Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark Utgave: 1 Dato: 2009-08-06
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark Utgave/dato: 1 / 2009-08-06 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 521573 Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Forslag til reguleringsplan med KU Kolstad Heidrun Hansen Plan Avfall Overordna plan Kristin Jenssen Sola Jan Martin Ståvi og Heidrun Hansen Kolstad www.asplanviak.no
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Sørum kommune ved for å bistå i arbeidet med reguleringsplan for Krogstad Miljøpark. Hogne Røisheim i Krogstad Miljøpark AS har vært Asplan Viaks kontaktperson for oppdraget. I EGE har Jarle Marthinsen bistått med grunnlagsdata og avklaringer underveis i prosessen. Fra Asplan Viak har Trond Noren, Olav Schou Knutsen, Nina Syversen, Kristin Jenssen Sola, Tellef Dannevig, Jostein Thorvalsen, Kjell Terje Nedland, Per Daniel Pedersen, Knut Robert Robertsen og Jan Martin Ståvi bidratt i arbeidet. MOLAB og Clears har utarbeidet luktutredningen og Miljøfaglig utredning har gjennomført konsekvensutredning av temaet biologisk mangfold. ROS-analysen er å anse som et vedlegg til reguleringsplanen. For utfyllende informasjon om utredningene som danner grunnlaget for analysen, og om reguleringsplanens innhold henvises til hovedrapporten Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Heidrun Hansen Kolstad har vært oppdragsleder ved Asplan Viak. Sandvika, 05.08.2009 Heidrun Kolstad Oppdragsleder Jin Moc Kvalitetssikrer
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 1.1 Om ROS- analyser... 5 1.2 Metodikk... 6 2 Om tiltaket... 7 2.1 Dagens situasjon... 7 2.2 Planens formål... 8 2.3 Risikoelementer i anlegget... 8 3 Analysen... 9 3.1 Innledning... 9 3.2 Risikovurdering...12 3.3 Tiltaksvurdering...17
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 5 1 INNLEDNING Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark omfatter anlegg for energi, renovasjon og øvrige kommunaltekniske anlegg. I tillegg omfatter reguleringsplanen endret kjøremønster på Rv. 170 med ny avkjøring til anleggsområdet. Hensikten med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å kartlegge mulige uønskede hendelser, konsekvenser av disse, og å foreslå tiltak. ROS- analysen omfatter følgende temaer som er utredet gjennom delutredninger i reguleringsplanens konsekvensutredning. Noen av temaene omfatter både anleggsfase og driftsfase, mens andre omfatter bare anleggs- eller bare driftsfase: - lukt - trafikk og atkomst - støy - vann og avløp - vannmiljø og forurensning - grunnforhold/grunnvann - kulturminner - landskap og estetikk - friluftsliv - ennergiforsyning Deltemaene støy, trafikk, forurensning til bekken, påvirkning av grunnvann/hydrologi og lukt bør også omhandles i miljøoppfølgingsprogram. Denne analysen inneholder momenter fra konsekvensutredningene nevnt over. I tillegg tar ROS- analysen for seg noen anleggstekniske forhold i driftsfasen av anlegget: - maskinhavari - brann/eksplosjon - skumming ROS- analysen er basert på veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for Sivilt Beredskap i 1994 og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). ROS- analysen er utarbeidet i samarbeid med følgende personer: - Heidrun Hansen Kolstad, Asplan Viak - Kjell Terje Nedland, Asplan Viak - Hogne Røisheim, Sørum kommune Kvalitetssikrer har vært Jan Martin Ståvi, Asplan Viak 1.1 Om ROS- analyser Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser) er et verktøy kommunale og private aktører kan benytte for å kartlegge risiko og sårbarhet forbundet med uønskede hendelser.
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 6 Uønskede hendelser er hendelser som medfører tap av verdier, deriblant menneskers liv og helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. ROS- analyser kan utføres både på overordnet nivå, som del av et internkontrollsystem, som en analyse av et spesifikt fagområde eller for et geografisk avgrenset område (Fylkesmannen i Rogaland, 2008). Generell fremgangsmåte for utarbeidelse av risikovurderinger i ROS-analyser er beskrevet i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. En riktig utført ROS- analyse kan bl.a. komme til nytte i følgende situasjoner (Fylkesmannen i Troms, 2008): I kommunens ordinære planleggings- og beslutningsprosesser, deriblant budsjettarbeid, arealplanlegging etc. Som grunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseplaner For å avklare samarbeids- og koordineringsmuligheter mellom kommunen og andre offentlige instanser Som planleggingsgrunnlag for andre myndigheter eller virksomheter For å dokumentere behov overfor andre offentlige og private aktører I forbindelse med planlegging og utførelse av beredskaps- og katastrofeøvelser Som grunnlag for opplæring og kompetanseheving Det er krav ( Plan- og bygningslovens 4-3) om utarbeidelse av ROS- analyser for alle arealplaner. 1.2 Metodikk Generell framgangsmåte for utarbeidelse av risikovurderinger er beskrevet i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Risiko kan i følge NS 5814:2008 defineres som produktet av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse: RISIKO = SANSYNLIGHET х KONSEKVENS Risikoen forbundet med uønskede hendelser skal så sammenlignes med gitte risikoakseptkriterier for å vurdere om risikoen ved en uønsket hendelse bør reduseres. Risikoen ved en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Prosessen for en risikovurdering som dekkes av NS 5814:2008 er skissert i figuren på neste side.
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 7 Definere rammebetingelser Etablere risikoakseptkriterier Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering Organisering av arbeidet Planlegging Valg av metoder og datagrunnlag Etablering av systembeskrivelse Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Analyse av årsaker og sannsynlighet Analyse av konsekvenser Risikoanalyse Beskrivelse av risiko Sammenlikning med risikoakseptkriterier Identifisering av mulige tiltak og deres risikoreduserende effekt Risikoevaluering Dokumentasjon og konklusjoner Risikohåndtering 2 OM TILTAKET 2.1 Dagens situasjon Området ligger i Krogstad skog i Blaker, Sørum, om lag 1,7 km sør for Rv. 170. Planområdet for anlegget er 49 daa og i tillegg kommer vegarealer og grøntareal. Området har adkomst fra Rv. 170 og har en skjermet beliggenhet inne i skogen i Djupedalen. Sørvest for planområdet finnes en rekke sjøer og vann. Nordvest for området ligger Krogstad gård med et åpent jordbruksareal. Anlegget ligger i umiddelbar nærhet til en bekk. For nærmere beskrivelse av planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen.
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 8 2.2 Planens formål Formålet med planarbeidet er å etablere et anlegg som kan behandle avløpsslam og kildesortere matavfall fra husholdninger og næringer. Behov for mottak av matavfall fra Nedre Romerike og Oslo gjør at Sørum kommune nå også ønsker å bygge et stort biogassanlegg for behandling av våtorganisk avfall. Energi og gjenvinningsetaten i Oslo vurderer Sørum kommune som aktuell lokalisering for biogassanlegg. Det legges til grunn i de vurderingene som gjøres her at dimensjoneringer og andre vurderinger som er fremkommet gjennom konsekvensutredningene overholdes. Tiltakshaver for reguleringsplanen for Krogstad Miljøpark er. 2.3 Risikoelementer i anlegget Når det gjelder arbeid inne på selve anlegget vil deler av dette være forbundet med en viss risiko. Det gjelder forhold som; arbeid med kjemikalier, arbeid med råtnetanker, mulig innånding av gass m.m. For alle arbeidsplasser har arbeidsgiveren ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Ulike oppgaver i tilknytning til HMS- arbeidet kan også delegeres, men arbeidsmiljøet forblir arbeidsgivers ansvar. Arbeidsgivers plikter er fastsatt i arbeidsmiljølovens kapittel 2. Pliktene omfatter blant annet å: sørge for at lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de krav regelverket setter sørge for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet ift. risikoforhold, helsefare og velferd og iverksette nødvendige tiltak sørge for løpende kontroll av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for å utvikle helseskader på lang sikt. organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne skaffe sakkyndig bistand til å foreta kontroller, målinger etc når det er nødvendig sørge for at lovens bestemmelser om vernetjeneste gjennomføres sørge for at arbeidstakerne får den opplæring og instruksjon som er nødvendig i arbeidet Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet skal være systematisk og løpende. Dette er fastslått i "forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene - internkontrollforskriften. Arbeidsgiver har ansvar for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll. De arbeidsoppgavene som foregår på anlegget skal altså dekkes av et system for internkontroll. Vi går derfor her ikke inn på mulige risikoer knyttet opp mot arbeid på anlegg
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 9 (verken under bygging eller når anlegget er i drift). Vi vil i denne analysen bare påpeke et par viktige moment: Maskinhavari: Selv om anlegget havarerer vil det produseres gass. Det skal etableres en gassfakkel for å kunne brenne av eventuell overskuddsgass. Dersom også gassfakkelen slutter å virke vil konsekvensen bli den at gassen forsvinner ut og blander seg med luft. Konsentrasjonen av metan vil da bli veldig liten. Følgene av dette vil kunne være lukt i området. Dette vil igjen kunne gi anlegget et dårlig rykte, og vi vil kunne få negative holdninger i befolkningen. Eksplosjon/brann/håndtering av kjemikalier: Bassenget som skal etableres på området skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne slukke i minimum 1 time. For et anlegg hvor det produseres matangass er det en viss risiko for eksplosjon. Når vi har mellom 5 13 % metangass i luften blir den eksplosiv. Utsig av metangass vil vi kunne ha i forbindelse med tømming av råtnetanker og via lekkasjer på rør og ventiler. For å redusere sannsynligheten for eksplosjon må det utarbeides egne prosedyrer for blant annet tømming av råtnetanker. Konsekvensreduserende tiltak kan være for eksempel: - etablering av sikkerhetssoner rundt råtnetankene. Innenfor disse sonene er det ikke lov å utføre arbeid/ha aktivitet som kan skape gnister - etablere sikkerhetsvegger rundt tankene - ha god ventilasjon Skumming: Bakteriekulturene i råtnetankene er følsomme for visse endringer. Slike endringer kan være; ujevn mating over døgnet, for store temperatursvingninger, tilsats av ulike stoffer som bakteriene ikke tåler. Endringer kan føre til skumdannelse. Dette vil føre til redusert gassproduksjon og det kan komme skum i gassledningene. I tillegg kan det dannes flyktige syrer dersom metanbakteriene blir helt slått ut. Dessuten vil skumming kunne føre til luktutslipp. Konsekvensene for produksjonen kan altså bli store, og vi kan dessuten få visse konsekvenser for de som arbeider på anlegget og for den øvrige befokningen i området. For å kompensere for skumdannelsen må det tilsettes skumdempere. Sannsynlighetsreduserende tiltak vil være å følge gitte prosedyrer for drift av anlegget. 3 ANALYSEN 3.1 Innledning I dette kapitlet vurderes sårbarheten ut fra mulige hendelser. De ulike hendelsene vil bli vurdert ut fra sannsynligheter og konsekvenser for å bedømme risikoaspektet. Hendelsene som blir analysert er i hovedsak basert på delutredningene i konsekvensutredningen og gjennom samtaler med personer i referansegruppen. I tillegg har vi ved bruk av egen sjekkliste basert på DSB kommet frem til til hvilke punkt vi skal gjøre en risikovurdering av:
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 10 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja 1 2. Snø-/isras Ja 1 3. Flomras Ja 1 og 2 4. Flodbølge Nei Området ligger ikke i tilknytning til sjø 5. Undersjøisk ras deponi Nei Ingen deponi i tilknytning til området 6. Tidevannsflom/stormflo Nei Området ligger ikke i tilknytning til sjø 7. Radongass Nei Ikke radonømfintlig virksomhet. Området ligger dessuten ikke innenfor verken høy el moderat fare (Statens Strålevern/NGU) Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt Nei 9. Nedbørutsatt Nei Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 10. Sårbar flora Nei 11. Sårbar fauna, vannlevende organismer Ja 3 12. Fauna land Ja 22 13. Verneområder Nei 14. Vassdragsområder Ja 4 15. Automatisk fredete kulturminner Ja 25. Røys, tuft og dyrknisngsflate som kan stamme fra middelalderen 16. Kulturminne/-miljø nyere tid Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 17. Vei Ja 5 18. Havn, kaianlegg Nei Ikke ved sjø 19. Sjøkabler Nei 20. Sykehus/-hjem, kirke Nei 21. Brann/politi/sivilforsvar Ja 12 22. Kraftforsyning Ja 23 23. Vannforsyning naboskap Ja 15. Muligens kan eksisterende grunnvannsuutak påvirkes 24. Vannforsyning prosess-/ industrivann Ja 6 25. Forsvarsområde Nei 26. Tilfluktsrom Nei 27. Område for idrett/lek Nei 28. Friluftsområde Ja 7 29. Vannområde for friluftsliv Nei
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 11 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 30. Akutt forurensning Nei 31. Permanent forurensning Nei 32. Støv og støy; industri Nei 33. Støv og støy; trafikk Ja 10 og 20. Fra eksisterende vei 34. Støy; andre kilder Nei 35. Forurenset grunn Nei 36. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 37. Høyspentlinje (stråling) Nei 38. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei 39. Avfallsbehandling Nei 40. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 41. Fare for akutt forurensning Ja 3, 8, 9 og 11 42. Støv fra trafikk Ja 10 43. Støy fra trafikk Ja 20 44. Støy og støv fra andre kilder Ja 20. Støy ved drift av anlegget 45. Forurensning til sjø/vassdrag (overflatevann) 46. Forurensning av dypvann og sjøbunn 47. Fare for uhell ved bruk av kjemikalier, eksplosiver osv Ja 3, 8, 9 og 11 Nei Ja 12 Transport. Er det risiko for: 48. Ulykke med farlig gods Ja 3, 5 og 13. Håndteres dessuten gjennom normal beredskapsplanlegging i kommunen 49. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Trafikksikkerhet: 50. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 13 51. Ulykke med gående/syklende Ja 13 52. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold: 53. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 54. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 55. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm Ja 14 Nei Nei
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 12 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar 56. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 57. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Ja 24 Nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 58. Tilrigging, anleggsvirksomhet Ja 3. Håndteres ved gjennomføring av Miljøoppfølgingsrogram. Ellers HMS og Internkontroll for å ivare ta annen sikkerhet 59. Trafikk Ja 5, 10 og 13 I tillegg har vi inkludert følgende punkt i analysen: - lukt - stopp i behandlingsanlegget - skumming - kulde For hver enkelt uønsket hendelse gjennomføres følgende: 1. Vurdering av risiko 2. Vurdering av konsekvens 3. Fastsetting av risiko 3.2 Risikovurdering For de ulike hendelser vil følgende tankegang bli brukt for å bedømme risiko: Sannsynlighet for at en hendelse oppstår deles i 4 grupper: S- NIVÅ KRITERIER S1: Lite sannsynlig A: Hendelsen er ukjent B: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes C: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig : Middels sannsynlig A: Tilsvarende anlegg har opplev at hendelsen har inntruffet de siste 5 år B: Faglig skjønn og føre- var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå de neste 10 50 år C:Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig S3: Stor sannsynlighet A: Hendelsen kan forekomme årlig B: Tilsvarende anlegg har opplevd enkeltstående tilfeller, eller at hendelsen nesten har inntruffet C: Faglig kjønn og føre- var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i løpet av de neste 1 10 år D: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet S4: Svært stor sannsynlighet A: Hendelsen vil forekomme oftere enn en gang pr år B: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet Det er tilstrekkelig at ett kriterium er innfridd for et S-nivå.
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 13 Konsekvensene vurderes ut fra tre ulike aspekt: Konsekvens for mennesker Konsekvens for miljø Konsekvens for materielle verdi K- NIVÅ KRITERIER : Liten konsekvens A: Mennesker: Ingen personskader B: Miljø: Ingen miljøskader C: Materielle verdier: Omdømme ikke truet. Systembrudd er uvensentlig K2: Middels konsekvens A: Mennesker: Få og små personskader B: Miljø: Mindre miljøskader C: Materielle verdier: Omdømme truet. Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes K3: Stor konsekvens A: Mennesker: Få men alvorlige personskader B: Miljø: Omfattende skader på miljøet C: Materielle verdier: Omdømme kortvarig tapt. System settes ut av drift over lengre tid. Alvorlig skade på eiendom K4: Svært stor konsekvens A: Mennesker: Mange og alvorlige personskader. Død B: Miljø: Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet C: Materielle verdier: Omdømme langvarig tapt. System settes varig ut av drift. Uopprettelig skade på eiendom Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens og fremstilles som vist i figuren under: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor Gul Rød Rød Rød S3 Stor Grønn Gul Rød Rød Middels Grønn Grønn Gul Rød S1 Liten Grønn Grønn Grønn Gul Hendelser i røde felt: Tiltak er nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres Analysen en gjennomført etter sjekklisten i kapittel 4.1. Der hvor svaret på om hendelsen er aktuell er JA, er det gått videre med en analyse av sannsynlighet og konsekvens. Skjemaet under er utarbeidet på bakgrunn av dagens situasjon. Der hvor det ligger til grunn forutsetninger utover det som eksisterer i dag er dette kommentert i kommentarfeltet
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 14 1. Ras/skred/andre naturforhold K4 B: miljø K3 C: materiell verdi K3 Hvilke utfordringer som ligger knyttet til å bygge på tomten er pr i dag ikke kjent. Det er fastsatt som krav ved rammesøknad at det derfor må gjøres en vurdering av grunnforholdene med geotekniske undersøkelser for å kunne sikre området på en forsvarlig måte. Det er ikke kvikkleire i området 2. Flom i bekken B: miljø K2 C: materiell verdi K3 Bekken varierer mye i vannstand. Det skal tas ut grunnvann, som antakelig vil påvirke matingen til bekken i negativ forstand. Det skal også anlegges grønne belter og hensynssoner mellom bekken og planområdet. Skadene kan likevel bli store dersom bekken flommer over 3. Fiskedød/tilslamming/forringelse av vannkvalitet/algeoppblomstring B: miljø K4 C: materiell verdi Utarbeide Miljøoppfølgingsprogram 4. Mindre mating av vann til bekken B: miljø K3 C: materiell verdi Avhenger av hvor mye grunnvann som tas ut. Uttak av grunnvann må godkjennes av NVE. Eventuelle avbøtende tiltak som etter konsekvensutredningen 5. Ødeleggelse av dagens veg B: miljø S3 C: materiell verdi K2 Dagens vei antas ikke å tåle mye tungtrafikk. Tiltak er å ruste opp veien i hht. til avbøtende tiltak i konsekvensutredningen 6. Brudd i vannforsyning B: miljø S1 C: materiell verdi K3 Siden flere grunnvannsbrønner skal etableres og det skal lages et basseng er sannsynligheten for langvarig avbrudd liten. Alle pumper må ha nødstrøm. 7. Forringelse av området for bruk til friluftsliv (estetisk og praktisk) K2 B: miljø K2 C: materiell verdi En bør gjøre et bevisst valg av materialbruk og fargebruk på anlegget. Etablere parkeringsplass for utfart ved dagens skogsbilvei
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 15 8. Økte utslipp til resipient for Sørum renseanlegg (Glomma) pga nye overføringer K2 B: miljø S4 K3 C: materiell verdi Det skal bygges nytt Sørum RA. Når denne byggingen er ferdig vil sannsynligheten for skadelige utslipp bli betydelig mindre 9. Opphoping av avløpsvann B: miljø K2 C: materiell verdi K3 Dersom det blir tilbakestuvning av kloakk vil materielle verdier kunne gå tapt. For å redusere sannsynligheten er det viktig med vedlikehold av avløpsledning og pumper 10. Støvdannelse K2 B: miljø S3 K2 C: materiell verdi Dagens vei er en grusvei. Særlig tungtransport kan generere støv. Tiltak er å asfaltere vegen. (Påbegynt) 11. Feil på overløp fra basseng B: miljø K2 C: materiell verdi K2 Dersom overløpet /pumpestasjon ikke fungerer vil materielle verdier kunne gå tapt. Muligens vil forurensende stoffer i bassengvannet kunne bli ledet til bekken. Tiltak er inspeksjon, alarm og fornuftig plassering av bassenget. Dersom dette skjer er det også mulig å pumpe overløpsvannet via rejektvannsledningen 12. Brann/eksplosjon K3 B: miljø S3 K2 C: materiell verdi K4 Anlegget må bygges i hht gjeldene lover og regler. Det må utarbeides internkontrollsystem for anlegget med prosedyrer/driftsinstrukser 13. Trafikkulykke K3 B: miljø K2 C: materiell verdi Det vil alltid være en viss risiko for trafikkulykker. Tiltak er å bergrense kjøringen mest mulig i hht. til konsekvensutredningen 14. Hærverk/innbrudd/sabotasje B: miljø C: materiell verdi K3 Det vil alltid være en viss fare for innbrudd og hærverk. Sannsynligheten reduseres ved å gjerde inn anlegget og konsekvensen reduseres ved å ha innbruddsalarm. Dersom dette likevel skulle bli et problem er det mulig å etablere en vaktordning for området
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 16 15. Påvirkning av grunnvann K3 B: miljø K3 C: materiell verdi K3 Grunnvannet vil bli påvirket siden det skal tas ut grunnvann. Uttaket vil kunne skape negative konsekvenser for de beboerne som benytter grunnvann i dag. For avbøtende tiltak se konsekvensutredningen 16. Lukt/giftdannelse i lange overføringsledninger/på anlegget K3 B: miljø K3 C: materiell verdi H 2S gass er giftig og konsekvensene av slik gass vil derfor kunne bli store. Tiltak er å måle gass hyppig 17. Luktdannelse fra anlegget B: miljø K2 C: materiell verdi K2 Luktspredning vil avhenge av blant annet konstruksjon og driftsrutiner på anlegget. Det anbefales derfor at det i den videre prosjekteringen, etter hvert som de tekniske løsningene blir valgt, utarbeides risikoanalyser for luktspredning som også inkluderer uønskede hendelser (f. eks driftsstans eller vedlikehold). 18. Stopp i behandlingsanlegget/maskinhavari B: miljø K2 C: materiell verdi K2 Selv om anlegget stopper vil det fortsatt produseres gass. Avhengig av hvor lenge stoppen varer vil dette kunne påvirke prosessen. En stopp vil dessuten kunne gi luktdannelse. Det skal etableres reservepumper og buffertanker 19. Skumming K2 B: miljø C: materiell verdi K3 Anlegget må bygges i hht gjeldene lover og regler. Det må utarbeides internkontrollsystem for anlegget med prosedyrer/driftsinstrukser 20. Støy K2 B: miljø K3 C: materiell verdi Økning i støy i både anleggsfasen og drifstfasen vil være neglisjerbar. Det bør likevel ikke arbeides om natten. Støyen kan påvirke blant annet fugl. 21. Kulde B: miljø C: materiell verdi K3 Området er utsatt for kulde. Det må tas høyde for dette når anlegget skal prosjekteres. Det sammer gjelder f. eks. vann og avløpsledninger
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 17 22. Påvirkning av fauna på land (bever, ulike fugler) B: miljø S3 K3 C: materiell verdi Fugl og bever vil sannsyligvis bli påvrket i anleggsfasen. 23. Kraftforsyning K3 B: miljø C: materiell verdi Uttak av strøm fra dagens høyspentanlegg kan få konsekvenser for eksisterende kunder 24. Terrengformasjone som utgjør fare K4 B: miljø C: materiell verdi Det er farlige terrengformasjoner på området som må sikres 25. Kulturminner B: miljø S3 K2 C: materiell verdi Det er registrert en røys, tuft og dyrkningsflate. Disse må hånderes etter gjeldende lov om kulturminner. Oppsummert får vi da denne tabellen: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor 8 S3 Stor 5,10, 25 22 12 Middels 7,11,17,18 2,4,9,13,14,15,16,19,20,21,23 1,3,24 S1 Liten 6 3.3 Tiltaksvurdering På bakgrunn av analysen følger en oppsummering av hvilke tiltak som bør utføres. Tiltakene fremkommer også for noen av punktene gjennom også gjennom kosekvensutredningene. Mer utfyllende opplysninger kan derfor finnes der. Vurderingene er hele tiden gjort under de forutsetningene som er presisert underveis.
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 18 Hendelse 1. Ras/skred/andre naturforhold 3. Fiskedød/tilslammin g/forringelse av vannkvalitet/ algeoppblomstring Beskrivelse/tiltak Foreta geotekniske undersøkelser av området for å kunne sikre anlegget/området på en forsvarlig måte - Anlegge en jordvoll el liknende langs både hovedbekk og sidebekk slik at overflatevann fra sprengingsarbeid ikke renner direkte til bekken. - Anlegge et oppsamlingsbasseng for overvann på laveste punkt før oppfylling av sprengstein og andre masser innenfor planområdet. Oppsamlingsbassenget skal være permanent og benyttes i driftsfasen til oppsamling av overvann fra tette flater - Pumpe vann fra oppsamlingsbasseng (dersom nørvendig) til oppstrøms grøfter som anlegges parallelt med høydekotene i skogsområde sydøst i planområdet. Vannet skal infiltrere fra grøfter gjennom jordmediet. - Kjøre overskudds sprengstein bort umiddelbart, evt. mellomlagres utenfor planområdet - Massedeponi: Legge massedeponi på høytliggende områder slik at mengde overflatevann reduseres til nedbør på selve deponiet, alternativt tildekking av deponiet med tett duk. Legges dessuten lengs mulig unna bekken Anlegge avskjærende grøfter slik at ikke overflatevann renner inn i deponiet Etablere graskledd buffersone nedstrøms deponi eller etablere sedimenteringsdam nedstrøms deponi hvis buffersonen ikke er tilstrekkelig Ha fokus på masseforflytninger i perioder med lite nedbør, alternativt suksessivt revegetering etter hvert som nye områder blottlegges - Overvåke vannkvaliteten i hht utarbeidet Miljøoppfølgingsprogram. - Iverksette ytterligere tiltak ved høy ph eller høy konsentrasjon av fastsatte parametre - Anleggsarbeidet bør ikke gjennomføres i de mest kritiske periodene av året for fisken. Dette betyr vanligvis perioden september/oktober til mai neste år. Tilførsel av grunnvann til bekken i kritiske perioder, kan være et aktuelt tiltak. Grunnvannskvaliteten må analyseres før dette evt. gjennomføres - Tiltakshaver skal bekoste utsetting av fisk som erstatning for svært dårlige årsklasser hvis det kan sannsynliggjøres at uhellssituasjoner eller anleggets forbruk av grunnvann har påført bestanden skade. Det
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 19 8. Økte utslipp til Glomma 12. Brann/eksplosjon 22. Biologisk mangfold 24.Terrengformasjoner som utgjør fare anbefales også å koordinere overvåkingen av bekken med overvåkingen av vassdragene ellers i Sørum kommune. Utslipp fra Sørumsand RA må godkjennes av riktig instans før nye tilknytning kan etableres. Det må etterstrebes at bygging av nytt renseanlegg på Sørum startes så fort som mulig Det må utarbeides sikkerhetstiltak (på bakgrunn av blant annet en brannteknisk vurdering) for å begrense konsekvensene ved en eksplosjon (ihht Brann og eksplosjonsvernloven). Disse må inkluderes i planleggingsfasen av anlegget (sikkerhetsvegger/sikkerhetssoner m.m.). For øvrig må brannvannsmagasin bygges i henhold til konsekvensutredning - Bevare en tilstrekkelig skjerm med skog på østsiden av bekken og mot nord. - Det bør ikke gjennomføres anleggsarbeid på vegen og selve anlegget i etableringsperioden for hønsehauk, dvs fra midten av mars til første halvdel av mai. - Fjerne eksisterende beverdemning - Gjennomføre tiltaket uten bekkelukninger og evt. kryssinger bør skje uten å hindre fiskens bevegelser - Dersom grunnvannsbrønnene skal tappes bør vannet slippes nedstrøms gytestrekningen Farlige formasjoner må sikres 2. Flom i bekken Det skal utføres tiltak som mest sannsynlig vil redusere flomfaren. Hvilke flomfare som eksisterer er ikke kartlagt. En slik kartlegging bør gjøres. 4. Mindre vann til bekken 5. Ødeleggelse av dagens veg 9. Opphopning av avløpsvann Det bør tilføres vann fra grunnvannsbrønnene til bekken ( i samarbeid med fiskeriforvaltningen) dersom vannmengden i bekken går under et kritisk nivå. Utføre opprusting av vegen inn til planområdet - Alle pumpestasjoner må ha nødstrømsaggregat - Utarbeide spyleplan for avløpsledningene. - Utarbeide rutine for vedlikehold og tilsyn av alle pumpestasjoner - Etablere elektronisk driftskontrollsystem. Alle pumper og overløp kobles mot dette og har alarm 10. Støvdannelse - Utbedre dagens veg med blant annet fast dekke - Utføre regelmessig ettersyn av vegen. - Spyle vegen dersom slam/partikler på vegen genererer støvplager. - Kjøre med redusert hastighet forbi beboere 13. Trafikkulykke - Utforme tomten slik at masseflytning ut av tomteområdet begrenses til et minimum. - Bygge om kryss ved Rv. 170 i henhold til krav fra Statens Vegvesen. - Begrense kjøringen 14.Hærverk/ innbrudd/sabotasje - Gjerde inn anlegget. - Etablere innbruddsalarm med oppkobling til politi el annen instans
Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 20 15. Påvirkning av grunnvann 16. Lukt/gassdannelse pga overføring av rejektvann - For øvrig må anlegget også ha brannalarm. Veien inn til anlegge skal ha låsbar bom. Hvis hærverk eller liknende blir et problem må det vurderes å innføre vaktordning på anlegget - Etablere målprogram for å vurdere påvirkning i eksisterende privatbrønner prøvebrønner, produksjonebrønner og evt peilebrønner. - Overvåke vannkvaliteten ved å ta ut vannprøver i private borebrønner som analyseres mhp drikkevannsparametre - Utføre forsiktig sprengning nærmere enn 100 meter fra brønnene. - Utarbeide driftsinstruks for måling av gass ved pumpestasjoner/på anlegget. - Utarbeide driftsinstruks dersom gasskonsentrasjonene er for høye 19. Skumming Anlegget må bygges i hht gjeldene lover og regler. Det må utarbeides internkontrollsystem for anlegget med prosedyrer/driftsinstrukser 20. Støy - Kjøring til og fra anlegget bør ikke foregå mellom kl 07 og 23 - Sprengning/pigging i anleggsfasen skal skje mellom kl 08 og 16 og varsles på forhånd - Maskinpark og lastebiler må vedlikeholdes slik at unødvendig støy elimineres - Bevissgjøring av riktig kjøremessig adferd - Utføre målinger: Anleggsfasen: - utføre kartleggende støymålinger av maksimalt støynivå fra lastebiltransport i krysset ved rv 170 og utfor Krogstad gård tidligst mulig i anleggsfasen - måle maksimale støynivåer ved første sprengning, og eventuell spuntig/peling, ved Krogstad gård og i krysset ved rv 170. Driftsfasen: etablere en støyovervåking på selve Krogstad miljøpark som registrerer støynivåer samtidig som hendelsene registreres i et lydopptak 21. Kulde Det må tas høyde for, i detaljprosjektering, at anlegg og ledninger må kunne tåle mye kulde 23. Kraftforsyning I hht konsekvensutredning for energiforsyning anbefales det en tilkopling til høyspentanlegget. I tillegg bør det etableres nødstrøm. For øvrig skal anlegget ha gassgeneratorer som skal produseredrivstoff og strøm. Anlegget vil derfor være godt sikret dersom strømbrudd skulle inntreffe. Uttak av strøm fra eksisterende nett vil kunne påvirke forsyning til andre kunder. Strømleverandør må opplyses om dette forholdet på et tidlig tidspunkt slik at tiltak for å forhindre negativ påvirkning hos andre strømkunder kan utføres. 25. Kulturminner Kulturminner må bevares i henhold til gjeldende lover og regler. 6. Ødeleggelse av dagens veg Utbedre vegen