1. LEGEMIDLETS NAVN Aspirin 500 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Acetylsalisylsyre 500 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Tablett. Legemidlets utseende: Hvite, runde tabletter, merket med BAYER og ASPIRIN 0,5. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Feber, smertetilstander og revmatiske lidelser. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Acetylsalisylsyre skal ikke brukes i mer enn 3-5 dager uten å konsultere lege. Voksne og barn over 14 år: 1-2 tabletter inntil 3 ganger daglig med 4-8 timers intervaller. Maksimal daglig dose på 4 gram må ikke overskrides. Barn (10-14 år): 30-50 kg: ½- 1 tablett (250-500 mg) 1-3 ganger daglig med 4-8 timers intervaller, i maksimalt 2-3 påfølgende dager. En maksimal daglig dose på 1,5 gram må ikke overskrides. For utilsiktet administrering eller bruk hos barn, se pkt. 4.4. Skal ikke gis til barn under 10 år. 4.3 Kontraindikasjoner Aspirin tabletter skal ikke brukes: Ved overfølsomhet for acetylsalisylsyre, andre salisylater eller noen av de andre innholdsstoffene i legemidlet. Ved aktivt gastrisk eller duodenalt sår. På grunn av kryssreaksjoner må dette legemidlet ikke gis til pasienter som har hatt symptomer på astma, rhinitt eller urtikaria etter inntak av acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. Ved hemofili. Ved hemoragisk diatese. Ved trombocytopeni. Ved levercirrhose. Ved alvorlig hjertesvikt og alvorlig nyresykdom (glomerulær filtrasjon <30 ml/minutt). I kombinasjon med metotreksat ved doser på 15 mg/uken (se pkt. 4.5). I doser >100 mg/dag i tredje trimester av graviditeten (se 4.6). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Aspirin tabletter skal bare brukes i nedenforstående tilfeller etter en nøye vurdering av nytte/risiko: Graviditet, særlig tredje trimester. (se pkt. 4.6). Ved samtidig behandling med antikoagulantier (dvs. kumarinderivater eller heparin, unntatt lavdosebehandling
med heparin). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller pasienter med nedsatt kardiovaskulær sirkulasjon (f.eks. vaskulær nyresykdom, kongestiv hjertesvikt, volummangel, større kirurgiske inngrep, sepsis eller større blødningsepisoder), siden acetylsalisylsyre kan øke risikoen ytterligere for nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt. Hos pasienter med kjente gastrointestinale forstyrrelser. Legemidler som inneholder acetylsalisylsyre skal brukes med forsiktighet til barn under 18 år som har virusinfeksjon med feber. Det er grunn til å anta at det er en sammenheng mellom Reyes syndrom og acetylsalisylsyre brukt ved feber forårsaket av virusinfeksjoner hos barn. Pasienter med bronkial astma, kroniske obstruktive lungesykdommer, høysnue eller hovne nasalpolypper kan oftere enn andre pasienter reagere på ikke-steroide analgetika (NSAIDs) med astmaanfall, Quinckes ødem eller urtikaria (se pkt. 4.3). På grunn av hemmende effekt på blodplateaggregering som vedvarer i flere dager etter administrering, kan acetylsalisylsyre medføre økt blødningstendens under og etter kirurgiske inngrep (inkludert mindre inngrep, f.eks. tanntrekkinger). Ved lave doser reduserer acetylsalisylsyre urinsyreutskillelse. Dette kan muligens forårsake anfall av urinsyregikt hos predisponerte pasienter. Hos pasienter som lider av alvorlig mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD), kan acetylsalisylsyre indusere hemolyse eller hemolytisk anemi. Faktorer som kan øke risikoen for hemolyse er f.eks. høye doser, feber eller akutte infeksjoner. Ved langtidsbruk (>3 mnd) av analgetika med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH- medication-overuse headache) bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør bruk av analgetika seponeres i samråd med lege. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Det er generelt økt risiko for blødninger ved bruk av acetylsalisylsyre sammen med følgende legemidler: antikoagulantia av dikumaroltypen, for eksempel kumarin, warfarin, heparin kalsiumantagonister valproinsyre kan kreve dosejustering kortikosteroider andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) Bruk av acetylsalisylsyre sammen med alkohol gir også økt risiko for blødninger. Acetylsalisylsyre kan motvirke effekten av følgende legemidler mot hypertensjon eller hjertesvikt: loop-diuretika ACE-hemmere betablokkere alfablokkere kalsiumantagonister Acetylsalisylsyre kan dessuten motvirke effekten av probenecid. Selv ved lave doser reduserer acetylsalisylsyre urinsyreutskillelse. Dette kan utløse arthritis urica hos pasienter med lav urinsyreutskillelse. Acetylsalisylsyre kan intensivere effekten av følgende legemidler: metotreksat acetazolamid - bør unngås, eventuelt dosejustering antidiabetika av sulfonylureatypen og insulin valproinsyre - kan kreve dosejustering Indikasjoner som er kontraindisert:
Metotreksat ved doser på 15 mg/uke: Økt hematologisk toksisitet av metotreksat (nedsatt renal clearance av metotreksat med antiinflammatoriske midler generelt og salisylaters fortrengning av metotreksat fra dets plasmaproteinbinding) (se pkt. 4.3). Kombinasjoner som krever forsiktighet: Metotreksat ved doser på <15 mg/uke: Økt hematologisk toksisitet av metotreksat (nedsatt renal clearance av metotreksat med antiinflammatoriske midler generelt og salisylaters fortrengning av metotreksat fra dets plasmaproteinbinding). Ciklosporin, takrolimus: Samtidig administrering av NSAIDs og ciklosporin eller takrolimus kan muligens øke den nefrotoksiske effekten av ciklosporin og takrolimus. Nyrefunksjonen bør overvåkes dersom NSAIDs og noen av disse legemidlene kombineres. Digoksin og litium: Acetylsalisylsyre hemmer renal utskillelse av digoksin og litium og vil derfor øke plasmakonsentrasjonen av disse legemidlene. Bestemmelse av plasmakonsentrasjonen av digoksin og litium anbefales ved oppstart og avslutning av behandling med acetylsalisylsyre. Dosejustering kan være nødvendig. Nikotinsyre: I en eksperimentell studie økte plasmanivåene av nikotinsyre betydelig etter administrering av acetylsalisylsyre (1 gram). Mekanismen omfatter sannsynligvis en kompetitiv hemming av glysinkonjugasjon av nikotinsyre. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Lave doser (opp til 100 mg/dag): Kliniske studier indikerer at doser opptil 100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk som krever spesiell monitorering synes å være trygge. Doser på 100-500 mg/dag: Klinisk erfaring med bruk av doser på 100-500 mg er utilstrekkelig. Anbefalingene under gjelder derfor også dette doseintervallet. Doser på 500 mg/dag og høyere: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Resultater fra epidemiologiske studier indikerer økt risiko for abort, hjertemisdannelser og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser var økt fra <1 % til ca. 1,5 %. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Acetylsalisylsyre skal ikke brukes under første og andre trimester av graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Dersom acetylsalisylsyre brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i første og andre trimester av svangerskapet, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Ved bruk i tredje trimester kan prostaglandinsyntesehemmere gi følgende effekter for fosteret: kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon) renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydroamnion for moren og barnet ved slutten av svangerskapet: mulig forlenget blødningsperiode, en anti-aggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel Acetylsalisylsyre i doser >100 mg/dag er derfor kontraindisert under graviditetens tredje trimester (se pkt. 4.3). Amming Acetylsalisylsyre går over i morsmelken. Bivirkninger hos barnet er ikke observert ved tilfeldig bruk og ammingen trenger
ikke avbrytes. Ved jevnlig bruk av høye doser bør ammingen imidlertid avsluttes, da risiko på grunn av utilstrekkelig detoksikasjon hos nyfødte ikke kan utelukkes. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Ingen påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner er observert. 4.8 Bivirkninger Bivirkninger er klassifisert etter organklassesystem. Innenfor hver organklasse er frekvensen definert slik det fremgår av tabellen. Mer enn 10 % av behandlede pasienter vil oppleve bivirkninger. De hyppigste bivirkningene er gastrointestinalt ubehag som magesmerter og halsbrann. Bivirkningene er vanligvis relatert til dose og behandlingsvarighet. Undersøkelser Svært vanlige ( 1/10) Sykdommer i blod og lymfatiske organer Svært sjeldne (<1/10 000) Nevrologiske sykdommer Sykdommer i øre og labyrint Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Svært vanlige ( 1/10) Svært sjeldne (<1/10 000) Sykdommer i nyre og urinveier Ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data) Forlenget blødningstid, hemming av blodplatefunksjonen. Påvisning av okkult (ikke-synlig) blødning Økte nivåer av transaminaser og alkaliske fosfataser. Økt blødningstendens. Anemi etter langvarig behandling, hemolyse og hemolytisk anemi ved medfødt mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase. Hypoprotrombinemi etter høye doser, trombocytopeni, nøytropeni, eosinofili, agranulocytose og aplastisk anemi. Hodepine. Døsighet, svimmelhet. Intracerebral blødning. Vertigo, tinnitus. Doseavhengig reversibelt hørselstap. Bronkospasmer hos astmatiske pasienter. Dyspné, astma. Magesmerter, raping, halsbrann. Erytem og erosjon i øvre del av gastrointestinaltraktus, kvalme, dyspepsi, oppkast, diaré. Sår og blødning fra øvre del av gastrointeinaltraktus, hematemese, melena. Alvorlig blødning fra øvre del av gastrointestinaltraktus, perforasjon, alvorlig gastrointestinal blødning. Stomatitt, øsofagitt, sår i nedre del av gastrointesinaltraktus, strikturer, kolitt, forverring av intestinale betennelsessykdommer. Forstyrrelser i nyrefunksjonen. Akutt nyresvikt. Hud- og underhudssykdommer Urtikaria. Utslett, tendens til svetting. Alvorlige hudreaksjoner (angioødem 1 ), allergisk vaskulitt.
Svært sjeldne (<1/10 000) Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Infeksiøse og parasittære sykdommer Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Forstyrrelser i immunsystemet Sykdommer i lever og galleveier Svært sjeldne (<1/10 000) Psykiatriske sykdommer Purpura, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells sydrom). Hypoglykemi. Rhinitt, nasalstenose. Tretthet. Anafylaktiske reaksjoner. Doserelatert, lett, reversibel toksisk hepatitt i forbindelse med ulike virussykdommer (influensa A og B og varicella.) Salisylater kan ha betydning for patogenesen ved Reyes syndrom hos barn. Insomni. 1 Angioødem oppstår hyppigere hos allergiske pasienter Personer med kjent allergi eller astma har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Mindre blodtap kan i noen få tilfeller føre til anemi. Reversibel hepatotoksisitet er vanlig ved høye doser hos pasienter som lider av revmatoid artritt. Denne effekten skyldes salisylatkonsentrasjonen i plasma, den underliggende sykdommen og leverfunksjon. Svimmelhet og tinnitus kan være symptomer på overdosering, spesielt hos barn og eldre. Acetylsalisylsyre øker risikoen for Reyes syndrom hos barn og unge i forbindelse med virussykdommer, spesielt vannkopper og influensa. Reyes syndrom oppstår sjelden. Symptomer er tegn på hjerneødem og leverskade, enkelte ganger med hypoglykemi. 4.9 Overdosering Salisylatforgiftningkan oppstå etter kronisk, terapeutisk ervervet forgiftning eller skyldes annen overdosering. Kronisk inntak i form av >100 mg/kg/dag i 2 dager kan gi toksisitet. For voksne regnes > ca. 200 mg/kg eller symptomer utover lett salisylisme som toksisk dose og for barn 100 mg/kg (se Symptomer og kliniske tegn). Risikogrupper: Barn, eldre, gravide, underernærte og personer med nyresvikt er risikopasienter og bør følges opp ved lavere doser. Små barn kan raskt utvikle metabolsk acidose, hypoglykemi og CNS-påvirkning. De kan ved alvorlige forgiftninger hoppe over den tidlige fasen med salisylisme. Kronisk salisylatforgiftning kan være vanskelig å oppdage da tegn og symptomer er uspesifikke. Lett kronisk salisylatforgiftning, eller salisylisme, oppstår vanligvis etter gjentatt bruk av store doser. Symptomer omfatter svimmelhet, vertigo, tinnitus, døvhet, svetting, kvalme og oppkast, hodepine og forvirring, og kan kontrolleres ved å redusere dosen. Tinnitus kan oppstå ved plasmakonsentrasjoner på 150-300 mikrogram/ml. Alvorligere bivirkninger oppstår ved konsentrasjoner >300 mikrogram/ml. Det viktigste kjennetegnet på akutt forgiftning er alvorlig forstyrrelse av syre-basebalansen, som kan variere med alder og forgiftningens alvorlighetsgrad. Det vanligste symptomet hos barn er metabolsk acidose. Forgiftningens alvorlighetsgrad kan ikke bestemmes ut ifra plasmakonsentrasjonen alene. Absorpsjon av acetylsalisylsyre kan være forsinket på grunn av nedsatt gastrisk tømming, dannelse av faste stoffer i magesekken eller som et resultat av inntak av enterodrasjerte formuleringer. Håndtering av forgiftning med acetylsalisylsyre bestemmes ut ifra omfang, stadium og kliniske symptomer og skal være i henhold til standard håndtering av forgiftning. De viktigste tiltakene bør være akselerert utskillelse av legemidlet samt
gjenoppretting av elektrolytt- og syre-basemetabolismen. På grunn av de komplekse patofysiologiske effektene ved salisylatforgiftning kan tegn og symptomer/funn i undersøkelser omfatte: Tegn og symptomer Funn i Behandling undersøkelser Lett til moderat forgiftning Magetømming, gjentatt administrering av aktivt kull, forsert alkalisk diurese Takypné, hyperventilering, respiratorisk alkalose Alkalose, alkalisk urin Væske- og elektrolyttbehandling Takykardi, svette Kvalme, brekninger, diaré Moderat til alvorlig forgiftning Magetømming, gjentatt administrering av aktivt kull, forsert alkalisk diurese, hemodialyse i alvorlige tilfeller Respi-ratorisk alkalose med kompenserende metabolsk acidose Acidose, aciduri Væske- og elektrolyttbehandling Hyperpyreksi Væske- og elektrolyttbehandling Respiratoriske: fra hyperventilering, ikke-kardiogent lungeødem til respirasjonsstans, asfyksi Kardiovaskulære: fra dysarrytmier, hypotensjon til kardiovaskulær svikt Tap av væske og elektrolytter: dehydrering, oliguri til nyresvikt Nedsatt glukosemetabolisme, ketose F.eks. blodtrykk, EKG-endringer F.eks. hypokalemi, hyperna-tremi, hyponatremi, endret nyrefunksjon Hyperglykemi, hypoglykemi (spesielt hos barn) Økte ketonnivåer Tinnitus, døvhet Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning Hematologiske: fra hemming av F.eks. forlenget blodplater til koagulopati protrombintid, hypoprotrombinemi Nevrologiske: Toksisk encefalopati og CNS-depresjon med manifes-tasjoner fra letargi, forvirring til koma og kramper 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER Væske- og elektrolyttbehandling
5.1 Farmakodynamiske egenskaper ATC-kode: N02B A01 Acetylsalisylsyre er en substans med analgetiske, antipyretiske og antiinflammatoriske egenskaper. Denne effekten skyldes hemming av cyklooksygenasen og derved en hemming av prostaglandin E 2, prostaglandin I 2 og tromboxan A 2. Acetylsalisylsyre har en hemmende virkning på blodplatenes evne til å aggregere. Den irreversible hemmingen av cyklooksygenase er spesielt uttalt i blodplater, fordi blodplatene ikke kan resyntetisere dette enzymet. Acetylsalisylsyre antas også å ha andre hemmende effekter på blodplatene. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon av acetylsalisylsyre er rask og fullstendig etter oral administrering. Med vanlige tabletter oppnås maksimal plasmakonsentrasjon etter 0,3-2 timer (totalsalisylat). Acetylsalisylsyre omdannes til hovedmetabolitten salisylsyre under og etter absorpsjonen. Acetylgruppen avspaltes hovedsakelig i leveren, men denne prosessen starter allerede når acetylsalisylsyre passerer gjennom den gastrointestinale mucosa. Plasmaproteinbindingen er konsentrasjonsavhengig. Det er funnet verdier mellom 66-98 % for bindingsgraden av salisylsyre. Etter administrering av høye doser kan acetylsalisylsyre gjenfinnes i cerebral-, spinal- og synovialvæske. Salisylsyre passerer placenta og går over i brystmelk. Eliminasjonskinetikken for salisylsyre er doseavhengig og begrenses av leverenzymenes kapasitet. Eliminasjonshalveringstiden varierer mellom 2-3 timer for lave doser til omkring 12 timer etter vanlige analgetiske doser. Hovedmetabolittene er glysinkonjugat av salisylsyre (salisylurinsyre), eter- og esterglukuronider av salisylsyre (salisylfenolglukuronid og salisylacetylglukuronid) og gentisinsyre og dets glycinkonjugat. Salisylsyre og dens metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Den prekliniske sikkerhetsprofilen til acetylsalisylsyre er godt dokumentert. I dyrestudier har salisylater forårsaket nyreskade ved høye doser, men ingen andre organskader. Acetylsalisylsyre har ikke vist relevante gentoksiske eller karsinogene effekter. Reproduksjonstoksiske studier har vist at administrering av prostaglandinsyntesehemmere, inkludert acetylsalicylsyre, øker pre- og postimplantasjonstap og intrauterin død. I tillegg er det rapportert økt forekomst av en rekke misdannelser, inkludert kardiovaskulære, når mordyret er eksponert for prostaglandinsyntesehemmere under organogenesen. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Cellulosepulver og maisstivelse. 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 5 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser
Oppbevares ved høyst 30 C 6.5 Emballasje (type og innhold) Blisterpakning med 20 tabletter. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Bayer AB Box 606 169 26 Solna Sverige 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 95/01663 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 24.02.1997 Dato for siste fornyelse: 2007-02-24 10. OPPDATERINGSDATO 24.07.2013