Dushanbe, Tajikistan Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science 01.09.2014-01.10.2014 Nina Mjølsnes
Før avreise Da jeg så jobbanonsen om internship i Tajikistan måtte jeg først google hvor i all verden dette landet var for så å bare søke. Dette er et land jeg visste veldig lite om, men etter litt research var jeg gira på å utforske dette landet nermere. Da jeg ble nominert til jobben, takket jeg fint ja, valgte tidsrom jeg kunne jobbe, samt sendte bevis på reiseforsikring. Jeg har en reiseforsikring gjennom If, Europeiske, som jeg er veldig fornøyd med. Neste steg var å bestille flybilletter og visum. Flybillettene bestillte jeg gjennom Turkish Airlines: Oslo-Istambul-Dushanbe, og fikk en god pris på ca. 4000 kr tur-retur. For å få visum sendte jeg pass, visumsøknad og passbilde rekomandert til London hvor jeg betalte 90 pund for et to måneders visum. Etter ca to uker fikk jeg passet tilbake i posten. Det er også viktig å sjekke om man har alle nødvendige vaksiner, i og med at jeg hadde alle fra før så trenge jeg ingen påfull. Men det kan være lurt å snakke med et vaksinasjonskontor for hva de anbefaler for dette området. Det kan være lurt å ha vaksine for hepatitt A og B og Typhoid feber. Første inntrykk Jeg ankom Dushanbe 05.00 og ble jeg møtt på flyplassen av to frivillige fra IAESTE Tajikistan som kjørte meg til en leilighet hvor jeg skulle være midlertidig et par dager til hvertsfamilien var klar til å ta imot meg. Jeg fikk hvilt ut litt samtidig som de frivillige ordet sim kort og registrering til meg. Registrering er noe alle utlendinger må ha for å få lov være i landet. For å bli registeret leveres pass og visum til immigrasjonskontoret, og noen dager senere får man passet tilbake med en liten lapp som er bevis på at man er registrert. Pass, registereing og visum bør man alltid ha med seg (kan også ha kopi om man ikke vil bære på passet) fordi politiet stopper ofte turister for å sjekke om man er lovlig i landet. De frivillige fra IAESTE var veldig hyggelige og hjalp med hva enn det skulle være. Stadig vekk var det noen som ringte for å høre om alt var greit. Jeg ble guidet rundt i byen for å få å bli litt kjent å få en liten følelse på hvordan samfunnet i Dushanbe fungerer. Første inntrykk var at byen var veldig fin og renslig med mange flotte bygninger, men følte meg litt «lost» når folk snakket til meg for jeg kunne hverken Tajik eller Russisk. Men lærte meg fort noen fraser så jeg kunne komme meg rundt.
Hvertsfamilien min var en voksen dame som tok godt vare på meg. Hun ordnet med frokost og middag til meg hver dag og var alltid til hjelp om det skulle være noe. Vi møtte på litt utfordringer innimellom i og med at hun bare snakket russisk og jeg bare engelsk, men vi fant som regel ut av det. Hun hadde to døtre og tre barnebarn om stadig vekk var på besøk, og den ene dattera snakka godt engelsk så hun hjalp med å oversette. Vi bodde i en fin liten leilighet i sentrum av byen så det var lett å komme seg rundt. Jobb Jeg jobbet hos institute of botany, plant physiology and genetics som lå et lite stykke utenfor byen. Første dag følgte en av de frivillige meg til jobben for å vise meg hvordan man kommer seg dit og for å hilse på mine kollegaer. Jeg tok en «mashrutka», microbus, til jobb hver dag. Dette er minubusser som går faste ruter og plukker opp folk langs disse rutene. Dette er veldig lettvindt og koster ikke mer en 1 somone (ca. 1 kr) hver vei Jeg jobbet med veldig hyggelige kollegaer som passet på jeg alltid hadde nok mat og te, man kan jo ikke jobbe på tom mage. Veldig få snakket engelsk, men jeg hadde et par kolleager som kunne oversette for meg. Jeg jobbet først med in vitro multiplisering av potetplanter, men ble etterhvert flyttet, på grunn av min tidligere erfaring, til å jobbe med genetisk mapping av hvete planter. Da ekstraherte jeg DNA fra hvete planter, utførte PCR og elektroforeser. På grunn av mine interesser innen biomedisin fikk jeg også bli med på en todagers internasjonal konfersanse om patologi og «food safety». Konferansen
gikk for det meste på russisk, men der va også forskere fra både USA og Europa til stede så alt ble oversatt til engelsk. De var veldig flike til å lytte til mine interesser og meninger. Kultur og fritid Tajikistan er et veldig spennende land med en kultur som er preget av både islam og gamle sovjet. Det er en veldig mannsdominert kultur hvor de kvinnene som jobber og studerer ser på segselv som «heldige» som får lov til dette. Som jente selv merket jeg en veldig stor forskjell fra kulturen i Norge. Mange av mennene hilser ikke på kvinner og det forventes at du er gift og har barn i en alder av 25. Men generelt var folk veldig vennlige og gjestfrie, og på grunn av den russiske innflytelsen er det ganske fritt for hvordan jenter kler seg i byen. Man bør dekke skuldre og knær, men ellers kan man kle seg hvordan man vil. Ettermiddagene og kvedene tilbrakte jeg for det meste på kafé, hvor de har gratis wifi, eller på markedene hvor man kan finne alt fra klær, vesker og sko til mat, krydder og frukt. Uheldigvis for meg så var sommerprogrammet, som de frivillige i IAESTE tajikistan hadde satt opp, over for sommeren. Jeg var der i september og universitenene i Dushanbe hadde startet høstsemesteret, noe som begrenset hvor mye fritid de frivillige hadde. Men heldigvis var vi to
internasjonale studeneter, meg og en student fra Tyskland, så vi organiserte våre egne utflykter (med god hjelp fra de lokale). Vi dro på fjelltur i Varzob, så på et gammelt fort i Hissar og dro på helgetur til Khujand. Khujand er den nest største byen i Tajikistan og ligger en 5 timers kjøretur unna Dushanbe. Vi tok en kollektiv taxi til Khujand og betalte 80/90 somone hver vei. IAESTE tajikistan har også en base i Khujand så der ble vi møtt av flere frivillige og flere studenter som sørget for at vi hadde en super helg. Tajikistan er et fantastisk flott land med et unikt fjellandskap, så om man har tid anbefaler jeg å reise rundt for å se mer av landet. Maten i Tajikistan består mye av kjøtt, grønnsaker og poteter/ris. De har mange fantastiske supper og mye godt brød, men bare lyst brød. Nasjonalretten er Osh/Plov som består av ris kokt med gulerøtter i olje og kjøtt til.
Etter denne fantastiske opplevelsen sitter jeg igjen med en unik erfaring som jeg ikke ville vært for uten. Jeg har lært mye om en kultur som jeg visste utrolig lite om fra før, og har lært et land å kjenne som jeg ikke visste hvor var før jeg reiste. Jeg anbefaler på det sterkeste å reise til dette flotte og gjestfrie landet med IAESTE, og om man har muligheten så anbefaler jeg også å bruke litt tid til å reise litt rundt i både Tajikistan og nabolandene. Nøl ikke med å ta kontakt med meg om det er noe du lurer på angående din reise til Tajikistan: nina@mjolsnes.net Nina Mjølsnes