Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Årsrapport for 2014

Innhold 1. Innledning 3 2. Historikk og mandat for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 3 2.1 Historikk 3 2.2 Budsjett for 2014 3 2.3 Åpningstid og bemanning 4 2.4 Arbeidsoppgaver 4 2.5 Arbeidsmetode 4 3. Statistikk 5 3.1 Statistikk 5 3.1.1 Antall henvendelser 5 3.1.2 Informasjonsformidling/foredrag 6 3.1.3 «Oppfølgingssak» og «Råd og veiledning til enkeltperson» 9 3.1.4 Aldersfordeling 9 3.1.5 Kjønnsfordeling 9 3.1.6 Landbakgrunn 10 3.1.7 Årsak til henvendelse 11 3.1.8 Aktivitet som ikke statistikkføres 12 3.2 Eksempler på henvendelser 12 3.3 Hva forteller de som kontakter oss? 14 3.4 Samarbeid med «Bo- og oppfølgingstilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold», ettervern 14 4. Aktiviteter i 2014 15 4.1 Seminar (workshop) «Sosialt arbeid i ulike religiøse tradisjoner» 15 4.2 Bryllupsanggruppe, forebyggende arbeid rettet mot foreldregenerasjonen, 17 4.3 Røde Kors-telefonen nominert til Plan Norges jentepris 19 4.4. Religionskonferanse, 5. og 6. november 19 4.4.1 Referat fra arrangementet den 5. november 20 4.4.2 Kort referat fra arrangementet den 6. november 23 4.5 To hytteturer til Valdes 24 4.6 Frivillighet 25 5. Erfaringer og utfordringer i 2013 25 5.1 Strukturelle utfordringer ved «Bo- og oppfølgingstilbudet» 26 5.2 Gutter i sårbare livssituasjoner 26 5.3 Personer med utviklingshemming som frykter tvangsekteskap 26 5.4 Religiøse vigsler uten rettslig gyldighet 27 5.5 Uegnede tiltak i bekjempelsen av tvangsekteskap 27 5.6 Permanent tiltak, Røde Kors-telefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 28 5.7 Tilskudd til lokale samarbeidsprosjekt 28 6. Avslutning 29 Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-2 -

1. Innledning Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. I henhold til norsk lov har alle individer rett til selv å bestemme hvem de skal gifte seg med og bestemme over egen kropp og seksualitet. Vi ved Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, heretter kalt Røde Kors-telefonen, opplever daglig at disse menneskerettighetene krenkes. Hovedmålet til Røde Kors-telefonen er å forebygge og forhindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt bistå personer som er utsatt for disse voldsformene. I 2014 mottok Røde Kors-telefonen 392 henvendelser. Av disse omhandlet 189 konkrete henvendelser om tvangsekteskap og 29 kjønnslemlestelse. Fortsatt mottar Røde Korstelefonen svært mange henvendelser vedrørende tvangsekteskap og annen æresrelatert vold. Dette forteller oss at det er barn, ungdom og voksne i Norge som trenger den hjelpen og kunnskapen som tjenesten tilbyr, og at vi lykkes i arbeidet med å nå vår målgruppe siden de ringer vårt telefonnummer 815 55 201 for hjelp og bistand. I årsrapporten vil det redegjøres for drift av Røde Kors-telefonen, statistikk vedrørende antall henvendelser, erfaringer vi har ervervet oss i konkrete saker, samarbeid med ulike offentligeog private instanser, samt erfaringer og innspill til den videre innsatsen på dette feltet. 2. Historikk og mandat for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2.1 Historikk I år 2000 fikk Oslo Røde Kors i oppdrag, fra daværende Barne- og Familiedepartement, å betjene en informasjonstelefon om tvangsekteskap. Dette som et ledd i regjeringens første handlingsplan mot tvangsekteskap i Norge. I mai 2009 ble informasjonstelefonens temaområder utvidet til også å gjelde kjønnslemlestelse, jfr. tiltak 24 i handlingsplanen mot kjønnslemlestelse (2008-2011). Den 19. desember 2011 inngikk Røde Kors-telefonen en ny avtale om drift av en informasjonstelefon om kjønnslemlestelse for perioden 2012, jfr. tiltak 24 i handlingsplanen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012). Hele prosjektet var fram til 2013 fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I forbindelse med handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016), mottar Røde Kors-telefonen nå tilskudd fra Bufdir, og tjenesten ble lagt innunder tiltak 12 i den overnevnte handlingsplanen. Røde Kors-telefonen følger Oslo Røde Kors sitt strategigrunnlag og Røde Kors sine sju grunnprinsipper om humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. 2.2 Budsjett for 2014 I 2014 mottok Røde Kors-telefonen kr. 2 120 000,- i tilskudd fra Bufdir, jfr. tilskuddsordning til organisasjoner som driver informasjon og krisetilbud til ungdom som er utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette tilskuddet har i sin helhet blitt anvendt til drift av Røde Kors-telefonen, tjenesten har et eget prosjektregnskap. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-3 -

Fra IMDi mottok Røde Kors-telefonen kr 355 750,- i tilskudd, jfr. tilskuddsordningen til frivillige organisasjoners arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Tilskuddet fra IMDi har hatt et eget prosjektregnskap og har kun blitt anvendt til aktiviteter som skal forebygge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, dvs. hyttetur, religionskonferanse og bryllupsanggruppe. 2.3 Åpningstid og bemanning Røde Kors-telefonen er bemannet mandag til fredag fra kl. 09.00 til kl.16.00. Åpningstiden gjelder både telefon, e-post og kontor. Utenom åpningstiden kan det legges igjen beskjed på telefonsvarer, og ved behov blir personer i krise fulgt opp utenfor de ansattes arbeidstid. Prosjektet har i 2014 hatt to fulltidsstillinger, og en 50 prosent stilling. I tillegg til dette har en person arbeidet 30 prosent fra januar til starten av oktober. Samtlige av de ansatte innehar relevant høyere utdanning på master/hovedfagsnivå og/eller har lang arbeidserfaring på feltet æresrelatert vold. 2.4 Arbeidsoppgaver Besvare telefonen i åpningstiden. Gi hjelp og støtte på innringers premisser. Flere av de som tar kontakt ønsker ytterligere informasjon og veiledning. Dette gis fortrinnsvis i prosjektets lokaler i Oslo sentrum, eller der det er formålstjenlig. Råd og veiledningssamtaler/møter med det offentlige hjelpeapparatet i konkrete saker. Bistå personer som bryter med ektefelle og/eller familie med å få et trygt bosted. Enkelte ønsker oppfølging over tid. Oppfølgingen består av praktisk informasjon i forhold til små og store utfordringer i hverdagen, støttesamtaler med vekt på positive mestringsstrategier, samt etablere kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Tilby bistand i familiekonflikter. Tilby råd og veiledning til foreldre som opplever utfordringer med å oppdra barn i en ny kultur. Øke kunnskapsstatusen på feltet om utsatte grupper, tilby foredrag og seminar til det offentlige hjelpeapparatet, samt NGO-er. Samarbeide med offentlige instanser og organisasjoner i inn- og utland. Forebyggende kvinnegrupper. 2.5 Arbeidsmetode Ansatte ved Røde Kors-telefonen har taushetsplikt, og de som ringer inn kan være anonyme. Når en innringer ønsker ytterligere bistand ut over en telefonsamtale, må en fullmakt signeres. Fullmakten gir de ansatte ved Røde Kors-telefonen anledning til å innhente informasjon fra andre sentrale samarbeidsinstanser etter avtale med innringer, samt bistå personer med å forankre deres sak i det offentlige hjelpeapparatet. Når en fullmakt er underskrevet, kontaktes de instanser som allerede er involvert eller som burde involveres. Flere som ringer eller oppsøker Røde Kors-telefonen ønsker kontakt over tid. Dette på grunn av at det oppleves som komplisert og vanskelig å treffe en beslutning om hvordan den uholdbare livssituasjonen kan løses. Videre opplever enkelte å bli avvist eller ikke forstått av det offentlige hjelpeapparatet. I slike tilfelle går Røde Kors-telefonen inn som brobygger mellom den som søker hjelp og det offentlige hjelpeapparatet. Målet et at det offentlige tar sitt ansvar i forhold til personens sikkerhet og grunnleggende behov som bosted og mat. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-4 -

I løpet av 2014 har politiet, Oslo Krisesenter, skoler, sosialtjeneste/nav, psykisk helsevern, leger, advokater, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, minoritetsrådgivere, ulike frivillige organisasjoner m.fl. vært sentrale samarbeidspartnere. Ved henvendelser som omhandler barn, videreformidles opplysningene til barneverntjenesten. Dersom en innringer befinner seg i utlandet, inngås samarbeid med ambassade, UD, UDI og integreringsrådgiver. Røde Kors-telefonen har gjennom flere år erfart nødvendigheten av et bredt tverrfaglig samarbeid slik at målgruppen skal få tilstrekkelig hjelp. 3. Statistikk 3.1 Statistikk I det følgende vil det redegjøres for hvor mange henvendelser Røde Kors-telefonen har mottatt i 2014 vedrørende personer som opplever æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Røde Kors-telefonen statistikkfører kun førstegangshenvendelser. All senere aktivitet og kontakt statistikkføres ikke. 3.1.1 Antall henvendelser Totalt mottok Røde Kors-telefonen 392 henvendelser i 2014. Til sammenligning var det totale antall henvendelser i 2013 på 388. 272 av henvendelsene omhandlet konkrete personer, resten omhandlet informasjonsformidling/foredrag. Følgende diagram viser den totale fordelingen av henvendelsene i 2014: Råd/veileding til enkeltpersoner 158 Oppfølgings -saker 114 Informasjonsformidling/ foredrag 120 Fordelingen per måned: Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-5 -

Antall henvendelser per måned 450 400 392 350 300 250 200 150 100 50 57 34 44 21 31 32 24 34 25 36 33 21 0 Som det fremkommer av tabellen vedrørende antall henvendelser per måned, økte ikke antall henvendelser i forkant av sommerferien. Vi antar at den manglende økningen i antall henvendelser før ferien kan skyldes at ramadan var i juni, og at det ikke er vanlig å inngå ekteskap i fastemåneden. Tidligere år har vi alltid hatt en økning i antall henvender før sommerferien. 3.1.2 Informasjonsformidling/foredrag 120 av de totalt 392 henvendelsene i 2014 omhandlet kategorien Informasjonsformidling og foredrag. Dette er foredrag på seminar, kurs og skoler, informasjon gitt på møter, samt mediehenvendelser både i forhold til tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Informasjon og foredragsvirksomhet er en sentral del av vårt mandat og det er gratis. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-6 -

Informasjonsformidling/foredrag 140 120 120 100 80 72 60 40 20 10 19 19 0 Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Begge Annet Totalt 2014 har Røde Kors-telefonen bl.a. holdt foredrag til følgende instanser: Foredrag Støttesenter mot Incest Oslo, TVE 1 Familievernkontoret i Sandefjord, TVE Urtehagen TVE og KLL 2 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet v/botilbudene, TVE Sex og Politik Engaging men and boys: standing up against child- and forcedmarriage, TVE Foredrag for kvinner som deltar i PMV `s samtalegrupper, TVE og KLL Foredrag i moskeen på Rødtvet, TVE Runa- nettverket i Tromsø «Røde Korstelefonens erfaringer i møte med foreldre og familier», TVE Religionskonferanse «Sosialt arbeid, Sadaqah og Diakoni». Innlegg om utfordringer knyttet til skilsmisse på tvers av landegrenser (Rettet mot ulike offentlige instanser), TVE Religionskonferanse «Sosialt arbeid, Sadaqah og Diakoni». Innlegg om utfordringer knyttet til tvangsekteskap, kultur- og generasjonskonflikter (Rettet mot berørte miljø), TVE Møtedeltakelse hos ulike offentlige instanser 1 TVE er forkortelse for tvangsekteskap. 2 KLL er forkortelse for kjønnslemlestelse. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-7 -

Møte i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vedrørende «Bo- og oppfølgingstilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap. Møte med den amerikanske ambassaden i henhold til utarbeidelse av menneskerettighetsrapport vedrørende vold mot kvinner. Møte i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i henhold til utarbeidelse av samarbeidsavtale med botilbudene for personer utsatt for tvangsekteskap. Deltatt i referansegruppe hos Utlendingsdirektoratet «Evaluering av tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket». Media Drammens Tidene «Mobilapp mot tvangsekteskap» Sommeren er høysesong for tvangsekteskap. En ny app på telefonen skal hindre at unge blir ufrivillig giftet bort på ferietur. (http://www.dt.no/nyheter/mobilapp-mot-tvangsekteskap-1.8532700) NTB «Rekordhøy rapportering om tvangsekteskap og trusler». (http://www.hegnar.no/kvinner/artikkel518191.ece) TV2-nyhetene «Sommerferien er høysesong for tvangsekteskap». TV2-nyhetene, Uttalelse i forbindelse med fotoutstillingen på Rådhuset «Too young to wed» (Barneekteskap). Møter med frivillige organisasjoner Selvhjelp for innvandrere og flykninger Primærmedisinsk Verksted, Kirkens Bymisjon Leadership Foundation Islamsk Råd Plan Norge Støttesenter mot Incest Oslo Annet Innspill til Oslo Kristelig Folkepartis program for kommunevalgperioden (2015-2019) vedrørende integreringspolitikk. Skriftlig innspill til Justis- og beredskapsdepartementet`s høring vedørende «Endringer i utlendingsforskriften (heving av underholdkravet og ny hjemmel for unntak) og «Endringer i utlendingsloven (24års grense for familieetablering)». Deltok på BLD `s innspillseminar i henhold til stortingsmelding om «Familie». Møte med Australia Røde Kors i henhold til norske erfaringer på tvangsekteskapsfeltet. Deltagelse på lansering av tvangsekteskaps APP, samt holdt innlegg på arrangementet hos Integrering- og mangfoldsdirektoratet. Vært med på utarbeidelse, samt kommet med innspill til Bufdir animasjonsfilm om tvangsekteskap. Møte med stipendiat ved NKVTS i forbindelse med et prosjekt som omhandler Kvinnelig omskjæring blant kurdiske innvandrere. Informasjonsstand på Norges Røde Kors sitt landsmøte i Trondheim. Informasjonsstand på Nydalen vgs. i forbindelse med fokusuke om psykisk helse. Gitt informasjon til studenter som har skrevet oppgaver relatert til tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Samtaler med Anja Bredal v/institutt for samfunnsforskning vedrørende «Evaluering av tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket». Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-8 -

Deltatt på hyttetur for minoritetskvinner. Utarbeidet faglig opplegg, samt holdt innlegg. Organisert hyttetur for unge minoritetsjenter. Utarbeidet faglig opplegg, samt holdt innlegg. 3.1.3 «Oppfølgingssak» og «Råd og veiledning til enkeltperson» De statistiske utregningene som følger baserer seg på de 272 henvendelsene i 2014 som kan knyttes til konkrete personer. Dette er henvendelser fra personene selv, bekymrede venner, lærere, helsesøstre, barnevernskonsulenter, politi med flere. Denne kategorien har hatt en oppgang på ni henvendelser fra 2013. Det som kjennetegner kategoriene Oppfølgingssak og Råd/veiledning til enkelt person er at det i samtalen eller møtet fremkommer personlige opplysninger som kjønn og alder, samt at det fremlegges en konkret alvorlig situasjon. Da de som kontakter oss kan velge å være anonyme, kan det forekomme enkelte dobbeltregistreringer vedrørende antall personer. I 2014 ble 114 personer oppført som Oppfølgingssak. Det betyr at de har hatt behov for omfattende og gjerne akutt bistand fra Røde Kors-telefonen. Dette er syv saker flere enn i fjor. Kategorien Råd/veiledning til enkeltperson utgjør hovedvekten av henvendelsene, totalt 158. Disse omhandler telefonsamtaler, besøk av enkeltpersoner og ulike offentlige instanser, som er i behov av informasjon og veiledning i forhold til en konkret alvorlig situasjon. En slik samtale omhandler alt fra å gi informasjon om lovverk, hjelpetilbud, kultur og tradisjoner, til å synliggjøre hvilke valgmuligheter personen har i en vanskelig livssituasjon. 3.1.4 Aldersfordeling I 2014 omhandlet 12 prosent av henvendelsene personer under 18 år og 86 prosent var over 18 år. I 2014 har Røde Kors-telefonen mottatt 39 færre henvendelser vedrørende unge under 18 år enn i 2013. Aldersfordeling 2014 5 2% 32 12% 1 Ikke oppgitt 2 Under 18 år 235 86% 3 Over 18 år Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-9 -

3.1.5 Kjønnsfordeling Av de 272 henvendelsene i 2014, omhandlet 240 kvinner og 32 menn. I 2014 har Røde Korstelefonen mottatt fem flere henvendelser vedrørende gutter og menn enn i 2013. Kjønnsfordeling 2014 32 (12%) 235 (86%) 1 Menn 2 Kvinner 3.1.6 Landbakgrunn Av de 272 henvendelsene som omhandler enkeltpersoner, er det personer med bakgrunn fra over 20 forskjellige land. Personer med annen landbakgrunn enn de som er synliggjort i tabellen, er samlet i kategorien «Annet». Følgende land er mest representert i vår statistikk: 120 100 109 Landbakgrunn 2014 80 77 60 40 20 0 18 25 25 6 5 7 Pakistan Afganistan Somalia Irak India Tyrkia Marokko Annet Så lenge informasjonstjenesten har eksistert, er det personer med pakistansk landbakgrunn som har dominert antall henvendelser. Røde Kors-telefonen har i 2014 mottatt 11 flere henvendelser fra personer med irakisk landbakgrunn. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-10 -

3.1.7 Årsak til henvendelse I det følgende diagrammet ser man en oversikt over de ulike kategorier av henvendelser som Røde Kors-telefonen har mottatt i 2014. Det vil ikke være tilstrekkelig kun å benytte kategoriene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for å synliggjøre de ulike hjelpebehovene som personene har. Vi har derfor delt henvendelsene inn i følgende kategorier: 300 250 Årsak til henvendelse 2014 272 200 150 100 50 64 26 0 Fare for Tvangsgiftet tvangsekteskap 8 8 2 Tvang til å forbli i et ekteskap Fare for kjønnslmlestelse Kjønnslemlestet 38 Andre former for æresrelatert vold 10 Etterlatt/ fare for å bli etterlatt 90 Annet 26 Henvist fra botilbudet I henhold til tabellen ovenfor ønsker Røde Kors-telefonen å påpeke følgende: Trussel om tvangsekteskap 64 henvendelser omhandlet personer som var redd for å inngå et ekteskap mot sin vilje. Til sammenlikning var tallet i 2013 på 71. Av de 64 henvendelsene i 2014, omhandlet fem unge under 18 år. Tvangsekteskap 26 henvendelser omhandlet personer som allerede var tvangsgiftet. Til sammenligning var dette tallet i 2013 på 39 personer. Tre av disse henvendelsene omhandlet mindreårige jenter som var tvangsgiftet. Tvang til å forbli i et ekteskap mot sin vilje Fra 2013 innførte Røde Kors-telefonen en ny kategori i sin statistikk «Tvang til å forbli i et ekteskap mot sin vilje». Bakgrunnen for dette, er at vi kommer i kontakt med flere kvinner som opplever trusler og vold fra storfamilien dersom de ønsker skilsmisse. I 2014 har vi mottatt åtte slike henvendelser. Fare for kjønnslemlestelse Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-11 -

Åtte av henvendelsene omhandlet jenter som offentlige- og private instanser opplevde sto i fare for å bli kjønnslemlestet. I 2013 mottok Røde Kors-telefonen 22 henvendelser vedrørende denne tematikken. Kjønnslemlestet To av henvendelsene omhandlet jenter som allerede var kjønnslemlestet. Andre former for æresrelatert vold 38 av henvendelsene til Røde Kors-telefonen omhandlet unge som var utsatt for æresrelatert vold. Til sammenlikning var tallet i 2013 på 46. Henvendelsene omhandlet alt fra unge som opplevde stor grad av frihetsberøvelse og sterk sosial kontroll, herunder kontroll av økonomi, mobil og pc, samt klær, sminke og venner, til unge som opplevde psykisk press, trusler og utøvelse av vold. Trussel om å bli etterlatt eller blitt etterlatt i opprinnelseslandet I 2014 mottok Røde Kors-telefonen 10 henvendelser vedrørende det å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje. Det er viktig å presisere at enkelte av de som kontakter oss vedrørende fare for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, også ofte er redd for at personen kan bli etterlatt i utlandet mot sin vilje. Dette er tre kategorier i statistikken som kan krysse hverandre. Disse henvendelsene registres da i kategorien fare for tvangsekteskap eller fare for kjønnslemlestelse. Vi har derfor hatt flere unge som er redde for å bli etterlatt i utlandet enn det som blir synliggjort i statistikken. Henvist fra botilbudet Ved et av bo- og støttetilbudene for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold har det blitt utarbeidet en skriftlig samarbeidsavtale vedrørende oppfølging av de unge ved utflytting. Røde Kors-telefonen har mottatt 26 forespørsler på overføringssamtaler. Det kan hende at det her er noen dobbelt registeringer, i forbindelse med avlysninger av avtaler og «booking» av ny avtale, da de unge er anonyme ved første gangs henvendelse. Annet Kategorien «Annet» omhandler spørsmål knyttet til konflikter i ekteskapet, utfordringer i henhold til skilsmisse, spørsmål om arrangert ekteskap, råd vedrørende barneoppdragelse, partnervold, spørsmål om hjelpetilbud, oppholdsstatus, asyl m.m.. I tillegg registrerer vi postavtalene vi har med de ulike bo- og støttetilbudene innunder denne kategorien. I 2014 mottok vi totalt 90 henvendelser i kategorien «annet». 3.1.8 Aktivitet som ikke statistikkføres Røde Kors-telefonen erfarer at flere unge ønsker langvarig oppfølging. Dette arbeidet statistikkføres ikke. Med slikt arbeid menes: Daglig kommer unge innom kontoret for råd og veiledning, samt støtte og omsorg. Være brobygger mellom de unge og det offentlige hjelpeapparatet, som barnevern, sosialtjeneste, politi, advokat, skole, psykolog, lege med flere. Gå i dialog med den unges familie kan kreve daglig kontakt og stor fleksibilitet. 3.2 Eksempler på henvendelser Nedenfor er eksempler på henvendelser Røde Kors-telefonen har mottatt fra de unge selv og fra ulike offentlige instanser som barnevern, politi, helsesøstre med flere. I disse sakene har vi Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-12 -

gitt råd og veiledning vedrørende eksisterende hjelpetilbud, lov- og regelverk, samt kultur og tradisjoner. I tillegg til dette har vi vært brobygger mellom den unge og det offentlige hjelpeapparatet. Fare for tvangsekteskap, gjennomført tvangsekteskap og æresrelatert vold: Mindreårig jente tvangsgiftet. Kom til Norge på falske papirer. Kvinne tvangsgiftet to ganger, nå skilt. Redd for at familien skal ta henne til utlandet mot hennes vilje. Mindreårig jente skulle tvangsgiftes i utlandet. Rømte tilbake til Norge. Kvinne tvangsgiftet, og fått ekteskapet annullert i Norge. Hvordan kan ekteskapet bli opphevet i hjemlandet? Jente redd for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje. Ønsker at politiet på Gardermoen skal avverge reisen. Jente får ikke lov til å flytte hjemmefra før hun er gift. Utsatt for sterk kontroll. Jente skal tvangsgiftes med en person i utlandet. Jentas kjæreste opplever drapstrusler fra hennes familie dersom forholdet ikke tar slutt, Mindreårig jente opplever press til å gifte seg med sin fetter. Opplever vold og drapstrusler. Mindreårig jente skal giftes bort mot sin vilje den dagen hun fyller 18 år. Gutt etterlatt i utlandet mot sin vilje. Fratatt pass og penger. Foreldre presser datteren til å gifte seg mot sin vilje. Blir utstøtt dersom hun ikke gifter seg. Hjelpeapparatet har fått kjennskap til at en mindreårig jente ikke har kommet hjem etter sommerferien, samt at hun skal være forlovet med en gutt i forelderens hjemland. Kjønnslemlestelse Mindreårig jente etterlatt i utlandet hos en slektning. Barnevernet frykter at jenta kan bli utsatt for kjønnslemlestelse. Mastergrad student ønsker informasjon om effekten av kjønnslemlestelsesloven. Anonym person ønsker informasjon om kjønnslemlestelse i de kurdiske selvstyre områdene i Irak. Kvinne giftet seg med en mann som ikke aksepterer at hun ikke er omskåret. Kvinne fått avslag på opphold i Norge. Redd for at døtrene kan bli kjønnslemlestet ved tvangsretur til hjemlandet. Foreldre- og familiesamtaler En mor tar kontakt da hun ønsker å arrangere et ekteskap for sin datter. Kvinnen lurer på om arrangert ekteskap er lovlig i Norge. En kvinne tar kontakt. Ektemannen ønsker å arrangere ekteskap på vegne av barna deres. Kvinnen ønsker ikke at ektemannen skal gjøre dette. En mor tar kontakt. Hun ønsker råd og veiledning i henhold til seperasjon og skilsmisse. En mor ringer. Hun har problemer med sin voksne sønn som er voldelig mot familien. En kvinne er i konflikt med ektemannen da han ønsker at barna skal flytte til Pakistan og gå på skole der. Kvinne ønsker råd i henhold til hvordan hun kan finne seg en «lifepartner». Onkelen til ei jente tar kontakt. Han ønsker å hjelpe jenta ut av det uønskede ekteskapet. Jenta opplever tvang til å forbli i et ekteskap mot sin vilje. En slektning tar kontakt. Personen forteller at guttene i familien overvåker sine søstre. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-13 -

En svigermor tar kontakt i henhold til at svigerdatteren har dratt på krisesenter. En søster tar kontakt på vegne av sin bror. Broren er kastet ut hjemmefra da han nekter å gifte seg med sin kusine. 3.3 Hva forteller de som kontakter oss? Tvangsekteskap De unge forteller at årsaken til hvorfor de blir presset inn i et ekteskap mot sin vilje, skyldes familieære og familieforpliktelser til slektninger i foreldrenes hjemland. Det forventes at de skal innordne seg storfamiliens ønsker og krav vedrørende ektefelle. Hvis ikke, opplever flere trusler om vold og utøvelse av vold, samt sterk sosial kontroll. De som tar kontakt med Røde Kors-telefonen ønsker veiledning i forhold til hvordan de skal håndtere en slik situasjon, samt informasjon om det eksisterende hjelpetilbudet. Kjønnslemlestelse Flere opplyser at det er første gang de har mottatt en slik sak og har derfor behov for råd og veiledning i forhold til hvordan de kan gå i dialog med foreldre om tema. Det er også usikkerhet i henhold til hvilke rutiner de bør følge og i hvilken rekkefølge, samt hvordan samarbeidet bør være mellom de ulike instansene. To av henvendelsene omhandlet kvinner som fortalte oss at de var omskåret. 3.4 Samarbeid med «Bo- og oppfølgingstilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold», ettervern I 2014 har Røde Kors-telefonen hatt kontakt med fire av de fem nasjonale bo- og oppfølgingstilbudene for personer som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Det vil si at vi har fulgt opp personer ved utflytting av botilbudet, samt hatt postavtaler med enkelte av beboerne. Da beliggenheten til de ulike botilbudene ikke skal gjøres kjent på grunn av sikkerhet, har vi valgt å anonymisere de ulike botilbudene. Røde Kors-telefonen har hatt følgende kontakt med de ulike botilbudene; Botilbud 1 Det har blitt utarbeidet en skriftlig samarbeidsavtale med ett av botilbudene. Samarbeidet består blant annet i at ved utflytting av botilbudet skal Røde Kors-telefonen bistå personen med: Samtaler og rådgiving/veiledning (sikkerhet/politi, økonomi/nav, reiser til utlandet ect. ). Bistå med å koble de unge til andre Røde Kors aktiviteter, samt koble den unge med en frivillig dersom dette er et ønske. Kontakte familien dersom det er tilrådelig og etter ønske fra den unge. Være tilgjengelig på informasjonstelefonen mellom kl.09.00-16.00. I forkant av utflytting har det blitt holdt egne overføringsmøter med den unge, kontaktpersonen i bo- og oppfølgingstilbudet, og med en ansatt i Røde Kors-telefonen. Det er opprettet egne retningslinjer for hva som skal gjennomgås på møtet, slik at vi innehar nødvendig saksinformasjon for å kunne bistå personen videre. Røde Kors-telefonen har i 2014 fått overført 23 personer fra dette bo- og oppfølgingstilbudet. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-14 -

I flere av sakene har Røde Kors-telefonen vært brobygger mellom den unge og det offentlige hjelpeapparatet, samt arbeidet for at de unge skal få den hjelpen de har rett og krav på av relevante /berørte offentlige instanser. I flere av sakene har det vært utfordrende å få de forankret i det offentlige hjelpeapparatet eller hos relevante kommunale tjenester. 2014 har vi bistått personer som har vært tilknyttet dette botilbudet med NAV, DPS, advokatbistand, politi, oppholdstillatelse, familievernkontor, bolig med mer. I tillegg til dette har vi bistått de unge i møter med disse instansene. Ved siden av disse arbeidsoppgavene har Røde Kors-telefonen bistått fem beboere ved utflytting av botilbudet. Det vil si at vi leide Røde Kors bil og fraktet eiendelene til de unge til deres nye bosted. Årsaken til at vi sa ja til å påta oss denne arbeidsoppgaven, var at de unge hadde «svak økonomi» og derfor ikke hadde råd til å leie flyttebil. Tilbudet med bistand til utflytting måtte avvikles da dette ble svært ressurskrevende. Botilbud 2 I det andre bo- og oppfølgingstilbudet har vi fulgt opp tre av deres tidligere beboere med advokatbistand, politikontakt, samt hatt støttesamtaler med familie og partnere. Nåværende og tidligere beboere i dette botilbudet har postavtaler med oss. Botilbud 3 I det tredje bo- og oppfølgingstilbudet har vi fulgt opp én person. I etterkant av utflytting var personen bostedsløs og bodde på «gata». Vi bisto i kontakten med NAV og bidro til at personen fikk seg bolig. Botilbud 4 Vår samarbeidsrelasjon med det fjerde botilbudet har vært i henhold til postavtaler med nåværende og tidligere beboere. Røde Kors-telefonen har hatt ukentlige støttesamtaler med en bruker i dette botilbudet. I tillegg til dette har vi holdt foredrag for nettverket som arbeider med beboere i dette botilbudet. I 2014 har vi hatt 24 postavtaler med nåværende og tidligere beboere av bo- og oppfølgingstilbudet. 4. Aktiviteter i 2014 I følgende avsnitt skal det redegjøres for ulike aktiviteter, seminar og arrangement som er avholdt av Røde Kors-telefonen i 2014. 4.1 Seminar (workshop) «Sosialt arbeid i ulike religiøse tradisjoner» I samarbeid med Primærmedisinsk verksted ved Kirkens Bymisjon, Leadership Foundation og Røde Kors-telefonen ble det arrangert et seminar den 4. mars som het «Sosialt arbeid i ulike religiøse tradisjoner». Ønsket med seminaret var å synliggjøre det sosiale arbeidet som er etablert og utøves av ulike religiøse miljø i Norge, samt løfte fram viktigheten av dette arbeidet i forhold til en vellykket integrering. Hindringer som oppdragervold, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og sterk sosial kontroll, skulle være viktige tema i den religiøse dialogen. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-15 -

To imamer fra USA ble invitert, Imam Yahya Hendi og Imam Antepeli. Ønsket var at berørte miljø og relevante trossamfunn skulle bli bedre kjent med dialog metodikken som disse imamene benytter, samt legge til rette for utveksling av «best practice» med norske imamer. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-16 -

Deltakere på arrangementet var fra Islamsk Råd, Islamsk Lære og Metode, Minotenk, Det Mosaiske Trossamfunn, Pakistansk studentforening, World Islamic Mission, Somalisk ungdom, Det Teologisk Fakultet, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, Islamic Cultural Centre (ICC), Kirkens Bymisjon, Røde Kors m.m.. På seminaret ble det blant annet diskutert at imamer har samtaler med mennesker i sårbare livssituasjoner. En sentral del av imamens religiøse rådgivning er å svare på spørsmål fra medlemmene om barneoppdragelse, ekteskapsinngåelse, tvangsekteskap, skilsmisse m.m.. Videre ble det diskutert viktigheten av at ulike religiøse miljø samarbeider med hverandre og med myndighetene. Det ble drøftet hvordan man kan arbeide med ungdom som har blitt radikalisert. For å bekjempe radikalisering, er det viktig at en unngår en «oss» versus «de» tenkning, samt at media viser positive muslimske holdningsfigurer. Det ble vektlagt at radikalisering bør bekjempes med kunnskap, og at det er viktig å skape en norsk muslimsk identitet i vårt multikulturelle samfunn. Viktigheten av å føle tilhørighet og fellesskap i Norge, ble fremhevet. Imamene fra USA spurte «Hvordan ser norsk islam ut? Hva må eventuelt endre seg i møte med det norske samfunnet, og hva kan være slik det er? Imamene vektla viktigheten av at Norge fikk imamer som var vokst opp i det norske samfunnet eller i Europa. En imam med norsk eller europeisk landbakgrunn ville forstå den norske konteksten bedre enn en imam fra utlandet. 4.2 Bryllupsanggruppe, forebyggende arbeid rettet mot foreldregenerasjonen, Bryllupssanggruppe I 2012 etablerte Røde Kors-telefonen en pakistansk kvinnegruppe bestående av cirka åtte til ti kvinner. Kvinnegruppen ble etablert med det formål å skulle forebygge tvangsekteskap og sterk kontroll av kvinner/jenter, samt få større innsikt i hvordan de unges mødre tenker og reflekterer i henhold til ekteskapsinngåelser i Norge. Ved å avholde disse kvinnegruppene erfarte vi at kvinnene var svært glade i å synge tradisjonelle bryllupssanger fra Punjab. På bakgrunn av dette søkte vi tilskudd fra IMDi til oversetting av seks bryllupssanger, samt innkjøp en dolkhi tromme. Det ble avholdt 10 samlinger i løpet av høsten 2014 hvor en ansatt var lønnet over IMDi-tilskuddet og den andre Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-17 -

via tilskuddet fra Bufdir. Musikk er en viktig del av de pakistanske og indiske bryllupstradisjonene. De tradisjonelle dholkisangene blir sunget av venner og slektninger av bruden og brudgommen gjennom de ulike bryllupsseremoniene. Sangene er ikke av religiøst innhold, men noe folk synger mer for moro skyld og for å forberede bruden på hennes kommende liv hos sin svigerfamilie. Dholkisangene er populære på grunn av sin ekstraordinære poesi. Dholkisangene synges i en kultur hvor de fleste ekteskap tradisjonelt har blitt arrangert. Mange av parene har ikke hatt anledning til å se eller prate med hverandre før selve ekteskapsinngåelsen. På bakgrunn av dette, går innholdet i sangene ofte ut på hvordan den kommende ektefellen ser ut, hvordan hun skal behandle ektemannen og sviger-familien, hvilke vanskeligheter hun vil møte og hvordan hun kan takle dem. Sangene kan deles inn i «Flørte- og ertesanger» og «Sad songs». En av de mest kjente bryllupssangene fra Punjab er «Hurra Hurra» (Ballay ballay). Sangen har en svært flørtende undertone og er svært munter. I denne sangen har jenta «kapret» guttens hjerte. Kvinnene mente at dette var en kjærlighetssang og handlet om «love marriage». I sangen fortelles det om en pen jente som «vrikker» med hofta som en «påfugl» for å tiltrekke seg sin utkåredes oppmerksomhet. De fleste av kvinnene ønsket ikke å snakke om at dette var en «flørtesang» hvor en jente åpenlyst fløter med en gutt/mann. Jenter skal ikke flørte med gutter før de blir gift, hevdet kvinnene. Enkelte hevdet at teksten egentlig ikke hadde noen særlig mening, og det viktigste var at ordene rimte og ikke innholdet. Det ble flere interessante og lærerike diskusjoner om synet på forelskelse og kjærlighet, samt ekteskapsinngåelse og hvordan bryllupstradisjonene er i endring i Norge. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-18 -

4.3 Røde Kors-telefonen nominert til Plan Norges jentepris Plan Norge delte ut sin årlige Jentepris på FNs jentedag 11. oktober 2014. Prisen skulle gå til personer eller organisasjoner i Norge som har gjort en særskilt innsats for å bedre situasjonen for jenter. Røde Kors-telefonen var nominert til prisen, og deltok i Jacobskirken for å stoppe barnebryllupet mellom Thea og Geir (Plan Norge sin kampanje for å stoppe barneekteskap). Etter bryllupet var det utdeling av Plan Norges jentepris hvor Gerd Fleischer og hennes ansatte i SEIF fikk årets pris. 4.4. Religionskonferanse, 5. og 6. november Den 5. og 6. november arrangerte Røde Korstelefonen i samarbeid med Primærmedisinsk verksted og Leadership Foundation to arrangement som het «Sosialt arbeid, sadaqa og diakoni». Målsetningen med konferansene var å sette søkelys på sosialt arbeid i ulike religiøse miljø, samt fokus på ungdoms- og familiearbeid, ekteskapsrådgivning og radikalisering. Arrangementet den 5. november var rettet mot ulike offentlige instanser, samt andre instanser med interesse for temaet. Til arrangementet den 6. november ble relevante diaspora miljø invitert. Bakgrunnen for at Røde Kors-telefonen var samarbeidspartner i dette prosjektet, var ønsket om å lære mer om hvordan de ulike trossamfunn arbeider med tema som ekteskap, familieliv, skilsmisse og helse. I tillegg erfarer vi at kvinner vi er i kontakt med har et stort ønske om å lære mer om sin religion islam. Erfaringsvis ender en dialog om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og barneoppdragelse opp i ønsket om en religiøs samtale om disse tema, dvs. hva sier Koranen og hadith om disse tema. I forbindelse med dette prosjektet ble det inngått et samarbeid med det Teologisk fakultet UiO og Praktisk Teologisk Seminar og Islamsk Råd. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-19 -

Cirka 120 personer deltok på arrangementet den 5. november. Det var en blanding av personer fra ulike offentlige- og frivillige instanser som barnevern, skole, NAV, krisesenter, Universitet og høyskole, RVTS, Bufdir. m.m.. 4.4.1 Referat fra arrangementet den 5. november Arrangementet startet med at Metab Ansar v/ Islamsk Råd og Inger Johanne v/primær medisinsk senter drøftet hva begrepene «sadaqah» og «diakoni» betyr. Utdrag fra innleggene om ungdomsarbeid: Rakia Bihi v/ Leadership Foundation snakket om sitt engasjement i NORSOMBro. Organisasjonen er et norsk-somalisk brobyggingsprosjekt hvor målsettingen er å forbedre miljøet blant ungdom med somalisk bakgrunn i Oslo. På studietur til Minneapolis i Minnesota ble Bihi inspirert av samarbeidet og dialogen som var etablert mellom det somaliske miljøet, spesielt imamene og andre religiøse miljø (jøder, kristne, ateister etc.), og representanter fra den offentlige forvaltningen. En av årsakene til at den somaliske diasporaen fungerte så godt i Minneapolis, hevdet Bihi, var på grunn av at de religiøse lederne var i konstant dialog med det offentlige i ulike saker som kjønnslemlestelse, bruken av hijab, skilsmisse etc.. Avslutningsvis Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-20 -

oppfordret Bihi imamer i Norge til å samarbeide mer med norske myndigheter, offentlige instanser o.l.. Abdibasid Ali Mohammed v/ «Tawfiiq Moskearbeid med ungdom» fortalte at Tawfiik Islamic Center har ca. 6000 registrerte medlemmer. De tilbyr ulike tjenester som familierådgivning og hjelpetjenester direkte knyttet til ungdom. Moskéen tilbyr blant annet: o Telefonlinje til imamen (teologiske spørsmål). o Tawfiq Academy (tilbyr kurs). o Konflikthåndtering (veiledning til familier i saker som omhandler skole, barnehage, NAV osv.) Tawfiiq Islamic Centre har en komite som arbeider med å veilede somaliske familier som er i kontakt med barnevernet. Redselen for barnevernet, ifølge Abdibasid Ali Mohammed, skyldes informasjonsmangel, samt historier om barnevernssaker som er blitt dårlig håndtert. For mange er barnevernet synonymt med «monstre» som tar barn. Komiteen skal hjelpe familier som er i kontakt med barnevernet for å bedre dialogen mellom partene. Øivind Mehl Landmark v/norges KFUK/M holdt et innlegg om organisasjonens erfaringer knyttet til religiøs polarisering blant ungdom. Landmark hevdet at media kan være med på å skape et forvrengt bilde av hva det vil si å være troende i Norge. Tro i media blir likestilt med ekstremisme og fundamentalisme. Dersom det knyttes redsel til det å være troende, og dersom ungdom ikke har trygge møtesteder kan det skapes usikkerhet vedrørende egen identitet og bakgrunn. For mange unge kan det være vanskelig å synliggjøre for omgivelsene at en i tenårene er kristen. Landmark hevdet videre at det er viktig at vi, på tross av konteksten av å bo i et sekulært samfunn, jobber for at det skal være åpenhet om det å snakke om religiøs tro i samfunnet. Imam Najeeb ur Rehman Naz v/ World Islamic Mission fortalte om koranskolens betydning i Norge. Ved koranskolen lærer barna om Islam, resitere koranen, gode moralske verdier og hvordan man skal respektere foreldrene sine. Moskeen tilbyr egne kurs som tar for seg temaer som barneoppdragelse, tvangsekteskap og ekstremisme. Naz poengterte avslutningsvis at det er viktig å snakke om disse temaene for å få bukt med problemene. Etter innleggene var det en oppsummerende panelsamtale. Følgende organisasjoner holdt innlegg vedrørende ekteskap og familieliv: Anne Marte Stifjeld v/ Røde Kors-telefonen fortalte om tjenestens tilbud, og erfaringer i møte med personer som opplevde utfordringer knyttet til tvangsekteskap. Røde Kors-telefonen snakket om erfaringer knyttet til at flere kvinner ikke er klar over de sosiale og juridiske konsekvensene av å inngå ekteskap som ikke blir registret hos myndighetene i Norge. Videre blir tjenesten oppsøkt av kvinner som er skilt i Norge via Fylkesmannen, men som også ønsker en religiøs opphevelse av ekteskapet. Dette fordi at de fortsatt anses som gift av ens sosiale miljø og familie. Disse sakene kan være svært utfordrende da de ofte kan berøre både norsk rett, hjemlandets rett, samt den religiøse retten. Dette er store transnasjonale utfordringer vår globaliserte verden står ovenfor. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-21 -

Lennart Persson v/ Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep fortalte om ressurssentrets arbeid. Kirkelig ressurssenter er et diakonalt kompetansested for kirkelige samfunn, som gir hjelp og veiledning til ansatte og frivillige, samt tilbyr kurs og samtaletilbud for overgrepsofre. Lennart snakket om utfordringer knyttet til overgrepssituasjoner der personer blir misbrukt i Guds navn, samt kirkens ansvar i å hjelpe personer som er utsatt for slike overgrep. Ayesha Khan, leder av Minhaj kvinneforum, fortale at kvinner har mange rettigheter innen islam. Kvinneforumet arbeider mye med familierådgivning. Kulturforskjeller er årsaken til flere av konfliktene kvinneforumet håndterer, det vil si: o Mannen er oppvokst i Norge kvinnen er oppvokst i hjemlandet. Slike situasjoner ender ofte med at mannen krever mer av sin kone fra hjemlandet enn hva han ellers ville ha gjort. o Mannen er oppdratt i Norge, og er derfor kanskje ikke like religiøs som sin kone, som er hentet fra hjemlandet. o Kvinnen er oppdratt i Norge, og har giftet seg med en mann fra hjemlandet. For kvinnen vil ektemannen virke svært konservativ, mens hun vil fremstå som radikal og liberal. Khan legger videre vekt på at dersom et ektepar er oppdratt i to forskjellige miljøer i Norge kan dette også skape kulturforskjeller. Det ble videre presisert at tvangsekteskap kan skje dersom foreldre velger ektefelle på vegne av barna uten å rådføre seg meg dem. Minhaj kvinneforum ønsker å fungere som en brobygger mellom det norske samfunnet og muslimer. Ingrid Rosendorf Joys ved Oslo Katolske Bispedømme holdt et innlegg som het «Den katolske kirkes arbeid med ekteskap og skilsmisse». Ekteskapet er en naturgitt institusjon, og finnes i alle folkeslag, hevdet Joys. I Katolsk tro er ekteskapet en institusjon som varer hele livet. Den katolske kirke tror at ekteskapet er innstiftet av Gud og er et hellig sakrament. I følge den katolske kirke er skilsmissen kun et verdslig fenomen, ikke et kirkelig fenomen. Via en juridisk prosess kan et ekteskap annulleres dersom det er inngått på feil grunnlag. En slik prosess tar lang tid og ikke alle får annulleringen innvilget. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-22 -

Mehtab Afsar Generalsekretær v/ Islamsk Råd Norge. Mehtab la vekt på at det å gifte seg er det samme som å «praktisere halve islam». Han la videre vekt på at viktige kriterier for ekteskapet er: o I islam er det ikke rom for å tvinge en part inn i et ekteskap. I henhold til islamsk teologi er ekteskapet da ugyldig. o Et ekteskap må være basert på aksept, religiøs hengivelse, gode verdier og etikk. o Ekteskapet skal registreres, feiers og offentliggjøres. Ekteskapet kan opphøre dersom mannen, muntlig eller skriftlig, sier at han vil skille seg. Dette må ytres tre ganger. Det er knyttet ulik praksis rundt dette, ut i fra hvilke lovskoler innen islam en tilhører. Det er likevel vanlig at det må gå en stund mellom hver gang dette ytres før skilsmissen kan aksepteres som gyldig. Skilsmisse er ikke foretrukket, men det er tillat i henhold til islam. Etter innleggene var det en oppsummerende panelsamtale: Kort oppsummert: Ayesha Khan fra Minhaj Kvinneforum la vekt på at innen islam har en person rett til å velge ektefelle selv. På spørsmål om en opplever at det er mye frivillig tvang og tvangsekteskap i Norge, svarer Mehtab Afsar v/ Islamsk Råd at «Islam sier at all tvang er forbudt. Det er ikke rom for tvang i islam. Foreldre kan ikke, og har heller ikke lov til å tvinge sine barn, selv om de ønsker det beste dem». På spørsmål om tvangsekteskap er et marginalt problem i Norge, svarer Anne Marte Stifjeld v/røde Kors-telefonen at «Alle tvangsekteskap er arrangerte, men det er ikke det samme som å si at alle arrangerte ekteskap er inngått med tvang». Det er gråsoner mellom arrangert- og tvangsekteskap, og innad i en familie er det ofte flere ulike virkelighetsoppfatninger. Flere situasjoner er preget av at de unge opplever psykisk- og emosjonelt press som gjør at de presses inn i et ekteskap de ikke ønsker, samtidig som foreldrene ikke anser dette som et tvangsekteskap. 4.4.2 Kort referat fra arrangementet den 6. november Cirka hundre kvinner og menn deltok på workshopen «Sosialt arbeid, Sadaqa og Diakoni». Deltakerne hadde landbakgrunn fra Pakistan, Somalia og arabisk talende land. Arrangementet rettet mot berørte miljø startet med ett innlegg fra Røde kors-telefonen der tjenesten fortalte om sitt arbeid rettet mot personer som opplever tvangsekteskap, samt utfordringer knyttet til kultur- og generasjonskonflikter. Etter to andre innlegg hvor begrepene sadqa og diakoni ble definert, ble deltakerne delt inn grupper: 1. «De som faller utenfor, forebyggende ungdomsarbeid og ekstremisme», somalisk gruppe. 2. «Forebyggende familieveiledning og barnevern», somalisk gruppe. 3. «Konflikthåndtering knyttet til ekteskap og familieliv i Norge», urdu talende gruppe. 4. «Utfordringer med ekteskapsinngåelse i Norge», arabisk talende gruppe. 5. «Familieveiledning og dialogarbeid på tvers av religion», norsk talende gruppe. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-23 -

Alle gruppene unntatt en ble ledet av representanter fra ulike moskéer i Oslo. Avslutningsvis ble det i plenum en oppsummering av hva gruppene hadde snakket om. Den urdutalende gruppa tok opp i plenumsdialogen at de opplevde utfordringer knyttet til transnasjonale ekteskap. Silke ekteskap kunne være utfordrende på grunn av store kulturelle forskjeller mellom ektefellene. I tilfeller der den ene ektefellen kommer fra utlandet vil denne personen ha en kulturell bakgrunn preget kun av pakistanske normer og verdier, mens den andre ektefellen, som er norsk-pakistaner, vil ha en kulturell forankring i både norske og pakistanske tradisjoner. Dette kan være en kime til konflikt, da de to ektefellene har ulike erfaringer og kulturelle referanser. Et annet problem er situasjoner der en ektefelle fra utlandet benytter ekteskapet som en strategi for å skaffe seg oppholdstillatelse i Norge. Flere tilfelle av dette har blitt avdekket, ble det hevdet. Dette har bidratt til at foreldregenerasjonen har blitt skeptiske til transnasjonale ekteskap og ønsker at barna skal finne en ektefelle som er oppvokst i Norge. Ektefellene vil da ha en mer lik kulturell bakgrunn og dermed ha en bedre forutsetning for å komme til enighet og inngå kompromisser vedrørende verdispørsmål i ekteskapet. Gruppen diskuterte også tvangsekteskap. Mødrene i gruppen understreket at tvangsekteskap var uakseptabelt da det etter norsk lov er straffbart og forbudt i islam, og noe de ikke ville utsette sine barn for. Et tiltak som ble foreslått var et obligatorisk «ekteskapskurs» hvor det gis innsikt i hvordan det er å være gift og hvilke utfordringer man kan møte på i ekteskapet. Gruppen mente at det er et behov for slike kurs, spesielt blant muslimer hvor overgangen er stor fra å være ugift til å leve i et ekteskap, ettersom praktisering av samboerskap ikke er akseptert i islam. Kurset bør enten holdes av moskeene eller en offentlig instans. En av de somaliske gruppene la vekt på viktigheten av at moskeer skal informere mer om norsk og somalisk barneoppdragelse for en bedre forståelse av de ulike kulturelle utfordringene. Det er særskilt viktig at rusproblematikk blir diskutert og at moskeene er åpne for ungdommer med rusproblemer. Det bør også opprettes støttegrupper for foreldre som opplever at barna er i vanskelige situasjoner. 4.5 To hytteturer til Valdes I samarbeid med kvinnekafeene i Oslo Røde Kors, har Røde Kors-telefonen invitert kvinner med ulik landbakgrunn på hyttetur hvor fokuset var ekteskaps- og bryllupstradisjoner i ulike kulturer. Arrangementet var på Brennabu leirskole og turen ble gjennomført 12.-14. september. Kort referat fra samtalene Å gifte seg før en var fylt 18-år var haram, ifølge flere av kvinnene. Det var heller ikke greit å love bort et barn til en fremtidig ektefelle. Det var svært viktig at paret først var forlovet slik at de kunne bli godt kjent med hverandre før et eventuelt bryllup eller giftemål. Noen av kvinnene hevdet at det var viktig å skille mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap. De hadde selv giftet seg arrangert med ektemenn som hadde behandlet dem svært bra i løpet av samlivet. Foreldrene hadde først spurt om de ønsket å gifte seg. Da de hadde svart ja, hadde foreldrene startet letingen etter en egnet ektefelle i sitt nettverk. Disse kvinnene hadde svært positive erfaringer ved å gifte seg arrangert, og likte ikke at denne tradisjonen kunne bli misforstått eller sidestilt med tvangsekteskap. En annen fordel med arrangert ekteskap var at da visste man om gutten eller jenta kom fra en god familie. Flere kvinner presiserte at kjærlighet og forelskelse kan komme etter hvert i et ekteskap. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-24 -

Enkelte hevet at det å gå imot familiens vilje når det gjelder ekteskap, kan føre til at en blir utstøtt. Å bli utstøtt fra familien, er det verste en person kan oppleve En kvinne fortalte videre at når de giftet seg så sa familien «Du kan kun komme tilbake til vårt hus i hvite klær». Dette utsagnet betydde at en kvinne kun kan komme tilbake til huset til sine foreldre død. Enkelte av kvinnene som var skilt ønsket svært gjerne å gifte seg på nytt, men de syntes det var utfordrende. De hadde ingen eller få arenaer der en kunne møte menn, og uten familiens hjelp var det nesten umulig. 52 kvinner og barn deltok på hytteturen, samt fire frivillige. I tillegg til denne hytteturen ble det også arrangert en hyttetur til Valdres med unge jenter fra «Jentekveld», ved ORKIS Ressurssenter 3. Turen ble avviklet i høstferien fra 26.-28. september. «Jentekveld er et lavterskelstilbud for jenter mellom 15-23 år. «Jentekveld» har et ekstra fokus på jenter som ikke kan eller ønsker å tilbringe tid sammen med gutter. På turen lærte jentene om metoden «Gatemegling» (konfliktløsningsverktøy), samt snakket om identitet, valgmuligheter og tvangsekteskap. Hytteturen ble fulgt opp med en samling den 3. desember som omhandlet tvangsekteskap, identitet, oppvekst og rettigheter. På arrangementet ble det vist en informasjonsfilm om tvangsekteskap fra England. Med filmen som utgangspunkt ble det samtaler om de overnevnte temaene. Åtte unge jenter med minoritetsbakgrunn deltok på hytteturen, samt seks voksne frivillige. 4.6 Frivillighet All aktivitet i Røde Kors er hovedsakelig basert på frivillig innsats. I 2014 har Røde Korstelefonen benyttet seg av engangsfrivillige. Det vil si frivillige som har bistått oss i organiseringen av arrangement, blitt med på hyttetur til Valdres, tilrettelagt for samlinger osv.. Frivillige fra ulike aktiviteter i Oslo Røde Kors har bistått vår tjeneste med 265 frivillighetstimer. 5. Erfaringer og utfordringer i 2014 På bakgrunn av Røde Kors-telefonens erfaringer i 2014 ønsker vi å påpeke følgende: 3 Oslo Røde Kors Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-25 -

5.1 Strukturelle utfordringer ved «Bo- og oppfølgingstilbudet» Røde Kors-telefonen har hatt visse utfordringer i kontakten med deler av hjelpeapparatet i forbindelse med bo- oppfølgingstilbudet for unge som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. En utfordring i 2014 har vært at for å få plass i botilbudet må den unge inn til en samtale hos politiet for å få utarbeidet en sikkerhetsvurdering. Flere av de unge er svært skeptiske til en slik samtale hos politiet da de er redd for at det skal bli tatt ut offentlig påtale. Vi mottar alltid spørsmål fra de unge hvorvidt foreldre/familie kan bli anmeldt eller fengslet. Da vi ikke kan garantere at det ikke vil bli tatt ut offentlig påtale, erfarer vi at flere unge føler at de ikke har noe annet valg enn å ikke benytte seg av det nasjonale/offentlige «Bo- og oppfølgingstilbudet». Videre har vi erfart at for å få plass i botilbudet må det være konkrete alvorlige trusler mot den unge, samt at den unge må klare å leve etter svært strenge sikkerhetstiltak. På bakgrunn av dette, har vi hatt personer som ikke har fått plass i botilbudet, men som har trengt den miljøterapeutiske oppfølgingen. 5.2 Gutter i sårbare livssituasjoner Røde Kors-telefonen opplever at det er store mørketall i forhold til gutter som opplever æresrelatert vold, og at terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet ofte kan være svært høy. Røde Kors-telefonen anser det derfor som viktig at myndighetene iverksetter tiltak slik at hjelpetilbudet blir bedre kjent for unge gutter som opplever vold i nære relasjoner. Flere er ikke kjent med at krisesentertilbudet også er lovfestet for menn, og de vet ikke om sine rettigheter i sårbare livssituasjoner. Når disse unge guttene oppsøker Røde Korstelefonen, sover de f.eks. på Oslo S eller overnatter hos tilfeldige venner. Videre forteller guttene at de har oppsøkt ulike offentlige tjenester uten å få hjelp. I møte med det offentlige har de hverken blitt «sett» eller «forstått». Flere av guttene som oppsøker Røde Korstelefonen forteller at de har blitt «utstøtt» fra familien på grunn av uenigheter om levesett, herunder ønsket om å ha kjæreste, samt få lov til å velge ektefelle selv. I forhold til gutter og krisesentertilbudet opplever vi i enkelte tilfeller at det ikke er et likeverdig tilbud i henhold til inntak. 5.3 Personer med funksjonsnedsettelse som frykter tvangsekteskap Spesielt utfordrende er det når Røde Kors-telefonen kommer i kontakt med personer som har kognitiv funksjonsnedsettelse i henhold til å forstå logiske resonnement, og som derfor ikke har innsikt i sin egen sikkerhetssituasjon. Disse unge er ekstra sårbare når det kommer til trusler, psykisk press og vold. Vi erfarer at i de mest alvorlige sakene er det som om hjelpeapparatet til tider blir handlingslammet og at det mangler gode offentlige tilbud, samt at det tar lang tid å få mobilisert relevante offentlige aktører. I henhold til tiltak 20 i «Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016)», skal Barne-, ungdom- og familiedirektoratet innhente opplysninger vedrørende denne tematikken, samt foreslå relevante tiltak. I forbindelse med direktoratets kartlegging ser vi et stort behov for et større fokus og målrettede tiltak rettet mot denne svært sårbare gruppen. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-26 -

5.4 Religiøse vigsler uten rettslig gyldighet I Istanbulkonvensjonens artikkel 37 står det at statene skal ta lovmessige skritt for å kriminalisere tvangsekteskap. Tvangsekteskap er kriminalisert i Norge via straffeloven 222, annet ledd, men rettspraksis viser at denne straffeloven ikke rammer religiøse vigsler uten sivilrettslig gyldighet eller uformelle ekteskap inngått ved tvang. Ofrene for disse ekteskapene er som regel mindreårige jenter eller unge kvinner som er fratatt sine fundamentale rettigheter. Og ofte, erfarer vi, er disse ekteskapene inngått i forbindelse med lengre ufrivillige utenlandsopphold. På bakgrunn av erfaring ser vi det som svært viktig at norske myndigheter på lik linje med svenske og danske myndigheter, vurderer å ha tvangsekteskapsparagraf som også inkluderer uformelle ekteskap inngått ved tvang. Det samme bør vurderes i henhold til lovparagraf 220 i straffeloven som omhandler barneekteskap. I den anledning ønsker vi å vise til Røde Korstelefonens høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 vedrørende «Innspill til høring av endringer i straffeloven 1902 og straffeloven 2005» og til ISFs undersøkelse «Gift, men ugift» av Anja Bredal og Tone Linn Wærstad. En slik lovendring er viktig for at myndighetene klart og tydelig signaliserer at alle former for «tvangsekteskap» er forbudt i Norge, men også for å fremme likestilling mellom kjønnene, samt retten til å ta egne selvstendige valg. 5.5 Uegnede tiltak i bekjempelsen av tvangsekteskap Røde kors-telefonen viser til vårt høringsinnspill den 30.september 2014 til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften; 24-årsgrense for familieetablering og heving av underholdskravet og ny hjemmel for unntak. Røde Kors-telefonen kan ikke se at den foreslåtte lovendringen i utlendingsloven vil kunne bekjempe tvangsekteskap i Norge. Dersom det det foreligger en søknad om familieetablering, har personen allerede blitt giftet bort med tvang. Røde Kors-telefonen har ikke kjennskap til at en slik forhøyet aldersgrense har hatt positive effekter hva angår redusering av antall tvangsekteskap. SFI «Det nationale Forskningscenter for velfærd» i Danmark» har skrevet en rapport om hvilken betydning denne regelen har hatt nasjonalt 4. I rapporten står det blant annet at: «Efter 2002, ser vi en øget tendens blant de unge til at forlade Danmark en tendens, som vi ikke ser blant majoritetsdanskere i samme aldersgruppe. Særligt markant er udvandringen til Sverige blant de 25-årige med etnisk minoritetsbakgrund. Årsagerne hertil kan være mange. En vigtig årsag er lovgivningen ( ). Tvangsekteskap er knyttet til æreskultur og æreskodekser. Denne kulturen vil ikke opphøre selv om det blir iverksatt en 24-årsregel. I Danmark har de erfart at enkelte omgår en slik lovgivning ved å reise til Sverige. Dette kan vi anta også vil bli et faktum i Norge. Røde Kors- telefonen antar at en alvorlig konsekvens av denne lovendringen vil være at ofrene for tvangsekteskap føres ut av Norge, enten til andre Skandinaviske land eller til 4 http://www.sfi.dk/resum%c3%a9_%c3%a6ndrede_familiesammenf%c3%b8ringsregler-6936.aspx Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-27 -

opprinnelsesland der et hjelpeapparat ofte er fraværende. Flere av de unge Røde Korstelefonen er i kontakt med har hatt lengre og ufrivillige utenlandsopphold i forbindelse med ekteskapsinngåelse. Røde Kors-telefonen frykter at en 24- årsregel kan føre til redusert rettssikkerhet for offeret framfor å bidra til å bekjempe tvangsekteskap i Norge. Røde Kors-telefonen erfarer videre at enkelte unge inngår religiøse vigsler, i ung alder, mot sin vilje med en person i foreldrenes hjemland, og at samlivet kan starte opp flere år senere. Flere av de unge er da over 24-år og vil ikke omfattes av lovendringen. Røde Kors- telefonen kan ikke se at heving av underholdskravet vil kunne bekjempe tvangsekteskap, da personen allerede er giftet bort med tvang. Vår erfaring er at de unge blir tvunget av foreldrene til å avslutte skolegang, og blir videre tvunget ut i arbeid for å innfri underholdskravet. Røde Kors- telefonen mener at i stedet for å iverksette nye og omfattende tiltak, vil det være mer nyttig å styrke allerede eksisterende tiltak mot tvangsekteskap. Heriblant UDI sin intervjuordning med referanseperson i familiegjenforeningssaker der vedkommende ikke har fylt 25 år da ekteskapet ble inngått, og søkeren er fra et land hvor det er nødvendig med visum for å komme til Norge. Formålet med denne intervjuordningen er å vurdere om det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. 5.6 Permanent tiltak, Røde Kors-telefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Røde Kors-telefonen er et prosjekt på 15. året. En konsekvens av dette er at søknaden innvilges (eventuelt avslås) i juni/juli. Dette skaper utfordringer både i forhold til drift og for kontinuiteten i det arbeidet Røde Kors-telefonen utfører. Da det er svært ønskelig med en mer forutsigbar økonomisk situasjon, er det ønskelig at Røde Kors-telefonen bevilges midler via tilskuddsordningen til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, hvor tilskuddet øremerkes til den enkelte organisasjon gjennom vedtak i Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet. Vår oppfordring er at tiltak 12 i handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) gjøres til et permanent tiltak. 5.7 Tilskudd til lokale samarbeidsprosjekt «Istanbulkonvensjonen» som Norge har undertegnet, men ennå ikke har ratifisert, legger vekt på at effektive tiltak mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner krever felles handling av flere ulike aktører både frivillige- og offentlige instanser. Det er viktig at frivillige- og offentlige instanser spiller på hverandres «styrke», slik at vi sammen kan gi mennesker i sårbare livssituasjoner best mulig hjelp, og at det gis tilskudd til å støtte opp under lokale samarbeidsprosjekt. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-28 -

6. Avslutning I 2014 har Røde Kors-telefonen mottatt 392 henvendelser vedrørende tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. I henhold til oppdragsbrev og budsjettrammer fra Bufdir. mener Røde Kors-telefonen at vi har nådd de oppsatte mål på en tilfredsstillende måte, samtidig som vi har vært fleksible og ivaretagende i forhold til de humanitære behov brukerne av tjenesten har hatt. Vi har reist Norge rundt, holdt foredrag gratis, fulgt kvinner og menn til politi, advokat, krisesenter, legevakt, sosialombud m. fl. i østlandsregionen. Vi har bistått personer som søker hjelp på møter hos hjelpeapparatet, samt deltatt på møter i regi av det offentlige. I tillegg til dette har vi avholdt store arrangement og flere samarbeidsmøter med både offentlige- og private instanser. Vårt ønske for 2015 er at koordinerende myndigheter på områdene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, lytter til de erfaringer Røde Kors-telefonen og andre frivillige organisasjoner har ervervet seg gjennom flere års innsats på feltet. Røde Kors-telefonen anser det som svært viktig at frivillig- og offentlig sektor «spiller på» hverandres styrke, slik at organisasjonene i samarbeid med myndighetene kan få til bedre samordning og koordinering av hjelpetilbudet. Gjennom et godt og forutsigbart samarbeid mellom frivillig- og offentlig sektor, vil vi sammen være i stand til å tilrettelegge for en mer helhetlig og trygg prosess for de som benytter seg av våre tjenester. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2014-29 -

Kontaktinformasjon: Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Telefon: 815 55 201 info.tvangsekteskap@redcross.no Besøksadresse: Christian Krohgs gate 15, Oslo Postadresse: Postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Medlem av det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger