«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel. Dette er lettere å forstå dersom vi ser å tilfellet hvor ettersørselen etter brus er svært lite risfølsomt (bratt ettersørselskurve), mens tilbudet er svært risfølsomt (slak tilbudskurve). Siden ettersørselen ikke reduseres noe særlig dersom risen øker, kan rodusentene velte mestearten av avgiften over i brus-risen. Brusdrikkerne betaler nesten hele avgiften, mens rodusentene får omtrent samme nettoris. Resultatet ville bli det motsatte dersom tilbudet var lite risfølsomt, mens ettersørselen var svært risfølsomt. Dersom rodusentene forsøkte å velte avgiften over å brusdrikkerne ville ettersørselen bli lavere enn tilbudet. Dette er ikke en likevekt. Likevekt i markedet krever at risen brusdrikkerne betaler er omtrent uendret. Produsentene må betale avgiften selv i form av lavere nettoris. Eksemlet illustrerer det som kalles «skatteoverveltning»: Hvordan en skatt (eller en subsidie) deles mellom selgere og kjøere avhenger av risfølsomhet i tilbud og ettersørsel. For å kunne si noe mer resist skal vi se nærmere å virkningene av subsidier og skatter i en enkel markedsmodell. Hva du skal kunne: Vise og forklare hvordan tilbuds- (ettersørsels-)kurven skifter ved en avgift (skatt) og en subsidie. Vise å en figur hva som blir virkningene av en avgift (en subsidie) å omsatt mengde og å ris til kjøer og selger. Du skal også kunne regne ut virkningene når du får ogitt tilbuds og ettersørselsfunksjoner. Vise hvordan virkningene endres når vi endres brattheten å tilbuds- eller ettersørselskurven. Gi en økonomisk tolkning.
Virkningen av en avgift (skatt): For enkelhets skyld ser vi å en stykkavgift, og vi antar at det er selger (rodusenten) som skal betale inn avgiften til staten. Hver selger ålegges å betale t kroner er enhet. Hva blir virkningene av dette i markedet? La være markedsrisen, dvs. den ris kjøerne betaler («butikkrisen»). Det som bestemmer hvor mye selgerne tilbyr er imidlertid rodusentris, det vil si markedsris minus avgiften: t s = t = nettoris til selger Tilbudskurven med avgift blir dermed s = a b = a( t) b () Løser med hensyn å og får b = t a + a + (2) Vi ser at tilbudskurven skifter oover med avstand lik avgiften, t. Se figuren under. T m/avgift ` + t T u/avgift ` ` Figur :Effekten å tilbudskurven av en avgift En intuitiv forklaring å hvorfor tilbudskurven skifter o med avstand t er følgende: Ta en tilfeldig mengde av varen,. For å være villig til å selge denne mengden må selger få en ris netto. Uten avgift betyr det at den ris kjøerne betaler må være. Når selgerne skal betale en avgift t til staten må imidlertid kjøerne betale en ris +t for at selgerne skal sitte igjen med etter at avgiften er 2
betalt. Dersom tilbudskurven skal vise sammenheng mellom markedsris (den kjøerne betaler) og tilbudt kvantum må den altså skifte o med avstand t. Den nye tilbudskurven, T, viser altså sammenhengen mellom markedsris og tilbudt kvantum. Den gamle tilbudskurven viser fortsatt sammenhengen mellom ris til selger (markedsris minus avgift) og tilbudt kvantum. Eksemel: La = 5 være tilbudskurven uten avgift. Den kan skrives som = + 5. Hvis vi legger å en avgift å t kroner blir nettoris til selger (rodusentrisen) t, og tilbudskurven blir = t 5. Denne kan skrives som = + 5 + t, dvs. tilbudskurven skifter oover med avstand t, som er avgiftsbeløet. Når t=, skifter kurven o med. Tegn! Figur 2 viser virkningene av avgift i markedet. Uten avgift er tilbudt kvantum lik ettersurt til ris. Omsatt kvantum blir. Skift oover i tilbudskurven gir en ny likevekt, med høyere ris og lavere kvantum. Med avgift er tilbudt kvantum lik ettersurt til markedsris. Omsatt kvantum blir. Pris til rodusent er selgere er lavere. t. Vi ser at markedsris er høyere enn den gamle markedsrisen og ris til T T t K t - t t S E Figur 2: Deling av avgift mellom rodusent og konsument Vi kan vise mer resist hvordan avgiften deles mellom selger og kjøer: Prisøkningen for kjøer er. Dette er den del av avgiften kjøer betaler, tk å figur 2. Reduksjon i nettoris til selger er ( t). dette er den del av avgiften selger betaler, t S å figur 2. Summen av risøkning for + ( t) = tk + ts = t kjøer og risreduksjon for selger er lik avgiften: [ ] 3
Skift oover i tilbudet gir en ny likevekt, med høyere likevektsris og lavere likevekts-mengde. Likevekten uten avgift er,. Likevekt når selgerne ålegges avgift er,. Den nye likevektsrisen er høyere enn uten avgift, den nye rodusentrisen likevektsrisen uten avgift, t er lavere enn Figur 3 viser hvordan delingen av avgiften avhenger av risfølsomheten i ettersørselen, det vil si ettersørselselastisiteten, ε =. Vi har tegnet to E-kurver som begge går gjennom unktet,. La ε være elastisiteten til kurven E, og ε til kurven E. I et unkt kan vi sammenlikne elastisitetene ved å sammenlikne helningene til kurven, siden / er den samme for begge kurvene i unktet. I unktet, vet vi altså at ε > ε (siden ε er negativ). Eller med ord: Ettersørselen er mer risfølsom langs E enn langs E i unktet,. Vi ser at med den bratte ettersørselskurven E gir avgiften en større økning i markedsris og en mindre reduksjon i nettoris til selger. T ₁ T ₁ - t - t E Ẽ ₁ Figur 3: Jo brattere ettersørselskurve, jo større del av avgiften tilfaller konsumentene 4
Konklusjoner: Det er ikke slik at den som ålegges å betale en avgift å t kroner ender o med en ris som er t kroner lavere enn uten avgiften:. Avgiften vil normalt deles mellom selgere og kjøere. Hvor stor del av avgiften som betales av selgere og hvor stor del som betales av kjøerne avhenger av forholdet mellom riselastisitetene i ettersørselen og tilbudet: Den arten som er minst risfølsom betaler den største andelen av avgiften. Jo mindre(mer) risfølsom ettersørselen er, desto større (mindre) del av avgiften betales av kjøerne. Jo mindre (mer) risfølsomt tilbudet er, desto større (mindre) del av avgiften betales av selgerne. 2. Det siller ingen rolle hvem som ålegges å innbetale avgiften om det er kjøer eller selger. Noen imlikasjoner: Vi kan ikke bestemme hvem som skal betale en avgift, eller hvem som skal nyte godt av en avgiftsreduksjon det bestemmes av tilbud og ettersørsel i markedet. Eksemler: Hvis vi kutter el-avgiften for husholdninger er det ikke sikkert strømrisene faller noe særlig. Hvis vi kutter inntektsskatten kan det være arbeidsgiverne som får størstedelen av gevinsten. 5
Analytisk løsning med bare symboler: Ettersørselskurven er som før: = e + d (3) I likevekt må tilbudt kvantum være lik ettersurt kvantum, det vil si at høyresiden i () og (3) må være like. Dette gir en likning med èn ukjent, risen : e + d = a( t) b (4) Når vi nå løser likningen med hensyn å får vi d + b a = + t a+ e a+ e (5) Virkninger i markedet: Ny likevektsris er høyere enn den gamle: >. Nytt likevekts-kvantum er lavere enn det gamle < Ny rodusentris t er lavere enn den gamle, Deling av avgiften mellom selgere og kjøere: a Prisøkning for kjøerne er. Fra (2) får vi at = t a + e. Dette er kjøernes andel av avgiften. For selgerne går nettorisen ned fra til t. Ved å bruke (5) får vi at a e ( t) = t t = t. Dette er den delen av avgiften kjøerne betaler. Vi ser at de to a+ e a+ e delene summerer seg til avgiften t. 6
Virkningene av en subsidie En subsidie er en negativ avgift. Virkningene å riser og kvantum av å gi en stykksubsidie å s kroner er de samme som ved å fjerne en like stor avgift. Vi skal likevel kort vise virkningene av en subsidie: Anta at myndighetene utbetaler en stykksubsidie s er enhet rodusentene selger. Nettoris til rodusent er da markedsris luss subsidiebelø: s = + s = nettoris til selger Hvor er den ris kjøerne betaler («butikkrisen»). Det som bestemmer hvor mye selgerne tilbyr er rodusentris, det vil si markedsris luss subsidien og tilbudskurven med subsidien blir dermed s = a b = a( + s) b () Løser med hensyn å og får b = s a + a (2) Vi ser at tilbudskurven skifter nedover med avstand lik subsidien, s. Se figuren under. T u/subsidie ` T m/subsidie ` - s ` Figur 4:Effekten å tilbudskurven av en subsidie Figur 5 nedenfor viser virkningene av subsidien i markedet. Uten subsidien er tilbudt kvantum lik ettersurt til ris. Omsatt kvantum blir. Skift nedover i tilbudskurven gir en ny likevekt, med lavere ris og høyere kvantum. Med subsidie er tilbudt kvantum lik ettersurt til markedsris. 7
Omsatt kvantum blir. Pris til rodusent er + s. Vi ser at markedsris er lavere enn den gamle markedsrisen og ris til selgere er høyere. T u/subsidie + s T m/subsidie E Figur 2: Deling av subsidien mellom rodusent og konsument Ogave: Vis hvordan subsidien deles mellom kjøer og selger Vis hva som skjer med delingen dersom ettersørselskurven blir brattere 8