Veileder i regelverk for bostøtte

HB 9.B.12 Veileder i regelverk for bostøtte Alle skal bo godt og trygt

2 Innhold SIDE Innledning 4 1. Generelt om bostøtte 5 1.1 Formålet med bostøtteordningen 5 1.2. Finansiering og organisering 5 1.3 Beregning og utbetaling av bostøtte 5 2. Kommunens saksbehandling av en ny søknad 6 2.1 Generelt 6 2.1.1 Hjemmel til behandling av personopplysninger samtykke 8 2.1.2 Taushetsplikten 9 2.1.3 Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader 10 2.1.4 Søknadsfrist fullstendig søknad 10 2.2 Opplysninger om søkeren og andre som bor i boligen 11 2.2.1 Hvem har rett til bostøtte? 11 2.2.2 Hvem som ikke har rett til bostøtte 12 2.2.3 Opplysninger om husstanden 13 2.2.4 Registrering i folkeregisteret Situasjonsdato 14 2.2.5 Overstyring av folkeregistret 15 2.3 Opplysninger om boligen og boutgiftene 17 2.3.1 Krav til bolig 17 2.3.2 Boutgifter 18 2.3.3 Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket) 20 2.3.4 Egenandel av boutgiftene 22 2.3.5 Godkjente boutgifter 23 2.4 Opplysninger om inntekt og formue 23 2.4.1 Inntekter 24 2.4.2 Formue 25 2.4.3 Endringer i husstandens inntekt og formue 26 2.4.4 Inntektsnedgang siden siste ligning 27 2.4.5 Innteksoppgang siden siste ligning 27 2.5 Dokumentasjon 28 2.6 Søkers underskrift 28 3. Kommunens andre oppgaver i bostøttearbeidet 29 3.1 Informasjon og veiledning 29 3.2 Kommunens behandling av saker med inntektsnedgang 29 3.3 Klage på vedtak om bostøtte 30

Innhold SIDE 3.3.1 Klagegrunner 31 3.4 Korrigere eksisterende saker 31 3.5 Etterbehandling 31 3.6 Kontroller og forebygging av feilutbetalinger 32 3.7 Transport av bostøtte 33 3.8 Arkivering av bostøttesaker 33 4. Annen nyttig informasjon 33 4.1 Tilbakekrav av for mye utbetalt bostøtte 33 4.2. Overgangsordninger 34 4.3 Regelverket 34 4.4 Kort om brukerhåndbok i bostøtte 35 4.5 Nyttige systemer for kommunene 35 4.6 Tilgang til bostøttesystemet 35 4.7 Kontakt med Husbanken 35 5. Definisjoner og begreper 36 6. Mer informasjon og lenker finner du på husbanken.no 38 Alle skal bo godt og trygt 3

4 INNLEDNING Denne veilederen er ment som et hjelpende tillegg til bostøtteloven og forskrift om bostøtte. Vi håper veilederen er til hjelp for kommunale saksbehandlere i arbeidet med bostøttesøknader. Etter bostøtteloven 7 er kommunene sammen med Husbanken pålagt å administrere bostøtteordningen. Dette innebærer at kommunene må ha et administrativt apparat som håndterer oppgavene i tråd med forvaltningsloven. Kommunene er videre pålagt å dekke sine egne utgifter knyttet til ordningen, men staten dekker utgiftene til selve bostøtten. Veilederen gir en oversikt over de forhold som bør vurderes ved behandling av søknader om bostøtte samt generell informasjon. Veilederen er inndelt i seks hoveddeler: > > Del 1 inneholder generelle opplysninger om bostøtte. > > Del 2 tar for seg kommunenes saksbehandling av en ny søknad. > > Del 3 omhandler øvrige oppgaver for kommunene. > > Del 4 omhandler annen informasjon som er nyttig å vite om. > > Del 5 tar for seg definisjoner og begreper. > > Del 6 forteller hvor du finner mer informasjon. De aktuelle paragrafer i bostøtteloven og/eller forskrift om bostøtte er gjengitt i farget boks i tilknytning til hvert tema. Veiledningsteksten utfyller bostøtteloven, og forskrift om bostøtte og er til hjelp i forståelsen av regelverket. For å innhente mer kunnskap og nyttig informasjon anbefales nettutgaven av veilederen på husbanken.no. Der vil du i tillegg finne en rekke lenker til mer informasjon som kan bidra til at arbeidet med saksbehandlingen blir enklere. Hele veilederen med lenker finner du i nettutgave på www.husbanken.no

1. Generelt om bostøtte 1.1 Formålet med bostøtteordningen Føremålet med den statlege bustøtta er å sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad. (Bustøttelova 1) Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en trygg og god bolig. Videre skal den sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller at de kan skaffe en bedre bolig enn de kunne ha gjort uten bostøtte. Ordningen er behovsprøvd. Det stilles krav til husstanden og boligen. Det innebærer at det er forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør hvor mye man kan få i bostøtte. 1.2 Finansiering og organisering Staten dekkjer utgiftene til bustøtte. Husbanken og kommunane administrerer bustøtteordninga. Kommunane dekkjer sine eigne utgifter til administrasjon. Departementet kan i forskrift gje reglar om administrasjon og handsaming av bustøtte. (Bustøttelova 7) Arbeidsdelingen mellom kommunene og Husbanken innebærer at det er saksbehandlerne i kommunene som skal ha den løpende kontakten med søkerne. Kommunen er førstelinje i saksbehandlingen, og har et ansvar for at søknader om bostøtte blir behandlet i tråd med forvaltningsloven. Kommunen skal innhente opplysninger, og kontrollere og registrere data i bostøtteregisteret. Kommunene må selv bekoste sine administrasjonsutgifter. Dette innebærer lønn til medarbeiderne som arbeider med bostøtte, alle kontorutgifter, porto osv. Dersom kommunen når ut til alle som er berettiget bostøtte, vil dette føre til redusert utbetaling av sosialstønad. Viktige oppgaver for kommunene er å veilede bostøttesøkere, behandle søknader og saker med inntektsnedgang, og forberede klagesaker som skal sendes Husbanken for behandling. Husbanken har det overordnete ansvaret og står for drift av bostøtteordningen, utbetaling, regelverksutvikling og saksbehandling av klager. 1.3 Beregning og utbetaling av bostøtte Den bustøtta som skal betalast ut, blir utrekna som ein fastsett prosent av differansen mellom godkjende buutgifter og ein eigendel. Eigendelen blir fastsett ut frå inntekta og formuen til husstanden. (Bustøttelova 6) Utbetalt bustøtte er 71,9 prosent av differansen mellom godkjente buutgifter etter 2 og 3 og ein eigendel etter 4, 5, 6, 7 og 8. For dei som bur i utleigebustader som kommunen disponerer til sosiale føremål, er bustøtta 76,8 prosent av differansen (Forskrift om bustøtte 1) Det er forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter som avgjør utmålingen av bostøtte. Bostøtten blir regnet ut for én måned om gangen. Bostøtte beregnes ut fra denne formelen: Godkjente boutgifter Egenandel = Sum x 71,9 prosent* = bostøtte *For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunalt disponerte utleieboliger er dekningsprosenten 76,8 prosent og for vanlige boliger utgjør dekningsprosenten 71.9 prosent. Dekningsprosenten blir 73,7 prosent for alle typer boliger i 2016. Alle skal bo godt og trygt 5

6 Godkjente boutgifter Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en trygg og god bolig. Videre skal den sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller at de kan skaffe en bedre bolig enn de kunne ha gjort uten bostøtte. Ordningen er behovsprøvd. Det stilles krav til husstanden og boligen. Det innebærer at det er forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør hvor mye man kan få i bostøtte. Øvre inntektsgrense for beregning Uansett hvor høye boutgiftene er, vil det ikke bli gitt bostøtte hvis inntektsgrunnlaget til husstanden er over den øvre inntektsgrensen. Inntektsgrensen bestemmes av > > om det er en ung ufør i husstanden > > om husstanden bor i en kommunal bolig eller ikke > > hvilken kommune husstanden bor i > > om boligen er spesialtilpasset eller ikke > > hvor mange medlemmer det er i husstanden Egenandel Egenandelen er den delen av godkjent boutgift som husstanden må dekke selv. Egenandelen kommer til fratrekk i husstandens godkjente boutgifter, og beregnes på bakgrunn av antall husstandsmedlemmer og husstandens samlede inntekt fra siste skatteoppgjør. Utbetaling av bostøtte Bustøtte blir utbetalt på etterskot rundt den tiande i kvar månad, Minste utbetaling er kr 300 per månad. Husbanken betaler bustøtte direkte til søkjaren. Utbetalinga skjer direkte til kommunen dersom søkjaren og kommunen har inngått avtale om det, jf. lov om bustøtte 9. (Forskrift om bustøtte 13) > > Bostøtte utbetales av Husbanken og overføres til bostøttesøkerens konto. Dersom søkeren ikke har oppgitt kontonummer, blir bostøtten utbetalt med utbetalingskort. > > Som hovedregel utbetales bostøtte direkte til den enkelte søker. Bostøtten kan bli utbetalt til kommunen dersom søkeren har gitt samtykke til dette (transportavtale). Se mer om dette i punkt 3 Kommunens andre oppgaver i bostøttearbeidet. > > Bostøtten er skattefri etter skatteloven 5-43 punkt f. > > Bostøtte utbetales den 10. i hver måned. Hvis den 10. faller på lørdag, søndag eller helligdag, er utbetalingsdato vanligvis virkedagen før. Det sendes ikke melding om utbetalinger utover vedtaksmeldingen. > > Hvis søker har fått feil utbetalt bostøtte, kan det feilutbetalte beløpet motregnes i framtidig bostøtte. Se forskriften 15. > > Minste utbetaling er kroner 300 per måned. Dette innebærer at bostøtte på kroner 299 eller mindre ikke utbetales. Dette framkommer av bostøtteloven 13. Det kan beregnes bostøtte ved hjelp av en bostøttekalkulator, se husbanken.no 2. Kommunens saksbehandling av en ny søknad 2.1 Generelt Utgangspunktet for saksbehandlingen er en søknad som fylles ut og leveres/sendes til bostøttekontoret i kommunen, eller som har blitt sendt elektronisk via internett. Søknadsfrist er den 14. i hver måned. Utbetaling skjer den 10. måneden etter. Søknaden kan fremmes på to måter:

Søknad på papir > > Søknad fremmes på søknadsblankett som kan bestilles fra Husbanken eller fås ved kommunens bostøttekontor. Søknaden finnes i bokmålsutgave (HB 9.S.01) og i nynorskutgave (HB-9.S.01N) og er gratis for kommunene. > > Kommunen må selv legge inn nødvendige data fra søknaden i bostøttesystemet. esøknad > > Fra høsten 2014 er det mulig å søke om bostøtte elektronisk. > > I tillegg til opplysninger som søkeren legger inn, vil nødvendig informasjon fra kontaktregisteret, folkeregisteret, ligningsregisteret, kartverket, NAV og informasjon om eventuelle boliglån fra Husbanken og Innovasjon Norge innhentes automatisk og overføres til bostøttesystemet. > > Det er kun husstander med én voksen over 18 år som kan søke om bostøtte elektronisk. Dette fordi det ikke er mulig å innhente elektronisk samtykke fra alle voksne i husstanden. Husstander med flere enn én voksen over 18 år, må søke på papirskjema. På husbanken.no finner du mer informasjon om hvem som kan søke elektronisk. Begge typer søknader må imidlertid kontrolleres av kommunen. Hovedforskjellen ved elektronisk søknad er at opplysningene fra det elektroniske søknadsskjemaet blir automatisk overført til bostøttesystemet og gjøres tilgjengelig for kommunene der. Kommunene trenger ikke å registrere opplysningene selv. I tillegg er dokumentasjonen søker legger ved den elektroniske søknaden, listet opp i søkerens sak i bostøttesystemet. Det blir da kommunens oppgave å åpne disse vedleggene og sjekke at dokumentasjonen er i orden. Det vises ellers til brukerhåndbok for esøknad for informasjon om kommunens behandling av elektroniske bostøttesaker. Det er søkerens bolig- og husstandssituasjon per den 1. i hver måned (situasjonsdato) som legges til grunn ved beregningen av bostøtte. Bolig- og husstandssituasjonen baseres på registrerte opplysninger i folkeregisteret på situasjonsdato. Vedtaksmelding og opplysninger i saken Søker blir oppfordret til nøye å kontrollere melding om vedtak. Søker skal gi beskjed til bostøttekontoret i kommunen dersom det er endringer som er av betydning for stønadsforholdet. Denne informasjonen blir gitt i alle vedtaksmeldinger. Hvis det mangler opplysninger i en sak, eller det mangler samtykke fra alle over 18 år i husstanden, skal kommunen hente inn disse opplysningene. Det er etablert et eget brev i bostøttesystemet, som kan brukes i de tilfeller kommunen etterspør opplysninger fra søker for å få behandlet saken. Saker der det mangler opplysninger for å kunne treffe vedtak, blir avvist. Hovedregelen er at alle som mottar bostøtte, får sin søknad overført til ny måned. Det må likevel alltid sendes ny søknad når > > søkers forrige søknad ble avslått > > vedtaket er påklaget og søker har fått medhold (I tilfeller der en sak er rettet, f.eks. pga. manglende samtykke, vil Husbanken legge inn ny sak når det er åpenbart at det ikke er noen andre endringer.) > > folkeregisteret har registrert at hovedpersonen har flyttet siden forrige situasjonsdato > > opplysninger i folkeregisteret har blitt overstyrt av Husbanken Alle skal bo godt og trygt 7

8 > > hovedpersonen er registrert død siden forrige situasjonsdato (søknadsmelding sendes dersom husstanden besto av mer enn én person) > > søknaden er behandlet i Husbanken etter fristen Hvis søknad er levert med mangelfulle opplysninger, kan søker ettersende nye opplysninger innen en måned etter søknadsfristen. Søker vil da få søknaden sin behandlet. Se ellers forskriften 9. En slik sak kan registreres av saksbehandlere i kommunene også etterfølgende måned. Da er det ikke nødvendig med ny søknad, hvis det er rimelig å anta at opplysningene for forrige måned fortsatt er gyldige. Grunnlaget for en bostøttesak er en søknad. Forvaltningslovens ordinære bestemmelser om forhåndsvarsling gjelder derfor ikke. Men søker skal forhåndsvarsles før det legges inn nye eller korrigerte opplysninger i saken som søker ikke er kjent med. Søkerne får ved førstegangs vedtak en vedtaksmelding som viser hvordan utregningen er gjort. Ny vedtaksmelding sendes kun ut når det skjer endringer. Det blir altså ikke sendt ut vedtaksmelding hver måned. Ved avslag vil vedtaksmeldingen gi informasjon om årsaken til avslaget og de regler som ligger til grunn for vedtaket. I vedtaksbrevet blir søker gjort oppmerksom på at han/hun må > > melde fra dersom man bytter bolig > > opplyse om noen har flyttet inn i eller ut av boligen siden den første dagen i måneden > > melde fra om andre forhold som har betydning for stønadsforholdet > > gi nye opplysninger om faktisk inntekt, dersom aktuelt Det blir i brevet også gitt beskjed om meldepliktsgrensen. Saksbehandlere i kommunene kan ta ut lister over sine søkere. Listen inneholder opplysninger om utbetalt beløp eller avslagsgrunn, samt utbetalingsmåte. For hver kommune/bydel i registeret oppgis totalt antall behandlede og innvilgede søknader og summen av utbetalt bostøtte i kommunen. I tillegg kan saksbehandlere i kommunene ta ut liste over de beløpene som utbetales til kommunen (transport). Generelt anbefaler vi kommunene å bruke hjelpeknappene som finnes i systemet, disse gir god veiledning til de enkelte feltene. 2.1.1 Hjemmel til behandling av personopplysninger samtykke Husbanken kan utan hinder av teieplikt påleggje offentlege styresmakter, långjevarar, utleigarar, burettslag og eigarseksjonssameige å gje opplysningar som har verknad for rettar eller plikter som følgjer av denne lova eller av forskrifter gjevne med heimel i lova. Husbanken og kommunane skal ikkje hente inn og nytte slike opplysningar i sakshandsaminga utan samtykke frå den det gjeld. Det gjeld ikkje dersom det er uhøveleg vanskeleg å hente inn samtykke, og det er klart at den personopplysningane gjeld, ville ønskt slik handsaming. Når allmenne interesser tilseier det, kan departementet med forskrift eller i enkelttilfelle samtykkje i at opplysningane i bustøtteregisteret kan bli brukte av andre offentlege styresmakter. (Bustøttelova 8)

Alle personer i husstanden som er over 18 år må gi samtykke til at det kan bli innhentet nødvendige personopplysninger om dem. På søknadsskjemaet vil søker bli gjort kjent med hva samtykke innebærer. Personer som snart fyller 18 år, vil få et eget brev fra Husbanken. I brevet blir de bedt om å samtykke til at det blir innhentet personopplysninger om dem. Det kan gjøres unntak for samtykke i de tilfeller der det er «uhøvelig» vanskelig å innhente det. Det må samtidig være på det rene at den det gjelder, ville ønsket å samtykke. Dette er konkrete vurderinger som saksbehandlere i kommunene må foreta. Hva som er «uhøvelig» må vurderes fra sak til sak, men noen konkrete eksempler kan være en person som er > > på langtidsopphold i utlandet, og det er vanskelig å få kontakt med vedkommende > > psykisk utviklingshemmet og ikke har formell verge eller fullmektig > > sterkt svekket av alderdom > > sterkt svekket av psykisk eller fysisk sykdom > > sterkt svekket av rus > > bor midlertidig i institusjon Et samtykke kan avgis muntlig, forutsatt at saksbehandleren i kommunen er sikker på hvem han/hun forholder seg til. Dette er spesielt viktig hvis det gjelder en telefonsamtale. Rent praktisk kan dette gjøres ved at saksbehandleren leser opp over telefon hva samtykke innebærer til en person som de kjenner identiteten til. Denne personen bekrefter så muntlig at han eller hun godkjenner dette. Samtykke anses da å være avgitt. Dersom det er vanskelig å innhente samtykke, eller samtykket er gjort muntlig, må saksbehandleren notere dette i bostøttesystemets notatfelt og gi en kort forklaring om saken og årsaken til at det er gjort slik. Saker der samtykke mangler, blir avvist. Det vil si at Husbanken ikke kan behandle saken. En person skal ikke slettes fra saken pga. manglende samtykke. Hvis en søknad mangler samtykke, må søknadsskjemaet returneres til søker for underskrift. En slik sak kan ikke registreres i bostøttesystemet. Det finnes et eget skjema for samtykke, på siden «Samtykke - skjema og veiledning». MEDVIRKNING FRA ANDRE Det er flere som kan bli involvert i en bostøttesøknad i tillegg til kommunen. Dette kan for eksempel være forretningsfører eller leder for styret i et boligsameie. Hvis saksbehandlere i kommunene er usikker på om en opplysning på søknaden er riktig, eller ønsker opplysningen utdypet, kan de ta kontakt med forretningsfører/styreleder/utleier, uavhengig av taushetsplikten. Dette følger av bostøtteloven 8. 2.1.2 Taushetsplikten Alle som medvirker i administrasjon av bostøtteordningen, er pålagt taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter saksbehandlere i kommunen, Husbanken, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, representanter for borettslag, sameier, huseiere og IT-personell som er ansvarlig for drift av bostøttesystemet. Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder for alle. For å få tildelt tilgang til bostøttesystemet må alle nye saksbehandlere ha satt seg inn i bestemmelsene om taushetsplikt og underskrevet en taushetserklæring. Informasjon Alle skal bo godt og trygt 9

10 om de aktuelle bestemmelsene om taushetsplikt blir tilsendt sammen med et eget skjema for taushetserklæring. Se pkt. 4.6 om tilgang til bostøttesystemet. Ved å underskrive taushetserklæringen gis det en erklæring på at en har gjort seg kjent med og forstått at en er underlagt taushetsplikt etter lovbestemmelser i henhold til > > forvaltningsloven 13 > > bostøtteloven 12 om utlevering av opplysninger > > folkeregisterloven 13, 1. ledd > > NAV-loven 7, jf. 16 > > ligningsloven 3-13 2.1.3 Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader Teieplikta etter forvaltningslova hindrar ikkje Husbanken og kommunane i å gje ut opplysningar frå bustøtteregisteret og bustøttesøknadene til a) NAV, likningskontor og andre kommunale instansar som i sakshandsaminga si treng opplysningar om dei som får bustøtte og kor mykje bustøtte dei får b) revisjon eller anna form for kontroll av verksemda til Husbanken og kommunane. (Forskrift om bustøtte 12) Utlevering av bostøtteopplysninger skjer oftest fra Husbanken eller kommunene. Det skjer som regel i forbindelse med at NAV trenger opplysninger for å få behandlet en søknad som sosialhjelp. Den som ber om opplysningen, må vise til den lovhjemmelen vedkommende har for å kunne hente inn opplysningen. Hjemmel for utlevering finnes i bostøtteforskriften 12. Anmodning om utlevering av opplysninger skjer for hver enkelt sak, det er derfor ikke anledning til å gi ut fullstendige rapporter til sosialkontor eller andre i kommunen. Ta kontakt med Husbanken dersom det er usikkerhet om å utlevere sensitive opplysninger. 2.1.4 Søknadsfrist fullstendig søknad Ein søknad om bustøtte skal setjast fram på søknadsskjema og innan fristen Husbanken har fastsett. Ufullstendige søknader blir rekna som om dei ikkje er komne innan søknadsfristen. Blir søknaden retta innan éin månad etter søknadsfristen, blir han likevel rekna som komen innan fristen. (Forskrift om bustøtte 9) Søknadsfristen er den 14. i hver måned. Hvis den 14. faller på lørdag, søndag eller helligdag, blir søknadsfristen den påfølgende virkedagen. Hvis en søknad er levert ufullstendig, blir den ikke regnet som å ha kommet innen søknadsfristen. Hvis den blir rettet innen en måned etter søknadsfristen, kan det likevel gis bostøtte. Hva som anses som nødvendig dokumentasjon vil variere fra sak til sak. Det er viktig at saksbehandlere i kommunene vurderer om den dokumentasjonen som er mottatt, i realiteten oppfyller kravene til det som er nødvendig for å kunne behandle en søknad. Eksempler på dokumentasjon er: > > leiekontrakt for søkere i leid bolig > > dokumentasjon av felleskostnad og utgifter til boliglån i form av lånedokumenter/nedbetalingsplan/dokumentasjon på månedlig innbetaling Når kommunen mottar en ufullstendig søknad, må søker kontaktes for aktuell dokumentasjon. Det finnes et standardbrev i bostøttesystemet for dette. Hvis dokumentasjon mottas innen

kommunens registreringsfrist, skal den manglende opplysningen registreres. Dersom saken blir liggende uregistrert etter fristen, må saken sendes inn til Husbanken for behandling. Hvis saken registreres med manglende dokumentasjon, eller samtykke ikke er mottatt, vil søker få en melding om at saken er avvist/ ikke fullstendig registrert. I begge tilfeller kan forholdet rettes opp innen en måned. I tilfeller der saken blir avvist, må saken behandles av Husbanken. Hvis nødvendige opplysninger mottas for sent, må saksbehandleren sørge for at saken blir registrert for ny termin, slik at søker får et korrekt vedtak for etterfølgende måned. 2.2 Opplysninger om søkeren og andre som bor i boligen 2.2.1 Hvem har rett til bostøtte? VIRKEOMRÅDE Lova gjeld for personar som er registrerte i folkeregisteret og lovleg busette i Noreg. (Bustøttelova 2) Bostøtteloven 2 setter opp to vilkår som må være til stede samtidig: > > Personen må være registrert i folkeregisteret. > > Personen må være lovlig bosatt. Det er et vilkår at søkeren er registrert i folkeregisteret på den boligen det søkes bostøtte for, og at søkeren er lovlig bosatt i Norge. Dette for å forhindre at for eksempel personer som er utvist fra landet og oppholder seg ulovlig her, skal kunne motta bostøtte. En person som har gyldig fødselsnummer, og som ikke har status utvandret, vil som hovedregel ha gyldig opphold. Men vær oppmerksom på at hvis saken er hos UDI til behandling eller liknende, så kan det gå lang tid før oppdateringer blir registrert i det sentrale folkeregisteret. En person er lovlig bosatt først når han/hun har et gyldig fødsels- og personnummer med elleve siffer. Enkelte personer har et D-nummer eller et Dufnummer. Disse personene regnes ikke som lovlig bosatt og har ikke rett til bostøtte. Duf-nummer gis av skatteetaten til utlendinger som har et lovlig opphold i landet, f.eks. ved at de arbeider i landet eller har eiendom i landet. Disse regnes ikke som å være lovlig bosatt, men de kan ha et lovlig opphold. D-nummer kjennetegnes ved at 4 er lagt til første siffer i fødselsdatoen. For en person som f.eks. er født 16. Februar 1968, kan et D-nummer se slik ut: 560268 12345. Duf-nummer gis til personer som er i Utlendingsdirektoratets register over hvem som oppholder seg i landet. Duf-nummeret er et løpenummer som ikke finnes i folkeregisteret. Vær oppmerksom på at en person med D-nummer i noen tilfeller senere vil kunne få et ordinært fødsels- og personnummer. Hvis en bostøttemottaker er bosatt sammen med en person med D-nummer og denne har (høy) inntekt, vil husstanden senere kunne bli omfattet av etterkontroll. Nærmere forklaring finner du i Lov om folkeregister av 1970 nr. 1 4. Du finner også bestemmelser i folkergisterforskriften FOR 2007-11-09 nr. 1268 Bostøtteloven gjelder ikke for personer som er bosatt på Svalbard. Dette følger av Svalbardloven 2. Alle skal bo godt og trygt 11

12 VILKÅR FOR RETT TIL BOSTØTTE Rett til bustøtte har søkjarar som a) er over 18 år eller har eigne barn som bur i bustaden, b) svarar for buutgifter i ein bustad som fyller vilkåra i 5, og c) sjølve bur i bustaden. (Bustøttelova 3) > > Alle som er over 18 år kan ha rett til bostøtte. > > Personer som er under 18 år og har egne barn som bor i husstanden, kan ha rett til bostøtte. > > Søker må bo i boligen, og det må være søkers faste bolig. > > Søker av bostøtte er den som står som ansvarlig for boutgiftene i husstanden, enten det er lån, husleie eller andre boutgifter som søker svarer for. En person som misligholder lån eller husleie, vil fortsatt svare for boutgiftene, slik at bostøtten ikke kan stoppes av den grunn. 2.2.2 Studenter, personer i førstegangstjeneste og beboere i institusjon Dei som gjer førstegongsteneste i Forsvaret eller sivilteneste, har ikkje rett til bustøtte. Studentar som ikkje har barn i husstanden, har ikkje rett til bustøtte. Som studentar blir rekna alle som har rett til ytingar frå Statens lånekasse for utdanning. Dei som studerer innanfor eit offentleg program for arbeidskvalifisering, har likevel rett til bustøtte. Dei som bur saman med ein person som ikkje har rett til bustøtte etter første og andre ledd, har ikkje rett til bustøtte. Foreldre som bur saman med eigne barn som er studentar, har likevel rett til bustøtte. Bebuarar i ein institusjon der det kan bli kravd vederlag for PERSONER SOM AVTJENER FØRSTEGANGSTJENESTE Personer som avtjener førstegangstjeneste i forsvaret, har ikke rett til bostøtte. Det samme gjelder person som bor sammen med en som er i førstegangstjeneste. Hvis den som er i førstegangstjeneste har etablert sitt eget hjem, og som f.eks. har samboer/ektefelle og barn, vil vedkommende ha rett til dekning av boutgifter fra Forsvaret. Unntak: Hvis den som er til førstegangstjeneste er sønn/datter i en husstand, anses ikke denne personen som en del av husstanden og kan dermed fjernes fra bostøttesøknaden. STUDENTER Studenter og personer som bor sammen med studenter, kan ikke motta bostøtte. Med studenter menes person som har ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, eller som har rett til slik støtte. Enkelte søkere over 18 år går fortsatt i videregående skole, og mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning. Disse regnes også som studenter. Studenter vil ikke kunne få bostøtte selv om de lar være å søke ytelser fra lånekassen. Unntak (husstander med studenter/elever som likevel kan få bostøtte): > > Student som bor sammen med egne barn, kan ha rett til bostøtte. Barnet må være registrert i folkeregisteret på samme adresse som studenten. > > Husstander hvor studenter bor sammen med sine foreldre, fører ikke til at foreldre mister retten til bostøtte, uavhengig om studenten mottar ytelser fra lånekassen eller ikke. > > Studenter som deltar i et yrkesrettet attfø-

ringsopplegg gjennom NAV, kvalifiseringsopplegg, introduksjonsprogram eller liknende kan få bostøtte. Dette kan også gjelde personer som deltar i forskjellige kommunale kurstiltak, arbeidstreningsprogram med videre, som ellers ville blitt finansiert gjennom midler fra lånekassen. Det er ikke nødvendig at personen mottar ytelser fra kommunen, men kommunen må være aktivt inne med et kvalifiseringsopplegg. I disse tilfellene kan man også få bostøtte selv om man mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning. > > Personer som mottar flyktningstipend, kan også få bostøtte dersom de er i et kvalifiseringsopplegg. Dette kan være personer som: deltar på kvalifiseringsprogrammet etter lov om sosiale tjenester i NAV 29 flg. deltar i arbeidsrettede tiltak som gir rett til f.eks. arbeidskvalifisering etter folketrygdloven deltar på kvalifiseringsprogram etter introduksjonsloven har individuell plan etter NAV-loven 15 eller sosialtjenesteloven 4-3a. En lærling uten rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning vil kunne få bostøtte. Dette vil kunne være en person som går i lære uten lære- eller opplæringskontrakt, eller en person som har mistet retten til støtte gjennom Statens lånekasse for utdanning. For øvrig har lærlinger som har godkjent lærekontrakt, rett til ytelser fra Statens lånekasse, og vil derfor ikke ha rett til bostøtte. Ta kontakt med Husbanken hvis det er uklart hva som kvalifiserer til bostøtte eller ikke. > > Personer som er i institusjon, men som fortsatt har en viss tilknytning til hjemmet, kan beholde bostøtten. Dette kan for eksempel gjelde person som er i soning, men som oppholder seg i boligen i forbindelse med permisjoner, samvær med egne barn og så videre. Varer soningen i ett til to år, bør denne personen beholde bostøtte så lenge boligen faktisk er i bruk, og det ikke er hensiktsmessig å leie ut boligen. Ved lengre soning, og der det ikke blir gitt permisjoner, vil det være naturlig for søker å leie ut eller selge boligen. Da kan bostøtten ikke beholdes. Dette kan være krevende saker, og saksbehandlere i kommunene bør konferere med Husbanken i den enkelte sak. > > En person som har delvis opphold i sykehjem, vil kunne beholde bostøtten inntil oppholdet blir permanent. Ved permanent opphold på sykehjem skal det også meldes flytting. Personer som bor i institusjon der det ytes vederlag for oppholdet på grunnlag av inntekt, har ikke rett til bostøtte. Dette vil som regel gjelde personer som bor på sykehjem. 2.2.3 Opplysninger om husstanden Den første i kvar månad er utgangspunktet for alle opplysningar om husstanden og bustaden ved utrekninga av bustøtte for denne månaden. Både dei som faktisk bur i bustaden og dei som er registrerte i folkeregisteret som busette på adressa, blir rekna med i husstanden. Det kan i særlege høve gjevast fritak frå kravet om registrering som busett i bustaden. (forskrift om bustøtte 10) PERSONER I INSTITUSJON > > Personer som bor i institusjon der det ytes vederlag for oppholdet på grunnlag av inntekt, har ikke rett til bostøtte. Dette vil som regel gjelde personer som bor på sykehjem. > > En husstand omfatter alle som faktisk bor i boligen, og alle som er registrert i folkeregisteret som bosatt på adressen. > > Det er et ufravikelig krav om at søker må være bosatt i boligen. Det er gitt visse unntak for Alle skal bo godt og trygt 13

14 registrering i folkeregisteret. > > Søkere, og de som inngår i søknaden, må være lovlig bosatt i Norge. Samtlige personer i husstanden skal påføres søknaden. Er det kjent at husstanden består av flere personer enn de som er oppgitt på søknadsskjemaet, bør man kontakte søker for å avklare de faktiske forhold. I de tilfellene der personer ikke er registrert i folkeregisteret som bosatt, må Husbanken kontaktes slik at folkeregisterets opplysninger kan overstyres. En husstand kan være > > en enslig person i selvstendig bolig > > en gruppe personer som faktisk er bosatt og som ifølge folkeregisteret bor i samme bolig > > personer som er borte fra boligen i en kortere eller lengre periode. Disse skal regnes som tilhørende husstanden, så lenge det framgår av folkeregisteret. Dette kan gjelde sjøfolk, fiskere, personer med midlertidig opphold i institusjon, skoleelever, studenter, anleggsarbeidere m.m. I tilfeller der det gis unntak for kommunale utleieboliger etter bostøtteloven 5, kan personer som bor i bokollektiv ha individuell leieavtaler. Dette kan gjelde for enslige flyktninger, beboere med rusavhengighet, og/eller psykiske lidelser. Hver beboer har da hver sin bostøttesak. Husbanken kan etter en nærmere vurdering godkjenne å slette personer fra søknaden om bostøtte. Forhold som vil være avgjørende i den sammenheng, er om personen det gjelder tidligere har bidratt til boutgiftene, men at tilknytningen til hjemmet nå kan anses som brutt. Leietakere som leier i en egen enhet i boligen, anses ikke som medlemmer av en husstand. Unntak for dette er hvis de på grunn av sin familiære tilknytning til søker likevel må anses som en del av husstanden. Personer som har avtale om eie/framleie av deler av boligen, regnes ikke som en del av husstanden. 2.2.4 Registrering i folkeregisteret situasjonsdato Ved tildeling av bostøtte kreves det at husstanden er registrert i folkeregisteret som bosatt i boligen og at husstanden faktisk bor i boligen det søkes støtte for per den 1. i hver måned. Opplysningene på søknadsskjemaene kontrolleres derfor mot folkeregisterets registreringer. Ifølge folkeregisterloven 7 skal man melde flytting innen åtte dager. Registrering i folkeregisteret inntil åtte dager etter innflyttingsdato godkjennes, men selve innflyttingen må alltid ha skjedd innen situasjonsdato, som er den 1. i hver måned. Kommunen har et særskilt ansvar for å påse at det blir meldt flytting til folkeregisteret for personer som flytter inn eller ut av kommunens egne boliger, se folkeregisterloven 10. Offentlig myndighet har plikt til å melde flytting for personer som er i institusjon i henhold til 7-14 i forskrift om folkeregistrering. Hovedregelen er at husstanden må være registrert i folkeregisteret per situasjonsdato. Unntak kan gjøres dersom det foreligger spesielle årsaker til at flyttemelding ikke er sendt i tide. Spesielle årsaker kan være forhold utenfor søkers egen kontroll eller forhold ved søker selv som gjør at det ikke kan forlanges at flyttemelding er sendt. Det må i slike tilfelle dokumenteres at husstanden var bosatt per situasjonsdato. Se mer i Forskrift om folkeregistrering, særlig 4-1 følgende.

NÅR DET IKKE ER SAMSVAR MED FOLKEREGISTERETS OPPLYSNINGER Alle som faktisk bor i boligen og alle som er registrert i folkeregisteret som bosatt i boligen, skal føres opp i bostøttesaken. Dette gjelder selv om ett eller flere husstandsmedlemmer i kortere eller lengre perioder oppholder seg borte fra boligen på grunn av arbeid, sykdom eller lignende. Dette kan fravikes når det er > > delt omsorg Når foreldre har delt omsorg for barn, er det avgjørende hvor barna er registrert som bosatt i folkeregisteret. > > oppløsning av ekteskap/samboerforhold. Når den som flytter ut, «glemmer» å melde flytting til folkeregisteret, vil vedkommende kunne fjernes fra søknaden. Forutsetningen er at kommunen bekrefter utflytting og tidspunktet for dette. Det må dokumenteres at flyttemelding er sendt. I særskilte tilfeller kan søker henvende seg til folkeregisteret og be om at bipersoner som ikke lenger er bosatt i boligen, skal fjernes fra bostedsadressen. > > skoleelever og studenter Husbanken kan vurdere å slette skoleelever/ studenter fra søknaden dersom tilknytningen til hjemmet anses som brutt. Det vil si at de er bosatt på annet sted, er økonomisk selvstendige og ikke forventes å flytte tilbake til foreldrehjemmet. > > militærtjeneste Ved avtjening av militærtjeneste fjernes personen fra saken dersom vedkommende er registrert som bosatt i foreldrehjemmet. > > opphold i institusjon Når en person oppholder seg i helseinstitusjon, aldershjem eller annen sosial institusjon og dette antas å bli langvarig eller permanent, kan vedkommende fjernes fra bostøttesøknaden. > > flytting til omsorgsbolig Dersom en ektefelle flytter fra hjemmet til en omsorgsbolig, kan Husbanken vurdere å se bort fra folkeregisterets registreringer, slik at begge ektefeller kan anses som enslige. Da kan de søke bostøtte på eget selvstendig grunnlag. > > arbeid/utdannelse i utlandet En person kan slettes fra søknaden ved opphold av lengre varighet i utlandet når han eller hun ikke bidrar økonomisk. Lengre varighet kan anslås å være cirka et halvt år. 2.2.5 Overstyring av folkeregistret Bolig- og husstandssituasjonen per situasjonsdato, som alltid er den 1. måneden, skal legges til grunn. I enkelte tilfeller kan man likevel se bort fra det som er registrert i folkeregisteret. Noen ganger kan Husbanken godta at en person er bosatt på en annen adresse enn den som er registrert i folkeregisteret. Likedan kan det godtas å slette en person fra bostøttesaken. I disse tilfellene overstyrer Husbanken folkeregisterets opplysninger, og registrerer andre opplysninger i bostøttesystemet. Merk at: > > Hovedregelen er at man ikke overstyrer folkeregisteropplysninger. Overstyring av folkeregisteret er en unntaksbestemmelse som kan anvendes i spesielle tilfeller. Se avsnittet om begrepet «særlige tilfeller» nedenfor. > > Kommunen kontakter Husbanken vedrørende overstyring av folkeregisteret. > > Det er et krav at søkeren faktisk er bosatt i den boligen det søkes bostøtte for på situasjonsdato. Nyttig å vite før man vurderer overstyring av folkeregisterets opplysninger: > > Det er Husbanken som skal avgjøre om folkeregisteret skal overstyres, ikke kommunen. > > Bostøttesystemet godtar også automatisk en Alle skal bo godt og trygt 15

16 frist for registrering åtte dager etter situasjonsdato, dersom den faktiske flyttingen har funnet sted mindre enn åtte dager før situasjonsdato. > > Før Husbanken eventuelt overstyrer opplysningen i folkeregisteret, må søker faktisk ha levert flyttemeldingen til folkeregisteret. > > Det skal ikke foretas overstyring av folkeregisteret for mer enn 1 måned. Når søker flytter, må han søke bostøtte på nytt for neste måned med riktige opplysninger. Dersom særlig tungtveiende årsaker gjør seg gjeldende, kan folkeregisteret overstyres mer langvarig. Dette vil være tilfellet der søker har behov for beskyttelse, og av spesielle årsaker opererer med sperret eller fortrolig adresse. Dette vil forekomme svært sjelden. BEGREPET «SÆRLIGE TILFELLER» OG PRAKSIS VED OVERSTYRING AV FOLKEREGISTERET Etter forskriften 10 er det kun i «særlege høve» Husbanken kan se bort fra kravet om folkeregistrering. Husbanken foretar en individuell skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak før det bestemmes om folkeregisteret skal overstyres eller ikke. Enten kan det godtas at en person ikke har meldt flytting innen situasjonsdato, eller en person kan fjernes fra bostøttesaken. I tabellen under er noen eksempler på vanlige problemstillinger knyttet til avvik fra folkeregisterets opplysninger og «særlege høve» der opplysninger fra folkeregisteret kan fravikes. ALDER OG SYKDOM > > Søkeren er svekket av alder og har ikke fått meldt flytting. > > Søkeren oppgir å ha vært syk, og har vært forhindret fra å melde flytting. Vanligvis bør det ikke være nødvendig med legeerklæring. SOSIALE ÅRSAKER > > Sykdom og død i nærmeste familie > > Traumatiske familieforhold > > Søkeren er generelt ressurssvak. > > Søker har vært eller er under rehabilitering. For eksempel kan søker være under behandling for rusavhengighet. INSTITUSJONSOPPHOLD > > Institusjonsopphold har forhindret søker fra å ivareta sine interesser. > > Husstandsmedlem som oppholder seg i institusjon fjernes fra saken dersom oppholdet er av mer varig karakter. OMSORGSBOLIG > > Dersom den ene ektefellen flytter til omsorgsbolig, kan begge ektefeller søke, og motta bostøtte. Folkeregisteret vil ofte ikke godkjenne flyttemelding for den ene av ektefellene. BARN OG FORELDRE > > Ved delt omsorg er det avgjørende hvor barnet er registrert i folkeregisteret. > > Dersom den ene av foreldrene trenerer saken ved å nekte å undertegne flyttemelding, kan overstyring foretas. SAMLIVSBRUDD/FAMILIEFORHOLD > > Ved oppløsning av ekteskap/samboerforhold fjernes personen dersom kommunen bekrefter flytting. Hvis det er tvil om et par faktisk bor fra hverandre, bør dette dokumenteres. Det kan gjøres ved å dokumentere om vedkommende som er antatt flyttet ut, betjener boutgifter et annet sted enn det folkeregisteret tilsier, eller ved at separasjonsbevilling framlegges. FLYTTING TIL UTLANDET > > Husstandsmedlemmer som oppholder seg i utlandet, kan fjernes dersom de ikke lenger bidrar økonomisk i husstanden.

INNVANDRERE > > Dersom det er særlig dårlig kjennskap til det norske samfunnet og norske regler, kan overstyring vurderes. Det at søkeren er innvandrer, er i seg selv ikke nok til å overstyre folkeregisterets opplysninger. SKOLEELEVER/STUDENTER/MILITÆRE > > Skoleelever og studenter kan velge om de vil ha adresse på hjemsted eller studiested. Det som faktisk er registrert i folkeregisteret, er det avgjørende. Skal folkeregisteret overstyres, slik at studenten vurderes fjernet fra foreldrenes sak, må tilknytningen til hjemmet være brutt ved at studenten i det vesentlige bor et annet sted. Tilknytningen til hjemmet er brutt selv om studenten er på besøk i ferier. MILITÆRE/SIVILTJENESTE > > Personer i militæret/siviltjeneste kan slettes fra saken hvis de er registrert som bosatt i foreldrehjemmet VERGE/HJELPEVERGE > > Dersom person som opptrer på vegne av søker, ikke har sørget for å melde flyttingen, er det urimelig at søker må lide for dette. Dette kan også være aktuelt der søker for eksempel er svekket av alder eller sykdom, og det er pårørende som normalt burde ordnet flyttemelding. KOMMUNEN SOM AKTØR > > Som utleier plikter en kommune å melde fra om husstander som flytter ut og inn av sine kommunalt disponerte boliger. Dersom kommunen ikke gjør det, må de selv bære tapet for eventuelt tapt transport. PERSON I HUSSTAND SOM «NEKTER» Å MELDE FLYTTING > > Dette må vurderes individuelt. Hvis det er bevislig at en person faktisk er flyttet, men ikke kan eller vil melde flytting, kan personen slettes fra saken. 2.3 Opplysninger om boligen og boutgiftene 2.3.1 Krav til boligen Vilkår for å få rett til bustøtte er at bustaden a) er godkjend som bustad, b) er ein sjølvstendig bustad med eigen inngang, og c) har eige bad og toalett og gjev høve til kvile og matlaging. Om ein kommune har vedteke tildeling av utleigebustader til helse- og sosialføremål, kan det gjerast unntak frå krava i bokstav b og c dersom bustadene er organiserte som bufellesskap eller liknande. (Bustøttelova 5) GODKJENT SOM BOLIG Boligen skal være godkjent av plan- og bygningsmyndighetene for helårs bruk, og tilfredsstille alle krav som stilles til en selvstendig bolig. Plan- og bygningsloven gir bestemmelser om hvilke krav som stilles til en bolig. Det gis ikke bostøtte til fritidsboliger som for eksempel hytter, sommerhus og liknende. Hvis saksbehandler i kommunene er i tvil, bør en be søker om å dokumentere at boligen er godkjent. Spørsmålet om boligen er godkjent, dukker ofte opp i forbindelse med utleie av kjellerleiligheter, sokkelleligheter, loftsleiligheter, anneks, sjøboder, stabbur eller andre boenheter der dette kan framstå som usikkert. Denne regelen skal sikre at det ikke gis bostøtte til boliger som framstår som lite hensiktsmessige eller egnet, Alle skal bo godt og trygt 17

18 eller boliger som er direkte farlige å bo i. Det stilles krav om at rommene er godkjent til boligformål. Hvis rommene i plantegningene for huset for eksempel er angitt som kjellerboder, eller loftsboder, vil disse rommene ikke være beboelsesrom. Det er imidlertid ikke noe krav om at rommene skal være skilt ut som en egen boenhet i matrikkelen. SELVSTENDIG BOLIG MED EGEN INNGANG Boligen skal ha egen inngang. Bolig som har adkomst gjennom en annens bolig, kan ikke godkjennes. Løsninger med felles inngangsparti eller felles entré kan godkjennes. Eksempel på dette er en horisontalt delt tomannsbolig, der det er felles inngang for to boenheter med en trapp i entreen opp til bolig i andre etasje. KRAV TIL BAD, TOALETT OG ROM FOR HVILE OG MATLAGING Boligen skal ha eget baderom og toalett. Det skal være god mulighet for hvile. Dette innebærer at det må være plass til en seng og en liten sittegruppe. Det skal som et minimum være innredet en enkel kjøkkenfunksjon som gir mulighet til å tilberede alle måltider. Det skal være plass for å vaske opp og til oppbevaring av mat. UNNTAK FRA KRAV TIL KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER Med kommunalt disponerte boliger menes boliger som kommunen selv eier og leier ut, eller boliger kommunen leier for å framleie. Det kan også omfatte boliger der kommunen har disposisjonsrett, for eksempel ved at en stiftelse eier boligene, men det er kommunen som har tildelingsretten. Vedtektene vil da regulere kommunens rett til å bestemme hvem som skal bo i boligene. Begrepet omfatter ikke kommunalt formidlede boliger, dvs. i de tilfeller kommunen kun setter utleier og leietaker i kontakt med hverandre. For kommunalt disponerte boliger kan det gjøres unntak fra kravet om at boligen skal være selvstendig med egen inngang, ha eget bad/toalett og anledning til hvile og matlaging. Eksempler på dette er bokollektiver for demente, rusavhengige, psykisk syke eller enslige flyktninger. Søkere som bor i slike kommunalt disponerte utleieboliger bør ha en individuell leiekontrakt. Dette er hensiktsmessig fordi det ofte dreier seg om husstander som ikke har noen naturlig sammensetning. Et eksempel er to ukjente som blir plassert i samme bolig. Disse to personene har da hvert sitt oppholdsrom, men deler ofte kjøkken og bad. FINANSIERING Det stilles ingen krav til hvordan boligen er finansiert. 2.3.2 Boutgifter Ved utrekning av godkjente buutgifter inngår: a) Husleige for leigde bustader b) Felleskostnader og utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden for bustader i burettslag, eigarseksjonssameige, aksjeleilegheiter og obligasjonsleilegheiter c) For andre bustader er godkjente buutgifter: 1. driftsutgifter med kr 12 000 per år 2. utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden 3. utgifter til kommunale avgifter som er fastsett på grunnlag av innhenta opplysningar om gjennomsnittet frå kvar kommune 4. eigedomsskatt 5. festeavgift. d) For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar som ikkje betalar for oppvarming gjennom husleige eller fellesutgifter, inngår i tillegg utgifter til oppvarming med kr 6 000 per år. (Forskrift om bustøtte 2)

Godkjente boutgifter er de boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt grenser for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn i beregningen av bostøtte, og hvor stor egenandelen skal være. Når boutgiftene overstiger det øvre grensebeløpet, beregnes det bostøtte bare av differansen mellom det øvre grensebeløpet (boutgiftstaket) og egenandelen. De overskytende boutgiftene tas ikke med i beregningen. LEID BOLIG For leid bolig er det den månedlige husleien som skal oppgis. Husleiebeløpet som skal oppgis, er den som gjelder per situasjonsdato. Husleien skal dokumenteres med > > Skriftlig leieavtale der leien er dokumentert > > Leiekontrakt ved framleie > > I enkelte tilfeller kan kontrakten være muntlig, jf. husleieloven 1-4. Søker må da framlegge kvittering for innbetalt beløp, husleiebok, eller bekreftelse fra utleier. Dette vil kunne godkjennes etter en konkret vurdering av hva som framstår som sannsynlig/troverdig. > > Ved leieforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør man være spesielt nøye med krav til dokumentasjon. Av kontrollhensyn må både leiekontrakt og kvittering for betalt husleie via bank framlegges. > > Bostøttemottakere som bor i kårbolig, er likestilt med de som bor i leid bolig. Søkerne skal legge fram kåravtalen. Det er en forutsetning at søker dekker de faktiske bokostnadene selv. Søker må legge fram kvitteringer for betaling gjennom bank for den aktuelle bokostnad. Leien er som hovedregel et fast månedlig beløp. Det må komme fram om utgifter til oppvarming inngår i leien eller ikke. For husstander i leid bolig som har strøm tillagt husleien, skal dette inngå i husleien som godkjennes. Alders-, uføre og etterlattepensjonister skal ha utgifter til oppvarming dekket ved et fast beløp, dersom disse utgiftene ikke inngår i leien. Beløpet utgjør 6 000 kroner per år. Dette blir lagt til automatisk i beregningen. Saksbehandlere i kommunene skal ikke legge til eller registrere dette beløpet. For øvrig godkjennes husleiekontrakten som den er, uavhengig av hva slags kostnader som dekkes av leien. Kabel-tv, fellesvask, snømåking og garasje kan være eksempler på dette. BOLIGER MED FELLESKOSTNADER Felleskostnader er fellesutgifter i boliger i borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og obligasjonsleiligheter. Søker får lagt til grunn de faktiske utgifter han/hun har til å betjene lånet, når utgiftene er knyttet til den boligen det søkes bostøtte for. BOLIGLÅN Det er kun lån knyttet til boligformål som godkjennes. Lån til bil med pant i egen bolig, forbrukslån eller andre type lånekostnader inngår ikke. Lånet kan derfor som hovedregel ikke være større enn byggesum/kjøpesum/ innskudd for boligen. Søker må redegjøre for hvorfor lånet eventuelt er høyere enn anskaffelsesverdien av boligen. Det er søker som er ansvarlig for å dokumentere opplysninger vedrørende lån, eksempelvis ved å få en bekreftelse fra banken. Det kan i noen tilfeller godkjennes et høyere lånevolum. Det gjelder i tilfeller der dette skyldes kostnader til nødvendige utbedringer, reetablering etter samlivsbrudd eller refinansiering ved betalingsproblemer. Låneutgifter registreres med faktiske betalte renter, avdrag og gebyrer. Etableringsgebyr og tinglysingsgebyr er engangskostnader og skal ikke tas med. Dette legges vanligvis til selve lånet, og blir således dekket gjennom renter og avdrag, som utgjør en del av boutgiftene. Alle skal bo godt og trygt 19

20 FELLESKOSTNADER Felleskostnader tas med etter faktiske utgifter, uavhengig av hva som inngår i felleskostnadene. Også oppvarming tas med for alle grupper, selv om de ikke tilhører målgruppen alders,- uføre eller etterlattepensjonister. Dersom søker har boutgifter som ikke er beregnet som felleskostnad, men som normalt inngår i felleskostnadene, kan disse utgiftene regnes med. Dette kan for eksempel være feieavgift, vannavgift og lignende som faktureres den enkelte husstand i tillegg til felleskostnadene. BOLIGER UTEN FELLESKOSTNADER (ENEBOLIGER) For boliger som ikke har felleskostnader, kan følgende boutgifter godkjennes: > > Faktiske utgifter til renter, avdrag og gebyrer på boliglån. Se ellers det som er beskrevet om lån for boliger med fellesutgifter. > > Årlige driftsutgifter med et fast beløp som skal dekke ytre vedlikehold og forsikringer av boligen. Beløpet er 12 000 kroner per år. Bostøttesystemet beregner dette automatisk. > > Kommunale avgifter basert på et gjennomsnitt i kommunen. I utgiftene inngår vann-, kloakk-, renovasjons- og feieavgift. Saksbehandlere i kommunene endrer opplysningene om kommunale avgifter i bostøttesystemet når det er vedtatt endringer. > > Eiendomsskatt og festeavgift med faktiske utgifter. Dette må søker gi opplysninger om. > > Et fast beløp til oppvarming på 6000 kroner per år legges til grunn for alders-, uføre og etterlattepensjonister. (Se mer om dette under avsnittet om leid bolig.) Når det gjelder kårboliger, se omtalen av leide boliger. OM GJELDSORDNING OG REFINANSIERING GJELDER FOR ALLE TYPER BOLIGER MED LÅN Ved gjeldsordning og refinansiering må søker dokumentere ny låneavtale. Faktiske låneutgifter blir lagt til grunn. Gjeldsordning Dersom det foreligger gjeldsordningsavtale (frivillig eller tvungen), legges lånevilkårene som framgår av gjeldsordningsavtalen til grunn, så lenge avtalen gjelder. Refinansiering Gammel forbruksgjeld kan ha blitt refinansiert for å unngå en utkastelse eller tvangssalg av bolig. Det presiseres at det kun er boligrelatert gjeld som kan godkjennes. Lånet må være direkte knyttet til boligformål, og det å beholde boligen. Unntak fra dette er når kommunen har gitt startlån til refinansiering. Startlån fra kommunen kan godkjennes i sin helhet, selv om deler av startlånet kan ha blitt gitt til refinansiering. Refinansieringen bør også her ha vært hovedsakelig rettet mot boligrelaterte økonomiske forpliktelser. 2.3.3 Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket) Årlege buutgifter som ligg innanfor følgjande øvre grenser (buutgiftstak) går inn i utrekninga: a) kr 62 800 i ein husstand med éin person b) kr 68 700 i ein husstand med to personar c) kr 74 600 i ein husstand med tre personar d) kr 80 500 i ein husstand med fire personar e) kr 86 400 i ein husstand med fem personar eller fleire. I nokre kommunar er den øvre grensa for årlege buutgifter høgare enn i resten av landet. Grensa er: a) kr 22 000 høgare i Oslo

b) kr 15 000 høgare i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum c) kr 10 000 høgare i Kristiansand, Skedsmo, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Asker, Nesodden, Sola og Sandnes. Har husstanden særskilt høge buutgifter fordi nokon i husstanden er funksjonshemma og har behov for ein spesialtilpassa bustad, kan den øvre grensa for buutgiftene aukast med kr 4 500 per år. (Forskrift om bustøtte 3) Det er en maksgrense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn ved beregning av bostøtte. Uansett hvor høye boutgifter søker har, kan søker ikke få lagt til grunn høyere boutgifter enn disse maksimale grensene. Dette kalles boutgiftstaket. Disse satsene endres vanligvis hvert år i juli måned. NOEN I HUSSTANDEN HAR NEDSATT FUNKSJONSEVNE Hvis noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne, og boligen av denne grunn er spesialtilpasset, økes boutgiftstaket med 4 500 kroner per år i forhold til de satsene som er nevnt ovenfor. Saksbehandlere i kommunene må registrere dispensasjonskode 02 for å registrere dette tillegget. Det presiseres at følgende to vilkår i bestemmelsen må være til stede samtidig: > > Søker må bo i en spesialtilpasset bolig. > > Et husstandsmedlem må ha nedsatt funksjonsevne og ha behov for tilpasningen. Eksempler på spesialtilpasset bolig kan være > > tilrettelegging for rullestolbruker med heving og senkning av kjøkkenbenk bad som må være større for å komme til med rullestol terskler og inngangsparti/adkomst til boligen andre tilpasninger for rullestolbruker > > tak som må heves fordi heiser og løfteinnretninger må bygges inn > > tilfeller der boligen må være annerledes og dyrere utrustet enn boliger ellers som for eksempel boliger for utviklingshemmede som er tilknyttet fellesrom som gjør husleien dyrere enn ellers. > > teknisk utstyr i boligen som tar svært stor plass. Et eksempel kan være en person som må ligge i respirator på grunn av alvorlig luftveissykdom. > > tilfeller der et svært allergisk husstandsmedlem må ta opp lån for å fjerne allergiframkallende elementer i boligkonstruksjonen. I tillegg til at boligen er spesialtilpasset, må altså et husstandsmedlem ha nedsatt funksjonsevne. Med dette menes > > en fysisk funksjonsnedsettelse > > en psykisk funksjonsnedsettelse > > en medfødt skade, sykdom eller lignende Tilpasningen medfører at boutgiftene blir høyere enn de ellers ville vært fordi søker må betale en høyere husleie, betjene et lån til spesialtilpasningen, eller ha en større og dyrere bolig enn søker ellers ville hatt behov for på grunn av nedsatt funksjonsevne. Når det gjelder krav til dokumentasjon i slike saker, må søker kunne si hvilke behov som dekkes, og hvilke tilpasninger som faktisk er gjort. Tilpasningen må være av noe omfang. Det er ikke tilstrekkelig at søker har behov for rullator, eller har behov for enkle tekniske hjelpemidler fra folketrygden. En omsorgsbolig finansiert av Husbanken vil ikke automatisk anses å være spesialtilpasset til en husstands konkrete behov. En funksjonsfrisk Alle skal bo godt og trygt 21

22 person som bor i en bolig som er dyrere som følge av spesialtilpasning, vil ikke omfattes av bestemmelsen. Er tilpasningen fullfinansiert gjennom NAV og/ eller kommunen (tilskudd til tilpasning) gis det ikke forhøyet boutgiftstak. 2.3.4 Egenandel av boutgiftene Eigendelen som blir trekt i frå buutgiftene, jf. 1, blir bestemt av den omrekna inntekta, jf. 7. Minste eigendel er kr 18 900 per år for alle. For husstandar med ei omrekna inntekt over kr 90 000 blir 17 prosent av den omrekna inntekta som overstig kr 90 000 lagt til eigendelen. Eit progressivt ledd blir lagt til eigendelen for omrekna inntekter over kr 161 000. Det er 0,3 prosent av ei omrekna inntekt på kr 161 001. Satsen aukar deretter med 0,3 prosentpoeng for kvar kr 1 000 den omrekna inntekta aukar. Inntektsgrensa i tredje ledd er kr 201 000 for husstandar som har eit medlem som har varig uførepensjon eller yrkesskadepensjon, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapitla 12 og 13, og som i tillegg er ung ufør, jf. 3-21 i loven. (Forskrift om bustøtte 4) Egenandelen er den delen av boutgiftene som husstanden må dekke selv. Egenandelen kommer til fratrekk i husstandens godkjente boutgifter og beregnes i forhold til husstandens samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer. Det er den vektede inntekten (etter antall husstandsmedlemmer) som inngår i beregningen av egenandel. Les mer om vekting av inntekt på under punkt 2.4.1. Beregningen av egenandelen er avhengig av husstandens samlede vektede inntekt. Egenandelen kommer til fradrag i boutgiftene før bostøtte beregnes. Følgende satser gjelder per dags dato: > > En minste egenandel på 18 900 kroner legges til grunn for alle. > > Hvis inntekten til husstanden overstiger 90 000 kr, legges det til et påslag på 17 prosent av all inntekt som overstiger 90 000 kroner. Det vil si at det beregnes 17 prosent av inntekter fra og med 90 001 kroner og oppover. > > I tillegg trappes egenandelen opp når inntekten overstiger 161 001 kroner. Dette toppleddet regnes av hele inntekten. Det regnes 0,3 prosent av en inntekt på 161 001 kroner, og prosentdelen øker med 0,3 prosentpoeng for hver 1000 krone i økt inntekt. Det vises til tabell for beregning av egenandel, HB 9 B 6.1. UNGE UFØRE Uførepensjonister med status ung ufør har en gunstigere beregning av egenandelen, jf. folketrygdloven 3-21. Unge uføre er personer som er født med en funksjonsnedsettelse eller som har blitt uføretrygdet før fylte 26 år. Unge uføre gis en fiktiv opptjening i folketrygden. Dette er fordi de ikke har hatt mulighet til å opptjene pensjonsrettigheter på vanlig måte ved arbeid. Merk at regelen kun gjelder ordinære uførepensjonister etter folketrygdloven kapittel 12, og de som har yrkesskadepensjon beregnet etter samme regler (det vil si langtidsytelsene). Personer som har tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger eller liknende med status ung ufør, har ikke rett til samme gunstige beregning av bostøtte. For unge uføre som kommer inn under bestemmelsen, slår toppleddet for økt

egenandel ved inntekt over 161 001 kroner (se tredje kulepunkt ovenfor) inn ved en høyere inntektsgrense. Unge uføre blir automatisk påført kode 04 i bostøttesystemet. 2.3.5 Godkjente boutgifter Ved utrekning av godkjente buutgifter inngår: a) Husleige for leigde bustader b) Felleskostnader og utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden for bustader i burettslag, eigarseksjonssameige, aksjeleilegheiter og obligasjonsleilegheiter c) For andre bustader er godkjente buutgifter 1. driftsutgifter med kr 12 000 per år 2. utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden 3. utgifter til kommunale avgifter som er fastsett på grunnlag av innhenta opplysningar om gjennomsnittet frå kvar kommune 4. eigedomsskatt 5. festeavgift. d) For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar som ikkje betalar for oppvarming gjennom husleige eller fellesutgifter, inngår i tillegg utgifter til oppvarming med kr 6 000 per år. (Forskrift om bustøtte 2) Godkjente boutgifter er de boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt grenser for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn i beregningen, og egenandelen. Når boutgiftene overstiger det øvre grensebeløpet, beregnes det bostøtte bare av differansen mellom det øvre grensebeløpet (boutgiftstaket) og egenandelen. De overskytende boutgiftene tas ikke med i beregningen. Bostøtte beregnes ut fra denne formelen: Godkjente boutgifter Egenandel = Sum x 71,9 prosent* = bostøtte *For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunalt disponerte utleieboliger er dekningsprosenten 76,8 prosent, og for vanlige boliger utgjør dekningsprosenten 71,9 prosent. Dekningsprosenten blir 73,7 prosent for alle type boliger i 2016. 2.4 Opplysninger om inntekt og formue Inntekta og formuen til alle i husstanden blir lagt til grunn ved fastsetting av den omrekna inntekta som er grunnlaget for utrekninga av eigendelen, jf. 4. Inntekta som blir nytta er det høgste beløpet av personinntekt (grunnlaget for trygdeavgift til folketrygda) og allmenn inntekt (arbeids-, kapital- og næringsinntekter, med dei frådrag som følgjer av skattereglane) med tillegg av eit beløp som svarar til minstefrådraget i skattelikninga. Skattefrie leigeinntekter skal reknast som inntekt. Barn under 18 år kan ha ei inntekt på kr 30 000 per år utan at ho blir teke med i grunnlaget for bustøtte. All inntekt og formue i eller frå utlandet, som ikkje går fram av likninga, blir rekna med brutto beløp i norske kroner. (Forskrift om bustøtte 5.) Inntektsopplysningar frå sist tilgjengelege skattelikning blir nytta i utrekninga, jf. 5. Eit overslag over omrekna inntekt i det kalenderåret, der perioden det er søkt om bustøtte for inngår, skal likevel nyttast dersom overslaget for den omrekna inntekta Alle skal bo godt og trygt 23

24 er meir enn kr 50 000 over den øvre grensa for å få bustøtte. Retten til bustøtte fell då bort. Dersom forventa inntekt for den perioden det blir søkt om bustøtte for ligg 10 prosent under det som følgjer av den siste likninga, kan eit overslag for omrekna inntekt i perioden bli lagt til grunn for utrekninga av bustøtte. Inntektsgrensene for heile året, jf. føresegna ovanfor og 14, gjeld likevel ved slik inntektsnedgang. (Forskrift om bustøtte 8) 2.4.1 Inntekt BEREGNING AV HUSSTANDENS SAMLEDE INNTEKT Det er det sist avsluttede skatteoppgjøret som legges til grunn ved beregning av bostøtte. Det er det høyeste av beløpene personinntekt eller alminnelig inntekt tillagt minstefradrag, som legges til grunn. I praksis betyr dette at ny ligning tas i bruk for de aller fleste i juli måned hvert år. For noen kan ny ligning foreligger noe senere. Korrigeringer og endringer i ligningsregisteret blir oppdatert automatisk hver måned. Samme ligningsår benyttes for alle i husstanden. Dette innebærer at om ligningen ikke er klart for alle i husstanden i juli, så blir to år gammel inntekt benyttet for hele husstanden inntil alle i husstanden får nye ligningsopplysninger. > > Personinntekt er i hovedsak lønn, pensjon og inntekt av aktiv deltakelse i næringsvirksomhet. > > Alminnelig inntekt er i hovedsak personinntekt fratrukket for eksempel minstefradrag, rentefradrag for gjeld, reisefradrag, forsørgelsesfradrag, fagforeningskontingent osv. Kapitalinntekt som renteinntekter, avkastning av aksjer osv. blir lagt til. Hvis faktisk inntekt er redusert med 10 prosent eller mer i forhold til inntekten ved siste ligning, kan søker be om at faktisk inntekt blir lagt til grunn, se punkt 2.4.3. BARNS INNTEKT For hjemmeboende barn som er under 18 år per situasjonsdato, blir det gjort et fradrag i inntekten på opptil 30 000 kroner før bostøtten beregnes. Fribeløpet er satt for at ungdom skal kunne ha sommerjobb/helgejobb, uten at det skal påvirke foreldrenes bostøtte. Trekket foretas automatisk i ungdommens inntekt. Her er et par eksempler på ungdom med inntekt: > > En ungdom tjener 25 000 kroner. Her trekkes hele beløpet fra i beregningen. > > En ungdom tjener 35 000 kroner. Her trekkes 30 000 kroner fra i beregningen. OMREGNING AV INNTEKT ETTER ANTALL PERSONER I HUSSTANDEN «VEKTET INNTEKT» Det blir fastset ei omrekna inntekt som blir nytta ved utrekninga av eigendel, jf. 4. Inntekta til husstanden, medrekna tillegg for formue, blir dividert med ei vekt etter kor stor husstanden er. Vekta til husstanden kjem fram ved å summere dei einskilde vektene til personane i husstanden. Første person i husstanden har vekta 1,0 og kvar einskild av dei andre personane har ei vekt på 0,1. (Forskrift om bustøtte 7.) Som et ledd i beregningen av bostøtten skal det tas hensyn til hvor mange personer husstanden består av. Dette gjøres ved at husstandens samlede inntekt divideres på antall medlemmer i husstanden per situasjonsdato, altså den første dagen i måneden. Dette kalles vekting av inntekt. Det er den vektede inntekten som

inngår i beregningen av egenandelen. Den første personen i husstanden teller som vektall 1. Deretter teller de øvrige personene som vekttall 0,1 per person, uavhengig om personen er barn eller voksen. Oppad er det ingen begrensing i denne opptellingen. Resultatet av denne beregningen avrundes til nærmeste hele krone. > > For eksempel vil en husstand på tre personer med en samlet inntekt etter ligning på 300 000 kroner få lagt til grunn en inntekt på 250 000 kroner ved beregning av bostøtte (300 000: 1,2). LEIEINNTEKTER Skattefrie leigeinntekter skal reknast som inntekt. (Forskrift om bustøtte 5) Søker skal oppgi skattefrie leieinntekter fra utleie dersom de leier ut deler av boligen. Dette kan både være utleie av rom i egen bolig og skattefri utleie av en sokkelleilighet og liknende. Det kan også omfatte inntekt fra skattefri utleie av fritidsbolig, og annen skattefri utleieinntekt. Se bostøtteforskriften 5. Det er kun skattefrie leieinntekter som skal tas med i beregningen. Leieinntekter som søker skatter av, vil framkomme på skatteligningen. Merk likevel at i tilfeller der søker ber om at faktisk inntekt legges til grunn ved beregningen av bostøtte, så må også leieinntekter som er skattbare oppgis. INNTEKT I ELLER FRA UTLANDET All inntekt og formue i eller frå utlandet, som ikkje går fram av likninga, blir rekna med brutto beløp i norske kroner. (Forskrift om bustøtte 5 siste ledd.) Søker som har inntekt i eller fra utlandet som ikke vises av norsk ligning, plikter å opplyse om dette på søknadsskjemaet. Dette kan for eksempel være person som mottar pensjonsytelse fra annet EØS-land, eller har annen inntekt som ikke framkommer på norsk ligning. Søker bør dokumentere utskrift av ligningsvedtaket fra det aktuelle landet. Beløp omregnes til norske kroner. Inntekt fra utlandet blir lagt til eventuell inntekt fra norsk skatteligning, og vil til sammen utgjøre inntektsgrunnlaget. Søker må framlegge utskrift av ligningspapirene fra det aktuelle landet. INNTEKTSGRENSER Det beregnes en øvre inntektsgrense for alle husstander. Denne går fram av vedtaksbrevet. Denne inntektsgrensen er avhengig av > > om det er en ung ufør i husstanden > > om husstanden bor i en kommunal bolig eller ikke > > hvilken kommune husstanden bor i > > om boligen er spesialtilpasset eller ikke > > hvor mange medlemmer det er i husstanden 2.4.2 Formue Til inntekta blir det lagt 65 prosent av netto formuen til husstanden, med fråtrekk for eit fribeløp. Fribeløpet er kr 250 000 for husstandar i leigde bustadar. For andre husstandar er fribeløpet likningsverdien av eigen bustad inntil kr 525 000. (Forskrift om bustøtte 6.) FORMUE SOM BLIR LAGT TIL INNTEKT Det regnes et formuetillegg til inntekten. Det er netto formue etter siste avsluttede skatteligning som skal legges til grunn, det vil si brutto formue minus gjeld. Ved bruk av faktisk inntekt, Alle skal bo godt og trygt 25

26 jf. forskriften 8, legges også netto formue til grunn. Formuetillegget er 65prosent av all netto formue med fratrekk for et fribeløp. > > For husstander som bor i leid bolig, legges det til grunn et fribeløp på 250 000 kroner i formuen, uavhengig av hvor mange personer som utgjør husstanden. > > For andre husstander, det vil si husstander som bor i eid bolig, borettslag og aksjeleilighet, gjøres det et fradrag for ligningsverdi av egen bolig, begrenset oppad til 525 000 kroner. Men fradraget er ikke mer enn ligningsverdien der denne er under 525 000 kroner. Ligningsverdien av egen bolig innhentes automatisk fra Skattedirektoratet. FORMUE I UTLANDET All inntekt og formue i eller frå utlandet, som ikkje går fram av likninga, blir rekna med brutto beløp i norske kroner. (Forskrift om bustøtte 5 siste ledd.) Søkere som har formue i utlandet, vil ikke få dette fram på norsk ligning. De har plikt til å opplyse om dette på søknadsskjemaet, og de må framlegge utskrift av ligningsvedtaket fra det aktuelle landet. Beløp omregnes til norske kroner. Ved beregning av bostøtten vil formue fra utlandet bli lagt til eventuell inntekt fra norsk skatteligning, og vil til sammen utgjøre inntektsgrunnlaget. Søker må framlegge utskrift av ligningspapirene fra aktuelle land. 2.4.3 Endringer i husstandens inntekt og formue Inntektsopplysningar frå sist tilgjengelege skattelikning blir nytta i utrekninga, jf. 5. Eit overslag over omrekna inntekt i det kalenderåret, der perioden det er søkt om bustøtte for inngår, skal likevel nyttast dersom overslaget for den omrekna inntekta er meir enn kr 50 000 over den øvre grensa for å få bustøtte. Retten til bustøtte fell då bort. Dersom forventa inntekt for den perioden det blir søkt om bustøtte for ligg 10 prosent under det som følgjer av den siste likninga, kan eit overslag for omrekna inntekt i perioden bli lagt til grunn for utrekninga av bustøtte. Inntektsgrensene for heile året, jf. føresegna ovanfor og 14, gjeld likevel ved slik inntektsnedgang. (Forskrift for bustøtte 8 Faktisk inntekt ved inntektsnedgang og inntektsoppgang.) FAKTISK INNTEKT Hovedregelen ved beregning av bostøtte er at opplysninger fra siste skatteoppgjør legges til grunn ved beregningen. Men det kan gjøres unntak for dette når husstandens inntekt og/ eller formue har gått opp eller ned siden siste skatteligning. I disse tilfellene kan den faktiske inntekten legges til grunn. INNTEKTSFASTSETTELSE ETTER FAKTISK INNTEKT Når faktisk inntekt benyttes, brukes skattepliktig inntekt. Ofte er det åpenbart hva som regnes som inntekt. Skatteloven utdyper nærmere hva som er skattepliktig inntekt. Som hovedregel er inntekt som springer ut fra arbeid eller er til erstatning for arbeidsinntekt, skattepliktig. Det vanligste er lønn og ordinære pensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad. I tillegg regnes avkastning fra kapital som inntekt. Hva som er skattbar inntekt framkommer av skatteloven kapittel 5. For ytelser som innhentes fra NAVs registre, benyttes det opplysninger om brutto pensjon/ stønad per måned for langtidsytelser. For korttidsytelser benyttes det et beregnet gjennomsnitt for dagsats.

Hvis det er påført leieinntekter fra skattefri utleie i egen bolig, tas disse med, uavhengig av om ligning benyttes, eller om det er inntektsnedgang eller oppgang. Nedenfor er det listet opp noen vanlige ytelser som ikke er skattepliktige. Disse skal ikke tas med i fastsettelsen av periodens inntekt. Listen er ikke uttømmende. > > grunnstønad > > hjelpestønad > > stønad til barnetilsyn > > utdanningsstønad > > barnetrygd > > kontantstøtte > > sosialhjelp > > lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning > > barnebidrag/underholdsbidrag > > engangsstønad ved fødsel og adopsjon > > tiltakspenger (tidligere individstønad/basisytelse det kan også forekomme lokale varianter) 2.4.4 Inntektsnedgang siden siste ligning Hvis husstandens skattepliktige inntekt er redusert med mer enn 10 prosent, kan det gjøres unntak fra praksisen med å bruke ligningen som inntektsgrunnlag. Da kan den faktiske inntekten benyttes. Søker kan skrive det ved første gangs søknad, eller søke på grunnlag av endring i inntektsgrunnlaget når dette eventuelt skjer. Hvis inntekten til søker er veldig varierende, så er antatt årlig inntekt dividert på 12 et hensiktsmessig utgangspunkt for beregning. Saker med inntektsnedgang behandles av kommunene. Se mer om dette i punkt 3.2 Kommunens behandling av saker med inntektsnedgang. > > Det er bruttobeløp for utbetalte ytelser i måneden som skal tas med. > > Samtlige husstandsmedlemmers, også barns inntekt/ytelser, skal tas med. > > Søker må dokumentere eller sannsynliggjøre husstandens inntekter. Opplysninger om faktisk inntekt videreføres fra måned til måned, men søker må gi beskjed ved endringer. Søker behøver ikke gi melding om ordinær endring i trygd som innhentes fra registre. Opplysningene om faktisk inntekt slettes ved overgang til nytt år. Husbanken sender brev til søker og ber om dokumentasjon på faktisk inntekt. Hvis det ikke blir gitt nye opplysninger, vil siste ligning bli lagt til grunn for beregningen. ENDRINGER I FORMUE Store endringer i netto formue kan gi grunnlag for å benytte faktisk inntekt ved inntektsnedgang. Netto formue inkludert boligformue oppgis i sin helhet. Systemet trekker automatisk fra fribeløp for ligningsverdi av egen bolig, samt fribeløp for leietakere. Se for øvrig punkt 2.4.2 Formue 2.4.5 Inntektsoppgang siden siste ligning Søker plikter å si ifra hvis husstanden forventer en inntekt som er 50 000 kroner høyere enn øvre inntektsgrense. Grensen for en husstand med 1 person er 50 000 kroner. Denne grensen stiger med 5 000 kroner per person i husstanden. Meldepliktsgrensen er altså øvre inntektsgrense pluss: > > 50 000 kroner for 1 person > > 55 000 kroner for 2 personer > > 60 000 kroner for 3 personer osv. Alle skal bo godt og trygt 27

28 Det er bare inntektsøkning over øvre inntektsgrense som skal meldes. Hvis en person eksempelvis øker inntekten fra 0 til 150 000 kroner, så har mottakeren fortsatt en inntekt som er under øvre inntektsgrense, og økningen er dermed ikke meldepliktig. Merk at den konkrete øvre inntektsgrensen vil framkomme av vedtaksmeldingen den enkelte får. Det er kun skattbar inntekt som skal oppgis. Det kan være vanskelig å fastslå helt nøyaktig hva den framtidige inntekten vil bli. Søker må likevel anslå hva inntekten/formuen vil bli. Noen eksempler: > > En person som har vært i et studieforhold, som er kommet i arbeid, og har fått en høyere inntekt enn siste tilgjengelige ligning. > > En person som har vært arbeidsledig og som har kommet i lønnet arbeid. Ved etterkontrollen blir inntekten for hele året kontrollert. Det finnes mer informasjon om behandling av saker med inntektsendringer på husbanken.no. ENDRINGER AV FORMUE SIDEN SISTE LIGNING Store endringer i netto formue kan gi grunnlag for at søker må gi opplysninger om inntektsoppgang. Netto formue inkludert boligformue oppgis i sin helhet. Systemet trekker automatisk fra fribeløp for ligningsverdi av egen bolig, samt fribeløp for leietakere. Se for øvrig punkt 2.4.2 Formue. 2.5 Dokumentasjon Det er viktig at nødvendige vedlegg følger søknaden for bostøtte. En søknad som ikke er fullstendig, blir ikke regnet som å ha kommet innen søknadsfristen. Manglende dokumentasjon vil derfor gi avvisning av søknaden, det vil si at søknaden ikke kan behandles. Avhengig av hvilke felt som er utfylt i søknadsskjemaet, er følgende dokumentasjon nødvendig: > > Student i arbeidsrettet tiltak Studenter behøver ikke å dokumentere arbeidsavklaringspenger. Andre studenter må legge ved kopi av vedtak, utbetaling eller annet som viser at de deltar i arbeidsrettet tiltak. > > Spesialtilpasset bolig Beskrivelse av hvilke tiltak som er gjort for å tilpasse boligen til noen i husstanden på grunn av funksjonsnedsettelse. > > Faste utgifter på boligen leid bolig kopi av leiekontrakt eid bolig/borettslag/aksjeleilighet kopi av innbetalt husleie/fellesutgifter enebolig dokumentasjon på eiendoms skatt og festeavgift > > Boliglån Kopi av nedbetalingsplanen for lånet, eller kopi av låneavtale og innbetalte låneutgifter (renter/avdrag) > > Pensjon fra EU/EØS-land Dokumentasjon på hva slags type pensjon søkeren mottar > > Utenlandsk inntekt/formue Kopi av siste årsoppgjør/skatteoppgjør eller lignende fra utlandet > > Faktiske månedlige inntekter. Dette gjelder bare hvis punktet om endringer om husstandens inntekt er fylt ut. Dokumentasjon på alle inntekter som er oppgitt. Man behøver ikke dokumentere pensjon/ stønad som NAV utbetaler. Introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad må likevel dokumenteres. 2.6 Søkers underskrift Ved å underskrive søknaden > > bekrefter søker at opplysningene i skjemaet er riktige og fullstendige > > gir søker Husbanken og kommunen fullmakt/

samtykke til å innhente og bruke opplysninger, også taushetsbelagte, som er nødvendige for å behandle søknaden. > > samtykker søker i at andre i husstanden kan få innsyn i bostøttesaken Søker blir gjort oppmerksom på at Husbanken trenger mange opplysninger for å behandle søknaden. Det er derfor nødvendig å innhente opplysninger om adressen, husstanden, inntekten, formuen, type stønad/pensjon og beløp fra ulike registre, blant annet Skatteetaten, folkeregisteret og NAV. Les mer om dette om kommunens taushetsplikt, og søkers plikt til å melde fra om endringer i sin sak i punkt 2.1. Når en søker ikke har underskrevet på søknaden, så har han/hun i praksis ikke samtykket til behandling av personopplysninger på saken. Da kan ikke saken behandles. Kommunen bør forsøke å komme i kontakt med søker for å innhente underskrift. Etter forskriften 9 vil en sak som er rettet innen en måned etter søknadsfristen likevel godtas. 3. Kommunens andre oppgaver i bostøttearbeidet 3.1 Informasjon og veiledning Kommunene er førstelinje ved behandling av bostøtte. En viktig oppgave for kommunen vil derfor være å arbeide med informasjon og veiledning om bostøtteordningen. Veiledningen kan være knyttet til spørsmål og henvendelser fra søkere eller publikum for øvrig. Mange trenger hjelp til å søke, eller til å klage på bostøttevedtaket. Kommunen skal også være behjelpelig når en søker trenger hjelp til utfylling og innsending av elektronisk bostøttesøknad. Det kan også være mer generell informasjon. Informasjon som finnes om bostøtte, bør være tilgjengelig på relevante steder i kommunen. Dette kan for eksempel være på servicetorg, helsestasjoner, legekontor osv. Det kan også være nyttig at ansatte i kommunen som kommer i kontakt med målgruppen, kjenner litt til ordningen for å kunne fortelle om bostøtte og spre informasjon. De kan også henvise til husbankens nettsider eller kommunens bostøttekontor. Dette kan være aktuelt for flyktningkonsulenter, ansatte i hjemmesykepleie, hjemmehjelp osv. 3.2 Kommunens behandling av saker med inntektsnedgang Kommunen har ansvar for behandling av alle saker der bostøttemottaker melder om inntektsnedgang. Dette er de såkalte «manuelle» sakene som tidligere ble behandlet av Husbanken. Hvis det oppstår behov for å få hjelp i saker med inntektsnedgang, kan Husbanken kontaktes for veiledning. Kommunen skal ikke sende saker til Husbanken uten at det er avtalt på forhånd. Søker må anslå inntekt for hele året I saker der søker (eller husstanden) har nedgang i inntekt, er det viktig at kommunen sikrer kvaliteten på de månedlige inntektsopplysningene. Det er kommunens ansvar å innhente alle nødvendige opplysninger før registrering i bostøttesystemet. Søker skal > > dokumentere alle de skattepliktige månedlige inntekten i husstanden, med unntak av trygd/ pensjon/stønad fra NAV > > oppgi et gjennomsnitt når det er variabel inntekt, og legge ved dokumentasjon for hele perioden > > sørge for at opplysningene som er gitt i søknaden, stemmer med dokumentasjonen Alle skal bo godt og trygt 29

30 > > oppgi inntekter som tilsier at det er mulig å dekke utgifter til bolig og livsopphold Kommunen skal registrere alle opplysningene når søker har krysset av for at inntektsgrunnlaget har endret seg. Søker må også ha fylt ut og dokumentert nødvendige opplysninger om inntektssituasjonen. På bakgrunn av registreringene vil systemet avgjøre hvilket inntektsgrunnlag som blir brukt. Brev til søker fra Husbanken Søker vil i to tilfeller få et brev fra Husbanken som sier at saken ikke er behandlet fordi det mangler opplysninger. Søker får anledning til å rette opp feilen. Dette er en raskere og enklere behandling enn om saken skal behandles som en klage. Dette gjelder særlig i disse to tilfellene: > > Hvis inntekstopplysningene ikke er i orden innen registreringsfristen, skal kommunen svare «nei» på at inntektene er dokumentert i systemet. > > Hvis søker har oppgitt at han/hun har inntektsendringer, men ikke gitt fullstendig informasjon om årets inntekt/formue, må det markeres for feil i dette feltet i systemet. Nedgang i formue Søker må dokumentere dagens formue hvis formuen har gått vesentlig ned. Hvis søker ikke oppgir formue, vil den bli innhentet automatisk fra siste skatteoppgjør. Mer informasjon om inntekt og formue finner du i punkt 2.4. 3.3 Klage på vedtak om bostøtte Departementet kan i forskrift gje reglar om særskilt klagenemnd for enkeltvedtak etter denne lova. (Bustøttelova 13) Vedtak om bostøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og søker har rett til å klage. Husbanken er klageinstans. Det er i tillegg etablert en uavhengig klagenemnd. Nemda skal behandle saker i tilfeller der søker etter en nærmere redegjørelse ønsker å få saken vurdert av en uavhengig klagenemnd. Frist for å klage er tre uker etter at søker har mottatt vedtak, jf. forvaltningsloven 29. Etter 31 kan klagen likevel behandles, selv om klagen er fremmet for sent. Dette gjelder for tilfeller der søker, eller hans fullmektig, uforskyldt har gått ut over fristen, for eksempel ved sykdom eller annet fravær. Selv om søker eller hans fullmektig kan lastes for forsinkelsen, kan det i særlige tilfeller gjøres unntak. Klager som sendes Husbanken etter klagefristens utløp, må inneholde opplysninger om årsaken til at fristen ikke er overholdt.. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble fattet. Søker sender klagen til kommunen som forbereder klagen og videresender den til Husbanken. Formelle krav til en klage: > > Klagen må være skriftlig. > > Klagen skal sendes til kommunens bostøttekontor. > > Klagen må angi hvilken termin den gjelder og gi opplysninger om søkers navn, adresse, fødselsnummer og bostedskommune. > > Klagen må inneholde de opplysninger søker selv mener er relevante for beslutningen. > > Klagen må være undertegnet av søkeren eller hans fullmektig. Kommunens bostøttekontor skal > > påføre dato for når klagen er mottatt og mar-

kere hvilken termin den gjelder. Klagen skal journalføres i datasystemet. Klage til nemnd registreres som vanlig klage. > > opplyse saken så godt som mulig. Nødvendige opplysninger, for eksempel fra folkeregisteret, ligningskontoret og/eller trygdekontoret skal innhentes. > > påse at påstander i klagen er bekreftet/avkreftet. I den utstrekning kommunen har relevante tilleggsopplysninger, må disse komme fram i klagen. > > påse at opplysninger som har betydning for utfallet av saken, så langt det lar seg gjøre, er dokumentert eller sannsynliggjort > > ta kopi til eget arkiv > > sende klagen med vedlegg til Husbanken I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å legge ved søknadsskjema, f.eks. for å dokumentere hvilken adresse søker har oppgitt. 3.3.1 Klagegrunner Klager kan grovt deles i tre grupper: > > Feil ved søknaden som kan skyldes at søker har levert mangelfullt utfylt søknad at søker har unnlatt å melde om endringer i husstanden eller i boligopplysningene innen fristen for registrering feil i de registre Husbanken henter opplysninger fra feil eller mangelfull registrering av saken > > Inntektsnedgang som kan skyldes at søker ikke har fremmet krav om vurdering av fra vikelse av ligning har fremmet krav om vurdering av fravikelse av ligning, men ikke fått medhold etter første gangs behandling > > Husstandens tilknytning til boligen og folkeregisterets registreringer som kan skyldes at flyttemelding til folkeregisteret er sendt inn etter fristen at flytting er meldt i rett tid, men er sent registrert i folkeregisteret feil i folkeregisterets registreringer at personer i husstanden ikke er registrert som bosatt på søknadsadressen at personer er registrert i folkeregisteret som bosatt uten faktisk å bo der Dersom klagen skyldes feil i folkeregisterets registreringer, eller at flytting er for sent registrert, må det framlegges dokumentasjon fra folkeregisteret. Dette kan for eksempel være kopi av flyttemeldingen. Klager som skyldes at søker ikke har overholdt fristen for å melde flytting, vil ikke få medhold. Unntak er der det foreligger forhold utenfor søkers egen kontroll eller forhold rundt søkeren selv som gjør at man ikke kan forlange at flyttemelding er sendt. 3.4 Korrigere eksisterende saker Søkjaren skal gje opplysningar til kommunen om endra forhold som søkjaren forstår eller bør forstå har verknad for utrekning og utbetaling av bustøtte. (Forskrift om bustøtte 11) Søker kan ha behov for å korrigere opplysninger i bostøttesaken. Dette kan f.eks. være endringer i boutgifter eller endringer i husstandens sammensetning. Kommunen korrigerer slike opplysninger på saken fortløpende. Hvis søker flytter, må det leveres ny søknad. 3.5 Etterbehandling I bostøttesammenheng får alle saker status som «etterbehandlede saker» når de vedtas etter vedtaksdatoen for den såkalte hovedkjøringen, som er det tidspunktet da hovedtyngden av saker blir vedtatt i bostøttesystemet, vanligvis Alle skal bo godt og trygt 31

32 helt i slutten av hver måned. Søknader om bostøtte må være fremmet før søknadsfristen. I noen tilfeller kan søknader likevel etterbehandles. Først og fremst gjelder det søknader hvor det foreligger særlige forhold som tilsier at søknaden bør behandles selv om det er etter fristen. En søknad om bostøtte vil kunne bli etterbehandlet dersom > > søknaden er uteglemt og aldri har blitt registrert i datasystemet > > søknaden inneholder feil og/eller mangler som gjør at den ikke uten videre kan vedtas, og dette ikke er blitt rettet i tide til hovedkjøringen > > søknaden er påført husstandsmedlem(mer) som ikke har fått personnummer på søknadstidspunktet Det er viktig at slike saker blir fremmet så snart forholdet blir oppdaget. For saker som aldri har blitt registrert, må dokumentasjon på trygdeytelser legges ved søknaden. Saker som er aktuelle for etterbehandling, sendes inn til Husbanken for vurdering. Saker som er aktuelle for etterbehandling, sendes inn til Husbanken for vurdering. 3.6 Kontroller og forebygging av feilutbetalinger Manuelle tilbakekrav/etterkontroll av ligning Kommunene skal bidra til å forebygge og hindre at det skjer feilutbetalinger av bostøtte. Ved mistanke om at noen mottar uberettiget bostøtte, må kommunene ta kontakt med Husbanken for å avtale videre arbeid med saken. Kommunen står som avsender på brev med bostøttevedtak, og feil blir ofte avdekket ved at brev kommer i retur. Saksbehandler i kommunen er ofte i direkte kontakt med søker, og feil oppdages gjerne i forbindelse med samtaler, klage på vedtak, eller søknad om startlån o.a. Ved mistanke om en feilutbetaling kan det være aktuelt å kontrollere > > folkeregisteret hvem har vært registrert bosatt i boligen, og fra hvilket tidspunkt? > > Når er flytting meldt, og hvilken dato gjelder flyttingen fra? > > ligningsregisteret hvilken inntekt har søker hatt det aktuelle året, og hvilken inntekt har husstandens øvrige medlemmer? > > hvem strømabonnementet/tv-lisensen er registrert på. Betales det av søker eller av samboer som ikke er påført søknaden? > > telefon hvilken adresse står søker eller samboer registrert med i telefonkatalogens gule sider? > > internett/sosiale medier finnes det opplysning om personen, for eksempel på facebook, som sier noe om sivil status eller bostedsadresse? > > teknisk etat er det en bolig for én husstand, tomannsbolig eller bolig godkjent med sokkel/ utleieenhet? Dersom en søker klager på vedtak fra Husbanken om for mye utbetalt bostøtte, må kommunen videresende klagen til Husbanken så fort som mulig. I vedlegg til tidsplan er det det satt opp forslag til en rekke rapporter kommunene kan ta ut. Disse kan være til hjelp i saksbehandlingen, og for å hindre at det skjer feilutbetalinger. Tilbakekrav De fleste tilbakekravssakene oppstår som følge av automatisk etterkontroll av ligning. Denne kontrollen utføres elektronisk i Husbankens systemer. I disse sakene er det kommunens

oppgave å sørge for at søker får den veiledningen og hjelpen han/hun trenger. 3.7 Transport av bostøtte Uforfalne krav på bustøtte kan overførast til kommunar som gjev forskot til dekking av buutgifter eller avdrag og renter på bustadlån for det same tidsrommet. Bustøttemottakaren må på førehand skriftleg ha gjeve eit frivillig, uttrykkeleg og informert samtykke om at kravet kan overførast. (Bustøtteloven 9) I enkelte tilfeller kan kommunen få bostøtten utbetalt til sin konto. Søker må være informert om dette, og ha avgitt et frivillig samtykke om at bostøtten kan overføres. Dette innebærer at søker må forstå hva han eller hun skriver under på og samtykker til. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake. Det er et vilkår for overføring til kommunen at det er kommunen som også dekker boutgifter eller renter av avdrag på boliglån for samme tidsperiode som det utbetales bostøtte for. Kommunen kan ikke få overført bostøtte til å dekke gammel husleierestanse. Det er utarbeidet et skjema som kan brukes ved inngåelse av transportavtaler. 3.8 Arkivering av bostøttesaker Grunnlagssøknaden for bostøtte og eventuelt dokumentasjon av opplysninger skal oppbevares i fem år etter støttens opphør. Dette gjelder også korrigeringer til grunnlagssøknaden. Opplysninger om sakene i bostøttesystemet vil være tilgjengelig i minimum 3 år. Etter dette tidspunktet vil man fremdeles få en oversikt over vedtakene, men ikke i grunnlagsdataene, altså de detaljerte opplysningene i saken. 4. Annen informasjon 4.1 Tilbakekrav av for mye utbetalt bostøtte Husbanken kan krevje bustøtta tilbake dersom a) mottakaren visste eller burde ha visst at han eller ho ikkje har hatt krav på støtte, b) mottakaren eller nokon som har handla på vegner av mottakaren, aktlaust har gjeve galne eller mangelfulle opplysningar, c) Husbanken eller kommunen har gjort eit mistak og mottakaren burde ha skjøna det, eller d) etterkontroll syner at husstanden i perioden det er motteke bustøtte for, har hatt inntekt og/eller formue som overstig grenser gjevne av departementet i forskrift. Det gjeld utan omsyn til kven som er skuld i at det er utbetalt for mykje. Departementet kan i forskrift gje reglar om tilbakebetaling av bustøtte. (Bustøtteloven 10) Bustøtte kan bli nytta til motrekning av eit krav som Husbanken har på tilbakebetaling av feil utbetalt bustøtte. (Forskriften om bustøtte 15) Utbetaling av bostøtte baserer seg på et tillitsforhold mellom staten og søker. Det er derfor viktig at søkeren gir fullstendige opplysninger om seg og sin husstand, og gir beskjed om alle forhold som kan ha betydning for stønadsforholdet, herunder inntektsøkning som innebærer at søker faktisk ikke lenger har krav på bostøtte. Søker blir også gjort oppmerksom på dette i vedtaksbrevet. Feil utbetalt bostøtte som følge av at søker har gitt uriktige opplysninger, kan bli krevd tilbakebetalt. Husbanken kan motregne feil utbetalt bostøtte i løpende bostøtte. Dette gjelder både feil ubetalt Alle skal bo godt og trygt 33

34 bostøtte som avdekkes ved etterkontroll av inntekt og andre forhold. Etterkontroll av saker Dersom etterkontroll syner at husstanden har hatt ei omrekna inntekt i kalenderåret, som er kr 50 000 over den øvre inntektsgrensa som gjev rett til bustøtte, kan støtta for heile året krevjast tilbake utan omsyn til skuld. Krav under kr 10 000 skal likevel ikkje betalast tilbake. Krav om tilbakebetaling etter første ledd, som er under kr 10 000 skal ikkje betalast tilbake. Dette gjeld ikkje for krav om tilbakebetaling etter bustøttelova 10 første ledd, bokstavane a, b og c. (Forskrift om bustøtte 14). Alle saker blir kontrollert når nye opplysninger om ligning er tilgjengelig. Mottakere som har hatt en inntekt på mer enn 50 000 kroner over øvre inntektsgrense, og som samtidig har mottatt mer enn 10 000 kroner i bostøtte i løpet av året, vil få vedtak om å tilbakebetale det de har fått i bostøtte gjennom året. 4.2 Overgangsordninger Mottakarar som fekk bustøtte i juni 2009 skal ikkje få mindre utbetalt som følgje av endra bustøttereglar frå 1. juli 2009. Overgangsordninga etter første ledd gjeld ikkje dersom den omrekna inntekta til husstanden blir høgare enn den høgste av den øvre inntektsgrensa for å få bustøtte i juni 2009 og inntektsgrensa for tilbakebetaling av bustøtte i 14 første ledd. Overgangsordninga gjeld heller ikkje dersom husstanden flyttar eller talet på medlemer i husstanden endrar seg. For andre enn unge uføre, jf. 4 siste ledd, blir overgangsordninga trappa ned med 20 prosentpoeng kvart år over fem år frå og med 1. juli 2010. 13 om minste utbetaling gjeld òg for overgangsordningane. (Forskrift om bustøtte 17) Det er etablert en overgangsordning for mottakere som fikk reduksjon i bostøtte som følge av en omlegging i regelverket i 2009. For ordinære bostøttemottakere ble ordningen trappet ned over 5 år, og er derfor avviklet per juli 2014. For bostøttemottakere som har status som ung ufør (jfr. folketrygdloven 3-21) er det ingen nedtrapping. Etter omlegging av regelverket er det ingen nye mottakere som blir berørt av overgangsordningen. Eksisterende mottakere mister retten til overgangsordningen hvis de flytter, husstandens sammensetning endrer seg, eller de kommer over øvre inntektsgrense for å kunne motta overgangsordning. 4.3 Regelverket Regelverksdokumentene Bostøtteordningen reguleres av følgende bestemmelser (ikke uttømmende): > > Lov om bustøtte av 24. august 2012 nr. 64 > > Forskrift om bustøtte av 29. november 2012 > > Forskrift om klagenemnd av 31. oktober 2012 > > Forvaltningsloven av 10. februar 1967 > > Offentlighetsloven av 19. mai 2006 nr. 16 > > Tabell for beregning av rimelig boutgift 4.4 Kort om brukerhåndbok i bostøttesystemet Det foreligger i dag en håndbok i

bostøttesystemet for kommunene. I forbindelse med innføring av elektronisk bostøttesøknad er det utformet en veileder i elektronisk søknad. Denne veilederen består av to deler: > > Den ene delen viser og forklarer skjermbildene i den elektroniske søknaden slik at kommunen kan hjelpe søkerne ved utfyllingen. > > Den andre delen fokuserer på elektronisk søknad i bostøttesystemet og kommunes behandling av disse søknadene. Delen som fokuserer på elektronisk søknad i bostøttesystemet, vil bli integrert i den eksisterende brukerhåndboken i bostøttesystemet, og brukerhåndboken vil bli revidert. Kommunene vil få beskjed så snart dette er gjennomført. 4.5 Nyttige systemer for kommunene Det finnes systemer som vil gjøre det lettere og mer effektivt for kommunene å behandle saker. Dette kan være folkeregisteret, ligningsregisteret og interne registre i kommunen, f.eks. over eiendomsskatt mv. 4.6 Tilgang til bostøttesystemet All saksbehandling av bostøtte skjer i Husbankens bostøttesystem, og alle kommuner er tilknyttet systemet. Det er kun ansatte som har behov for det i arbeidet sitt, som får tilgang til systemet. Du kan få tilgang til bostøttesystemet hvis du > > behandler bostøttesøknader. Da får du bl.a. tilgang til å registrere og kontrollere søknader i systemet. > > jobber i førstelinjetjenesten, og har som oppgave å gi råd og veiledning til enkeltsøkere. Da kan du få lesetilgang til bostøttesystemet, dvs. du kan se hvordan en sak er behandlet, men du kan ikke registrere noe på saken. > > arbeider med samordning av statlig og kommunal bostøtte. Da kan du få lesetilgang til bostøttesystemet. Det forutsettes at du har et saklig behov for å få tilgang til bostøttesystemet. Hvis arbeidet ditt gjør at du har behov for opplysninger i en enkeltsak, må du henvende deg til saksbehandler i kommunen. Han/hun vil vurdere om eventuelle opplysninger kan utleveres. Send en e-post til post@husbanken.no dersom det er behov for tilgang til systemet. Oppgi hvilken kommune du jobber i. 4.7 Kontakt med Husbanken Post Post som handler om bostøtte skal sendes til: Husbanken, Postboks 1404, 8002 Bodø E-post post@husbanken.no Personopplysninger skal ikke sendes per e-post. Eventuelt kan ID-nummeret på saken brukes. Telefon Saksbehandlere i kommunen kan ringe telefon 22 96 18 81 når de ønsker å snakke med Husbanken om bostøtte. Denne telefonen blir betjent av Husbankens «bostøttepool» etter et telefonvaktsystem. Brukerstøtte Har du glemt din brukeridentitet og/eller passord for innlogging til Husbankens ekstranett, kan du ta kontakt med Husbankens brukerservice på telefon 22 96 18 85 eller sende e-post til brukerservice@husbanken.no Alle skal bo godt og trygt 35

36 5. Definisjoner og begreper Uttrykk Forklaring Alminnelig inntekt Alminnelig inntekt er i hovedsak personinntekt fratrukket fradrag (minstefradrag, rentefradrag for gjeld, reisefradrag, forsørgelsesfradrag, fagforeningskontingent osv.) men tillagt kapitalinntekt (renteinntekter, avkastning av aksjer osv.) Avregning (også kalt motregning) Boutgiftstak Dekningsprosent Egenandel Faktisk inntekt ved inntektsnedgang Formuetillegg Avregning er at hele eller deler av bostøtten utbetales til Husbanken for nedbetaling av misligholdt husbanklån eller for mye utbetalt bostøtte. Boutgiftstaket er den høyeste boutgiften man kan få lagt til grunn ved beregning av bostøtte. Denne grensen fastsettes av departementet i egen forskrift. Bostøtte utbetales med en dekningsprosent på enten 70 eller 80 prosent av differansen mellom godkjente boutgifter og egenandelen. Dekningsprosenten er 80 prosent for personer som bor i kommunale boliger, for alle andre søkere er den 70 prosent. Egenandel er den delen av de godkjente boutgiftene som søker selv må betale. Inntektsfastsettelse etter skatteligningen kan fravikes hvis husstandens skattepliktige inntekt er redusert med mer enn 10 prosent. (Faktisk inntekt blir også omtalt som «periodens inntekt».) Formuetillegg er et beløp som legges til inntekten når søker har formue utover fribeløp. Godkjent boutgift Godkjente boutgifter er de boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt grenser for hvor høye og lave boutgifter som kan legges til grunn. Hvilken grense som gjelder, er avhengig av hvor i landet man bor og hvor mange som bor i husstanden. Hvis boutgiftene er høyere enn øvre grense, legges øvre grense til grunn for beregningen. Husstand Alle som er bosatt i boligen, og alle som er registrert i folkeregisteret som bosatt, regnes som en del av husstanden. Meldepliktsgrense Meldepliktsgrense er den inntekstgrensen der søkeren plikter å melde fra om økt inntekt. Minste egenandel Minste egenandel er den egenandelen (av boutgiftene) den enkelte selv må dekke, uavhengig av hvor lav inntekten er.

Uttrykk Overstyring Personinntekt Situasjonsdato Tilbakekrav Transport Øvre inntektsgrense Forklaring Overstyring er at Husbanken godkjenner å legge en annen adresse til grunn enn den som er registrert i folkeregisteret. Personinntekt er i hovedsak lønn, pensjon og inntekt fra næringsvirksomhet. Situasjonsdato er den 1. i hver måned. Bolig- og husstandssituasjonen baseres på registrerte opplysninger i folkeregisteret på situasjonsdatoene. Hvis det utbetales for mye bostøtte, kan den kreves tilbakebetalt. Eksempel på dette er når søker har gitt feil opplysninger, eller at saken blir kontrollert mot ligning i ettertid. Bostøtten kan transporteres til kommunen. Det innebærer at kommunen får utbetalt bostøtten. Øvre inntektsgrense er den høyeste inntekten man kan ha for å få utbetalt bostøtte. Alle skal bo godt og trygt 37

38 6. MER INFORMASJON OG LENKER For å innhente mer kunnskap og nyttig informasjon anbefales nettutgaven av veilederen på husbanken.no. Her vil du i tillegg finne en rekke lenker som kan bidra til at arbeidet i saksbehandlingen blir enklere. Du vil blant annet finne lenker til følgende: > > Regelverk > > Brukerhåndbok bostøttesystemet > > Tidsplan for bostøttesystemet - HB 9.C.20 > > Vedlegg til tidsplan for bostøttesystemet - HB 9.C.23 > > Skjema for transport > > Samtykke > > Maler > > Forskningsrapporter > > Lovverk

Alle skal bo godt og trygt 39

For ditt nærmeste regionkontor, ring 22 96 16 00 www.husbanken.no HB 9.B.12 Veileder i regelverk for bostøtte Utgitt av Husbanken, mars 2015