«Hvis rettferdigheten går under, har det ikke enger noen verdi at det ever mennesker på jorden.» Kant. Nr. 6 1984 33. årgang Løssag kr. 5,, Ingen hensikt å fremstie Nasjona Saming som borgerig Av VIDAR Jeg ser av førstesideartikkeen Bevegesen var en protest mot SOSIALISME OG SOLIDARI- den'kapitaistiske makt utøvet av TET i aprinummeret av FOLK fokefremmede inntrengere og OG LAND at man prøver å nær- mot overnasj.onae maktfora som me seg spørsmået: Var NS so- bestemte over hodene på fok. siaistisk eer ikke? Vahigvis er Den samme bevegese' begynte det NS' fiender som kranger om.omtrent samtidig i den småbordette. Men det synes også å ha gerige eir. Det sasiae budskap vært tiøp innen bevegesen. Jeg sto sentrat også her. Man fryktet har en de kommentarer ti dette. dessuten marxismen.og dens utsikter ti tap av personig eien- Den nasjonae oppvåkning dom og initiativ. Senere suttet Ser man generet på den nasjo- adeen seg ti, i en de and. Den nae oppvåkning i Europa, vi hadde atid vært nasjana.og man kunne se at den utviket seg patriatisk, og fra gammet sterkt i ae samfunnsag. Enkete ste- tiknyttet miitærmakten i yrkesder begynte den som en reguær messig farstand. Mennesker fra arbeiderbevegese med sosiaist- ae disse ag av samfunnet be iske trekk. Derimat vagte den nær sagt med ett kar over, - het fra første stundet annet spor eer gjort kar.over - hvor sko~ enn den marxistiske. Disse to en trykket. Nasjonen måtte Øsr,etninger var konkurrenter. Man- rive seg fra den nye form far ge gikk det først senere opp for fremmed makt representert ved i hviken eir de hørte hjemme. (Forts. side 7) Samtaer med Stain,- EN SLUTTREPLIKK TIL STEINØYGARD, OG ANDRE SOM ET BRENNBART EMNE: IKKE HAR GNIDD SØVNEN UT AV ØYNENE - Av ARNE HEIBERG 1 Quisin;:-arkivene som forsvant Medingen am funnet av Vid- gjemt eer ødeagt. Det be der- spørsmå ti sin kient: «Det fat kun Quisings arkiv kom timene far.overevert daværende poiti- Dem ikke inn å tiintetgjøre noen før dette nummer av FOLK OG mester Heinrich Meyer på poi- ting av det som fantes der ute?» LAND gikk i trykken. Vi har tistasj.onen i MØergaten 19, med (på Gime). derfor ingen muighet far å gi anmodning am at det måtte Quising: «Nei, absoutt ikke. sikre.oppysninger om innhodet,.overates Quisings advokat. Jeg kunne ha tiintetgjort det og hvor arkivet har befunnet seg Dette be ikke gjort. meget ett, for jeg hadde spesii tiden hem ti det dukket'.opp Under rettsaken mat Vidkun ee papirer som man har anpå en søppehaug i Oso. Quising viste det seg at bare vendt mot meg i en egen mappe. Gjetningene er mange, men vi en tynn mappe med papirer fra Jeg kunne bare ha kastet den i må gå ut fra at arkivet er stjået arkivet be agt frem, ae ti sentravarmen. Jeg gjorde det fra Maria Quisings eiighet eer skade for den titate. Hoved- ikke. Det sa jeg ti poitiet.» kjeerokaer i Ering Skjags- tyngden av arkivets dokumenter Aktor: «Men det er ikke tisansgate, der det var minst ta var forsvunnet, deribant de pa- tates mening å hevde at De ikke innbrudd før at be sikret etter pirer som gikk i Quising's favør. hadde andre papirer enn den ie hennes død. Regjeringsadvokat Sven Arnt- mappen vi har her i retten fra Hvis dette er tifee kommer zen sa i -et presseintervju etter Deres arkiv?» samingen inn under arveoppgjø- dødsdommen: «Vi hadde 8. mai Quising: «De har tatt at hva ret, og storparten av fuijnet vi ingen grunn ti å dømme Quis- jeg hadde der ute».. tihøre Universitetsbibioteket.!ing ti døden, men så fikk vi Aktor: «At hva der var den Kopier av brev.og dokumenter hans papirer». Han nevnte IKKE gang. Men Deres arkiv har nepvi i så fa bitistiet Institutt et ord om de undersåtte papirer, pe vært så ite tidigere». for Narsk Okkupasjonshistorie, der det b.a. fantes Quisings Quising: Jeg har ikke ødeagt hviket var anført i hennes testa- brev ti genera Laake der han noen ting, ikke ett papir, med mente: sier at han ikke vie t}ene som sikte på en sik situasjon». Vidkun Quising hadde også offiser under det revausjonære Etter denne de av forhøret et annet arkiv. arbeiderpartistyre, og generaens summet det av rykter bant jour- Det forsvant i maidagene 1945. imøtekommende svar. Der var naistene i rettsaen, d~r det kom Dette arkiv innehodt fere også isten over fremstående frem ytringer om at arkivet rett viktige dokumenter, og Nasjona nordmenn som sto kare ti å og sett var undersått av xetts Samings fører hadde den gang tjene Terbov'en sam et aternativ instansene. tatt ae forhodsreger ti at pa- ti Quisings nasjonae regjering, Arkivet som nå er funnet, har pirene skue kunne overeveres.og videre Quisings ordre i 1945 ingen forbindes,e med det arkiv rette vedkammende far historisk ti Hirden som unndra den fra som forsvant i 1945.- oppbevaring j fremtiden. tysk kontro. I arkivet fantes og- Hvem vet, - kanskje finner Tidig am margen en 9. mai så andre frikjennende og formi- vi også det på en søppehaug i 1945 meddete han sine fak på dende dokumenter. Oso. Gime, at han ikke under noen Under rettsaken kom Quis.omstendigheter vie ha arkivet ings forsvarer med føgende FILMEN OM FELDMANN-SAKEN SØKES STANSET Jeg anbefaer SteinØygard å venes reisning mat tyskerne - ese Miovan Djias bak med og var fra 1943 og ti begynneisamme tite som overskriften på sen av 50-taet en av de 4 som FOLK OG LAND har karak- re 'er «Osenbanden» som har ninger i Oso. Med seg hadde de dette innegget. Djias stier i edet andet - i den «kamite» terisert mordet på' ekteparet skaffet penger i kassa ti et norsk kærne de sto og gikk i, hans «samme kasse» som vår hjem- hvor Tita var formann. Fedmann som den verste for- fimseskap. I Norge tjener man sjedne guur, hennes smykker ige, sagnamsuste, kommunist- Jeg ska fatte meg i karthet bryteise i norsk kriminahistorie. nemig ikke penger på å age og rikeig med penger i kontanfrest «het» Nordah Grieg -.og gi et raskt sammendrag av Da vi ~ist skrevøm saken be fim, men er avhengig av stats- ter. Hun hadde bare høyhæte men Djias hadde ikke samme Stains uttaeser søm har ree- vi truet med injuriesøksmå, ut støtte. sko. Som for så mange andre ykke som Grieg - å få dø un- vans ti Steinøygards.og andre fra at de titate be frifunnet i Far esere som ikke kjenner fyktninger, var eneste muige vei der krigen med sine båøyde båøydes tros-forhod ti Sovjet: agretten..opptakten ti 'en av de største å gå ti fots over grensen. ideaer intakte: Djias overevet «- Det var en grov tabbe av Nå vi Marcusfim AS age rettsskandaer her hjemme, an- Men grenseosene fat ektepa.og fikk oppeve den knusende oss at vi ikke besatte Finand i fim om Fedmannsaken på ba- befaer vi baken av Sigurd Senje ret i ryggen - i a forstand. I desiusjonering av sin tro - 1944», si~r Stain ved en aned- sis av Sigurd Senjes gimrende som kam ut for ta år siden: stedet for å ose Rake og Jacob sam KoesHer... ning. bok. «EKKO FRA SKRIKTJENN», Fedmann i retning Sverige, be Få har hatt private samtaer Etter å ha uttrykt sin misnøye Det er fimprodusent Bente (Pax Forag) men es også den de ført ti uendt terreng, tettmed Stain, enda færre har fes- med det franske kammunistpar- Erichsen sam skriver fimmanu- uredde fremstiing av saken, som vokst skog ved et tjern ikke avtet sammen med ham -.og tiet, som ikke benyttet kaoset skriptet,.og etter at en av gjer- journaist Guri Hjetnes bragte i merket på kart, Skrikerrud tjern. ingen tro kammunist har skrevet ved krigens sutt ti å starte den ningsmennene forsøker å stanse «Arbeiderbadet» Ørdag den 16. Ekteparet trodde de skue rasned og fortat hva den farsupne vepnede revousjan -.og i sam- prasj-ektet, har hun fått advokat juni i år: te, men be overrumpet, sått tyrannen fart ate sine tra tjenere me åndedrag berømmet de gres- Oe Jakab Bae som juridisk kon- Rake og Jacob Fedmann ihje med hånd, pistokober og i drikkeagene under og etter kri- ke kommunister for den bitre suent.. reiste i fem dager. en hjemmeaget køe. Rundt gen. borgerkrig de innedet da tysker- Også fok i TrØgstadbygden Mot friheten, trodde de. Mot dem surret gjerningsmennene te- Niavan Djias hadde en ang ne trakk seg ut - føyer despoten egger vansker i vegen far Mar- et tryggere iv enn det jødene i efonedning og festet en stor karriere bak seg i det jugosavis- ti: - Men have Europa er cusfim AS. Sam grunn opp- Norge oppevde denne seinhøs- stein ti hver, på 10 og 20 kio. ke kammunistpartiet: Tibragte iaefa vårt! - Og om 20-25 gir de at det er en skam at fim- ten 1942. Deretter skjøv de ikene ut i tjerår i fengse før krigen, be tor- år har Sovjet hentet seg igjen seskapet ska tjene penger på De var på fukt. Has over net. turert men tiet, detok i jugasa- (Forts. side 7) emnet, ve vitende om at det ba- hode forot de bosted og forret- (Forts. side 7)
ade 2 Satans røst Ira statskirken Minnes med gru vår kjærighetsøse kirke etter okkupasjonen, kontra frikirkene og de forskjeige sekter. Spesiet husker jeg Fresesarmeen og Sentrakirken i Bergen som besøkte oss fanger i; konsentrasjonseiren på Espeand. Ved utgangen be hver fange trykket i hånden og fikk med seg sitt «Gud vesigne deg». J eg kan ikke minnes noen ord som har grepet så dypt ned i mitt sinn, så suten var man på itt vennighet og forståese. Fra Statskirken og storparten av de statsansatte prest'er hørte vi derimot bare satans røst, der Berggravs «Fokedommen over NS» be nyttet som den godkjente bibe. Også idag godkjenner Statskirken hva som hest. Den godkjenner abort og homofii, og forengst har den godtatt forføgesen og fengsingen av kristne i Sovjet. Hedigvis begynner det norske fok å få øynene opp for Statskirkens bedrageri mot Guds ord, \ og stadig foranger fere at private menigheter og trossamfunn må o"erta det hee, sik at statsønte prester og biskoper bir satt utenfor, ti forde for,en høyning av mora, tro og offervije. HØY Ønnskasse og status teer idag mest for statskirkens fok. Gud sev betyr ikke 'noe. KRISTEN ABONNENT, Indre Arna Det norske storskryt Churchis krigsbøker bir bare som et ite forord i forhod ti den norske itteraturen om 60- dagers-krigen og motstandskampen i Norge. Som Engand forøvrig syntes het uvitende om etter engesk krigsitteratur og offisie historieskrivning å dømme. Canaris Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Wihem Wod, p.t. Stockhom Det tyske etterretningsvesens sjef, CANARIS, motarbeidet Adof Hiter på ae vis og var en god mann for de aierte. en bok, «OPPRØRERE' i HITLERS BORG», heter det om Canaris: - For å hindre at Hiter skue seire, samarbeidet han i stor utstrekning med utandet. - Ingen tysker har gjort en innsats mot Hiter som kan måe seg med hans. Men, herr r,edaktør, Hiter var da vagt med paramentarisk ferta og andet var i krig. FØgeig hadde man pikt ti å føge den ovige regjering. Det samme som be fremhodt for oss da vi ikke vie føge Nygaardsvods regjering. Vi be andssvikere, forrederen Canaris be en het. Dag Sosnes, 5000 Bergen Tibake ti samunnet FOLK og LAN1) ---- Sodoma og Gomorra NR. 6-1984 Tifedig kom jeg over et eksempar av «Dagbadet» fra 16. januar 1973, der vår avdøde kamerat, Per Dahen, «saktet» et program i NRK's «Vindu mot vår tid». Det gjadt homofii. Han skrev b.a.: «Jeg har med omhu vagt overskriften Sodoma og Gomorra. Det heter at utskeiesene i disse byer be så store at «menn drev.,. k kk.i En tyske kamerat har sich for- skjendsesverk med menn og,an eve enueesketsig i,en cafe i Bergen stad enden måtte komme». Harde i en unge Bergens jente. Han og ord, men de har en appe.og Jeg har nettopp est bok!en hun sidete ved 'en bord i cafeen. en mora: Det staker nemig opp «BROEN VED ANDAU», som I en kaerighedsanfa denne her veien vi ska gå både etisk og forteer om opprøret i Ungarn. tyske sodat aeggede hans ene estetisk! I den fant jeg føgende:. arm over Bergenske jentens Er vi beemret med noe unor - I seks år foret USA oss skudre. Hun frabede sig denne mat, så har vi ikke ov ti å med frihetspropaganda. I her sodatens oppførse. (Jenten opphøye det som normat. Det er seks år trampet russerne (frøken) visste hans navn. Hun kors vi ska bære! Det er noe oss ned i søen. Vi hadde fortaeite det hennes foraedrer. meget viktig for et menneske å ingen ærige aviser, vi kun- Hennes far gikk ti tyske verne- «gå i sitt Ønnkammer» med sine ne bare stoe på det som maktens Standort-kommandan- vansker. Er det en du finner som dere fortate oss. (Ameri- turen. I sodatens kompani han har de samme vansker, ve - ta kan erne) be bestrafft med fere dagers da han eer henne med deg - Da vi reiste oss ti re-skarp miitaer-arrest paa grund ev så og de disse vansker'sam- Er vi egentig kommet tibake vot for de tingene som de- av «Schaigund des Ansehens (ak- men, men gå ikke ut på gater ti samfunnet? re hadde bedt oss kjempe tese) av tyske vernema kten». og steder og i TV og forgift tan- I det rent ytre er de feste av for, hvor mange amerika- Ich iebe Skandinavien. ker og sinn hos mennesker som oss kommet tibake. Vi har fått, nere gikk da i bresjen for Med vennig hisen er spart for dette! jobber, og mange av oss er bitt å hjepe oss? INGEN. Giinther Westpha, Jeg har stor medføese med arbeidsgivere med motstandere i Da tyskerne i Øst-Berin Schonwohder Weg 20, de av mine medmennesker som arbeidsstokken, vi betaer våre gjorde opprør, og da poak- D 2300 Kie-Hasse er. så uhedige at de :er ko?imet skatter og etterkommer ovens kene gjorde opprør i Poz- Deutschand skjevt ut aven ubhd skjebne, bud - som tidigere. Som tidi- nan, hvor var amerikaner- men for a de, a ikke det bi gere? NEI! Med hjerte og hu er ne? ti forargese og' anstøt for nor':' vi ikke kommet tibake. Det er Under vår revousjon var Spa o.om mat utvikede! fortsatt noe som skier, og vi dere taus,e. Det var taust Uj Med dyp medføese ber jeg kan adri, adri komme tibake angs Donau og i USA og dere som har dette kors om å før dette «noe»,er f Jernet. i De forehte nasjoner. Min spådom er, at i fremti- k' Jempe d ere s k amp sa mmen, I et samfunn hvor urett, drap ROSA Trondheim den, kanskje i den yngste gene- men ikke i TV og iknende meog snikmord har vært godkjent, rasjons tid, vi de små nasjoner dia.» hvor ovene er trådt under fot, ikke få eve sitt sevstendige iv. Jeg husker Per viste meg inn- Overbefokning, konkurranse og egget den gang, og med sin hu- -iet sikt samfunn er det ikke T.y.sk og noen skam å være dømt. 'I «trangt ivsrom» vi forpante moristiske sans o han hjerteig TVERT IMOT. Men det er ting I k.i I trykket og true det. Disse nasjo~ da jeg bemerket ordene fra utsom gjør meg ondt, en ting som enges uis;n,in ner vi bi samet underet Eu- skeieisene i Sodoma og Gomorfor ae tider hindrer at jeg atter " rope an Goverment (underagt ra: «... og enden måtte komkan forenes med dette samfun- Vi kunne ferdes trygt i by og ~N) og ~ed od Eur~peisk Stor- me». net: bygd under okkupasjonen, og tmg. De VII fa hv.er sm guvern,ør Han vie også sikkert ha edd Det er at ordet andssviker mange minnes de tyske soda- ~er <~HøykoI?msær», en ~tvk- hvis han under årets «Homseska stå i rettsprotokoer og ters eksempariske oppførse. mg VI forøvng aerede skimter dager» hadde sett en transparent, strafferegistre og historiebøker, Det gjør også Gudbrandsdø- konturene av. der det sto: «Er enden god, er at mine barnebarn og barnebarns ingene når de ser hvordan en- Abonnent, Roa ating godt». barn ska æres opp ti å tro at geske vimenn herjer daen un- Ingen tvi: jeg var en sviker. Det sårer meg der de årige miitære øveser. rors"ar og For de homofie er enden nær. het inn i hjerterøttene, hee min La oss ese hva en tysk abon- r~. IfU Lisbeth H., sje reiser seg ti protest mot at nent skriver ti FOLK OG Æ.. h Kristiansand S denne Øgn ska bi stående i det LAND's redaksjon, der han for- JTimou;n et borgere, som vi var tidigere.,mine stasjoner i Norge var Vi er ikke andssvikere, hver- Hordaands hovedstad Bergen ken fra morask eer juridisk og Narvik i Nordand fyke. Jeg synspunkt. Derfor har vi svart komte ti Norge, da kamphand NEI på dommerensspørsmå, Hnger var over i juni 1940. derfor svarer vi fortsatt NEI på Tysk!e vernemaktens miitærspørsmået om vi ikke angrer. rettsvesen var myck'et haard og INO og FOLK OG LAND har skarp: I omgangen med norske en stor oppgave, og har utrettet mannfok, kvinnerne, frøkener utroig meget. og barner vi maatte egge for La oss hehjertet sutte opp dagen ytterste disipin og mannsom institutt og avis; tugt. Naturigvis,gav det noge AKTIV mindre uttageser. For eksempe: Odda I Bergen sommer 1940: norske foks rettsbevissthet. tener om et ite intermezzo i :I' Og jeg føer at jeg her har Bergen sommeren 1940. Vi har De bemerkninger som av NS praktisk tat ae NS-kamerater ik~e forandret noe på vår venns med meg: FØr ordet andssvi- artig,e oversettese ti norsk: ker er strøket fra vårt og våre - Naa jeg forestiher mig: I sekters navn, før: kan vi ikke aaret 1940 var jeg 21 aar gamkomme tibake som de samme me. Jeg komme over Larvik ti arbeids- og offergade samfunns- Norge. medemmer be gjort i ættsaene m.h.t. den norske regjering Nygaardsvod, som i farens stund fyktet ti London, be mottatt med en viss iskad ro og fordømmese. Men at som be fremhodt og sagt fra ankagedes side be senere også nyttet i argumentasjonen fra den annen side. Så mange år er gått at det kan sies med ega kraft og autorativ tyngde. Be f.eks. NRK om å kjøre om igjen Frimodig ytring av oberst Erik Quam, om, «Norges forsvar». Det var sike «frimodige ytringer» som i retten be beønnet med 1 års tieggsstraff for NSfok. J entehird-medem Anvendt psykoogi: - Nu,er ingen enger kommunister, - de er anti-nazister! En gimrende taktikk! Ung eser, Kongsberg KLIPP, KLIPP, KLIPP, KLIPP... Mange esere er svært finke ti å sende oss avisutkipp. Vi kan umuig føge med i ae aviser og tidsskrifter sev, så vi er meget. takknemige for kipp fra eserne.
NR. 6-1984 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ( folkouland -\ UAVHENGIG AVIS, Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtae.) POSTADRESSE: Boks 924 Sentrum, 0104 Oso 1 - Tf.: (02) 1906 71 (Tf.svarer) Kontortider: Enerhaugpassen 4, Oso: Mandag k. 17-20,,tirsdag k. 10-14 og onsdag k. 18-20. Abonnement: Pr. år kr. 80,-.1 omsag kr. 100,-. Utandet + kr. 10,-. Giro: Post 5 16 45 04. Bank 6063.05.01248 Abonnement øper ti det oppsies skriftig. Utgiver: AS Historisk Forag Annonser forskuddsbetaes med kr. 1,c + m.v.a., pr. spatem.m. Minstepris kr. 50, Trykk: Viking Boktrykkeri AS Idrett og poitikk 'Idretten er en stor gave ti ae dem som kan forvate den. Den krever meget, men den gir så meget mer igjen. Den appeerer i seg sev ti menneskets beste egenskaper, den fostrer kameratskap og soidaritetsføese og skaper en mentaitet som ikke tåer svik og kryste ri. Idretten er også bitt egemets og de sunne instinkters naturige reaksjon mot tidens mekanisering og ensformighet. Vi ser den som et midde i vår kamp for et ha~monisk iv. Det vi derfor være stor synd hvis poitikken ska trenge seg inn i idrettsivet og spitte utøvernes ek og kappestrid. Sik poitisk spittese er ikeve ikke noe nytt innen idretten, noe vi får inntrykk av etter de siste års avisoppsag om boikotter både her og der Det er nok å henvise ti at det er gått 60 år siden Arbeidernes Idrettsforbund be stiftet, der Rof Hofmo på stiftesesmøtet innedet med å fastså at ' «så enge det må kamp ti for å eve, må også. idretten i sin art være poitisk». Ja, det gikk så angt at Arbeidernes Idrettsforbunds andsstyre enstemmig vedtok føgende: «Intet medem ava.i.f. som besøker de borgeriges stevner kan inneha tiitsverv innen forbundets ag, dommeraug og kretser. Lagene påegges å føre protoko med gjennomføreisen av besutningen og innrapportere ti kretsstyret de medemmer som fortsetter sine besøk på borgerige idrettstiisteininger. Såve kretsene som agene opptar et energisk oppysningsarbeide om medemmenes pikter overfor A.I.F. og gjør dem bekjent med A.I.F.'s stiing ti den borgerige idrett». Vedtaket fikk som resutat at a mistankens sed og ae soppbefengte instinkters råskap fritt fikk gro opp innen medemsstokken i A.I.F. og angiverier og annen umpenhet forerte. Kanskje be vi derfor spart for noe, da A.I.F. ikke fikk noen respons på en annonse forbundet satte inn i avisene i 1940: «A.I.F. UNDER OKKUPASJONEN Idrettsagene må oppta sin virksomhet Igjen, få reorganisert styrer og utvag hvis dette er nødvendig og same medemmene ti trening på ny. Rof Hofmo (sign.)>> En tid eter denne kunngjøring vie tyskerne gjerne ha en andskamp i fotba meom Norge og Tyskand. Saken be behandet i Administrasjonsrådet, hvor det i møteprotokoen, side 177, b.a. heter: «Arbeidernes Idrettsforbund (A.I.F.) har overfor Sosiadepartementet meddet at man på det hod ikke hadde noe imot panene». Hvordan gikk det med Rof Hofmo efter okkupasjonen? Jo, han be i 1945 nestformann i'norges Idrettsforbund. LITTERATUR KJØPES Signa og ign. itteratur fra krigstiden kjøpes. Eksp. anv. Institutt for Norsk OkkupaSjonshistorie Kontortid: Mandag k. 17-20, tirsdag k. 10-14, onsdag k. 1&.-20. Postadr.: POSTBOKS 924 SENTRUM, 0104 OSLO 1. Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO. TLF.: (02) 1906 71. FOLK og LAND Harad Schaaning 80 år Harad Schaaning fyte 80 år ikke minst hans betingesesøse Ørdag den 1.august. ojaitet. På den store dag mottok Ha- Faktisk kjenner vi ikke større raid Schaaning hisener fra sine ideaist enn ham, der han siden mange venner, som ae ga ut Nasjona Saming be startet i trykk for takknemigheten over 1933, har fyt hver eneste dag hans innsats, - og for hans med arbeidet for sak og ide. ubryteige gode kameratskap. Det vi si i over femti år. - - - Og fortsatt er han ike aktiv, Når dette skrives 'er han igjen der han skjøtter sin uønnede tibake på INO-kontoret, der vi jobb på INO-kontoret, ved si- forhåpentig vi finne ham rask den av sitt styreverv i instituttet. og frisk i mange år fremover. Ti Vi som har den gede å være gede for oss ae, ti gavn for hans medarbeidere vet hva det saken. t Vår kjære SIDI! S INGA ANETTE ENGEN, f. Dverseth gjekk frå oss 14. august 1984. For famiien vi si å kunne støtte oss ti hans Takk for at DU er DU, Trygve Engen kokskap, hans offervije og sev- Harad. forgi emmen de besuttsomhet, og Kåre Haugerud '-... EN Qu/SLINGS MANN HEDRES I NRK: 70 år,siden Tryggve Grans Nordsjø-f1yvning som var den engste fytur som innti 1914 var foretatt over havet Den 29. jui, på Osokdagen, tid ingen kan trekkes ti person- at han var en av Vidkun Quisvar det 70 år siden major Trygg- ig ansvar for. - Det har vært ings dyktigste menn, som også i ve Gran utførte den store og våg- et av skjebnens capriciøse innfa okkupasjonsårene gjorde en stor somme bedrift å fy fra Cruden at det skue være sik. innsats for fok og and. BaYT Isyd for Peterhead i Skott- Som en anerk}ennese av den La oss ti sutt nevne at det i and, ti Orre på Jæren på fire utførte bedrift be han utnevnt 1939 bie reist en minnestein på timer og ti minutter med et 80 hk ti premierøytnant i det norske Stavanger fypass i forbindese Beriot-aeropan. Det var innti fyvevesen. Han gikk deretter i med hans store fyvebedrift. den tid den engste fyvning som -engesk tjeneste og tjenestegjorde Tryggve Gran var sev ti stede. var foretatt over hav uten å se ved vestfronten som kanadieren Forsvarsministeren, sjefen for and. Været var stormende og Teddy Grant under fyveangrep uftvernsstyret, sjefene for hæfyvningen foregikk for' det mes- og nattfyvninger. Senere fikk rens og marinens uftvåpen og te i skyer. På grunn av den ti- han det ansvarsfue hverv som rådmannen hedret han i sine taspissede krigssituasjon foregikk sjef for «hjemme-iuftskvadro- er som «den tapre og fedreferden uten værvarser av noen nem> å bevokte arsenaet i Lon- andskjære sønn av Norge». art. Gran styrte derfor uteuk- don. En oppgave som han øste I 1945 be han av de samme kende etter kompass og etter så utmerket at han bie utnevnt mennesker sept ti fengse og størresen og retningen av bøge- ti major. fornedrese, sammen med ti tunes skumskaver. Det,er forøvrig ikke muig sener andre gode nordmenn. For å forstå hviken fremra- ved denne anedning å gi et gende prestasjon dette var, ska utsyn over Tryggve Grans evenman huske på at det gikk ennå tyrige iv, som gir spennende 13 år før Lindbergh foretok sin kapiter av vågemot og roman- SOftneftiesten fukt ov-er Atanterhavet. Tenk tikk, og gjør ham ti inkarnasjo- :I " på den eventyrige utviking fy- nen av ungdommens dådsyst og veteknikæn i meomtiden hadde eventyrtrang. Det er tistrekkeig som fu~g,te hatt. Gran var så å si pioneren å minne om hans sydposferd på distansefyvningens område. med Scott, som fikk sik tragisk QU';S.;"gs u'~."e Hans Nordsjø-fy står nå på Tek- sutt. Han var med de 11 menn.' n.. j nisk museum i Oso - Staten som fant ikene ved den store kjøpte det - og ae som ser isbarriere. Gran besteg vukanen I anedning av den store ardet ryster på hodet og finner det Erebus, han har gjennomstreifet tikien om sogneprest Ase Enufatteig at sikt pinneverk har New Zeaand og besteget dets ger i forrige nummer av Fok og kunnet befordre et menneske høyeste fje Mt. Co ok. Han st yr- Land, vi jeg gjerne tiføye noen over havet. tet ned i Nova Scotia, og han små oppysninger. Disse har jeg Det var,en dåd som under foretok skiferd over Svabards direkte fra Maria Quising som andre forhod vie ha gjort Gran innenandsis. stod meg meget nær. Dessverre ti en verdenshet i hee den sivi- Tryggve Gran har også utgitt var jeg ikke i Norge da hennes iserte presse, - sik 'som Lind- en rekke gimrende guttebøker, manns urne be ført ned ti hans bergh be det senere. Men be- - men best minnes vi ve «Hvor foredres gravsted ved Gjerpen driften fat i sagskyggen av de sydyset fammer», hvor han for- Kirke, hvor hans far, prost Quisstore utenrikspoitiske begi ven- teer om kappøpet ti sydpo- ing jo var sogneprest i mange heter. Sevom den ikke be mind- Ien, hvor vår egen Road år. Eers vie det vært en sevre for det, fikk ikke Gran den Amundsen kom inn som første- føge at jeg hadde bitt med. beønning og den gode som han mann. Denne urnen har sin' 'egen hismed rette hadde krav på. Nå I radio den 29. jui i år be torie. I mer enn 'et ti-år hadde heter det jo at dåden i seg sev Tryggve Gran minnet som en den nemig stått i 'et skap hos er en beønning, tuen det må ha av de første og største i fyvnin- poitiet, og bitt nektet Maria å vært en noe bitter sannhet for gens historie, og i det ypperige få utevert. Men ti syvende og Tryggve Gran å svege ved se- radioprogram fikk vi høre et in- sist var det da fok i topp-posinere tiders panegyrikk ov,er and- tervju med ham, hentet fra et sjoner som fikk satt igjennom. at re fyvebedrifter. Han har der- opptak under okkupasjonen. hun skue få denne urnen utved idt en urett, som imider- I programmet be ikke nevnt (Forts. side 7)
SIDE 4 FOLK og LAND NR. 6-1984 «HAN SOM TOK TRAssA» da tyskerne inntok Egersund En eser fra Egersund ringer v,ed kaien. Fra båtene be det satt putseig 'en båt ut av mørket. oss: i and en hjurytter-eskadron på Båten a seg så fint ti at det - Vi kan ikke stoe på Den 150 mann, som marsjerte opp i kunne ikke gjøres bedre om en krigshistoriske avdeing. (D. K. byen, hvor de tok de norske so- hadde fått en Egersund-skipper A) At hva den skriver om tys- dater ti fange og besatte tee- ti å gjøre det. Og trossen be kernes inntake1st! av Egersund graf-, jernbane- og poitistasjon- sengt i and. J.eg trodde det var er direkte Øgn. en. jageren «Gyer» som vanigvis - Hva sikter du ti? Sjden for «Skarv», som under hadde passen sin akkurat der - Egersund va:r det første de gitte forhod ikke kunne vars- jeg var, så jeg drømte ikke om sted tyskcerne satte seg' fast i es, merket ikke noe før tre tyske at det var.noe muffens. Ikke før Rogaand, og det be ikke Øftet marinefok kom ned i kahytten jeg hadde sengt trossen over noe våpen mot nordmenn. og tok ham ti fange. Det var piaren. Men da be det putse- - Hva skriver Den krigshis- håpøst å sette seg ti motverge, ig foksomt på kaien. Det vrimtoriske avdeing? (D.K.A) men han fikk iafa teefonert ti et av sodater, men de var så - Bare Øgn. Men jeg ska Kristiansand sjøforsvarsavsnitt stie, så stie. Så hørtes det en sende redaksjonen både øgn rap- og gitt meding om det som var kommandostemme fra brua og porten og sannheten om hva hendt. Også besetningen på da skjønte jeg at det var tyskere. som virkeig skjedde. At sto i «Skarv» be internert i «Totaen» Jeg så at noen av sodatene gikk «Stavanger Aftenbad» den 9. og ført ti Soa. mot «Skarv» som å ike framapri 1965. for tyskeren. De tok jo den bå- - - - Han som tok trossa ten uten noen motstand. Straks Vår eser hodt sitt Øfte, og - Det var nå ve ikke akku-etter gikk de ike mot «Losjen» a oss først ese hva Den krigs- rat sik det gikk for seg, sier To- der det samme ettermiddag var historiske avdeing (D.K.A) ef Ase som har arbeidet på kai- kommet noen sodater fra Madskriver: en som pakkhusformann for fir- a. Likeså gikk de ike ut ti «Kokken 04.15 kom et fartøy maet Odd H. Torjusen i Eger- skomaker Haugeands hytte på inn søndre Øp ti Egersund og 'sund i 45 år. Varbergveien. Der å det noen satte kurs mot jageren «Gyer»s - Det var nok meg som «tok sodater på vakt. De var også vanige fortøyningspass. «Gy- tråsså» den natten. Jeg gemmer kommet oniettermiddagen. Såer» var ventet tib~ke ti Eger- ikkce det så ett: Vi var på kaien vidt jeg vet be de tatt uten motsund om morgenen den 9. apri for å ta i mot kystruten «Vestri» stand. Eers gikk tyskerne ike 'etter å ha eskortert 'et tysk far- som skue kommet i O-tiden. ti teegrafstasjonen. Det virket tøy fra Jærens Rev ti Kristian- Vi var fire mann puss en toer som de var ike godt kjent i sand. på kaien. Mine koeger var Si- Egersund som vi som hadde Det var ennå temmeig mørkt, gurd Fredriksen, Martin Wade- bodd der i a vår tid. De må ha sik at skipet som kom inn bare and og Tudor Kristiansen. Fred- hatt gode medhjepere, de karekunne skimtes. Vaktmannen på riksen hadde gått og agt seg på ne. «Skarv» skue nettopp ti å vars- en divan på kontoret. Etter en Mine koeger kom ned på e sjden, som var nede i sin ka- tid gikk Wadeand og jeg en kaien straks etter at tyskerne var hytt, om skipet, da det fra dette tur utover Varbergveien for å gått i and og Fredriksen stite be praiet på norsk: «Dette er se om det var tegn ti at båten seg ved siden av meg. Vi var ve «Gyer» - ta mot fortøyninge- skue komme. Men vi så ingen- ikke så høye i hatten noen av ne.» Vaktmannen og en fyrbøter ting. Det var stummende mørkt. oss. Øp inn på kaien for å ta imot Vi hadde hørt om «Rio de J a- ~ Det kom fere båter? trossene fra fartøyet. Her be de neiro»og om at ae fyrene - Ja, det kom en ike etter med våpen hodt i sjakk av be-,skue sukkes og vi fikk nå bevis den første og den a seg ti ensetningen på fartøyet, som viste for at det siste var sant. Det ger nord. Og senere kom det enseg å være et tysk kombinert fantes ikke ys fra sjøen. da en, men den gikk ut igjen minesveiper og eskortefartøy på Så dahet vi tibake ti kaien nokså fort. 600 tonn. FartØyet a ti angs igjen og da gikk Wadeand opp - Hvor mange tyskere var kaien. Kort etter kom der tre på kontoret ti de andre. J.eg be det i at? iknende båter, som også a ti aene på kaien. Og så dukket - Nei, det er umuig for meg J eg hadde ikke trodd at så skue hende men jeg henfat virkeig ti OL-psykose ja i den grad at jeg faktisk føte meg deaktig i de nasjonae nederag på et vis. Det er jo ikke det å få deta som spier noen roe enger bare gu er godt nok ikke minst for norske detagere. Men det må være skjønt å stå øverst på seierspaen og høre sitt ands nasjonasang bi spit ti ære for en sev. Tisvarende frykteig må det ha vært å ha sittet på cee eer bak,piggtrådgjerder i 1945 mens andsmenn feiret seiren utenfor. Jeg tenker på disse som iføge de domspapirer de etter hvert be utstyrt med ae visste at Norge fortsatt var i krig med Tyskand etter den Oympiere DEN MERKELIGE KRIG: Forvinn, sa poitimesteren i Forø ti marinen Da,kapituasjonsordren for desertering hvis de rømte fra sine SØr-Norge kom. hadde krigen skip. Ti dette svarte poitimestevart i ca. 3 uker. Den hadde ren at det ikke vie bi regnet vært' improvisert fra dag ti dag for desertering om de så gjorde, på den norske side, og improvi- og at de absoutt burde reise sasjonens kunst gikk i første hj'em så snart som muig. - Sik rekke ut på å Øse def,ensive opp- gikk det ti at da de tre krigsdrag. Den ohensive innstiing fartøyene var seikare, manget kom ti uttrykk hos enkete offi- de mannskap ti å føre dem ti serer og mannskaper, men var Sjetand. Samtidig be det gjort et ukjent fenomen for de øvrige. kjent for skipssjefene at fykes Karakteristisk for den miitære mannen hadde underrettet de og poitiske edese er det at med tyske myndigheter i Bergen om kunngjøringen.om kapituasjon at tre norske krigsfartøyer å i ti mannskapene og sodatene, ForØ og at tyskerne hadde gitt be det nærmest i en bis'etning ham ordre om å sørge for at de nevnt at de som «vie fortsette be iggende hvor de var og at de kampene i Nord-Norge, fikk ov i sin tid be overevert ti tysk ti å gjøre det, men på eget ini- miitær myndighet i intakt stand. tiativ». - Her var sanneig ingen Etter dette be fartøyene gjort Dunkirk-åIid! kar ti overevering ti fienden. «Deserteringen» fra jageren Tyskerne må ha vært midt for «Tro», torpedobåten «Snøgg» bauset over denne form for forog ubåten B6 i ForØ 3. mai er 'Svar av eget and. En fjorten en trist historie. Disse fartøyene dagers tid be d~ tre norske krigshadde fått ordre om å gå over ti fartøyer iggende ubemannet i Sjetandetter at SØr-Norge had- ForØ, mens mineeggerne «Gor» de kapituert. FartØyene måtte og «Vae» å i Midtguen med imidertid først ti ForØ for å kommandoen strøket og ventet bunkre. Her kom en sint poiti- på tyskerne de også. Omsider mester ombord og forangte at kom tyskerne opp og tok dem på fartøyene skue forsvinne, da de sep ti Bergen. nå opphodt seg i tysk besatt om- - - - råde. Men skipssjefene tok ikke Det er «Bergens Tidende» som hensyn ti denne poitimesteren. forteer dette. Om 'ettermiddagen den 3. mai Hverken fykesmann eer pofikk poitimesteren imidertid itimester var medemmer av NS. besøk aven de gaster son spur- Tenk om de hadde vært det! te om det vie bi regnet som å si, men det var en masse av dem. Det var trangt om passen der vi sto. Men etter hvert fordete jo tyskerne 'seg rundt om i byen. De satte opp maskingeværer på enkete hjørner. - Dere be ikke antastet? - Nei, ikke tae om det. De rørte oss ikke. 10. juni 1940. At stortingsmenn og dess ike ikke visste ut eer inn var jo noe annet - de var jo ikke medemmer av NS, og trengte ikke å ha visst det, for de skue jo ikke dømmes. Det har et år, nu i sommer foregått en diskusjon i «Morgenbadet» om kapituasjon eer ikke kapituasjon. De modige, sannhetssøkende menn som, etter min mening, har bragt bevis for at det be kapituert 10. juni 1940, be møtt aven mur som det kunne ha vært skrevet «Vi nekter sannheten» på tvers av. Nå har ve ikke dette spørsmå.'i overhode vært i tankene ti dem som iføge en forordning av 1944, med tibakevirkende kraft, be utnevnt ti andssvikere, før de be konfrontert med det i rettssaene etter 1945. Men her be qet da som bekjent fastsått at de måtte ha visst hva de ikke var kar over. Jeg mener å tro at disse, som jeg hentyder ovenfor, hadde samme innstiing ti å gjøre en innsats for fedreandet som de som be utvagt ti å representere Norge i Los Angees. Riktignok var ikke de førstes maratonøp avgjort på under toogenhav time, men varte i fem år, og da de skue puste ut etter Øpet, be de stengt inne, så de riktig kunne puste ut. Og så måtte de, uten mider, begynne å trene på nytt, og det var ikke ett uten sponsorer. Ja, mange kom ikke i må engang, men fat om underveis. Noen be skadet for ivet, og fikk kare seg sev de og. så, og sev om de ikke kjente ti de forordninger med tibakevirkende kraft, som var utstedt i London, så var de jo kar over at Norge ikke kapituerte den 10. juni 1940. Harseerer jeg? Ja, jeg gjør det. Mens andre' and forengst har agt siste verdenskrig bak seg, befinner Norge seg fortsatt i sutten av førtiårene. Luften er fortsatt som forpestet, og den generasjon jeg sev tihører ider kanskje ike mye som de fordømte. Og dette er ikke de fordømtes skyd, men igger hos dem som førte' Norge opp i det, og hos ae dem som etter krigen ofret egne andsmenn for partipoitikkens skyd. ORIGINALTEGNINGER av Damsett ti sags. Tidigere brukt av norske og tyske aviser. B.m:: «Høystbydende» J eg traff for noen uker siden en, frontsøster som hadde vært i Arnhem på et fetasarett da engeskmennene foretok sin andingsoperasjon (jeg vet ikke om det er den riktige miitære bcftegnese) der. Hun peiet engeske og tyske, de sårete å i sengene om hverandre. Jeg vie intervjue henne for «Fok og Land». Hun turde ikke av hensyn ti barna. Ve visste de hva sags mor de hadde, men hun var ivende redd for konsekvensene for disse, dersom andre fikk vite det. Dette er Norge i oympiaåret 1984; Pernie
NR. 6-1984 FOLK og LAND SIDE S Det har vært skrevet mange D f b I1 k -I Gårder, Gjøvik-Lyn; Rof ChrisbØker og vist mange fimer om a ot aen -o m ti tiansen, Drafn, A. Løken, Asde tyske konsentrasjonseirene _. kim, Knut Strøm, Fagerborg og under krigen og gasskamrene Arnhodt Kongsgaard, Kongsder. Det var derfor en stor over- S h h' berg. raskeise for meg at jeg foreden ae se n a u se n. På veien. hjem. fra Sachsenfra en venn fikk et utkipp fra. hausen i det Svenske Røde Kers' Aftenposten i 1955 med en.ar- bier be vi ti aes store skuftikkei som ga et het annet bide ner aerede tisagt sin detagese, med to tidigere internasjonae feste av dem satt som poitiske fese stoppet ved Hamburg.' Her aven av disse «dødseirer». og det gjadt, i første rekke fot- spiere, Pfeifer og Richard, stite fanger, «farige tor det tredje be ae nordmenn og dansker Istedenfor gasskamre får vi ba. Nordmennene var bant opp som favoritter. Stor var der- rikes eksistens». Det var tre ung- fra Sachsenhausen opphodt i høre om et bomstrende idretts- dem som var best fysisk utrustet for overraskesen ~ og geden domsbrakker med ca. 500 i hver. fire uker, dter sigende for å iv med «andskamper» i fotba bant fangene, i hvert fa i Sach- - da Tyskand be nedsabet Også Norge stite et juniorag, vente på de nordmenn som det og meget annet. Det må være etsenhausen K. L. Man syntes der med hee 10-1. -men uten suksess. Norge hadde SV'enske og Danske Røde Kors «gipp» av Aftenposten at en av for at man ike godt kunne hoppe Neste søndag kom nok en stor e vanskeigheter med å stie hentet fra ae kanter av Tyskfangene har suppet ti med en i det som krype i det. ' storkamp: Norge mot Poen. eeve juniorspiere, det hadde and. Leiren het Neuengamme sik soskinnshistorie. Ae fikk beskjed om å skrive Da Norge efter et utmerket derimot ikke Poen, Sovjet-Unio- K. L. og hva vi så og hørte i A. B. hjem efter sportsutstyr - også spi kunne gå.av banen med en nen og Ukraina (Ukraina var denne eir, som praktisk tat ba NN-fangene. Dette be ve mot- overbevisende 4-1 seier over po- skit ut som -et eget' and og et re bestod av evende ik, skitt, Her er artikkeen.; tatt, og det var mange NN-fan- en, var jubeen i den norske ko- eget fok i Sachsenhausen). koakk og sykdommer, trosser Det har vært skreve.t meget om ger som på den måten fikk sendt 1. b k' ' De største kampene var ikke enhver beskriv ese. Derfor er det om u es nve 19. dk' -1. k h Id '1 f a den eendighet og grusomhet ert hisen hjem om at man ennu Kamper fugte hver eneste an sampene eiren, men am- ve også best a o e oss,ti otsom har foregått i de tyske kon- evde. Men vi antar det be en søndag, sommer som vinter. Det p.ene ~ot de. andre konsentr~- ba~en. Her be det nemhg også sentrasj onseirene. Man kan nep- overraskese for mange der b t't df F ank sjonserene e s «an sag» ra r - S h hi nærheten. Nar spit fotba... Pe vente å høre mer.nytt om h em. me. i Norge, når de fikk n 'k e N eer d an c T' sje kkoso v a - ac '11' sen ausens '1' utva gte d e eve d Denne eiren stte et sammen- det. anmodning om,å sende ski eer kia 'en,enket gang også Dan- S~ ere sti te opp m~t e.an :e satt ag mot Norges utvagte En ting jeg i k k e har est skøyter nedover. ma~k og Sovjet-Unionen men eirenes ag, va~ et. vrkehg oeeve som v~nt med 3-0. noe særig om, er idrettsivet i Nordmennene konstituerte seg ingen av dem kunne hamie opp «1andskampstemmn~». Motstan- Det be t og med arrangert k t ' dåd t'd tt 1 h d T k d P No. e derne var agene Fakensee, et boksestevne her hvor fere av onsen rasjons eirene - og a s me e re sutva g -og vam De ~s an.'. o en og a r~. Heinkei fyfabrikk og Kinken Norges beste boksere detok. Age særig fotbakampene. Ved en var ve mer naturig enn at Rof øvtngtednasjonder som 20 v 3rOr p- (tegstensfabrikk) og kampene Andersen og FritJ'of Nesse stite opprydding jeg foretok for en Hofmo overtok tiitsvervet som resen er er ne e - - -.' tid siden kom jeg over ende formann Jon Huste fra Oso og kunne ikke stie ag i det hee mot d.em. var st~re begvenheter,opp mot en fransk neger, en d & k K N' fr D b t tt d t h dd. het kanskje Ikke mmst for hva de fott høy og sank type. Han notater om ette og ~ ors'ø te a aare sen a rammen e ta '. og.e k a ed' sme.' 't e ~ae- besøkende spiere hadde å for- skuie visstnok ha vært proffbokrekapituere hva som skjedde styremedemmer, sammen med ur 1ge arsa er.e pnvr g r.,. dengang, for ve 10 år siden. en representant fra hver av de som 'en god fotbaspier fikk, tee fr~ sme er~rsd~t va~ man- ser,.før.han be hentet ti «det Livet i en tysk konsentrasjons- andr.e brakker som det var nord- var 'som rege også forbehodt ge av angene ac sen ausen tredje nke». Han bokset fere eir bød ikke på mange avveks- menn på. Et heit ite idrettsfor- spiere fra «de store fotbanas- ~o:r ha~de v ej?-ner bant!a~ge~e kamper efter hy.era.ndre uten at inger - i hvert fa ikke av dem bund be på denne måten organi- joner». Disse priviegier var en e h an re eren,e. ogåsa.. ac '-1 det tok noe særhg pa ham. ' man Ønsket. De avveksinger e- sert ~ kanskje. vi ska si fot- meget viktig faktor for en aktiv sen ausens. ag reiste p VISItt ti - - -.. er «fornøyeser» man hadde i baforbund. Det var også noen' spier. de andre eirene.,men utstyret ti spierne, og S h h K L I L d'' f "db k. S 1944 b d t f På Sachsenhausens ag - fotbaene hvor kom det fra? ac sen ausen.., e er K.. spre te t øp ru rett, o smg 1 omfmetre~ f tb I e De f or Lagermannschaft - var det ikke Praktisk tat at kom fra SS- Oranienburg som den også be og badminton, men det be med a vor ar oa en.e or- Ire kk'.'. kat, måtte man skaffe seg.sev. det. Fotbasporten dominerte skjeige bedrifter som tihørte sa m~nge no~~. d s?~ ra?ppå verkstedene. SpIerne «kjøpte» Det var mange av fangene, «idrettsivet» aerede fra starten eiren- det er ve kanskje rik- men:en var a t S er?gsa p av skredderne og skomake~e som, tross omgivesene, var i og be efter hvert het eneråden- f. d bed 'ft fkk dette aget. Det var «SJauern» det de hadde bruk for. Når sp- ~gere a b s~d e kri tetr StO fm Ie' (Kaare Nisen fra Drammens erne først var på banen, var at stand ti å finne på noe ekstra. de. sme ar et' etrefi'etbru er ra D -t Bakubb) - Norges beste spi- i orden _ da var det ingen SS De arrangerte kabaretaftener, Det var mange som hadde ren - Se o a ag. - edd. musikkaftener, sjakk- og bridge- medt seg av fotbaspierne, og be en sags bedriftsfotba, spit e\e~te~\de.neste ~v d; go. ~ som sa noe. ~a var det k~e turneringer, og ikke minst, man- 'på papiret be også et anstendig i serier, ae mot ae, og inndet :~s t ~t a Sp.er~t? '~' e r~~ snakk om tyveri ~er sabotasje, ge verdifue foredragsaftener. ag satt opp. Vår første motstan- i kasser _ efter beste internas- ron en som :< nv 1ge», e hverken når det gjadt stoff e~er Omtrent at dette foregikk mer der be Tyskand. Riktignok var jonae mønster. Dette førte med det dog ettere ~ komme med. ær - da var. det komm~t mn eer mindre iegat, men noe det tyske fanger vi skue møte. seg at fotbaen be svært proff- Andre.som oppnadde å komme under kategonen «orgamsert», måtte jo gjøres om' man ikke' Det første ag som forsvarte betont. De store bedriftene kun- med pa aget, var. Hans ~ ohan- o~ be godtatt på ae hod. Men vihe bi het søv og ikegydig. de norske farver i Sachsenhau- ne ikke være bekjent av ikke å sen, Brage, Knut HVdsten, nade ~en som be.grepet når han 11943 oppievde vi Staingrad. sen, var så vidt jeg husker fø- være bant de øverste på poeng- Drammens Bak~ubb, Nor!fa~n «ar~edet».med. disse sakene. Da Tyskerne var på tibaketog'. gende fra må ti ytre venstre: tabeen i k. A. Derfor var det J~hnsen,.St.art, Lmda~, GJØVIk, var Ikke veien ti gagen ang. k d.. '. d.. Emar Knstansen Reduf Hans Tys an anspente seg ti det yt- Thomas Pe ersen, Mandaska- stadig «kjøpere» ute fra de store H F' h ' AL Eing Sannerud terste for å heve produksjonen. meratene, Normann Johnsen, bedriftene for å sikre seg de a vorsen, ]e ammer, På høstparten fikk vi vite at Start, Erik Engen, Drammens beste spierne. Det var ikke a- ------------------------ de tyske konsentrasjonseirene Bakubb, Hans Johansen, Bra- tid ett å få det ti, man var jo skue egges om ti arbeidseirer. ge, Einar Kristiansen, Reiduf, tross at i en konsentrasjonseir. Det var den totae arbeidsinn- Hans Havorsen, Fjehamar Men det var utroig hva som sats som hodt sitt inntog i kon- AL, Kaare Vadseth,. Homen gikk, og kjøpesummen var som Mamma, J-eg sentrasjonseirene. Fangene var I. F., Kaare Nisen, Drammens rege å skaffe den gode spier -I h - t-i d ikke enger et onde som det var Bakubb, (agets kaptein og priviegier, f. eks. en jobb hvor VI Jem I eg Var det sevmord? om å gjøre å få ikvidert så fort primus motor), A. Løken, As-han ikke behøvde å arbeide, hvor Vi har atid trodd at poitisom muig, men verdifu ar- kim, Ragnar Johansen, VIF og det var ett å sove vekk,et par minister Jonas Lie gjorde sevbeidshjep ti bruk i det tyske Kaare Hagen, FJehamar AL. timer, ekstra matrasjon, osv., Menige og befa i den norske mord på Skaum gård i de be~ produksjonsapparat. En kort tid Kampen, som hadde samet osv. Lagene skiftet derfor ofte FN-batajon har skrevet hjem og vegede maidager i 1945. be det faktisk itt bedre mat, tusenvis av tiskuere, be spit en spiere. På disse kommando- kaget på sin batajonsjef, oberst Et fotografi av ham, der han men også engre arbeidstid. søndag eftermiddag da ae had- agene, som de be kat, detok Reidar Vangen. igger død med pistoen ved si forbindese med kravet om de fri, - endte efter norsk 1-0 mange norske - et ag hadde De mener han driver dem for den av seg, og med bod over den totae arbeidsinnsats kom edese med 1-1. Det pussige var praktisk tait bare norske spiere hardt, og at han er freidig nok,hee kroppen, indikerer det.. også et forangende ornat fange- at i de 90 minuttene kampen - Kraftfahr Zeug Depot Wad. ti å forange disipin av gutta. Spatisten og den tidigere sjefne skue begynne å drive idrett. varte, hadde vi faktisk gemt Dette aget stod under edese av - Vi håper å komme ti en redaktør i «Morgenbadet», CC, Idrett i en konsentrasjonseir! hvor vi var - eer for å si det Rof Hofmo, Frode Rinnan og øsning, sier en miitær kide ti kan. fortee at Jonas Lie døde Det be møtt med atter og hode- på en annen måte: tankene had- Wiy Fredund. Det var ca. 250 «Dagbadet». av maaria. risting - nu var tyskerne gått de gått en annen vei -:- det had- nordmenn på denne «komman- Sodatene har idag en årsønn Hans kide er en tysk histori-. het fra forstanden. Dyrke idrett de virkeig vært en avkobing, og do». på 1/4 miion. Dessuten har de ker. på den kosten og med den fritid sikkert ike meget for pubikum. Vi har nevnt to sags kamper, tieggsyteser. Vi kan nevne at Arbo Wufsberg,. miorgsjefen som var så sparsomt timåt, som for spiere; nemig «andskampene» og «se- fri kost, fritt osji og fri uni- som «inntok» Skaum gård i kunne det a seg gjøre? Mange Den neste storkamp gikk søn- riekampene». Disse be ae spit form gir et betydeig bidrag ti maidagene 1945, bekrefter dette. mente nei, noen mente ja. Noen dagen efter meom Poen og av voksne spiere. Men vi fikk den enketes Ønn. Men pistoen? Bodet? mente at dette forangende bur- Tyskand. Begge nasjoner var også juniorkamher - det er, De norske styrker får bedre Er Arb.o Wufsberg viig ti å de saboteres - nordmennene omtrent ike. upopuære i eiren, nifst å tenke på guttungene som betat enn styrker fra andre and, forkare oss historien bak fotoburde i hvert fa ikke mede seg men de feste ønsket nok tysk satt i Sachsenhausen K.. L. Det.og igger ov er de satser FN sev grafiet, som fere av oss har sett, ti noen idrettskonkurranse. nederag. Det gjorde kanskje.og- var mange av dem, og de var i egger ti grunn for den refusjon og som mange har i sin besit- Imidertid hadde fere nasjo- så sitt at Tyskand som spite aderen fra 12 ti 18 år, og de man yder. tese.
aidi. POLK og LAND NR. 6-1984 TUSEN TAKK I. T., Fetsund O. S., Larvik S. M., Mundheim 120,- 50,- 180,- FOR VENNEGAVENE N. G., Tynset R. V. S., Rjukan O. E., Grinmo ' Det er hyggeig å vite at FOLK OG LAND har tusener av ven-, 100,- 500,- 120,- ner rundt om i andet, som setter pris på avisen. Det vitner brever og vennegaver oss om. Denne gang sier vi tusen takk for 50 vennegaver, på tisammen kr. 7865,-. HAR DU GITT DITT BIDRAG? H. S., Everum K. T., Miand G. H., Turøy 70,- 100,- 25,-,A. S., Kirkenær H. O., 'Sijan H.J. M.,Os 100,- 100,- 100,- 4CVENNEGAVER.. fra «Fok og Land»s venner. K. T., Fagernes I. S., Nore J. S., Betna, Takk for føgende bidrag: 80,- 500,-'- 100,- S~ ø., Rakkestad ø. O. E., Oso 2 S. K., Gran E. D.,Skien M. A., Aesund 30,- 100,- 100,---: 50,- 100,- K. H., Mysen J. W. B., Oso 2 E. B., Skrautvå J. G.,Skien K. H., Aesund 220,- 20,- 100,"""" 100,- 200,- A., Oso O.ø., Oso 3 O. R., Vågå A. S. H., Arenda M. A., Aesund 50,- 100,- 200,- 200,- \ 100,-- O. H., Oso A. H., Oso 4 E. B., Bøverdaen B. R., Mar!1arda. H. V., Verda 80,- 100,- 50,- 100,- 100,-. L. B., Oso T. D. L., Oso 8 K. H., Tangen B. R., Marnarda J. S,Bjerka, 50,- 100,- 120,- 70,- 600,- ij A., Oso N. A. K., Sandviken ø. H., Sandefjord A. T., Våg'sbygd K. B. R., Modjord 50,- 50,- 50,- 100,- 150,- A. G., Oso 1,P. B., Rykkinn T. O., Torød O. J., Manda A. O. Th., Buenos Aires 100,- 1900,- 30,- 100,- 50,- «D t. - En bok fra Drey,er forag kom det som er gjort. Norsk rettsveti meg i posten. tek adri fei. Skyt berre dei to, t» sen Den var skrevet aven kvinne,,10 sa r som -1 ve g'/1 VI \ uverdige. Gøym oska. Skjem som jeg tidigere ikke hadde hørt ' ~ 1/. U' ~ ikkje ut kyrkjegardane. Dei er noe om. Navnet vår Asaug Høy- berre for fukomne menneske. da, ~g bokens tite: «Dei!Sår skue ikkje esa. Baki skue teg- dei henne. Kva i a verdi var No vi eg teje fok ti å est a Quising,er f~ameis,eia u~yst som hvet gav». jast i he. dei redde no? Var deteit Ørite baki hennar. Sa fær de, sjøve gate. Tru~eg memte. han a ~Jera Ingen stor bok, sett ingen it- - Ikkje noko nytt. For meg vaknande samvit? Om det kom finne ut om ho er sa inkjevetta. det rette. 1 ~940. Stie seg Imeterær sensasjon, men ikeve en 'var det mangt som var nytt. For ut eitt eer anna. At Quising :Kanskjoe de vi finne ut andre 10m, sa IkkJe tyskarane fekk. for bok som fenget og grep meg, der dei feste, vi eg tru. Dette me var eit menneske som vie iggje ting au med same. At uppgjeret stor makt. Berge det som gjekk hun på hv,er bokside brer ut sine ikkje fekk vita fredsåret 1945. At på ein kyrkjegard? Eer høyrde etter krigen minner uhyggeeg an. Sea, då han såg kor det bar tanker og oppeveser i hverdag Quising var eit menneske, med det med ti straffi. Ikkjoe verdig om tyskartidi. Maria var på ivet. i veg, kom vonbrotet. Men no og heg., menneskeege kjenser. Ein ky- ti å iggje i vigd jord. Det var For frå den eine ti den andre, var det for seint å snu. Ikkje Seks av disse boksider er s~~r- nikar som sat i fengset og Øyste berre dei som dømde, og dei som skreiv brev. De må skjøna, taka vike, vera med ti endes - ig interessante for oss «for- kryssordgåter, var at me' fekk tagde med sanningi. omsyn. Nei,eg ska~ s~ viss~ ikkje fordømte», der forfatteren, med sitt vita. Hard og kad ti det seinste. Kjeringi bad om å få seia far- Å nei, dei 'som er fue av svara det Qmsmg gjorde. Var mot og store kjærighet ti sann- At han hadde i kjering som ve med mannen. Nekta det au. hemntankar, et seg ikkje på- nok rasande på ha~ i d~nna tid, het og rett, «får synet tibake», kjempa for ivet hans, vart ikkje Om morgonen kom tvo prestar verke. - Bod, bod, no ska det ager det frameis. Et vakse etter å ha oppevet fredstiden nemnd. At han stendig sende og mede ifrå. - Quising er renne bod. 'menneske måtte då skjøne at som god jøssing. trøystebrev ti henne, var heer skaten. Seinste tankane hans var' Eg minnest kor mangt baud dett~ b.ar re~t.i uukka.~uising Hun og foraget tigir meg sik- ikkje noko å nemne. At han sen- hjå deg, og hjå Gud. imot denne våren.' Heie fokka- var IkkJ'e pohtikar, her khkka det kert, at j'eg siterer noe fra hennes de brev ti Korigen, tok seg ikkje Dei einaste som hadde men- ne so seg saman, skamskrærnde meste:.ber~'e det å. samarbeide bok: ut å nemne. Der han bed for dei neskeege drag i denne vonde game stakkarar. «Gode nord- med kjetrmgen HIter, er u- «Med ein gong stend krigsåri som hev stade på honoms sid~ tidi. Maria hadde vare gift med menn» måtte få utaup for hemn- skjøne~. Ein g~en mann hadde for oss, me som,er gamie nok. Ver skånsom mot desse. Vidkun i yver tjuge år. Ho eska giren. Og sjøve rettsuppgjeret kome ti makti. Her trang me Då fekk me at fråein kant, sett Det me møtte i avisene, var han, såg upp ti han, trudde på var farga av det same. Fyrste ikkj,e vera sereg kårsynte, for med tyske augo. Like etter kri- dn kad tyrann, avkedd ae han. offeret, eg trur han heitte Hå- å skjøne utgangen.. gen, fekk me nok det meste frå menneskeege eigenskapar. Med Skaten i natt. Endeeg hadde and. J-.itt yv'er tjuge år. - Skjot Det fær enes vara.no~ om Htein kant då au. Sett med norske fut yveregg hadde han ført det.det norske fok ~engjoe utaup for han, skjot han! Sik ydde det er.. Han var for. f'~g 111 å taka augo. Det me kaar krigsupp~ norske fok i uukka. Skud i hemnhugen. Sende bod ti kje- no. Ein som skjemmer ut eit ~ygjene au. 9wsmg tok fyggjeret. åtaket på Nor,eg, skud i ae ringi at no var det gjort. Litt fritt and. Og dei skaut, tideg, Jene. - No gjer de noko uver- I joi as eg baki av Maria dødsdomane i andet. Brotsverk av hemnen det au. Dei rekna tideg på surnaren. dig, eg. tenkte det.hausten.1945. Quising. Las med undring, gru nok ti å døme han ti dauden ti nok ikkje med at prestane hadde Seinare, då dei hadde fengje Men. gjera eer sea n?ko de!og skamkjense. At eg ikkje viss- ganger, nei hundre. Denne brots-eit ite tiuegg. Det' som øyste stetta dei verste hemntankane, ne 11d. Me var for veike. Feute. Det gjorde meg støkt, redd. mannen var det dei skaut på gråten. vende vitet attende. - Moe kan taet som avgjorde her au. Sepp- :At sikt kan gange for seg i eit Akershus 24. oktober 1945. - - Ho er visst dum. Eit heit ikkje skjote i hundrevis. Seks års te aus hemnen. fritt and. Like før hadde eg ese Brenn han upp, gøym oska. inkjevetta kvinnfok. Sik vart det fengs,e fær greie seg. Hadde dei Ska ikkje me yera betr~enn ei bortgøymd omtae av baki.' Maria bad.om å få urna, setja sagt under krigen. 1,1945 vart spart Håind ti denne tid, vie tyskarane.og nazistane? VIse at Nokre få iner. -:- Ingen ting henne i husydgravi på kyrkje- ho ikkje nemnd. Sa inkjevetta han snaut ~engje seks år. Mange m~ er verdige ti1 å e,:a i ~it nytt, stod det. No skjøna eg kva garden i Gjoerpen. Sik han hadde kan småege menneske gjera an- andre hadde gjort meir gae, fann fntt and. HØyre på de verjesom åg bak dei få inene. Me ynskt sjøv. Jamve dette nekta dre ti. dei ut. Men tegja kurstie med (Forts. side 8