Ulstad, Lom kommune. Prosjektering av sikringstiltak mot steinsprang. Detaljprosjekteringsrapportforeløpig

Ulstad, Lom kommune. Prosjektering av sikringstiltak mot steinsprang Detaljprosjekteringsrapportforeløpig 20110639-00-1-R 4. september 2012

Prosjekt Prosjekt: Ulstad, Lom kommune. Prosjektering av sikringstiltak mot steinsprang Dokumentnr.: 20110639-00-1-R Dokumenttittel: Detaljprosjekteringsrapport Dato: 4. september 2012 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Lom kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Terje Hoel Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse 30. september 2011 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Árni Jónsson Árni Jónsson Magnus Rømoen Sammendrag Denne rapporten er prosjekteringsrapport for sikringstiltak mot steinsprang ved Ulstad boligområdet i Lom. Det er planlagt å bygge ca. 450 lang voll av forsterket jordmateriale og ca. 70 m av steinsprangsgjerde ovenfor bebyggelsen for å sikre området mot eventuelt steinsprang. Pga. vanskelige terrengforhold på vestsiden er det bestemt å bruke steinsprangsgjerde på ca. 70 m av strekningen. På oversiden av vollen skal det graves grøft, ca. 3,7 m bred, som bl.a. skal lede vann bort fra området. Begrenset plass for tiltaket har krevd at en stor del av nedsiden av vollen må også være av forsterket jordmateriale. Drenssystemet for vollen blir koblet til eksisterende system.

Innhold Dokumentnr.: 20101094-00-4-R Side: 4 1 Innledning 5 2 Geotekniske undersøkelser 5 2.1 Prøvesjakter 5 2.2 Stabilitetsberegning av voll og skjæringer 7 3 Detaljprosjektering 10 3.1 Tegninger 10 3.2 Kartgrunnlag 10 3.3 Vollen 10 3.4 Grøft ovenfor vollen 14 3.5 Kummer, rør, stikkrenner 14 3.6 Drensgrøft nedenfor voll 14 3.7 Vassvegen 14 3.8 Kraftlinjen 15 3.9 Tilkomstvei 15 3.10 Utførelse 15 3.11 Landmåling og utstikking 15 3.12 Steinsprangsgjerde 16 4 Kontrollarbeid byggetid 16 5 Vurdering av spesielle tiltak før og under anleggsperioden 16 5.1 Avsperring 16 5.2 Fjerning av skog 16 5.3 Steiner/steinsprang 16 5.4 Mulig ulykke med anleggsmaskiner 17 5.5 Løsmasser som sklir ned i nedbørsperioder 17 5.6 Sprengningsarbeider 17 6 Mengder og kostnadsvurdering 17 7 Referanser 19 8 Vedlegg 19 Kontroll- og referanseside

Side: 5 1 Innledning Norges Geotekniske Institutt (NGI) utarbeidet rapport om sikringstiltak for bostedsfeltene Ulstad og Gjeisar i Lom kommune i 2010 [1]. Rapporten konkluderte med at det er nødvendig å bygge sikringstiltak for å tilfredsstille kravene i Plan og bygningsloven. I januar 2012 leverte NGI teknisk notat om forprosjektering av sikringstiltak for Ulstad området til oppdragsgiver, Lom kommune [2]. Forprosjekteringsnotatet beskriver en sikring mot eventuelle steinsprang med 3 m høy voll av jordmateriale, med bratt forsterket støtside og nedside (mot bebyggelsen) med delvis relativt slak helning, andre steder bratt kant. Denne rapporten beskriver detaljprosjektering av valgt sikringstiltak for Ulstad området i Lom. 2 Geotekniske undersøkelser 2.1 Prøvesjakter På grunn av tett skog i tiltaksområdet var det nødvendig å planlegge antall prøvesjakter og plassering i forkant av feltarbeidet. Skogen måtte deretter ryddes for å få tilgang. Det var valgt å ha ca. 50 m gjennomsnittsavstand mellom prøvesjaktene, men dette ble noe endret pga. vanskelige forhold. Befaring i området ble utført i oktober 2011, samtidig med befaring i Gjeisar området. Det ble foretatt graving av prøvesjakter på 13 steder, 11 av dem i planlagt vollområde og 2 i området for steinsprangsgjerdet. Generelt er det rundt 0,3 m med matjord øverst, så ca. 0,2 til 0,3 m blandning av matjord og grus som ikke er brukbar i vollen, og under dette er det grus, sand, silt, med varierende fraksjonsforhold. Siltinnholdet varierer fra ca. 20 % til ca. 30 % i de prøvene som ble tatt (steiner var ikke med i prøvene). Steininnholdet varierer mye langs tiltaksområdet, enkelte steder er det mye stein in materialet. Materialet kan bli brukt som byggingsmateriale for vollen, med mindre det ikke blir for bløtt under byggetiden. Grunnvannstanden i området varierer, men generelt er det bløtere i den vestre delen enn den østre. Det ble påtruffet grunnvann i sjakt 8 og 11, men siden jordmaterialet er relativt permeabelt vil dette variere med sesongvariasjonene i nedbøren. Det ble ikke påtruffet fjell i prøvesjaktene. Prøver ble tatt fra 6 prøvesjakter og sendt til kornfordelings analyse i NGIs laboratorium. Resultatene er vist nedenfor.

Side: 6 Figur 2. Vann i prøvesjakt PG08 straks etter utgraving. Figur 1. Prøvesjakt PG09. Figur 3. Kornfordelingskurve fra prøvesjakt nr. PG01. Materiale >19 mm er siktet fra i kurve A (~21% av materialet), tatt på 1,3 m dybde, og B (~44% av materialet), tatt på 2,3 m dybde. Det bør bemerkes at store steiner var ikke med i prøvene.

Side: 7 Figur 4. Øvre diagrammet viser kornfordeling fra prøvesjakt PG09, A på 1 m dybde og B på 2,3 m dybde. Nedre diagrammet viser kornfordeling fra prøveskjakt PG02 (E, på 2,5 m dybde) og PG12 (F, på 1,3 m dybde). I alle tilfellene er materiale >19 mm siktet fra. Dette betyr at 16% er siktet fra i A, 5% er siktet fra i B, 33% er siktet fra i E og 14% er siktet fra i F. Det framgår av diagrammene at siltmaterialet utgjør en ganske stor andel, men det bør bemerkes at steiner er også fjernet fra materialet så siltsandelen er noen prosent mindre enn vist her. 2.2 Stabilitetsberegning av voll og skjæringer Stabilitet var beregnet for tre snitt i vollen og skjæringer, ved pel 250, 300 og 370.

Side: 8 2.2.1 Materialparametre Følgende materialparametrer er antatt i stabilitetsberegninger: Tabell 1. Materialparametrer. Parameter Romvekt [kn/m 3 ] ϕ [ ] c [kn/m 2 ] Stedlige masser - Profiler 250 & 300 23 36 0 - Profil 370 20 35 0 Drenslag/grus 20 36 0 Fundament/grus 21 38 0 Gabioner 19 42 200 2.2.2 Grunnvann Grunnvann er antatt å være ca. 1 m under terrenglinje ved ferdigbygget tiltak. 2.2.3 Stabilitetsberegninger Stabilitetsberegninger er utført for en glidesirkel under vollen. - Metode: Morgenstern-Price - Software: GeoStudio 2007 SLOPE/W Beregningene ga sikkerhetsfaktorer gitt i Tabell 2. Følgende stabilitetsfaktorer er beregnet: Tabell 2. Sikkerhetsfaktor for kritisk glidesirkel under vollen Profil Stabilitetsfaktor 250 1,64 300 1,78 370 1,53 Det framgår av stabilitetsberegningene at stabiliteten er god med de antatte inngangsverdiene.

Side: 9 1.642 Figur 5. Stabilitet Profil 250. Blå stipulert linje viser antatt grunnvannsoverflate. Grønn flate er flate er kritisk glideflate. 1.779 Figur 6. Stabilitet Profil 300. Blå stipulert linje viser antatt grunnvannsoverflate. Grønn flate er flate er kritisk glideflate.

Side: 10 1.534 Figur 7. Stabilitet Profil 370. Blå stipulert linje viser antatt grunnvannsoverflate. Grønn flate er flate er kritisk glideflate. 3 Detaljprosjektering 3.1 Tegninger Plan, profil og detaljer for vollens utførsel er vist på tegninger nr.: 001, 100-102, 200-1 til 200-45 og 300-301 i vedlegg. 3.2 Kartgrunnlag Lom kommune skaffet Lidar-data kartgrunnlag fra Statens kartverk på vegne av utbygger for arbeid med Ulstad boligområde. I følge Statens kartverk er gjennomsnitts punkttetthet 0,7 pkt/m² og høyde nøyaktigheten ±0,2 m. Brukbar punkttetthet er en del mindre for en stor del av området fordi punkter målt på tre ble fjernet. Gjennomsnitts punkttetthet i landmodell generert av NGI er på ca. 0,25 pkt/m². 3.3 Vollen 3.3.1 Vollgeometri Total lengde på vollen er ca. 450 m i vollens senterlinje, som er innsiden av toppen. Lav voll, kupert terreng og drensmuligheter forårsaker at vollen må følge terrenget så godt som mulig. Størstedelen av vollen har slak helning mot vest.

Side: 11 3.3.2 Høyde på voll NGI rapport [1] setter krav til 3 m høyde for bratt voll ovenfor boligfeltet. Vollen holder denne høyden på fra ca. profil 120 til vestre enden. Østre enden er høyere pga. tomt som evt. blir bygget på. Høyden avtar ned mot null i endene på vollen. Det er satt overhøyde på vollen til å kompensere for evt. sig og lavere utførte gabioner en design høyden på gabionene er. Overhøyden er ca. 0,3 m. Dette betyr at entreprenøren setter rett høyde på fundamentet og bygger så vollen opp. 3.3.3 Bredde på volltopp og sti system tilknyttet til volltoppen Bredde på volltopp er 2,0 m, men brukbar bredde for sti er trolig omkring 1,5 m pga. sikringsgjerde som bør plasseres ved den bratte vollsiden. Kommunen planlegger å plassere 1,2 m høyt sauegjerde, stolper av impregnert tre og glatt toppstreng ved den bratte kanten av vollen og stabbestein (som ledelinje) med ca. 5 m avstand i kanten på nedsiden. Nåværende stisystem fra bebyggelsen til fjells blir endret pga. voll og grøft. Stien skal flyttes til pel ca. 170, det blir bygget trapp opp til toppen fra nedsiden og en 1 m bred enkel limtrebru over grøften. Nåværende sti på oversiden blir justert litt til å treffe broen. Bru og trapp er ikke med i dette prosjekt, men blir prosjektert før oppstart av anleggsarbeid og blir beskrevet i konkurransegrunnlaget. Det er planlagt å legge et 7 cm lag av fin grus på toppen for å gjøre ferdsel langs volltoppen lettere. 3.3.4 Støtsiden av vollen Vollveggen på støtsiden bør være en mur med helningen på ca. 4:1, laget av gabioner, tre lag/rader (fire på østsiden der vollen er forhøyd). Gabionene bør i hoved sak være av størrelsen 1x1x2 m (bxhxl) og ha langaksen langs vollsiden. Ved avslutningen av vollenden, ned mot eksisterende terreng, er det mulig å bruke varierende størrelser dvs. 1x0,5x2, 1x1x1 og/eller 1x0,5x1, til å passe best mulig til helningen på vollen. Nederste laget, lag 4 (5), bør være av 1x1x2 type gabion og de bør ligge med langakse, inn i vollen. Dette laget er en del av fundamentet. Gabionene ligger på grusfundament med minimum tykkelse på 0,5 m. Grusfundamentet skal være av telefarlighetsklasse T1. Tykkelsen kan variere pga. kvaliteten på underlaget. Underlaget bør komprimeres. Gabionene bør legges etter høydeprofilen av vollen dvs. de svinger opp og ned med høydeprofilen til avslutningen av vollen ved endene, se tekst ovenfor. Gabionene skal i utgangspunktet være såkalte tvinnede gabioner med tråder belagt med aluzink og plast.

Side: 12 På innsiden av gabionen, den siden som vender mot grøften, skal det legges torvplate (12 cm tykk fra Hallingtorv) på rand slik at den tetter den utvendige siden. Torven skal hjelpe til å få fin utside som fort blir grønn. Innvendig tetting av gabioner kan enten skje ved å plassere geotekstil på innsiden i gabionen eller utenfor gabionen, mellom gabion og drenslag, se nærmere diskusjon om drenslag bak gabioner i eget avsnitt. Det er planlagt å bruke stedlige masser i gabionene. Massene skal være uten organisk materiale og de skal komprimere lett med liten komprimator som passer i gabionene. Steiner over 250 mm i diameter bør ikke være i fyllingsmassene. Alternativ fylling i gabionene kan være elvemasser fra Bøvra. 3.3.5 Stedlige masser Med ordet stedlige masser er det ment stedlig materiale (silt, sand, grus og stein) som er uten organisk materiale. 3.3.6 Drenslag mellom gabioner og bakfylning Det blir lagt ut 0,3 m tykt (målt vinkelrett på støtsiden) drenslag på baksiden av gabionene parallelt med oppbygging av gabioner og bakfylning av stedlige masser. Det stilles krav om at drenslaget komprimeres i 0,5 til 1,0 m lag. Det er avhengig av kornstørrelsen i drenslaget om geotekstil duk er nødvendig på begge sider av laget. Drenslaget kan evt. hentes fra Bøvra etter avtale med byggeleder. Hvis geotekstil duk plasseres på innsiden i gabionen (som også er en mulighet) skal den plasseres bakerst og ned på minst halve bunnen og til minst halve toppen av gabionen. Nederst i drenslaget, ved fundamentet på vollen, bør plassere drensledning, d=100 mm, som ledes inn i drensgrøften ved endene. 3.3.7 Nedsiden/baksiden av vollen Før nedsiden av vollen bygges opp bør alt organisk materiale fra eksisterende terreng fjernes. Skog skal ryddes og røtter og stubber fjernes. Deretter bør overflaten måles opp for å få oversikt over mengder, se nærmere i avsnitt 3.10. Ut fra prøvegroper har mektigheten til det organiske materiale vært estimert til i gjennomsnitt 0,3 til 0,5 m. Dette materiale kan senere brukes i vegetasjonslag som legges oppå vollbaksiden ved avsluttet fylningsarbeid. Etter fjerning av vegetasjonslag og før fylling med stedlige masser bør det lages fortanning der det er mulig, se tekst i neste avsnitt. Nedsiden av vollen bør fylles med stedlige masser. Helningen på utsiden bør være 1:1,5. Kvaliteten på stedlige masser kan variere langs vollen. Materialet som skal i bakfylningen av vollen bør være uten organisk materiale og ikke for bløtt.

Side: 13 Pga. den bratte siden kan det være fare for at fyllingsmaterialet sklir ned ved mye nedbøre, før vegetasjonsdekket er bundet overflaten. Vollen bør bygges opp nedenfra av samfengte masser. Massene legges ut lagvis, tilnærmet horisontalt, med lagtykkelse maksimum 1,0 m, og komprimeres med 10 tonn vibro veivals, minst 2 runder pr. lag. Det kan være behov for drenslag i bakfylningen. Behovet bør vurderes sammen av entreprenør og byggeleder. En grunn til at et slikt lag kan bli aktuelt å legge ut er fuktige stedlige masser som ikke er bæredyktige nok til å holde anleggstrafikk under byggetiden. Foreløpig er det antatt ett lag i vollen, som kan være omlag 2,5 m fra volltopp. Drenslag bør være tilnærmet horisontalt i vollens lengderetning, dvs. det bør følge profilet. Inne i vollen starter laget ved drenslaget bak gabionene og det bør ha 5% helning ned, til utsiden/baksiden av vollen. Tykkelse på laget bør være min 0,3 m. Det kan være nødvendig å legge ut tykkere lag, men tykkelsen må vurderes i henhold til trafikk og kvalitet på de stedlige massene. Behovet vurderes av entreprenør og byggeleder. Geotekstil duk skal plasseres på toppen av laget. Før duken legges skal laget komprimeres lett. Stor del av baksiden er bratt og bygget av samme materiale som støtsiden. Metoden ved oppbyggingen er den samme og er beskrevet i tekst i avsnitt 3.3.4 og i avsnitt 3.3.6. 3.3.8 Fortanning Når terreng heller 1:3 eller brattere i vollens tverretning må det tas ut en såle i foten av fyllingen på nedsiden. Bredde på fortanningen bør være minst 3 m i de stedlige massene. Fortanningssålen bør ha minst 5% helning ut/ned. Ved fylningsfot lengre enn 15 m fra senterlinje bør det lages en annen fortanning i avstand ca. 10 m fra senterlinje. Sålen bør komprimeres med 10 tonn vibro veivals, minst 2 runder, før fylningsmaterialet blir lagt på sålen. På fortanningssålen skal legge ut 0,3 m drenslag med geotekstil duk på toppen av laget. Før duken legges skal laget komprimeres lett. 3.3.9 Plastring av skjæringsskråningen pga. grunnvann ovenfor bunnen Grunnvann var i prøvegrop nr. 8 og nr. 11 på ca. 1 m dybde. En kan regne med at grunnvann siver inn i grøften ovenfor vollen på flere steder i området. Det er viktig å hindre utglidning i skjæringsskråningen og derfor bør områder med grunnvann plastres med geotekstilduk og stein så fort som mulig. Behovet bør vurderes sammen av entreprenør og byggeleder.

Side: 14 3.4 Grøft ovenfor vollen Hensikten med åpen grøft på oversiden av vollen er primært for å drenere og lede bort grunnvann fra fjellsiden ovenfor vollen og å skaffe bygningsmateriale for vollen. I tillegg bidrar grøften til å minske synligheten av vollen sett fra nedsiden, fordi høyde over terreng kan bli mindre. Grøften er planlagd ca. 3,7 m bred med helning ned fra vollveggen på 17 %. Langsgående helningen på bunnen er både til vest og til øst, toppunkt ligger ca. ved profil 240. Maks helning på bunnen er på vestsiden, ca. 12 %. Skjæringsskråningen er her planlagd med helning på 1:1,45 fra bunnen. Det er fordel hvis helingen kan være slakere. Pga. bratt terreng flere steder anses det ikke rimelig å ha helningen slakere pga. overskuddsmasser og vanskeligheter ved anleggsarbeid. Det kan skje, ved mye nedbør, at skråningen ikke står stabil. Byggeleder og entreprenør bør diskutere mulighet for arbeid under slike forhold. Mange steder kan det forventes fjell i utgravingsområdet bak vollen. Det vil også påtreffes steinur ved ca. pel 280-320. 3.5 Kummer, rør, stikkrenner Det er planlagt å bygge tre nedfallskummer i utgravingsområdet på baksiden, i senkninger/nisjer i kanalbunnen, utenfor mulig kjørebredde. En er plassert ved profil 200, en ved profil 280 og en ved profil 380 i vollens lengdesystem. Kummene bør være 1 m i diameter og med sandfang på 1 m. Kuppelrist eller lignende rist skal være på kummen. Fra kummene skal ligge drensrør, d=300 mm, ned til nåværende ledninger på nedsiden av vollen. Det er ønsket begrenset vannmengde til drensgrøften nedenfor vollen pga. fare for skade på eiendom ved store vannmengder. Det skal bygges terskel i grøften like nedenfor kummen. Høyde på terskelen er ca. 0,6 m ved kummen, men går mot null ved vollveggen. Drensgrøften ovenfor kummen skal erosjonssikres med gradert pukk (ca. 15-32 mm) ca. 10 m, og opp på terskelen nedenfor kummen. 3.6 Drensgrøft nedenfor voll Det er i dag drensgrøft med kummer og sluker og rør ovenfor stien på nedsiden av vollen. Disse skal være uberørt under arbeidet og funksjonen skal opprettholdes. Nedsiden av planlagd voll er strammet opp til å sikre funksjonen på dette systemet. 3.7 Vassvegen Det ligger en gammel Vassveg gjennom planlagt byggeområde. En del av Vassvegen ligger såpass langt nede i tiltaksområdet at det er ikke mulighet å bevare den i nåværende form. Funksjonen som Vassvegen hadde blir ivaretatt,

Side: 15 dels med at det mellom profil 50 og 120 i vollens lengdesystem blir bygget en vassveg i skjæringsskråningen som leder vann mot øst, og dels med at mellom profil ca. 135 til ca. 195 blir vannet ledet mot vest, ned til kum og drenssystemet. Vassvegen vest for profil 200 forsvinner i skjæringen. Det bør bemerkes at ny plassering av Vassvegen i skjæringsskråningen tar utgangspunkt i skjæring i løsmasser. Ved evt. skjæring i fjell ligger Vassvegen annerledes. På dette tidspunktet er ikke mulig å si hvor den vil ligge i fjellskjæring, men endelig plassering skal avklares mellom entreprenøren og byggeleder. Nærmere om vassvegen og behandlingen er å finne i behandlingen av reguleringsplanen for Ulstad området. 3.8 Kraftlinjen Ovenfor og delvis inne i planlagt skjæringsområde ovenfor vollen er det en kraftlinje eid av Eidefoss AS. Det vil være nødvendig å sikre området omkring stolpene (to stolper) som ligger inne i skjæringsområdet. Dette kan gjøres ved å bygge vegg av forsterket materiale, f.eks. gabioner eller steinmur, ca. 2 til 3 m fra stolpen, ned i skråningen. Alt arbeid ved linjen skal være i henhold til veiledning fra Eidefoss AS. 3.9 Tilkomstvei Det blir nødvendig å bygge tilkomstveier for anleggstrafikk og for vedlikehold av vollen og grøften i framtiden. På østsiden blir veien bygd over Fossheimjordet og den skal fjernes i sluttfasen av prosjektet. Veien på vestsiden er planlagt ved tomt 70/131, over nåværende drenskanaler/grøfter, derfor er det viktig å plassere drensrør i gjennom veien. Denne veien skal være permanent. Fra veien opp mot vollen skal bygge kort vei til steinsprangsgjerdet, den skal fjernes ved sluttføring av arbeidet. 3.10 Utførelse Ved bygging av vollen kan entreprenøren bygge vollen med utgangspunkt i grusfundamentet og ikke toppen, der høydeprofilen er. Det er tatt høyde for evt. setninger og lavere gabioner ved prosjekteringen av vollen. 3.11 Landmåling og utstikking Oppmålt overflate gir grunnlag til oppgjør med entreprenøren. Landmåling av overflater bør utføres: 1) etter rydding av skog og fjerning av røtter, 2) etter fjerning av organisk materiale, 3) ved fjelloverflate, eller annen overflate som evt. gir grunn til avregning.

Side: 16 3.12 Steinsprangsgjerde Det er planlagt å bygge 3,5 m høyt steinsprangsgjerde ovenfor de to vestligste tomtene i boligfeltet. Lengden er satt til 70 m. Eksakt plassering er ikke bestemt i feltet, men peler blir utplassert før oppstart av prosjektet. Gjerdet bør være designet for minst 3000 kj. 4 Kontrollarbeid byggetid Dette prosjekt er ganske komplisert og bygget i vanskelig terreng og derfor er det viktig at det blir fulgt tett opp av kompetent person under anleggsarbeidet. 5 Vurdering av spesielle tiltak før og under anleggsperioden Kommunen har bedt om vurdering for behov av sikrings eller spesielle tiltak for bebyggelsen under anleggsarbeidet (ref. møtereferat fra 16. mai 2012). Her er noen punkter diskutert. 5.1 Avsperring Området bør sperres av slik at personer ikke har mulig til å ta seg inn på nåværende sti ovenfor husene. Det er trolig ikke behov for gjerde på tomtegrensene, men muligens bør entreprenøren sette opp skilt noen steder. Til sidene bør gjerde av ubestemt lengde settes opp i fjellsiden. Hvor langt bør diskuteres seinere. Det er trolig ikke behov for gjerde på oversiden av anleggsområdet, men skilt bør settes ved stier i skogen. Utenfor stiene er skogen ganske tett og ikke lett å ta seg fram. 5.2 Fjerning av skog Generelt skal det ikke være noen fare for bebyggelsen ved felling av trer eller fjerning av vegetasjon. 5.3 Steiner/steinsprang Pr i dag er det steinsprangsfare i området. Det kan også være fare for steiner som ruller ned under anleggsarbeidet. Ved å sette strenge krav og evt. pengestraff eller bøter i konkurransegrunnlaget kan en evt. motivere entreprenøren i SHA-arbeidet. Det er mulig å sette opp steinsprangsnett, men de er dyre og da kan man evt. bare la slike nett stå og slippe vollbygging. Slike nett bør evt. plasseres nede på stien og da blir framkomligheten veldig begrenset eller umulig. Det er gått ut i fra at entreprenøren starter oppbygging av vollen(ene) rett ovenfor stien. Største faren anses å være når arbeidet starter og løsmasser flyttes bort. Etter at vollbyggingen har startet er trolige mindre sannsynlighet at steiner fra arbeidet kommer ned mot tomtene.

Side: 17 5.4 Mulig ulykke med anleggsmaskiner På den smale stien kan en ikke utelukke at maskiner eller kjøretøy kjører inn på tomtene ovenfor husene i ulykke. Det å sette opp gjerder til å hindre slikt blir veldig kostbart. Det er spørsmål om oppmuntring om sikkert arbeid og evt. straffetiltak i kontrakten er ikke rimeligere løsning. 5.5 Løsmasser som sklir ned i nedbørsperioder Stedlige masser inneholder stor andel silt. Det kan skje ved lange nedbørsperioder at løsmassene i vollen blir mettede og at de kan skli ned. Ved å kreve at entreprenøren utfør arbeidet slikt at vann er ledet bort hele tiden i foreløpige eller permanente grøfter til begge sider kan sannsynligheten for utglidning trolige reduseres. Det bør være klart at vann eller gjørme som ledes til sidene ikke ledes inn på eiendommer. Det er klart at en del (kanskje stor del) av drenssystemet ovenfor bebyggelsen blir ut av funksjon i korte eller lengre perioder. Derfor er det viktig at drensgrøft mot endene fungerer hele anleggsperioden. 5.6 Sprengningsarbeider Det kan være behov for sprengningsarbeid i grøften ovenfor vollen. Konkurransegrunnlaget bør sette strenge regler for sprengningsarbeid som må følges. Det ligger en kraftlinje i gjennom anleggsområdet og den hindrer eller setter trolige krav på sprengningsarbeid i anleggsområdet. Kommunen kan også sette krav til arbeidet bl.a. når det er lov at sprenge. 6 Mengde- og kostnadsvurdering Mengdeberegning viser at det blir mye overskudd av stedlige masser, organisk materiale og moren. Grunnen til slikt overskudd er trolige å finne i terrengforhold dvs. bratt terreng, kraftlinje som begrenser muligheter opp i fjellet og tomter, sti og drenssystems på nedsiden. Oppstramming av nedsiden er mye mer omfattende enn først antatt. Det betyr også at dyre bratte vegger må bygges og mindre stedlige masser får plass i vollen enn først var antatt. Vollen på nedsiden er mange stede en del høyere enn vollen på støtsiden. Utgravingsområdet på oversiden er også bredere enn først antatt og det betyr at mye masse må flyttes bort fordi den ikke får plass i vollen. Kostnadsestimatet er ikke komplett, men det gir størrelsen på prosjektet. Enhetspriser er hentet fra ulike kilder, bl.a. andre prosjekter, prisliste m.m. Det vil alltid være stor usikkerhet i enhetsprisene spesielt der anleggsområdet er vanskelig. Det kan også være lokale forhold som gjør at prisene er for lave eller for høye i kostnadsestimatet. Vi har ikke inkludert gjerde på volltopp, stabbesteiner eller bro over grøften.

Side: 18 Kostnadsestimatet tilsier at prosjektet koster ca. 13 mkr. Dette er vesentlig høyere enn anslått tidligere. Grunnen er trolig det som er diskutert i teksten her ovenfor. For eksempel er kostnadsvurderingen for veggene på nedsiden over 3 mkr. Tabell 3. Oversikt over disponering av masser i prosjektet. Disponibelt materiale (fast materiale) Stedlige Stedlige Massetak masser; masser; Bjørva; organisk moren 0-30 mm Bruk av materiale (etter plassering i tiltak) Stedlige Stedlige Massetak masser; masser; Bjørva; organisk moren 0-30 mm Massetak Bjørva; 0-60 mm Stedlige masser; berg Massetak Bjørva; 0-60 mm Stedlige masser; berg 40% økn. Totalt 4 700 m³ 19 500 m³ 300 m³ 2 500 m³ 9 100 m³ 70 m³ 4 400 m³ 450 m³ Totalt etter disponering 2 200 m³ 10 400 m³ 0 m³ 0 m³ 0 m³ Tiltaksområde 4 700 m³ 16 000 m³ I vegg omr. 3 500 m³ I kanal/grøft 300 m³** Fylling i 1 100 m³ 1 100 m³* gabioner, Drenslag bak 1 800 m³ gabioner, Grusfundament 800 m³ 450 m³ Drenslag i 700 m³ bakfylning Bakfylning voll 8 000 m³ Toppgruslag på sti Organisk topplag 2 500 m³ 70 m³ *) Sett til å få enhetspris på materialet fra Bjørva. Regner med at gabioner er fylt med stedlig materiale i praksis. **) Sett inn til å få enhetspris på pigging og sprenging.

Side: 19 7 Referanser 1. NGI, Ulstad og Gjeisar, Lom kommune, Sikringstiltak for bustadfelt, Rapport nr. 20091194-00-1-R, 17. august 2010. 2. NGI, Ulstad Lom. Forprosjektering av sikringstiltak mot steinsprang, Teknisk notat nr. 20110639-00-2-TN, 30. januar 2012. 8 Vedlegg Tegning Beskrivelse Målestokk 001 Oversikt over prosjektområdet 1:2000 100 Sikringstiltak mot steinsprang; Plan for trasé 105, østre del 1:1000 101 Sikringstiltak mot steinsprang; Plan for trasé 105, vestre del 1:1000 102 Sikringstiltak mot steinsprang; Profil for trasé 105, 1:1000 Grunnundersøkelser 103 Oversikt over prøvesjakter 1:2000 200-246 Tverrsnitt 1:400 300 Sikringstiltak mot steinsprang 1:100 Detaljer i voll og grøft 301 Sikringstiltak mot steinsprang Detaljer i voll og grøft ved skjæring i fjell 1:100

Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Ulstad, Lom kommune. Prosjektering av sikringstiltak mot steinsprang; Detaljprosjekteringsrapport Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Lom kommune Emneord/Keywords Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dokument nr/document No. 20110639-00-1-R Dato/Date 2012-08-10 Rev.nr./Rev.No. 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Oppland Kommune/Municipality Lom Sted/Location Ulstad, Lom Kartblad/Map 1618 IV Lom UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N6855849 E477337 Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument ÁJo MaR Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 04.09.2012 Sign. Prosjektleder/Project Manager Arni Jonsson Skj.nr. 043