OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1962



Like dokumenter
OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1964

OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1961'

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1959

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1966

Skien kommune Nordre Grini

OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1967

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

Rapport ved: Silje Hauge

OLDSAICSAMLINGENS TILVEKST 1969

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK REGISTRERING

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

B 2015/6. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

Rapport Eidene i Vindafjord

Drangedal kommune Dale sør

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

Kvilesteinen fra Fosseland

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Vikersund Bad. 2013/3609 Modum

Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne i området for anleggsvei

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Varianter Norgeskatalogen 2 v2 VARIANTER NORGESKATALOGEN Dobbelfot (D40) Sprukket plate (D16) Oppgravert hjørne (D34)

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller


Kulturminner i Nordland

Vestre Hauge 91/15,17. Dyrking på Vestre Hauge Rest av gravhaug Saksnummer (KHM) Prosjektkode. Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum 1992

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Flislegging av basseng

I meitemarkens verden

Vedlegg 1:3 Utgravningsfeltet på Bjorvollen 2001, 2003, 2004, 2007, 2008

ARKEOLOGISK REGISTRERING

Detaljreguleringsplan for Store Kigeholmen, Mandal kommune. Befaringsrapport og uttalelse vedrørende kulturminner under vann Dag Nævestad

MALTA JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

Et annerledes syn på hov mekanismen

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Velkommen til Vikingskipshuset!

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Fleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T

KULTURHISTORISK REGISTRERING

Figurer Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4

Registreringsrapport

Tinn kommune Flisterminal Atrå

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser?

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Rær til galeas Svanhild

KULTURHISTORISK MUSEUM

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK

Kristin Lind Utid Noveller

RAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Bamble kommune Tveiten Øde

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Leggeanvisning Boligvinyl Tørre rom

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

Skien kommune Griniveien

Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: NKK dato:

FYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland

Registreringsrapport

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Radarmåling ved Avaldsnes

UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER

Oftenes, Kjellandsheia, Søgne kommune. Befaringsrapport og uttalelse vedrørende kulturminner under vann, i forbindelse med etablering av småbåthavn.

Merking og hugging av Findalslaft Rapport ifbm restaurering av ROLSTAD loftet fra Sør Fron i Gudbrandsdalen ved Norsk Folkemuseum

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg

STEALTH. Hjørnereflektor. Radartverrsnitt for større marinefartøy. Radartverrsnitt for 18 cm 9 hjørnereflektor. 2 max 2

Bø kommune Torstveit Lia skogen

2:200 Mai 06 Erstatter Juni Isola Selvbygger. For tak og terrasser. Sterk, sikker - lett å jobbe med. Tørre og sunne hus

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R

LEGGEANVISNING. Bedriften Produktene Mulighetene. Heller det til takstein? Besikt innvendig og utvendig

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken.

KULTURHISTORISK REGISTRERING

Innberetning v/ Gerd Bolstad. Halgjem

Kragerø kommune Langøy

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig.

Høva barnehage, Nes kommune. 2015/3092 Nes

Elegant TV-bord. En moderne scene Elegant TV-bord Dette er et enkelt og praktisk bord som rommer det meste. En perfekt benk for TV-en.

NORDISKE RÖTTER NÅLBINDING

Transkript:

STAVANGER MUSEUM/ ÅRBOK, ÅRG. 72(1962), S. 59-90 OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1962 Av BJØRN MYHRE 8802. a. Beinnål av noenlunde samme utseende som en av nålene i A. Geijer: Birka Ill, taf. 39. (Det gjelder nålen i midten, øverst på plansjen. Lengde 10 cm. b. Nål av tre med flatt, nærmest vifteformet hode. For øvrig har nålen rundt tverrsnitt og er tilspisset nederst. 4 cm fra toppen, og nederst på hodet er den forsynt med et hull. Nåler av noenlunde liknende type som a og b skal være funnet på Bryggen i Bergen, men dette materiale er ikke publisert. Lengde 19 cm. Nålene skriver seg sannsynligvis fra vikingetid eller tidlig middelalder. De ble funnet under tomtegraving for Sparekassens nybygg og lå relativt dypt i grus og leire. Innlevert vi Stavanger Sparekasse. 8803. a. En sterkt forrustet, bred spydspiss av liknende type som fig. 25 i Per Fett: Arms in Norway between 400 and 600 AD. (Serie Il, type 6). Vårt eksemplar mangler midtribbe. Falen er kortere og egghjørnene er mer markert enn på typeeksemplaret. Den har hatt en jernnagle på hver side av falen 2 cm over dennes nedre ende. Det ene naglehodet er avbrukket og det samme er ytterste ende av spydspissen. Lengde 26 cm og største bredde 6,4 cm. b. Stort, glattslipt spinnehjul av mørk skifrig bergart. Avrundet basis og overside. På undersiden er det en 0,5 cm bred flat kant rundt hullet. Spinnehjulets sidekant er rett avkuttet og 0,6 cm bred. Tverrmål 4,9 cm og høyde 2 cm. Fig. 1. 8802 a-bo Nåler av bein og tre fra Stavanger Sparekasses nybygg. Stavanger 59

Bjorn Myhre -----~ c. Et lite randskår av et buket leirkar av grovt, brunbrent gods. Munningsranden er rett avkuttet og flat oppå. d. Lite randskår av leirkar av uviss form. Finkornet, brunlig gods. Munningsranden er flat oppå og har en svak utsparing på yttersiden. e. 7 små leirkarskår av forskjellig gods og tykkelse. Karenes form og type lar seg ikke bestemme. f. Brynestein av mork skifer. Den har slitasje på 4 sider. Største lengde 13,2 cm. Største bredde 2,6 cm. g. Understein til håndkvern av grovkornet kvartsitt. Hullet i midten går tvers gjennom steinen. Det er boret fra to sider og har minst tverrmål i midten. Sidekanten er grovt tilhugget. Sml. Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, bind Il, pl. LI, fig. 8. Halvparten av overstein til samme kvern. Den er brukket ved hullet. Langs sidekanten er det slått aven del små stykker. Hullet er størst ved oversiden og smalner jevnt av. U ndersteinen er 51 cm i tverrmål og ca. 10 cm tykk. Oversteinen er 40 cm i tverrmål og 7 cm tykk. h. Halvparten aven stor løper til en skrubbekvern. Den har glattslipt, svakt avrundet underside og høy, rund overside. Sett ovenfra har den hatt nærmest oval form. Største tverrmål 25 cm. Høyde 9,5 cm. Funnet i en hustuft fra folkevandringstid på Løge (gnr. 14, l og 2) Time s. og p. Tuften er pløyd opp og ødelagt ved ryddingsarbeid. Den hadde nr. Il i Helliesens registrering og var ca. 45 m lang og 6 m bred. Se innberetning i top. ark. fra Arne Skjølsvold. 8804. Slipestein av grågrønn kvartsitt av samme type som Gutorm Gjessing: Norges steinalder fig. 127 s. 396. Den har slipespor på alle sideflatene. I begge ender har den mengder av små slagsår og har også vært brukt som bankestein. Lengde 25,2 cm og største tverrmål 6,8 cm. Funnet på Garpestad (gnr. 57,1), Time s. og p. Funnet på dyrket mark for en del år siden. Gave fra finneren Børge Garpestad, Bryne. 8805. Stykke av knust, simpel flekkeblokk av grå flint, med spor av flekkeavslag på en side. Lengde 4 cm. Funnet på Tengesdal (gnr. 81,1) Bjerkreim s., Helleland p., eier Palmer TengesdaJ. Funnet ca. 200 m NØ for Eievatnet. Gave fra finneren Ingvar Tengesdal, Bjerkreim. 8806. Halvparten aven ildslagningsstein av grovkornet, grå kvartsitt av sam- 60

Oldsaksamlingens tilvekst 1962 me type som R. 155. Den er brukket tvers av på midten. Den har slagfure på en side. Lengde 6,2 cm. Største bredde 4,2 cm. Funnet på Kleppa (gnr. 64,1), Hjelmeland s. og p. i en gammel eldhusmur ca. 30 m nord for våningshuset. Gave fra finneren Karl Einar Kleppa, Hjelmeland. 8807. Avbrukket brynestein av gråkvit kvartsitt av liknende type som Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland bind I, pl. XIV fig. 5. Den er brukket i den smaleste enden. På begge sideflatene er det en innslipt fure som viser at den også har vært brukt som ildslagningsstein. Lengde 11,4 cm. Største bredde 6,3 cm og tykkelse 2,3 cm. Funnet på Meling (gnr. 42, 5 og 6), Talgje s., Finnøy p. ca. 200 m øst for våningshusene. Gave fra finneren Olav Meling, Talgje. 8808. Firesidet øks av grønnstein, nærmest som Vespestadøksen hos Gjessing: Rogalands stenalder fig. 87, men minner også en del om Vestlandsøksen l. c. fig. 96. Sett i frontsnitt smalner den jevnt av mot nakkepartiet der øksen er skrått avkuttet. Den er jevnt slipt øver det hele, bare med enkelte arr etter tilhuggingen. Langs eggen er det slått av mange småstykker. Lengde 9 cm. Største bredde 5,7 cm. Funnet på Meling (gnr. 42,4), Talgje s., Finnøy p. i området ved Storeberget. Gave fra finneren Olav Meling, Talgje. 8809. Lite fragment av eggstykke til øks av grønnstein. Det stammer enten fra en øks av Sigersvoll-typen som H. Gjessing: Rog.st.a. fig. 39 eller fra en buttnakket øks som l. c. fig. 71-72. Lengde 3 cm og største bredde 1,8 cm. Funnet på Meling (gnr. 42,4), Talgje s., Finnøy p. på samme lokalitet som 8808. Gave fra finneren Olav Meling, Talgje. 8810. Fremre halvparten av liten skafthulløks av finkornet grå bergart, av samme type som Gjessing: Rog. st. a. fig. 143-1#. Den er brukket i skafthullet. Sett fra siden er den svakt krum i lengderetningen og er bredere ved eggen enn ved skafthullet. Lengde 6,4 cm og største bredde 4,5 cm. Funnet på Meling (gnr. 42,1), Talgje s., Finnøy p. sommeren 1960 under arbeid ved utvidelse av låvebrua. Gave fra finneren Odd Kandal, Talgje. 8811. Brynestein av grå, skifrig kvartsitt av liknende type som Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, bind I pl. VI, fig. 4. Lengde 13,1 cm og største bredde 6 cm. Funnet på Skottland av Askvik (gnr. 65,1) Hjelmeland s. og p. ca. 30-40 m øst for husene ved graving av hull for en telefonstolpe. Brynet lå ca. 0,5 m under gresstorven. Gave fra finneren Anen Stråbø, Hjelmeland. 61

Bjørn Myhre Fig. 2. 8812. Del av kors/armet kolle av kleberstein fra Gard, Talgje. 8812. Fragment av liten korsformet kølle av kleberstein av samme form som Gjessing: Rog. st. a. fig. 131. Den er brukket ved skafthullet, og bare nakken og den ene armen er bevart. Lengden av nakken og armen er henholdsvis 4,6 cm og 3,5 cm. Tykkelsen ved skafthullet er 2,4 cm. Funnet på Gard (gnr. 41,3), Talgje s., Finnøy p., ca. 200 m ØSø for Edlavågen i overflaten aven åker under en berghammer. Gave frå finneren Hermund Kleppa, Hjelmeland. 8813. Stor korsformet kolle av klorittskifer av liknende type som Gjessing: Rog. st. a. fig. 128. Armene er avrundet og forholdsvis kortere enn på typeeksemplaret. Tverrsnittet er flatt ovalt, og i sidesnitt er den svakt krum. Skafthullet er lite i forhold til køllens størrelse. Ved spissen er det slått av et stykke. Lengde 24,1 cm. Bredde fra arm til arm 10,6 cm. Tykkelse ved skafthullet 3,2 cm. Funnet på Haraldstad (gnr. 52,15) Skjold s. og p. under jordarbeid på en åker ca. 50 m nord for låven. Gave fra finneren Torgeir Tveit, Skjold. 8814. Vakker dolk av gråkvit flint av formen Gjessing: Rog.st.a. fig. 198. Lengde 20,3 cm. Største bredde 3,9 cm. og største tykkelse 0,9 cm. Funnet på Straum (gnr. 6). Skjold s. og p. på en hyttetomt som eies av Olav Kolltveit. Tomten ligger på et lite nes som stikker ut i Skjoldefjorden. Dolken ble funnet i jorden, ca. 0,5 m dypt, sammen med rester av et «(forkullet stoff». Høyden over havet var ca. 10 m. Se melding i top.ark. fra Nils Kolltveit. Gave fra finneren Olav Kolltveit, Oddagaten 40 b, Haugesund. 8815. a. Vestlandsoks av brungrå gabbro av liknende form som Rog.st.a. fig. 96-97. Nakkepartiet er spissere enn på typeeksemplarene. Lengde 7,7 cm. 62

Oldsaksamlingens tilvekst 1962 Største bredde 4,4 cm og største tykkelse 2,3 cm. b. Miniatyrøks av Vestlandstypen av grågrønn gabbro av samme form som Gjessing: Rog.st.a. fig. 94. Det er slått en del små stykker av eggen. Lengde 5,7 cm. Største bredde 3,4 cm og største tykkelse 1,7 cm. c. 4 flekkepiler av flint av Garnestypen. 2 av dem er hele og 2 er brukket på midten. Lengde Fig. 4. 8814. Dolk av flint fra Straum, Skjold. 3,4 cm, 2,7 cm, 2,4 cm og 2,1 cm. d. Flekkeskraper av gråkvit flint. Den har lav utbuet skraperegg i den ene enden. Lengde 2,1 cm. Bredde 1,7 cm. e. Tilfeldig tilslått flintstykke med høyrygget, utbuet skraperegg i den ene Fig. 3. 8813. Kors/onnet kolle av kwrittski/er enden. Langs en fra Haraldstad, Skjold. sidekant er det også en retusjert skraperegg. Den ytre kalkskorpen sitter igjen på en hel sideflate. Lengde 4,1 cm. Største bredde 2 cm. f. 6 flekker og flekkefragmenter av flint med retusj langs en eller begge sidekantene. Lengde 1-4,3 cm. g. 9 tilfeldige avslagstykker av flint med en eller flere retusjerte sidekanter. Lengde 2,6-8,4 cm. h. 2 biter av knuste Hekkeblokker av Hint. Den ene er av en sylindrisk og den andre aven konisk blokk. Lengde 3,9 cm og 3,5 cm. i. En kjerneblokk av svart- og gråspettet kvartsitt med spor av flekkeavslag. Lengde 4,8 cm og bredde 3,3 cm. 63

Bjørn Myhre k. 61 flekker og flekkefragmenter av flint. Lengde 0,8 cm--4,1 cm. l. En mengde avslagstykker av flint og noen få av spettet kvartsitt. m. Flekkeskraper av kvit flint med høyrygget, utbuet skraperegg av samme type som Gjessing: Rog.st.a. fig. 296-297. Lengde 3 cm. Funnet på Meling (gnr. 42, 3 og 4) Talgje s., Finnoy p. på et stort boplassområde ca. 200-300 m sør for husene. Det meste av området er oppdyrket, og flinten er opplukket på åkeren. Fra dette område kom også S. 5651 a-e, S. 6555, S. 6333, S. 6334, S. 6867, S. 6911 a-e og S. 6798. Gave fra finneren Hermund Kleppa, Hjelmeland. 8816. Liten dolk av gråbrun flint av liknende type som Gjessing: Rog.st.a. fig. 197. Skaftpartiet er ujevnt tilhugget, og den er usymmetrisk sett i sidesnitt. Et lite stykke er brukket av spissen. Nakken viser spor etter ildslagning. Lengde 14,3 cm. Største bredde 3,4 cm. Funnet på Viland (gnr. 30,4), Vikedal s. og p. for 3-4 år siden i nærheten av stedet hvor S. 7175 ble funnet. Gave fra Olav Gotevik, Vikedal. 8817. Avbrukket og sterkt forrustet tveegget sverdklinge av jern. Langs etter midten har den på begge sider en fure som på vikingetidssverdene. Den er brukket i begge ender. Lengde 52 cm og storste bredde 5,8 cm. Funnet på Skjærpe under Prestegården (gnr. 47) Helleland s. og p. på lokaliteten Kloakkarskåren i 1956. Det lå i jordmassene fra en gravhaug som var fjernet med gravemaskin under veiarbeide. Gave fra finneren T. R. Hetland, Helleland. 8818. a. Stykke aven knust, antagelig sylindrisk flekkeblokk av grå flint. En del av overflaten er dekket av kalkskorpe. Lengde 3,9 cm. b. Nærmest terningformet, grovt tilslått flintstykke med en delvis knust sidekant. Muligens brukt som ildslagningsflint. Funnet på Landsdal (gnr. 26,1) Bjerkreim s., Helleland p. i Skåredalen ved 0rsdalsvatnet. Gave fra finneren Håkon Tjørn, Bjerkreim. 8819. Lang, smal firesidet øks av grå sandstein av samme type som Gjessing: Rog.st.a. fig. 100. Lengde 16,2 cm. Bredde ved eggen og nakken 4,2 cm og 3,7 cm. Største tykkelse 2,6 cm. Funnet 1955 i Lonamyra på Nedre 0ksnavad (gnr. 8) Klepp s. og p. under torvskjæring. Øksen lå 8-10 m ute i myren og 1,4 m dypt. Gave fra finneren Ole Stangeland, Voll på Jæren. 8820. Stor, jevnt tilhugget flekke av gråkvit flint. Den har svak retusj langs en sidekant ytterst mot den ene enden. Langs begge sidekantene har den bruksspor. Lengde 7,3 cm og største bredde 2 cm. 64

Oldsaksamlingens til vekst 1962 Funnet i Skeivik under Meling (gnr. 4), Forsand s., Høgsfjord p. Gave fra finneren lektor Erling Tjora, Andresgt. l, Stavanger. 8821. a. Liten, ujevnt tilhugget bladformet pilespiss av kvit flint av samme type som R. 77. Lengde 2,5 cm og største bredde 1,2 cm. b. En del flintavfall hvoriblant flere store stykker med en eller flere knuste sidekanter. De er antagelig brukt som ildslagningsflint. Funnet på Re (gn. 3), Time s. og p. i åkeren sor for drivhuset på Jonas Saltes gartneri like ved riksveien. Gave fra finneren Kåre Berg, c/o Jonas Salte, Bryne. 8822. Nedre del aven ødelagt øks av grønnstein; muligens av liknende type som Gjessing: Rog.st.a. fig. 60-62. Nedre del av ryggsiden og av smalsidene er bevart. A v frontsiden er det slått to store flekkeliknende avslag, og av eggen er det slått små biter. Den har ligget i strandkanten, er vannrullet og har et belegg av svarte alger på frontsiden. Funnet på Østebø (gnr. 43,1), Talgje S., Finnøy p. i strandkanten på lokaliteten (chabnl). Gave fra finneren Hermund Kleppa, Hjelmeland. 8823. Avbrukket flekke av mørk flint. Lengde 3,5 cm og største bredde 1,5 cm. Funnet i en sti ca. 800 m NNØ for Nilsebuhytta. Stien går et stykke vest for turiststien. Gave fra finneren Ove Wiik, Helle i Høgsfjord. 8824. Øks av finkornet svart- og kvitspettet gabbro nærmest av Sandhamnstypen, Gjessing: Rog.st.a. fig. 111-112. Bortsett fra nakkepartiet og et stort arr midt på den ene bredsiden, er den jevnt slipt over det hele. Lengde 11,8 cm. Største bredde 4,5 cm og største tykkelse 2,6 cm. Funnet på Kjellsberget under Sande (gnr. 33,36), Sola S., Håland p. Den lå ca. 30 cm dypt i jorden på en liten knause på Sande Terrasse. Gave fra finneren Jan Døscher, Sande Terrasse, Sola. 8825. Ujevnt tilhugget spissnakket øks av grå gabbro, nærmest som Gjessing: Rog.st.a. fig. 60-62. Nakken er avbrukket. Den har store grove arr etter tilhuggingen på alle sider, men er glattslipt mellom disse. Sett i frontsnitt er den svakt krum. Det er slått noen stykker av eggen. Lengde 14,1 cm, storste bredde 3,9 cm og største tykkelse 3,1 cm. Funnet på Buvik av Hinderåker (gnr. 23), Avaldsnes s. og p. på Harry Røkkes eiendom. Gave fra finneren Kristian Røkke, Buvik, Avaldsnes. 8826. Vakker, slank bladformet pilespiss av mørk flint med svakt krummet, konveks basislinje og rette sidekanter. Ser en bort fra basislinjens utforming, minner den om Madsen: Avbildninger av Danske Oldsager og Mindesmærker fra Stenalderen p. 39, fig. 28. Lengde 5 cm. Største bredde 1,8 cm. S - Sta"anger Museum 65

Bjørn Myhre Funnet høsten 1958 under åkerarbeide på Rinden vestre av Tuastad (gnr. 82,6), Avaldsnes s. og p. Gave fra Johannes Søvik, Røksund pr. Haugesund. 8827. Dobbelkonisk spinnehjul av kleberstein av liknende type som Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, bind Il plansje XLI, fig. 1 a-bo Vårt eksemplar har mer avrundet sidekant, sideflatene er ikke så krumme som fig. 1 b viser, og den er på begge sider litt flatere ved hullet. Begge sideflatene er ornert med tettstilte, enkle streker som går fra hullet ned mot sidekanten. Tverrmål 3 cm. Høyde 2 cm. Funnet for flere år siden på Håvik (gnr. 34, l og 2), Skjold S. og p. i en åker nær tunet. Gave fra finneren fru Kaia Håvik, Dagsland, Skjold. 8828. Halvparten aven beltestein av grå kvartsitt av samme typen som R. 155. Den er brukket på midten. Den ene sideflaten har 2 furer, og den andre flaten har l fure etter ildslagningen. Funnet for flere år siden på Håvik (gnr. 34,1 og 2), Skjold s. og p. i en åker nær tunet. Gave fra finneren fru Kaia Håvik, Dagsland, Skjold. 8829. Firesidet øks av finkornet grå sandstein av form som Gjessing: Rog.st.a. fig. 99. Vårt eksemplar har bratt eggsliping også på frontsiden, men det synes å være utført sekundært. Det skyldes trolig en oppskjerping av eggen som er sterkt nedslitt. Lengde 17 cm. Største bredde 5 cm og største tykkelse 2,4 cm. Funnet i utmarken på Skeie (gnr. 24), Avaldsnes s. og p. Gave fra finneren Harry Røkke, Buvik, Avaldsnes. 8830. a. Tilfeldig tilhugget flintstykke med svakt retusjert skraperegg langs en sidekant. Nærmest trekantet av form. Lengde 2,3 cm. b. Simpel flekke av grå flint med svak retusj langs en sidekant. Lengde 5,7 cm. c. Svakt konisk flekkeblokk av gråkvit flint med spor etter smale flekkeavslag på en side. Deler av kalkskorpe sitter igjen på den andre siden. Lengde 3,6 cm. d. En del flintavfall. Flere stykker har spor etter grove flekkeavslag. Plukket opp i en åker like vest for tunet på Røksund (gnr. 84,3), Avaldsnes s. og p. Gave fra finneren Nelly Thuestad, Røksund pr. Haugesund. 8831. Et lite bryne av grå glimmerskifer. Det er nærmest retangulært av form og er brukt på begge sideflater. Lengde 6,9 cm. Største bredde 2,5 cm og største tykkelse 0,7 cm. Funnet på Apeland (gnr. 77,5) Bjerkreim s., Helleland p. Etter opplysninger fra Arvid Midbrød, Egersund, lå det i en gravhaug (muligens i en stjerneformet haug) ca. 20 m fra elvekanten. Gave fra finneren Maurits Apeland, Bjerkreim. 8832. Liten skafthulløks av mørk porfyrisk bergart som i form kan minne 66

Oldsaksamlingens til\'l:kst 1962 litt om Anders Hagen: Fra innlandets steinalder. Viking, bind X, pl. Il, fig. 3. Skafthullet er forholdsvis større og sitter midt på øksen. Nakkepartiet er spissere, og nakken er rett avkuttet i en bredde av 1 cm. Den ene sidekanten skråner brattere ned fra skafthullet mot eggen enn den andre, slik at eggen ligger til siden for midten av skafthullet. Muligens skyldes det en sekundær tildanning, og øksen har vært lengre tidligere. Lengde 11,7 cm. Største bredde 5,3 cm og høyde 4,5 cm. Funnet i fyllmassen ved Sandnes kai og kommer fra et ukjent sted i distriktet. Gave fra finneren, Halvard Kvammen, Als Betong, Sandnes. 8833. Kantstikke tildannet av flintflekke av liknende type som Danske Oldsager, bind I, fig. 28-29. Den er tildannet ved at et lite stykke aven sidekant er slått av nær den ene enden av flekken. I den andre enden er den svakt retusjert langs begge sidekantene, slik at det dannes en tange. Lengde 4 cm. Største bredde 1,4 cm. Funnet på Skjelbrei (gnr. 11), Høyland s. og p. ved ostsiden av (cskjelbreitjødno,>, ca. 300 m sør for en bekk som renner ut i tjernet i dets NØ kant. Den lå i strandkanten. Gave fra finneren Lars Egeland, Skruds-Eigeland. 8834. a. Grov sylindrisk flekkeblokk av gråkvit flint. Den har kalkskorpe sittende igjen på en stor del av overflaten. Lengde 6,1 cm. b. Litt flintavfall, hvoriblant enkelte flekker. Plukket opp ved osen av det nærmeste vatnet SV for Store Mosevatn. På Våland (gnr. 32), Nærbø s., Hå p. 8835. Fragment av korsformet kolle av grå glimmerskifer av form som Gjessing: Rog.st.a. fig. 131. Den er brukket i skafthullet og bare spissen og indre del aven arm er bevart. Sett i sidesnitt er den svak krum. Lengde 17,3 cm. Bredden like under armene 4,6 cm. Tykkelse ved skafthullet 4,2 cm. Funnet 200 m NV for Sandnes kapell, Sandnes, ca. 1 m dypt i sandjord. Gave fra finneren Birger Hansen, Stangeland pr. Sandnes. 8836. Liten glatt perle av brunlig glass. Nærmest av form som Vestlandske Jernaldersgraver fig. 291 (nr. 2 fra venstre). Tverrmål 1,4 cm og høyde 0,6 cm. Funnet på Mæle (gnr. 54,1), Forsand s, Høgsfjord p. på en åker ca. 100 m vest for husene. Gave fra finneren Odd Espedal, Helle i Høgsfjord. 8837. Liten øks av mørk gabbro, nær Vestlandstypen i form, se Gjessing: Rog.st.a. fig. 97. Vårt eksemplar har ikke skrå eggsliping på frontsiden, men har jevnt avrundet sideflate ned til eggen. Opp mot nakken har den på flere steder arr etter tilhuggingen, men er ellers jevnt slipt over det hele. Lengde 10,5 cm. Største bredde 4,5 cm og største tykkelse 2 cm. 67

Bjørn Myhre Funnet våren 1962 på N. Vaulen av Hinna (gnr. 17), Hetland s. og p. i tilkjørt jord fra Hillevåg (gnr. 22), Hetland s. og p. Gave fra finneren lektor Holm Røre, Hetland gymnas. 8838. Stor slipestein av grå kvartsitt av liknende type som R. 90. Vårt eksemplar er brukt til sliping på en sideflate og en sidekant. Største lengde fra hjørne til hjørne 34,8 cm. Største bredde 12 cm, største tykkelse 5,8 cm. Funnet på Sore Våge (gnr. 7, 1 og 60), Bokn s., Tysvær p. ca. 100 m NV for låven. Gave fra finneren Osmund L. Våge, Austre Bokn. 8839. Buttnakket øks av grå bergart av liknende type som Gjessing: Rog.st.a. fig. 73. Vårt eksemplar har ikke den bratte eggslipingen, men frontsiden er jevnt, krumt slipt fra nakken til eggen. Eggen er helt nedslitt og er nærmest rund. Nakken er brukt som hammer, og den er derfor nærmest flat. Bortsett fra enkelte arr etter tilhuggingen, er den glattslipt over det hele. Lengde 9,8 cm. Største bredde 4,5 cm og største tykkelse 3,3 cm. Funnet ca. 500 m nord for Nedstrand kirke på Prestegården (gnr. 34), Nedstrand s. og p. på lokaliteten Bergskleiv. Øksen lå i veikanten og er antagelig fort dit fra et annet sted. Gave fra finneren Øyvind Hille, Hinderåvåg. 8840. Bruddstvkke av øse av kleberstein. antagelig av liknende type som R. 728. Stykket skriver seg fra roten av skaftet med litt av den uthulte veggen av skålen i den ene enden. Stykket er sekundært bearbeidet. Bredden av skaftet er 4,5 cm. Største hoyde av skaftet er 5,5 cm. Lengde fra uthulningen til bruddstedet 3,5 cm. Funnet på Askje (gnr. 36,4), Mosterøy s., Rennesøy p. i et steingjerde i utmark 4-5 m vest for en gravhaug, 3-400 m fra husene på gården. Gave fra finneren Leif Ask, Østhusvik. 8841. Ildslagningsstein av grå kvartsitt av samme type som R. 156. Vårt eksemplar er mer rundoval av form. Den har fure etter ildslagning på begge sider. Rundt hele sidekanten har den en 1-1,5 cm bred loddrett kant som overalt har spor av slagsår. Den har antagelig vært brukt som bankestein. Funnet under jordarbeide ved husene på Hinderåvåg (gnr. 34), Nedstrand s. og p. Gave fra finneren Hans K. Askvik, Hinderåvåg. 8842. Miniatyrøks av grønnstein av Vestlandstypen, nær Gjessing: Rog.st.a. fig. 94. Frontsiden har ikke bratt eggsliping, men er jevnt krum fra nakke til egg. Den er dessuten litt lenger og slankere enn typeeksemplaret. Et stort stykke av den ene sidekanten og små biter av eggen er slått av. Lengde 7,1 cm. Største bredde 2,6 cm, største tykkelse 1,5 cm. 68

Oldsaksamlingens tilvekst 1962 Funnet på Thorshaug av Madla (gnr. 38,177), Madla s., Håland p. i en åker ca. 100 m NV for husene. Brukets eier Pauline Jørpeland. I 1951 innkommet steinoks fra samme bruk: S. 7775. Gave fra finneren Adne Håland, Madlamarka. 8843. Sterkt forrustet øks av jern som Jan Petersen: Vikingesverd type E, fig. 34. På den ene side av skafthullet er øvre skaftflik bortrustet, og på den andre siden er begge flikene og en del av sideflaten tært bort. Lengde 16 cm. Bredde ved eggen 10 cm. Funnet på Forus flyplass ca. 50-60 m fra flystripen på et sted som ligger ca. 60 m ost for skiftespunktet for Håland, Hetland og Høyland p. Det vil si omlag midt ute i det tidligere Stokkavatnet. Funnet under åkerarbeid. Gave fra finneren Otto Godeseth, Hinna. 8844. Fragment av kølle eller oks av kleberstein. Den er brukket på langs i skafthullet, slik at bare en smal skive av den ene bredside ved nakkepartiet er bevart. Bredsiden dannes av to flater som skråner svakt mot hverandre og motes i en rygg langsetter midten. Nakkepartiet har trolig hatt en rhombisk form nærmest som R. 39 og Gjessing: Rog.st.a. fig. 120, sett bort fra typeeksemplarets bøyde nakke og skarpe kanter. Eggpartiet er det vanskelig å si noe om. Det kan ha vært som Gjessing: l. c. fig. 120 eller avrundet som nakkepartiet. Hver av de skrånende flatene er ornert med parallelle striper som skråner inn mot ryggen langsetter bredsiden og som delvis motes på ryggen og delvis slutter ut mot sidekanten. Endene er der markert med punkter. Liknende ornering er det på S. 4447, avb. St. M. Arshefte 1924-25, fig. 9, s. 38. Den er sekundært bearbeidet ved en grov fure som går på langs av sidekanten og har fortsatt over skafthullet. Lengde 7,6 cm. Største bredde 5,5 cm og storste tykkelse 2,1 cm. Funnet på Nedre Rossavik (gnr. 42,2) Forsand s., Høgsfjord p. like sør for husene på bruket. Gave fra finneren Odd Espedal, Helle i Høgsfjord. 8845. Buttnakket miniatyroks av grå sandstein, den har en form nær Gjessing: Rog.st.a. fig. 71. Bortsett fra nakkens utforming som på vårt eksemplar er hugget tvert av. Lengde 6,1 cm. Største bredde 2,2 cm og største tykkelse 1,7 cm. Funnet under opprydding i magasinet og er aven eller annen grunn aldri blitt katalogisert. Fra ukjent sted. 8846. Fiskesøkk eller vevlodd av kleberstein nærmest av form som Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, bind I, pl. XVI, fig. 1 a-bo Vårt eksemplar har et hull i hver ende, og rundt det ene hullet er det på en side hult ut en rund grop, 5-6 cm i tverrmål og ca. 2 cm dyp. Det har derfor muligens vært 69

Bjørn Myhre brukt som kole primært. Lengde 11,9 cm. Største bredde 7,9 cm og største tykkelse 3,4 cm. Funnet på Nordre Våge (gnr. 6), Bokn s., Tysvær p., eier Olaf Våge, under pløying på et nybrott ved sjøkanten ca. 300 m nord for huset hans. Gave fra finneren Olaf Våge, Bokn. 8847. a. Liten konisk flekkeblokk av mørk flint, med små fine flekkeavslag. Lengde 2,8 cm, største bredde 1,7 cm. b. Fragment av liten, grov sylindrisk flekkeblokk av gråkvit flint. KaIkskorpen sitter igjen på en del av overflaten. Funnet på et jordstykke på Hestnes i Egersund. Gave fra finneren Peder Arnesen, Egersund. 8848. Litt uregelmessig, nærmest konisk flekkeblokk av grå flint. Den har flekkeavslag på en side. Deler av kalkskorpen sitter igjen. Lengde 3, l cm. Største bredde 2 cm. Funnet på Fagerheim av Eie (gnr. 47,10), Egersund s. og p. under veibygging langs strandkanten. Gave fra finneren Anders Fotland, Egersund. 8849. a. 3 flekkeskrapere av flint med høyrygget utbuet skraperegg i den ene enden. 2 av flekkene er brukket på tvers. Lengde 3,8 cm, 1,9 cm og 1,6 cm. b. Flekkeskraper av gråkvit flint med lav utbuet skraperegg i den ene enden, og retusjert tange i den andre. Den er dessuten retusjert langs sidekantene. Lengde 2,9 cm. c. Avlangt ovalt flintstykke med hoy utbuet skraperegg i begge ender. Dessuten er den kraftig retusjert langs begge sidekantene. Kalkskorpen sitter igjen på en sideflate. Lengde 3,5 cm. d. Oval skiveskraper av hvit flint med høy skraperegg langs en side. Lengde 2,6 cm. e. Flintstykke av nærmest trekantet form, med svak retusj langs 2 sidekanter. Det har muligens vært en borspiss der ytterste del av spissen er brukket. Lengde 3,1 cm. f. Tilfeldig tilslått, nærmest rektangulært flintstykke med svak retusj langs en innbuet sidekant. Kalkskorpen sitter igjen på en sideflate. Lengde 3,5 cm. g. Flekke av grå flint med svak retusj langs en sidekant. Lengde 4,3 cm. h. Halvmåneformet flintstykke der den rette sidekanten er opphakket og knust. Antagelig vært brukt som ildslagningsflint. Lengde 4,5 cm. i. 13 flekker og flekkefragmenter. Lengde 1,3-3,5 cm. k. To simple nærmest sylindriske flekkeblokker, en av grå flint og en av svart- og gråspettet kvartsitt. Lengde henholdsvis 3,9 cm og 4,5 cm. 70

Oldsaksamlingens tilvekst 1962 1. En samling flintavfall. Funnet på Helle (gnr. 44,3), Forsand s., Høgsfjord p. på åkeren ca. 70 m NNV for husene på bruket. Gave fra finneren Odd Espedal, Helle i Høgsfjord. 8850. a. Bred flekke av flint med en utstikkende liten spiss på tvers av flekkens lengderetning ved den ene enden. Det er lav retusj ved roten av spissen ved enden av flekken. Trolig vært brukt som borspiss. Lengde 3,1 cm. b. Flekkeskraper av grå flint med svart retusjert, utbuet skraperegg i den ene enden. Lengde 2,8 cm. c. Avbrukket flekke av grå flint med svakt retusjert, innbuet skraperegg i den ene enden. Lengde 1,6 cm. d. Tilfeldig tilslått stykke grå flint. En liten utstikkende kant har retusjert utbuet skraperegg. e. En del flintavfall, hvori blant en del små flekkefragmenter. f. Liten rund skiveskraper av grå flint med svak retusj langs det meste av sidekanten. Lengde 2,8 cm. Funnet på Mæle (gnr. 54,3), Forsand s., Høgsfjord p. på en åker som kalles Gardbekkflåta, ca. 270 m øst for husene på bruket. Gave fra Odd Espedal, Helle i Høgsfjord. 8851. Emne til øks av brungrå bergart, antagelig emne til buttnakket øks som Gjessing: Rog.st.a. fig. 72. Den er jevnt prikkhugd, og det er stort sett bare slipingen som mangler. Lengde 20,1 cm. Største bredde 6 cm og største tykkelse 4,5 cm. Funnet på Hjertholen (gnr. 73,1) Varhaug s., Hå p. i en steinrøys. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra Ola Gravdal, Vigrestad. 8852. Liten spydspiss av grålig flint, av liknende type som Gjessing: Rog.st.a. fig. 223-224. Tangen brukket ved roten, så dens utforming er det vanskelig å si noe om. Trolig har den vært omtrent som på 1. c. fig. 223. Lengde 6,2 cm. Største bredde 2,5 cm. Funnet på Skretting (gnr. 59,17), Varhaug s. og Hå p. på dyrket mark vest for husene. Gave fra finneren Lars Nord-Varhaug, Varhaug. 8853. Liten rund perle av blått glass. Tverrmål 0,9 cm. Hoyde 0,7 cm. Funnet på Skruds-Eigeland (gnr. 12,7), Høyland s. og p. like under gresstorven på toppen av et sandtak ca. 25 ro øst for husene, eier Anders Garvik, Skruds-Eigeland. Gave fra finneren Lars Egeland, Skruds-Eigeland. 8854. a. Flekkepil av Garnestypen av grå flint med retusjert tange. Lengde 2,7 cm. 71

Bjørn Myhre b. Liten pilespiss av mørk flint, dannet av et tilfeldig flintavslag. Den har retusjert tange og kan i form minne litt om flekkepiler av Garnestypen. Lengde 2,1 cm. c. Lite nærmest bladformet flintstykke med retusj langs alle 3 sidekanter. Det er trolig brukt som pilespiss. Deler av kalkskorpen sitter igjen på en sideflate. Den er vannrullet. Lengde 2,1 cm, d. Ovalformet skiveskraper av gråsvart flint med lav retusj langs halvparten av sidekanten. Den er dannet aven tilfeldig avslått ytre skive aven flintknoll,. og kalkskorpen dekker hele den ene sideraten. e. Et tilfeldig spisst flintavslag med trekantet tverrsnitt, som er retusjert langs to sidekanter ut mot spissen. Antagelig brukt som bor. Nærmere den andre enden er det i den ene sidekanten et halvsirkelformet hakk. Det er retusjert og har muligens vært brukt som pileskaftglatter e.l. Lengde 2,9 cm. f. Kantstikkel dannet av et grovt Rekkeliknende avslag av grå flint. Det er retusjert langs en sidekant opp mot stikkelen. Lengde 3,6 cm. g. 6 tilfeldig tilslåtte flintstykker, nærmest terningformete og trekantete, med retusj langs en eller flere sidekanter. Lengde 3,3 cm. h. Grå flintblokk med spor etter en del grove avslag. Flere av sidekantene er knust og opphakket, og den har trolig vært benyttet som ildslagningsstein. Lengde 6,2 cm. i. Skiveskraper av gråkvit flint, dannet aven flat, ujevn skive. Litt kalkskorpe sitter igjen på en sidekant. Lengde 3,9 cm. k. En del flintavfall, hvoriblant noen få små flekkefragmenter. 8855. a. Halvparten av mosaikkperle av blågrønt glass med innlagte røde og gulgrønne prikker. Tverrmål 1,4 cm og høyde l cm. b. Liten perle av mørkeblått glass. Tverrmål 0,8 cm og høyde 0,4 cm. 8856. Lite leirkarstykke av spannformet kar. Bruddstykket er fra overgangen mellom side og bunn. Godset er sterkt oppblandet med knust kleberstein. Største lengde 2,6 cm. Tykkelse ca. 0,6 cm. Det er uornert. 8857. 2 bruddstykker av leirkar. Godset er tykt, grovt og dårlig brent. Form og type kan vanskelig bestemmes, muligens er det steinalderkeramikk. Lengde 3 cm og 3,5 cm. 8858. En firkantet kasteterning til spill. Den er laget av gulkvit serpentin og er av liknende type som R. 475 og Jan Petersen: Bretspill i forhistorisk tid, fig. 19. Oldtiden 1914. Den er nummerert fra en til fem, mens den sjette siden er blank. Nummer tre er laget av tre hull som er plasert i en trekant, og nr. fem 72

Old saksamlingcns tilvckst 1962 er laget av 2 parallelle rekker av hull hvor det er 3 hull i en rekke og 2 hull i den andre. Ved de andre tallene er hullene plasert som på typeeksemplaret. De motsatt stående sidene har nummer 1 og 2, 3 og 5, 4 og den blanke siden. Lengde 1,1 cm, bredde 0,9 cm. 8859. a. 2 små randskår av klebersteinskar. Det ene har rett avkuttet flat munningsrand, mens den andre har avrundet indre kant av munningsranden og den ytre randkanten er skarp. Den ytre kanten er dessuten litt høyere enn den indre. De stammer antagelig fra runde kar av liknende typer som R. 729. Fig. 5. 8858. Ternitlg av serpentill fra Skruds Eige/alld, Høy/atld. b. Lite skår antagelig av bolleformet klebersteinskar. På innsiden er det skåret inn en del streker. Strekene fortsetter ut mot kantene av bruddstykket og har tydeligvis utgjort en del aven større figur. Strekene synes å danne hode av en fugl med nebb og øvre del av halsen. Den har tydelig markert øye. Ut fra nakkepartiet går 3 nærmest parallelle streker som etter hvert grener seg svakt ut fra hverandre. Ca. 0,5 m fra nakken begynner en fjerde strek som fortsetter nesten parallelt med de tre andre. Ca. 1 cm fra nakken går en strek på tvers av de 4 parallelle linjene. Disse linjene har fortsatt lenger ut, og det samme er tilfellet med nakkepartiet. Strekene er brukket ved bruddkantene. Tolkningen av figuren som en del aven fugl er usikker. Lengde 5,2 cm. c. 12 små bruddstykker av klebersteinskar av forskjellige tykkelser. Alle tilhører runde kar av liknende typer som R. 729. Lengde 2,9-9 cm. 8860. a. 2 vevlodd av liknende type som Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland bind l, pl. XVI, fig. 1 a-bo Det ene er av skifrig bergart, lengde 10,8 cm. Det andre er av kleberstein, lengde 10 cm. b. 2 nærmest knokkelformete brynesteiner av kvartsitt. Den ene er brukket på midten og har en innslipt fure langs en sideflate. Trolig brukt som ildslagningsstein. Av form nærmest som Jan Petersen: l. c. pl. IX, fig. 2 a. Lengde 6,5 cm. Den andre er av liknende form som Jan Petersen: l. c. bind Il, pl. XXXVI, fig. 1. Lengde 9 cm. c. 9 bruddstykker av riflete skiferheller som Jan Petersen: l. c. pl. LI, fig. 5, 6 og 7. Lengde fra 4,7 cm til 9 cm. d. 2 stykker av jernslagg. Lengde 6,6 og 4 cm. 8861. Yngre romertids bøylespenne av bronse av samme form som Shetelig: The cruciform brooches of Norway, fig. 22. Bergens Museums Arbok 1906, nr. 73

Bjørn Myhre 14. Den har halvsirkelformet bøyle med trekantet tverrsnitt og er ornert med en innrisset linje langsetter bøylen på hver side av ryggen, som på typeeksemplaret. Bøylen er brukket ved overgangen til skjeden, og tverrstengene er brukket på begge sider av bøylen, som på 1. c. fig. 22. Knoppens festeinnretning til bøylen har på vårt eksemplar en mer firkantet form enn på fig. 22. Lengde fra tverrstang til bruddstedet 4,8 cm. 8862. Bruddstykke av støpeform av kleberstein. Den har tilskåret flat underside, og flat munningsrand. Den ytre veggen er krum og formen har trolig vært rund eller oval. Den indre uthulte kjernen har også buete vegger og synes å ha hatt form omtrent som en halvkule, selv om det er umulig å si det sikkert p. g. a. bruddet. Tverrmål i denne «(halvkule» må i tilfelle ha vært ca. 2,5 cm. Bruddstykkets største lengde 4,3 cm. 8854-8862 er funnet på Skruds-Eigeland (gnr. 12.2), Høyland s. og p. på dyrket mark ca. 100 m nord for husene, til forskjellige tider i de siste år. På dette jordet lå det tidligere en hustuft som nå er bortpløyd, og mange av oldsakene er funnet i nærheten av den. Gave fra Lars Egeland, Skruds-Eigeland. Innlevert av Bjørn Myhre. 8863. Fragment av Vespestadøks av grønnstein som Gjessing: Rog.st.a. fig. 87. Vårt eksemplar er jevnt, glatt slipt med avrundete sidekanter og ligger nærmere Vestlandsøksene i form enn typeeksemplaret. Den har ikke bratt eggsliping på frontsiden, men den er jevnt krum. Den er brukket tvers av omtrent på midten, og det er slått en del hakk på begge bredsidene nær bruddstedet. Lengde 8,5 cm. Største bredde 5,1 cm og største tykkelse 3 cm. Funnet omkring 1950 på Garborg (gnr. 62,1), Time s. og p. under jordarbeid. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren Martin Garborg, Garborg. 8864. To sammenhengende bruddstykker av klebersteinskar av liknende type som R. 729. Fragmentet omfatter en del av bunnen og nedre del av sideveggen. Yttersiden er ikke glattslipt, og en kan se spor etter tilhugningen. Største tykkelse ved bunnen er 3,2 cm, mens tykkelsen av nedre kant av sideveggen er 2,7 cm. Funnet på Skru ds-eigeland (gnr. 12,2), Høyland s. og p. i jorden under graving ved gjødselkjelleren i vestre kant av låven. Gave fra finneren Lars Egeland, Skru ds-eigeland. 8865. a. Grovt tilhugget, uslipt og uferdig øks av gronnstein av form nærmest som den tosidige øksen Gjessing: Rog.st.a. fig. 46, bortsett fra at nakkepartiet ikke er fullt så spisst som på typeeksemplaret. Nær eggpartiet har den en 74

Oldsaksamlingens tilvekr.t 1962 kraftig utbulning på begge bredsidene. Eggen er nærmest rund og har slagsår etter banking. Lengde 14,4 cm. Største bredde 6,4 cm og største tykkelse 4,2 cm. b. Buttnakket miniatyrøks av grønnstein av form som Gjessing: Rog.st.a. fig. 53. Eggpartiet er slipt på begge sider, men ellers er den uslipt. Lengde 7,2 cm og største bredde 2,8 cm. c. 4 flekkepiler av Garnestypen av flint. Lengde 2,7-3,7 cm. d. 8 små endeskrapere av flint, med utbuet egg. 6 av dem er dannet av flekker, mens 2 nærmest er tilfeldige flintavslag. De fleste har høyrygget skraperegg. Lengde 2-3,5 cm. e. Stor grov flekke av grå flint med en retusjert sidekant. Den har også hatt utbuet skraperegg i den ene enden, men den er brent og et stort stykke er sprukket av ved enden. Lengde 5,7 cm og største bredde 2,9 cm. f. 4 nærmest tilfeldige skiveformete avslagstykker av flint med en eller flere retusjerte sidekanter. Lengde 3,3---4,9 cm. g. 2 flekkeblokker, en konisk blokk av grå flint som er brent og oppsprukket. Lengde 2,5 cm. En grov nærmest sylindrisk blokk av grå og svartspettet kvartsitt. Lengde 4,6 cm. h. En samling flekker og flekkefragmenter av flint. Lengde 1,2---4 cm. i. En mengde avslagsstykker av flint og noen få stykker spettet kvartsitt. Funnet på Reilstad (gnr. 4), Hesby 5., Finnøy p. i en åker ca. 200 ol SSV for husene på gården. Eier Olav Egge og forpakter Johan Foldøy. Gave fra Jon og Sveinung Foldøy, Reilstad. 8866. a. Lavt, situlaformet leirkar av grovt gråbrunt gods med innknepet og utsvunget kantrand, trolig fra førromersk jernalder. Det er nærmest av form som S. 2340, avb. Oldtiden bind I, s. In og Hinsch: Førromersk jernalder i Norge fig. 10, 3 s. 67, Finska Fornminnesføreningens tidsskrift LIl, 1951. Karet er uornert. Det var knust, men er nesten fullstendig rekonstruert. 3 små randskår og 2 bukskår kan ikke plaseres, og dessuten mangler noen få skår. Høyde ca. 12,5 cm. Tverrmål ved munningen 11,9 cm. Fig. 6. 8866. Keltertids leirkar fra N. Bra'lt, Klepp. 75

Bjørn I\Iyhre ------ --------- ---- ---- b. En samling brente bein. Funnet i sekundærgrav på N. Braut (gnr. 21,1), Klepp s. og p., eier G. N. Braut. Haugen ligger på dyrket mark like ved husene pli. bruket og har fll.tt nr. 16 i Helliesens registreringer (St. M. Arsh. 1906, s. 86). Karet med brente bein sto i haugens ene side ca. 2 m fra ytterkanten og ca. 20-30 cm over bunnen av haugen. Det var også en del trekull på stedet. Leirkarskårene og de brente bein er plukket opp av G. N. Braut. Se innberetning i tap. ark. fra Arne Skjølsvold. 8867. Del aven stor slipestein av kvit kvarts nærmest av form som en skjev firesidet pyramide, med spor av 12 smale spissovale slipefurer nærmest som på R. 89. Den har slipespar på 3 sideflater. Bruddflaten går på tvers av furene, og steinen har vært mye storre. Største lengde 24,5 cm. Storste bredde 17,5 cm og hoyde 14,6 cm. Funnet på Bjørkenes (gnr. 49,1) Suldal s. og p. på gården til Erik M. Fig. 7. 8867. Stein av kvarts med slipe/lirer fra Bjorke/lC's, SlIldal. Bjørkenes og er en gave fra ham. Den lå i grunnmuren til en låve som var bygd i 1854. 8868. Sterkt forrustet og avbrukket spydspiss av jern som Jan Petersen: De norske vikingesverd fig. 21, L-type. Falen er avbrukket 9 cm fra bladet, og ytterste del av spissen mangler. Samlet lengde 37 cm, hvorav bladet utgjør 28 cm. Største bredde av bladet 4,5 cm. Fra ukjent sted i Rogaland. Den er innkommet til museet i et av de siste årene og er ikke tidligere katalogisert. 8869. a. Et randskår og et skår fra bukovergangen til et kar antagelig av typen R. 361. På skåret fra bukovergangen viser svake spor av strekornering på buken. Det har antagelig hatt hengende buer som R. 361 eller en form for vinkeldekor. b. En del uornerte små leirkarskår, hvorav noen sikkert tilhører karet a, mens de andre hører til et grovere kar hvis form og type ikke kan bestemmes. Funnet ved etterundersøkelse aven ødelagt gravhaug på Heng (gnr. 64,11), Strand s. og p. Den lå på rullesteinsstranden på hyttetomten til Olaus Eltervåg. 76

----~~-.- --------------- Oldsaksamlingens tilvekst 1962 Skårene lå i søre kant av restene etter et ca. 2 m langt gravkammer, ornientert NØ-SV. Se innberetning i top.ark. fra Odmund Møllerop. 8870. Øvre halvpart av et vakkert tillaget konisk spinnehjul av mørkebrun skifrig bergart. Den krumme overflaten har innskåret dekor. To parallelle streker med 2 mm mellomrom går fra sidekanten opp mot hullet. Like under hullet stopper den venstre streken, mens den hoyre går i en liten halvsirkel, med tverrmål ca. 4 mm, ut til venstre over den venstre streks endepunkt. Nær sidekanten av spinnehjulet går den venstre strek i en liknende halvsirkel over mot høyre. Dermed fremkommer en figur som en langstrakt, omvendt S. 4 slike figurer er innskåret vinkelrett på hverandre, 2 og 2 stilt parvis overfor hverandre på hver sin side av hullet. Mellom 2 S-formete figurer er det skåret en bord som også strekker seg fra sidekanten til hullet og er dannet av små halvsirkler med tverrmål ca. 4 mm, med markert midtpunkt og åpningen nedover. Halvsirklene er stilt over hverandre og overlapper delvis hverandre. Det er 4 slike border stilt vinkelrett på hverandre og 2 og 2 står parvis overfor hverandre på hver sin side av hullet. Dermed blir det en omvendt S-formet figur og Fig. 8. 8870. Del av spi,,,,ehjul av skifrig bergart fra Usken, Riska. en bord annenhver gang rundt spinnehjulet. Tverrmål 3,6 cm og høyde 1,1 cm. Funnet på Usken (gnr. 32,3), Riska s., Hetland p., eier Andreas Usken. Nærmere funnbeskrivelse mangler. Gave fra finneren Thoralf Bryne, Hillevåg. 8871. En del skår av et høyhalset, rundbuket kar av hovedtypen R. 361. Et utsnitt av karveggen fra munningsrand til bukovergangen er bevart. Det har hatt utsvunget kantrand og nærmest rett hals som er dekorert med 3 parallelle langsgående streker like ovenfor utsvingningen til bukovergangen. Skulderpartiet er lavt uten hulkile ovenfor bukovergangen. Ser en bort fra hulkilen og de innsatte glassvinduene i karet fig. 71 hos Bøe: Jernalderens keramikk i Norge, har en der et svært nærstående eksemplar. Det mangler skår som kan si noe om hvordan orneringen på buken og overgangen til denne har vært. Høyden av halsen er ca. 6,5 cm. Funnet på Gautetun (gnr. 59,25), Suldal s. og p. i en haug som ble dyrket vekk for få år siden. Etter opplysninger fra brukeren lå haugen som var ca. 10 m i tverrmål, ca. 230 m nord for kaien på Nesflaten, på den flate sletten ca. 40-50 m 77

Bjørn Myhre øst for riksveien. Funnet ble gjort i vestre kant av haugen, og leirkarskårene lå der sammen med trekull direkte på bakken uten spor etter gravkammer. Keramikken ble innbrakt til museet av Jan Petersen i juli 1960 og er ikke tidligere blitt katalogisert. Gave fra finneren Nils Fisketjøn, Nesflaten. Se innberetning i top.ark. fra Jan Petersen og Bjørn Myhre. 8872. a. Vornert randskår av leirkar av grått, jevnt gods. Det har hatt svakt utsvunget munningsrand, og halsen krummer svakt innover. Ca. 3,5 cm under munningen blir godset tykkere, og karveggen har der hatt en skarp knekk innover. Bruddstedet er akkurat i knekkpunktet. b. Vornert randskår av leirkar av grått, nokså grovt sandblandet gods. Det synes å ha vært av samme type som a. Bruddstedet er her like ovenfor knekkpunktet der fortykkelsen av karveggen begynner, ca. 3,5 cm under munningen. c. Et uornert randskår av gulig, tett gods, antagelig fra et buket kar. Det har en smal, skarpt utsvunget munningsrand, og under denne er karveggen tykkere og krummer svakt utover. Karet synes å være nokså ujevnt formet. Lengde 2,9 cm. Største tykkelse 0,8 cm. d. Fragment av nedre del av veggen i et leirkar av gråbrunt nokså jevnt gods. Det cr brukket i bunnovergangen. Veggen er nærmest rett med en svak fortykkelse ved overgangen til bunnen, og med en svak, vannrett rundtlopende fure på dette stedet. Vinkelen mellom bunnen og veggen har vært mellom 90 og 100 grader. En antydning til svak fortykkelse av karveggen ved ovre bruddsted, ca. 6 cm over bunnen kan muligens bety at der har det vært en skarp knekk innover mot munningen, og det kan muligens settes sammen med et rand skår av liknende type som a og b. Tykkelse av godset ca. 0,8 cm. e. 3 små fragmenter av muligens samme leirkar av tynt, brungrått gods. De kan ikke settes i forbindelse med a-d. De cr ornert med tynne, parallelle streker risset med en spiss gjenstand. Det største stykke har 4 parallelle streker med 3-4 mm's mellomrom. Disse avsluttes omtrent midt på skåret og 2 mm ved siden av avslutningen kommer 2 andre streker på skrå i ca. 90 0 vinkel med de førstnevnte. P. g. a. bruddstedet kan det ikke avgjøres om det også har vært 4 skrå streker. Lengde ca. 2,5 cm. De to andre fragmentene er svært små og har henholdsvis 1 strek og 3 streker, parallelle, av samme type som på førstnevnte skår. f. Lite ornert fragment av leirkar av gulig, tykt gods. Det er laget av finkornet, feit leire og minner en del om godset i d. Den polerte innsiden er forvitret, og den opprinnelige tykkelsen kan ikke avgjøres. Orneringen består kun aven innrisset strek som løper tvers over skåret i en lengde av 2,2 cm. 78

Oldsaksamlingens tilvekst 1962 g. Lite uornert skår av leirkar av gråbrunt, tett, tynt gods. Det er svakt krumt. Midt på skåret er det på utsiden avtrykk av et korn, trolig av bygg. Skårets største lengde 2,3 cm. h. En mengde små leirkarskår av forskjellig tykkelse og gods. En del av disse tilhører sikkert leirkarene a-fo Det er dessuten en del skår av grovere og tykkere gods, som må tilhøre andre kar. Blant disse er det en del skår av gulig, feit, finkornet leire der sideflatene er svært ujevne og nærmest minner om leirklining. Det er vanskelig å bestemme hvor mange kar det har vært og hvordan deres form og type har vært. i. En stor samling små brente bein. k. Liten rund, flat skiveskraper av mørk flint. Den har høy retusjert skraperegg rundt halve sidekanten. Største lengde 2,2 cm. 1. Liten høyrygget flekke pil av bergkrystall, der tangen er avbrukket. Lengde 2,3 cm. m. Jevnt tilhugget flekke av gulig flint, med brukspor langs sidekantene. Den er brukket i en ende. Lengde 3,1 cm. n. Pimpestein med innslipt smal fure på 2 steder. Antagelig brukt til glatting av pileskaft e.l Som Gjessing: Rog.st.a. fig. 264. O. 8 stkr. avfallsflint og 1 avslag av mørk kvartsitt. p. En trekull prøve. Funnet i haug Il ved Odd Espedals utgravning på Hana (gnr. 38,28) Høyland S. og p. Den var oppbygd av store steiner i bunnen og dekket over med mindre kultstein. Tverrmålet var ca. 7,5 m og høyden 0,7 m. Det var ingen spor etter kantkjede eller gravkammer. De fleste av oldsakene lå i et lag av mørk jord med en del trekull og aske. Det var 20-25 cm tykt i sentrum av haugen og avtok ut mot sidekanten. Laget lå direkte på steril grus. De brente beina lå mellom noen steiner i midten, mens leirkarskårene og flinten lå spredt i det mørke laget på forskjellige steder i haugen og i forskjellig dybde. Trekullprøven er tatt i NV sektor av haugen. 8873. a. Et utsnitt av øvre del av et stort buket leirkar. Det har utbøyd hals og svakt utsprunget munningsrand. Under munningen er det ornert med 5 parallelle, vannrette, utstående lister med ca. 1 cm brede, dype furer mellom. Listene er 3-4 mm brede og omtrent like høye. Avstanden fra munningsrand til øverste list er 1,5 cm og til nederste list 17,5 cm. Fra nederste list går det loddrette, innrissete, 0,5 cm brede streker med 0,7-0,8 em's mellomrom ned mot buken. Ca. 1 cm under munningsranden er det på innsiden lagt en vannrett, 79

Bjørn l\lyhrc: - --------- ------- ---~~~ ~~ Fig. 9. 8873 u. Stkr. av grovt leirkar. rundtgående list, ca. 0,5 cm høy og 0,5 cm bred. Trolig har det vært et stort forrådskar med tilhørende lokk. Det har et gulgrått, nokså grovt gods ca. 1 cm tykt. Det synes som om det på utsiden av halsen er pålagt et lag av gulig, feit, finkornet leire som den grove listorneringen er utført i. Ser en bort fra karets størrelse og den bukete formen, kan halspartiet med de pålagte listene og den utsvungne kantranden sammenliknes med Danske Oldsager bind Il, fig. 468. Typeeksemplaret har loddrette lister på nedre del, mens vårt der har innrissete loddrette streker. Største høyde på det bevarte utsnittet av karet er 12,5 cm. Diameteren ved munningen har vært ca. 25 cm. b. Et randskår av leirkar av grått, nokså grovt gods. Det har sterkt utsvunget, avrundet munningsrand. Karveggen blir tynnere ved overgangen til munningsranden, og denne går nesten ut i en spiss. Skåret er brukket ca. 3,5 cm under randen, der karet har hatt en skarp knekk innover. Tykkelsen av veggen er ca. 0,7 cm. c. 2 randskår av et leirkar av brungrått, nokså fint gods. Det har svakt utsvunget kantrand og nesten rettlinjet ytre vegg. Lengde 5,2 og 2,5 cm. Veggtykkelsen 0,5-0,7 cm. d. Fragment av nedre del av veggen og litt av bunnen i et leirkar av gråbrunt, jevnt gods. Veggen er svakt krummet, nærmest rett, og vinkelen mellom bunn og vegg er 90-120 grader. Karet har hatt en fortykning av veggen ved bunnovergangen og en svak rundtlopende fure like ovenfor bunnen, på samme måte som karet S. 8872 d. Tykkelse av veggen er 0,6 cm og av bunnen 0,5 cm. e. Bunnskår av leirkar av gulig, tett gods med overgangen til veggen bevart. Bunnen er 1,3 cm tykk. Nedre del av veggen synes å ha gått nærmest loddrett opp fra bunnen, og en tydelig vannrett rundtløpende fure går like over bunnovergangen som er avrundet. f. Lite leirkarstykke av brungrått gods med en innrisset, smal stripe som løper tvers over dette. Muligens en del av et strekornament av liknende type som på S. 8872 e. 80

--~~~~--- -- --- Oldsaksamlingens tilvekst 1962 g. En mengde små leirkarstykker hvorav mange sikkert tilhører karene a til e uten at de kan plukkes ut og plaseres sikkert. Dessuten en del skår av kar, bl. a. ganske mange av gulbrunt, tett gods og jevnt polerte sider. Ett fragment kommer fra et meget grovt og tykt kar, med største tykkelse 2,3 cm. Den ene sideflaten er forvitret, så den har vært større. h. Skraper av grå flint, dannet av et tilfeldig avslagsstykke. Det har grov retusj langs en sidekant. Største lengde 3,8 cm. i. 8 små avslagsstykker av flint. k. 2 små fliser av brente bein. l. En trekullprove. Funnet i haug III ved Odd Espedals utgravning på Hana (gnr. 38,28), Hoyland s. og p. Den lå 10 m SV for haug Il. Den var ca. 5 m i tverrmål og 0,5 m hoy og var oppbygd av noen få store steiner med mindre stein innimellom. Direkte på steril grus lå et mørkt jordlag oppblandet med trekull og aske, og dette var ca. 20 cm tykt i sentrum av haugen og avtok mot sidekantene. De fleste oldsakene lå i dette laget. a lå omtrent i midten av haugen direkte på grusen under det mørke laget, og de to beinflisene lå nær sentrum. Flinten og leirkarskårene lå spredt i haugen i forskjellige dybder i det mørke laget. Trekullprøver tatt i S0 sektor av haugen. 8874. a. Noe ujevnt tilhugget, hjerteformet pilespiss av mørk flint av form som Gjessing: Rog.st.a. fig. 192. Halvparten av den ene tangen og ytterste del av spissen er brukket av. Lengde fra spiss til lengste tange 2.5 cm. Største bredde 1,4 cm. b. Muligens en del aven skjevpil nær Danske Oldsager bind l, fig. 96, dannet av et flekkefragment av mørk flint. Den har en tildannet liten spiss tange med retusjering på en sideflates begge sidekanter. Dessuten er en sidekant på motsatt sideflate retusjert fra tangen og opp mot spissen. Oddpartiet er avbrukket. Lengde 1,7 cm. c. Nærmest bladformet pilespiss med svakt innbuet basislinje av gråkvit flint. Den er tildannet av et tilfeldig, flatt, tynt avslagstykke og har ved retusjering fått sin form. Den har ikke spor av parallellhugning. En kraftig slagbule står igjen midt på en sideflate, slik at den er tykkest på midten og smalner av mot tangen og spissen. Lengde 2,5 cm og største bredde 1,4 cm. d. Skiveskraper av mørk flint, dannet av et tilfeldig flatt avslagstykke. Den har lav retusj langs to sidekanter, den ene rett og den andre halvsirkelformet. Største lengde 4,2 cm. 6 - Stavanger Museum 81