Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner



Like dokumenter
Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

Nye krav Fuktsikre løsninger

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Trevinduer for moderne bygg

Løsningsforslag til ukeoppgave 8

Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger

Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader?

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5

Bygningsmaterialer (5/6):

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

Norsk bygningsfysikkdag 2007

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Trehusmoduler på betongplate

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Lufttetthetens betydning i energireglene

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Moderne trevinduer funksjonalitet, levetid og design

Energiøkonomisk isolering av VVS-anlegg

NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER

Utbygging av soverom i Østli Boligsameie.

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr Hjellestad Eriksen Byggkontroll AS

RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE

Hva sier byggereglene om :

U-verdi og kaldras. GFs beregningsprogram. U-verdi beregning

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

MULTICONSULT. BID: Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

Nye isolasjonsmaterialer i verneverdige bygg - muligheter og begrensninger

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

Sammen bygger vi framtiden

Vil du vinne i ROT-markedet?

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Bygningsfysikk badeanlegg

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 2

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER OG FORKORTELSER...3

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs

FOKUS på tre. Energieffektive ytterveggskonstruksjoner

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010

Fukt i kompakte tak - mekanismer for sjølutt. luttørking. Fra delprosjekt 4.3 i Klima Siv.ing Sivert Uvsløkk. Byggematerialer og konstruksjoner

Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,

Isolering og fuktsikring av yttervegger mot terreng

Den lille VVS. En guide for isolering av VVSinstallasjoner. Mai 2014

Varmelekkasjer-termografi

Etterisolering av yttervegger av tre

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Varmetransport. Varmeledning

Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Fukt. Innledning Fukt

Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter

Presentasjon av Norsk Celluloseisolasjon AS

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering

3.2. Våtrom. Funksjonsvegger. Veggtyper. Tettesjikt. Tettesjikt i yttervegger Våtromsvegger

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Funksjonsbeskrivelse utskifting av tak Hatlestrand Skule

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER)

Sarnafil TU 111 dampåpent undertak. er godkjent av SINTEF Byggforsk med egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som angitt i dette dokumentet

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Fysikkonkurranse 1. runde november 2000

Nye energikrav til bygninger

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig.

MW-EN S2-WS-MU-AF2. Viktige egenskaper Yteevne I henhold til. Viktige egenskaper Yteevne I henhold til

Norsk bygningsfysikkdag Smarte dampsperrer. erfaringer og riktig bruk. Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport

Trefiberisolasjon miljøvennlig og fuktteknisk godt alternativ?

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

Fallgruber i fuktmåling

Nærmere om materialer og konstruksjoner

Er lufttette hus farlige for helsen?

Nye løsninger for varmeisolering og frostsikring av gulv på grunnen med ringmur

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No _G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1

Transkript:

Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Virkemåte Bruksområder Begrensninger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag 28. November 2007, Oslo 1 Varmereflekterende folier kan brukes i tak, vegger og golv Lukket hulrom Reflekterende dampsperre ε = 0,05 Reflekterende folie brukt i golv figur fra Teknisk Godkjenning, TG 2494 se http://www.sintef.no/ 2 1

Varmeoverføring ring i bygningskonstruksjoner Stråling ledning konveksjon luftlekkasjer I hulrom i gasser og i hulrom og gjennom materialer porøse utettheter materialer 3 Varmeoverføring ring ved ledning Varmeledning i en gass skjer ved at varme molekyler overfører litt av sin bevegelsesenergi til kaldere molekyler ved gjentatte kollisjoner Varme gassmolekyler har høyere fart og større bevegelsesenergi enn kaldere molekyler Φ l = A. λ. θ/d [W] A areal λ varmeledningstall (for luft er λ ca. 0,025 W/mK) θ temperaturforskjell d tykkelse 4 2

Varmeoverføring ring ved konveksjon Luftsirkulasjon mellom varme og kalde flater er bestemt av: Drivkraft: -temperaturforskjell mellom kald og varm side Strømningsmotstand: - bestemt av avstanden mellom flatene 5 Varmeoverføring ring ved stråling Varmestråling fra en flate: E s = ε. σ. T 4 [w] ε σ T flatens emisjonstall Stefan-Boltzmanns konstant flatens absolutte temperatur Varmeoverføring mellom parallelle flater: Φ s = A. σ. 1/(1/ε 1 +1/ε 2-1). (T 4 1 -T 4 2 ) [w] A areal 6 3

Varmeoverføring ring ved luftlekkasjer Varmetap ved luftlekkasjer Φ i = Q i. ρ. c. θ [W] Q i luftlekkasje ρ luftens densitet c luftens spesifikke varmekapasitet θ temperaturforskjell Luftlekkasjen Q i er bestemt av trykkforskjellen og konstruksjonens lufttetthet 7 Varmereflekterende folier virkemåte Reflekterende folier øker isolasjonsevnen til lukkede hulrom ved å redusere den dominerende strålingsoverføringen, Φ s U-verdi: U = 1/ (R i +ΣR+R e ) [W/m²K] Varmemotstand: R = ΣΦ/(A. θ) [m²k/w] De øvrige formene for varmeoverføring vil derimot øke litt Samlet varmeoverføring : Φ T = Φ s + Φ l + Φ k + Φ i 8 4

Beregning av varmeoverføringstall ringstall og varmemotstand Samlet varmeoverføring ring i lukkede hulrom kan beregnes med god nøyaktighet n ved hjelp av internasjonale standarder: NS-EN ISO 6946:1996 (U-verdi for vegger og tak) eller ISO 15099:2003 (U-verdi for vindusruter) som regner litt riktigere eller ved måling av hele konstruksjonen i hot box ISO 8990:1994 (U-verdi for vegger) som gir størst nøyaktighet 9 Beregning av varmeoverføring ring i hulrom i vegger etter ISO 15099:2003 Lukket hulrom Reflekterende dampsperre ε = 0,05 Bindingsverksvegg med 150 mm vanlig isolasjon, λ = 0,037 W/mK og inntrukket varmereflekterende dampsperre, ε = 0,05 10 5

Beregnet varmeoverføring ring i hulrom i vegger uten reflekterende folie dominerer strålingen når n r d > 10 mm stråling ledning konveksjon sum 10,0 9,0 Varmeoverføring, W/m²K 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hulromstykkelse, mm Bindingsverksvegg med 150 mm vanlig isolasjon, λ = 0,037 W/mK og inntrukket vanlig dampsperre, ε = 0,90 11 Beregnet varmeoverføring ring i hulrom i vegger med reflekterende folie dominerer ledning i tynne hulrom d < 30 mm og konveksjon i tykkere hulrom d >60 mm stråling ledning konveksjon sum 10,0 9,0 Varmeoverføring, W/m²K 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hulromstykkelse, mm Bindingsverksvegg med 150 mm vanlig isolasjon, λ = 0,037 W/mK og inntrukket reflekterende dampsperre, ε = 0,05 12 6

Beregnet varmemotstand til hulrom med reflekterende folie i en vegg v sammenlignet med varmemotstand til samme tykkelse vanlig isolasjon on omtrent samme varmemotstand ved tykkelser under 30 mm hulrom i vegg vanlig isolasjon 2,0 1,8 Varmemotstand, m²k/w 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hulromstykkelse, mm Bindingsverksvegg med 150 mm vanlig isolasjon, λ = 0,037 W/mK og Inntrukket reflekterende dampsperre, ε = 0,05 13 Beregnet varmemotstand til hulrom i golv, vegger og tak etter ISO 15099:2003 hulrom i vegg hulrom i tak hulrom i golv vanlig isolasjon 2,0 1,8 Varmemotstand, m²k/w 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Hulromstykkelse, mm Bindingsverk med 150 mm vanlig isolasjon, λ = 0,037 W/mK og Inntrukket reflekterende dampsperre, ε = 0,05 14 7

Reflekterende folier har størst potensial i hulrom i golv med nedadrettet varmestrøm - der kan en unngå konveksjon ettersom lufta er termisk stabil 15 Villedende markedsføring ring fra noen produsenter, forhandlere og et utenlandsk sertifiseringsorgan: 1212 mm laminert produkt = 200 mm mineralull det er dessverre bare tull Laminerte produkter av mange lag reflekterende folier og bobleplast eller plastskum har omtrent samme varmemotstand som samme tykkelse vanlig isolasjon, men har tilsvarende virkning påp lukkede hulrom som tynne folier med samme emisjonstall 16 8

Hulrom med reflekterende overflater er ingen ny oppfinnelse I en termos har veggene lav emissivitet og luften er sugd ut fra hulrommet Derfor er alle formene for varmeoverføring i hulrommet vesentlig redusert varmeoverføringen skjer hovesaklig ved ledning gjenom kuldebroa i flaskehalsen I en punktert termos er hulrommet fylt med luft og varmeisolasjonsevnen vesentlig redusert Reflekterende overflater Tilnærmet vakum 17 laminert produkter har ingen ukjente magiske evner - varmeisolasjonsevnen er bestemt av velkjente fysiske lover RD = 0,20 m²k/w D = 7 mm λ = 0,035 W/mK ε = 0,05 RD = 0,85 m²k/w D = 30 mm λ = 0,035 W/mK ε = 0,07 18 9

Varmereflekterende folier i bygningskonstruksjoner oppsummering: Et lukket hulrom som er avgrenset av en reflekterende folie kan ha tilnærmet samme varmeisolasjonsevne som: ca 20 mm vanlig isolasjon i tak ca 30 mm vanlig isolasjon i vegg i golv kan flere hulrom mellom reflekterende folier ha samme varmeisolasjonsevne som mange dm vanlig isolasjon på varm side av konstruksjonen bør folien være damptett på kald side av konstruksjonen må folien være dampåpen 19 10