Selmer Skanska mudret i Ilsvika i frem til 12.02.03. Det betyr at prøvetakerne sto 14 dager i sjøen uten at det ble mudret i Ilsvika. I løpet av prøvetakingsperioden mudret Selmer Skanska 5940 m 3 i et område tilnærmet 5000 m 2. I deponiområdet ble tre stasjoner undersøkt (figur 3). To stasjoner (Deponi 1 og Deponi 2) var lokalisert på henholdsvis nordsiden av deponiet (i havnebassenget), og østsiden av deponiet i tilknytning til utløpet av Nidelva. Referansestasjonen i deponiområde ble dessverre borte i løpet av prøvetakingsperioden. I tillegg ble det satt ut passive prøvetakere i en brønn i deponiveggen i vestre del av deponiet. Prøvetakerne ble satt ut 24.01.03 og tatt opp 21.03.03. Figur 2. Plassering av overvåkingsstasjonene i mudringsområdet i Ilsvika. Side 2

Figur 3. Overvåkingsstasjoner ved deponiet ved pir II. I tillegg ble det satt ut passive prøvetakere i en brønn i deponiveggen. 2.3 Sedimentfeller Sedimentfellene er utviklet av KC Research Equipment i Danmark. Fellene har en indre diameter på 72 mm. Det ble benyttet 2 sedimentfeller på hver stasjon. 2.4 Passive prøvetakere De passive prøvetakerne er av typene DGT (Diffusion Gradients in Thin Films) for metaller og SPMD (Semi Permeable Membrane Devices) for organiske miljøgifter. Prøvetakerne er bestilt via NIVA (Norsk Institutt for Vanforskning). DGT-prøvetakere er anvendbare for "klassiske" tungmetaller som bly, kadmium, kobber, sink og nikkel m.fl. DGTene er selektive overfor frie, metallioner, dvs. den vannløselige fraksjonen av metaller, som betyr at metaller i kolloider, partikler og humuskomplekser ikke fanges opp. Dette gjør DGT til et nyttig verktøy, da det er de frie metallionene i vann som er mest giftige for organismer. Opptaket av ioner i en DGT styres av konsentrasjonsforskjellen i vannet på utsiden Side 3

av membranen og en adsorbent (ionebytter i gel) på innsiden. Etter eksponering kan konsentrasjonen av metallioner i vannet beregnes fra en kjent transporthastighet for ionene gjennom filtermembranen og en gjennomtrengelig gel. SPMD er godt egnet for organiske miljøgifter som PAH, PCB og DDT. Denne type prøvetaker har vist seg særlig egnet til påvisning av diffuse kilder som for eksempel avrenning fra forurenset grunn og strandkantdeponier. SPMD etterlikner opptak i fettvev, og den har små porer som tar opp organiske miljøgifter løst i vannet. Passive prøvetakere ble satt ut på overvåkingsstasjonene (figur 2 og 3) og i en brønn i deponiveggen i vestre enden av deponiet (figur 3). Prøvetakerne i deponiveggen ble satt ut noen dager senere enn prøvetakerne i sjøen grunnet problemer med brønnen. Det betyr at prøvetakerne i brønnen har kortere eksponeringstid enn prøvetakerne i sjøen. En SPMD ble lagt på båtripa ved starten av toktet og tatt inn ved utsett av siste prøvetakingsrigg. Denne skal korrigere for akkumulering av miljøgifter i den perioden prøvetakerne var eksponert for luft (behandlingstid) i forhold til akkumulering i sjøen. Denne SPMDen lå i luft i 6 timer. I løpet av disse 6 timene ble 6 rigger med passive prøvetakere og sedimentfeller plassert ut i sjøen. Hver SPMD ble eksponert i luft i ca. 15 min før de ble satt ut i sjøen. Basert på en lineær opptaksrate i SPMDene utgjør disse 15 minuttene 4,2 % av den målte verdien i luftprøven som må trekkes fra de målte verdiene i sjøen. Analysene på fast stoff fra sedimentfellene er utført av Eurofins via Scandiaconsult. Analysene av de passive prøvetakerne samt beregninger av gjennomsnittskonsentrasjoner er utført av NIVA i Oslo. 3 RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Mudringsområdet 3.1.1 Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold Tabell 1 viser at det er betydelig mer fast stoff i sedimentfellene lokalisert nær mudringsområdet (MUD 1 og 2) enn på referansestasjonen. Referansestasjonen skiller seg også ut ved at andel tørrstoff er mye lavere enn på MUD 1 og 2 lokalisert ved mudringsområdet. Tabell 1. Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold i sedimentfellene, Trondheim havn. Stasjon Mengde fast stoff (g) Tørrstoffinhold (%) MUD 1 4 54,8 MUD 2 10 51,9 Referanse 1 22,1 Side 4

3.1.2 Metaller Partikkelbundne metaller Konsentrasjonene av metaller i fast stoff fra sedimentfellene er presentert i tabell 2. I tabellen er det også vist sedimentkonsentrasjoner i hele sedimentkjerner på stasjoner i mudringsområdet (data fra GeoCore 2000). En direkte sammenlikning med SFTs tilstandsklasser for sediment (SFT 97:03), som vist i tabell 2 er faglig vanskelig, men er allikevel gjort for å sammenlikne nivåene i sediment med nivåene i fast stoff fra sedimentfellene. Tabell 2. Nivåer av metaller i fast stoff fra sedimentfellene og utvalgte sedimentstasjoner (flere sjikt) i Ilsvika, og sammenlikning med SFTs tilstandsklasser (SFT 97:03). Tilstandsklasser er angitt med farvekoder: Klasse I, Klasse II, Klasse III, Klasse IV og Klasse V Konsentrasjoner (mg/kg) i fast stoff fra sedimentfellene Tilstandsklasser i sedimentet i mudringsområdet Parameter/stasjon MUD 1 MUD 2 Referanse 33 34 35 Ny5 Arsen (As) 16 27 52 II II II II Bly (Pb) 100 210 150 III II-III III III Kadmium (Cd) 0,75 1,9 1,3 III II-III III III-IV Krom (Cr) 43 65 78 II I I-II I Kobber (Cu) 160 170 490 III II-III III III Kvikksølv (Hg) 0,42 0,65 0,40 II-III II III III Nikkel (Ni) 29 46 62 II I-II I-II II Sink (Zn) 370 750 1300 II-III II III III - For lite prøvemateriale til å gjennomføre analysene Nivåene av partikkelbundne metaller tilsvarer tilstandsklasse I - III. Generelt tilsvarer dette nivåene i sedimentet i det samme området. Nivåene på referansestasjonen er generelt høyere enn på de to andre stasjonene lokalisert ved mudringsområdet. Løste metaller I tabell 3 er konsentrasjonen av løste metaller i vannsøylen presentert. Tabell 3. Beregnede nivåer av metaller løst i vannfasen basert på DGTer, Trondheim havn 2003. Analysevariabel Enhet Metode MUD ref MUD 1 MUD 2 Kadmium DGT µg/l E 8-3 0,016 0,016 0,015 Krom DGT µg/l E 8-3 < 1 < 1 < 1 Kobber DGT µg/l E 8-3 0,16 0,16 0,17 Nikkel DGT µg/l E 8-3 0,16 0,15 0,15 Bly DGT µg/l E 8-3 0,012 0,024 0,02 Sink DGT µg/l E 8-3 6,40 2,4 1,70 Side 5

Nivåene av løste metaller (tabell 3) er lave og generelt like mellom stasjonene. De er sammenliknbare med andre undersøkelser utført av DNV hvor DGT er benyttet (DNV 2003 b og c). Tabell 4 viser fordelingskoeffisienten mellom fast stoff (fra sedimentfellene) og løst fase (DGT). Tallene viser at sink, nikkel og kadmium er relativt løselige sammenliknet med kobber og bly, og at den partikulære fasen dominerer. Tabell 4. Beregnede fordelingskoeffisienter mellom fast (fra sedimentfellene) og løst stoff (DGT) for metaller. Stasjon Stasjon mg/kg i sedimentfelle µg/l (DGT) Fordelingskoeffisient MUD 1 Kadmium (Cd) 0,75 0,016 4,7*10 4 Krom (Cr) 43,00 <1 - Kobber (Cu) 160,00 0,160 1,0*10 6 Nikkel (Ni) 29,00 0,150 1,9*10 5 Bly (Pb) 100,00 0,024 4,2*10 6 Sink (Zn) 370,00 2,400 1,5*10 5 MUD 2 Kadmium (Cd) 1,90 0,015 1,3*10 5 Krom (Cr) 65,00 <1 - Kobber (Cu) 170,00 0,170 1,0*10 6 Nikkel (Ni) 46,00 0,150 3,1*10 5 Bly (Pb) 210,00 0,020 1,1*10 7 Sink (Zn) 750,00 1,700 4,4*10 5 MUD referanse Kadmium (Cd) 1,30 0,016 8,1*10 4 Krom (Cr) 78,00 <1 - Kobber (Cu) 490,00 0,160 3,1*10 6 Nikkel (Ni) 62,00 0,160 3,9*10 5 Bly (Pb) 150,00 0,012 1,3*10 7 Bly (Pb) 1300,00 6,400 2,0*10 5 3.1.3 Organiske miljøgifter Partikkelbundne Innholdet av partikkelbundne organiske miljøgifter er vist i tabell 5. Konsentrasjonene i sedimentet på stasjoner i mudringsområdet er også vist. Side 6

Tabell 5. Nivåer av organiske miljøgifter i fast stoff fra sedimentfellene og utvalgte sedimentstasjoner (flere sjikt) i Ilsvika, og sammenlikning med SFTs tilstandsklasser (SFT 97:03). Tilstandsklasser er angitt med farvekoder: Klasse I, Klasse II, Klasse III, Klasse IV og Klasse V Konsentrasjoner (mg/kg) i fra sedimentfellene Tilstandsklasser i sedimentet i mudringsområdet Parameter/stasjon MUD 1 MUD 2 Referanse 33 34 35 Ny5 PCB 7 0,018 0,011 N.A III-IV II V III PAH 5 13 N.A III-IV III V IV TBT 4,5 0,4 N.A N.A IV N.A IV DBT 0,19 0,046 N.A N.A N.A N.A N.A MBT 0,022 0,014 N.A N.A N.A N.A N.A N.A: Ikke analysert Nivåene av PAH og PCB (fast stoff fra sedimentfellene) på MUD 1 og MUD 2 tilsvarer tilstandsklasse III - V. Generelt tilsvarer dette nivåene man finner i sedimentet i mudringsområdet. Det er høye nivåer av TBT tilsvarende tilstandsklasse V Meget sterkt forurenset. Løste Nivåene av ulike organiske miljøgifter (løst fraksjon) i SPMDene er presentert i tabell 6. Kolonnen merket behandling gjelder SPMDen som logget i luft under utsett. Disse verdiene er brukt til å korrigere de andre resultatene. For PAH forbindelsene merket rødt i tabell 6 er nivåene generelt klart høyere på referansestasjonen enn på stasjon MUD 1 og MUD 2. Likeledes er nivåene på stasjon MUD 1 generelt høyere enn på stasjon MUD 2 (Referanse > MUD 1 > MUD 2). Når det gjelder PAHene i denne gruppen inkluderer disse de lettere PAHene (2 ringer). Stoffene merket grønt har en noe annen fordeling ved at stasjon MUD 1 har klart høyere nivåer enn både referansestasjonen og MUD 2 som har relativt like nivåer (MUD 1 > referanse og MUD 2). PAHene i denne gruppen består av de mer tyngre PAH forbindelsene. Konsentrasjonene av de detekterbare PCB forbindelsene er noe høyere på stasjon MUD-1 enn de to andre stasjonene. Det er bare påvist PCB kongenerene 2, 5, 10, 153 og 138. Nr 2, 5 og 10 er lavklorerte og således mer vannløselige enn de andre kongenerene. Kongener nr. 138 og 153 er de mest brukte PCB kongenerene og disse er fremtredende i PCB sedimentprofiler i Trondheim havn (DNV 2003 a). Det er ikke påvist PCB på referansestasjonen. Stasjon MUD 1 i mudringsområdet har marginalt høyere nivåer enn stasjon MUD 2. I forhold til nærhet til mudringsområdet var stasjon MUD 1 nærmest fulgt av stasjon MUD 2 og referansestasjonen. Side 7

Tabell 6. Nivåer av løste organiske miljøgifter i mudringsområdet. Analysevariabel Enhet Metode Behandling (luftprøve) MUD ref Målt/korr. MUD 1 Målt/korr. MUD 2 Målt/korr. Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorertbifenyl 2 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 0,83 0,82 Polyklorertbifenyl 5 ng/spmb H 3-2 <0,80 i 1,3 1,1 Polyklorertbifenyl10 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 1,5 1,3 Polyklorertbifenyl118 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl105 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl153 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 1,0 0,87 Polyklorertbifenyl138 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 1,0 0,86 Polyklorertbifenyl15 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl180 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl209 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Naftalen SPMD ng/spmd H 2-2 46 1320/1318 105/103 16/14 2-Metylnaftalen SPMD ng/spmd H 2-2 80 528/525 53/50 25/22 1-Metylnaftalen SPMD ng/spmd H 2-2 52 287/285 27/25 16/14 Bifenyl SPMD ng/spmd H 2-2 4,9 116/116 25/25 5/5 2,6-Dimetylnaftalen ng/spmd H 2-2 35 144/143 15/14 11/10 Acenaftylen SPMD ng/spmd H 2-2 15 46/45 14/13 5/4 Acenaften SPMD ng/spmd H 2-2 21 104/103 39/38 24/23 2,3,5-Trimetylnaf. ng/spmd H 2-2 21 59/58 20/19 11/10 Fluoren SPMD ng/spmd H 2-2 77 144/141 67/64 37/34 Fenantren SPMD ng/spmd H 2-2 221 323/314 435/426 160/151 Antracen SPMD ng/spmd H 2-2 12 30/29 148/147 14/13 1-Metylfenantren ng/spmd H 2-2 35 36/35 81/80 20/19 Fluoranten SPMD ng/spmd H 2-2 146 91/85 1060/1054 138/132 Pyren SPMD ng/spmd H 2-2 95 64/60 1400/1396 87/83 Benz(a)antracen SPMD ng/spmd H 2-2 14 18/17 667/666 12/11 Chrysen+trifenylen ng/spmd H 2-2 16 18/17 445/444 11/10 Benzo(b+j,k)flu. ng/spmd H 2-2 11 21/21 1480/1480 8,7/8,2 Benzo(e)pyren SPMD ng/spmd H 2-2 6,2 10/10 1630/1630 5/5 Benzo(a)pyren SPMD ng/spmd H 2-2 2,5 8,9/8,8 760/760 2,5/2 Perylen SPMD ng/spmd H 2-2 3,7 15/14,9 271/271 1,2/1,1 Indeno(1,2,3cd)pyren ng/spmd H 2-2 <1 5,9 788 <1 Dibenz(a,c/a,h)ant. ng/spmd H 2-2 <1 1,5 130 <1 Benzo(ghi)perylen ng/spmd H 2-2 1,2 5,9/5,9 492/492 1,2/1,2 Side 8

Andre Penta-klorbenzen SPM ng/spmd H 3-2 <0,40 0,61 0,43 <0,40 Alfa-hexakl.cyclohex. ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Hexa-klorbenzen SPMD ng/spmd H 3-2 <0,40 <0,40 1,4 1,1 Gamma-hexakl.cyclohex ng/spmd H 3-2 4,8 3,2/3,0 3,8/3,6 3,43/3,22 Oktaklorstyren SPMD ng/spmd H 3-2 <0,40 <0,40 <0,40 <0,40 4,4-DDE SPMD ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 1,2 1,0 4,4-DDD SPMD ng/spmd H 3-2 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 i: Interferens i kromatogrammet 3.1.3.1 PAH profiler I figur 4 er det presentert PAH profiler for de forbindelsene som er inkludert i 16 EPA i sedimentet, fast stoff fra sedimentfellene og SPMDene, og i figur 5 er det vist et dendrogram. Dendrogrammet er basert på en likhetsmatrise (Bray curtis likhets indeks basert på arcsin transformerte data) slik at stasjoner som er mest lik hverandre grupperes sammen som vist i dendrogrammet. Det er vanskelig å sammenlikne profiler mellom ulike media (sediment, passive prøvetakere og sedimentfeller) og å tolke noe basert på profilene og dendrogrammet. Punkter man kan trekke ut av profilene og dendrogrammet: Sedimentprofilene er innbyrdes mer like enn sammenliknet med både SPMD og sedimentfelleprofilene. SPMD- og sedimentfelleprofilen på MUD 1 er mer lik sedimentprofilene en de resterende profilene. SPMD- og sedimentfelleprofilen på MUD 1 er mer like hverandre enn SPMD- og sedimentfelleprofilen på stasjon MUD 2 og omvendt. SPMD profilen på referansestasjonen skiller seg klart ut ifra de andre. Luftprøven (SPMD) er mest lik SPMD profilen på MUD 2 og sedimentfelleprofilen på MUD 2. Toppene i SPMD profilene er de lettere PAHene. Det er interessant at nivåene generelt er lavere på SPMDene fra stasjon MUD 2 sammenliknet med behandling (luftprøven). Dette betyr at 6 timer eksponering i luft gir høyere nivåer en 33 dager i vannsøylen på stasjon MUD 2. Side 9

SPMD Behandling-SPMD Referanse-SPMD MUD 1-SPMD MUD 2-SPMD Sedimentfeller MUD 1-feller MUD 2-feller 70 30 Andel % 60 50 40 30 20 10 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)peryle ne Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Andel % 25 20 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Sediment 35 33 34 26 35 33 34 Behandling-SPMD Referanse-SPMD MUD 1-SPMD MUD 2-SPMD MUD 1-feller MUD 2-feller 25 70 Andel % 20 15 10 5 Andel % 60 50 40 30 20 10 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b )fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Figur 4. PAH profiler av PAH forbindelser i SPMDer, sedimenfellert, fast stoff i sedimentfeller og i mudringsområdet. 50 60 70 Likhet 80 90 100 Referanse-SPMD MUD 1-SPMD MUD 1-feller 35 33 34 MUD 2-feller Behandling-SPMD MUD 2-SPMD Figur 5. Dendrogram for PAH forbindelsene i mudringsområdet. Side 10

3.1.4 Konklusjoner mudringsområdet Basert på resultatene er det fire observasjoner som indikerer at mudringen bidrar til en spredning av miljøgifter. 1. Lite sediment i sedimentfellen fra referansestasjonen sammenliknet med stasjon MUD 1 og MUD 2 indikerer at referansestasjonen ikke eller i mindre grad er påvirket av mudringsaktiviteten enn de to andre stasjonene, hvor mengde fast stoff var betydelig større. Referansestasjonen kan antas å representerere bakgrunnsmengden av partikler (landbaserte tilførsler og resuspensjon av sediment). 2. Tørrstoffinholdet er mye lavere på referansestasjonen enn de to andre stasjonene. I Trondheim havn er det avtagende tørrstoffinnhold med økende innhold av TOC i sedimentene og økende andel TOC henger ofte sammen med økende andel finstoff (DNV, 2002). I Kristiandsandfjorden er det en klar sammenheng ved at økende mengde organisk karbon henger sammen med en økende andel finfraksjon og høyere vanninnhold (lavere andel tørrstoff, SFT 2002). Det lave tørrstoffinnholdet indikerer derfor at fast stoffet på referansestasjonen består av finere og lettere partikler enn på de to andre stasjonene. Dette resultatet underbygger konklusjonen at referansestasjonen ikke eller i mindre grad er påvirket av mudringsaktiviteten. 3. Konsentrasjonene av metaller, PAH, PCB og TBT i den partikkelbundne fraksjonen er høyere enn hva man forventer å finne i antatt upåvirkede områder og tilsvarer konsentrasjonene i sedimentet i mudringsområdet. Dette viser tilførsler av miljøgifter til vannsøylen og i denne sammenheng er det rimelig å anta at det skyldes mudringen. 4. PAH profilene og likhetsanalysene viser en stor likhet (ca. 90 %) mellom sediment, fast stoff fra sedimentfellene og SPMDene på stasjon MUD 1. Referansestasjonen skiller seg klart ut ved å være mye mindre lik sedimentprofilene og profilene på stasjon MUD 1 og MUD 2. Dette indikerer at både MUD 1 og 2 er påvirket av mudringen, men at påvirkningen trolig er størst på MUD 1. Den løste fraksjonen av miljøgiftene er lav og viser at spredning i hovedsak skjer via partikkelfasen. Generelt kan de relativt høyere nivåene av løst sink og nikkel forklares ved at disse metallene har relativt høy løselighet. Motsatt er kobber og bly mindre løselige eller mer bundet opp mot partikler. Dette forklarer de relativt lave nivåene av bly. Kobber skiller seg noe ut ved en relativt høy verdi. Nivåene av kobber i fast stoff fra sedimentfellene var også relativt høye noe som kan forklare nivåene i DGTene. Konsentrasjonene av PCB er høyere på stasjon MUD-1 og 2 i mudringsområdet i forhold til referansestasjonen hvor det ikke ble påvist PCB, noe som kan indikere spredning av PCB fra mudringen. Nivåene antas allikevel å være lave. Til sammenlikning er det i Sørfjorden målt opp til 12,7 ng/prøve (PCB 7 ). Av PAH er det en høyere andel av de tyngre PAH forbindelsene i mudringsområdet som eventuelt kan indikere en spredning som følge av mudringen. Nivåene i SPMDen som ble eksponert 6 timer i luft var for flere forbindelser høyere en SPMDene som har stått i vannsøylen i over en måned. Dette understreker de lave nivåene i vannsøylen. Varierende resultater og fravær av tydelige gradienter gjør det vanskelig å konkludere på i hvilken grad, og over hvor store avstander fra mudringsområdet, mudringen bidrar til spredning av miljøgifter. I den forbindelse er det viktig å påpeke flere svakheter med Side 11

prøvetakingsprogrammet som er gjennomført og som bør tas hensyn til i liknende overvåkingsprogrammer. Stasjonsplasseringene var ikke ideelle. Havneområder er veldig trafikkerte områder slik at prøvetakere som må stå i sjøen må plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med den daglige skipstrafikken. Stasjonene i mudringsområdet var ikke plassert i et transekt med hovedstrømsretningen samt at det burde vært flere undersøkelsesstasjoner. I tillegg var referansestasjonen i eller i nærheten av et område hvor sedimentene er belastet med metaller (tidligere Ila Jern m.fl.). Dette gjør det vanskelig å skille hvorvidt overkonsentrasjoner av metaller i mudringsområdet skyldes mudringen og/eller spredning fra området ved referansestasjonen. Referansestasjonen burde vært plassert i et upåvirket område. Prøvetakerne sto ute i for kort tid til å fange opp den mengde materiale som er nødvendig for analyser på alle parametrene. Eksempelvis var det for lite materiale til å analysere på de organiske miljøgiftene på referansestasjonen. Dette gjorde det umulig å se på en eventuell gradient. Det er derfor å anbefale at prøvetakerne står i sjøen i minimum 2 måneder. I forhold til påvirkning av mudringen hvor man sammenlikner nivåene mellom stasjonene, burde resultatene vært korrigert for innhold av finstoff og organisk karbon (TOC). Uten en slik korreksjon vil referansestasjonen, forutsatt at denne har høyere andel finstoff og TOC, fremstå som relativt mer påvirket enn MUD 1 og MUD 2 som har lavere andel finstoff og TOC. En slik korreksjon er ikke gjort da det ikke var nok prøvemateriale i sedimentfellene til å analysere på TOC og kornstørrelse. 3.2 Beregninger av mengder oppvirvlede miljøgifter som følge av mudring Hvis man antar at referansestasjonen er upåvirket av mudringen og dermed representerer den mengde partikler som er i vannsøylen grunnet naturlige tilførsler og andre aktiviteter(båttrafikk m. m), kan man estimere mengde partikler i vannsøylen eller sedimentasjonsraten i det dypet sedimentfellene sto. Følgende data ligger til grunn: 1) Den indre diameteren av sedimentfellene er 72 mm. Arealet blir dermed 0,0041 m 2. Det var 2 sedimentfeller pr stasjon slik at totalt areal blir 0,0082 m 2. 2) Sedimenfellene sto i sjøen i perioden 24.01.03 26.02.03 eller i 33 dager (beregnet ½ dag i hver ende). I denne perioden mudret Selmer Skanska 5940 m 3 på et areal tilsvarende 5000 m 2. Mudringen ble imidlertid avsluttet den 12.02.03 som betyr at sedimentfellene sto ute i 14 dager uten at det ble mudret. 3) Mengde fast stoff i sedimentfellene ble ikke nøyaktig innveid på laboratoriet. Laboratoriet oppgir imidlertid at på stasjon MUD-1 var det ca. 4 g tørrvekt, ca. 10 g tørrvekt på stasjon MUD-2 og ca. 1 g tørrvekt på referansestasjonen. Mengde fast stoff i sedimentfellene er et resultat av naturlig- eller bakgrunnsmengde partikler i vannet samt bidraget fra mudringsoperasjonen gjennom oppvirvling av sediment. I gjennomsnitt i perioden på 33 dager tilsvarer dette 14,8 g/d pr. m 2 (4g/33 d*1/0,0082 m 2 ) på stasjon MUD 1, 37 g/d pr. m 2 (10g/33d*1/0,0082 m 2 ) på stasjon MUD 2 og 3,7 g/d pr. m 2 (1 g/33d* 1/0,0082 m 2 ) for referansestasjonen. Side 12

Dette tilsvarer totalt for perioden 488 g/m 2 (14,8*33) for stasjon MUD-1, 1221 g/ m 2 (37*33)for stasjon MUD-2 og 122 g/ m 2 (3,7*33) for referansestasjonen. I de videre beregningene er det antatt at 3,7 g/d m 2 på referansestasjonen representerer naturlig bakgrunnsnivå av partikler i måleperioden. Til sammenlikning ble det målt sedimentasjonsrater på 1-5 g/d pr.m 2 i Fanafjorden 5 meter over bunnen (Paul Wassmann pers.med). Sedimentfellene sto i sjøen i 14 dager uten at det ble mudret. Beregnet mengde oppvirvlet sediment som følge av mudringen blir da 19,3 g/d pr. m 2 (488 g-122 g/33 d-14 d) for stasjon MUD-1 og 57,8 g/d pr. m 2 (1221 g 122 g / 33 d 14 d) for stasjon MUD-2. Basert på målte konsentrasjoner av de ulike miljøgiftene i et fra sedimentfellene blir beregnet mengde av de ulike miljøgiftene som virvles opp på grunn av mudringen som vist i tabell 7. Tabell 7. Beregnede mengder av de ulike miljøgiftene som blir oppvirvlet som følge av mudringsaktiviteten i perioden 24.01.03 15.02.03, Ilsvika Trondheim havn. Konsentrasjonen av de ulike miljøgiftene i et fra sedimentfellene er lagt til grunn. Parameter/stasjon MUD 1 Suspendat Beregnet mengde oppvirvlet (mg/ d m 2 ) MUD 2 Suspendat Beregnet mengde oppvirvlet (mg/ d m 2 ) Arsen (As) 16 mg/kg 0,300 27 mg/kg 1,60 Bly (Pb) 100 mg/kg 1,900 210 mg/kg 12,10 Kadmium (Cd) 0,75 mg/kg 0,020 1,9 mg/kg 0,10 Krom (Cr) 43 mg/kg 0,800 65 mg/kg 3,80 Kobber (Cu) 160 mg/kg 3,100 170 mg/kg 9,80 Kvikksølv (Hg) 0,42 mg/kg 0,008 0,65 mg/kg 0,04 Nikkel (Ni) 29 mg/kg 0,600 46 mg/kg 2,70 Sink (Zn) 370 mg/kg 7,100 750 mg/kg 43,40 PCB 7 18 µg/kg 3,5*10-4 11 µg/kg 6,4*10-4 PAH 5000 µg/kg 0,100 13000 µg/kg 0,80 TBT 4500 µg/kg 0,090 400 µg/kg 0,02 DBT 190 µg/kg 3,7*10-3 46 µg/kg 2,7*10-3 MBT 22 µg/kg 4,3*10-4 14 µg/kg 8,1*10-4 Det er selvfølgelig store usikkerheter ved slike beregninger, blant annet: - Det vites ikke noe om hvorvidt de målte nivåene av de ulike miljøgiftene i supendatet fra sedimentfellene er en direkte følge av mudringen, av andre aktiviteter (skipstrafikk) og andre naturlige forhold (vind, strøm, bølger) eller en kombinasjon av disse. - Sedimentkonsentrasjonene trenger ikke være representative. Man vet at nivåene av miljøgifter kan variere mye innenfor korte avstander. - Det er store usikkerheter omkring nøyaktig mengde fast stoff i sedimentfellene Side 13

- Sedimentfellenes plassering i forhold til avstand fra mudringen, dyp og plassering i forhold til hovedstrømsretning vil ha betydning for mengden og type partikler de fanger opp. Det er eksempelvis sannsynlig at en gitt andel av den tyngre fraksjonen av sedimentet sedimenterer ut relativt fort og dermed ikke fanges opp i sedimentfellene. Dette vil bidra til en underestimering av mengde oppvirvlet sediment. Side 14

3.1 Deponiet 3.1.1 Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold Generelt var det lite materiale i sedimentfellene ved deponiet. På stasjon Deponi 1 var det omtrent 1 g, men for lite til å gjennomføre alle de planlagte analysene. På stasjon Deponi 2 var det noe mer sediment i fellene, noe som kan skyldes at denne var lokalisert i Nidelva som fører med seg større mengder partikler en hva man vil forvente å finne ute i havnebassenget. Mengde på stasjon Deponi 1 var omtrent på samme nivå som referansestasjonen i mudringsområdet og kan betraktes som bakgrunnsnivået av partikler i vannet. Tørrstoffinnholdet var 43,5 % på stasjon 1 og 43,6 % på stasjon 2. 3.1.2 Metaller Partikkelbundne Nivåene av metaller fra et i sedimentfellene er presentert i tabell 8. Det er også her gjort en sammenlikning med SFTs tilstandsklasser for sediment (SFT 97:03) med de feilkilder dette representerer. Nivåene av metaller i et fra sedimentfellene tilsvarer generelt tilstandsklasse I-II. Generelt tilsvarer dette nivåene av metaller i sedimentet i området. Kobber skiller seg ut ved at konsentrasjonen er mye høyere på stasjon Deponi 1 enn stasjon 2, og høyere enn i sedimentet i området. Tabell 8. Nivåer av metaller og organiske miljøgifter i et fra sedimentfellene og utvalgte sedimentstasjoner (flere sjikt) ved deponiområdet, og sammenlikning med SFTs tilstandsklasser (SFT 97:03). Tilstandsklasser er angitt med fargekoder: Klasse I, Klasse II, Klasse III, Klasse IV og Klasse V Konsentrasjoner (mg/kg) i fra sedimentfellene Tilstandsklasser i sedimentet i mudringsområdet Parameter/stasjon Deponi 1 Deponi 2 12 26 mg/kg Tilstandklasser sediment Arsen (As) 8,3 6,8 I I Bly (Pb) 28 62 I-II I Kadmium (Cd) 0,29 0,52 I-II I Krom (Cr) 54 62 I I Kobber (Cu) 430 45 II II Kvikksølv (Hg) 0,12 0,25 I-III III Nikkel (Ni) 37 43 II II Sink (Zn) 220 270 I-II I Side 15

Løste metaller I tabell 9 er nivåene av løste metaller presentert. Nivåene i deponiveggen er høyere enn i sjøen, samtidig som at stasjon DEP 2 som var lokalisert i Nidelva har høyere verdier for sink og bly enn stasjon DEP 1. Tabell 9. Nivåer av løste metaller (DGT), deponiet Analysevariabel Enhet Metode BRØNN DEP 1 DEP 2 Kadmium DGT µg/l E 8-3 0,054 0,0110 0,011 Krom DGT µg/l E 8-3 < 1 < 1 < 1 Kobber DGT µg/l E 8-3 1,000 0,1100 0,110 Nikkel DGT µg/l E 8-3 1,300 0,1200 0,160 Bly DGT µg/l E 8-3 0,079 0,0040 0,011 Sink DGT µg/l E 8-3 3,200 0,9200 2,100 Tabell 10 viser fordelingskoeffisienten mellom fast stoff (sedimentfellene) og løst (DGT). Tallene viser samme mønster som for mudringsområdet ved at sink, nikkel og kadmium er relativt løselige sammenliknet med kobber og bly. Tabell 10. Beregnede fordelingskoeffisienter mellom fast () og løst stoff (DGT) for metaller, deponiet. Stasjon mg/kg i sedimentfelle µg/l (DGT) Fordelingskoeffisient DEP 1 Kadmium (Cd) 0,29 0,0110 2,6*10 4 Krom (Cr) 54,00 <1 - Kobber (Cu) 430,00 0,110 3,9*10 6 Nikkel (Ni) 37,00 0,120 3,1*10 5 Bly (Pb) 28,00 0,004 7,0*10 7 Sink (Zn) 220,00 0,920 2,4*10 5 DEP 2 Kadmium (Cd) 0,52 0,011 4,7*10 4 Krom (Cr) 62,00 <1 - Kobber (Cu) 45,00 0,110 4,1*10 5 Nikkel (Ni) 43,00 0,160 2,7*10 5 Bly (Pb) 62,00 0,011 5,6*10 6 Sink (Zn) 270,00 2,100 1,3*10 5 3.1.3 Organiske miljøgifter Partikkelbundne Side 16

Det var bare nok prøvemateriale til å gjennomføre analysene på stasjon Deponi 2. Det ble ikke påvist PCB, men nivåene av PAH (5600 µg/kg) tilsvarer tilstandsklasse III. Tabell 11. Nivåer organiske miljøgifter i et fra sedimentfellene og utvalgte sedimentstasjoner (flere sjikt) ved deponiområdet, og sammenlikning med SFTs tilstandsklasser (SFT 97:03). Tilstandsklasser er angitt med fargekoder: Klasse I, Klasse II, Klasse III, Klasse IV og Klasse V Konsentrasjoner (mg/kg) i fra sedimentfellene Tilstandsklasser i sedimentet i mudringsområdet Parameter/stasjon Deponi 1 Deponi 2 12 26 mg/kg Tilstandklasser sediment PCB 7 - i.p. I-III I PAH - 5,6 I-III IV i.p: ikke påvist - ikke nok prøvemateriale Løste Nivåene av løste organiske miljøgifter ved deponiet viser samme mønster som metallene, med høye nivåer i brønnen sammenliknet med stasjonene i sjøen og høyere nivåer på stasjon Deponi 2 sammenliknet med stasjon Deponi 1. Tabell 12. Nivåer av løste organiske miljøgifter i deponiområdet. Analysevariabel Prøvenr Enhet Metode Behandling Brønn* DEP 1 DEP 2 Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorertbifenyl 2 ng/spmd H 3-2 <0,80 3,3 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl 5 ng/spmb H 3-2 <0,80 5,7 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl10 ng/spmd H 3-2 <0,80 3,5 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl118 ng/spmd H 3-2 <0,80 1,9 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl105 ng/spmd H 3-2 <0,80 0,85 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl153 ng/spmd H 3-2 <0,80 1,5 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl138 ng/spmd H 3-2 <0,80 1,8 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl15 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl180 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl209 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polysykliske aromatiske hydrokarboner Naftalen SPMD ng/spmd H 2-2 46 186 <14 <14 2-Metylnaftalen SPMD ng/spmd H 2-2 80 373 21/18 47/44 1-Metylnaftalen SPMD ng/spmd H 2-2 52 306 16/14 27/25 Bifenyl SPMD ng/spmd H 2-2 4,9 183 9,5/9 26/26 Side 17

2,6-Dimetylnaftalen ng/spmd H 2-2 35 238 14/13 35/34 Acenaftylen SPMD ng/spmd H 2-2 15 106 4/3 8,3/8 Acenaften SPMD ng/spmd H 2-2 21 2020 11/10 31/30 2,3,5-Trimetylnaf. ng/spmd H 2-2 21 175 19/18 30/29 Fluoren SPMD ng/spmd H 2-2 77 1360 36/33 87/84 Fenantren SPMD ng/spmd H 2-2 221 4440 186/177 350/341 Antracen SPMD ng/spmd H 2-2 12 117 9,5/9,0 29/28 1-Metylfenantren ng/spmd H 2-2 35 225 47/46 65/64 Fluoranten SPMD ng/spmd H 2-2 146 2650 171/165 323/317 Pyren SPMD ng/spmd H 2-2 95 1450 97/93 211/207 Benz(a)antracen SPMD ng/spmd H 2-2 14 135 11/10 21/20 Chrysen+trifenylen ng/spmd H 2-2 16 114 17/16 26/25 Benzo(b+j,k)flu. ng/spmd H 2-2 11 259 6,5/6,0 17/17 Benzo(e)pyren SPMD ng/spmd H 2-2 6,2 100 5,5/5,2 9,4/9,1 Benzo(a)pyren SPMD ng/spmd H 2-2 2,5 146 1,6/1,5 2,7/2,6 Perylen SPMD ng/spmd H 2-2 3,7 38 1,6/1,5 2,4/2,3 Indeno(1,2,3cd)pyren ng/spmd H 2-2 <1 219 <1,0 <1,0 Dibenz(a,c/a,h)ant. ng/spmd H 2-2 <1 169 <1,0 <1,0 Benzo(ghi)perylen ng/spmd H 2-2 1,2 153 <1,0 <1,0 Andre Penta-klorbenzen SPM ng/spmd H 3-2 <0,40 2,4 0,41 0,49 Alfa-hexakl.cyclohex. ng/spmd H 3-2 <0,80 1,3 <0,8 <0,8 Hexa-klorbenzen SPMD ng/spmd H 3-2 <0,40 2,3 1,1 2,4 Gamma-hexakl.cyclohex ng/spmd H 3-2 4,8 3,7 2,5 4,0 Oktaklorstyren SPMD ng/spmd H 3-2 <0,40 <0,4 <0,40 <0,40 4,4-DDE SPMD ng/spmd H 3-2 <0,80 1,1 <0,80 0,91 4,4-DDD SPMD ng/spmd H 3-2 <1,0 5,9 <1,0 <1,0 * Prøvetaker i brønn ble satt ut noe dager senere enn i sjøen og er verdiene er ikke korriger i forhold til eksponering i luft under utsett 3.1.3.1 PAH profiler I figur 6 er det presentert ulike PAH profiler og i figur 7 er det presentert et dendrogram. Dendrogrammet er basert på en likhetsmatrise (Bray curtis likhets indeks basert på arcsin transformerte data) slik at stasjoner som er mest lik hverandre grupperes sammen som vist i dendrogrammet. Side 18

Selv om det er vanskelig å sammenlikne profiler mellom ulike media (sediment, løst og partikkelbundet i vannsøylen), viser profilene og dendrogrammet at SPMD- og sedimentprofilene innbyrdes er relativt like. Sammenlikner man alle profilene med hverandre er det en viss likhet bortsett fra at SPMD profilene ikke har markante topper på de mer tungløselige forbindelsene, noe som er å forvente. At sedimentprofilen og profilen i sedimentfellene er relativt like indikerer at partiklene i sedimentfellene er representative for den normale sedimentasjonen og resuspensjonen i området. SPMD Sedimentfelle Andel % 35 30 25 20 15 10 5 0 Behandling-SPMD DEP 1-SPMD DEP 2-SPMD BRØNN-SPMD Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Sediment Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Andel % 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 26 12 Behandling-SPMD DEP 1-SPMD DEP 2-SPMD BRØNN-SPMD DEP 2- feller DEP 2- feller 25 20 35 30 Andel % 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)flu oranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 26 12 Andel % 25 20 15 10 5 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Figur 6. PAH profiler i SPMDer, fra sedimentfeller og sediment i deponiområdet. Side 19

60 70 Likhet 80 90 100 26 12 DEP 2- feller BRØNN-SPMD Behandling-SPMD DEP 1-SPMD DEP 2-SPMD Figur 7. Dendrogram for PAH forbindelsen i deponiområdet. 3.1.4 Konklusjoner deponiet Sammenliknet med tilstandsklassene er konsentrasjonene av metaller i et fra sedimentfellene lave. Unntaket er kobber på Deponi 1 hvor konsentrasjonen er 430 mg/kg. I likhet med mudringsområdet syntes allikevel nivåene høye hvis en antar at de representerer normale nivåer av partikkelbundne metaller i vannsøylen i havna. Sammenlikner man eksempelvis nivåene med hva man ville forvente hvis man analyserte på en ufiltrert vannprøve fra et område antatt upåvirket av en punktkilde(er) er de høye. Hvis man antar at innholdet av suspendert stoff i vannmassene er 5 mg/l (tilsvarer omtrent turbiditetsmålingene i NTU) blir konsentrasjonen i en ufiltrert vannprøve 2,2 µg/l, som tilsvarer tilstandsklasse IV Sterkt forurenset. Det er også interessant at nivåene er generelt de samme som i mudringsområdet i Ilsvika. Konsentrasjonen av PAH på Deponi 2 er også høyt (5,6 mg/kg). Resultatene viser spredning av partikkelbundet forurensing i havneområdet. Det er vanskelig å peke på en konkret kilde(r). Mulige kilder kan være spredning av forurenset sediment (resuspensjon), tilførsler fra land eller fra Nidelva. Basert på de passive prøvetakerne er nivåene av både metaller og organiske miljøgifter betydelig høyere i brønnen i deponiveggen enn i sjøen utenfor deponiet. Dette kan indikere at det er en lekkasje av miljøgifter fra deponiet. Nivåene på Deponi 1 og 2 er ikke høyere enn på referansestasjonen i mudringsområdet og indikerer dermed ikke nødvendigvis lekkasje fra deponiet eller at en eventuell lekkasje ikke kan spores i sjøen utenfor deponiet. Oceanor (2003) har heller ikke funnet overkonsentrasjoner av verken metaller eller organiske miljøgifter i blåskjell eller grisetang på overvåkingsstasjonene de undersøkte ved deponiet. Dette viser at basert på eksisterende data kan ikke en eventuell utlekking spores i sjøen utenfor deponiet. Med utgangspunkt i nivåene på stasjon Deponi 1 og Deponi 2 er fortynningen i forhold til nivåene i brønnen opptil 400 ganger (Indeno (1, 2, 3 cd) pyren). Nivåene i brønnen i deponiveggen er ikke nødvendigvis representative for hva som faktisk lekker ut. Dette er blant annet avhengig av netto vanntransport ut av deponiet. I tillegg antas det at deponiet vil bli tettere etter hvert som partikler setter seg i deponiveggen. Basert på Side 20

resultatene anbefales det at overvåking av utlekking fra deponiet følges opp og at det gjøres beregninger på vanntransport og utlekking fra deponiet. Årsaken til høyere nivåer på stasjon Deponi 2 sammenliknet med stasjon Deponi 1 er usikkert. Sannsynligvis skyldes dette at stasjonen ligger i Nidelva, men det kan også indikere spredning i forbindelse med omlastningen fra lekteren til lastebil på pir I (deponiet). Det anbefales å gjenta overvåkingen av deponiet samt kvantifisere utlekkingen bedre. Det bør i den fremtidige overvåkingen inngå flere stasjoner i programmet både i sjøen og i selve deponiet (inkludert flere brønner i deponiveggen). Side 21

4 REFERANSER NIVA, 2000. Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden år 2000. Kartlegging av PCB kilder i indre ssørfjorden ved hjelp av semi-permeable lav tetthets polyetylen membraner. Rap.no: O-800309. 17 s + vedlegg DNV 2003 a. Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser. Delrapport til årsrapport nr. 2003-01 for 2002. Rap no:2003-012. 113 s + vedlegg. DNV, 2003 b. Resipientundersøkelse i Valdemarsviken. Rapport ferdigstilt høsten 2003 DNV, 2003 c. Miljøundersøkelse i Nordgulen 2001-2003. Rapp nr: 2003-0336. 116 s + vedlegg. Oceanor, 2003. Overvåking av deponi Trondheim havn. OCN-R-23007, 9 s + vedlegg SFT, 1997. Veiledning 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-nr:1467/1997. 36 s. SFT, 2002. Oppvirvling og spredning av forurenset sediment på grunn av skipstrafikk. Litteraturstudium og feltundersøkelser i Kristiansand havn. TA-nr:1869/2002. 144 s. - o0o - Side 22

Sted/Dato Vår referanse Trondheim / 2003-06-02 BKN Deres referanse Arkivreferanse 1 (34) o:\625utilities\projects\2003\trondheim havn\overvåking 2003\endelig rapport\ APPENDIX A TURBIDITETSMÅLINGER SCANDIACONSULT AS Foretaksregisteret: NO 915 251 293 MVA Divisjon Geo og miljø Ilsvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tlf 73 84 10 00 Fax 73 84 11 10 E-post: trondheim@scc.no Internettadr: www.scc.no

Sted/Dato Vår referanse Trondheim / 2003-06-02 BKN Deres referanse Arkivreferanse 1 (34) o:\625utilities\projects\2003\trondheim havn\overvåking 2003\endelig rapport\ TURBIDITET FASE 1 GENERELT Det ble bestemt at det skulle utføres turbiditetsmålinger ifbm mudringsfartøyet i Ilsvika og lossestasjonen ved Pir II. Det har under første fase i Pilotprosjektet blitt utført en del uttesting av metoder for hvordan turbiditetsmålingene skulle utføres. Det ble den 23.01.03 utført turbiditetsmålinger med tanke på å avdekke eventuelle forskjeller mellom hurtig/hard og sen/forsiktig mudring. Resultater fra dette forsøket er vist i notat av 31.01.03 og er vedlagt. Det ble også utført turbiditetsmålinger i forskjellige dybder for å vurdere om turbiditeten er høyere i enkelte lag i sjøen. Vurdering av turbiditetsmålingene og bilder fra ekkolodd viser at det er tilfeldig hvor i vannsøylen den største spredningen av sedimenter forekommer. Det ble derfor bestemt at turbiditetsmålingene skulle utføres i halve vanndybden. Bakgrunnsmålinger Bakgrunnsmålinger som ble utført på forskjellige steder i Ilsvika i forkant av mudringsstart var 0,75 NTU den 06.12.02.. Det ble ikke målt turbiditet ved f.eks ankomst av større båter, dårlige værforhold eller andre situasjoner som kan påvirke turbiditeten. Det ble i samarbeid med Fylkesmannen fastsatt en øvre grense for turbiditet på 10 NTU, eventuelt 2 x bakgrunnsverdi dersom denne overstiger 5 NTU. Overvåkingsplan Det ble utarbeidet en overvåkingsplan i forbindelse med mudringen som skulle påse at turbiditetsgrensen ble overholdt. Overvåkingsplanen er vedlagt. Overvåkingen ble utført av Tronheim Havn, mens kontrollansvar og ansvar for videre handling og varsling lå hos SCC. Erfaringene underveis i fase 1 viste at den anvendte metoden var unødig ressurskrevende, og i tillegg kun omfattet begrensede måleperioder.. Det var derfor ønskelig å etablere et stasjonært overvåkingssystem med mulighet for kontinuerlig overvåking av turbiditet 24 timer i døgnet. Overvåkingen i fase 1 ble fullført i hht den opprinnelige planen. Utstyr for kontinuerlig overvåkinger er nå utviklet og er klart bruk for fase 2. Resultater Turbiditetsmålingene ved mudringspunktet har vist store variasjoner fra dag til dag. Trolig har dette sammenheng med strømningsforhold samt vær og vind. Turbiditeten har flere dager vært nede i 0,75 NTU (rent vann), men generelt har turbiditetsnivået ligget i området 2 6 NTU under mudringa. Enkelte dager har det vært små topper eller kortere perioder hvor turbiditeten har oversteget grenseverdien, for så å raskt synke tilbake til under grenseverdien. Det har vært behov for å stanse mudringa pga for høy turbiditet en gang i løpet av fase 1. Målinger viste at turbiditeten avtok raskt etter mudringsstans, og etter et lite opphold var arbeidene i gang igjen. Turbiditetsmåling ved lossestasjonen viste 0,75 NTU ved alle målingene. Det er til enhver tid sterk strøm i området som ligger ved utløpet av Nidelva. Eventuell søl og lekkasjer vil derfor spres raskt i vannet og har ikke gitt utslag på turbiditetsmåleren. Det ble derfor etter en tid bestemt å avslutte målingene ved lossestasjonen. SCANDIACONSULT AS Foretaksregisteret: NO 915 251 293 MVA Divisjon Geo og miljø Ilsvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tlf 73 84 10 00 Fax 73 84 11 10 E-post: trondheim@scc.no Internettadr: www.scc.no

Sted/Dato Vår referanse Trondheim / 2003-06-02 BKN Deres referanse Arkivreferanse 2 (34) o:\625utilities\projects\2003\trondheim havn\overvåking 2003\endelig rapport\ Til: Navn: Firma: Telefaks: Telefon: Geir Arne Røstum Fylkesmannen 73 19 92 30 73 19 92 19 Randi Skirstad Grini Scandiaconsult 73 84 11 10 73 84 11 17 Kopi til: Kyrre Emaus Valla Henrik Linders Jan Angelsen Jens Laugesen Scandiaconsult Selmer Skanska Selmer Skanska Trondheim havn Veritas 73 84 11 10 73 95 62 70 73 99 17 17 73 84 11 13 905 68 577 73 99 17 00 73 99 17 16 67 57 90 94 Fra: Bjørnar Kristiansen Scandiaconsult AS 73 84 11 10 73 84 11 20 PILOTPROSJEKTET TURBIDITET AVHENGIG AV MUDRINGSHASTIGHET Den 23.01.03 ble det utført en utvidet turbiditetsmåling ved mudringsfartøyet i Ilsvika. Tanken var å finne ut i hvor stor grad håndteringen av mudringsutstyret påvirker turbiditeten. Turbiditeten ble målt midt i vanndybden, og ca 20 meter bak grabben, tilsvarende som for de daglige målingene av turbiditet. Det ble startet med å utføre en forsiktig mudring (totalt 8 grabber). Hver grabb tok ca 5 minutter. Det ble deretter tatt 8 grabber med hard/rask utførelse. Hver grabb tok ca 2,5 minutt. Det var på forhånd ventet at den raske mudringen ville gi høyest turbiditet. Men det viste seg etter hvert at de ikke var så store forskjeller mellom de to målingene, men at den forsiktige mudringen gav noe høyere turbiditet. Hard mudring: Som ved tidligere målinger varierte turbiditeten en del. Gjennomsnittsverdien ligger i overkant av 6 NTU med noen få topper opp til 8,2. Forsiktig mudring: Gjennomsnittverdien ligger i under kant av 6 NTU. For øvrig varierer kurvene omtrent likt med noen få topper opp til 8,2 og noen lavere perioder rundt 0 2 NTU. Konklusjonen ut av dette bør bli at mudremetoden ikke har noen stor innvirkning på turbiditeten, og at sakte og forsiktig mudring kan gi noe høyere verdier. Bakgrunnen for dette ligger i tiden fra grabben når bunnen og til den slipper massen i lekteren. De høyeste turbiditetsverdiene oppnås ved avrenning til sjø under opptak av grabb. Jo lengere tid grabben bruker til lekteren, jo større blir forurensingen. Selve fylling av grabbingen (forsiktig eller hard) synes å ha mindre betydning på det totale turbiditetsbildet. Fremdriften på mudringen fortsetter derfor videre, slik Selmer Skanska har utført dette til nå. De daglige turbiditetsmålingene fortsetter også upåvirket. Vennlig hilsen SCANDIACONSULT AS, Trondheim Bjørnar Kristiansen Til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøavdelingen v/ Geir Arne Røstum SCANDIACONSULT AS Foretaksregisteret: NO 915 251 293 MVA Divisjon Geo og miljø Ilsvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tlf 73 84 10 00 Fax 73 84 11 10 E-post: trondheim@scc.no Internettadr: www.scc.no

Sted/Dato Vår referanse Trondheim / 2003-06-02 BKN Deres referanse Arkivreferanse 3 (34) o:\625utilities\projects\2003\trondheim havn\overvåking 2003\endelig rapport\ Kopi til: Fra: Trondheim Havn v/ Jan Angelsen Scandiaconsult AS v/ Randi Skirstad Grini TRONDHEIM HAVN. MILJØHAVN. OVERVÅKINGSPLAN ANLEGGSPERIODEN I det følgende er det utarbeidet en plan for overvåking av arbeidet i anleggsperioden. Planen omfatter overvåking av spredning av forurensning i vann under mudring, lossing og deponering, samt spredning / søl på land ved transport av mudringsmassene på lastebil. Overvåking av spredning av forurensning i sjø. Ved utarbeidelse av plan for overvåking av spredning av forurensning i sjø er det tatt utgangspunkt i rutiner fra tidligere utført overvåking av mudring, transport og deponering av forurensede sedimenter i Trondheim 2001. Måling av spredning av forurensninger i vannfasen er basert på målinger av turbiditet (partikkelmengde i vannet). Hvor: Mudring: Turbiditet skal måles i 1 kontrollpunkt (målestasjon 1) som etableres ved hver mudringslokalitet som skal plasseres i en avstand på maks 25 meter nedstrøms mudringspunktet. Lossestasjon: Det skal måles i 1 kontrollpunkt (målestasjon 2) ved Pir 2 ved lossing av sedimenter fra lekter til bil. Målepunkt 2 plasseres i en avstand på maks 25 meter nedstrøms lekter. Dersom det i løpet av de første to ukene ikke registreres turbiditet som følge av lossingen, kan denne målestasjonen utgå. Måledybde: Når: Ved alle målepunkter skal turbiditet måles i 1 nivå; - i halve vanndybden. Turbiditet skal måles når det utføres aktiviteter som medfører fare for spredning av forurensede sedimenter (ved mudring/omlasting fra lekter). Mudring/lossing: Det skal gjennomføres 3 målinger pr dag /skift i målepunkt 1 og 2. Målingene ved målepunkt 1 og 2 skal foretas ca 1 time etter arbeidets oppstart, en gang midt på dagen/skiftet og en måling skal utføres rett før arbeidstids slutt hver dag. Bakgrunnsmålinger: Bakgrunnsverdier for turbiditet i mudringsområdet er målt forut for mudringsarbeidene. Det er ikke nødvendig å måle daglige bakgrunnsverdier. Dette utføres dersom det er mistanke om unormale variasjoner i sjøen. F.eks stor båttrafikk i nærområdet, flom og dårlig vær. Målingene utføres etter følgende intervaller: Morgen Måling etter oppstart mudring/opplasting i målepunkt 1 og 2 Midt på dagen Måling midt på dagen i målepunkt 1 og 2 Kveld Måling rett før avslutning mudring/omlasting i målepunkt 1 og 2. Målingene bør tilpasses fremdriften på mudringsarbeidene. Referanseverdi: 5NTU (for nedstrøms mudreområdet og omlastingsområdet ved deponi. SCANDIACONSULT AS Foretaksregisteret: NO 915 251 293 MVA Divisjon Geo og miljø Ilsvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tlf 73 84 10 00 Fax 73 84 11 10 E-post: trondheim@scc.no Internettadr: www.scc.no