sør-østerdal interkommunale renovasjonsselskap
Forord Årsrapporteringen fra SØIR for 2000 presenteres i 2 deler. Del 1 er selskapets formelle årsberetning i henhold til de krav som regnskapsloven kap. 3 stiller. Hovedpunktene i årsberetningen er: Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljøet Miljøpåvirkninger Fremtidig utvikling Del 2 av årsrapporteringen er en redegjørelse til eierne (kommunene) og myndigheter om de konkrete resultatene i forhold til avfallshåndteringen i regionen. Denne delen inneholder således statistikk og tabeller som viser utviklingen når det gjelder abonnenter, avfallsmengder, gjenvinningsgrad og gebyrer. 23.03.01 Odd-Erling Lange Daglig leder i SØIR Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet 2
Del 1 Kommentarer fra styreleder Resultatene for avfallsbehandling i SØIR for år 2000 kan oppsummeres slik: Hver enkelt av innbyggerne i SØIRkommunene leverte i år 2000 i gjennomsnitt 90 kilo matrester og annet bioavfall, 48 kilo papir, 55 kilo andre avfallsfraksjoner og 105 kilo restavfall - til sammen 298 kilo avfall, og det er 17 kilo mer enn i 1999. SØIR kunne gjenvinne 64% av den totale avfallsmengden, og det tilsvarer 193 kilo sortert avfall per person. Vi er på gjenvinningstoppen i Norge. Det er samlet inn 1531 tonn avfall fra hytter- og fritidseiendommer, noe som er 300 tonn mer enn i 1999. Renovasjon av 6445 hytte- og fritidseiendommer er en spesiell utfordring for SØIR. Halvparten av avfallsmengden kommer fra hytteområder i Trysilfjellet, og hittil har lite av dette avfallet blitt gjenvunnet. I løpet av år 2000 er det derfor satt i gang et prosjekt der målet er å finne fram til gode ordninger som øker gjenvinningsgraden. SØIR legger vekt på god informasjon og tilrettelegging for abonnentene i Elverum, Trysil og Åmot. I løpet av år 2000 har vi fått vår egen hjemmeside, www.soir.no, tilbud om egen papirbeholder og nye ministasjoner som er en klar forbedring både når det gjelder estetikk og tilrettelegging. År 2000 viser at avfallsordninga har fått godt feste blant regionens innbyggere. SØIR er inne i en driftsfase i forhold til avfallsordninga som ble igangsatt i 1998. Men det betyr ikke at styret og ansatte har slått seg til ro. Vi har fortsatt en jobb å gjøre i forhold til å nå egne mål om å redusere/stabilisere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden. Innbyggerne i SØIR-kommunene gjør en svært god innsats, men det er en utfordring for oss alle å nå statlige mål om at avfallsmengden ikke skal øke i samme takt som den økonomiske veksten. Dersom vi ikke ønsker å etterlate oss et søppelberg, må avfallsmengden ned. Vi må også lære oss å se på avfall som en råvare for videre bearbeiding til nytt materiale eller energigjenvinning - og betrakte oss selv råstoffleverandører. Det vil kreve noe av oss, men har vi egentlig noe valg? Jeg takker abonnenter, samarbeidspartnere og ansatte i SØIR for godt arbeid i år 2000. På vegne av styret i SØIR ser jeg fram til at vi sammen fortsatt skal bidra til at avfallet vårt ikke blir søppel, men ressurs. Med vennlig hilsen Gerd Elise Storvik styreleder Gerd Elise Storvik styreleder 3
Om virksomheten Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap - SØIR - eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. Selskapet ble etablert i 1996 som et selskap etter Kommunelovens 27. Etter vedtak i representantskapet våren 2000, er SØIR fra 01.06.00 et intekommunalt selskap etter Lov om Interkommunale Selskaper. SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune. SØIR`s formål - i henhold til selskapsavtalens 3 - er om følger: Selskapet er etablert til felles løsning av deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. Selskapet skal gjennom aktivt informasjonsarbeid og ved å legge til rette for kildesortering, gjenbruk og gjenvinning, bidra til å fremme bevisste økologiske holdninger og skape ansvar hos privatpersoner, husholdninger, næringsliv og offentlige etater for egen ressursbruk. Selskapet skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal sysselsetting. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Kommunene har plikt til å levere alt forbruksavfall/husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for forbruks- og produksjonsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal videre ha ansvaret for den praktiske oppfølgingen overfor produksjonsavfallet i kommunene innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter for transport og behandling av avfall. Selskapet kan også inngå avtaler med deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. Selskapet skal søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale renovasjonsselskaper, renovasjonsmyndighetene og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. 4
Selskapets styrende organer og ansatte Representantskapet i SØIR -2000: Ordfører Per-Gunnar Sveen, leder, Elverum kommune Kommunestyremedlem Marit Nyhuus, nestleder, Trysil kommune Kommunestyremedlem Mauricio Riquelme, Elverum kommune Politiker Wiggo Houmb, Elverum kommune Kommunestyremedlem Øistein Bekkvang, Trysil kommune Kommunestyremedlem Vebjørn Grambo, Trysil kommune Kommunestyremedlem Magne Mikkelsen, Åmot kommune Hovedutvalgsmedlem Ruth Julusbakken, Åmot kommune Kommunestyremedlem Karinus Bolstad, Åmot kommune Representantskapet har avholdt 2 møter og behandlet 6 saker. Styret i SØIR - 2000: Varaordfører Gerd Elise Storvik, leder (- Else Bjørg Myrvang) Varaordfører Olaf Ilsaas, nestleder (- Stein Bjørnersen) Kommunestyremedlem Magnus Aasen (- Ingebrigt Henningsen) Drifts- og anl.sjef Kristian Finborud (- Øyvind Mathisen) Virksomhetsleder Per Rosenborg (- Terje Bjørgmo) Det er i løpet av året avholdt 4 styremøter. Styret har behandlet til sammen 17 saker. Fast ansatte i SØIR - 2000: Administrasjon: Odd-Erling Lange, daglig leder Terje Ruud Karlsen, driftsleder Bjørg Solvor Olsen, saksbehandler øk./adm. Inger Senderud, sekretær Drift: Tore Farberg, formann Hornmoen gjenvinningsstasjon (Elverum) Frode Pedersen, driftsoperatør, Hornmoen gjenvinningsstasjon Tore Bjørklund, formann Hornmoen komposteringsanlegg (Elverum) Rune Bjørklund, driftsoperatør, Hornmoen komposteringsanlegg Knut Nordgård, driftsoperatør 60%, Trysil gjenvinningsstasjon. Aud Kroken Hagen, driftsoperatør 45%, Haugedalen gjenvinningsstasjon (Åmot) 5
Arbeidsmiljø Generelt om arbeidsmiljø: HMS har vært og er et prioritert område i SØIR. Styret har vedtatt overordnete mål for dette arbeidet. I 2000 ble det - i samarbeid med NORSAS - igangsatt et prosjekt hvor siktemålet er å utarbeide og implementere et tjenlig KS-system (inkl. HMS) i selskapet. Første del av dette arbeidet er nå ferdig. SØIR er medlem av Elverum Felles Bedriftshelsetjeneste. Dette innebærer bl.a. at det årlig gjennomføres en vernerunde for våre ansatte på gjenvinningsstasjonene og komposteringsanlegget. I tillegg har EFB veiledet det administrative personalet i forhold til forebygging av rygg- og nakkeproblemer. Ansatte ved komposteringsanlegget har årlig helseundersøkelse, ansatte ved gjenvinningsstasjonene har hvert 2. år. Administrativt personale har tilbud om slik undersøkelse hvert 3. år. Sykefravær: Sykefraværet i 2000 var på 2 % og tilsvarer 0,19 årsverk. Sykefraværet må betraktes som lavt selv om den er høyere enn i 1998 og 1999. Årsaken til dette er sammenhengende sykefravær i 50% knyttet til ett årsverk i perioden 01.09 til 31.12. Skader og ulykker: Det har ikke vært noen alvorlige ulykker i tilknytning til selskapets aktivitet i 2000. Det har blitt registrert et uhell med påfølgende legebehandling. Uhellet skjedde på Hornmoen gjenvinningsstasjon og i forbindelse med opplasting av hvitevarer. Uhellet gikk fysisk utover en ansatt i et eksternt transportselskap. 6
Miljøpåvirkninger Råvarebruk og energi: Med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m.. I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIR`s drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi. Utslipp til luft (inklusive støy og støv): Fra komposteringsanlegget slippes det ut ulike flyktige stoffer som ved spesielle værforhold forårsaker luktulemper både i nærområdet til anlegget og i områder lenger unna. Ulempene er størst i vintermånedene januar til mars. Det er under planlegging en komposteringshall som bl.a. har til formål og redusere luktulempene fra anlegget. SØIR har ikke ansvaret for eventuell matangassutslipp fra den nedlagt avfallsplassen på Hornmoen. Dette ansvaret har Elverum kommune. Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om støveller støyplager fra SØIR`s virksomhet verken i Elverum. Trysil eller Åmot. Utslipp til vann: Utslipp til vann fra SØIR`s virksomhet er knyttet til komposteringsanlegget på Hornmoen. Gjennom et driftsår vil det i utgangpunktet være underskudd på vann. I deler av året og ved store nedbørsmengder har vi avrenning fra anlegget. Elverum kommune har flere prøvebrønner for analyser av utslipp fra den nedlagte avfallsplassen. Det er så langt ikke indikasjoner på at avrenning fra komposteringsanlegget påvirker grunnvannet. Avfall/spesialavfall: Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av spesialavfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av spesialavfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. Transport: SØIR har ikke egen-transport på avfall - verken i forhold til innsamling av husholdningsavfall eller transport av sortert avfall til gjenvinning. Slike tjenester leies inn. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser. FRAMTIDIG UTVIKLING Sett i forhold til SØIR`s vedtatte budsjett og økonomiplan, vil omsetningen i kommende år øke i samsvar med generell prisstigning innenfor renovasjonsbransjen. Økning utover dette vil være knyttet til dekning av investeringer selskapet må gjennomføre og/eller økte avfallsmengder utover det som er forutsatt. Om lag 80% av SØIR`s inntekter er knyttet til gebyrer hjemlet i renovasjonsforskrift og årlige kommunale gebyrvedtak. De øvrige 20 % er inntekter SØIR får gjennom salg av tjenester til næringsliv og andre interkommunale renovasjonsselskaper. FORTSATT DRIFT Forutsetningen om fortsatt drift er til stede. 7
Resultatdisponering Årsregnskapet Styret foreslår at overskuddet på kr 532.081,24 disponeres slik: * kr 150.000,00 settes av i et eget fond til oppfølging av avfallsplanen * kr 382.081,24 settes av i selskapets investeringsfond. Elverum, den 23.03.01 Regnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk. INVESTERINGER: Samlet investering i 2000 er på kr 4.587.714,-. Ifølge selskapsavtalen er SØIR`s investeringsramme nå 25 mill. kroner. I perioden 1997 til 2000 har SØIR investert totalt kr. 19,6 mill. BALANSEREGNSKAPET: Balansen gir uttrykk for den økonomiske tilstanden ved årsskiftet. Gerd Elise Storvik styreleder Olaf Ilsaas nestleder Magnus Aasen styremedlem Av balanserapporten fremgår at selskapet har en samlet kortsiktig gjeld på kr. 4.748.412,52. Langsiktig gjeld er på kr 17.406.334,46. Sum eiendeler utgjør til sammen kr. 24.522.494,82 hvorav kr 5.564.529,16 er bankinnskudd. Årsresultatet for 2000 innebærer et overskudd på kr. 532.081,24 Kristian Finborud styremedlem Per Rosenborg styremedlem Odd-Erling Lange daglig leder 8
Balanseregnskapet 1999 2000 EIENDELER Noter Anleggsmidler Tomt/bygninger/eiendom 11.796.126,61 13.110.872,10 2) Maskiner og anlegg 1.206.368,06 2.558.848,48 2) Driftsløsøre, inventar 166.409,14 158.939,03 Sum varige driftsmidler 13.168.903,81 15.828.659,61 Finans. anleggsmidler Investering i aksjer/andel 19.000,00 31.000,00 10) Sum finans.anleggsmidler 19.000,00 31.000,00 Sum anleggsmidler 13.187.903,81 15.859.659,61 OMLØPSMIDLER Varer Varer 142.880,00 148.350,00 Fordringer Kundefordringer 1.600.615,54 1.847.052,17 1) Andre kortsiktige fordringer 39.839,05 1.102.853,88 Sum fordringer 1.640.454,59 2.949.906,05 Bankinnskudd Bankinnskudd/kontanter 4.336.381,10 5.564.529,16 8) Sum omløpsmidler 6.119.715,69 8.662.785,21 Sum eiendeler 19.307.715,69 24.522.444,82 1999 2000 EGENKAPITAL OG GJELD Noter Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital -1.000.000,00-1.000.000,00 3) Sum innskutt egenkapital -1.000.000,00-1.000.000,00 Opptjent egenkapital Investeringsfond -835.616,60-1.217.697,84 Prosjektfond 0,00-150.000,00 Sum opptjent egenkapital -835.616,60-1.217.697,84 Sum egenkapital -1.835.616,60-2.367.697,84 GJELD Annen langsiktig gjeld Gjeld kredittinstitusjoner -12.400.080,53-17.406.334,46 9) Sum langsiktig gjeld -12.400.080,53-17.406.334,46 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld -4.193,546,39-4.658.199,30 Skyldig off. avgifter -212.329,98 Annen kortsiktig gjeld -666.046,00-90.213,22 Sum kortsiktig gjeld -5.071.922,37-4.748.412,52 Sum gjeld -17.472.002,90-22.154.746,98 Sum gjeld/egenkapital -19.307.619,50-24.522.444,82 9
Driftsregnskapet Selvkostanalyse Regnskapet viser en total omsetning i 2000 på kr 25.206.043,59. Driftsresultatet er på kr 1.285.045,25 og årsresultatet på kr 532.081,24. Budsjettert resultat var på kr 753.237,00. 1999 2000 Noter Driftsinntekter Salgsinntekter 22.213.498,08 25.209.456,97 Andre driftsinntekter 7,19 3.413,38 Sum driftsinntekter 22.213.505,27 25.206.043,59 Varekostnad 122.765,54 124.697,00 Driftskostnader Personalkostnader -2.467.775,91-3.277.271,05 4,5) Ordinære avskrivninger -1.252.633,00-1.704.734,00 2) Andre driftskostnader -16.117.752,15-18.814.296,29 5,7,11) Sum driftskostnader -19.958.981,69-23.796.301,34 Driftsresultat 2.252.578,67 1.285.045,25 Finansinntekter 1.800,85 41.523,39 Finanskostnader 898.684,77 794.487,40 Netto finansposter -896.883,92-752.964,01 Årsresultat 1.355.694,75 532.081,24 Disp. årsresultat 835.616,60 532.081,24 Selvkostanalysen viser SØIR s totale inntektsbehov samt dekningsgrad beregnet både i forhold til rene driftsutgifter og kapitalkostnader. 1999 2000 Inntekter 22.213.505 25.206.044 Driftskostnader (minus avskrivninger) 18.558.075 22.091.569 Sum årlige kapitalkostnader 1.993.478 2.830.858 Sum kostnader som grunnlag for selvkost 20.551.553 24.922.457 Andel kapitalkostnader av totale kostnader 11 % 13 % Overskudd / underskudd 1.661.952 283.587 Framført overskudd / underskudd -740.559 921.393 Dekningsgrad 104 % 105 % Gerd Elise Storvik styreleder Kristian Finborud styremedlem Olaf Ilsaas nestleder Per Rosenborg styremedlem Magnus Aasen styremedlem Odd-Erling Lange daglig leder 10
Noter til regnskapet 1. Kundefordringer er vurdert til pålydende. Delkrederavsetning er satt til kr 70.000. Tap på krav er kr 2.739,57. KUNDEFORDRINGER PR. 311299 - IBM/DUETT KOMFAKT - 9427 ELVERUM kr 231.162,86 DUETT - 1222 ELVERUM kr 230.626,80 DIFFERANSE kr 536,06 KOMFAKT - 9428 TRYSIL kr 142.667,39 DUETT 1520 TRYSIL kr 174.612,21 DIFFERANSE kr 174.612,21 KOMFAKT - 9429 ÅMOT kr 76.325,97 DUETT - 1221 ÅMOT kr 110.866,04 DIFFERANSE kr -34.540,07 Uoverensstemmelsene i beløp skyldes regnskapstekniske årsaker. Vi har i dag ingen direkte overføring mellom IBM og Duett. Regnskapstall må legges inn i Duett manuelt - da oppstår det differanser bl.a. i ørebalanse, men spesielt vanskelig er det å følge samme periodisering som IBM. IBM setter strek pr. 31.12., mens vi i Duett legger alle posteringer mot perioder og dermed får føringer etter 31.12. som gjelder gammelt år. I tillegg til ovenstående har SØIR en utestående fordring på kr 1.400.947,12 som omfatter levering av andre tjenester. 2. Avskrivninger 1100 1200 1250 1280 1290 Sum Bygning Maskin Inventar EDB-utstyr EDB-program Kostpris 1.1.2000 13.357.472 1.636.250 132.613 197.792 0 10.989.651 Tilgang året 2.338.916 2.006.713 14.040 0 100.334 4.460.003 Avgang året 95.515 95.515 Tidligere avskrevet 1.561.346 429.882 37.098 121.898 0 2.150.224 Årets avskriving 1.024.171 654.233 117 23.426 2.787 1.704.734 Bokført verdi 13.110.871 2.558.848 13.923 47.568 97.547 11.494.181 3. Innskuddskapital kr 1.000 000 Elverum kommune kr 600 000 Trysil kommune kr 250 000 Åmot kommune kr 150 000 4. Lønn til daglig leder Odd-Erling Lange Brutto lønn: kr 348.111,69 5. Honorar til styreleder Gerd Elise Storvik: Brutto honorar: kr. 16.000,- Honorar til leder av representantskapet Per-Gunnar Sveen Brutto honorar: kr. 2.000,- Revisjonshonorar: Brutto honorar: kr. 54.187,00 6. Antall ansatte: I 2000 har det vært ansatt 10 personer fordelt på 9,05 årsverk 7. Husleie til Elverum Kommune med kr 5.608,00 pr. mnd. 8. Oversikt over bankkonti i kreditkassen (6164): Konsernkonto 05.42712 Brukskonto 05.41872 Ab. Elverum 05.42739 Ab. Trysil 05.42747 Ab. Åmot 05.42755 Int. renteavr.konto 05.42763 Lån 0-10 år 05.42771 Lån 11-20 år 05.42798 Investeringskonto 05.44839 9. Gjeld Langsiktig gjeld (pantelån) er kr 17.406.334,46 10. Aksjer REKOM a.s - antall 46 - pålydende à kr. 500,-, oppført til anskaffelseskost kr. 31.000,00 11. Erstatninger I mai 2000 ble SØIR stevnet for retten av Hedmark Transportservice (HTS). Bakgrunnen for dette er knyttet til en anbudsprosess som ble gjennomført i 1997. Hovedforhandlinger i herredsretten ble gjennomført i november 2000. Dom falt i desember og innebar at SØIR ble dømt til å betale HTS kr. 70.000,- i erstatning. Dommen er anket av HTS med påstand om at SØIR skal betale til HTS et beløp fastsatt etter lagmannsrettens skjønn, begrenset oppad til kr. 3.755.000,- med tillegg av renter. Ankesaken for lagmannsretten vil finne sted i oktober 2001. 11
Revisjonsberetningen 2000 Vi har revidert årsregnskapet for Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap for regnskapsåret 2000, som viser et overskudd på kr. 532.081,-. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til kravene i forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper av 17.12.99. Vi har utført revisjonen i samsvar med forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper av 17.12.99 og god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av lov, forskrift og god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets økonomiforvaltning og den interne, administrative kontroll. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og gjeldende forskrifter og gir et uttrykk for selskapets økonomiske stilling 31. desember 2000 og for resultatet i regnskapsåret som er i overensstemmelse med god regnskapsskikk. Elverum, 5 april 2001 Ola Skjefstad revisjonssjef Turid Olsen hovedrevisor 12
Del 2 Del 2 av årsrapporteringen er en tilbakemelding til eierkommunene og myndighetene i forhold til konkrete resultater i 2000. Mål: Gjennom arbeidet med ny avfallsplan har alle kommunene vedtatt visjon og overordna målsettinger. Avfallsplanen forventes å være ferdig behandlet i alle kommunene i løpet av 1. halvår 2001. Illustrasjonen til høyre viser sammenhengen mellom visjon, målsettinger og strategier. Med utgangspunkt i vårt ståsted i dag, kan vi velge 3 strategier med tilhørende tiltak for å nå våre mål. Valg av strategi vil delvis være avhengig av ytre faktorer, delvis teknologisk utvikling og også statlige rammebetingelser. Våre hovedmål er å redusere/stabilisere avfallsmengdene og å øke gjenvinningsgraden i forhold til den totale avfallsmengden. Dette søker vi å oppnå gjenom delmål som høy abonnementservice, god informasjon og motiverende gebyrpolitikk. Tiltakene som foreslås er både strategi-uavhengige og strategi-avhengige. Visjon I Elverum, Åmot og Trysil kommuner skal innbyggerne ved felles innsats, og ved SØIR s tilrettelegging og hjelp, i 2005 være ett av Norges 5 beste områder innenfor avfallsreduksjon, sortering og gjenvinning av avfall. Kommunene skal i egen organisasjon og virksomhet ha vist vei gjennom avfallsreduksjon og god sortering. Redusere avfallsmengde... Øke gjenvinningsgrad..... til under 300 kg. pr. person... til 85% Høy abonnementservice... Motiverende gebyrpolitikk... slik at 90 % er fornøyde... med gebyrniå under landsgjennomsnitt Fortsette som før Årsrapport avfall og gjenvinning 2000 Hovedmål Delmål 3 mulige stratergier for å nå målene Mer og annen sortering Ståsted pr. 2000 Energiproduksjon 13
Mål Selskapets arbeidsmål ved inngangen til 2000 var: Utarbeide avfallsplan for eierkommunene Utarbeide og vedta ny selskapsavtale i henhold til Lov om Interkommunale Selskap Utarbeide ny organisajonsplan for SØIR Innføring av kvalitetssikrings-systemer inkl. HMS Igangsette utviklingsprosjekt i Trysilfjellet Utvikling av vårt abonnementsregister Nye lokaler - nytt EDB- og telefonsystem SØIR på nett Tilbud om avtalegiro for våre abonnenter Klargjøring av håndteringsalternativer for restavfall Utbygging av ministasjoner Innsamlingsordninger for spesialavfall Tilbud om valgfri papirbeholder 14
Resultater Generelle vurderinger: I løpet av 2000 har SØIR langt på vei gått over i en driftsfase i forhold til den nye avfallsordningen som ble igangsatt i 1998. Vi erfarer imidlertid at det til stadighet er rom for forbedringer og utvikling av ordningen - både i forhold til våre abonnenter og i forhold til konkrete løsninger når det gjelder avfallshåndteringen. Avfallsområdet er i kontinuerlig utvikling. Evaluering i forhold til arbeidsmål: Utarbeide avfallsplan for eierkommunene Utkast til avfallsplan og høringsprosess var ferdig ved årsskiftet. Planen ble oversendt til kommunene for sluttbehandling i januar 2001. Utarbeide og vedta ny selskapsavtale i henhold til Lov om Interkommunale Selskap Ny selskapsavtale ble vedtatt av representantskapet 30.05.00 og innebar at SØIR ble et IKS etter ny lov fra 01.06.00. Utarbeide ny organisajonsplan for SØIR Ny organisasjonsplan er ikke utarbeidet og prosessen er heller ikke startet opp. Oppgaven har ikke vært prioritert i 2000. Innføring av kvalitetssikrings-systemer inkl. HMS Arbeidet er igangsatt. Analyser er gjennomført, forslag til system og rutiner er utarbeidet - implementering av KS-system gjenstår og vil bli gjennomført i 2001. Igangsette utviklingsprosjekt i Trysilfjellet Prosjektet er igangsatt og har som siktemål å finne gode ordninger slik at gjenvinningsgraden kan økes i forhold til den totale avfallsmengden som genereres i Trysilfjellet. Utvikling av vårt abonnementsregister Det er anskaffet et digitalt kartsystem som letter saksbehandling og drift og som også bidrar til bedre service ovenfor abonnentene. Det er bevilget midler til investering i et bedre og mer modrene register-system for håndtering av vår totale abonnementsmasse på 19.000 stk. Nye lokaler - nytt EDB- og telefonsystem 1. januar 2001 flyttet SØIR inn i nye lokaler i St. Olavsgt. 8. I denne sammenheng er det også etablert et nytt EDB-system og et integrert telefonisystem som kobler gjenvinningsstasjonene bedre opp til hovedkontoret. SØIR på nett Etter 1 års planlegging og arbeid, var SØIR på nett med egen hjemmeside fra 01.01.01. SØIR på nett må ses i sammenheng med vårt samlede informasjonsarbeid og er i første omgang ment som et supplement til annen informasjon. Internett som informasjons- og kommunikasjonskanal vil bli større etter hvert. Grunnlaget er derfor lagt nå. Tilbud om avtalegiro for våre abonnenter Avtalegiro ble presentert for våre abonnenter i juni 2000. Tilbudet benyttes pr. i dag av ca 1600 abonnenter og vi regner med at antallet vil øke. Klargjøring av håndteringsalternativer for restavfall Høsten 2000 ble det inngått avtale med REKOM a.s for levering av vårt restavfall primært til energiutnytting. Utbygging av ministasjoner I henhold til plan, er det i 2000 satt opp 9 av totalt 20 nye ministasjoner Innsamlingsordninger for spesialavfall I slutten av september, gjennomførte SØIR «Spesialhelga» i alle kommunene. God informasjon og utvidete åpningstider innebar at det ble levert ca. 10 tonn med spesialavfall i løpet av 2 dager. Tilbud om valgfri papirbeholder For å øke mengden med kildesortert papir, fikk alle abonnenter tilbud om å bestille egen papirbeholder i april. Ca 2000 bestilte i første omgang - antallet har imidlertid økt etter hvert. Beholderne ble kjørt i okt/nov. Positive resultater av dette forventes i 2001. 15
Statistikk for avfallsmengder og gjenvinning evaluering SØIR`s primæroppgave er å tilrettelegge avfallsordningen slik at vi - gjennom abonnentenes innsats - kan bidra til å nå lokale og nasjonale målsettinger innenfor avfallsområdet. De overordna nasjonal mål står fast - avfallsreduksjon, ombruk, gjenvinning, energiutnytting og forsvarlig sluttbehandling er sentrale begreper i denne sammenheng. I SØIR kommunene viser de konkrete resultatene at innbyggerne fortsatt gjør en svært god innsats hvor vi gjennom avfallssortering gjør det mulig å materialgjenvinne over 60 % av den totale avfallsmengden. Sett i forhold til de nasjonale målsettingene om gjenvinning kan vi derfor hevde at vi i vår region bidrar positivt til det totale miljøregnskapet. Vi registrerer at avfallsmengdene fortsatt øker, selv om mengden avfall pr. person i Elverum, Trysil og Åmot er lavere enn landsgjennomsnittet. Nye statlige mål i forhold til avfallsreduksjon er at avfallsmengden ikke skal øke i takt med den økonomiske veksten. Arbeidet med avfallsreduksjon må intensiveres både lokalt og nasjonalt. Tidligere år er statistikken presentert kommunevis. Med bakgrunn i at det i SØIR praktiseres like gebyrer, lik service og lik tilrettelegging i alle kommunene, presenteres tallene for 2000 samlet. Sett utfra at det også rent driftsmessig er vanskelig å skille avfallsmengdene mellom kommunene, har vi valgt å ikke legge ressurser i å splitte opp tallene mellom kommunene. Antall abonnement Antall abonnement kommer til uttrykk gjennom antall grunngebyr. En eiendom kan ha flere grunngebyr. 1999 2000 Ant. gr.gebyr 12.392 13.259 Utfra tabellen, økte antall grunngebyr fra 1999 til 2000 med 867 stk. Gebyrer Tabellen viser gjennomsnittlig gebyr i 1999 og 2000. I perioden økte gebyret med 5 %. Tallene er oppgitt eks. mva. 1999 2000 Gebyrutvikling 1.253 1.319 Fra 01.01.1999 ble det innført differensierte gebyrer - tallene viser «gjennomsnittsgebyret» Fra år 2000 er det vedtatt like gebyrer i alle 3 kommunene. 12.392 13.259 1.253,- 1.319,- 16
Avfallsmengder og sortering 8.302 8.779 tonn avfall - dette utgjør193 kilo avfall pr. person. 3007 3099 Kakediagrammet nedenfor viser gjenvinningsgarden i prosent uttrykt gjennom forholdet mellom de ulike avfallsfraksjonene: 18 % 16 % 36 % Det er verdt å merke seg følgende: I 2000 leverte hver enkelt person i Elverum, Trysil og Åmot i gjennomsnitt 90 kilo matrester og annet bioavfall, 48 kilo papir, 55 kilo andre avfallsfraksjoner og 105 kilo med restavfall - til sammen 298 kilo med avfall. Dette er 17 kilo mer enn i 1999. 1200 1609 1477 1410 30 % 102 105 Husholdningsavfall: Fra 1999 til 2000 økte den totale avfallsmengden med 5 %. I 2000 ble det innsamlet 8779 tonn med avfall fra ordinære husholdningsabonnenter i SØIR-regionen. Fordeler vi den totale avfallsmengden på alle innbyggerne, innebærer dette at hver enkelt av oss leverte inn til sammen 298 kilo avfall i år 2000. Gjennom god innsats fra abonnentene, god informasjon og tilrettelegging er det i 2000 materialgjenvunnet til sammen 5680 2609 2662 Forholdet mellom bioavfall, papir og restavfall er stabilt. Vi registrerer med glede en markert økt bruk av våre returordninger som ministasjoner og gjenvinningsstasjoner for levering av «andre fraksjoner» (glass, metall, EE-avfall, treverk osv) Papir Andre Bioavfall Restavfall I 2000 ble 36 % av den totale avfallsmengden levert som restavfall. 64% av avfallet ble materialgjenvunnet. Resultatet er meget godt. 41 55 50 48 89 90 17
Hytte- og fritidseiendommer Renovasjon av hytte- og fritidseiendommer er en del av den totale avfallsordningen i SØIR-området. Oversikten nedenfor viser antall hytter for de ulike kommunene. Kategori 1-områdene i Trysil (Trysilfjellet-/ Fageråsen) er skilt ut med bakgrunn i at avfallsmengden fra disse områdene skiller seg vesentlig fra de øvrige hytteområdene. Avfallsmengden fra hytter og fritidseiendommer fordelte seg slik: Fordeler vi avfallsmengden på antall hytter innenfor de ulike kategoriene, gir dette følgende framstilling: 736 391 3061 189 144 146 578 @ 1883 973 528 Innen SØIR-området er det registrert 6445 hytter og fritidseiendommer. 4944 ligger i Trysil kommune. 140 77 Total avfallsmengde i 2000 var 1531 tonn. Dette er ca. 300 tonn mer enn i 1999. Ikke uventet er det hyttene i Trysilfjellet som leverer mest avfall. Sett i forhold til tidligere år, er det ingen endringer i mønsteret. Kat. 1 hyttene leverer mest - 391 kg avfall pr. hytte. Kategori 2+3 områdene i Trysil leverer mer avfall enn tilsvarende områder i Åmot og Elverum. 18
Hva skjer med avfallet I 2000 er de ulike avfallsfraksjonene behandlet/disponert på følgende måte: Avfallsfraksjon Vektandel av Håndtering / disponering i 2000 totalt avfall Restavfall 36% Deponi og energigjenvinning Bioavfall 30% Materialgjenvinnes i eget komposteringsanlegg Papir 15% Materialgjenvinning Norske Skog - Skogn Papp 1% Materialgjenvinnes i Norge Glass/småmetall 4% Materialgjenvinnes i Norge Drikkekartong 1% Materialgjenvinnes i Norge Plast 1% Noe deponeres, noe til materialgjenvinning og energigjenvinning Treverk 7% Kvernes og nyttes som overdekning på deponi, noe til energigjenvinning Spesialavfall >1% Gjenvinning, destruksjon i Norge EE-avfall >1% Materialgjenvinnes i Norge Tekstiler, klær 1% Ombruk Metall 3% Materialgjenvinnes i Norge Hageavfall - Materialgjenvinnes i eget komposteringsanlegg Avfall fra næringslivet: SØIR har ingen eiendomsrett til avfallet fra næringslivet. Næringslivet er selv ansvarlig for å håndtere sitt avfall i henhold til lover, regler og retningslinjer. I og med at Hornmoen avfallsplass ble nedlagt fra 01.01.99 har vi heller ingen kontroll i forhold til levering av avfall til et eget deponi. Vi vet at også næringslivet jobber aktivt med sortering og gjenvinning av avfall. Ulike aktører innenfor næringslivet er også viktige samarbeidspartnere for SØIR når det gjelder tilbud og utvikling av nye løsninger innenfor avfallssektoren. 19
Avlsuttende merknader År 2000 viser med tydelighet at avfallsordningen har fått et godt feste blant regionens innbyggere. I gjennomsnitt leverte hver enkelt av oss 298 kilo avfall i 2000. Dette er en økning på 5% fra 1999. Gjenvinningsgraden av den totale avfallsmengden er på 64%. 2/3-deler av avfallet blir altså gjenvunnet og kommer til nytte. Resultatet har vært stabilt over de siste 3 år og viser at innbyggerne i Elverum, Trysil og Åmot er på gjenvinningstoppen i Norge. En gledelig utvikling i 2000 er økt bruk av våre gjenvinnings- og ministasjoner. Disse returpunktene representerer «bringedelen» av avfallsordningen. Her kan abonnentene levere sortert avfall som ikke omfattes av henteordningen. Vi velger å tolke den økte bruken av disse returpunktene dithen at folk blir mer og mer bevisst hva ordningen innebærer, hvilket ansvar den enkelt har og hvilken tilrettelegging som finnes. I det «moderne» samfunn har folk mye å forholde seg til. Når det gjelder avfallshåndtering tar vi som utgangspunkt at folk flest har behov for og ønsker en enkel og grei ordning som er lett å forholde seg til og hvor vi har tillit til at avfallet håndteres slik at den jobben vi gjør i hjemmet faktisk har noe for seg sett i et større perspektiv. Håndtering og gjenvinning av avfallet vies stadig større oppmerksomhet. Restavfall som energikilde er i denne sammenheng svært aktuelt. Den teknologiske utvikling går raskt samtidig som avfall etter hvert har blitt en «handelsvare». Vi som i utgangspunktet besitter avfallet, opplever at flere aktører ønsker å gi tilbud når det gjelder håndtering. I denne sammenheng blir flere forhold viktig: Avfallet må ha en «kvalitet» som gjør det egnet til gjenvinning - enten det materialgjenvinnes eller energigjenvinnes. God kvalitet er avgjørende for å få til en god og kostandseffektiv gjenvinning. Dette innebærer at den innsats hver enkelt husholdning gjør i forhold til sortering blir svært viktig. Abonnentene leverer ikke lenger søppel - de leverer råvarer som skal brukes i ny produksjon. Å få fram dette budskapet blir en viktig utfordring i tiden som kommer. SØIR «forvalter» til sammen ca. 10500 tonn avfall pr. år. Mengden er økende. Sett i forhold til den nasjonale avfallsmengde, representerer vårt avfall en relativt liten del. For å få til gode og økonomisk fordelaktige løsninger, er det strategisk viktig for SØIR å søke samarbeid med aktører hvor vi både har styringsmuligheter og oppnår stordriftsfordeler. Vårt eierskap i og samarbeid med REKOM vurderes som svært gunstig for SØIR sett i forhold til framtidige behov og utfordringer. Renovasjon av til sammen 6445 hytte- og fritidseiendommer er en spesiell utfordring innenfor SØIR-området. I 2000 ble det samlet inn ca. 1500 tonn avfall fra disse eiendommene. Ca. 50% av avfallsmengden kommer fra hytteområdene i Trysilfjellet. Gjenvinningen har vært tilnærmet null. Det er derfor satt i gang et prosjekt - Ressurs 2000 - hvor siktemålet er å finne fram til gode ordninger som innebærer at mer av avfall fra disse hytteområdene kan gjenvinnes. 20