Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune



Like dokumenter
Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt kvt Fylker (Kilde: SSB 2015)

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Innvandrere i bygd og by

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER

Arbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR / NAV Rogaland

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl

Nordland Norge Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Bydel St. Hanshaugen

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Folketall og demografi

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen

Norges befolkning i Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrernes bidrag i kommunale omsorgstjenester

unge i alderen år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Bydel St. Hanshaugen

Flytteanalyse Drangedal kommune ( )

Bente Sæther. Status på arbeidsmarkedet - innvandrere

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Stavanger

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Demens og eldre innvandrere

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

Hva bør pasienten teste selv?

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Undersøkelse om frivillig innsats

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Bydel Frogner. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Bydel Vestre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Springbrett for integrering

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi

Til ansatte i Overhalla kommune

Arbeidsmarkedet i Rogaland. NAV Rogaland

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

Det flerkulturelle Norge

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Møteplass for mestring

1. Et viktig statistikkfelt

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad

Er det arbeid til alle i Norden?

Bodø, oktober, Demensplan Per Kristian Haugen

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Førde, 9.november 2011

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Solvaner i den norske befolkningen

Nye krav til det kommunale planarbeidet

Hva er egentlig (god) helse?

Innvandrere som utvandrer igjen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Fakta om innvandrerbefolkningen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo,

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Transkript:

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av demensforekomst i Rogaland i 2013 og prognose for utviklingen i antall demente frem til 2030 3. Innvandrere i Rogaland, 2012 Presentasjon: Zeljko Jaric, Regionalplanavdeling ved Rogaland fylkeskommune

1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket a) Folkehelseloven og forskriften om oversikt over folkehelsen: Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. 1) Kilde: 21., Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar, Folkehelseloven,1.1.2012

b) Hensikten med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kilde: Veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, Helsedirektoratet, 14.10.2013; http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/god-oversikt-en-forutsetning-for-godfolkehelse/publikasjoner/god-oversikt%e2%80%93en-forutsetning-for-god-folkehelse.pdf

c) Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013-2017

2. Beregning av demensforekomst i Rogaland i 2013 og prognose for utviklingen i antall demente frem til 2030

Det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivinger i lengre tidsperspektiv, som vist i diagrammet under fra SSB Kilde: SSB, juni 2012

Befolkningsutvikling i Rogaland fra 2013-2030, beregnet med Pandasystem Modellkjøring for Rogaland: Panda (fylkesprognoser, jan 2013) pr 1.1. 2000 2005 2010 2013 2015 2020 2025 2030 Befolkningsvekst mellom 2013-2030 65-69 år 12099 12633 16024 19334 20440 22406 24732 26828 7 494 70-74 år 11371 11065 11666 13056 14896 19103 21047 23345 10 289 75-79 år 10964 9778 9718 9734 10307 13377 17299 19235 9 501 80-84 år 7625 8495 7768 7853 7742 8396 11107 14527 6 674 85-89 år 4113 4747 5454 5071 5114 5194 5792 7872 2 801 90-94 år 1446 1721 2200 2574 2527 2458 2561 2958 384 95-99 år 318 434 493 565 628 713 719 768 203 alle fra 65-99 år 47936 48873 53323 58187 61654 71647 83257 95533 37 346 alle aldre 376497 393104 427947 450547 465814 500008 531108 555653 105 106 Kilde: Panda fylkesprognoser), jan. 2013

Prognose for utvikling i antall demente i Norge frem til 2050 Kilde: Rapport fra Helsedirektoratet, 2007: «Glemsk, men ikke glemt (Rapport om demens)»

Beregning for forekomst av demens i Rogaland i fra 2000 til 2013, og prognosen fram til 2030, tabell Alder Forekomst (prevalens) av demens (%) 2000 2005 2010 2013 2015 2020 2025 2030 65-69 år 0,9 109 114 144 174 184 202 223 241 70-74 år 2,1 239 232 245 274 313 401 442 490 75-79 år 6,1 669 596 593 594 629 816 1055 1173 80-84 år 17,6 1342 1495 1367 1382 1363 1478 1955 2557 85-89 år 31,7 1304 1505 1729 1608 1621 1646 1836 2495 90 + 40,7 718 877 1096 1278 1284 1291 1335 1516 Alle aldre 4380 4820 5174 5309 5393 5834 6846 8474 Tabellen utarbeidet av KAS- gruppe, Regionalplanavdeling, Rogaland fylkeskommune viser prevalens (beregnet antall tilfeller) av demens i befolkningen basert på en studie i Rotterdam, 1992 og befolkningsframskriving. Kilde: Rapport fra Helsedirektoratet, 2007: "Glemsk, men ikke glemt (Rapport om demens)" og Panda (fylkesprognoser, jan 2013)

Antall Beregning av forekomst av demens og prognose for antall demente i Rogaland etter aldersgruppe, frem til 2030, diagram 1 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2000 2005 2010 2013 2015 2020 2025 2030 90 + 85-89 år 80-84 år 75-79 år 70-74 år 65-69 år Årstall Kilde: Rapport fra Helsedirektoratet, 2007: "Glemsk, men ikke glemt (Rapport om demens)" og Panda (fylkesprognoser, jan 2013)

Fakta om demens «Demens er fellesnemninga på fleire sjukdommar som i første rekkje inneber problem med minnet, men også andre alvorlege symptom. I dag lid om lag 70 000 personar i Noreg av demens.» Det antas at om lag 60 prosent av de som blir rammet av demens, har Alzheimers sykdom. «Behandling: Personar med demens treng pleie og omsorgstiltak. Det er anteke at halvparten av alle demente personar i Noreg i dag bur i sjukeheim. Dei andre bur heime. Enkelte legemiddel blir nytta for å behandle symptom, men effekten er omdiskutert.». Kilde: Publisert 11.05.2009, Oppdatert 13.03.2013, 13:48 Lenke/referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=77026

Forskning på behandling og forebygging av demens «Tror på en kur, men vet ikke når En viktig forutsetning for å kunne redusere antallet demente er altså i ferd med å falle på plass. - De siste års forskning tilsier at vi kan stille en relativt sikker diagnose FØR demensstadiet, altså før hjernen har blitt skadet, sier Fladby. Behandling på dette stadiet vil kunne bety at man utsetter sykdommen eller i beste fall unngår den. - Når de kliniske kriteriene er etablert, kan man også prøve ut behandling. Jeg er absolutt optimistisk. Men jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta, sier professor i nevrologi Tormod Fladby,» 1 Kilder: 1 NRK, http://www.nrk.no/livsstil/tror-pa-en-kur-mot-alzheimer-1.6784550

Beskytt deg mot Alzheimer Ifølge professor og sjef for Alzheimer forbundet i Storbritannia, Clive Ballars, er det flere ting du kan gjøre for å motvirke at sykdommen rammer deg. På syv enkle måter kan du holde de små grå i form - og redusere risikoen for demens: 1.Tren hjernen. Kryssord, sudoku og andre tankekrevende aktiviteter er god hjernegymnastikk. 2.Tren kroppen. En studie fra Sverige har vist at risikoen for Alzheimer kan reduseres med 50 prosent hvis man trener regelmessig. Trening fører også til at det dannes nye hjerneceller, og at hjernen raskere friskner til etter skader. 3.Lindre smerter. I noen tilfeller kan det være gunstig for hjernen å ta smertestillende medisin som ibuprofen eller medisin som senker kolesterolet, har amerikansk forskning vist. 4.Unngå hasj. Hasj kan fremme Alzheimer og forårsake hjerneskader. 5.Vær sosial. Folk som har et rikt sosialt liv og mange venner har ifølge svensk forskning mindre sjanse for å bli rammet av demens. 6.Se på familiehistorien. Kartlegg om noen i din familie lider av Alzheimer, i så fall kan du befinne deg i risikosonen. 7.Spis riktig. Fisk og grønnsaker med høye verdier av vitaminer og antioksidanter er viktig for at hjernen skal holde seg frisk. Kilde: NRK, http://www.nrk.no/livsstil/1.5839213

3. Innvandrere i Rogaland, 2012 Kilder: Dette er utdrag fra arbeidet med innvandrerstatistikk i KAS-gruppen på Regionalplanavdeling ved Rogaland fylkeskommune, basert på data fra SSB på fylkes- og kommunenivå.

En innvandrer er: En person som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlands fødte foreldre.

Viktig å huske hvem som ikke er innvandrer i denne presentasjonen: En person på kortvarig opphold (under 6 mnd.) og asylsøkere uten oppholdstillatelse.

Hvor mange innvandrere bor i hele landet? Per 1.1.2013 bodde det 593 321 innvandrere i Norge som utgjør 11,7% av en befolkning på 5 051 275 innbyggere.

Hvor mange innvandrere bor i Rogaland? Per 1.1.2013 bor det 58 079 innvandrere i Rogaland, som utgjør 12,8% av totalt 452 159 innbyggere i Rogaland.

Innvandrere i Rogaland fordelt etter landbakgrunn De kommer fra 184 land. Her er de 10 største gruppene 9609 (16,5 %) Polen Litauen 29280 (50,4 %) 1279 (2,2 %) 1625 (2,8 %) 3679 (6,3 %) 2983 (5,1 %) 2781 (4,8 %) 1857 (3,2 %) 1693 (2,9 %) 1662 (2,9 %) 1631 (2,8 %) Tyskland Storbritannia Danmark Russland Thailand Filippinene Sverige India Alle andre

Rogalands 10 største innvandrergrupper i 2012 Polakker, den største gruppen, antall 9609 Polakker i Rogaland, fra 16 år oppover, fordelt etter utdanningsnivå, 1. oktober 2012 Grunnskolenivå 10 % Uoppgitt utdannelse 32 % Vidergåendeskolenivå 37 % Universitetsog høgskolenivå 21 % Kartene beskriver prosentvis fordeling av de ti største innvandrergruppene i 2012. Mørkere farge i kartet betyr at en større andel av innvandrergruppen er bosatt i kommunen. Statistikken kartene er utarbeidet fra tar utgangspunkt i SSBs definisjon av innvandrere: «Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlands fødte foreldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. I Rogaland er det tilsammen 58 079 innvandrere.

Rogalands 10 største innvandrergrupper i 2012 Briter, den 4. største gruppen, antall 2781 Briter i Rogaland, fra 16 år oppover, fordelt etter utdanningsnivå, 1. oktober 2012 Grunnskolenivå 10 % Vidergåendeskolenivå 15 % Uoppgitt utdannelse 21 % Universitetsog høgskolenivå 54 %

Innvandrerbefolkning i Rogaland, fra 16 år oppover, med utdanning på universitets- og høyskolenivå (1.10.2012) 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 Begge kjønn Menn Kvinner 400 200 0

Tusen takk for oppmerksomheten!