PL435 Zidane. Plan for utbygging og drift av Zidane Del II Konsekvensutredning

PL435 Zidane Plan for utbygging og drift av Zidane Del II

Innhold Sammendrag 1 1 Innledning 4 1.1 Formålet med konsekvensutredningen 5 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning 5 1.2.1 Krav i internasjonalt lovverk 5 1.2.2 Krav i norsk lovverk 5 1.3 sprosessen 6 1.4 Andre utredninger i området 7 1.5 Nødvendige søknader og tillatelser 7 2 Planer for utbygging og drift 9 2.1 Helse, miljø og sikkerhet 9 2.2 Rettighetshavere og eierforhold 10 2.3 Feltbeskrivelse 10 2.4 Reservoarbeskrivelse 11 2.5 Andre funn og prospekt i området 12 2.6 Reserver og produksjonsplaner 13 2.7 Den valgte utbyggingsløsningen 15 2.7.1 Kriterier for valg av utbyggingsløsning 16 2.7.2 Boring og brønn 17 2.7.3 Undervannssystem på Zidane 17 2.7.4 Tiltak på Heidun-plattformen 19 2.7.5 Eksport av Zidane-gass fra Heidrun 20 2.7.6 Tiltak på Nyhamna 21 2.7.7 Lokalisering av drifts- og basetjenester 21 2.8 Tidligere vurderte utbyggingsløsninger 22 2.8.1 Alternativer vurdert i tidlig planleggingsfase 22 2.8.2 Frittstående utbygging med strekkforankret plattform (TLP) 22 2.9 Kraftbehov og -leveranse i driftsfasen 23 2.10 Gjennomførte BAT-vurderinger 24 2.11 Grunnundersøkelser og havbunnskartlegging 25 2.12 Norsk avgifts- og klimakvotesystem 25 2.13 Avfallshåndtering 25 2.14 Tidsplan for prosjektet 26 2.15 Investeringer og kostnader 26 2.16 Avslutning 26 3 Områdebeskrivelse 27 3.1 Fysiske forhold 27 3.2 Plankton og marin bunnfauna 28 3.2.1 Nærmere om korallforekomster ved Zidane 29 3.3 Fiskeressurser 32 3.4 Sjøfugl 33 3.5 Sjøpattedyr 34 3.6 Særlig verdifulle områder 34 3.7 Marine kulturminner 35 4 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak 36 4.1 Utslipp til luft 36 4.1.1 Bore- og anleggsfase 36 4.1.2 Oppstartsfase 38

4.1.3 Utslipp i driftsfasen 38 4.1.4 Zidanes bidrag til nasjonale utslipp til luft 40 4.1.5 Konsekvenser av utslipp til luft 40 4.2 Utslipp til sjø 40 4.2.1 Utslipp fra bore- og brønnoperasjoner 41 4.2.2 Utslipp ved klargjøring av rørledninger 43 4.2.3 Utslipp i oppstartfasen 44 4.2.4 Utslipp i driftsfasen 44 4.2.5 Prognoser for utslipp til sjø 46 4.2.6 Konsekvenser av utslipp til sjø 46 4.2.7 Planlagte miljøtiltak i utbyggings- og driftsfasen 48 4.3 Avfallshåndtering 49 4.4 Miljøkonsekvenser ved nedstengning og fjerning 49 5 Virkninger av akutte utslipp 50 5.1 Konsekvenser av akutte utslipp på Zidane 51 5.1.1 Miljørisikoanalyser for letebrønnene på Zidane 51 5.1.2 Resultater fra miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen 52 5.1.3 Sammenfatning av miljørisiko og konsekvenser 52 5.2 Oljevernberedskap 53 5.3 Videre arbeid 54 6 Virkninger av arealbeslag og fysiske inngrep for miljøressurser 55 6.1 Konsekvenser for bunnfauna 55 6.1.1 Konsekvenser for koraller og andre sårbare bunnhabitater ved produksjonsboring 56 6.1.2 Konsekvenser ved feltutbygging og drift 57 6.1.3 Konsekvenser ved rørlegging 58 6.2 Konsekvenser for kulturminner 59 7 Virkninger for annen virksomhet 60 7.1 Fiskerier 60 7.1.1 Fiskerier omkring Zidane 60 7.1.2 Konsekvenser for fiskeri ved utbygging og regulær drift 63 7.1.3 Konsekvenser for fiskeri ved uhellsutslipp 63 7.2 Akvakultur 64 7.3 Skipsfart 64 8 Samfunnsmessige konsekvenser 66 8.1 Investerings- og driftskostnader 66 8.2 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift 67 8.2.1 Inntekter av petroleumsproduksjonen fra Zidane 67 8.2.2 Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Zidane 67 8.2.3 Netto kontantstrøm fra Zidane 68 8.2.4 Samfunnsmessig lønnsomhet av Zidane 69 8.3 Virkninger for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel 70 8.4 Vare- og tjenesteleveranser 70 8.4.1 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen 70 8.4.2 Vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen 71 8.5 Sysselsettingsvirkninger 73 8.5.1 Nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen 73 8.5.2 Nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen 74 9 Referanser 76 10 Vedlegg - Fastsatt utredningsprogram 79

Figur liste 1.1 Lokalisering av PL435..................................................... 4 2.1 Zidane (PL435) og geologiske strukturer.................................. 10 2.2 Dybdekart for Garn-formasjonen.......................................... 11 2.3 Kartutsnitt som viser prospektene Maradona og Zico i PL435................ 13 2.4 Illustrasjon av Zidanes tilknytning til Heidrun.............................. 15 2.5 Illustrasjon av undervannsutbyggingen på Zidane.......................... 18 2.6 Eksempel på brønnramme til bruk på Zidane.............................. 18 2.7 Illustrasjon av ny modul på Heidrun...................................... 20 2.8 Foreløpige traséer for rørledninger for Zidane-feltet........................ 21 2.9 Zidane TLP-illustrasjon.................................................. 23 3.1 Kart som viser havstrømmer i Norskehavet (St.meld. nr. 37)................ 28 3.2 Korallforekomster ved Zidane............................................ 30 3.3 Resultater fra kartlegging av havbunnen i området rundt rørledningene.... 31 3.4 De viktigste gytefeltene.................................................. 32 3.5 Eksempel på endringer i fordeling av sjøfugl gjennom året.................. 33 3.6 Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (St.meld. nr. 37)........ 35 4.1 Brenngass og kraftbehov................................................ 38 4.2 Utslipp til luft av CO2 og NOx............................................ 39 4.3 Utslipp av CH4.......................................................... 39 5.1 Oversikt over NOFOs utstyrsplassering.................................... 54 6.1 Beregnet sedimentering Zidane 1 - hovedalternativet...................... 56 6.2 Sedimentering Zidane 1 - Alternativ 1.................................... 57 7.1 Norsk fiske med bunntrål omkring Zidane i årene 2010-2012.............. 61 7.2 Samlet fiske med andre redskaper enn bunntrål i årene 2010-2012........ 62 7.3 Skipstrafikk i Haltenbanken-området...................................... 65 8.1 Inntekter av produksjonen på Zidane...................................... 67 8.2 Kostnader ved produksjonen på Zidane.................................. 68 8.3 Netto kontantstrøm fra Zidane fordelt over år.............................. 68 8.4 Fordeling av Zidane nåverdi.............................................. 69 8.5 Beregnede norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen.............. 71 8.6 Årlige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen.......... 72 8.7 Næringsmessig fordeling av sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen...... 73 8.8 Næringsmessig fordeling av sysselsettingsvirkninger i driftsfasen............ 74

Tabell liste 1.1 P l a n f o r u t r e d n i n s p r o s e s s e n............................................... 6 1.2 O v e r s i k t o v e r n ø d v e n d i g e s ø k n a d e r o g t i l l a t e l s e r........................... 8 2.1 R e t t i g h e t s h a v e r e o g e i e r a n d e l e r i p r o d u k s j o n s l i s e n s P L 4 3 5................ 10 2.2 F o r v e n t e t p r o d u k s j o n s p r o f i l f o r g a s s o g k o n d e n s a t f r a Z i d a n e.............. 14 2.3 S a m m e n s e t n i n g a v b r ø n n s t r ø m m e n f r a Z i d a n e f o r d e l t e t t e r m o l e k y l v e k s t.... 14 2.4 E s t i m e r t e s p o r s t o f f i b r ø n n s t r ø m m e n...................................... 14 2.5 S e t t m e d k r i t e r i e r b e n y t t e t v e d v u r d e r i n g a v u t b y g g i n g s l ø s n i n g e r.......... 16 2.6 G j e n n o m f ø r t e o g p l a n l a g t e m i l j ø u n d e r s ø k e l s e r v e d Z i d a n e.................. 25 2.7 F o r e l ø p i g t i d s p l a n f o r u t b y g g i n g a v Z i d a n e - p r o s j e k t e t...................... 26 4.1 F o r e l ø p i g e s t i m e r t e u t s l i p p t i l l u f t f r a b o r i n g.............................. 37 4.2 U t s l i p p a v k l i m a g a s s e r f r a Z i d a n e........................................ 40 4.3 V i k t i g s t e k o m p o n e n t e r i b o r e v æ s k e o g v e d k o m p l e t t e r i n g.................. 42 4.4 F o r e l ø p i g o v e r s i k t o v e r u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r v e d b o r i n g.................... 43 4.5 F o r e l ø p i g o v e r s i k t o v e r e s t i m e r t v o l u m o g u t s l i p p a v k a k s v e d b o r i n g........ 43 5.1 R W E s a k s e p t k r i t e r i e r f o r m i l j ø r i s i k o v e d l e t e b o r i n g e r ( R W E 2 0 1 1 b ).......... 51 7.1 F a n g s t f r a f i s k e r i s t a t i s t i k k l o k a s j o n e r o m k r i n g Z i d a n e 2 0 0 2-2 0 1 1............ 60 7.2 S k a l e r i n g a v p å v i r k n i n g f r a p e t r o l e u m s v i r k s o m h e t p å f i s k e r i................ 63

Sammendrag PL435 Zidane Sammendrag RWE Dea Norge har som operatør utarbeidet konsekvensutredning for Zidane-feltet. Formålet med konsekvensutredningen er å gi et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan utbyggingen vil påvirke naturressurser, miljø og samfunn, samt å finne løsninger som vil redusere eller avbøte eventuelle negative virkninger. Krav til konsekvensutredning er fastsatt i petroleumsloven. en omfatter utbygging av gass- og kondensatfunnene Zidane East and West påvist i utvinningstillatelse PL435 innenfor blokkene 6507/7 og 8 i Norskehavet. På vegne av rettighetshaverne legger RWE Dea Norge som operatør fram konsekvensutredning for Zidane som del av plan for utbygging og drift (PUD), som vil bli oversendt myndighetene på et senere tidspunkt. Zidanefeltet ligger nær eksisterende infrastruktur på Haltenbanken. Heidrun ligger 14 km sørøst for feltet. Videre vil den nye Polarled-rørledningen passere nær Zidane. Vanndypet i området er på 360 til 400 meter. Valgt utbyggingsløsning Zidane planlegges bygget ut med en brønnramme med fire brønnslisser. Brønnrammen skal utstyres med beskyttelsesstruktur for å sikre overtrålbarhet. Brønnrammen knyttes opp mot Heidrun-plattformen med en 14 km lang rørledning. En kontrollkabel legges parallelt med rørledningen. På Heidrun vil man installere en ny modul som har nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Zidane. Etter nødvendig behandling av gassen på Heidrun vil eksporten skje via en 7 km lang gassrørledning fra Heidrun til et forhåndsinstallert tilknytningspunkt på Polarled. Gjennom Polarled føres gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet før den sendes videre via Langeled til markedet. Kondensat og produsert vann vil bli tatt inn til Heidrun og behandlet i eksisterende systemer på Heidrun. Kostnader og inntekter Investeringene er foreløpig anslått å være i størrelsesorden 11 milliarder NOK ved tilknytning til Heidrun. De årlige driftskostnadene er i størrelsesorden én milliard NOK. Det foreløpige ressursanslaget er i størrelsesorden 17,1 millioner Sm 3 gass og 0,4 millioner Sm 3 kondensat. Maksimal daglig gassrate er 8 MSm³. Kondensatraten vil ligge på rundt 150 Sm 3 /døgn under platåproduksjon. Produksjonstart er planlagt til 2017. Zidane er forventet å ha en produksjonsperiode fram til og med år 2027. Samlet inntekt av produksjonen fra Zidane er beregnet til rundt 38 milliarder 2013-kroner, fordelt over perioden 2017-2027. Det meste (93 %) av inntektene kommer fra salg av gass. Resten kommer fra salg av kondensat. Tallene er gitt slik de forelå ved beslutning om videreføring av prosjektet, og vil bli oppdatert ved innsendelse av PUD Del 1, plan for utbygging og drift. Page 1 of 94

Sammendrag PL435 Zidane Naturressurser omkring utbyggingssted Beskrivelse av dagens situasjon i området omkring Zidane er primært basert på grunnlagsdokumenter fra arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet, Havforskningsinstituttets årlige ressursrapporter og konsekvensutredningene for Polarled og Aasta Hansteen. I forbindelse med boringen av letebrønnene på Zidane ble det gjennomført kartlegging av korallforekomster i utbyggingsområdet. Produksjonsbrønnene vil bli boret fra en lokalitet som ligger mellom letebrønnene på Zidane. Som grunnlag for beslutning om borested er det gjennomført borestedsundersøkelser av aktuelle lokaliteter sommeren 2013. Høsten 2013 og vinteren 2014 vil det også bli gjennomført kartlegging av havbunnen omkring planlagt borested. Det er så langt ikke gjort noen registreringer av koraller ved de borelokalitetene som vurderes, men det finnes koraller i området omkring. Det er en overordnet målsetting for RWE Dea Norge at utbyggingen ikke skal medføre negative konsekvenser for koraller eller andre bunnsamfunn i området. Det ble våren 2013 gjennomført ytterlige kartlegging av havbunnen for en mulig rørledningskorridor fra Zidane til Heidrun og mulig rørledningskorridor fra Heidrun til eksportrørledningens tilknytningspunkt på Polarled. Storparten av registreringene var knyttet til rødlistede hardbunnskoraller. Det ble også gjort registreringer av sjøtre, gjerne sammen med korallforekomster. Det ble gjort noen registreringer av svamp, men ingen arter som er sårbare i henhold til den norske rødlista. Det planlegges gjennomført ytterligere kartlegging av mulig trasé, bl a med bruk av ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) høsten 2013. Resultatene fra disse undersøkelsene ventes å foreligge senhøstes 2013. I produksjonsfasen planlegges det ikke aktiviteter på feltet som kan medføre skade på koraller eller andre bunnhabitater. Utslipp til luft Utbyggingen av Zidane vil medføre utslipp til luft i både utbyggings- og produksjonsfasen. I driftsfasen har Zidane et kraftbehov på i størrelsesorden 7,5 MW. Dette kraftbehovet dekker både feltinnretningene på Zidane og tilleggsaktivitetene på Heidrun. Nødvendig kraft produseres ved hjelp av gassturbiner på Heidrun-plattformen. Årlige utslipp knyttet til driften av Zidane i årene med de største utslippene (2018-2022) utgjør 50 000 tonn CO 2, 25 tonn NOx og under 5 tonn CH 4. Dette tilsvarer 0,1% av de nasjonale utslippene av CO 2, 0,01% av de nasjonale utslippene av NOx og en marginal andel av de nasjonale utslippene av CH 4 i 2012. Utslipp til sjø Brønnene på Zidane planlegges boret med både vannbaserte og oljebaserte borevæsker. Oljebasert borevæske vil benyttes i de nederste seksjonene hvor det er høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Det vil ikke bli utslipp av borekaks med rester av oljebasert borevæske. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil slippes ut til sjø. Ved boring av 36" og 26'' seksjonene vil borekakset bli transportert bort fra borelokalitet ved hjelp av et såkalte Cutting Transport System (CTS). Kakset vil bli transportert nordover Page 2 of 94

Sammendrag PL435 Zidane og sluppet ut på havbunnen i et område uten koraller minst 500 meter fra nærmeste korallforekomst. De resterende mengdene vil slippes ut fra riggen til havoverflaten. Kakset vil ha stor spredning i vannmassene før det sedimenteres på havbunnen. Gassen på Zidanefeltet er svært tørr, og det ventes produsert bare 500 Sm 3 vann/døgn under platåproduksjonen. Produsert vann fra Zidane vil bli renset i det eksisterende renseanlegget på Heidrun-plattformen og reinjisert. Driftsregulariteten på Heidruns injeksjonsanlegg er 90%, som innebærer at gjennomsnittlig utslipp av produsert vann fra Zidane er 50 Sm 3 /døgn under platåproduksjon, tilsvarende årlig utslipp i størrelsesorden 18 000 Sm 3. Dette er en marginal økning i utslippsnivået for norsk petroleumsvirksomhet. Akutte utslipp og oljevernberedskap Ved et eventuelt akuttutslipp på Zidane vil utslippet bestå av gass og mindre mengder kondensat. Maksimale utslippsrater gjennom åpent hull er beregnet til 6,4 millioner Sm 3 /d for gass, og 210 Sm 3 /d for kondensat. Et akutt utslipp av gass er i hovedsak en sikkerhetstrussel da effekter på marint miljø er kortvarige og lokale. Kondensater kjennetegnes ved lav tetthet, rask fordamping og naturlig dispergering og vil derfor lett blandes ned i vannmassene med bølgeaktivitet og forsvinne raskt fra over flaten. Miljøkonsekvensene ved akutt utslipp av kondensat vil derfor være mindre sammenlignet med utslipp av andre typer oljer. Utslipp av kondensat tilknyttet et slikt akuttutslipp vil i praksis trolig bare kunne ha virkninger for sjøfugl som befinner seg umiddelbart ved utslippsstedet. For Zidane vil beredskapsstrategien være mekanisk oppsamling så nær kilden som mulig. Kondensatet kan også dispergeres, både under sommer- og vinterforhold. Kjemisk dispergering vil inngå i beredskapsplan for Zidane. Virkning for fiskeriene Området som berøres av den planlagte feltutbyggingen er lite benyttet for fiske med bunntrål eller med andre fiskeredskaper. Det forventes derfor ikke konflikter for utøvelsen av fiske. Page 3 of 94

1 Innledning PL435 Zidane 1 Innledning RWE Dea Norge (heretter referert som RWE) planlegger utbygging av gass- og kondensatfunnene Zidane East and West påvist i utvinningstillatelsene PL435 innenfor blokkene 6507/7 og 6507/8 i Norskehavet. På vegne av rettighetshaverne legger RWE som operatør fram konsekvensutredning for Zidane som del av plan for utbygging og drift (PUD), som vil bli oversendt myndighetene på et senere tidspunkt. Den anbefalte utbyggingsløsningen er en havbunnsutbygging med transport av gass og kondensat til Heidrun-plattformen gjennom en 14 kilometer lang rørledning. Statoil er operatør for Heidrun-platformen. Figur 1.1 Lokalisering av PL435. Lokalisering i forhold til kjente felt i Norskehavet Etter nødvendig prosessering av gassen på Heidrun-plattformen, vil eksporten skje via Polarled. En 7 kilometer lang rørledning legges til et forhåndsinstallert forgreningspunkt på Polarled. Dette tilkoblingspunktet har nødvendig kapasitet til å ta imot gass fra Zidane og andre tilkoblinger fra området om dette skulle være aktuelt på ett senere tidspunkt. Gjennom Polarled føres gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet til salgskvalitet (tørket og rekomprimert) før den sendes videre til markedet via Langeled. Page 4 of 94

1 Innledning PL435 Zidane en er utarbeidet i henhold til gjeldende norsk regelverk og veiledning for planer for utbygging, anlegg og drift av petroleumsinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel. 1.1 Formålet med konsekvensutredningen Formålet med konsekvensutredningen er å gi en beskrivelse av planene for utbygging og drift, de forventede konsekvensene utbyggingen vil ha på miljø, natur og samfunnsinteresser, samt beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter og utnytte de positive effektene. sprosessen er en integrert del av planleggingen av større prosjekter. en skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Prosessen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet samt gi omgivelsene anledning til å uttrykke sin mening og gi grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet. 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning 1.2.1 Krav i internasjonalt lovverk Kravet til konsekvensutredning er gjenspeilet i EUs regelverk som Norge har implementert. EUs Rådsdirektiv 97/11/EC (endringsdirektiv til Rådsdirektiv 85/337/EEC) krever konsekvensutredning for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljøog/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mulige grenseoverskridende miljøkonsekvenser er regulert gjennom FNs "Konvensjon om KU for grenseoverskridende miljøkonsekvenser" (ESPOO konvensjonen, 1991). 1.2.2 Krav i norsk lovverk Ved utbygging på norsk sokkel pålegger Petroleumslovens 4-2 og 4-3 og Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet 20-22 en rettighetshaver som vil starte en utbygging av en petroleumsforekomst å framlegge for Olje- og energidepartementet (OED) en plan for utbygging og drift av forekomsten. Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, næringsmessige og miljømessige forhold, samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. Det kreves også at det utarbeides en konsekvensutredning som en del av PUD. Forurensningslovens 13 inneholder bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning. Page 5 of 94

1.2.2 Krav i norsk lovverk PL435 Zidane en (KU) skal beskrive utbyggingen og redegjøre for virkningen utbyggingen kan ha for nærings- og miljømessige forhold og hva som kan gjøres for å redusere og avbøte eventuelle skader og ulemper som utbyggingen kan medføre. Videre skal det klargjøres hvordan miljøkriterier og -konsekvenser har vært lagt til grunn for tekniske løsninger. 1.3 sprosessen Forslag til utredningsprogram for Zidane ble sendt på høring januar 2013 og høringsuttalelser ble mottatt i april 2013. Olje- og energidepartementet (OED) godkjente utredningsprogrammet i brev av 13.06.2013. Godkjenningsbrev og RWEs merknader til høringsuttalelsene er vist i vedlegg. en blir sendt på tilsvarende høring som utredningsprogrammet. OED forestår den endelige behandlingen og tar stilling til om utredningsplikten er oppfylt. Utfyllende retningslinjer for utarbeidelse av PUD og konsekvensutredning og beskrivelse av konsekvensutredningsprosessen er gitt i Oljedirektoratets PUD/PAD-veileder: http://www.npd.no/global/norsk/5- Regelverk/Regelverksoriginaler/Veiledninger/PUDPAD-veileder_2010.pdf. Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er plan for utredningsprosessen som følger: Tabell 1.1 Plan for utredninsprosessen Beskrivelse Tidsplan Forslag til program for konsekvensutredning sendt på høring Januar 2013 Fastsettelse av program for konsekvensutredning Juni 2013 sendt på høring September 2013 Høring av konsekvensutredning September - november 2013 Innsendelse av PUD/PAD Desember 2013 Antatt beslutning av Kongen i statsråd Vår 2014 Utbygging av prosjektet vil ha en investeringsramme på mindre enn 20 milliarder kroner og skal således godkjennes av Kongen. Olje- og energidepartementet lager en anbefaling i form av en kongelig resolusjon. Den kongelige resolusjonen oppsummerer prosjektet i sin helhet og inkluderer eventuelle forutsetninger og tiltak som ligger til grunn for godkjenningen. Page 6 of 94

1.4 Andre utredninger i området PL435 Zidane 1.4 Andre utredninger i området Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet fra 2003 (RKU Norskehavet) behandler de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel mellom 62 og 69 N. RKU Norskehavet ble godkjent av myndighetene i 2003. Zidane ligger innenfor området dekket av forvaltningsplanen for Norskehavet, jf. St.meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). Grunnlagsrapporter fra arbeidet med forvaltningsplanen gir en oversikt over naturressursene i området og beskriver miljøkonsekvenser av planlagte utslipp til luft og sjø, samt uhellsutslipp, konsekvenser som følge av fysiske inngrep og konsekvenser for fiskerinæringen av petroleumsvirksomhet i dette området. Sommeren 2012 ble det gjennomført konsekvensutredning for bygging av en rørledning fra Aasta Hansteen-feltet på Vøringsplatået til Nyhamna gassanlegg i Møre og Romsdal; NSGI-prosjektet (Norwegian Sea Gas Infrastructure). Rørledningen har senere skiftet navn til Polarled. Denne rørledningen krysser området der Zidane-utbyggingen vil foregå. en inneholder bl a en beskrivelse av naturressurser og fiskeriaktivitet i området langs traséen (Statoil 2012a). Samtidig ble det gjennomført konsekvensutredning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet, som ligger nord for Zidane (Statoil 2012b). Videre ble det i 2006 utarbeidet konsekvensutredninger for utbygging av feltene Skarv og Idun, som også ligger nord for Zidane. Ved vurderingen av konsekvenser av planlagt aktivitet i Norskehavet vil dokumentasjon utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet og nyere utbyggings - og rørledningsprosjekter være mer oppdaterte dokumenter enn RKU Norskehavet fra 2003. Grunnlagsrapporter for forvaltningsplanen og dokumentasjon av konsekvensutredningen nevnt ovenfor er benyttet i arbeidet med konsekvensutredningen for Zidane. 1.5 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre utbyggingsplanene må det innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Noen av tillatelsene vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. Noen tillatelser er kun relevante for nedstengingsfasen. En detaljert liste over tillatelser som må innhentes i henholdsvis planfase og utbyggingsfase vil bli avklart i den videre planprosessen og gjennom behandling av konsekvensutredningen for Zidane. En foreløpig liste over nødvendige søknader og tillatelser er gitt i Tabell 1.2 Page 7 of 94

1.5 Nødvendige søknader og tillatelser PL435 Zidane Tabell 1.2 Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser Søknad / tillatelser Gjeldende lovverk Ansvarlig myndighet Petroleumsloven Olje- og Plan for utbygging og drift (PUD) Utslippstillatelse for boring Forurensningsloven energidepartementet Miljødirektoratet Samtykke til boring Petroleumsloven Petroleumstilsynet Utslippstillatelse for klargjøring og oppstart av rørledninger Forurensningsloven Miljødirektoratet Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning Forurensningsloven Statens strålevern Samtykke for å ta i bruk rørledninger Petroleumsloven Petroleumstilsynet Samtykke for å ta i bruk havbunnsinstallasjon Petroleumsloven Petroleumstilsynet Utslippstillatelse for drift Forurensningsloven Miljødirektoratet Petroleumsloven Olje- og Tillatelse til produksjon Samtykke til oppstart og drift av plattform Petroleumsloven energidepartementet Petroleumstilsynet Søknad om tillatelse til kvotepliktige CO2-utslipp Klimakvoteloven Miljødirektoratet Forhåndsmelding Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet Disponeringsvedtak (fjerning av innretninger) Petroleumsloven Olje- og energidepartementet Page 8 of 94

2 Planer for utbygging og drift PL435 Zidane 2 Planer for utbygging og drift 2.1 Helse, miljø og sikkerhet Myndighetenes overordnede miljømål og rammebetingelser for aktivitet på norsk sokkel vil være retningsgivende for utbyggingen. RWE har som overordnet mål å unngå unødvendig påvirkning på miljøet. Uten hensyn til valg av utbyggingsløsning vil disse målsettingene bli ivaretatt ved at konkrete miljømål vil bli lagt til grunn for utvikling og drift av Zidane. RWEs mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er forankret i selskapets overordnede styringssystem. Målene er: Ingen skader på personell Ingen sykdom som følge av vår virksomhet Ingen utilsiktete utslipp og utslipp av skadelige konsentrasjoner RWE anstrenger seg for å minimere skadelig innvirkning på miljøet for på denne måten å bidra til en bærekraftig utvikling, og er forpliktet til følgende: Overholde gjeldende lover, forskrifter og nasjonale/internasjonale standarder innen miljø Anvende beste, tilgjengelige teknikker (BAT) Samarbeide med industri og myndigheter og informere allmennheten om programmer for å verne miljøet Begrense og dempe effektene av forurensing knyttet til våre operasjoner. RWE har målsetting om nullutslipp av miljøskadelige forbindelser til sjø og luft Påse at fastlagte miljømål blir ivaretatt en vil oppsummere tiltakene som er gjort for å sikre at relevante lover og forskrifter blir ivaretatt. Det er utarbeidet et eget program for helse og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet for utbyggingen av Zidane. HMS-programmet omfatter overordna mål og strategi, definerer spesielle krav til arbeidsmiljø, ytre miljø og teknisk sikkerhet, samt planlagte sikkerhets- og risikoevalueringer. HMS-programmet vil bli oppdatert for å dekke de ulike fasene i prosjektgjennomføringen. Page 9 of 94

2.2 Rettighetshavere og eierforhold PL435 Zidane 2.2 Rettighetshavere og eierforhold Gass ble første gang påvist nær Zidane ved Conoco Norway Inc. sin boring av brønn 6507/7-1 i 1984. Chevron Texaco Norge AS boret en brønn innenfor området som nå omfattes av PL435 i 2004, men det ble ikke gjort utvinnbare funn. Lisensen ble senere tilbakelevert. Området ble lyst ut igjen i forbindelse med TFO2006, og tildelt som PL435 i februar 2007. Lisensen omfatter 243 km 2 innenfor blokkene 6507/7 og 6507/8, jf Figur 2.1. RWE er utbyggings- og driftsoperatør for lisensen. Rettighetshaverne som omfattes av planene for utbygging av PL435 fremgår av Tabell 2.1 sammen med de respektive eierandelene i lisensen. Tabell 2.1 Rettighetshavere og eierandeler i produksjonslisens PL435 Selskap Prosentandel RWE Dea Norge AS 40 Maersk Oil Norway AS 20 OMV (Norge) AS 20 Edison International Norway Branch 20 2.3 Feltbeskrivelse Zidane-feltet (PL435) er lokalisert på kanten av Halten- og Dønnaterrassen i Norskehavet. Feltet ligger mellom Victoriafunnet (vest) og Heidrunfeltet (øst). Vanndypet i området er på 360 til 400 m. Zidane-feltet ligger i et område med nærhet til eksisterende infrastruktur. Heidrun ligger 14 km sørøst. Videre vil den nye Polarled-rørledningen passere nær Zidane. Figur 2.1 Zidane (PL435) og geologiske strukturer Page 10 of 94

2.4 Reservoarbeskrivelse PL435 Zidane 2.4 Reservoarbeskrivelse De to funnbrønnene 6507/7-14S og 6507/7-145S påtraff gass i de samme geologiske formasjoner. Reservoarbergartene er den juraiske Garn- og Ile-formasjonen (tilhørende Båtgruppen). Disse reservoarbergartene er godt kjent fra Haltenbankenområdet og utgjør hovedreservoaret på flere av de produserende feltene i nærheten (for eksempel Heidrun). Reservoarbeskrivelsen som følger er basert på data fra de tre brønnene som er boret på de to Zidane-segmentene (hhv øst og vest), som samlet definerer Zidane-strukturen (Zidane-feltet). De tre brønnene er; 6507/7-1 (boret i 1984, tørr), 6507/7-14S (boret i 2010, funn) og 6507/7-15S (boret i 2012, funn). Figur 2.2 Dybdekart for Garn-formasjonen Page 11 of 94

2.4 Reservoarbeskrivelse PL435 Zidane Av de to geologiske formasjonene er det Garn-formasjonens (Figur 2.2) sandsteiner som utgjør hoveddelen av reservoaret, både hva gjelder opprinnelig tilstedeværende gass og utvinnbare reserver. Garn-formasjonen består av medium kornede sandsteiner avsatt i et grunnmarint avsetningsmiljø. Denne typen avsetningsmiljø har gjort at Garn-formasjonen i dette området har en bemerkelsesverdig stabil avsetningssekvens med stor lateral utbredelse. Hovedreservoaret i Garn-formasjonen varierer i tykkelse fra 75-90 m over feltet. Toppen av reservoaret spenner i dyp fra ca. 4100-4300 mtvdss (True Vertical Depth SubSea - dybde målt fra gjennomsnittlig havnivå). Zidane-funnet kan defineres som et felt med høyt trykk og høy temperatur (HPHT-funn). Reservoartrykket varierer fra 620 bar (i øst) til 720 bar (i vest), og de to segmentene er ikke i kommunikasjon med hverandre. Reservoartemperaturen varierer fra 150 C til 160 C. 2.5 Andre funn og prospekt i området Det er til nå ikke gjort andre funn enn de to Zidane-funnene (6507/7-14S og 6507/7-15S) i PL435. Som nevnt befinner Totals Victoriafunn seg rett vest for Zidane-funnene. Det eksisterer per i dag ingen kjente planer for utbygging av Victoria. Sørvest for PL435, i PL433, har Centrica Resources (Norge) AS gjort funn i Fogelberg-brønnen (6506/9-2S). Det jobbes med utbyggingsløsninger for dette funnet, men per dags dato foreligger ingen godkjent plan. RWE har i tillegg til de to Zidane-funnene to gjenværende leteprospekter i PL435. Disse er prospektene Maradona og Zico (se Figur 2.3), henholdsvis øst og nord for Zidanefunnene. Begge prospektene tar sikte på juraiske reservoarbergarter av samme type som de på Zidane-funnene (Garn- og Ile-formasjonen). Zico er definert av en mindre strukturell lukning rett nord for, og på samme trend, som Zidane-strukturene. I østlig retning og oppflanks for Zidane ligger Maradona-prospektet, et nedforkastet prospekt som befinner seg nordvest for den regionale Revfallet forkastningssone. Maradona-prospektet har en betydelig risiko knyttet til utfordringer med kartleggingen av fellegeometrien på eksisterende seismiske data. Ny og forbedret seismikk er nylig tilgjengelig for dette området, og RWE jobber nå aktivt med å redusere den nevnte usikkerheten. Det jobbes aktivt med å modne Zico- og Maradona-prospektene, men per dags dato foreligger ingen konkrete boreplaner. Page 12 of 94

2.5 Andre funn og prospekt i området PL435 Zidane Figur 2.3 Kartutsnitt som viser prospektene Maradona og Zico i PL435 2.6 Reserver og produksjonsplaner Det foreløpige anslaget av tilstedeværende ressurser er i størrelsesorden 17,1 millioner Sm 3 gass og 0,4 millioner Sm 3 kondensat. Den forventede produksjonsprofilen er vist i Tabell 2.2. Maksimal daglig gassrate er 8 MSm³, med et minimum ankomsttrykk på Heidrun på 80 bar, som senkes til 55 bar for haleproduksjon. Kondensatraten vil ligger på rundt 150 Sm 3 /døgn under platåproduksjon, for deretter å falle ned til 20 Sm 3 /døgn under haleproduksjonen. Maksimal mengde produsert vann, under platåproduksjon, vil utgjøre 500 Sm 3 /døgn. På Heidrun vil det produserte vannet bli reinjisert sammen med produsert vann fra Heidrun. Regulariteten på injeksjonsanlegget er 90 % over året. Utslipp i injeksjonsanleggets nedetid tilsvarer et gjennomsnittlig utslipp av produsert vann fra Zidane på 50 Sm 3/døgn eller i størrelsesorden 18.000 Sm 3 gjennom året. Vannet renses gjennom Heidruns renseanlegg før det slippes til sjø. Reservoarevalueringer og ytterligere optimaliseringer vil pågå fram til PUD, og det kan derfor komme endringer/justeringer av ressursanslagene. Forventet sammensetning av Page 13 of 94

2.6 Reserver og produksjonsplaner PL435 Zidane Tabell 2.2 Forventet produksjonsprofil for gass og kondensat fra Zidane Heidrun med høyt trykk Heidrun med lavt trykk År Gassrate Kum gass Kond. rate Kum kond Gassrate Kum gass Kond. rate Kum kond 10 6 Sm3/dag 10 9 Sm3 Sm3/dag 10 6 Sm3 10 6 Sm3/dag 10 9 Sm3 Sm3/dag 10 6 Sm3 2017 7.0 0.6 148.3 0.0 7.0 0.6 148.3 0.0 2018 7.0 3.2 160.2 0.1 7.0 3.2 160.2 0.1 2019 7.0 5.8 171.1 0.1 7.0 5.8 171.1 0.1 2020 7.0 8.3 176.3 0.2 7.0 8.3 176.3 0.2 2021 7.0 10.9 158.2 0.3 7.0 10.9 158.2 0.3 2022 6.3 13.1 127.7 0.3 6.3 13.1 127.7 0.3 2023 3.8 14.5 75.6 0.3 3.8 14.5 75.6 0.3 2024 2.2 15.3 43.1 0.3 2.2 15.4 42.9 0.3 2025 1.3 15.8 25.1 0.4 2.0 16.1 34.3 0.4 2026 0.8 16.1 15.4 0.4 1.7 16.7 28.9 0.4 2027 0.5 16.3 10.0 0.4 1.0 17.1 16.3 0.4 brønnstrømmen er gitt i Tabell 2.3, og estimerte sporstoff er gitt i Tabell 2.4. Resultatene er basert på analyser fra brønnstrømmen til Zidane øst. Tabell 2.3 Sammensetning av brønnstrømmen fra Zidane fordelt etter molekylvekst. Fordelingen for Zidane Øst er noe mer usikker enn for Zidane Vest Zidane Øst Vest Komponent Mol% Mol% N 2 CO 2 C 1 C 2 C 3 ic 4 nc 4 C5 ic5 nc5 C6 C 7+ Nitrogen 0,3 0,17 Karbondioksid 5,38 7,14 Metan 88,46 90,34 Etan 3,78 1,54 Propan 0,89 0,3 i-butan 0,14 0,06 n-butan 0,19 0,07 neo-pentan 0,0 0,00 i-pentan 0,08 0,03 n-pentan 0,06 0,02 Hexan 0,09 0,04 Heptan pluss 0,64 0,3 Tabell 2.4 Estimerte sporstoff i brønnstrømmen Sporstoff Benevning Forventet mengde Kvikksølv ng/m 3 50 Radon Bq/m 3 10 H 2 S vekt ppm < 0,1 Merkaptaner vekt ppm < 0,1 Karbonylsylfid vekt ppm < 0,1 Page 14 of 94

2.7 Den valgte utbyggingsløsningen PL435 Zidane 2.7 Den valgte utbyggingsløsningen RWE har operatøransvar for flere lisenser i Norskehavet, men det er bare Zidane som er modent for utbygging. Usikkerheten rundt andre felt i området er så stor at det i dag ikke er grunnlag for å vurdere Zidane sammen med eventuelle andre framtidige utbygginger i regi av RWE i Norskehavet. Basert på økonomiske vurderinger viste det seg at en tilknytning til Heidrun er den mest fordelaktige løsningen. Løsningen gjør bruk av eksisterende infrastruktur i området og er også vurdert som den mest fordelaktige ut fra gjennomførte HMS-vurderinger. For den valgte løsningen planlegges det en brønnramme med fire brønnslisser på Zidane. Brønnrammen knyttes opp mot Heidrun-plattformen med en 14 km lang rørledning. En kontrollkabel legges parallelt med rørledningen fra Heidrun til brønnrammen. Etter nødvendig behandling av gassen på Heidrun vil eksporten skje via en 7 km lang gassrørledning fra Heidrun til et forhåndsinstallert tilknytningspunkt på Polarled. Gjennom Polarled føres gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet til salgskvalitet (tørket og rekomprimert) før den sendes videre via Langeled til markedet i Storbritannia. Figur 2.4 Illustrasjon av Zidanes tilknytning til Heidrun Page 15 of 94

2.7.1 Kriterier for valg av utbyggingsløsning PL435 Zidane 2.7.1 Kriterier for valg av utbyggingsløsning RWEs vurdering av aktuelle utbyggingsløsninger er gjort i to trinn: I først trinn var målsettingen å kartlegge alle mulige utbyggingsløsninger og å utvikle disse løsningene til et nivå som gjorde det mulig å velge ut ett eller to alternativer med utgangspunkt i et sett med forhåndsdefinerte kriterier. I neste trinn ble de utbyggingsløsningene som gjensto etter første trinn videreutviklet fram til en konseptvalgfase. Disse løsningene ble utviklet i detalj i forhold til et sett med forhåndsdefinerte kriterier, også mht krav om teknisk og økonomisk sikkerhet i vurderingene. Endelig konseptvalg ble gjort med utgangspunkt i et sett med forhåndsdefinerte kriterier. Vurderingen av aktuelle løsninger i begge trinn ble gjort med basis i kriteriesettet presentert i Tabell 2.5. I tillegg definerte prosjektet et sett av suksesskriterier utover disse: Utbyggingen skal skje i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og anerkjente nasjonale/internasjonale standarder og selskapets HMS-krav for unngå skader eller sykdom for personell, unngå skader på innretning og ivareta hensynet til miljøet. Utbyggingen skal ha en gjennomført sikker design og styre HMS-risikoen i henhold til ALARP-prinsippene. Utbyggingen skal gjøre bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT), sikte mot null utslipp av miljøfarlige stoffer til luft og vann, og høy energieffektivitet gjennom hele feltets levetid. Ha avtale med vertsplattformens eiere for å sikre at modifikasjonsarbeidet på vertsplattform gjennomføres i tide, og med akseptable tekniske løsninger og kommersielle avtaler. Utbyggingen skal begrense behovet for modifikasjonsarbeidet på eksisterende vertsplattform. Utbyggingen skal gjøre bruk av teknologi som er tilgjengelig på markedet, så langt denne er teknisk og økonomisk egnet. Tabell 2.5 Sett med kriterier benyttet ved vurdering av utbyggingsløsninger Emne Parameter Verdi Vurdering Verdiskaping Prosjektøkonomi MNOK Netto nåverdi/capex Samfunnsøkonomi MNOK Netto nåverdi/capex Utvunnet volum MSm3 Volum Områdesynergier Muligheter for tredjepart Semikvantitativt HMS Miljømessig CO2/Nox/utslipp til sjø Kvantitativt Sikkerhet Identifisering av fare Kvantitativt Risikoprofil Teknisk Omfang/tidsplan - CAPEX Kvantitativt Livsløpskostnader - Kvantitativt driftskostnader Produksjonsprofil Kvantitativt Teknologi Kvantitativt Fleksibilitet Kvantitativt Tilgjengelig vertskapasitet Kvantitativt Kommersielt Levetid Kvantitativt Regelverk Kvantitativt Page 16 of 94

2.7.2 Boring og brønn PL435 Zidane 2.7.2 Boring og brønn Det er planlagt fire produksjonsbrønner boret fra en brønnramme plassert sentralt over Zidane øst og vest. Borelokaliteten er ikke endelig bestemt, men vil ligge mellom de to letebrønnene som er boret på feltet. Endelig lokalisering vil avhenge av resultater fra den detaljerte havbunnskartleggingen som skal gjennomføres høsten 2013. Brønnrammen vil bli installert før boringen starter, og boringen av produksjonsbrønnene vil skje gjennom denne. Topphullseksjonene er planlagt boret med sjøvann tilsatt noe vektmateriale. Ved boring av topphullseksjoner ned til om lag 1200 m vil det bli benyttet et transportsystem for borekakset, det såkalte Cutting Transport System (CTS), for å transportere kakset bort fra borelokaliteten og unngå nedslamming av brønnrammen. Kaks fra øvrige seksjoner som bores med vannbasert borevæske vil gå i retur til riggen og slippes ut. De dypere delene av brønnene er planlagt boret med oljebaserte brønnvæsker. For disse seksjonene vil borevæsker gå i retur til riggen og transporteres til land for gjenvinning. Det er ikke valgt borerigg for produksjonsboringen på Zidane ennå, men det er etablert en kravspesifikasjon som blant annet inneholder følgende. 15 000 psi utstyr for å kunne håndtere det forventede trykket i reservoaret God kapasitet for håndtering av bore- og kompletteringsvæsker Nødvendig krankapasitet for å løfte inn brønnhoder og annet tyngre utstyr relatert til komplettering og boreoperasjonen Lukket rigg for en sikker håndtering av borevæsker for å hindre utslipp En av de mulige riggkandidatene er Leiv Eiriksson, da RWE har en opsjon på forlengelse av nåværende riggavtale. Nåværende boreprogram summerer seg til ca 400 dagers bore- og kompletteringsarbeid. Brønnene planlegges boret i 2016 og 2017. 2.7.3 Undervannssystem på Zidane En illustrasjon av undervannsutbyggingen med tilkytning til Heidrun-plattformen er vist i Figur 2.5. Undervannsproduksjonssystemene på Zidane vil være basert på kjent teknologi. Det installeres en brønnramme med fire brønnslisser og styringssystem. I samsvar med norsk regelverk vil brønnrammen være overtrålbar. Et eksempel på aktuell brønnramme er vist i Figur 2.6. Fra Zidane transporteres brønnstrømmen gjennom en termisk isolert rørledning med innvendig diameter på 12" til Heidrun-plattformen. Røret konstrueres med en designtemperatur på 145 C og et designtrykk på 300 bar. På grunn av høyt trykk i reservoaret vil det installeres HIPPS (High Integrity Pipeline/Pressure Protection System) på brønnrammen for å beskyttte mot overtrykk i produksjonsrøret. Page 17 of 94

2.7.3 Undervannssystem på Zidane PL435 Zidane Figur 2.5 Illustrasjon av undervannsutbyggingen på Zidane Figur 2.6 Eksempel på brønnramme til bruk på Zidane. Vanlig størrelse på en slik brønnrammne (LxBxH) er 34 m x 22,3 m x10,5 m Rørledningstraséen er ikke endelig fastsatt, og vil bli justert i detaljprosjekteringen for å få fram den beste traséen med tanke på lengde, kurvatur, korallforekomster, frie spenn og behov for grusdumping med mer. En kontroll-/styringskabel for kjemikalieinjeksjon og overvåkning/styring av brønnrammen legges parallelt med rørledningen. Kontrollkabelen vil inneholde en rekke komponenter, blant annet: Kommunikasjonskabler Lav- og høytrykkshydraulikk Transport av metanol Transport av injeksjonskjemikalier Page 18 of 94

2.7.4 Tiltak på Heidun-plattformen PL435 Zidane 2.7.4 Tiltak på Heidun-plattformen På Heidrun vil man installere en ny modul som har nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Zidane, jf Figur 2.7. På den nye modulen vil det være følgende utstyr: Et nytt stigerør for mottak av brønnstrømmen fra Zidanefeltet og et nytt stigerør for eksport av gass fra den nye modulen Et separasjonssystem som separerer vann/kondensat fra gass. Kondensatet og vannet sendes videre til det eksisterende anlegget på Heidrun. Gassen blir videre duggpunkts-behandlet for å tilfredsstille krav til gasseksport En gasskompressor vil installeres for å komprimere gassen opp til nødvendig eksporttrykk. Kompressoren vil bli drevet av en gassturbin. Det er i dag ikke nok elektrisk kraft tilgjengelig på Heidrun til å benytte en elektrisk motor. Det vil så langt som mulig benyttes kapasitet i eksisterende systemer på Heidrun: Kondensat vil som nevnt bli behandlet i eksisterende prosesseringsanlegg og eksportert sammen med Heidruns olje. Produsert vann fra Zidane vil bli behandlet i eksisterende anlegg, og reinjisert med produsert vann fra Heidrun. I anleggets nedetid vil vannet bli renset i Heidruns renseanlegg før det slippes til sjø. Det er snakk om små vannmengder fra Zidane. Det må bygges et nytt kjølesystem om bord i den nye modulen, og noen eksisterende støttesystemer (instrumentluft, metanol etc.) må utvides, ellers vil eksisterende støttesystemer være tilstrekkelige for å dekke behovet til Zidane. Den nye modulen vil kobles opp mot eksisterende kontrollrom på Heidrun. Ved avtagende produksjon på Zidane vil tilgjengelig kapasitet på den nye modulen kunne benyttes til prosessering av gass fra andre felt i nærheten. Page 19 of 94

2.7.4 Tiltak på Heidun-plattformen PL435 Zidane Figur 2.7 Illustrasjon av ny modul på Heidrun 2.7.5 Eksport av Zidane-gass fra Heidrun En 7 kilometer lang rørledning legges fra Heidrun til et forhåndsinstallert forgreningspunkt på Polarled. Koblingspunktet på Polarled vil ha nødvendig kapasitet til å ta imot gass fra Zidane og fra andre funn i området om dette skulle være aktuelt på et senere tidspunkt. Kondensatet eksporteres med skip sammen med Heidruns olje. Page 20 of 94

2.7.5 Eksport av Zidane-gass fra Heidrun PL435 Zidane Figur 2.8 Foreløpige traséer for rørledninger for Zidane-feltet 2.7.6 Tiltak på Nyhamna Ved terminalen på Nyhamna er det igangsatt omfattende modifikasjonsarbeider som følge av de økte gassleveransene gjennom Polarled. Det foreligger allerede en konsekvensutredning for disse arbeidene (Shell 2012). Tiltak på Nyhamna behandles ikke i dette dokumentet. 2.7.7 Lokalisering av drifts- og basetjenester Den daglige driften av Zidane vil bli ivaretatt av Statoils driftsorganisasjon for Heidrun, lokalisert i Stjørdal. Hos RWE vil det bli etablert en egen driftenhet for Zidane, med noen få ansatte ved selskapets hovedkontor på Skøyen i Oslo eller integrert i Statoils driftsorganisasjon for Heidrun. Hovedforsyningsbasen for Heidrun er i Kristiansund. Lokalisering av base for utbyggingsfasen av Zidane er ikke endelig avklart. Page 21 of 94

2.8 Tidligere vurderte utbyggingsløsninger PL435 Zidane 2.8 Tidligere vurderte utbyggingsløsninger 2.8.1 Alternativer vurdert i tidlig planleggingsfase I den tidlige fasen av planleggingen av utbyggingen ble det vurdert en rekke konsepter med tilknytning til eksisterende innretninger. Vurderte konsepter har vært: Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til mulig framtidig Maria FPSO Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til Åsgard A FPSO og Åsgard B semi Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til Skarv FPSO Etter kommunikasjon med lisensene for Åsgard og Skarv har det ikke vært tilgjengelig kapasitet eller mulighet for tilkobling til disse innretningene. Skarv kom i produksjon ved utgangen av 2012. Maria FPSO er en mulig framtidig utbygging, men basert på usikkerhet om utbyggingen vil bli gjennomført har en ikke vurdert denne muligheten som et mulig konsept for Zidane. Avstanden på ca 60 km til Maria vanskeliggjør utbyggingsløsningen og vil føre til ett lavere utvinnbart ressursvolum for Zidane. 2.8.2 Frittstående utbygging med strekkforankret plattform (TLP) På bakgrunn av forholdene presentert i kapitlet ovenfor ble det konkludert å gå videre med to konsepter; havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun-plattformen og en frittstående strekkforankret plattform (TLP - Tension Leg Platform). For en frittstående utbygging var planen å knytte brønnene opp mot en nybygd strekkforankret plattform ved hjelp fire individuelle stigerør og en kontrollkabel. Plattformen ville være forankret med 12 strekkstag som hver var festet i et koblingspunkt som var pelet fast i sjøbunnen. Selve plattformen ville ha en fleksibel topsideløsning forberedt på mulig tilknytning av andre prospekter i Zidane-lisensen og andre nærliggende lisenser. Alternativet er illustrert i Figur 2.9. På plattformen ville man installere nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Zidane. Brønnstrømmen ville bli behandlet og separert i rikgass og vann/kondensat. Prosessutstyret ville i hovedsak bestått av separasjons- og gasstørkeutstyr, samt gasskompressorer for eksport av rikgass. Vann-/kondensatstrømmen ville bli drevet av prosesstrykket eller alternativt pumpet til en nærliggende fasilitet for viderebehandling av væskestrømmen. Etter nødvendig behandling av gassen var eksporten planlagt via Polarled, som for det valgte alternativet. Produsert væske i form av ustabilisert kondensat og produsert vann var tenkt eksportert videre til en annen produksjonsenhet i området (f.eks. Heidrun) for videre behandling, prosessering og eksport av kondensat. Page 22 of 94

2.8.2 Frittstående utbygging med strekkforankret plattform (TLP) PL435 Zidane Figur 2.9 Zidane TLP-illustrasjon Utbyggingsløsningene med en frittstående strekkforankret plattform ble vurdert opp mot en havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun-plattformen, og konseptvalget ble basert på de etablerte kriteriene for valg av utbyggingsløsning, jf. kapittel 2.7.1. En frittstående utbygging kom dårligere ut enn tilknytning til Heidrun ut fra både økonomiske vurderinger og HMS-vurderinger. 2.9 Kraftbehov og -leveranse i driftsfasen Kraft til drift av Zidane og til prosessering og eksport av brønnstrømmen derfra produseres på Heidrun-plattformen. Zidanes kraftbehov i driftsfasen er i størrelseorden 7,5 MW. Anlegget for produksjon av elektrisk kraft på Heidrun består i dag av tre 26 MW "dual fuel"-turbiner som opereres i en 2 av 3-konfigurasjon. Page 23 of 94

2.9 Kraftbehov og -leveranse i driftsfasen PL435 Zidane Dette er ikke nok elektrisk kraft til å drifte en ny gasskompressor for kompresjon av Zidane-gassen. Det vil derfor installeres en ny gassturbin for direkte drift av kompressoren på 9 MW. I Melding til Stortinget 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, lagt fram i april 2012, heter det at Regjeringen har som mål å øke bruken av kraft fra land ved nye større utbygginger bl a ved å kreve at selskapene alltid vurderer kraft fra land som energiløsning for nye felt og ved større ombygginger av eksisterende felt, herunder vurdere relevant levetid. I samsvar med ovenstående er bruken av alternative løsninger for strømleveranser til Zidane utredet, herunder kraft fra land (ref. BOV). I dag produseres all kraft som benyttes på innretninger på Haltenbanken ved hjelp av gassturbiner. Det er per dato ikke tilgang til kraftleveranser fra land i dette området. Zidane ligger 175 km fra land og har et forholdsvis begrenset kraftbehov. Elektrifisering av Zidane ville kreve store investeringer knyttet til nødvendig infrastruktur på land, strømkabel fram til Heidrun og til store ombygginger på Heidrun-plattformen. Partnerne i Zidane-lisensen har konkludert med at elektrifisering av Zidane ikke vil bli vurdert nærmere, da kostnadene ved et slikt tiltak ikke står i rimelig forhold til de beregnede reduksjonene i utslippene av CO 2. Dersom det en gang i Zidane-feltets levetid skulle bli aktuelt med elektrifisering av de eksisterende innretningene på Haltenbanken, som også inkluderer Heidrun-plattformen, vil dette også innebære at driften av Zidane kan bli elektrifisert. 2.10 Gjennomførte BAT-vurderinger I henhold til IPPC-direktivet stilles det krav til at energien utnyttes effektivt og at beste tilgjengelige teknikker (Best Available Techniques - BAT) tas i bruk for å forebygge og begrense påvirkning på miljø. BAT-vurderinger skal inneholde kostnytteberegninger. Krav om vurderinger av BAT er nedfelt i RWEs interne prosedyrer. Evaluering av BAT og bruk av ALARP-prinsippet (As Low As Reasonably Practicable) har vært en integrert del av prosjekteringsarbeidet for Zidane, jf kapittel 2.7.1 om kriterier for valg av utbyggingsløsning. Det er gjennomført BAT-vurdering for alle utbyggingsalternativene. Det er utarbeidet en egen BAT-rapport for hovedalternativet (Aker Solutions 2012), bl a med utgangspunkt i IPPC-direktivets opplisting av forhold som bør vurderes. De BATvurderinger som er gjort har lagt vekt på å begrense prosjektets miljøpåvirkning: Marginal økning av utslipp til sjø i driftsfasen. De årlige merutslippene til luft vil utgjøre gjennomsnittlig knapt 50.000 tonn CO 2 og 25 tonn NOx over Zidanes levetid. De lave utslippene av NOx oppnås gjennom bruk av gassturbiner med DLE (Dry Low Emission) teknikk; en teknikk som anvendes for å redusere utslippene fra slike turbiner. Page 24 of 94

2.11 Grunnundersøkelser og havbunnskartlegging PL435 Zidane 2.11 Grunnundersøkelser og havbunnskartlegging En oversikt over gjennomførte og planlagte miljøundersøkelser er vist i Tabell 2.6. Tabell 2.6 Gjennomførte og planlagte miljøundersøkelser ved Zidane Tema Når Hva Borestedsundersøkelser 2009 Grunn seismikk og visuell kartlegging 2010 Fase 1: Visuell kartlegging, prøvetaking av havbunn og utplassering av måleutstyr. Miljøovervåkning Zidane 1 Fase 2: Gjennomgang av resultater fra overvåkning under boring og visuell kartlegging i etterkant av boreoperasjonen Rørledningstraséer 2013-2014 Fase1: Kartlegging av havbunn langs planlagt rørledningstrase for produksjons- og eksportrørledning med sonar og kamera festet på ramme. Fase 2: Grundigere kartlegging med ROV og prøvetaking av havbunn i spesifiserte områder Undersøkelse for grunn gass 2013-2014 Seismisk undersøkelse for grunn gass i område for brønnrammelokasjon. Boring av pilothull ved aktuell brønnlokasjon 2015- Innsamling og analyse av sjøbunnsediment Grunnlagsundersøkelse 2016 Regional miljøundersøkelse 2015 Inkludering av Zidane-feltet i den regionale miljøundersøkelsen 2.12 Norsk avgifts- og klimakvotesystem Lov 2004-12-17 nr 99: Lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) har som formål å begrense utslippene av klimagasser på en kostnadseffektiv måte gjennom et system med kvoteplikt for utslipp av klimagasser og fritt omsettelige utslippskvoter. Utslipp fra felt i drift, samt utslipp fra mobile rigger som borer produksjonsbrønner eller som borer på felt i drift, omfattes av kvoteplikten. Produksjonen på Zidane vil gi kvotepliktige utslipp av klimagasser, og det vil bli søkt Miljødirektoratet om tillatelse til kvotepliktige utslipp av CO 2. Innen 1. mars vil det bli innrapportert kvotepliktige utslipp for ulike utslippskilder for det foregående året iht. myndighetenes retningslinjer for rapportering (Klif, 2013). Innen 30. april må bedriften ha skaffet tilveie eventuelle manglende kvoter og ha overført kvoter tilsvarende sine utslipp til Statens oppgjørskonto i kvoteregisteret. Alle virksomheter som omfattes av det norske kvotesystemet har fått opprettet en konto i kvoteregisteret. All omsetning av kvoter i kvotesystemet registreres i dette registeret. Virksomheter som har redusert sine utslipp, kan selge sitt overskudd av kvoter i markedet. Kvoteregisteret administreres av Miljødirektoratet. 2.13 Avfallshåndtering Avfall fra utbygging av Zidane vil bli håndtert i henhold til gjeldende retningslinjer (Norsk olje og gass 2013). For boreinnretningen vil det bli utarbeidet en separat plan for avfallshåndtering som beskriver avfallstyper, sortering, lagring og håndtering. På Heidrun-plattformen vil det være behov for å håndtere avfall fra modifiseringsarbeider, prosessdrift og vedlikeholdsaktiviteter knyttet til driften av Zidane. Dette avfallet vil bli håndtert i henhold til avfallsplan for Heidrun. Page 25 of 94

2.14 Tidsplan for prosjektet PL435 Zidane 2.14 Tidsplan for prosjektet Det ble valgt konsept for Zidane-prosjektet i mars 2013 og PUD/PAD leveres i desember 2013. I tidsplanen (Tabell 2.7) er det tatt høyde for at Kongen godkjenner utbyggingen våren 2014. Større kontrakter og leveranser vil tildeles straks myndighetene har godkjent utbyggingsplanene. Tabell 2.7 Foreløpig tidsplan for utbygging av Zidane-prosjektet Aktivitet Tidsplan Godkjenning av Kongen April/mai 2014 Engineering/fabrikasjon Februar 2014 - Juni 2016 Oppstart offshorearbeid September 2014 Havbunnsinnstallasjon April/mai 2016 og 2017 Legging av rørledning Mai/juni 2016 og 2017 Produksjonsstart Oktober 2017 2.15 Investeringer og kostnader Investeringsomfanget vil bli presentert i PUD. Investeringene er foreløpig anslått å være i størrelsesorden 11 milliarder NOK ved tilknytning til Heidrun. Driftskostnadene for Zidane vil imidlertid variere noe over år, avhengig av periodisk vedlikehold av brønner og undervannsutstyr. De gjennomsnittlige, årlige driftskostnadene for feltinstallasjoner, brønner og utstyr montert på Heidrun-plattformen, inkludert tariffer og kjøp av kraft, er i størrelsesorden én milliard NOK. 2.16 Avslutning Etter at produksjonen er avsluttet og stengt ned vil innretningene på Zidane-feltet bli fjernet. Den nye modulen på Heidrun vil kunne benyttes til prosessering av gass fra andre felt i nærheten. Alle brønner vil bli plugget og etterlatt i henhold til gjeldende regler. I samsvar med myndighetenes politikk og etablert praksis, jf St.meld. nr. 47 (1999-2000) om disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel, vil rørledninger og kabler som ligger nedgravd i havbunnen bli etterlatt etter rengjøring og forsvarlig sikring av endene. Sikringen gjennomføres ved nedgraving eller tildekking av grus, slik at de ikke kan forårsake ulemper for fiskeriene i området. I tråd med gjeldende vedtak vil det i god tid før avslutning av produksjonen bli lagt fram en plan for avslutning med forslag til disponering av innretninger, felt- og transportrørledninger. Page 26 of 94

3 Områdebeskrivelse PL435 Zidane 3 Områdebeskrivelse Beskrivelse av dagens situasjon i området omkring Zidane er primært basert på grunnlagsdokumenter fra arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet, jf. St.meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), Havforskningsinstituttets årlige ressursrapporter (Havforskningsrapporten) og konsekvensutredningene for Polarled og Aasta Hansteen (Statoil 2012a og 2012b). 3.1 Fysiske forhold Strømforholdene i Norskehavet styres hovedsakelig av bunntopografien (St.meld. nr. 37). Varmt og salt vann fra Atlanterhavet strømmer inn i Norskehavet hovedsakelig over den undersjøiske ryggen mellom Shetland og Island. Dette varme vannet strømmer gjennom Norskehavet nordover mot Barentshavet. Det innstrømmende varme atlanterhavsvannet medfører at Norskehavet er isfritt. Nærmere kysten går den norske kyststrømmen, som hovedsakelig stammer fra Østersjøen og ferskvannsavrenning langs norskekysten, Figur 3-1. Den norske kyststrømmen kjennetegnes ved lav saltholdighet, på under 34 promille utenfor Vestlandet (HI og DN 2007). På vei nordover øker saltholdigheten i kystvannet gjennom innblanding av atlanterhavsvann, og skillet mellom de to blir mindre skarpt. Norskehavet er preget av store klimavariasjoner, ikke bare sesongmessig, men også fra år til år. De store årlige svingningene skyldes i stor grad variasjoner i temperatur på innstrømmende atlanterhavsvann, i mengden av kaldt arktisk vann fra vest og i varmetap fra hav til atmosfære. Havstrømmene fører mindre organismer, som planteplankton, dyreplankton, egg og larver inn i og ut av Norskehavet (St.meld. nr. 37). Page 27 of 94

3.1 Fysiske forhold PL435 Zidane Figur 3.1 Kart som viser havstrømmer i Norskehavet (St.meld. nr. 37) 3.2 Plankton og marin bunnfauna Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Den biologiske produksjonen er høy, og havområdet huser en meget stor biomasse (mengde) av organismer, ca. 200 millioner tonn. Nesten 3/4 av denne store biomassen utgjøres av dyreplankton, hovedsakelig raudåte, krill og pelagiske amfipoder. Den svært tallrike raudåta er kanskje den aller viktigste dyreplanktonarten. Dyreplanktonet bruker de dype bassengene til overvintring og skjulested i mørket for å unngå å bli spist. De er til stede i det øvre vannlaget i en kort og hektisk periode om våren og sommeren hvor de beiter på planteplankton og gyter, vokser og utvikler seg. Dyreplankton, og særlig raudåta, er en sentral matkilde for fisk og sjøpattedyr i Norskehavet. Bunnfauna og -flora i Norskehavet er variert på grunn av den store dybdevariasjonen og andre geologiske, fysiske og kjemiske forhold. De store dyphavsbassengene har flate Page 28 of 94

3.2 Plankton og marin bunnfauna PL435 Zidane partier med begrenset, men variert dyphavsfauna. De grunne bankområdene kjennetegnes av både bunnfauna og -flora med høy biologisk produksjon. På kontinentalsokkelen langs Norskekysten finnes kaldtvannskorallene på dyp fra 200 til 500 meter. Store korallrev kan danne samfunn av høy diversitet bestående blant annet av fastsittende bunndyr. 3.2.1 Nærmere om korallforekomster ved Zidane RWE har gjennomført boring av to letebrønner innenfor PL435, letebrønnene Zidane 1 og 2. I forbindelse med boringen av disse brønnene ble det gjennomført kartlegging av mulige korallforekomster omkring letebrønnene. Dette ble bl a gjort for å framskaffe kunnskap til planleggingen av oppankringen av leteriggene med sikte på å unngå skade på mulige korallforekomster (Fugro 2009 og 2010). Resultater fra kartleggingen vises i Figur 3.2. Havbunnskartleggingen viste et område med mange skuringsstriper fra istiden. Området et egnet habitat for hardbunnskoraller. Gjennom kartleggingen ble det identifisert forekomster av hardbunnskoraller (Lophelia pertusa) og spredte enkeltforekomster av svamp. Nær borelokaliteten for letebrønnen Zidane 1 ble det foretatt en visuell inspeksjon for å kartlegge forekomstenes tilstand. Det var ingen kartlagte korallforekomster nær borelokaliteten for letebrønnen Zidane 2. På grunnlag av den visuelle inspeksjonen ble korallforekomstene (Lophelia pertusa) klassifisert etter en firedelt skala: døde ("dead") - døde korallforekomster, uten registrerte levende innslag dårlig ("poor") - hovedsakelig døde korallforekomster, flekkvise innslag av levende forekomster moderate ("moderate") - både levende og døde forekomster gode ("good") - intakte levende forekomster De kartlagte lokalitetene innenfor borelokalitetens nærområde ble klassifisert som enten dårlige eller moderate (én registrering). De nærmeste lokalitetene klassifisert som gode hadde en avstand på 510 meter fra borelokaliteten for Zidane 1 og 1,7 km fra borelokaliteten for Zidane 2. Gjennom kartlegging av traséen for Polarled er det gjort registreringer av koraller i områder som kan bli berørt av rørledningsforbindelsen fra Zidane til Heidrun og av en eksportrørledning fra Heidrun til tilknytningspunktet på Polarled (Statoil 2012a). Det ble våren 2013 gjennomført ytterlige kartlegging av havbunnen for en mulig rørledningskorridor fra Zidane til Heidrun og mulig rørledningskorridor fra Heidrun til eksportrørledningens tilknytningspunkt på Polarled (Fugro 2013), Figur 3.3. Storparten av registreringene var knyttet til rødlistede hardbunnskoraller (Lophelia pertusa). Det ble også gjort registreringer av sjøtre (Paragorgia arborea), gjerne sammen med Lophelia- Page 29 of 94

3.2.1 Nærmere om korallforekomster ved Zidane PL435 Zidane Figur 3.2 Korallforekomster ved Zidane. Planlagt borelokalitet for Zidane 2 til venstre (6507/7-14 PWL2) og for Zidane 1 til høyre (6507/7-14 PWL1). Grønne flekker markerer bekreftede (med fotografier) korallokaliteter, mens røde flekker markerer mulige korallokaliteter. Det planlagte oppankringsmønsteret for leteriggene for desse brønnene vises også på figuren. forekomster. Det ble gjort noen registreringer av svamp, men ingen arter som er sårbare i henhold til den norske rødlista (Artsdatabanken 2010). Det planlegges gjennomført ytterligere kartlegging av mulig trasé, bl a med bruk av ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) høsten 2013. Resultatene fra disse undersøkelsene ventes å foreligge senhøstes 2013. Produksjonsbrønnene vil bli boret fra en lokalitet som ligger mellom letebrønnene på Zidane. Det er gjennomført borestedsundersøkelser av aktuelle lokaliteter sommeren 2013, som grunnlag for beslutning om borested. Høsten 2013 og vinteren 2014 vil det også bli gjennomført kartlegging av havbunnen omkring planlagt borested. Page 30 of 94

3.2.1 Nærmere om korallforekomster ved Zidane PL435 Zidane Figur 3.3 Resultater fra kartlegging av havbunnen i området rundt rørledningene. Kartlegging av havbunnen tilknyttet Zidane-prosjektet (Fugro 2013). Området mellom de to kartlagte korridorene er kartlagt tidligere. Page 31 of 94

3.3 Fiskeressurser PL435 Zidane 3.3 Fiskeressurser Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet, og det blir i denne sammenheng fokusert mest på disse artene. Hyse, lange, brosme, uer, makrell og kolmule er andre fiskearter som utgjør en stor andel av den samlede norske fangsten i Norskehavet, men volummessig betyr disse artene tradisjonelt mindre enn de tre førstnevnte. Norsk vårgytende sild utgjør den største fiskebestanden i norske farvann og lever langs norskekysten, i Norskehavet og i den sørlige delen av Barentshavet. Dette er en vandrende bestand som beiter i Norskehavet om sommeren, men gyter langs norskekysten og vokser for det meste opp i Barentshavet. Vandringsmønsteret for norsk vårgytende sild har vist store variasjoner over tid. Figur 3.4 De viktigste gytefeltene. Sild (venstre), torsk (midten) og sei (høyre). Kilde: www.imr.no Både norsk vårgytende sild, torsk og sei har gytefelt på de grunne bankområdene utenfor Midt-Norge; Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken. Silda gyter også på Frøyabanken og Trænabanken. Videre nordover er Røstbanken og Vesterålen/Vestfjorden-området viktige gyteområder for torsk og sild. Sei og hyse gyter på Røstbanken og langs kontinentalsokkelen. Silda gyter på havbunnen, mens sei og torsk gyter i vannmassene (pelagiske gytefisk). Storparten av gytingen foregår i første kvartal. Etter gyting driver egg og larver nordover med kyststrømmen. Zidane ligger utenfor de viktigste gytefeltene for de nevnte fiskeartene. Store mengder egg og larver driver imidlertid gjennom området der feltet er lokalisert. Langs kontinentalsokkelskråningen finner man leveområder for uer på 100-500 meters dyp. Ueren yngler, dvs. den "gyter" levende larver, i perioden april - mai. Yngleområdet strekker seg langs Eggakanten og kontinentalsokkelen fra Shetland og nordover til Andøya, med Storegga, Haltenbanken og Vesterålen som de viktigste områdene. Page 32 of 94

3.3 Fiskeressurser PL435 Zidane På individnivå er det påvist forskjeller i sårbarhet overfor oljeforurensning mellom ulike arter. For alle artene er det egg- og larvestadiene som er de mest sårbare. 3.4 Sjøfugl Norskehavet er viktig for flere av de store sjøfuglbestandene i nordøst-atlanteren. Norskehavet har flere økologiske funksjoner for nordatlantisk sjøfugl. Nordlige deler er beiteområde for bestander som hekker lengre nord og øst. Norskehavet er overvintringsområde og trekkområde for mange arter, andre arter oppholder seg i Norskehavet store deler av året. Sjøfugl er helt eller delvis avhengig av havet for å skaffe næring. Mens de kystnære artene har en begrenset aksjonsradius, kan de pelagiske artene (herunder de fleste alkefuglene, krykkje og havhest) bevege seg mange titalls kilometer ut fra hekkekoloniene, spesielt sommerstid. Figur 3.5 Eksempel på endringer i fordeling av sjøfugl gjennom året. Modellert fordeling av alkekonge og lunde om sommeren (1.4-1.7), høsten (1.8-31.10) og vinteren (1.11-31.3). (Fauchald 2011) Page 33 of 94

3.4 Sjøfugl PL435 Zidane Det er stor sesongvariasjon i utbredelsen av sjøfugl i Norskehavet, jf Figur 3.5. Arter som overvintrer langs fastlandskysten er dominert av lommer, dykkere, skarver, marine dykkender (ærfugl, praktærfugl, havelle) og måker. For de pelagiske artene er utbredelsen vinterstid trolig svært dynamisk og avhengig av byttedyrenes utbredelse. Vårbestandene domineres av fugl på trekk tilbake til hekkeområdene, eller av overvintrende bestander. Sommerbestandene domineres av de hekkende bestandene, samt ikke-kjønnsmodne fugler og andre individer som ikke har gått til hekking. Flere sjøfuglarter har sen kjønnsmodning, lav reproduksjonsrate og høy levealder. Dette gjør bestandene sårbare ved økt dødelighet som følge av forurensing og endringer i fødetilgangen. 3.5 Sjøpattedyr Visse arter av hvaler vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann og sommerbeitet ved polarfronten og iskanten. De bruker området primært som beiteområde. De vanligste hvalartene i området er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. Steinkobbe og havert (gråsel) er de vanligste selartene langs norskekysten. Disse selartene er imidlertid i stor grad stasjonære og kystnære, og de tilbringer omtrent en tredjedel av tiden utenom kaste- og forplantningsperioden på land. 3.6 Særlig verdifulle områder Særlig verdifulle områder er geografisk avgrensede områder som inneholder en eller flere særlig betydelige forekomster av miljøverdier, verdsatt etter andel av internasjonal, nasjonal og regional bestand, samt restitusjonsevne, bestandstatus og rødlistestatus. I arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet har områdene blitt valgt ut ved hjelp av for håndsdefinerte kriterier. De identifiserte områdene i Norskehavet tilfredsstiller minst ett av de to viktigste utvalgskriteriene; viktighet for biologisk mangfold og viktighet for biologisk produksjon. Zidane ligger ikke innenfor noen av de definerte særlig verdifulle områdene. Nærmeste områder er Eggakanten, som ligger vest for Zidane, og gyteområdene på Haltenbanken, sørøst for Zidane. Disse områdene er vist i Figur 3.6. Page 34 of 94

3.6 Særlig verdifulle områder PL435 Zidane Figur 3.6 Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (St.meld. nr. 37). Sårbare naturtyper: 1. Remman, 2. Froan og Sularevet, 3. Iverryggen. - Viktige gyteområder for sild og sei: 4. Mørebankene, 5. Haltenbanken, 6. Sklinnabanken. - Hovedgyteområde for torsk: 7. Vestfjorden /Vesterålen. - Sjøfugl og sjøpattedyr: 8. Jan Mayen. - Andre viktige områder: 9. Eggakanten, 10. Polarfronten. 11. Kystsonen. 3.7 Marine kulturminner Marine kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet som nå ligger under vann. Det skilles mellom to spesifikt ulike kulturminnekategorier: Spor etter menneskelig aktivitet fra den tid da deler av nåværende sjøbunn var tørt land, dvs. fra tiden under og rett etter siste istid Skipsvrak, eller rester etter slike. Skipsvrak som er eldre enn 100 år er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven Utenfor territorialgrensa mellom 62 N og 69 N er det i dag kun to kjente funn fra steinalderen. Begge er gjort på de grunne bankområdene utenfor Møre og Romsdal. Det er ingen registrerte kulturminner i Zidane-området. Det ble gjennomført kartlegging av havbunnen i utbyggingsområdet og i rørledningskorridoren våren 2013 (Fugro 2013). Det ble ikke gjort noen funn av marine kulturminner gjennom denne kartleggingen. Page 35 of 94

4 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak PL435 Zidane 4 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak I dette kapitlet presenteres miljøkonsekvenser av Zidane-prosjektet under utbygging og regulær drift. Konsekvenser av eventuelle akutte utslipp fra feltet presenteres i kapittel 5. 4.1 Utslipp til luft I dette kapitlet presenteres foreløpige forventede utslipp til luft knyttet til utbygging og drift av Zidane, samt betydningen av disse utslippene. Utbygging og drift av Zidane-feltet vil føre til regulære utslipp til luft fra følgende operasjoner: Bore- og brønnoperasjoner Marine operasjoner Transportvirksomhet Fakling ved prosessering på Heidrun Produksjon av kraft på Heidrun Eksport av gass og kondensat. Mht konsekvenser av utslipp til luft vises det til delutredningen "Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Konsekvenser av utslipp til luft", som er utarbeidet i tilknytning til arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet (NILU 2008). Det vil bli nærmere redegjort for utslippene til luft basert på oppdatert kunnskap i utslippssøknad i henhold til forurensningsloven, og i søknad om særskilt tillatelse til kvotepliktig utslipp i henhold til klimakvoteloven. Det vil også bli redegjort for utslippene i program for beregning og måling av kvotepliktig utslipp i henhold til klimaforskriften. 4.1.1 Bore- og anleggsfase I utbyggingsfasen vil det forekomme utslipp til luft i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner, transportvirksomhet og marine operasjoner i tilknytning til anleggsarbeid. I det følgende er det gitt en oversikt over utslipp til luft i forbindelse med disse aktivitetene. Boring og brønnoperasjoner Produksjonsbrønnene på Zidane vil bli boret med en halvt nedsenkbar og oppankret borerigg. Det vil være utslipp til luft fra dieseldrevet kraftgenerering på riggen og fra eventuell brønntesting, med utslipp av bl a CO 2, NOx, nmvoc og SO 2. Ved beregning av utslipp til luft fra boring av produksjonsbrønnene er det tatt utgangspunkt i utslippsvolumene fra boringen av de to letebrønnene på feltet, Zidane 1, som ble boret med Bredford Dolphin i 2010 og Zidane 2, som ble boret med West Alpha i 2012. Utslippsvolumene er hentet fra RWEs utslippsrapportering til Klif (RWE 2011b og RWE 2013). I beregningen av utslipp ved boring av de fire produksjonsbrønnene er det som et foreløpig estimat lagt til grunn at det bores to brønner tilsvarende den første letebrønnen på feltet og to brønner tilsvarende den andre letebrønnen, jf Tabell 4.1. Page 36 of 94

4.1.1 Bore- og anleggsfase PL435 Zidane Tabell 4.1 Foreløpig estimerte utslipp til luft fra boring. Foreløpig estimerte utslipp til luft fra boring av produksjonsbrønnene på Zidane (RWE 2011b og RWE 2013) Kilde Diesel (tonn) Brenngass (m3) Utslipp CO2 (tonn) Utslipp NOx (tonn) Utslipp nmvoc (tonn) Utslipp CH4 (tonn) Utslipp SOx (tonn) Zidane 1 - motor 1 190 0 3 773 83 6 0 1,19 - brønntest 34 1 200 000 3 049 15 0,3 0,288 0,008 Zidane 2 - motor 2 218 0 7 031 155 11,1 0 0 2 letebrønner 3 442 1 200 000 13 853 253 17,4 0,288 1,198 Produksjonsbrønner 6 884 2 400 000 27 706 506 34,8 0,576 2,396 Boringen planlegges å starte i 2016 og foregår gjennom hele 2017. Storparten av utslippene til luft knyttet til boring vil dermed forekomme i 2017. Opprensking av brønnene vil mest sannsynlig foregå i 2017. Marine operasjoner I anleggsfasen vil det i tillegg bli utslipp fra kraftgenerering på fartøy knyttet til marine operasjoner i forbindelse med installasjon av undervannsinstallasjoner på Zidane, samt legging av rørledninger og kabler. Utslippene vil komme i 2016 og 2017. Foreløpige estimater for utslipp til luft fra marine operasjoner, ut fra et anslag på 150 døgn for alle marine operasjoner, er 4.000 tonn CO 2, 90 tonn NOx, 6 tonn nmvoc og 4 tonn SOx. Utslipp knyttet til marine operasjoner vil forkomme i 2016 og 2017. Det er fremdeles knyttet usikkerhet til hvilke fartøy som vil benyttes, varighet av de enkelte operasjonene og tidspunkt for gjennomføring av de enkelte anleggsaktivitetene. Estimatene for utslipp til luft er derfor grove. Transportvirksomhet Det vil i bore- og anleggsfasen forekomme utslipp knyttet til beredskapsfartøy, anløp av forsyningsfartøy og transport av personell med helikopter til feltet. Vurderingene knyttet til behov for transport er basert på erfaringsdata. Det er forventet anløp av forsyningsfartøy tre ganger per uke gjennom hele bore- og anleggsfasen, og det er videre forventet fire turer med helikopter per uke. Storparten av utslippene knyttet til transportvirksomhet vil forekomme i 2017. Totale utslipp i forbindelse med transportvirksomhet i bore- og anleggsfasen er estimert til omlag 6.500 tonn CO 2 og 95 tonn NOx. Page 37 of 94

4.1.2 Oppstartsfase PL435 Zidane 4.1.2 Oppstartsfase Under oppstart av et petroleumsfelt vil det erfaringsmessig forekomme økt fakling i en kort periode før prosessanlegget fungerer stabilt. Brønnstrømmen fra Zidane sendes imidlertid til Heidrun-plattformen, med eksisterende infrastruktur. Det er ikke planlagt fakling i produksjonfasen, og det vil være lite behov for fakling fra Heidrun-plattformen ved oppstart av produksjon fra Zidane. Eventuelle utslipp til luft i oppstartsfasen vil bli nærmere beskrevet i utslippssøknaden for driftsfasen som vil sendes til Miljødirektoratet. 4.1.3 Utslipp i driftsfasen I driftsfasen har Zidane et kraftbehov på opp til i størrelsesorden 7,5 MW. Dette kraftbehovet dekker både feltinnretningene på Zidane og tilleggsaktivitetene på Heidrun. Nødvendig kraft leveres fra Heidrun-plattformen. På Heidrun-plattformen produseres det kraft ved hjelp av gassturbiner. Denne løsningen er vurdert som BAT for kraftgenerering til Zidane. I kapittel 2.9 er det redegjort nærmere for kraftleveransene til feltet og gjennomførte utredninger mht kraft fra land. Foreløpig estimat for merforbruk av gass til drivstoff på Heidrun er vist i Figur 4.1. I Figur 4.2 vises merutslipp av CO 2 og NOx fra Heidrun knyttet til driften av Zidane. I Figur 4.3 vises merutslipp av CH 4 knyttet til kaldventilering og diffuse utslipp på Heidrun, basert på antall oppstarter, type utslipp mv fra Heidrun. Figur 4.1 Brenngass og kraftbehov Page 38 of 94

4.1.3 Utslipp i driftsfasen PL435 Zidane Figur 4.2 Utslipp til luft av CO2 og NOx Figur 4.3 Utslipp av CH4 Omregningsfaktorene er hentet fra Klifs rapport TA 2915/2012 "Greenhouse Gas Emissions 1990-2010. National Inventory Report". Utslipp til luft knyttet til oppstart og produksjon på Zidane vil bli nærmere beskrevet i utslippssøknad til Miljødirektoratet. Med hensyn til gjennomførte utslippsreduserende tiltak vises det til kapittel 4.2.7. Page 39 of 94

4.1.4 Zidanes bidrag til nasjonale utslipp til luft PL435 Zidane 4.1.4 Zidanes bidrag til nasjonale utslipp til luft De nasjonale utslippene av klimagasser i 2011, hentet fra Statistisk sentralbyrå, presenteres i Tabell 4.2. Industrienes CO 2 -utslipp har de siste ti årene vært 12-14 millioner tonn årlig. Klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomheten er relativt stabile, men betydelig lavere enn prognosene som ble utarbeidet for noen år tilbake. Dette skyldes blant annet at næringen har gjennomført miljøtiltak som har gitt utslippsreduksjoner på mer enn 500.000 tonn CO 2 i perioden 2008-2011. Redusert fakling er et tiltak som både reduserer CO 2 -utslippene og øker energitilgangen for flere mennesker siden gassen da vil bli utnyttet i stedet for brent i fakkel. Næringen arbeider hele tiden med teknologiutvikling for å finne flere muligheter til å kutte utslippene (Norsk olje og gass 2013b). Tabell 4.2 Utslipp av klimagasser fra Zidane. Utslippene er sammenholdt med nasjonale utslipp og utslipp fra olje og gassnæringen i 2012 (kilde SSB 2012) CO 2 (tonn/år) NOx (tonn/år) CH 4 (tonn/år) Alle kilder 44 300 000 173 000 207 500 Olje og gass 13 100 000 50 400 27 000 Zidane årlig maksimalt utslipp 49 750 25 < 5 Utbygging og drift på Zidane vil medføre en økning av utslippene til luft fra norsk sokkel. Utslippene på Zidane i årene med de største utslippene (2018-2022) utgjør 49.750 tonn CO 2, 25 tonn NOx og under 5 tonn CH 4. Dette tilsvarer 0,1 % og 0,01 % av de nasjonale utslippene av henholdsvis CO 2 og NOx og en marginal andel av de nasjonale utslippene av CH 4 i 2012. Merutslippene av VOC er neglisjerbare. 4.1.5 Konsekvenser av utslipp til luft Miljøeffektene av utslipp av CO 2 og metan er i hovedsak knyttet til bidrag til drivhuseffekten og global oppvarming, samt havforsuring. Utslipp av nmvoc bidrar til global oppvarming og dannelse av bakkenært ozon. Utslipp av NO x bidrar til regional forsuring, gjødsling og dannelse av bakkenært ozon. For ytterligere detaljer henvises til fagrapporter utgitt i forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr. 37 (2008-2009)). Bidraget fra Zidane vurderes derfor som lavt både i et nasjonalt og globalt perspektiv. 4.2 Utslipp til sjø Utbyggingen av Zidane vil medføre utslipp til sjø, normalt bestående av følgende: Utslipp ved bore- og brønnoperasjoner Utslipp fra klargjøring av rørledninger Produsert vann Hydraulikkvæske Metanol Page 40 of 94

4.2 Utslipp til sjø PL435 Zidane Influensområdet for regulære utslipp til vann i utbyggings- og driftsfasen vil være nærområdet til den aktuelle innretningen. I tillegg kan utbyggingen medføre akutte utslipp som følge av en uhellshendelse, se kapittel 5 for nærmere beskrivelse av denne type situasjon. Forskningsprogrammet "Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF)" ble satt i gang høsten 2002, og er blitt videreført som et eget delprogram PROOFNY i Havet og kysten. Programmet finansieres av Norsk olje og gass, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Resultatene fra forskningsprogrammet ble i februar 2012 presentert i rapport fra Norges forskningsrådet (Forskningsrådet 2012). Resultatene fra dette arbeidet inngår i grunnlaget for vurdering av konsekvenser av utslipp fra Zidane i utbyggings- og driftsfasen. 4.2.1 Utslipp fra bore- og brønnoperasjoner Boring av brønner gir avfall i form av borekaks (steinmasse) og brukt borevæske. Det vil bli stilt strenge krav til bore- og brønnoperasjonene. Det er et overordnet mål at prosjektet ikke skal medføre utslipp av miljøfarlig boreavfall. Det legges til rette for en gjenbruksordning for borevæske som vil minimere forbruk og utslipp. Til boring og komplettering vil det bli benyttet en halvt nedsenkbar borerigg og utslipp til sjø vil skje fra denne. Alle brønnene planlegges boret med både vannbaserte og oljebaserte borevæsker. Oljebasert borevæske vil benyttes i de nederste seksjonene hvor det er høy temperatur og høyt trykk (HPHT). Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil slippes ut til sjø. Ved boring av 36" og 26" seksjonene vil borekakset bli transportert bort fra borelokalitet ved hjelp av et såkalte Cutting Transport System (CTS). Kakset vil bli transportert nordover og sluppet ut på havbunnen minst 500 meter fra nærmeste registrerte korallforekomst. De resterende kaksmengdene vil slippes ut fra riggen til havoverflaten. Det vil ikke bli utslipp av borekaks med rester av oljebasert borevæske. Ved bruk av oljebasert borevæske vil borekaks og forurenset borevæske bli transportert til land for videre behandling. Opprenskningen av brønnene vil bli utført på en slik måte at det ikke skjer utslipp til vann av uforbrente hydrokarboner. Tabell 4.3 nedenfor viser en oversikt over de viktigste komponentene som kan inngå i en typisk vannbasert og oljebasert borevæske og ved komplettering på Zidane. Det understrekes at det på nåværende tidspunkt ikke er valgt leverandør og at tabellen dermed ikke nødvendigvis gjenspeiler den endelige væsken. Endelig valg av bore- og kompletteringsvæsker vil bli basert på en samlet evaluering av HMS-messige, tekniske, logistikkmessige og kostnadsmessige forhold. Ved boring av 6507/7-14 S Zidane 1 ble det benyttet vannbasert borevæske ved boring av 36", pilothull (9 7/8"), 26", 17 1/2" og delvis 12 1/4" seksjonene. Borekaks med Page 41 of 94

4.2.1 Utslipp fra bore- og brønnoperasjoner PL435 Zidane Tabell 4.3 Viktigste komponenter i borevæske og ved komplettering Produkt Funksjon 36" 9 7/8" pilot 26" 17 1/2" 12 1/4" 8 1/2" Komplettering Vannbasert borevæske Barytt Vektmateriale x x x x ph kontroll ph kontroll x x x x Bentonitt Viskositet x x x Viskositetsmiddel Viskositet x x x x Kaliumklorid/salt Inhibering x Glykol Inhibering x KCL Salt x Væsketap Filtertapskontroll x Cs-Formate Basevæske x Potassium Formate Basevæske x CaCl2 brine Basevæske x x CaBr2 brine Basevæske x x Oljebasert borevæske Baseolje Basevæske x x CaCl2 Salt x x Emulgator Emulgator x x Fuktemiddel Fuktemiddel x x Fortykningsmiddel Fortykningsmiddel x x Kalk Alkalinitet x x Væsketap Filtertapskontroll x x Barytt Vektmateriale x x Sementering Sement Sement x x x x Retarderingsmiddel Retarder x Tilsetningsstoff Extender x x x x Akselerator Akselerator x x x x Migrasjonskontroll Gass migrasjonskontroll x Gassblokkering Gass blokkering x x Barytt Vektmateriale x x x x Vektmateriale Vektmateriale x x x x Buffer Buffer x x x x Viskositetsmiddel Viskositet x x x x Skumdemper Skumdemper x x x x Dispergeringsmiddel Dispergering x x x x Filtertapskontroll Filtertapskontroll x x x x Overflateaktivt stoff Tensid x x x x Vaskekjemikalier Vaskemiddel Vaskemiddel x x x Kjemikalier Baseolje Spacer x Viskositetsmiddel Viskositet x Korrosjonsinhibitor Inhibitor x x x Løsemiddel Løsemiddel x Overflateaktivt stoff Tensid x Gass inhibering Inhibering x Oksygenfjerner O2-fjerner x x x Glykol Hydratinhibitor x Biocid Bakteriedreper x x x vedheng av vannbasert borevæske ble sluppet ut til sjø. På grunn av lav borehastighet i 12 1/4" seksjonen og derav økende fare for kollaps av hullvegger, ble det besluttet å bytte til oljebasert borevæske i siste del av 12 1/4" seksjonen. I 8 1/2" seksjonen ble det benyttet oljebasert borevæske som planlagt. Det ble foretatt brønntest i forbindelse med boring av brønnen. Ved boring av 6507/7-15 S Zidane 2 ble det benyttet vannbasert borevæske ved boring av 36", 9 7/8" pilot hull, 26", 20" og 17 1/2" seksjonene. 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene ble boret med oljebasert borevæske på grunn av erfaringene fra Zidane 1 og pga den høye temperaturen i disse to seksjonene. Det ble ikke foretatt brønntesting. Page 42 of 94

4.2.1 Utslipp fra bore- og brønnoperasjoner PL435 Zidane Ved beregning av utslipp av borevæske og borekaks fra boringen av de fire produksjonsbrønnene på Zidane er det tatt utgangspunkt i utslippsvolumet fra boringen av Zidane 2, da denne er mest representativ mht brønndesign og valgte borevæsker. Utslippsvolumene er hentet fra RWEs utslippsrapportering til Klif (RWE 2013 og RWE 2010b). Foreløpig estimat over utslipp av kjemikalier ved boring av fire produksjonsbrønner på Zidane er vist i Tabell 4.4. Tilsvarende vises foreløpig estimerte menger av borekaks fra utbyggingen i Tabell 4.5. Oljeholdig borekaks vil bli transportert til land og levert til godkjente mottaksanlegg. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til estimatene, da brønnbanene ikke er planlagt i detalj på nåværende tidspunkt. Tabell 4.4 Foreløpig oversikt over utslipp av kjemikalier ved boring Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) PLONOR Gul Rød PLONOR Gul Rød Letebrønn Zidane 1 2 416 391-1 448 168 - Letebrønn Zidane 2 2 510 379 20 510 34 0,003 Sum to letebrønner 4 926 770 20 1 958 202 0,003 Anslag for fire produksjonsbrønner 10 000 1 500 40 4 000 400 0 Tabell 4.5 Foreløpig oversikt over estimert volum og utslipp av kaks ved boring Brønner Borevæske Lengde (m) Teoretisk hull-volum (m3) Mengde kaks (tonn) Utslipp av kaks til sjø (tonn) Kaks sendt til land (tonn) Letebrønn Zidane 1 Vannbasert 2 919 565 1 695 1 695 - Oljebasert 1 245 71,5 215-215 Letebrønn Zidane 2 Vannbasert 1 792 371 965 965 - Oljebasert 2 357 162 421-421 Sum to letebrønner Vannbasert 2660 2660 - Anslag for fire produksjonsbrønner Oljebasert 636-636 Vannbasert 5320 5320 - Oljebasert 1272-1272 4.2.2 Utslipp ved klargjøring av rørledninger I forbindelse med klargjøring og tilkopling av rørledningene på feltet, vil det bli utslipp av kjemikalier som benyttes for å hindre korrosjon og begroing, samt av fargestoffer som benyttes for søk etter lekkasjer under trykktesting. Utslippene vil komme hovedsakelig i 2017, men noe også i 2016. Etter legging vil rørledningene bli fylt med ferskvann tilsatt glykol. Dette for å muliggjøre sammenkopling på havbunnen og hydrostatisk trykktesting. For å hindre begroing tilsettes vanligvis oksygenfjerner (natrium bisulfitt) og biocid (glutaral dehyd). For å muliggjøre lekkasjesøk under trykktesting brukes vanligvis fargestoffet fluorecein. Rørledningene vil bli liggende med vann fram til produksjonsstart. Tømming av Page 43 of 94

4.2.2 Utslipp ved klargjøring av rørledninger PL435 Zidane rørledningene før oppstart medfører at disse kjemikaliene vil slippes ut til sjø. Etter sammenkobling blir det også nødvendig å spyle ut rørene med denne vannblandingen for å få ut mulig sjøvann. Bruk av kjemikalier vil bli minimert og tilpasset rørledningene. Nøyaktig hvilke kjemikalier og mengder som skal benyttes i forbindelse med klargjøring av rørledningene for Zidane er ennå ikke helt avklart. Alle kjemikaliene vil imidlertid være kategorisert som enten gule eller grønne. En nærmere beskrivelse av utslipp i forbindelse med klargjøring av rørledninger vil bli gitt i utslippssøknaden til Miljødirektoratet. 4.2.3 Utslipp i oppstartfasen Utslipp til sjø i oppstartfasen vil være knyttet til tømming av rørledninger og oppstart av brønner. Før oppstart av brønnene vil rørledningen bli tømt for vann og kjemikalier som rørledningene er fylt med etter legging og trykktesting. Kjemikaliene vil være miljømessig akseptable: kategorisert som grønne og gule. Tømmetidspunkt vil, i henhold til regelverket, bli vurdert mot til stedeværelse av biologiske ressurser. I forbindelse med oppstart av brønnene vil brønnopprenskning skje over produksjonsplattformen. Brønnvæsken vil bli ført til oppholdstank på plattformen. Det er ikke avgjort om væsken som står i brønnene ved oppstart skal være vann- eller oljebasert. Dersom væsken er vannbasert, kan utslipp av dette vannet være et alternativ. Vannet vil da først bli renset for olje til under myndighetskrav. Vannet vil inneholde vannløste kjemikalier av miljømessig grønn og gul kategori. Aktivitetene over vil bli nærmere beskrevet i utslippssøknad til Miljødirektoratet. 4.2.4 Utslipp i driftsfasen Utslipp til sjø i driftsfasen vil normalt bestå av produsert vann fra Zidane og eventuelt økt mengde kjølevann fra Heidrun. Mht øvrige utslipp fra Heidrun-plattformen ventes det ikke endringer. Utslipp fra driften av Zidane vil bli inkludert i en oppdatert utslippssøknad for Heidrun-plattformen. Produsert vann Produsert vann er formasjonsvann som følger med gassen fra reservoaret, samt kondensert vann fra gassprosessering på plattformen. Gassen på feltet er svært tørr, og det ventes produsert bare 500 Sm 3 vann/døgn under platåproduksjon. Produsert vann fra Zidane vil bli renset i det eksisterende renseanlegget på Heidrun-plattformen og reinjiseres i Heidrun-feltet. Driftsregulariteten på Heidruns injeksjonsanlegg er 90 %, som innebærer at gjennomsnittlig utslipp av produsert vann fra Zidane er 50 Sm 3 /døgn under platåproduksjon. Produsert vann vil inneholde mindre mengder dispergert olje (oljedråper), vannløste hydrokarboner og rester av produksjonskjemikalier. Det er foreløpig ikke tatt stilling til Page 44 of 94

4.2.4 Utslipp i driftsfasen PL435 Zidane hvilke kjemikalier som vil bli benyttet. Det vil bli gjort rede for innholdet i det produserte vannet som slippes til sjø i søknad om utslipp for driftsfasen. Produsert sand Begrensede mengder finstoffer vil følge brønnstrømmen i oppstartfasen. Mengdene er så små at det ikke vil bli installert noe utstyr på Heidrun for å håndtere dem. Det ventes ikke å følge finstoffer eller grovere produsert sand med brønnstrømmen i produksjonsfasen. Kjølevann Sjøvann benyttes som kjølemedium på Heidrun- plattformen. Sjøvannsinntaket ligger på ca 80 meters dyp og distribueres til de ulike konsumentene på plattformen. Kjølevannet slippes ut til sjø på 30 meters dyp. Det økte kjølevannsbehovet som følge av Zidanetilknytningen er estimert til 3.500 m 3 per time. Temperaturen på utslippsvannet vil ligge på maksimalt ca 30 C. Strømforhold i området vil medføre rask innblanding i vannmassene, slik at en økning i vanntemperatur kun vil skje i umiddelbar nærhet av plattformen. Dette vil ikke medføre miljørisiko. Det vil bli benyttet biocid mot begroing. Det dype kjølevannsinntaket vil redusere potensialet for begroing og dermed behovet for og forbruket av biocid. Hydraulikkvæske Det planlegges benyttet et åpent hydraulikksystem slik at hydraulikkvæsken vil gå til sjø etter bruk. Det vil derfor bli utslipp av vannbasert hydraulikkvæske ved Zidane når ventiler på bunnrammen skal opereres. I et åpent system benyttes hydraulikkvæsker som i hovedsak består av vann og glykol, samt noen komponenter som er klassifisert som gule i Miljødirektoratets system for miljøklassifisering av kjemikalier. Utslipp til sjø av hydraulikkvæske er normalt opp til 1 m 3 per brønn per år. Forventet utslipp av hydraulikkvæske for Zidane er dermed 4 m 3 per år. Radioaktive komponenter Både uran og thorium finnes naturlig i varierende konsentrasjoner i berggrunnen. Disse gir opphav til radiumisotopene 226 Ra og 228 Ra. Radium er mer løselig enn både uran og thorium, og vil derfor lekke ut i formasjonsvannet. Når sjøvann, som inneholder mye sulfat blandes med formasjonsvann som inneholder barium, strontium eller kalsium, dannes det tungt løselige sulfatavleiringer. Radium reagerer kjemisk på samme måte som barium, og dette fører til at bariumsulfatavleiringer som dannes i rør og prosessutstyr (scale) inneholder radium. Avleiringene kalles lavradioaktive avleiringer (LRA). For å hindre at slike avleiringer skaper problemer i form av tetting av blant annet ventiler og rørledninger, blir det benyttet kjemikalier som dels hindrer at avleiringer dannes, dels løser opp allerede dannede avleiringer. Dette vil følge det produserte vannet og slippes ut til sjø. Page 45 of 94

4.2.4 Utslipp i driftsfasen PL435 Zidane Det foreligger foreløpig ikke analyse av radiumisotoper i formasjonvannet, og det er derfor ikke mulig å anslå forventet utslipp. Radiumisotoper i formasjonvannet er hovedsakelig knyttet til sand som følger med brønnstrømmen. Brønnene på Zidane er designet for å unngå sandproduksjon, og utslipp av radioaktive komponenter vurderes å ikke representere en miljørisiko. 4.2.5 Prognoser for utslipp til sjø I forbindelse med utarbeidelse av helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, utarbeidet Oljedirektoratet nye prognoser for utslipp av produsert vann i Norskehavet. Tallgrunnlaget er basert på revidert nasjonalbudsjett (RNB) i 2007. Prognosen angir en økende mengde utslipp av produsert vann fra knapt 12 millioner m 3 i 2006 til 28,5 millioner m 3 i 2014 fra Norskehavet. Etter hvert som oljefelt stenges ned vil de totale utslippene av produsert vann reduseres betydelig, og prognosen for 2025 er på knapt 7 millioner m 3. Når Zidane er i produksjon i 2017 vil totale forventede utslipp av produsert vann i Norskehavet ligge på ca 15 millioner m 3, og forventede totale utslipp av produsert vann fra petroleumsvirksomhet på norsk sokkel vil ligge på et nivå ca 150 millioner m 3 per år (Fakta 2012, OED). Forventede utslipp av produsert vann fra Zidane er på det meste om lag 18.000 m 3 /år, en marginal økning i utslippsnivået for norsk petroleumsvirksomhet. 4.2.6 Konsekvenser av utslipp til sjø Nedenfor gis en kort beskrivelse av konsekvenser av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Konsekvenser i forbindelse med boreaktivitetene Borekaks vil kunne gi effekter som er alvorlige for de individene som blir eksponert, men disse effektene vil være begrenset i tid og rom (Forskningsrådet 2012). Miljøkonsekvensene knyttet til utslipp fra boring, vil i hovedsak avgrense seg til den direkte effekten på bunndyr som følge av den fysiske overdekningen av bunnsedimenter. Erfaringer fra undersøkelser etter boreoperasjoner viser at det er vanskelig å påvise effekter på fauna utenfor innerste målestasjon (250 m fra borelokaliteten). Helt lokalt, i størrelsesorden innen de nærmeste titalls meter, vil bunnfauna kunne dø, primært som følge av fysisk tildekking. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil ikke bli sluppet ut. Hovedingrediensene i vannbasert borevæske regnes ikke som giftige, men vil kunne ha en viss fysisk effekt både på planktonorganismer og bunndyrssamfunn. Slike konsekvenser er i første rekke lokale og begrenset i tid. Temaet er utførlig behandlet i forvaltningsplanen for Norskehavet med tilhørende underlagsrapporter (St.meld. nr. 37 (2008-2009)). Konsekvenser i forbindelse med klargjøring av rørledninger Generelt vil kjemikalier raskt fortynnes etter utslipp til sjø. Feltaktivitetene i forbindelse med legging av rørledninger vil strekke seg over et begrenset tidsrom og Page 46 of 94

4.2.6 Konsekvenser av utslipp til sjø PL435 Zidane utslippsmengdene vil være små. Miljøkonsekvensene knyttet til klargjøring av rørledninger er derfor vurdert til kun å gi lokale effekter i et begrenset tidsrom. Konsekvenser i forbindelse med ordinær drift Produsert vann Produsert vann fra Zidane vil bli renset og reinjisert sammen med produsert vann fra Heidrun. Driftsregulariteten på injeksjonsanlegget er 90 %, som innebærer at gjennomsnittlig utslipp av produsert vann fra Zidane er 50 Sm 3 /døgn. Dagens krav fra myndighetene er at produsert vann som slippes ut i sjøen skal ha så lavt innhold av dispergert olje som mulig, og maksimalt inneholde 30 mg/l. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i utslipp av produsert vann fra norske felt var 11,7 mg/l i 2012 (Norsk olje og gass, 2013b). Utslippene fra Heidrun hadde en oljekonsentrasjon på 22 mg/l samme år (Statoil 2013d). Vannet slippes ut på 30 meters dyp. Generelt vil utslipp av produsert vann fortynnes til under grensene for akutt giftige konsentrasjoner innenfor de første 100 meterne fra utslippet. Akutt dødelighet på grunn av vannløste oljekomponenter vil derfor i praksis ikke forekomme som følge av den korte eksponeringstiden. Komponenter i produsert vann kan imidlertid forårsake en rekke negative effekter som har konsekvenser for helsetilstand, funksjon og reproduksjon for enkeltindivider av virvelløse dyr. Basert på dagens kunnskap fra forskning og overvåking er det imidlertid ikke påvist konsekvenser på bestandsnivå (Forskningsrådet 2012). De små utslippene av produsert vann fra Zidane vurderes å ha ubetydelige miljøkonsekvenser. Radioaktive komponenter Radioaktive nuklider er naturlig forekommende grunnstoffer i berggrunnen som følger med brønnstrøm/produsert vann. Det er forholdsvis stor variasjon i omfang av slike stoffer i produsert vann mellom ulike felt, avhengig av type berggrunn. Generelt er utslippene av 226Ra mindre i Norskehavet enn for eksempel i Nordsjøen. Forskningsresultater antyder at bidrag til strålingsnivåer i resipienten fra denne kilden (vurdert for Nordsjøen) gir liten grunn for bekymring. Kun nær utslippsstedene synes nivåene å overstige bakgrunnsnivå. Mengden med løste radioaktive komponenter i produsert vann fra Zidane anses imidlertid å være så liten at det ikke vil medføre målbare endringer i resipienten i forhold til bakgrunns nivå. Kjølevann Kjølevannet vil fortynnes rask etter utslipp til sjø. Eventuell overtemperatur som følge av utslipp vil være begrenset til noen titalls meter fra utslippspunktet. Miljøkonsekvensene av slike utslipp vurderes til å være små. Det foreligger ingen indikasjoner på noen belastning av regional karakter relatert til restutslippene av kobber og hypokloritt. Page 47 of 94

4.2.6 Konsekvenser av utslipp til sjø PL435 Zidane Hydraulikkvæske Hydraulikkvæsken vil fortynnes raskt med vannstrømmen etter at den er sluppet ut ved havbunnen. Det vil kun benyttes hydraulikkvæsker som er gule, dvs. er "miljømessig akseptable" i henhold til Miljødirektoratets kriterier. Muligheten for negative miljø effekter som følge av utslipp av hydraulikkvæske vurderes derfor som liten. Det henvises til forvaltningsplanen for Norskehavet med tilhørende underlagsrapporter for ytterligere beskrivelse av konsekvenser av utslipp til sjø (St.meld. nr. 37 (2008-2009)). 4.2.7 Planlagte miljøtiltak i utbyggings- og driftsfasen Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor; og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen: Ved boring av topphullseksjonene vil borekakset bli transportert bort fra borelokalitet ved hjelp av et såkalte Cutting Transport System (CTS). Kakset vil bli transportert nordover, bort fra de registrerte korallforekomstenen, og sluppet ut på havbunnen minst 500 meter fra nærmeste korallforekomst. Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal skje når mulig Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen og til å samle søl hvis de oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og den daglige operative ledelsen. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre at akutte utslipp blir rutet til sjø. Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Minimere utslipp av overskuddssement i forbindelse med sementjobber, så langt praktisk gjennomførbart. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp. I forbindelse med sementering vil noen kubikkmeter med sement måtte sirkuleres ut sammen med noe borevæske, samt sement spacer. Denne blandingen planlegges det å samle i en sloptank eller annen tank og avhende som avfall. Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) blir sjekket som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl a kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler etc. Bruk av ROV for å verifisere retur av sement på sjøbunnen. Følgende tiltak for å minimere utslipp til sjø vil bli implementert: Strategi for minimering av vannproduksjon fra reservoaret Mål om bruk av kun miljømessig "gule" og "grønne" kjemikalier Akustisk lekkasjedeteksjonssystem på havbunnsinnretninger for tidlig deteksjon av akuttutslipp Infrarød kamera og radarsystem for tidlig deteksjon av akutt utslipp til sjø under boring og produksjon Page 48 of 94

4.2.7 Planlagte miljøtiltak i utbyggings- og driftsfasen PL435 Zidane Korrosjonsbestandig materiale i produksjonsrørledninger uten bruk av korrosjonshemmer 4.3 Avfallshåndtering Forurensingsloven legger føringer for aktiviteter offshore når det gjelder lagring/oppbevaring, håndtering, klassifisering, merking og transport av avfall, inklusiv farlig avfall. I tillegg gir styringsforskriften og aktivitetsforskriften føringer for å etterleve myndighetskrav knyttet til sikkerhet, arbeidsmiljø og vern av ytre miljø i petroleumsvirksomheten. I bore- og anleggsfasen vil det bli behov for håndtering av avfall, som oljeholdig borekaks og slop (olje- og kjemikalieforurenset dreneringsvæske fra boreområdet). Slikt avfall vil fraktes til land for behandling og eventuell gjenvinning ved godkjent behandlingsanlegg. I driftsfasen vil driften av Zidane medføre en mindre økning av avfall fra boligkvarter og fra vedlikeholdsaktiviteter på Heidrun-plattformen. Feltet vil ikke produsere sand med behov for rensing. Det vil bli utarbeidet en egen plan for avfallshåndtering som beskriver avfallstyper, sortering, lagring og håndtering. Denne vil omfatte mulig radioaktivt avfall, jf avfallsforskriftens 16. I driftsfasen vil avfallet bli håndtert innenfor avfallsplanen for Heidrun. Denne vil bli oppdatert slik at den også inkluderer utslipp fra driften av Zidane. Det forventes ingen spesielle miljøkonsekvenser knyttet til generering av avfall fra Zidane. Avfallet vil tas hånd om gjennom eksisterende mottaksordninger og videresendt for gjenvinning eller deponering i henhold til regelverket om håndtering av avfall. 4.4 Miljøkonsekvenser ved nedstengning og fjerning I forbindelse med nedstengning og fjerning vil det utarbeides en avslutningsplan bestående av en disponeringsdel og en konsekvensutredning. Her vil de aktuelle disponeringsalternativene beskrives, samt mulige konsekvenser for miljø. I henhold til dagens regelverk og praksis forventes at havbunnsrammene fjernes fra feltet, mens rørledninger vil rengjøres før disse etterlates. Det forventes derfor ikke negative virkninger i form av forsøpling eller utslipp til sjø. Operasjonene vil medføre en del fartøybruk med tilhørende avgassutslipp. Det forventes ikke at disse vil medføre målbare miljøkonsekvenser isolert sett. Konsekvenser knyttet til eventuelt videre bruk eller opphogging og materialgjenvinning er ikke nærmere utredet, da dette vil være svært avhengig av løsning og lokalitet. Page 49 of 94

5 Virkninger av akutte utslipp PL435 Zidane 5 Virkninger av akutte utslipp Akutte utslipp fra Zidane vil omfatte utslipp av gass og kondensat. Utilsiktede utslipp kan forekomme som uhell forårsaket av blant annet: Utblåsninger fra feltinnretninger under boring og drift Lekkasjer fra rør Lekkasjer fra undervannsinstallasjoner Prosesslekkasjer Akutte utslipp som har de mest alvorlige konsekvensene er ofte assosiert med utblåsninger under boring og drift. Dette er imidlertid hendelser med svært lav sannsynlighet. Produksjonsbrønnene på Zidane vil ha høyt trykk og høy temperatur (HPHTbrønner). For slike brønner er det i utgangspunktet en økt sannsynlighet for utblåsning sammenlignet med brønner med andre trykk- og temperaturforhold (Scandpower 2013). Planleggingen av produksjonsbrønnene baseres på erfaringene fra boring av brønner med tilsvarende egenskaper, for derigjennom å redusere sannsynligheten for uønskede hendelser. Det forventes derfor at sannsynligheten for slike hendelser kan reduseres til om lag samme lave nivå som for øvrige gassbrønner på norsk sokkel. Konsekvensene av et utilsiktet utslipp til sjø avhenger av faktorer som type utslipp (olje, gass, kondensat), om det er et overflateutslipp eller et havbunnsutslipp, størrelse på utslippet, vær og vind, årstid, strømretning og overlapp med sårbare naturressurser. Et akutt utslipp av gass er i hovedsak en sikkerhetstrussel, da effekter på marint miljø er kortvarige og lokale. Miljøkonsekvensene ved et utslipp av olje til sjø er i hovedsak knyttet til påfølgende skader på sjøfugl, særlig dykkende arter, samt sel og områder som er definert som spesielt miljøfølsomme (SMO). I tillegg vil giftvirkninger av et oljesøl kunne medføre skader på organismer i vannsøylen, i hovedsak egg og larver. Potensialet for effekter på fiskeegg og - larver er imidlertid størst ved et havbunnsutslipp. Ved et eventuelt akuttutslipp på Zidane vil utslippet bestå av gass og mindre mengder kondensat. Maksimale utslippsrater gjennom åpent hull er beregnet til 6,4 millioner Sm 3 /d for gass, og 210 Sm 3 /d for kondensat (Add Energy 2012). Kondensater kjennetegnes ved lav tetthet, rask fordamping og naturlig dispergering og vil derfor lett blandes ned i vannmassene med bølgeaktivitet og forsvinne raskt fra overflaten. Miljøkonsekvensene ved akutt utslipp av kondensat vil derfor være mindre sammenlignet med utslipp av andre typer oljer. Nedenfor presenteres resultatet fra gjennomførte utredninger og analyser som er relevante mht å beskrive omfanget av virkninger av akutte utslipp fra Zidane. Page 50 of 94

5.1 Konsekvenser av akutte utslipp på Zidane PL435 Zidane 5.1 Konsekvenser av akutte utslipp på Zidane 5.1.1 Miljørisikoanalyser for letebrønnene på Zidane I forkant av de to letebrønnene som er boret på Zidane - brønn 6507/7-14 S Zidane 1 og brønn 6507/7-15 S Zidane 2 - ble det utarbeidet brønnspesifikke miljørisikoanalyser (RWE 2010, RWE 2011). Formålet med en miljørisikoanalyse er å vurdere hvorvidt utbygging og drift er akseptabel med hensyn til miljørisiko (akutte oljeutslipp), samt vurdere behovet for oljevernberedskap for en gitt utbygging. Krav til miljørisikoanalyse er gitt i Styringsforskriften kapittel V. Styringsforskriften stiller krav om gjennomføring av miljørettede risikoanalyser og pålegger operatører å utarbeide akseptkriterier for risiko for skade på miljø. Akseptkriterier for akutte utslipp skal gi uttrykk for det risikonivået som operatøren beslutter er akseptabelt, vurdert med tanke på sannsynlighet for utslipp og de konsekvenser et utslipp vil ha for miljøet. For begge Zidane-brønnene var det forventet gassfunn, men med sannsynligheter på hhv 10 % og 20 % for at brønnen skulle inneholde olje. I begge analysene ble en konservativ vurdering lagt til grunn, dvs at uhell med betydelige utslipp av olje ble lagt til grunn for beregningene. Miljørisikoen for de to brønnene ble vurdert opp mot RWEs akseptkriterier for miljøskade. Når dimensjonerende hendelse ble vurdert å være oljesøl på opptil om lag 2.600 m 3 /døgn, ble miljørisikoen for miljøskade knyttet til boring av brønnene vurdert å være inntil 4 % av RWEs akseptkriterium for moderat skade. Se Tabell 5.1. Tabell 5.1 RWEs akseptkriterier for miljørisiko ved leteboringer (RWE 2011b) Miljøskade Miljøskadens varighet (uttrykt ved restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier (per år) Antall letebrønner per hendelse Liten < 1 år < 1,25 x 10-3 800 Moderat 1-3 år < 4,25 x 10-4 2 533 Betydelig 3-10 år < 1,25 x 10-4 8 000 Alvorlig > 10 år < 6,25 x 10-5 16 000 I miljørisikoanalysen for Zidane kom det fram at risikoen for moderat skade, dvs mellom ett og tre års restitusjonstid, var høyest for sjøfuglartene alke, lomvi og lunde. For disse artene kunne miljørisiko utgjøre inntil 3-4 % av selskapets akseptkriterium ved akutte utslipp av olje. For betydelig miljøskade, dvs mellom tre og ti års restitusjonstid, var miljørisikoen under en halv prosent av RWEs akseptkriterium. Aktuell art i dette tilfellet var lunde. Resultater på tilsvarende nivå framkom i miljørisikoanalysen for Zidane 2. Miljøkonsekvenser av gassutslipp er vurdert i miljørisikoanalysen for Zidane 1, basert på et maksimalt utslipp på 7 MSm 3 /døgn (RWE 2010). Det konkluderes med at influensområdet for et havbunnsutslipp av gass er begrenset til et par kilometer fra utslippstedet. En slik hendelse er først og fremst vurdert å representere en sikkerhetsmessig risiko, med marginale konsekvenser for biologiske ressurser i vannmassene. Page 51 of 94

5.1.2 Resultater fra miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen PL435 Zidane 5.1.2 Resultater fra miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen I 2012 utarbeidet Statoils en konsekvensutredning for Aasta Hansteen-feltet, som ligger noe lengre nord i Norskehavet enn Zidane. I tilknytning til arbeidet med konsekvensutredningen ble det gjennomført en miljørisikoanalyse som presenterer virkningnene av en eventuell utblåsning av kondensat fra feltet (Statoil 2012b, Statoil 2012c). Det ble gjort vurderinger for både et år med høy aktivitet under utbygging og et normalt produksjonsår. For høyaktivitetsåret ble det antatt seks boringer, seks kompletteringer og seks brønner i produksjon. Det har ikke blitt gjennomført forvitringsstudie på Aasta Hansteen kondensatet. Dette vil gjøres etter borestart. Som referanse ble kondensat fra Kristin-feltet benyttet, basert på tilsvarende tetthet, voks- og asfalteninnhold. Utblåsningsratene for kondensat fra Aasta Hansteen-feltet er maksimalt 400 Sm 3 /døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 106 Sm 3 /døgn, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er 123 Sm 3 /døgn. Hovedkonklusjonene fra Statoils miljørisikoanalyse for Aasta Hansteen er: Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen-feltet utgjør i et høyaktivitetsår maksimalt 3,8 % av Statoils akseptkriterium for moderat miljøskade. Miljørisikoen forbundet med et normalt produksjonsår er maksimalt 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Bidraget til risikonivået er nokså likt fra overflate- og sjøbunns utblåsning, med noe høyere bidrag fra sjøbunnsutblåsning. For fisk er det maksimalt beregnet et tap på inntil 1 % fiskeegg og -larver gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning i et høyaktivitetsår. For kystnær sjøfugl, sjøpattedyr eller strand viste beregningen ingen miljørisiko forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen-feltet i et høyaktivitetsår. En eventuell utblåsning fra Aasta Hansteen-feltet vurderes ikke å medføre noen negative konsekvenser for akvakulturnæringen. 5.1.3 Sammenfatning av miljørisiko og konsekvenser Miljørisikoen for miljøskade knyttet til boring av brønnene Zidane 1 og Zidane 2 ble vurdert å være inntil 4 % av RWEs akseptkriteriet for moderat skade. Dette var svært konservative anslag som tar utgangspunkt i utslipp av olje fra brønnlokalitetene. Zidane inneholder gass og mindre mengder kondensat. Et akutt utslipp av gass er i hovedsak en sikkerhetstrussel, da effekter på marint miljø er kortvarige og lokale. Miljørisiko er dermed i hovedsak knyttet til de kondensatmengder som vil følge et akuttutslipp av gass. Det er ikke gjort egne beregninger for dette, men med de aktuelle kondensatmengdene vil mulige miljøvirkninger være langt lavere enn beregnet for letebrønnene. Den gjennomførte miljørisikoanalysen for utbygging og drift av Aasta Hansteen tar utgangspunkt i utblåsningsratene for kondensat fra feltet på maksimalt 400 Sm 3 /døgn. Vektet rate for overflateutblåsning er 106 Sm 3 /døgn, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er 123 Sm 3 /døgn. Til sammenligning vil maksimal utblåsningsrate for Zidane være 210 Sm 3 /d. Med denne utslippsraten vurderes mulige miljøvirkninger av et Page 52 of 94

5.1.3 Sammenfatning av miljørisiko og konsekvenser PL435 Zidane akuttutslipp fra Zidane å være lavere enn beregnet for Aasta Hansteen. I praksis bare virkninger for sjøfugl som befinner seg umiddelbart ved utslippsstedet. Før produksjonsboringen og feltutbyggingen starter vil det bli gjennomført utblåsningssimuleringer, spredningsberegninger for kondensatet, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for Zidane. Resultater fra disse studiene vil bli gjengitt i søknad om tillatelse til virksomhet for boring og drift. 5.2 Oljevernberedskap Operatørene på norsk kontinentalsokkel samarbeider om oljevernberedskap gjennom Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper (NOFO). Plan for oljevernberedskapen i Norskehavet er beskrevet i NOFOs regionale planverk (www.nofo.no). Oljevernberedskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til å redusere risiko for miljøskade. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet av et mulig utslipp. Hovedstrategien for beredskap mot akutt forurensning på norsk sokkel er mekanisk oppsamling nær kilden av utslippet ved hjelp av havgående systemer. I tillegg til barrierene i åpent hav, er strategien å benytte ytterligere to barrierer hvor den siste utgjør sanering av eventuelle strandområder som er påvirket av utslippet. De tre barrierene er som følger: Barriere 1 gjelder bekjempelse på åpent hav nær utslippskilden (funksjon A) eller langs drivbanen (funksjon B). Barriere 2 er bekjempelse i kystsonen. Barriere 3 er bekjempelse og beskyttelse av strandsonen overfor mobil olje (funksjon A), og oppsamling av ikke-mobil olje på land, strand eller på strukturer (funksjon B). Det er de siste årene gjennomført spredningsberegninger av oljeutslipp fra Maria og Heidrun i nærområdet til Zidane som viser at betydelige oljeutslipp fra disse feltene ikke treffer land (StatoilHydro 2009, Wintershall Norge ASA 2009). Tilsvarende ble det gjennomført spredningsberegninger for utslipp av kondensat fra Aasta Hansteen, som viste at kondensatet løste seg i vannmassene eller fordampet uten å berøre kystnære områder eller land (Statoil 2012b). Det ventes derfor heller ikke at utslipp av kondensat fra Zidane vil nå disse områdene. Basert på dette vil det ikke være behov for spesifikke krav til oljevernberedskap i barriere 2 og 3, men ressurser kan mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. Figur 5.1 For Zidane vil beredskapsstrategien være mekanisk oppsamling så nær kilden som mulig. Kjemisk dispergering vil vurderes avhengig av årstid, oljetype, vind, temperatur og Page 53 of 94

5.2 Oljevernberedskap PL435 Zidane Figur 5.1 Oversikt over NOFOs utstyrsplassering tilstedeværelse av naturressurser i området. Forvitringsstudier av Morvin-kondensatet, som så langt er lagt til grunn mht egenskaper for Zidane-kondensatet, viser at mekanisk oppsamling er mulig. Kondensatet kan også dispergeres, både under sommer- og vinterforhold. Kjemisk dispergering vil inngå i beredskapsplan for Zidane. 5.3 Videre arbeid I tiden frem mot borestart vil det foregå et kontinuerlig arbeid i forhold til beredskapsplanlegging. Beredskapsløsninger og -organisasjon vil konkretiseres i prosjektets kommende fase. I forkant av produksjonsboring og produksjonsstart vil det bli utarbeidet en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse. I forlengelsen av dette vil det utarbeides en feltspesifikk plan for beredskap mot akutt forurensing som beskriver bekjempelsesmetode og aksjonsplaner for de ulike utslippsscenarioene. Page 54 of 94

6 Virkninger av arealbeslag og fysiske inngrep for miljøressurser PL435 Zidane 6 Virkninger av arealbeslag og fysiske inngrep for miljøressurser 6.1 Konsekvenser for bunnfauna Aktiviteter i forbindelse med feltutbygging og rørleggingsaktivitet medfører forstyrrelser av sjøbunnen og bunnfauna. For selve feltutbyggingen gjelder det oppankring og tilstedeværelsen av borerigg, samt utslipp av borekaks fra boring av brønner på feltet. For rørleggingsaktivitetene vil det være fysisk påvirkning som følge av selve rørleggingsarbeidet, eventuelle ankermerker etter leggefartøy, grøfting av rørledning, samt steindumping for å understøtte eller beskytte de undersjøiske strukturene. Potensielt kan også et omkringliggende belte bli påvirket på grunn av mekanisk påvirkning eller som følge av oppvirvling og resedimentering av bunnsedimenter. I hovedsak vil dette være midlertidige konsekvenser i anleggsfasen. Koraller er svært skjøre strukturer med lav toleranse for ytre påvirkning. Ved utbyggingsoperasjoner er det spesielt mekanisk påvirkning og sedimentering av oppvirvlete sedimenter som kan virke negativt på korallforekomster og andre bunnlevende organismer. Viktigste årsak til sedimentering er utslipp av borekaks fra boring av produksjonsbrønnene. Mekanisk påvirkning kan komme fra ankerhåndtering fra leterigg og installasjonsfartøy. Sjøbunnsarbeid i forkant av rørleggingen vil også kunne påvirke korallforekomster negativt med steindumping og oppvirvling av sedimenter. I Norges forskningsråds rapport fra forskningsprogrammet "Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF)", jf kapittel 4.2, presenteres resultater knyttet til skadeeffekter fra sedimentering av borekaks på sjøbunnen rundt installasjonene (Forskningsrådet 2012). I rapporten heter det: "Utvidelse av petroleumsvirksomheten til dypere vann har skapt bekymring for skade på kaldtvannskoraller og svamp og de artsrike samfunnene som disse genererer.... I et annet prosjekt (Larsson and Purser 2011) ble korallarten Lophelia pertusa, som danner dypvannsrevene, utsatt for gjentatt sedimentering av naturlig sjøbunnssediment og vannbasert borekaks. Korallene var i stand til å fjerne en nedslamming på 6 mm, men ikke på 19 mm. Forfatterne konkluderer med at der sedimentet ble liggende på korallen ville vevet under dø. Det var ingen forskjell i effekter mellom tilførsel av borekaks eller naturlig sediment. Resultatene indikerer at Lophelia ikke er spesielt følsom for sedimentering av kaks, og dette samsvarer med de mange funn av kaldtvannskoraller på oljeinstallasjoner der det har foregått utslipp av flere typer kaks over mange år. Miljøovervåkning på Morvinfeltet i 2009 og 2010 konkluderte med at strømforhold, men ikke kaksbelastning påvirket atferden hos lokale dypvannskoraller (Buhl-Mortensen et al. 2010). Vi vet imidlertid ikke noe om toleransen overfor kakssedimentering hos øvrige arter som finnes på de rike dypvannsrevene, og heller ikke noe om sårbarheten hos svamp." Page 55 of 94

6.1.1 Konsekvenser for koraller og andre sårbare bunnhabitater ved produksjonsboring PL435 Zidane 6.1.1 Konsekvenser for koraller og andre sårbare bunnhabitater ved produksjonsboring Før boringen av letebrønnen Zidane 1 ble det gjennom havbunnsundersøkelser kartlagt korallforekomster i områder som kunne bli berørt av den planlagte boringen, jf Kapittel 3.2.1. I forkant av boringen ble det gjennomført beregninger hos SINTEF av sedimentering av borekaks omkring planlagt borelokalitet (SINTEF 2010). Det ble gjort beregninger for to alternativer mht utslipp av borekaks: Hovedalternativ: Utslipp på sjøbunn fra 36" seksjon, 9 7/8" pilothull og 26" seksjon, utslipp fra rigg for 17 1/2" og 12 1/4" seksjonene, jf Figur 6.1. Alternativ 1: Utslipp på sjøbunn fra 36" seksjon, utslipp fra rigg for 26", 17 1/2" og 12 1/4" seksjonene. Ikke utslipp fra rigg for pilothullet 9 7/8" i dette alternativet (bruk av RMR - Riserless Mud Recovery system), jf Figur 6.2. For begge alternativene viste beregningen at utslipp på sjøbunnen fra topphullseksjonene resulterte i en partikkelsky som spredte seg utover til korallokalitetene i nærområdet. De korallene som var mest berørt var innen kategorien "dårlig forfatning", som indikerer at forekomstene var dominert av døde koraller med flekkvise innslag av levende Lophelia. Den beregnede spredningen av borekaks fra riggen ble i SINTEFs rapport vurdert å ha svært små virkninger ("negligible effect."). Figur 6.1 Beregnet sedimentering Zidane 1 - hovedalternativet. Figuren har en oppløsning på 50 x 50 meter celler (SINTEF 2010) Page 56 of 94

6.1.1 Konsekvenser for koraller og andre sårbare bunnhabitater ved produksjonsboring PL435 Zidane Figur 6.2 Sedimentering Zidane 1 - Alternativ 1. Figuren har en oppløsning på 50 x 50 meter celler (SINTEF 2010) Basert på resultatene fra de spredningsberegningene som ble utført i forkant av boring av Zidane 1, vil sedimentering på et nivå som kan medføre skade på koraller kunne oppstå innenfor en avstand på noen få hundre meter oppstrøms fra borelokalitet. Omkring borelokaliteten for letebrønnen Zidane 2 var det ikke påvist korallforekomster, og det ble derfor ikke gjennomført tilsvarende spredningsberegninger som for Zidane 1. 6.1.2 Konsekvenser ved feltutbygging og drift Borelokaliteten for de fire produksjonsbrønnene på Zidane er ikke endelig bestemt, men vil ligge mellom de to letebrønnene som er boret på feltet. Endelig lokalisering vil avhenge av resultater fra den detaljerte havbunnskartleggingen som skal gjennomføres høsten 2013. Omkring de borelokaliteter som vurderes er det så langt gjort få registreringer av koraller. Det er ikke gjort registrertinger av svamp i dette området. Det er en overordnet målsetting for RWE at utbyggingen ikke skal medføre negative konsekvenser for koraller eller andre bunnsamfunn i området. Ved boring av pilothull og topphullseksjonene vil borekakset bli transportert bort fra borelokalitet ved hjelp av et såkalte Cutting Transport System (CTS). Kakset vil bli transportert nordover og sluppet ut på havbunnen i et område uten koraller, minst 500 Page 57 of 94

6.1.2 Konsekvenser ved feltutbygging og drift PL435 Zidane meter fra nærmeste korallforekomst. Kaks fra øvrige seksjoner vil gå i retur til riggen og slippes ut ved havoverflaten når det bores med vannbasert borevæske. Kakset vil ha stor spredning i vannmassene før det sedimenteres på havbunnen. Når det bores med oljebasert borevæske vil borevæske og kaks bli samlet opp og transportert til land. For leteboringer gjennomført av bl a Centrica Resources (Norge) og GDF SUEZ E&P Norge er det tidligere gjennomført undersøkelser for å kartlegge sedimenteringen av borekaks på havbunnen ved tilsvarende dyp som ved Zidane ved hjelp av sedimentfeller. Målingene viste sedimentering på et nivå langt under grensen for eventuelle skadevirkninger på koraller. Avhengig av endelig borelokalitet kan ankerbeltet for borerigg strekke seg inn i områder med kartlagte korallforekomster. I forkant av boringen vil det derfor bli utarbeidet en ankerhåndteringsplan som skal sikre at koraller ikke skades av ankre eller ankerkjettinger. I produksjonsfasen planlegges det ikke aktiviteter på feltet som kan medføre skade på koraller eller andre bunnhabitater. 6.1.3 Konsekvenser ved rørlegging Generelt er den fysiske påvirkningen i forbindelse med bore- og rørleggingsoperasjoner avgrenset til den direkte effekten på bunndyr som følge av den fysiske overdekningen av bunnsedimenter, oppvirvling som følge av rørlegging, steindumping eller eventuelt ankeroperasjoner. Potensielt kan også et omkringliggende belte bli påvirket på grunn av mekanisk påvirkning eller som følge av oppvirvling og resedimentering av bunnsedimenter. Koraller er en særlig sårbar gruppe pga sin lave vekstrate, samtidig som revbyggende koraller representerer viktige habitater for et stort artsmangfold. Det er først og fremst fysiske påvirkninger som kan være skadelige for korallene, som mekanisk ødeleggelse eller nedslamming. De foreløpige rørledningskorridorene krysser områder med kjente korallforekomster. Korridoren for eksportrørledningen fra Heidrun til Polarled vil også kreve steinfyllinger for understøttelse av rørledningen i et korallområde. RWE har som målsetting at rørleggingsarbeidene skal kunne gjennomføres uten at korallforekomstene i området påføres skade. Det er allerede besluttet at rørledninger og kabler skal installeres med dynamisk posisjonert leggefartøy. Dermed unngås bruk av ankre som kan skade korallforekomstene. Det ble våren 2013 gjennomført kartlegging av havbunnen i rørledningskorridorene fra Zidane til Heidrun og fra Heidrun til eksportrørledningens foreløpige tilknytningspunkt på Polarled, jf Kapittel 3.2.1 (Fugro 2013). Det planlegges gjennomført ytterligere kartlegging av mulige traséer, bl a med bruk av ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) høsten 2013. Resultatene fra disse undersøkelsene ventes å foreligge senhøstes 2013. Nødvendige tiltak for å begrense skade på korallforekomster langs rørledningene planlegges i samarbeid med leggekontraktør når kontraktene for installasjon av ledninger er tildelt. På grunnlag av resultatene fra gjennomført kartlegging vil det bli lagt vekt på å finne traséer som Page 58 of 94

6.1.3 Konsekvenser ved rørlegging PL435 Zidane minimerer, og om mulig unngår, påvirkning av koraller ved installering av rørledninger og i forbindelse med steinfyllinger langs deler av traséen. Under anleggsfasen vil de eksisterende bunndyr under selve rørledningen bli utryddet. Lenger borte fra rørledningene kan sedimentering og endret strømbilde føre til endring av bunnsamfunn. Noen arter har god evne til å tåle å bli begravd, andre ikke. Etter at en rørledning er lagt på plass, vil rekoloniseringen av det berørte området starte. Bunndyr har ulik evne til å kolonisere et område. Normalt vil et område være rekolonisert i løpet av ett til to år, men det kan også ta flere år å få gjenetablering av original fauna på sjøbunnen, avhengig av hvilke arter som forekommer i området. Siden området som berøres av rørledningen er lite, vil den økologiske betydningen av påvirkningen være marginal. 6.2 Konsekvenser for kulturminner Utviklingen av Zidane-feltet medfører et begrenset arealbeslag. Sjøbunnen i området er godt kartlagt, og det er ikke funnet kulturminner. Det forventes derfor ikke konsekvenser for marine kulturminner. Dersom videre arbeid med havbunnsundersøkelser medfører eventuelle funn, vil kulturminneforvaltningen ved Riksantikvaren/Norsk Maritimt Museum bli kontaktet for nærmere avklaringer. Page 59 of 94

7 Virkninger for annen virksomhet PL435 Zidane 7 Virkninger for annen virksomhet 7.1 Fiskerier Norsk vårgytende sild, torsk, kolmule, makrell og sei utgjør grunnlaget for de viktigste fiskeriene i Norskehavet (St. meld. nr. 37). De viktigste sesongfiskeriene i dette havområdet inkluderer: Sildefisket etter norsk vårgytende sild i tiden februar til midten av april fra Vestfjorden og sørover til Møre. Torskefisket fra Storegga/Møre til Haltenbanken i mars - april. Seifisket langs hele kysten, på Haltenbanken og Storegga med størst aktivitet i første halvår. Hysefisket, i hovedsak som bifangst i torske- og seifisket. Vassildfisket på strekningen Smøla - Røst i tiden mars-mai og august-september. Blåkveitefisket langs Eggakanten i juni og august (regulerte perioder). Blandingsfiske etter lange, brosme, uer mv langs kysten hele året. 7.1.1 Fiskerier omkring Zidane I fiskeristatistikken deles områder til havs inn i hovedområder, som igjen er delt inn i lokasjoner. I kyst og bankområder tilsvarer en lokasjon seks oljeblokker. Zidane ligger innenfor fiskeristatistikkens område 06, som dekker kyst- og bankområder mellom 64 o N og 67 o N. I dette området dominerer fiske etter pelagiske arter, med sild som viktigste art, fulgt av bunnfiskarter. De viktigste fiskeriene foregår i første kvartal, bl a fisket etter sild på gytevandring sørover (Statoil 2012a). Zidane ligger i det nordvestre hjørnet av statistikklokasjon 0614, tilsvarende blokkene 6507/7 til 12. Fiskeristatistikk for et område tilsvarende 12 oljeblokker omkring Zidane presenteres i Tabell 7.1. Det framgår at fangstene i lokasjon 0614 er små. Tabell 7.1 Fangst fra fiskeristatistikklokasjoner omkring Zidane 2002-2011. Lokasjon 0613 tilsvarer blokkene 6506/7 til 12. Lokasjon 0614 tilsvarer blokkene 6507/7 til 12. (Data fra Fiskeridirektoratet) Lokasjon (blokker) Type fiskeri * Fangst (tonn rund vekt) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Bunnfisk mv 0,6 0,2 1,2 2,3 0,8 0,6 1,9 1,0 1,1 2,3 Pelagiske arter - 0,0-0,0 - - - - - - 0613 (6506/7-12) Industriarter 0,0 0,0 0,0 - - 0,1-0,0 0,2 - Bunnfisk mv 0,2 0,4 - - 0,7 0,6 0,6 0,6 0,4 - Pelagiske arter - - - - - - - - - - 0614 (6507/7-12) Industriarter - - - - - - - - - - *)Bunnfisk = torsk, hyse, sei, blåkveite, lange, brosme mv: pelagisk fisk = sild og makrell, og industriarter = kolmule og øyepål Det ble i 2012 gjennomført en kartlegging av fiskeriaktivitet i området omkring den planlagte traséen for Polarled (Statoil 2012a). Denne kartleggingen viste at det bare foregår et begrenset fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line i området som berøres av feltutbyggingen. Det fiskes ikke med bunntrål i dette området. I denne Page 60 of 94

7.1.1 Fiskerier omkring Zidane PL435 Zidane kartleggingen inngikk satellittsporingsdata for årene 2009-2011. I forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen er denne kartleggingen oppdatert med sporingskart for 2012. Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av fiskefartøyer i 2010-2012 vises i Figur 7.1 og Figur 7.2. Vær oppmerksom på at figurene viser samlet aktivitet over tre år innenfor de angitte periodene. Figur 7.1 Norsk fiske med bunntrål omkring Zidane i årene 2010-2012. Zidane er det langstrakte feltet like nordvest for Heidrun. (Basert på data fra Fiskeridirektoratet). Klyngen omkring Åsgard er et fiskefartøy som fungerer som hjelpefartøy for petroleumsaktivitet, uten å ha meldt seg ut av fiske På deler av Haltenbanken er det etablert en "fleksibel" sone der Fiskeridirektoratet kan innføre forbud mot tråling i tidsrommet 1. januar - 31. mai, jf 55 i Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22.12.2004 om utøvelse av fiske i sjøen. Denne sonen ligger sørøst for Zidane, innenfor de fiskerike områdene på selve Haltenbanken, og berøres ikke av den planlagte utbyggingen. Page 61 of 94

7.1.1 Fiskerier omkring Zidane PL435 Zidane Figur 7.2 Samlet fiske med andre redskaper enn bunntrål i årene 2010-2012. Øverst venstre: 1. kvartal. Øverst høyre: 2. kvartal. Nederst venstre: 3. kvartal. Nederst høyre: 4. kvartal. (Basert på data fra Fiskeridirektoratet). Grønne streker markerer fartøyer som driver med konvensjonelle redskaper som garn og line/autoline.grå strek markerer ukjent redskap/utenlandsk fartøy Page 62 of 94

7.1.2 Konsekvenser for fiskeri ved utbygging og regulær drift PL435 Zidane 7.1.2 Konsekvenser for fiskeri ved utbygging og regulær drift Virkninger av feltutbygging og nye rørledninger for fiskeriene kan deles inn i følgende hovedkategorier: Konsekvenser i anleggsfasen i forbindelse med feltutbygging og rørlegging Arealbeslag omkring nye feltinstallasjoner Tilstedeværelsen av nye rørledninger i områder der det drives trålfiske, og herunder virkninger av steinfyllinger og eventuelle ankermerker etter leggefartøy Det framgår ovenfor at det bare er et begrenset fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line i området som berøres av feltutbyggingen. Det fiskes ikke med bunntrål i dette området. Mht vurdering av konsekvenser benyttes samme vurderingsskala som i arbeidet med konsekvensutredningen for Polarled og i OEDs kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet og i konsekvensutredningene for Barentshavet sørøst og områdene ved Jan Mayen (Proactima/Akvaplan-niva 2012 og Akvaplan-niva/Proactima 2012). Tabell 7.2 Skalering av påvirkning fra petroleumsvirksomhet på fiskeri. (Proactima/Akvaplan-niva 2012) Ubetydelig Liten Middels Stor Områder av liten viktighet for fiske berøres. Medfører ikke fangsttap, operasjonelle ulemper eller økte driftskostnader av noen betydning Berørte område benyttes av få fartøyer i aktuell tidsperiode. Kan medføre begrenset fangsttap / begrensede operasjonelle ulemper og begrenset økning i driftskostnader Berørt område er viktig for både lokale og tilreisende fiskefartøy i aktuell tidsperiode. Planlagt aktivitet kan medføre noe fangsttap / operasjonelle ulemper og noe økte driftskostnader Berørt område er av stor viktighet for flere fartøygrupper i aktuell tidsperiode. Medføre vesentlig fangsttap/ operasjonelle ulemper og betydelig økte driftskostnader Fangsttap: Redusert driftsgrunnlag på grunn av redusert fangst, fiske i mindre attraktive områder/perioder, eller på arter med lavere verdi. Operasjonelle ulemper: Økt behov for årvåkenhet, justering av kurs mv under fiske på grunn av tilstedeværelse av fartøy/installasjoner eller annen petroleumsrelatert aktivitet. Driftskostnader: Kostnader knyttet til økt gangavstand til ledig fiskefelt, evt. midlertidig flytting til annen basehavn Negative konsekvenser for fiskeriene som følge av Zidane-utbyggingen vil være knyttet til arealbeslag. Tilstedeværelse av boreinnretninger og leggefartøy vil utgjøre et midlertidig arealbeslag i utbyggingsfasen. På bakgrunn av den begrensede fiskeriaktiviteten i området, vurderes konsekvensene for fiskeriene som følge av feltutbyggingen som liten. I driftsfase vil feltet ikke medføre noe arealbeslag for fiskeriene som foregår i dette området. 7.1.3 Konsekvenser for fiskeri ved uhellsutslipp I tilfelle et akuttutslipp fra Zidane vil det være en begrenset utbredelse av et kondensatflak på havet. Utstrømming av gass vil i første rekke medføre en sikkerhetsrisiko for fartøyer som måtte være nær utslippet når det starter. Page 63 of 94

7.1.3 Konsekvenser for fiskeri ved uhellsutslipp PL435 Zidane Det foregår ikke fiske med bunntrål i området som kan bli berørt av et utslipp. Vurdert ut fra den skala som er presentert i kapittelet ovenfor vil virkningene for trålfisket være ubetydelige, i praksis ingen virkning. Uten hensyn til når på året et utslipp finner sted er det få fartøyer som driver fiske i området nær Zidane. Et uhellsutslipp ventes derfor å ha liten virkning for fiskeriene i området. 7.2 Akvakultur Fiskeoppdrett er en betydelig næringsvirksomhet, der oppdrett av laks og ørret er de klart viktigste artene. Akvakulturanleggene finnes imidlertid bare langs kysten, og ikke nær Zidane. Under utbygging og regulær drift vil ikke Zidane medføre noen konsekvenser for oppdrettsnæringen. I tilfelle et akutt utslipp av gass og kondensat, ventes kondensatet å fordampe eller bli nedblandet i vannmassene umiddelbart ved utslippsstedet. Slike utslipp vil derfor ikke ha noen konsekvenser for akvakulturnæringen. 7.3 Skipsfart I arbeidet med for forvaltningsplanen for Norskehavet ble det gjennomført flere utredninger om skipstrafikk og konsekvenser av skipstrafikk i Norskehavet. Hensikten med denne var å etablere et overordnet bilde av den samlede skipstrafikken i området, og hvordan denne fordeler seg i forhold til eksisterende offshoreinstallasjoner og trafikken til og fra disse. Flere trafikkleder går gjennom Haltenbanken-området. Det er også offshoretrafikk i regionen, knyttet både til forsyninger til ulike felt/områder og transport av olje ut av regionen. I arbeidet med konsekvensutredningen for Polarled ble trafikken i Haltenbanken-området kartlagt i mer detalj. Utbyggingen av Zidane vil foregå godt utenfor hovedfarledene for skipstrafikk i Norskehavet, jf Figur 7.3. En feltutbygging representerer en risiko for kollisjon med skipstrafikk. Generelt er det en meget lav sannsynlighet for kollisjoner med påfølgende utslipp fra skip eller innretninger. Faren for konflikt mellom skip og petroleumsinstallasjoner knytter seg først og fremst til sammenstøt med innretninger ved skipshavari og skip i drift. For Zidane vil slik risiko være begrenset til utbyggingsfasen. Erfaringer fra Nordsjøen tilsier at det er liten konflikt mellom petroleumsaktivitet og skipstrafikk. Enhver feltutbygging representerer en risiko for kollisjon med skipstrafikk. Det vil bli innført midlertidige ferdselsrestriksjoner for fiskefartøyer og øvrig skipstrafikk mens feltutbygging og rørleggingen pågår. All aktivitet vil bli varslet, og det er ikke forventet at disse aktivitetene vil medføre problemer for avvikling av skipstrafikken i berørte deler av Norskehavet eller vesentlig forhøyet risiko. Ved arbeid omkring felt i Norskehavet må arbeidet koordineres med øvrig regulær aktivitet. Page 64 of 94

7.3 Skipsfart PL435 Zidane Figur 7.3 Skipstrafikk i Haltenbanken-området. (Statoil 2012b) I den videre prosjektplanleggingen vil det gjennomføres en detaljert skipskollisjonsanalyse, hvor kollisjonsrisiko og risikoreduserende tiltak i utbyggingsfasen vil adresseres i detalj. Basert på den begrensede skipstrafikken i området, det totale området som beslaglegges, samt tiltak som vil implementeres for å overvåke skipstrafikken i området, vurderes de negative konsekvensene av feltutbyggingen for skipstrafikken i området som små. I driftsfasen vil verken feltinnretninger eller rørledninger medføre noen ulemper for skipstrafikken i området. Page 65 of 94

8 Samfunnsmessige konsekvenser PL435 Zidane 8 Samfunnsmessige konsekvenser De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen for Zidane-prosjektet er følgende: Hvilken samfunnsmessig lønnsomhet gir utbygging og drift av Zidane, og hvordan fordeler gevinsten seg på staten og oljeselskapene. Hvilke virkninger har utbygging av Zidane for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel og arbeidskraftbehovet i offshoresektoren. Hvilke vare- og tjenesteleveranser vil bygging og drift av Zidane gi for norsk næringsliv. Hvilke sysselsettingseffekter vil utbygging og drift av Zidane gi på nasjonalt nivå. Disse problemstillingene vil bli belyst nedenfor. Analysen av økonomiske forhold, leveranser og sysselsetting er gjennomført av Agenda Kaupang, basert på økonomiske beregninger for Zidane pr mai 2013 (Agenda 2013, RWE 2013b). Regjeringen foreslo 5. mai 2013 en endring i skattereglene for petroleumsnæringen, med virkning fra samme dato. Det ble samtidig foreslått en overgangsregel for investeringer som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) som var mottatt i Olje- og energidepartementet før forslaget var fremmet. Dersom disse endringene gjøres gjeldende for Zidane vil oljeselskapenes inntekter bli lavere og skattene høyere enn presentert her. Stortinget sluttet seg til forslaget i slutten av juni. De skatteberegningene som presenteres i konsekvensutredningen er basert på skattereglene før endringene trådte i kraft. Inntekts- og kostnadsanslagene i dette dokumentet er basert på BOV-dokumentet (BOV - beslutning om videreføring). Prisforutsetningene som er lagt til grunn for gass synes høye sammenholdt med dages mardedssituasjon. Anslagene vil bli oppdatert i plan for utbygging og drift. 8.1 Investerings- og driftskostnader Samlede investeringer ved utbygging av Zidane er beregnet til vel 10,7 mrd 2013-kroner, fordelt over fire år i perioden 2014-2017. I tillegg kommer fjerningskostnader for installasjonene, foreløpig estimert til over 0,9 mrd 2013-kroner ved avvikling etter ti års drift. Driftskostnadene for Zidane vil variere noe over år, avhengig av periodisk vedlikehold av brønner og undervannsutstyr. Samlede driftskostnader for feltinstallasjoner, brønner og utstyr montert på Heidrun-plattformen, inkludert tariffer og kjøp av kraft, er nær 8,5 mrd 2013-kroner over feltets levetid. Page 66 of 94

Millioner 2013- kroner 8.2 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift PL435 Zidane 8.2 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift 8.2.1 Inntekter av petroleumsproduksjonen fra Zidane For å beregne de samlede inntektene fra Zidane, har en tatt utgangspunkt i den planlagte produksjonsprofilen for feltet og lagt inn forutsetninger om framtidig dollarkurs og framtidige salgspriser for gass og tilknyttet kondensat. Dette gir en inntektsstrøm som vist i Figur 8.1. En gjør oppmerksom på at både produksjonsvolumer og priser her er usikre. Særlig gjelder dette prisforventningene. 7000 6000 5000 Kondensat Gass 4000 3000 2000 1000 0 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 År Figur 8.1 Inntekter av produksjonen på Zidane. Millioner 2013-kroner Det framgår av Figur 8.1 at forventede produksjonsinntekter fra Zidane øker raskt fra produksjonsstart i slutten av 2017, til et platå på 5,5-5,8 milliarder 2013-kroner i perioden 2018-2021. Deretter faller produksjonsinntektene gradvis fram til forventet stenging av feltet i 2027. Samlet inntekt av produksjonen fra Zidane er beregnet til 38,1 milliarder 2013-kroner, fordelt over 11 år i perioden 2017-2027. 93 % av inntektene kommer fra salg av gass. Resten kommer fra salg av kondensat. Merk at ny utvinningsteknologi og innfasing av tilleggsressurser i området kan endre bildet underveis, og føre til større produksjon og større inntekter enn det en ser for seg i dag. 8.2.2 Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Zidane Kostnadene ved produksjonen på Zidane består dels av investeringskostnader til brønner og undervannsanlegg og til den nye prosessmodulen på Heidrun og dels av driftskostnader for disse installasjonene. I tillegg kommer fjerningskostnader, tariffkostnader for eksport av gass og bruk av Heidrun, samt avgifter til staten. Et bilde av kostnadene ved produksjonen på Zidane framgår av Figur 8.2. Det framgår av figuren at de samlede kostnadene er beregnet til vel 20,1 milliarder 2013- kroner, fordelt med vel 10,7 milliarder kr på investering, nær 7,0 milliarder kr på Page 67 of 94

Millioner 2013- kroner Millioner 2013- kroner 8.2.2 Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Zidane PL435 Zidane 4000 3500 3000 2500 2000 Investeringer Driftskostnader Fjerningskostnader Tariffkostnader Avgifter 1500 1000 500 0 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 År Figur 8.2 Kostnader ved produksjonen på Zidane. Millioner 2013-kroner tariffkostnader, vel 1,0 milliard 2013-kroner på driftskostnader, 0,5 milliarder kr på avgifter og nær 0,9 milliarder 2013 kr til fjerning av installasjonene til slutt. 8.2.3 Netto kontantstrøm fra Zidane Kombinerer en det samlede inntektsbildet presentert i kapittel 8.2.1 med kostnadsbildet i kapittel 8.2.2, får en et bilde av netto kontantstrøm år for år i feltets driftsperiode som vist i Figur 8.3. En ser også oppdelingen av denne kontantstrømmen på henholdsvis diverse avgifter (knapt synlig), skatter til staten, og netto kontantstrøm til de oljeselskapene som deltar i prosjektet. 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0-1000 -2000-3000 -4000-5000 Netto kontantstrøm selskaper Skatter Avgifter 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 År Figur 8.3 Netto kontantstrøm fra Zidane fordelt over år. Millioner 2013-kroner Page 68 of 94

8.2.3 Netto kontantstrøm fra Zidane PL435 Zidane En ser av figuren at netto kontantstrøm er negativ i investeringsfasen fram til 2017. Deretter kommer produksjonen i gang for alvor, og netto kontantstrøm blir positiv, størst de første fem årene av produksjonsfasen og senere gradvis avtakende fram mot planlagt nedstenging av feltet i 2027. I 2028 påløper kostnader til nedstenging av feltet og fjerning av installasjonene. Samlet gir Zidane en netto kontantstrøm på vel 18,0 milliarder 2013-kroner, fordelt med nær 12,6 milliarder kr i skatter til staten, vel 0,5 milliarder kr i CO 2 og arealavgifter til staten og vel 4,9 milliarder 2013-kroner til eierne av Heidrun- og Zidane-prosjektet. 8.2.4 Samfunnsmessig lønnsomhet av Zidane Den samfunnsmessige lønnsomheten av et investeringsprosjekt uttrykkes gjerne i form av en nåverdibetraktning, der framtidige inntekter og utgifter ved prosjektet neddiskonteres til beslutningstidspunktet og sammenliknes. For beregning av nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, benyttes en samfunnsmessig kalkulasjonsrente som i prinsippet skal være lik for alle investeringsprosjekter samfunnet engasjerer seg i. Den samfunnsmessige kalkulasjonsrenten (realrenten) er av Finansdepartementet fastsatt til 4 %, pluss en risikopremie som for oljeprosjekter er fastsatt til 2 %. Denne kalkulasjonsrenten er ment å skulle uttrykke det realavkastningskrav samfunnet har for framtidige inntekter av de økonomiske ressurser man i dag benytter som investeringer i prosjektet. Beslutningskriteriet for å investere i prosjektet blir da i prinsippet enkelt: Dersom nåverdien av framtidige inntekter og kostnader ved 6 % kalkulasjonsrente er positiv, bør samfunnet bruke økonomiske ressurser på å investere i prosjektet. Dersom nåverdien er negativ, bør man la det være. Figur 8.4 Fordeling av Zidane nåverdi. Millioner 2013-kroner Page 69 of 94