Norsk Gynekologisk Endoskopiregister - NGER Årsrapport for 2018 med plan for forbedringstiltak

Norsk Gynekologisk Endoskopiregister - NGER Årsrapport for 2018 med plan for forbedringstiltak Toril Råknes 1 and Steinar Holmsen 1 1 Sykehuset i Vestfold 26. september 2019

Innhold I Årsrapport 4 1 Sammendrag/Summary 5 2 Registerbeskrivelse 8 2.1 Bakgrunn og formål....................................... 8 2.1.1 Bakgrunn for registeret................................. 8 2.1.2 Registerets formål.................................... 8 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag.................................... 8 2.3 Faglig ledelse og dataansvar................................... 9 2.3.1 Aktivitet i fagråd..................................... 10 3 Resultater 11 3.1 Registreringer........................................... 12 3.2 Fordeling laparoskopier og hysteroskopier........................... 13 3.3 Hyppigste diagnose........................................ 14 3.4 Hyppigste prosedyre....................................... 17 3.5 Pasientkarakteristika....................................... 20 3.6 Operasjonsparametere...................................... 22 3.6.1 Dagkirurgi........................................ 22 3.6.2 Lokalbedøvelse...................................... 24 3.6.3 Laparoskopisk tilgang, teknikk og metode....................... 25 3.6.4 Operasjonstid....................................... 26 3.6.5 ASA............................................ 29 3.6.6 Konvertering og gjennomføringsgrad.......................... 31 3.6.7 Laparoskopisk ekstrautstyr............................... 33 3.7 Intraoperative komplikasjoner.................................. 34 3.8 Postoperative komplikasjoner.................................. 40 1

INNHOLD INNHOLD 3.8.1 Alvorlighetsgrad..................................... 41 3.8.2 Reoperasjoner....................................... 45 3.8.3 Infeksjoner........................................ 48 3.9 PREM - Pasienttilfredshet.................................... 53 3.10 PROM - Resultat av behandling................................ 65 4 Metoder for fangst av data 66 5 Datakvalitet 67 5.1 Antall registreringer....................................... 67 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad............................. 67 5.3 Tilslutning............................................ 67 5.4 Dekningsgrad........................................... 68 5.5 Prosedyrer for intern sikring................................... 69 5.6 Metode for validering av data.................................. 69 5.7 Vurdering av datakvalitet.................................... 69 5.7.1 Dekningsgrad....................................... 69 5.7.2 Pasientrapportert data.................................. 69 5.7.3 Sammenlignbarhet.................................... 69 5.7.4 Inkonsistensanalyser................................... 69 5.7.5 Forsikelser i registrering................................. 70 6 Kvalitetsforbedring 72 6.1 Pasientgruppe som omfattes av registeret........................... 72 6.2 Registerets spesifikke kvalitetsindikatorer........................... 72 6.3 Pasientrapportert erfaring.................................... 72 6.4 Bidrag til utvikling........................................ 73 6.5 Klinisk forbedringsområder................................... 73 6.6 Kvalitetsforbedring........................................ 73 6.7 Evaluering av tiltak....................................... 74 6.8 Pasientsikkerhet......................................... 74 7 Formidling av resultater 76 7.1 Resultater tilbake til deltakende fagmiljø............................ 76 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse............................. 76 7.3 Resultater til pasienter...................................... 76 7.4 Kvalitetsregistre.no........................................ 76 2

INNHOLD INNHOLD 8 Samarbeid og forskning 77 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre........................ 77 8.2 Vitenskapelige arbeider..................................... 77 II Plan for forbedringstiltak 79 9 Forbedringstiltak 80 9.1 Variabler............................................. 80 9.2 Forbedring av dekningsgrad................................... 80 9.3 Endring av rutiner:........................................ 81 9.4 Validering mot eksterne kilder.................................. 81 9.5 Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten........................ 81 9.6 Kvalitetsindikatorer....................................... 81 9.7 Utvidet bruk av pasientrapporterte resultater......................... 81 9.8 Formidling av resultater..................................... 82 9.9 Samarbeid og forskning..................................... 83 9.10 Forskningsprosjekter og annen vitenskapelig aktivitet..................... 83 III Stadievurdering 84 10 Referanser til vurdering av stadium 85 3

Del I Årsrapport

Kapittel 1 Sammendrag/Summary Norsk gynekologisk endoskopiregister (NGER) er et web-basert nasjonalt kvalitetsregister i Helse Sør-Øst godkjent av Helse- og Omsorgsdepartementet i oktober 2012. Registeret omfatter data fra gynekologiske laparoskopier og hysteroskopier. NGER skal være et redskap for å sikre kvalitet og fagutvikling samt styrke forskning og ressursplanlegging i helsevesenet. Hovedmålet for 2018 var å implementere pasient relaterte utfallsmål (PROM) og ytterligere forbedre dekningsgraden for registeret. I 2018 har antall registrerende avdelinger økt til 33 (80 %) av 41 aktive gynekologiske avdelinger. Norsk gynekologisk endoskopiregister er ikke prioriter til dekningsgradanalysene for 2018. Men vi ser ut ifra antall registreringer at dekningsgraden ikke har økt fra 2017 til 2018. Antall registrerte hendelser per deltakende avdeling varierte fra 5 per år opp til 1379 per år (Ullevål, OUS). Laparoskopier var 65,3% av alle registrerte hendelser, mens hysteroskopier stod for 33,9% og en kombinasjon av laparoskopi og hysteroskopi for 0,8 %. Svarprosent på tilsendte pasientskjema 4 uker etter utført inngrep var hele 70 % slik at postoperativ oppfølging anses tilfredsstillende registrert i NGER. Hyppigste diagnoser ved laparoskopiske inngrep er som tidligere år godartede ovarialcyster, myomer/blødningsforstyrrelser og endometriose. Tilsvarende er det uforandret med tanke på hysteroskopiske inngrep der intrauterin polypp, blødningsforstyrrelser og postmenopausal blødning er de hyppigste diagnosene. Disse diagnosene gjenspeiler oversikten over de hyppigste prosedyrene. Ved laparoskopi er salpingektomi den vanligste prosedyren. Dette viser at dette er blitt en standard prosedyre ved hysterektomi samt ved unilateral salpingo-ooforektomi etter avsluttet barneønske. Det er således i kombinasjon med et annet inngrep at volumet av salpingektomi utføres og ikke som et selvstendig inngrep alene. Den intraoperative komplikasjonsraten ved laparoskopi og hysteroskopi viser en kontinuerlig avtagende trend gjennom de siste år fra 2,7% i 2016 til 2,4% i 2018 Konverteringsraten fra laparoskopi til laparotomi var 1,2% i 2018 mot 1,5% i 2017. Dette forsterker bildet av den utviklingen man har sett og indikerer at registrerende avdelinger besitter tilfredsstillende kompetanse og gjør gode preoperative vurderinger før gjennomføring av inngrepene hysteroskopiske inngrep er fullstendig gjennomført i 96% av tilfellene, mot 95,6% i 2017. Den postoperative komplikasjonsraten sank ytterligere fra 6,4% i 2017 til 6,1% i 2018. Reoperasjonsraten viser en tydelig økning siste året fra 0,6% med 31 reoperasjoner i 2017 til 1,05% i 2018 med 53 reoperasjoner. Volumet her utgjøres av laparoskopiske primærinngrep som stod for 30 av 31 reoperasjoner i 2017 og 46 av 53 reoperasjoner i 2018. Den økte forekomsten av reoperasjoner kan mere være et uttrykk 5

KAPITTEL 1. SAMMENDRAG/SUMMARY for en redusert terskel for å reoperere postoperative bekkeninfeksjoner med mistanke abscess utvikling fremfor dårligere kvalitet på kirurgien. I årsrapporten for 2017 valgte man å kontinuere oppfølgingen av laparoskopisk hysterektomi med ulike trendanalyser og utfallsparametre i et eget kapitel i resultatdelen. Dette fokuset videreføres i rapporten for 2018 men ikke som et eget kapitel. Det er naturlig å opprettholde dette fokuset da laparoskopisk hysterektomi er det vanligste laparoskopiske primærinngrepet. Resultatene for laparoskopisk hysterektomi viser at man har nådd en grad av platåfase med tanke på komplikasjoner og operasjonstid som uttrykk for at dette er blitt et standard inngrep der avdelingene innehar gode rutiner og tekniske ferdigheter. Inngrepet har fremdeles en signifikant forekomst av postoperative infeksjoner der det er et potensiale for forbedring. NGER har innført Treatment Satisfaction Scale vers2 (TSS2) for å kartlegge pasientenes tilfredshet (PREM) med behandlende enhet 4 uker etter inngrepet. Resultatene er tilgjengelig på landsnivå og avdelingsnivå. Generelt er pasientene svært fornøyde med avdelingene på alle parametere testet. Det er relativt liten forskjell i pasientenes skåre ved TSS2 mellom de enkelte avdelingene i Norge. NGER har valgt RAND36 som verktøy for måling av PROM. I løpet av 2019 vil NGER starte målinger av PROM preoperativt og utsendelsen av RAND36 etter 12 måneder for å kartlegge utfall (PROM) på hysterektomier med benign årsak. Summary in English The Norwegian National Gynaecological Endoscopy Register (NGER) is an online quality control register utilised by the Southern and Eastern Norway Regional Health Authority and approved by the Ministry of Health and Care Services in October 2012. The register contains data on gynaecological laparoscopies and hysteroscopies. NGER aims to assure the quality of such examinations, support professional development, strengthen research and facilitate resource management within the public health services. The main goal for 2018 was to implement Patient Reported Outcome Measures (PROM) and improve the scope of coverage for the register among hospital wards. In 2018, the number of gynaecology departments that send data to the register rose to 33 (80 %) of 41 active departments in Norway. The Gynaecological Endoscopy Register was not prioritised for Degree of Coverage analyses for 2018. But the number of registrations indicates that the degree of coverage has not changed from 2017 to 2018. The number of registered interventions per participating department ranged from 5 to 1379 per year (Ullevål, Oslo University Hospital). Laparoscopies account for 65.3 % of all registered interventions, while hysteroscopies account for 33.9%, and a combination of laparoscopy and hysteroscopy account for 0.8 %. Rate of response from patient questionnaires sent 4 weeks after the procedure was 70 %, so we consider post-operative follow-up to be satisfactorily recorded in NGER. The most frequent diagnoses from laparoscopic procedures were the same as in previous years: benign ovarian cysts, myomas/bleeding disorders and endometriosis. The number of hysteroscopic procedures was similarly unchanged, where interuterine polyps, bleeding disorders and postmenopausal bleeding are the most frequent diagnoses. These diagnoses reflect the most common procedures. Salpingectomy was the most common procedure where laparoscopy is concerned. This indicates that this has become a standard hysterectomy procedure, and also for unilateral salpingo-oophorectomy after the desire to bear children has ceased. Thus, it is in combination with another procedure that the volume of salpingectomies are performed and not as an independent procedure. 6

KAPITTEL 1. SAMMENDRAG/SUMMARY The intraoperative complication rate for laparoscopy and hysteroscopy indicates a continuous decreasing trend from 2.7 % in 2016 to 2.4 % in 2018. The conversion rate from laparoscopy to laparotomy was 1.2 % in 2018 compared with 1.5 % in 2017. This reinforces anticipated developments and shows us that departments that send data to the register have satisfactory expertise and are making good preoperative evaluations before starting the procedures. Hysteroscopic procedures are fully implemented at 96 % of the cases compared with 95.6 % in 2017. This shows that hysteroscopies are performed with a high degree of quality. The postoperative complication rate fell further, from 6.4 % in 2017 to 6.1 % in 2018. The re-operation rate shows a clear increase this last year from 0.6 % (31 re-operations in 2017) to 1.05 % (53 re-operations in 2018). Most of these are laparoscopic primary procedure which accounted for 30 of the 31 re-operations in 2017 and 46 of the 53 re-operations in 2018. The increased occurrence of re-operation may be more an expression of a reduced threshold for re-operation where postoperative pelvic infections are concerned where abscess is suspected rather than the poorer quality of the surgery. In the annual report for 2017, we chose to continue to monitor laparoscopic hysterectomies using various trend analyses and outcome parameters in a separate chapter in the section of the report that discusses overall results. This focus will continue in the report for 2018, but not as a separate chapter. It is natural to maintain this focus when laparoscopic hysterectomies are the most common laparoscopic primary procedure. Results for laparoscopic hysterectomy show that we have reached a plateau phase in terms of complications and operation time as an expression of this becoming a standard procedure, where all departments have good routines in place and adequate technical skills. The procedure still has a significant incidence of postoperative infection where we see a potential for improvement. NGER has introduced the use of the Treatment Satisfaction Scale v.2 (TSS2) to chart patient satisfaction (PREM) at treatment units 4 weeks after the procedure. The results are available on a national level and departmental level. In general, patients were very satisfied with the departments for all tested parameters. There is relatively little difference in the patients TSS2 scores between the individual departments in Norway. NGER chose RAND36 as its PROM tool. In the course of 2019, NGER will start measuring PROM pre-operatively and send the RAND36 questionnaire 12 months after the procedure to chart outcome (PROM) for hysterectomies with benign causes. 7

Kapittel 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1 Bakgrunn for registeret Mange gynekologiske tilstander og sykdommer kan behandles kirurgisk. Utviklingen av minimal-invasiv kirurgi har ført til redusert liggetid, redusert antall infeksjoner, redusert sykmeldingstid og god pasienttilfredshet. Minimal-invasive metoder brukes i stadig større grad ved de fleste gynekologiske avdelinger i Norge. Det er svært viktig å få en nasjonal oversikt over bruken av minimal-invasiv metoder, og eventuelle komplikasjoner knyttet til denne typen kirurgi. Dette vil på sikt kunne sikre kvaliteten på behandlingen vi tilbyr pasientene, og synliggjøre eventuelle forskjeller i ulike deler av landet vårt. Det kan bidra til målrettet opplæring og videreutdanning, og i tillegg gi grunnlag for nasjonale anbefalinger innen gynekologisk minimal-invasiv kirurgi. 2.1.2 Registerets formål Nasjonalt Kvalitetsregister for gynekologisk endoskopi har som formål å sikre kvaliteten på laparoskopi og hysteroskopi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er alle pasienter som blir endoskopisk operert for gynekologiske tilstander og sykdommer ved offentlige og private sykehus. Hensikten er at det enkelte sykehus/behandlingssted skal kunne holde oversikt over egne resultater (ønskede og uønskede behandlingseffekter). Nasjonale, aggregerte registerdata vil være referansen for det enkelte sykehus. Faglige prioriteringer, føringer og beslutninger for drift og forvaltning av registeret, inkludert beslutning om utlevering av opplysninger og utforming av faglig årsrapport gjøres av registeret og registerets fagråd. Informasjonen bør komme pasientene til nytte i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste. 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag Opplysningene i registeret er innhentet med deltagerens samtykke. Registerets samtykke gir behandlingsgrunnlag etter Personvernsforordningen Artikkel 6 nr. 1 bokstav a og adgang til å behandle helseopplysninger etter artikkel 9 nr 2 bokstav a. Registeret fikk konsesjon for behandling av helseopplysninger gitt av Datatilsynet 01. juni 2012. I oktober 2012 ble NGER godkjent 8

2.3. FAGLIG LEDELSE OG DATAANSVAR KAPITTEL 2. REGISTERBESKRIVELSE av Helse- og omsorgsdepartementet som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Sykehuset i Vestfold har driftsansvar for registeret med administrerende direktør som dataansvarlig. Opplysningene i registeret vil bli oppbevart så lenge registeret er godkjent som et Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. 2.3 Faglig ledelse og dataansvar Dataansvarlig: Administrerende direktør ved Sykehuset i Vestfold HF Daglig leder: Toril Råknes, Kvinnesenteret, Sentralsykehuset i Vestfold. Medisinfaglig rådgiver: Steinar Holmsen, overlege Kvinneklinikken, Sentralsykehuset i Vestfold. Daglig leder har det utøvende, administrative og daglige forvaltningsansvar for registeret. Sentrale plikter for databehandlingsansvarlig etter helseregisterloven: Sørge for at helseopplysningene som behandles er relevante og nødvendige for formålet ( 6) Sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet mht. tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll ( 21) Sørge for tilfredsstillende internkontroll, herunder dokumentere tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i loven. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeidere hos databehandlingsansvarlig, hos eventuell databehandler og for tilsynsmyndighetene ( 22) Sørge for informasjon til allmennheten om behandlingen av helseopplysninger ( 23) Sørge for den registrertes rett til informasjon og innsyn ( 24) Fagråd: Helse Nord,NGF og leder for fagråd: Stine Andreasen / Nordlandssykehuset Bodø Helse Vest: Klaus Audun Oddenes / Haugesund Sykehus Helse Sørøst: Thomas Fredrik Thaulow / Oslo universitetssykehus Ullevål Helse Midt: Risa Lonne-Hoffmann / St. Olavs hospital Brukerrepresentant: Karen Bertelsen (daglig leder Endometrioseforeningen) Fagrådets viktigste oppgave er å sikre høy faglig kvalitet i registeret. Fagrådet har brukerrepresentasjon og bred geografisk faglig forankring. Fagrådet har følgende oppgaver: Foreta strategiske valg knyttet til kvalitetssikring og videreutvikling av registeret Utarbeide retningslinjer for tilgang til, utlevering og bruk av opplysninger fra registeret Godkjenne faglige årsrapporter (med beskrivelse av analyser, resultater og vurderinger) og tilsvarende faglige dokumenter før de offentliggjøres Foreslå endringer i vedtekter, som formelt må besluttes av databehandlingsansvarlig Behandle forespørsler om utlevering av opplysninger fra registeret. Myndighet kan delegeres til daglig leder. Se også 6d om databehandlingsansvarliges ansvar når det gjelder utlevering av opplysninger Være rådgiver for daglig leder Være rådgivende i budsjett- og administrative spørsmål 9

2.3. FAGLIG LEDELSE OG DATAANSVAR KAPITTEL 2. REGISTERBESKRIVELSE Definere forskningsspørsmål Initiere og følge opp fagutvikling knyttet til resultater fra registeret Sørge for at registeret benyttes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid Databehandlingsansvarlig er ansvarlig for at sammensetningen av Fagrådet ivaretar følgende representasjon: Faglig representant fra hvert av de regionale helseforetakene Relevant pasientorganisasjon/brukerorganisasjon Faglig spesialistforening eller lignende Forskningsmiljø Sammensetningen må tilstrebe å inneha god akademisk kompetanse, med minimumskrav om at minst en representant innehar tilstrekkelig forskerkompetanse. Videre må sammensetningen representere bredde innenfor kvalitetsregisterets fagområde og formål. Funksjonstid og organisering av fagrådet: Fagrådet konstituerer seg selv, og en av fagrådets medlemmer velges som leder. Fagrådet oppnevnes for en periode på 2-4 år med mulighet for gjenoppnevning Ved oppnevning av medlemmer skal kontinuitet vektlegges For beslutningsdyktighet kreves 2/3 tilstedeværelse. Vedtak fattes med alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet har styringsgruppens leder dobbeltstemme. Daglig/ faglig leder deltar i møtene med talerett, men uten stemmerett. Personvernombud Ida Mollerud, Sykehuset i Vestfold 2.3.1 Aktivitet i fagråd Telefonkonferanser med fagråd - August 2018 Telefonkonferanser med fagråd - September 2018 Fagrådsmøte på Gardermoen November 2018 Telefonkonferanse med fagråd - Desember 2018 10

Kapittel 3 Resultater Alle resultater er basert på tall fra registeret og er gyldige per rapportdato. Datagrunnlaget er basert på hva som til enhver tid er registrert i databasen, og tilsvarende rapport fra annen dato kan derfor gi andre resultater. Data rapporteres på aggregert nivå og resultatrapporten inneholder derfor ingen informasjon om enkeltpersoner. Resultatrapporten er laget ved hjelp av statistikkverktøyet Rapporteket, dokumentverktøyet LATEX og rapporteringsløsningen JasperReports og kan genereres av gynekologiregisteres database-brukere på helseregister.no Resultatene fra 2018 er sammenliknet med resultater fra 2016 og 2017. 11

3.1. REGISTRERINGER KAPITTEL 3. RESULTATER 3.1 Registreringer I 2018 er 7108 forløp fullstendig registrert i NGER. Av 41 avdelinger, er det 33(80,5%) avdelinger som har registrert inn data til NGER i 2018. 2016 2017 2018 Ahus 159 648 636 Arendal 42 136 136 Betanien 0 216 237 Bodø 167 159 187 Bærum 0 187 274 DNR 83 129 130 Drammen 420 595 482 Elverum 7 78 101 Flekkefjord 0 33 33 Førde 23 31 25 Gjøvik 317 313 308 Hammerfest 0 58 80 Haugesund 299 313 324 Haukeland 291 283 292 Kirkenes 54 52 38 Kongsberg 0 0 5 Kongsvinger 29 117 63 Kristiansand 93 145 212 Lillehammer 2 188 73 Mo i Rana 63 60 76 Molde 66 88 58 Ringerike 0 0 77 Sandessjøen 87 105 91 Skien 169 215 183 Stavanger 144 321 285 Tromsø 113 136 132 Trondheim 150 331 292 Tønsberg 681 696 696 Ullevål 1051 1345 1379 Volda 43 12 19 Voss 31 59 67 Østfold 74 56 68 Ålesund 51 68 49 Sum 4709 7173 7108 Tabell 3.1: Antall registrerte opphold Når man ser på antall registeringer på sykehusnivå er tallene nokså uforandret siste 2 år for de store sykehusene. Ringerike og Konsberg har kommet inn i 2018. 12

3.2. FORDELING LAPAROSKOPIER OG HYSTEROSKOPIER KAPITTEL 3. RESULTATER 3.2 Fordeling laparoskopier og hysteroskopier Laparoskopier var 65,3% av alle registrerte hendelser, mens hysteroskopier stod for 33,9% og en kombinasjon av laparoskopi og hysteroskopi for 0,8 %. 2016 2017 2018 Lap Hys Begge Lap Hys Begge Lap Hys Begge Ahus 115 43 1 422 226 0 427 209 0 Arendal 32 10 0 107 28 1 104 32 0 Betanien 0 0 0 95 114 7 96 134 7 Bodø 125 42 0 102 55 2 139 48 0 Bærum 0 0 0 118 68 1 154 119 1 DNR 83 0 0 129 0 0 130 0 0 Drammen 184 229 7 280 307 8 245 235 2 Elverum 7 0 0 70 8 0 69 32 0 Flekkefjord 0 0 0 31 1 1 33 0 0 Førde 13 10 0 22 9 0 20 5 0 Gjøvik 180 132 5 184 125 4 186 117 5 Hammerfest 0 0 0 38 20 0 41 36 3 Haugesund 152 146 1 157 154 2 167 155 2 Haukeland 257 34 0 253 30 0 254 35 3 Kirkenes 44 10 0 44 7 1 34 4 0 Kongsberg 0 0 0 0 0 0 5 0 0 Kongsvinger 24 5 0 96 20 1 50 13 0 Kristiansand 57 35 1 88 57 0 142 69 1 Lillehammer 0 2 0 135 52 1 45 27 1 Mo i Rana 42 19 2 45 15 0 55 18 3 Molde 33 20 13 39 41 8 31 16 11 Ringerike 0 0 0 0 0 0 60 13 4 Sandessjøen 65 22 0 73 29 3 61 29 1 Skien 165 3 1 208 7 0 168 15 0 Stavanger 123 20 1 238 81 2 194 90 1 Tromsø 56 57 0 68 68 0 62 70 0 Trondheim 56 93 1 113 216 2 121 170 1 Tønsberg 397 275 9 407 283 6 385 307 4 Ullevål 750 293 8 979 351 15 991 382 6 Volda 26 14 3 11 1 0 12 6 1 Voss 23 8 0 45 14 0 40 27 0 Østfold 74 0 0 55 1 0 68 0 0 Ålesund 49 0 2 66 0 2 49 0 0 Sum 3132 1522 55 4718 2388 67 4638 2413 57 Tabell 3.2: Antall registrerte opphold per sykehus og operasjonstype Svarprosent på tilsendte pasientskjema 4 uker etter utført inngrep var hele 70 %. Postoperativ oppfølging anses tilfredsstillende registrert i NGER. 13

3.3. HYPPIGSTE DIAGNOSE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.3 Hyppigste diagnose Totalt for alle endoskopiske inngrep registert er intrauterin polypp den hyppigste diagnose etterfulgt av ovarialcyster og blødningsforstyrrelser, figur: 3.1. Den hyppigste diagnosen for laparoskopi var ovarialcyster, myomer/blødningsforstyrrelser og endometriose. Dette er uforandret med tidligere årsrapporter, figur: 3.2. Hyppigste indikasjon for hysteroskopi er som tidligere år intrauterin polypp, blødningsforstyrrelser og postmenopausal blødning, figur: 3.3. Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 Hyppigst forekommende diagnoser Hele landet (N=7108) N840 (13.2%) N832 (11.2%) N921 (9.3%) D259 (8.7%) D27 (6.4%) N979 (5.1%) N950 (4.8%) N803 (4.6%) N920 (3.8%) N809 (3.5%) Z302 (2.9%) N800 (2.5%) R104 (2.4%) N801 (2.3%) N924 (2.2%) N946 (2.1%) C549 (1.8%) D250 (1.6%) D251 (1.5%) N849 (1.4%) 0 2 4 6 8 10 12 14 Andel pasienter (%) Figur 3.1: Hyppigst forekommende diagnoser totalt N840 Polypp i livmorlegeme N832 Andre og uspesifiserte ovarialcyster N921 Kraftig og hyppig menstruasjon med uregelmessig syklus 14

3.3. HYPPIGSTE DIAGNOSE KAPITTEL 3. RESULTATER Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 Operasjonsmetode: Laparoskopi Hyppigst forekommende diagnoser Hele landet (N=4695) N832 (16.9%) D27 (9.6%) D259 (9.2%) N803 (7.0%) N809 (5.2%) N979 (4.7%) N921 (4.6%) Z302 (4.3%) N800 (3.7%) R104 (3.6%) N801 (3.6%) N946 (3.1%) N920 (2.8%) C549 (2.7%) D251 (2.2%) O001 (2.1%) N804 (1.6%) Z804 (1.4%) N736 (1.2%) N805 (1.2%) 0 5 10 15 Andel pasienter (%) Figur 3.2: Hyppigst forekommende diagnoser ved laparoskopi N832 Andre og uspesifiserte ovarialcyster D27 Godartet svulst i eggstokk D259 Leiomyom i livmor uspesifisert 15

3.3. HYPPIGSTE DIAGNOSE KAPITTEL 3. RESULTATER Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 21 Operasjonsmetode: Hysteroskopi Hyppigst forekommende diagnoser Hele landet (N=2470) N840 (36.8%) N921 (18.0%) N950 (11.9%) D259 (7.6%) N979 (6.4%) N920 (5.6%) N924 (4.2%) N849 (4.0%) D250 (3.8%) Z305 (1.9%) N841 (1.7%) Q512 (1.5%) N972 (1.2%) N850 (1.1%) T833 (1.1%) N96 (1.0%) N882 (0.9%) N978 (0.5%) Z301 (0.7%) N856 (0.6%) 0 10 20 30 40 Andel pasienter (%) Figur 3.3: Hyppigst forekommende diagnoser for hysteroskopi N840 Polypp i livmorlegeme N921 Kraftig og hyppig menstruasjon med uregelmessig syklus N950 Postmenopausal blødning 16

3.4. HYPPIGSTE PROSEDYRE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.4 Hyppigste prosedyre Oversikten over de hyppigste prosedyrene gjenspeiler de hyppigste diagnosene, figur 3.4. Det er nok en gang viktig å understreke at laparoskopisk salpingektomi hovedsakelig gjøres som en tilleggsprosedyre til andre inngrep. Når man ser på laparoskopi alene, figur: 3.5, er det tilnærmet uforandret fordeling mellom de tre hyppigste prosedyrene laparoskopisk salpingektomi, laparoskopisk hysterektomi og laparoskopisk bilateral salpingo-ooforektomi sammenlignet med 2017. Tilsvarende er tilfellet når man ser på tallene for hysteroskopi, figur: 3.6, der de hyppigste inngrepene er hysteroskopisk ekstirpasjon av lesjon, hysteroskopisk eksisjon av endometrium og hysteroskopi (diagnostisk). Her er også fordelingen tilnærmet uforandret sammenlignet med 2017. Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 Hyppigst forekommende prosedyrer Hele landet (N=7108) LCB25 (20.1%) LBE01 (16.6%) LCD04 (16.0%) LAF11 (14.2%) LCB28 (9.0%) LAF01 (6.5%) JAL21 (6.5%) LAC01 (5.8%) JAH01 (5.2%) JAP01 (5.1%) LBF01 (4.3%) LUC02 (4.2%) JAL01 (3.4%) LCA13 (2.9%) LCC11 (2.3%) LCX00 (2.3%) LCA10 (2.2%) LUC05 (2.0%) ZXC96 (2.0%) LGA11 (1.9%) 0 5 10 15 20 Andel pasienter (%) Figur 3.4: Hyppigste forekommende prosedyre totalt LCB25 Hysteroskopisk ekstiprasjon av lesjon LBE01 Laparoskopisk salpingektomi LCD04 Laparoskopisk hysterektomi LAF11 Laparoskopisk bilateral salpingo-ooforektomi 17

3.4. HYPPIGSTE PROSEDYRE KAPITTEL 3. RESULTATER Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 Operasjonsmetode: Laparoskopi Hyppigst forekommende prosedyrer Hele landet (N=4695) LBE01 (25.1%) LCD04 (24.2%) LAF11 (21.5%) LAF01 (9.9%) JAL21 (9.7%) LAC01 (8.8%) JAH01 (7.8%) JAP01 (7.7%) LBF01 (6.5%) JAL01 (5.1%) LCC11 (3.5%) ZXC96 (3.0%) LGA11 (2.9%) LCD01 (2.4%) PJD64 (2.0%) LCX00 (1.6%) KBH51 (1.4%) LEF51 (1.3%) LCB11 (1.3%) LCF01 (1.0%) 0 5 10 15 20 25 Andel pasienter (%) Figur 3.5: Hyppigste forekommende prosedyre for laparoskopi LBE01 Laparoskopisk salpingektomi LCD04 Laparoskopisk hysterektomi LAF11 Laparoskopisk bilateral salpingo-ooforektomi 18

3.4. HYPPIGSTE PROSEDYRE KAPITTEL 3. RESULTATER Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 21 Operasjonsmetode: Hysteroskopi Hyppigst forekommende prosedyrer Hele landet (N=2470) LCB25 (57.4%) LCB28 (25.9%) LUC02 (11.7%) LCA13 (6.8%) LCA10 (6.0%) LUC05 (5.7%) LCX00 (3.6%) LCA22 (2.6%) LUC12 (2.3%) LDA10 (2.0%) LCC05 (1.9%) LBF01 (1.1%) LCA06 (1.0%) LDA00 (0.8%) LDA20 (0.8%) LDB00 (0.7%) LCB32 (0.6%) JAH01 (0.6%) LCA20 (0.6%) JAL21 (0.5%) 0 10 20 30 40 50 60 Andel pasienter (%) Figur 3.6: Hyppigste forekommende prosedyre for hysteroskopi LCB25 Hysteroskopisk ekstiprasjon av lesjon LCB28 Hysteroskopisk eksisjon av endometrium LUC02 Hysteroskopi 19

3.5. PASIENTKARAKTERISTIKA KAPITTEL 3. RESULTATER 3.5 Pasientkarakteristika I registerets database finnes flere variabler med pasientkarakteristika som alder, BMI og utdanning. Med nåværende dekningsgrad skal man være forsiktig med å analysere disse dataene i detalj. Aldersfordelingen for pasienter som har fått utført et endoskopisk inngrep er tilnærmet uforandret sammenlignet med tidligere år. Den største andelen er i alderen mellom 40 og 45 år. De fleste pasientene er normalvektige. Det er ingen endring i fordelingen fra 2017. Totalt er 21,3% av pasientene tilhørende fedme klasse 1-3. Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 BMI kategorier 50 Hele landet (N=7108) 40 Andel pasienter (%) 30 20 10 0 Ukjent Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme kl.i Fedme kl.ii&iii 1.0% 1.9% 45.8% 30.0% 14.7% 6.6% Figur 3.7: BMI fordelig 20

3.5. PASIENTKARAKTERISTIKA KAPITTEL 3. RESULTATER På sykehusnivå er det ikke mulig å trekke noen konklusjoner i forhold til ulik andel overvektige pasienter og forekomsten av komplikasjoner. Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 Pasienter med fedme (BMI > 30) (N) Kongsberg (<10) Stavanger (250) Ringerike (77) Ullevål (1379) Bærum (274) Kirkenes (38) Betanien (237) Haugesund (324) Haukeland (292) Drammen (481) Molde (58) Ahus (623) Volda (19) Flekkefjord (33) Arendal (136) Trondheim (292) Ålesund (49) Kristiansand (211) Skien (183) Mo i Rana (76) Tønsberg (691) Lillehammer (73) Førde (24) Voss (67) Kongsvinger (61) Bodø (183) Hammerfest (80) Sandessjøen (87) Tromsø (130) DNR (130) Elverum (101) Gjøvik (307) Østfold (68) Hele landet (21.3%), N=7039 14.0% 14.3% 15.2% 15.3% 15.8% 17.7% 19.8% 19.9% 20.6% 20.7% 20.9% 21.1% 21.2% 22.1% 22.3% 22.4% 23.2% 23.5% 23.7% 24.3% 24.7% 25.0% 25.4% 26.2% 26.2% 27.5% 27.6% 28.5% 29.2% 33.7% 34.9% 44.1% 0 10 20 30 40 50 Andel (%) Figur 3.8: BMI over 30 fordelt på sykehus 21

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.6 Operasjonsparametere 3.6.1 Dagkirurgi Andelen av endoskopiske inngrep som utføres som dagkirurgi i landet er nokså uendret fra 2017. Det var 63,6% i 2017 mot 60,6% i 2018. Ser man på fordelingen på sykehusnivå er det store forskjeller mellom de ulike sykehusene. Og trendene lar seg ikke enkelt forklare ut fra sykehusets størrelse eller geografiske lokalisasjon, figur: 3.9. Når man ser på andelen dagkirurgiske inngrep for laparoskopiske inngrep alene var det en svak nedgang fra 46,1% i 2017 til 43,9% i 2018, figur: 3.10. Av laparoskopiske hysterektomier var 9,4% registrert som dagkirurgi i 2017 mot 7,6% i 2018. Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 Dagkirurgiske Inngrep (N) Kongsberg (<10) Ålesund (49) 0.0% DNR (130) 0.0% Østfold (68) 7.3% Skien (183) 8.7% Flekkefjord (33) Tromsø (132) Kongsvinger (63) Kirkenes (38) Bodø (187) Haukeland (292) Tønsberg (696) Elverum (101) Ringerike (77) Arendal (136) Ullevål (1379) Drammen (482) Lillehammer (73) Mo i Rana (76) Hammerfest (80) Stavanger (285) Haugesund (324) Molde (58) Førde (25) Volda (19) Gjøvik (308) Kristiansand (212) Sandessjøen (91) Ahus (636) Voss (67) Betanien (237) Bærum (274) Trondheim (292) 24.2% 31.1% 33.3% 34.2% Hele landet (60.6%), N=7108 46.5% 47.6% 51.6% 53.5% 54.5% 59.6% 60.5% 62.5% 64.4% 64.5% 65.0% 65.3% 66.4% 67.2% 68.0% 68.4% 70.1% 72.6% 73.6% 74.5% 85.1% 86.9% 89.0% 90.8% 0 20 40 60 80 100 Andel (%) Figur 3.9: Andel dagkirugi fordelt på sykehus 22

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER Operasjonsdato: 2016 01 03 til 2018 12 28 Operasjonsmetode: Laparoskopi Hastegrad: Elektiv Dagkirurgiske Inngrep Andel (%) 0 10 20 30 40 50 60 1386 ' Hele landet (N=12088) (Tall ved punktene angir antall dagkirurgiske inngrep) 2196 ' 2051 ' 2016 2017 2018 Operasjonsår Figur 3.10: Utvikling andel dagkirurgi ved laparoskopiske inngrep 23

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.6.2 Lokalbedøvelse Andelen bruk av lokalbedøvelse ved hysteroskopi gikk noe ned fra 2017 til 2018 og ligger rundt 12%. Operasjonsdato: 2016 01 04 til 2018 12 21 Operasjonsmetode: Hysteroskopi Hastegrad: Elektiv Lokalbedøvelse Andel (%) 0 5 10 15 131 ' Hele landet (N=6463) (Tall ved punktene angir antall som har fått lokalbedøvelse) 316 ' 290 ' 2016 2017 2018 Operasjonsår Figur 3.11: Utvikling andel bruk lokalbedøvelse ved hysteroskopi 24

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.6.3 Laparoskopisk tilgang, teknikk og metode Navlen er det vanligste punktet for etablering av laparoskopisk tilgang og ble brukt i 96,1% av tilfellene mot 96,3% av i 2017. Palmers point ble brukt i 3,9% av tilfellene i 2018 mot 3,7% i 2017. Veress nål brukes i 66,2% av tilfellene, som er en beskjeden reduksjon fra 69,1% i 2017. Figur 3.12: Fordeling laparoskopisk tilgang, teknikk og metode 25

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.6.4 Operasjonstid Operasjonstid for endoskopiske inngrep viser en stor spredning på bakgrunn av inngrepets type og kompleksitet. Av alle laparoskopier er drøyt 40% gjennomført innen 60 minutter, figur: 3.13, mens kun en liten andel av hysterektomier er fullført innen en time, figur: 3.14. Den overveiende andel av hysteroskopiske inngrep er gjennomført i løpet av 20 minutter uansett hvilken type inngrep som er gjort, figur 3.15. Figur 3.13: Operasjonstid ved laparoskopiske inngrep 26

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.14: Operasjonstid ved laparoskopisk hysterektomi 27

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.15: Operasjonstid ved hysteroskopi 28

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.6.5 ASA Andelen pasienter med ASA klassifikasjon over grad 2 var lett stigende og ligger rett under 5%.Andelen er noe høyere ved hysteroskopi med 5,3% mot 4,5% ved laparoskopi, figur: 3.16. Ser man på pasienten som har fått utført en laparoskopiske hysterektomiene var 6,5% av disse klassifisert med ASA gruppe høyere enn 2. Dette var en svak reduksjon fra 2017 der tallet var 7,2%, figur: 3.17. Figur 3.16: Utvikling andel ASA grad over II 29

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.17: Trend ASA grad over II ved laparoskopisk hysterektomi 30

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.6.6 Konvertering og gjennomføringsgrad Konverteringsraten fra laparoskopi til laparatomi var 1,2% i 2018 mot 1,5% i 2017. Dette forsterker bildet av den utviklingen man har sett og indikerer at registrerende avdelinger besitter tilfredstillende kompetanse og gjør gode preoperative vurderinger før gjennomføring av inngrepene. I tilegg er det viktig å understreke at konverteringsraten må tolkes med forsiktighet. I mange tilfeller vil en starte med skopi for å vurdere om det er mulig å løse problemet på denne måten. En konvertering kan da være uttrykk for at operatør gir seg før det har oppstått en komplikasjon og således representerer god praksis. Men en konvertering kan også vise at det har oppstått en intraoperativ komplikasjon som krever at man endrer tilgang. Figur 3.18: Utvikling konvertering til laparotomi fra laparoskopi 31

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER Hysteroskopiske inngrep er fullstendig gjennomført i 96% av tilfellene, mot 95,6% i 2017. Dette viser at hysteroskopiene er utført med høy grad av kvalitet. Figur 3.19: Gjennomføringsgrad hysteroskopi 2018 32

3.6. OPERASJONSPARAMETERE KAPITTEL 3. RESULTATER 3.6.7 Laparoskopisk ekstrautstyr Bipolar diatermi er det hyppigste ekstrautstyret ved laparoskopi (81.4%). Bruk av instrumenter med intelligent bipolar koagulasjon og ultralyd klipping øker fortsatt fra 7,3% i 2017 til 17,1% i 2018. Det er tilnærmet uendret bruk av laparoskopisk sutur, hvilket kan indikere at man har nådd et platånivå i forhold til bruken av laparoskopisk sutur. Figur 3.20: Ekstrautstyr ved laparoskopi 33

3.7. INTRAOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER 3.7 Intraoperative komplikasjoner Den intraoperative komplikasjonsraten ved laparoskopi og hysteroskopi viser en kontinuerlig avtagende trend gjennom de siste år fra 2,7% i 2016 til 2,4% i 2018. Operasjonsdato: 2016 01 03 til 2018 12 28 Komplikasjoner, intraoperativt Hele landet (N=18987) (Tall ved punktene angir antall komplikasjoner) Andel (%) 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 129 ' 178 ' 2016 2017 2018 Operasjonsår 173 ' Figur 3.21: Andel intraoperative komplikasjoner siste 3 år 34

3.7. INTRAOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Det er de intraoperative komplikasjonene ved laparoskopi som dominerer selv om trenden også her er avtagende. Det er en økning i komplikasjoner ved tilgangsmetode fra 0,17% i 2017 til 0,40% i 2018, figur: 3.22. Som beskrevet tidligere har det ikke vært noen endring i teknikk eller metode med tanke på laparoskopisk tilgang, figur: 3.12. Figur 3.22: Andel intraoperative komplikasjoner ved laparoskopi 35

3.7. INTRAOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Den totale laparoskopiske intraoperative komplikasjonsraten er på 2,4 % og det er de intra-abdominale komplikasjonene i form av tarm - og urinveis - skader som dominerer slik som ved tidligere rapporter. Insidensen av karskader er i litteraturen angitt til mellom 0,01 og 0,6 % (1,3), insidensen av tarmskader til mellom 0,16 og 0,6 % (2,3) og insidensen av blæreskader 0,3 % og ureterskader 0,07 %, hvilket tilsier at registrerte skader i NGER er sammenlignbare med internasjonale rapporter. Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 Intraabdominelle komplikasjoner ved laparoskopi Hele landet (N=4695) Nerve (0.00%) Ureter (0.06%) Tarm (0.17%) Blære (0.36%) Kar (0.26%) 0.0 0.1 0.2 0.3 0.4 Andel pasienter (%) Figur 3.23: Andel intraoperative intraabdominelle komplikasjoner ved laparoskopi 36

3.7. INTRAOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Oversikten over intraabdominelle komplikasjoner ved laparoskopisk hysterektomi viser en økning i antall karskader fra 0,32% i 2017 til 0,50% i 2018. Antall blære og tarmskader faller noe fra 2017 til 2018. Det er ikke registert noen ureterskader ved laparoskopisk hysterektomi i 2018 hvilket er noe påfallende da dette er en kjent komplikasjon i litteraturen. Figur 3.24: Intraabdominalle komplikasjoner ved laparoskopisk hysterekotmi 37

3.7. INTRAOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Antall registrerte komplikasjoner intraoperativt ved hysteroskopi er stabilt få. Perforasjon er den hyppigste komplikasjonen men er redusert fra 1,63% i 2017 til 1,21% i 2018. Hyppigheten av komplikasjoner ved tilgang viser en økning fra 0,33% i 2017 til 0,53% i 2018. Tilsvarende ser man en økning av registerte komplikasjoner i form av blødning fra 0,24% i 2017 til 0,32% i 2018. Figur 3.25: Andel intraoperative komplikasjoner ved hysteroskopi 38

3.7. INTRAOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER På sykehusnivå skal man være forsiktig med å vurdere sykehusene med få registreringer opp mot gjennomsnittet. Men sykehusene kan bruke tallene internt for å eventuelt se tendenser i komplikasjonens insidensen. Figur 3.26: Andel peroperative komplikasjoner ved laparoskopi fordelt på sykehus 39

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER 3.8 Postoperative komplikasjoner Det er viktig å ha med seg i vurderingen at de postoperative komplikasjonene er pasientrapporterte data. Erfaringsmessig resulterer dette i en overrapportering av de mindre alvorlige komplikasjonene. Den postoperative komplikasjonsraten sank ytterligere fra 6,4% i 2017 til 6,1% i 2018. Operasjonsdato: 2016 01 03 til 2018 12 28 Komplikasjoner, postoperativt Hele landet (N=13405) (Tall ved punktene angir antall komplikasjoner) Andel (%) 0 2 4 6 8 253 ' 324 ' 293 ' 2016 2017 2018 Operasjonsår Figur 3.27: Komplikasjoner postoperativt 40

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER 3.8.1 Alvorlighetsgrad Ser man på fordelingen i forhold til alvorlighetsgrad av komplikasjonene var det lite alvorlig som ble redusert fra 5,0% til 4,3%. Middels alvorlige og alvorlige steg noe til henholdsvis 1,3% og 0,6% i 2018. Det er ikke registrert komplikasjoner med dødlig utfall i 2018. Operasjonsdato: 2018 01 02 til 2018 12 28 Alvorlighetsgrad av komplikasjoner Hele landet (N=4985) Ingen kompl. (93.8%) Lite alvorlig (4.3%) Middels alvorlig (1.3%) Alvorlig (0.6%) Dødelig (0.0%) 0 20 40 60 80 100 Andel pasienter (%) Figur 3.28: Alvorlighetsgrad av komplikasjoner 2018 41

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Komplikasjonsraten for laparoskopi alene gjenspeiler den samme tendensen. Lite alvorlige komplikasjoner ble redusert fra 6,4% i 2017 til 5,8% i 2018. Middels alvorlige gikk fra 1,3% i 2017 til 1,6% i 2018 mens tilsvarende tall for de alvorlige komplikasjonene var 0,7% i 2017 mot 0,9% i 2018. Figur 3.29: Alvorlighetsgrad av postoperative komplikasjoner for laparoskopi 42

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Komplikasjonsraten for hysteroskopi viser en nedgang for de lite alvorlige komplikasjonene på 2,6% i 2017 til 1,5% i 2018. De middels alvorlige gikk opp fra 0,4% i 2017 til 0,8% i 2018. Forekomsten av de alvorlige komplikasjonene var uendret på 0,1%. Figur 3.30: Alvorlighetsgrad av postoperative komplikasjoner for hysteroskopi 43

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Komplikasjonsraten for laparoskopiske hysterektomier viser også tilnærmet uendret status fra 2017 til 2018. Det er en liten reduksjon i de lite alvorlige komplikasjonene fra 8,1% i 2017 til 6,6% i 2018. De middels alvorlige komplikasjonene gikk derimot opp fra 2,5% til 3,2% slik at det totale antallet komplikasjoner blir tilnærmet uendret. Figur 3.31: Alvorlighetgrad av postoperative komplikasjoner ved laparoskopisk hysterektomi 44

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER 3.8.2 Reoperasjoner Reoperasjonsraten viser en tydelig økning siste året fra 0,6% med 31 reoperasjoner i 2017 til 1,05% i 2018 med 53 reoperasjoner, figur: 3.32. Volumet her utgjøres av laparoskopiske primærinngrep som stod for 30 av 31 reoperasjoner i 2017 og 46 av 53 reoperasjoner i 2018, figur: 3.33. Laparoskopisk hysterektomi er det vanligste inngrepet bak en reoperasjon med 21, figur: 3.34 av 46 reoperasjoner etter laparoskopi i 2018. Dette gjenspeiler infeksjonsraten ved laparoskopisk hysterektomi der postoperative bekkeninfeksjoner med behov for drenasje av abscess er vanligst indikasjon reoperasjon. Operasjonsdato: 2016 01 03 til 2018 12 28 Postop. komplikasjon: Reoperasjon Andel (%) 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1.2 23 ' Hele landet (N=13539) (Tall ved punktene angir antall reoperasjoner) 31 ' 2016 2017 2018 Operasjonsår 53 ' Figur 3.32: Andel reoperasjoner siste 3 år 45

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.33: Andel reoperasjoner ved laparoskopi siste 3 år 46

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.34: Andel reoperasjoner ved laparoskopisk hysterektomi siste 3 år Den økte forekomsten av reoperasjoner i 2018 kan således være mere uttrykk for en endret terskel for å reoperere en postoperativ bekkeninfeksjon etter laparoskopi, og ikke et uttrykk for dårligere kvalitet ved kirurgien. Videre utvikling de kommende år vil kunne avklare dette nærmere. 47

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER 3.8.3 Infeksjoner Infeksjonsfrekvens ved alle endoskopiske inngrep totalt var synkende fra 5,6% i 2017 til 4,8% i 2018, figur: 3.35. For laparoskopi alene var det en reduksjon fra 7,3% infeksjonrate i 2017 til 6,6% i 2018, figur: 3.36. Ved laparoskopisk hysterektomi gikk infeksjonsraten postoperativt ned fra 9,9% i 2017 til 8,3% i 2018, figur: 3.37. Det er da på ny viktig å understreke at volumet av dette utgjøres av lite alvorlige infeksjoner som er pasientrapporterte og gjerne håndtert i regi av primærhelsetjenesten, som for eksempel ukompliserte urinveisinfeksjoner behandlet med per oral antibiotika og mindre sårinfeksjoner behandlet på tilsvarende måte, figur: 3.28. Figur 3.35: Fordeling postoperative komplikasjoner 48

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.36: Fordeling postoperative komplikasjoner ved laparoskopi 49

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.37: Fordeling postoperative komplikasjoner ved laparoskopisk hysterektomi 50

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER De postoperative komplikasjonene ved hysteroskopi viser også en liten nedgang i antall infeksjoner fra 2,5% i 2017 til 1,5% i 2018. Figur 3.38: Postoperative komplikasjoner ved hysteroskopi 51

3.8. POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER KAPITTEL 3. RESULTATER På sykehusnivå skal man være forsiktig med å vurdere sykehusene med få registreringer opp mot gjennomsnittet. Men sykehusene kan bruke tallene internt for å eventuelt se tendenser i komplikasjonens insidensen. Figur 3.39: Alle postoperative komplikasjoner fordelt på sykehus 52

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER 3.9 PREM - Pasienttilfredshet Med intensjonen om et Pasientens helsevesen skal de medisinske kvalitetsregistrene gi rapporter på pasientens opplevelse av helsevesenet og pasientens medvirkning under behandlingsforløpet. Treatment Satisfaction Scale 2 (TSS2) er et validert skjema som måler pasientens tilfredshet med behandler og behandlende enhet (PREM). TSS2 skjemaet sendes ut 4 uker etter inngrepet. Dersom ikke svar mottas, vil det gå ut purringer etter 7 og 10 uker etter inngrepet. Deretter avsluttes videre oppfølgning og skjemaene anses som ikke besvart. Treatment Satisfaction Scale 2 (TSS2) inneholder 6 spørsmål hvor hvert spørsmål har svaralternativer fra 0 til 3: Hvordan synes du at du ble møtt på gynekologisk avdeling? Hvordan synes du at behandlingens opplegg og innhold på gynekologisk avdeling passet for deg? Synes du at din behandler på gynekologisk avdeling kunne lytte til og forstå det du tok opp i behandlingen? Hadde du tillit til din behandler på gynekologisk avdeling? Synes du at du og din behandler på gynekologisk avdeling var enige om målsettingen for din behandling? Hvilken oppfatning har du om gynekologisk avdeling generelt? I det overveiende antallet av innsendte svar krysser pasienten av for det mest positive alternativet (svært bra) uansett spørsmålstilling. Eksempelvis hadde mer enn 90% av pasientene en positiv eller svært positiv av behandlingen ved den gynekologiske enheten. Dette er tilnærmet uendret fra 2017. TSS2 dataene presenteres derfor som i årsrapporten fra 2017 ved en prosentfordeling for det beste alternativet på hvert spørsmål. Ved presentasjon av avdelingsvise utfall, presenteres disse som en sumskår for hvert spørsmål målt mot gjennomsnitt og med 95% konfidensintervaller. Generelt er pasientene svært godt fornøyd med de behandlende avdelingene. Det er kun mindre endringer på 1% til 2% fra 2017 til 2018. Andelen med svært positiv oppfatning av gyn. avdeling har gått fra 60,2% i 2017 til 58,4% i 2018, ellers er fremdeles alle svarandeler med beste alternativ over 60%. 53

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.40: TSS2 Hvilken oppfatning har du av gynekologisk avdeling generelt 54

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.41: TSS Samlet kvalitetsindikatorgruppe - alle typer inngrep 55

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Det var ingen vesentlig annerledes oppfatning av avdelingene for dem som skulle til laparoskopisk hysterektomi. Det er heller ingen vesentlig endring fra 2017 til 2018. Figur 3.42: TSS Samlet kavalitetsindikatorgruppe - laparoskopisk hysterektomi 56

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Som før er tilfredsheten hos pasientene enda bedre hos de som skulle til dagkirurgisk hysteroskopi. Figur 3.43: TSS Samlet kvalitetsindikatorgruppe - hysteroskopi 57

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Gjennomsnittlig sumskår på sykehusnivå viser ingen sikre tendenser i forhold til størrelse på sykehus eller geografiske aspekter. Figur 3.44: TSS sumskår alle spørsmål. 58

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.45: Hvordan syns du at du ble du møtt på gynekologisk avdeling? 59

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.46: Hvordan syns du at behandlingens opplegg og innhold på gynekologisk avdeling passet for deg? 60

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.47: Syns du at din behandler på gynekologisk avdeling kunne lytte til og forstå det du tok opp i behandlingen? 61

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.48: Hadde du tillit til din behandler på gynekologisk avdeling? 62

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.49: Synes du at du og din behandler på gynekologisk avdeling var enig om målsetningen for din behandling? 63

3.9. PREM - PASIENTTILFREDSHET KAPITTEL 3. RESULTATER Figur 3.50: Hvilken oppfatning har du om gynekologisk avdeling generelt? 64

3.10. PROM - RESULTAT AV BEHANDLING KAPITTEL 3. RESULTATER 3.10 PROM - Resultat av behandling På grunn av usikkerhet i måling av RAND-36 har Norsk gynekologisk endoskopiregister valgt å ikke rapportere på PROM utført før 2019. Se kapittel 9.7 for plan for videre arbeid med dette. 65

Kapittel 4 Metoder for fangst av data Registrering av personopplysninger skjer elektronisk etter inngrepet ved det enkelte sykehus gjennom kvalitetsregisterportalen https://helseregister.no via Norsk Helsenett. Pålogging til Norsk gynekologisk endoskopiregister foregår ved en 2-faktor autorisering av brukerne. Kun autorisert sykehuspersonale (leger, sykepleier og helsesekretærer) kan bli registrert som brukere. Fire uker etter operasjonen sender Norsk gynekologisk endoskopiregisters kontor ut spørreskjema på papir til pasienten. Ved manglende respons får pasienten purring etter 7 og 10 uker. Deretter bli pasienten forsøkt kontaktet via telefon. Returnert spørreskjema registreres direkte inn i registerportalen https://helseregister.no via Norsk Helsenett. For innhenting av Pasientrapporterte resultatmål- PROM, får utvalgt pasientgruppe utdelt et spørreskjema ved det enkelte sykehus før operasjon sammen med returkonvolutt til Norsk gynekologisk endoskopiregisters kontor. Returnert skjema blir registrert direkte inn i registerportalen Helseregister.no via Norsk Helsenett. Kodeliste brukes som metode. 66