Forvaltningsplan for freding søsterheim blokk H Kartreferanse 08

Forvaltningsplan for freding søsterheim blokk H Kartreferanse 08

1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt... 3 3 Stord sjukehus H blokk... 4 3.1 LVP... 4 3.2 G.nr. /b.nr.... 4 3.3 Bygning nr (SKE-basen)... 4 3.4 GAB... 4 3.5 Eigar... 4 3.6 Forvaltar... 4 3.7 Byggeår... 4 3.8 Verneklasse... 4 3.9 Fylke... 4 3.10 Kommune... 4 3.11 Askeladden ID... 4 3.12 Omfang vern... 4 3.13 Verneverdi... 4 3.14 Føremål med vernet... 4 4 Skildring:... 5 4.1 Skildring av bygning med bygningshistorisk bakgrunn... 6 4.2 Teknisk tilstand... 7 4.3 Sårbarheit kulturhistoriske forhold... 7 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel... 7 4.5 Utvendig tak... 7 4.6 Innvendige veggkonstruksjonar... 7 4.7 Etasjeskiller... 8 4.8 Kjellaretasje... 8 4.9 1. etasje... 10 4.10 2. etasje... 12 4.11 3. etasje... 13 5 Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon)... 15 5.1 Generelle retningslinjer... 15 6 Planar framtidige tiltak... 16 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt... 16 7 Vedlegg... 16 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto... 16 2

1 Godkjenning Opphavleg plan Dato: 14.07.11 Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Dato: Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Dato: Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: 14.07.11 Revisjon nr.: Kommentar: Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Dato: 2 Generelt 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er ei oppfølging av Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten og retningslinjer gjevne t i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.september.2006. Forvaltninga skal sikra at dei kulturhistoriske verdiane som knyter seg til bygget blir ivaretekne både på kort og lang sikt. Forvaltningsplan skal skildre prosedyrar og rutinar for drift og vedlikehald av dei enkelte objekt samt skildre forhold som må ivaretakast ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplan skal utarbeidast i samsvar med antikvariske prinsipp og skal innehalde detaljert registrering og dokumentasjon av kvar enkelt bygning/objekt i tillegg til retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnestyresmakt. 2.2 Lovgrunnlag Søsterheim blokk H er i landsverneplan for spesialisthelsetenesta plassert i verneklasse 1 og er foreslått freda. Inntil fredingssaka er endelig avgjort skal bygningen forvaltast som freda jf Riksantikvarens brev 17.03.2011 "Høring av forslag om forskrift om freding av Statens kulturhistoriske eiendommer - kap.2 eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan". Etter endelig fastsett fredingsforskrift forvaltast Søsterheim blokk H i henhold til denne. 2.3 Kulturminnestyresmakt Riksantikvaren er kulturminnemyndigheit for bygg og anlegg i statens eie som er freda etter Kulturminneloven, oppført i verneklasse 1 - freding i landsverneplan. 3

3 Stord sjukehus H blokk 3.1 LVP Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten 3.2 G.nr. /b.nr. 27/588 3.3 Bygning nr (SKE-basen) 9901331 3.4 GAB 174048746 3.5 Eigar Helse Fonna HF 3.6 Forvaltar Helse Fonna HF 3.7 Byggeår 1969 3.8 Verneklasse Verneklasse 1 - freding 3.9 Fylke Hordaland 3.10 Kommune Stord 3.11 Askeladden ID Fylles inn når freding er gjennomført 3.12 Omfang vern Eksteriør og delar av interiør 3.13 Verneverdi Bustadblokk H har, med formspråk, dimensjoner og materialbruk tilpassa anna bygningsmasse frå utbygginga av Stord sjukehus i 1970, høg arkitekturhistorisk interesse, og er eit vesentlig element i anlegget som heilskap. Av særlig verdi er bygningen som eksempel på eit arkitektonisk særprega bygg for eit typisk føremål ved sjukehuset og med reindyrka formspråk og materialval tilpassa landskap og resten av bygningsmassen. Bustadane er prega av høg autentisitet med omsyn til opphavlege element og arkitektoniske uttrykk og er eit særprega og svært godt eksempel på sosiale sider ved sjukehusutbygging og sjukehusdrift i perioden. Omfang: Vernet omfattar eksteriør og interiør i trapperom og korridor. Omfang interiørvern er vist på planteikning. Vernekategori: Verneklasse 1 - freding 3.14 Føremål med vernet Føremålet er å bevare bustadblokk H som del av et viktig eksempel på heilskapleg utbygging av sjukehusanlegg frå perioden. Vernet skal sikra bygningen sin opphavlege arkitektur. Både hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa som til dømes fasadeløysning, opphavlege vindauge, dørar, materialbruk og overflater skal oppretthaldast. 4

4 Skildring: H-blokk austsida H-blokk nordsida 5

Inngangsparti H-blokk Sørside H-blokk H-blokk luke i fasade vestside Inngangsparti med lampar H-blokk 4.1 Skildring av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Stord sjukehus er eit godt eksempel på sjukehusarkitektur i etterkrigstida. Sjukehuset var det tredje og største av dei tredelte distriktssjukehusa som blei bygde i Hordaland etter krigen. Etter arkitektkonkurranse i 1962 starta bygginga i 1966 og hele anlegget blei teke i bruk i 1970. Arkitektar er Anna og Jostein Molden ark MNAL, og anlegget fikk Houens Fonds diplom for god arkitektur i 1975. Anlegget blei omtalt i Byggekunst nr 3/1979 med teikningar, materialskildring osv. Sjukehuset er typisk for mange av sjukehusa frå etterkrigstida med omsyn til organisering og funksjonsdeling, men også særeige tilpassing i terrenget og volumbehandling. Bustadblokk H består av 2 rektangulære volum i 3 etasjar pluss fri fasade i underetasjen mot aust. Volumet mot nord stikk noko ut mot vest og aust slik at det blir sprang i fasadane. Blokka har 5 bu bueiningar i kvar etasje frå 1. til 3.etasje. Mot aust er husværet mot sør større en dei andre. Mot vest er det mot nord eit og mot sør eit husvære av same størrelse som det noko mindre husværet i nord-aust. Mellom desse er det ein hybel med eit rom og bad. I underetasjen er det mot nord-aust, i utstikkande del tre hyblar med tre rom og bad. Underetasjen elles inneheld siderom. Mot nord stikk det ut eit trappehus med inngangsparti i bygget si høgd. Over inngangen, som vender mot vest, skrår eit monumentalt 6

overbygg i støypt betong over utvendig trapp og inngang. Alle bueiningane i 1. til 3. etasje har utspringande betongverandaer. Verandaene i nord vert haldne oppe av betongskive som er fortsetting av rekkverk og skrår opp og inn mot bygget sin nordvegg, Nedre del av verandarekkverket er av betong som er støypt saman med dekket, ca 60 cm. Over er det raudbeisa rekkverk i tre, som med mellomrom er festa til betongrekkverket med stålrøyr. Fasadane står med ubehandla plasstøypt flakeforskala betong med synlege groper etter forskalingsfesta. Betongflatene er pussa på glasveggane mot aust og vest. Betongveggene er avslutta øvst med enkelt beslag. I hovudfasadane mot aust og vest står vindauga i svartbeisa trerammer og går som samanhengande band. Glasfelta vekslar mellom breie faste felt og smalare lukkevindauge eller verandadørar i tre og glas. Under vindauga er fasadefelta sette saman av finerplater som er beisa raudbrune. Over vindauga er felt av pussa betong. I gavlfasade mot sør er hovuduttrykket ein enkel flakeforskala betongvegg med et lågt horisontalt glasfelt med faste felt og lukkevindauge med svart beisa trerammer. I trappehusa er vertikale hjørnevindauge i enkle aluminiumsrammer utan karm. Dørfelt si inngangsparti er sette saman av dør i midten med to store glasfelt. På kvar side av dør er vertikale glasfelt i høgde med døra. Over dør og glasfelt er eit samanhengande horisontalt glasfelt. Dør med omramming og omramming av vindauge er i svart beisa tre. Heile fasadeuttrykket med betongfasadar, verandaer inngangsoverbygg og glasfelt, har høg kulturhistorisk verdi og er verna. Det flate taket er skjult bak gesims. Taket er tekka med papp. Frå trappehuset fører dør inn til sentral korridor i kvar etasje. Interiør, karakteristikk Særprega og konsekvent formspråk med delvis eksponerte støypeflater. Heilskapleg estetisk uttrykk, betong, glas, furu og kvitmåla veggflater. 4.2 Teknisk tilstand Byggteknisk utføring er betongveggar i brystningar og mellom husvære samt mot korridor. Støypte baderomskjernar og støypt trappehus utgjer sideavstivning. Etasjeskille og tak i armert betong. Synlege forvitringar i betongflater utvendig. Delvis eksponert armering og armering med liten overdekking. 4.3 Sårbarheit kulturhistoriske forhold Vekslinga i materialbruk i eksteriøret med plasstøypt upussa betong, glas, svartbeisa treverk og raudbeisa plater, er heilt vesentlege element i bygget sin arkitektur. Tilsvarande veksling i materialbruk og fargar er også gjennomgåande i interiøra og er sentral i differensiering av romforhold og funksjonar. Det er heilt vesentleg at opphavleg materialbruk, fargar og overflater må oppretthaldast og førast vidare med stor vekt på detaljar i utføring og materialbehandling. 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel Sårbarheit: Middels høg. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne Plasstøypt ubehandla armert betong med mønster etter flakeforskaling i hovudvolum. Opphavlege vindauge svartbeisa trerammer utan sprossedeling. Raudbeisa plater under vindauge. Raudbeisa rekkverk på verandaer. Det er vesentleg at dei upussa overflatene på betongfasadane vert oppretthaldne. Opphavleg inndeling av glasband og blindfelt med materialveksling og fargebruk må oppretthaldast og førast vidare. 4.5 Utvendig tak Sårbarheit: Låg Flatt tak, lite eksponert mot innsyn. Tekka med papp. 4.6 Innvendige veggkonstruksjonar Sårbarheit: Låg middels Høg i verna områder. Pussa betong, platekledning på stendar mot yttervegger, elles treveggar. For overflater, sjå under. 7

4.7 Etasjeskiller Sårbarheit: Låg Støypt armert betong. For overflater sjå under. 4.8 Kjellaretasje Sårbarheit: Middels i verna interiør. Materialbruk lite enda, stor grad av autentisitet i interiør. Opphavleg materialbruk og detaljar må oppretthaldast. Plan kjellar Avsats før kjellar H-blokk Trappehus frå kjellarnivå 8

Romnummer 001, trapperom kjellar 3. etasje Himling (Helt oppe) Pussa betong, måla kvit. Golv Pussa betong I kjellar. Reposar både på etasjeplan og mellomplan. Slipt betong, mineralar lagde fri. Gråleg. Vegg. Pussa betong, måla kvit. Måla mørk grå fotlistmarkering på reposar. Dørfelt i inngangsparti er sett saman av dør i midten med to store glasfelt. På kvar side av dør er vertikale glas felt i dørhøgd. Over dør og glasfelt er eit samanhengande horisontalt glasfelt. Dør med omramming og omramming av vindauge er i svart beisa tre. Dørparti er fuga inn i betong mot veggar, tak og golv. Dørar til korridorar i alle etasjar er i knivskåre furu. Dørene har to store trådglasfelt. Dørane, som er utan side og overfelt, er fuga inn i betongen. Hjørnevindauge fuga inn i fals i betongvegg er utan karm eller listverk. Trapp Betongtrinn, marmorert, kvite, grå og svarte mineralar, slipt overside. I same materiale låg forhøgning ca. 5 cm inn frå begge sider. Trappesidene er pussa betong, måla kvite. Undersida av trappa grovt pussa (stopplett) og måla kvit. Rekkverk av to kraftige laminerte bord i furu. Rekkverksstolper 30 X 30 mm firkantstål måla bonderaudt. Trapp endar med repos ein halv etasje over 3.etasje under overlyskuppel. Anna Overlyskuppel som kan opnast og nyttast som tilkomst til tak. Belysning opphavleg av rund skipsarmatur under tapperepos. Trekantforma søppelsjakt avgrensa av skråvegg i hjørne av trapperepos. Rund luke i rustfritt stål til søppelsjakt. Høg grad av autentisitet. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. 9

4.9 1. etasje Sårbarheit: Høg til svært høg i verna interiør. Materialbruk lite endra, stor grad av autentisitet i interiør. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Plan 1. etasje H-blokk frå ytterdør mot oppgang H-blokk mot utgangsdør 10

Taklampe i gang samt farge på himling H-blokk H-bl 1.etg korridor til husvære, teke mot trapper Korridor til husvære teke frå trappehus Romnummer 102, korridor utanfor husvære 1. etasje Himling Flateforskala betong måla kvit. Nedsenka felt ved sjakt kvitmåla plater innlista med olja/lakkerte lister. Vegg Mot husværa, langvegg mot aust og vest, pussa betong måla kvit. Sjakt kvitmåla plater innlista med olja/lakkerte lister. Endevegg mot trapperom, kvitmåla plater. Dør mot trapperom i knivskåre furu. Døra har to store trådglasfelt. Endevegg mot to husvære heilt dørfelt i tre. Dørar i knivskåre furu. Blindfelt mellom dørar, ståande glattpanel. Blindfelt over dørar, liggande glattpanel. Dørar mot to andre husvære, knivskårefuru med kraftig karm. Dørar og blindfelt olja/lakkert. Dørar og dørfelt fuga mot betong. Golv Mørk varmgrå spetta linoleum. Fotlist i plast med farge som belegg men einsfarga. Går opp på vegg i sliss i betong. Anna Brann og sikringsskåp grå. Lysbrytarar og stikkontaktar grå. Belysning tre stk. runde armatur i kvit plast. Lyskjelde lysrøyr. Høg grad av autentisitet. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. 11

4.10 2. etasje Sårbarheit: Høg til svært høg i verna interiør. Materialbruk lite endra, stor grad av autentisitet i interiør. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Plan 2. etasje H-blokk 2.etg gang mot husværa H-blokk 2.etg gang mot trappehus Romnummer 202, korridor utanfor husvære 2. etasje. Som romnummer 102, korridor utanfor husvære 1.etasje. 12

4.11 3. etasje Sårbarheit: Høg til svært høg i verna interiør. Materialbruk lite endra, stor grad av autentisitet i interiør. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Plan 3. etasje 13

H-blokk 3.etg gang mot husværa H-blokk 3.etg gang sett mot trappehus 14

Dørane til husværa i H-blokk Romnummer 302, korridor utanfor husvære 3. etasje. Som romnummer 102, korridor utanfor husvære 1. etasje. 5 Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon) 5.1 Generelle retningslinjer Verneklasse 1 freding i henhald til kultuminneloven 22a. Eksteriørvern omfattar bygningens ytre, dvs. utforming, materialbruk og detaljer i fasadar og takflater. Interiørvern omfattar utforming, materialbruk og detaljar (eks.: fargar) på alle flatar, samt fastskrudd inventar i områder der vernet er gjeldande. (laust inventar er ikkje ein del av vernet) For øvrig visas det til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikehaldsplikt for freda eigedomar og plikt til å forhindra at freda bygningar forfell. Vedlikehald Hovudregel for behandling av freda bygningar og anlegg er at det må søkjast om tillating for alle tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. For utdyping av kva som ansast som vanlig vedlikehald og kva som er søknadspliktige tiltak, sjå også kap 4 i forvaltningsplan kompleksnivå. Følgjande tiltak regnas som vanleg vedlikehald og er ikkje søknadspliktige: oppretthalding av materialbruk og overflater i eksteriør og interiør. Med mindre anna er opplyst er oppmåling, lakkering og oljing av overflater tillete dersom dette er fornying av tidligare overflatebehandling og vert utført med same material og farger. Skada bygningsdelar kan skiftas ut med material av lik kvalitet og utforming. For detaljert beskrivingar av material, overflate, bygningsdelar sjå skildringar av dei enkelte rom. 15

6 Planar framtidige tiltak 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt Utvendig: På grunn av alder vil det i løpet av dei kommande åra bli behov for vedlikehald og eventuell utskifting av vindauge. Ein vil følgje retningslinjene i forvaltningsplanen og leggja detaljerte planer fram for Riksantikvaren til godkjenning. Eventuell utskifting av glas med sikte på betre isolasjon og solavskjerming vil bli lagt fram for riksantikvaren for godkjenning, det same gjeld eventuelle andre løysningar for solavskjerming. Betongfasadar har til dels store frostskader. Armeringa er i mange tilfelle avdekka og står eksponert for vær og vind. Her står vi overfor eit stort og fagleg krevjande reparasjonsarbeid. Reparasjonen kan vera vanskeleg å gjennomføra utan å endra overflatestrukturen og med det skade eit viktig arkitektonisk uttrykk. Det vil bli utarbeida planar for arbeida i samarbeid med spesialistekspertise og vernestyresmakter. Planane vil bli lagde fram for riksantikvaren for godkjenning. Innvendig: Det er ingen ombyggingsplanar i verna interiør. Ein vil likevel møte utfordringar når langvarig bruk krev vedlikehald. Dette gjeld spesiallaga kjøkeninnreiing og garderobeskåp der utskiftingar vil krevja spesiallaga løysningar frå snikkarverkstad. På same måten kan det bli vanskeleg å skaffa nytt tilsvarande utstyr når sanitærutstyr på bad må skiftast. I desse tilfella har ein likevel høve til å flytta utstyr frå ikkje freda husvære. Det er grunn til å tru at ein vil møta dei største utfordringane når golvbelegget må skiftast. Her vil en truleg ikkje finna tilsvarande vare. Erstatning må i størst mogeleg grad ha rett tidskoloritt. Løysning må finnast i tett samarbeid med riksantikvaren. Gjennomføring av eventuelle planar kan først gjerast etter godkjenning av vernestyresmakt, og ut frå dei retningslinjer og avgrensingar som er sette. 7 Vedlegg 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto Samlege foto er frå mars-juni 2009 og tekne av Helse Fonna. 16