KURS FOR VERGER
Agenda 1. Vergemålsreformen bakgrunn, regelverk, organisering 2. Opprettelse av vergemål 3. Fylkesmann vs. verge vergemålets innhold 4. Forvaltning av finansielle eiendeler 5. Økonomi og regnskap 6. Godtgjøring 7. Mine vergemål 8. E læringskurs
Vergemålsreformen Regelverksreform Lov om umyndiggjøring (1898) og Lov om vergemål (1927) oppheves og erstattes av Lov om vergemål (2010) med tilhørende forskrift Organisatorisk reform overformynderiene i kommunene avvikles og Fylkesmannen blir lokal vergemålsmyndighet. Statens Sivilrettsforvaltning blir sentral vergemålsmyndighet og landsomfattende klageinstans (tilsyn?) Kvalitetsreform profesjonalisering av vergemålsområdet, flere profesjonelle (faste) verger, ca. 175 faste stillinger hos fylkesmannen på landsbasis Holdningsreform større vekt på selvbestemmelse. Endre holdninger fra «å beslutte på vegne av andre» til å «støtte andre i sine beslutninger»
Bakgrunn I april 2001 oppnevnte Justisdepartementet et utvalg for bl.a. å: revidere gjeldende regelverk (vergemålslov fra 1927 og umyndiggjørelseslov fra 1898) bedre rettssikkerhet og sikre integritet for personer med verge sikre forsvarlig forvaltning av økonomien til de berørte vurdere organisering (statlig/kommunal) vurdere tilpasning til internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner Utvalget leverte NOU 2004:16 Ratifikasjon av FN konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) behov for lovendring for å kunne gjennomføre konvensjonen. Lov om vergemål av 1927 ble vurdert å være i strid med konvensjonen
Ny vergemålslov Vedtatt mars 2010, endret 2013 Lov og forskrift trer i kraft 1. juli 2013 Endringer i 56 andre lover Formål sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egenhånd blir ivaretatt. Dette skal skje med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet. Loven tar sikte på å styrke rettssikkerhet, likebehandling og kvalitet i vergemålsforvaltningen
I korte trekk hva er nytt, hva er endret Begrepet hjelpeverge forsvinner, og ny lov opererer kun med «verge» Umyndiggjøring erstattes av individtilpasset vergemål med hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne. Godtgjøring etter faste satser Nærstående har legalfullmakt til å representere familiemedlemmer, 94 Fremtidsfullmakt
Hjelpevergemål > vergemål Eksisterende vergemål videreføres etter ikrafttredelsen av ny vergemålslov Hjelpevergemål blir vergemål uten fratakelse av den rettslige handleevnen. Oppdraget som hjelpeverge fortsetter som et oppdrag som verge. Vergemålets omfang vil fortsatt følge av beslutningen om opprettelse av det opprinnelige hjelpevergemålet
Overgangsordning umyndiggjøring Eksisterende beslutning om umyndiggjøring gjelder i tre år etter ikrafttredelse av ny lov Regnes som vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen Oppdraget som verge fortsetter i tre års perioden med de reglene som gjelder for vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen
Opprettelse av vergemål, vgml. 56 Fylkesmannen kan etter eget tiltak treffe vedtak om opprettelse eller endring av vergemål Personer med begjæringsrett: - personen selv - vergen (ved begjæring om endring) - ektefelle/samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken - behandlende lege/tilsynslege Bortsett fra legen, blir den som begjærer vergemål part i saken Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne besluttes av tingretten, vgml. 68 9
Utvidet klagekompetanse, vgml. 64 Hvem kan klage på et vedtak om opprettelse av vergemål? den som er satt under vergemål dennes verge den som har begjært vergemålet personens ektefelle/samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken
Begrunnelsesplikt vgml. 56, forskriften 11 Starthjelp for behandlende organ. Begrunnelsen skal inneholde: Beskrivelse av tilstanden Vurdering av på hvilke områder det er behov for bistand Gjelder både første gang og ved endring 11
Meldeplikt for institusjoner mv, vgml 57 Plikt for: - institusjon der personen er innlagt - boform med heldøgns omsorg og pleie - ansvarlig for kommunens helse- og sosialtjenester utenfor institusjon 12
Nærmere om meldeplikten, forskriftens 12 Skal begrunnes som begjæringen, i tillegg: - Vurdering av behov for fratakelse av rettslig handleevne - Om mulig forslag til en eller flere personer som anses egnet til å være verge Gjelder også ved endring av vergemålet 13
Fylkesmannens rolle overfor vergene Fylkesmannen skal etter vgml. 6 sørge for nødvendig opplæring av vergene gi veiledning og faglig bistand til vergene føre tilsyn med vergene, herunder gå igjennom vergenes regnskaper være saksbehandler for vergemålssaker i fylket Fylkesmannen har ansvar for å rekruttere verger og å ha vergeberedskap, vergemålsforskriften 4 14
Oppnevning av verge, vgml. 25 Eget vedtak av fylkesmannen i fylket der personen bor. Ved fratakelse av rettslig handleevne skal retten oppnevne verge (hvis verge ikke allerede er oppnevnt). Det skal fastsettes et mandat for vergen Meldeplikt til Folkeregisteret og Løsøreregisteret
Krav til vergene, vgml. 28 Felles krav til oppnevnte verger egnet må samtykke til oppnevningen må ikke selv være under vergemål må legge fram utvidet politiattest Unntak for nærstående 16
Vergens rolle Ivareta interessene til den som er under vergemål innenfor rammen av mandatet 31 Høre personen før det treffes større beslutninger og der det ellers er naturlig 33 Handle i tråd med personens vilje (med mindre handleevnen er fratatt/personen ikke er i stand til å forstå) 33, 2. ledd
Nærmere om mandatet 32 Vergens kompetanse er avgrenset av lov, forskrift og vedtak, herunder det mandatet som Fylkesmannen har fastsatt Innen for disse rammene foretar vergen: Rettslige handlinger (personlige og økonomiske) Råder over midler på vegne av personen
Vergenes forhold til Fylkesmannen, vgml. 47 Vergens opplysningsplikt Vergen bør rådføre seg ved tvil og ved avgjørelser av særlig betydning Vergen kan påklage Fylkesmannens vedtak
Oversikt over samspillet mellom vergen og Fylkesmannen Initiativet til en privatrettslig handling kommer alltid fra vergen Veiledning og bistand kan være nødvendig for å få initiativet inn på et hensiktsmessig spor Fylkesmannen samtykker eller avslår Om Fylkesmannen samtykker, gjennomfører vergen handlingen Fylkesmannen handler aldri privatrettslig
Disposisjoner som krever fylkesmannens samtykke Disposisjoner over fast eiendom 39 a g Livsforsikringer og livrente mv. 39 h Disposisjoner over løsøre av større verdi, usedvanlig karakter eller spesiell interesse 39 i Utlån av midler 39 j Gjeldsstiftelse 40 Større gaver 41 første ledd Arveforskudd til livsarving nytt 41 annet ledd Avkall og avslag på arv eller gave 42 Særregler 44når ektefelle eller samboer er verge
Gjeldsstiftelse krav til samtykke Vergen må ha Fylkesmannens samtykke for å stifte gjeld eller pantsette på vegne av personen under vergemål. Unntak: lån til utdanning i Lånekassen Vergen råder over midlene, med mindre vergen lar personen selv få råderetten Forbud mot kausjonsansvar og sikkerhet for andres gjeld. Unntak: særlige grunner
Individtilpassede vergemål Hvert vergemål skal tilpasses personens behov Tre typer Vergemål for voksne uten fratakelse av handleevne (ordinært vergemål) Vergemål for voksne med fratakelse av handleevne (økonomiske eller personlige forhold) Vergemål for mindreårige
Ordinært vergemål vgml. 20 Tre grunnvilkår for opprettelse av vergemål for personer over 18 år: 1. Personens medisinske tilstand: Sinnslidelse herunder demens Psykisk utviklingshemming Rusmisbruk* Alvorlig spilleavhengighet* Alvorlig svekket helbred 2. Ikke i stand til å ivareta sine interesser 3. Konkret behov - årsakssammenheng
Krav til samtykke 20 annet ledd Samtykket skal omfatte: Om vergemål skal opprettes (OM) Vergemålets omfang (HVOR MYE) Hvem som skal være verge (HVEM) Fullt ut frivillig ordning Samtykket skal være skriftlig Om personen er i stand til å forstå hva samtykket innebærer(?) Ikke krav om samtykke ved fratakelse av rettslig handleevne
Vergemålets innhold og omfang 21 Uttrykkelig ta stilling til omfanget: begrenses saklig? i tid? aldri mer omfattende enn nødvendig minste middels prinsipp Absolutte grenser for vergemålet Aldri omfatte særlig personlige disposisjoner som: stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til organdonasjon, opprette eller tilbakekalle testament, samtykke til tvang eller andre særlige personlige forhold
Vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen, vgml. 22 Rettslig handleevne evne til å stifte rett og påta seg ansvar Grunnvilkårene: Personens medisinske tilstand «ikke er i stand til å ivareta sine interesser» Behov Fratakelse av rettslig handleevne i økonomiske forhold Nødvendig for å hindre at personen det gjelder utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet Personen det gjelder blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte Fratakelse av rettslig handleevne i personlige forhold Betydelig fare for at personen det gjelder vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade hans eller hennes interesser Samtykke kreves ikke. Beslutningen treffes normalt av tingretten, vgml. 68
Fratakelse av rettslig handleevne På det personlige området: Pass Institusjonsopphold Søknad om ulike tjenester og goder på bestemte områder Daglig selvråderett arbeidsavtaler, egentjente midler eller midler stilt til rådighet, vanlige disposisjoner i husholdning og for oppfostring av barn Omfang vil fremgå av domstolens beslutning
Forvaltning av eiendeler
Hvem skal forvalte eiendelene på vegne av personer under vergemål? fylkesmannen: finansielle eiendeler vergen: det meste annet: fast eiendom, løsøre og finansielle eiendeler som Fylkesmannen ikke har tatt til forvaltning personen selv: midler stilt til egen rådighet mv. 30
Når skal fylkesmannen forvalte eiendelene? Alltid, så lenge ikke annet er bestemt eller følger av lov. Når annet er bestemt: personen er samtykkekompetent, men har ikke samtykket, vgml. 48 annet ledd beløpet er under 2 G beløpet er over 2 G, men særlige grunner tilsier at beløpet ikke tas til forvaltning Beløpet er under 2 G, men særlige grunner tilsier at det likevel tas til forvaltning Beløp mellom 75.000 kr og 2 G kan i noen saker frigjøres 31
Når kan annen forvaltning være bestemt? Giver/arvelater kan ha bestemt at midlene skal forvaltes på annen måte, jf vgml. 95. De kan videre ha bestemt at midlene ikke skal være underlagt regnskapsplikt mv. Unntaket gjelder bare så langt arvelater/givers bestemmelse gjelder. 32
Forvaltning når ektefelle eller samboer er verge Når ektefelle eller samboer er verge skal Fylkesmannen ikke ta eiendeler til forvaltning. Ektefelle og samboer står ikke under tilsyn etter 47 første ledd. Opplagt regel ved langvarige ekteskap med felleseie og felles barn, mindre opplagt ellers. Moment ved oppnevning av ektefelle med fullt særeie og samboer som verge. 33
Når ektefelle eller samboer er verge, vgml. 39 1. ledd a og b, 40 Vergen må likevel ha samtykke fra Fylkesmannen til å kjøpe eller selge fast eiendom gjøre gjeldende eller gi avkall på odelsrett stifte gjeld på vegne av den som er under vergemål Ektefellen kan heller ikke pådra den hjelpetrengende kausjonsansvar og heller ikke stille vedkommendes eiendeler som sikkerhet for andres gjeld uten Fylkesmannens samtykke
Meldeplikt i forhold til forvaltning av midler, forskriftens kap. 6, 26 28 26: Fylkesmannen plikter å forvalte finansielle eiendeler når de overstiger 2 G fra 01.05.12 kr. 164.244, 27: Verge for mindreårige har meldeplikt ved tilgang på nye midler når mindreåriges midler overstiger grensen 28: Stat og kommune har meldeplikt til Fylkesmannen ved erstatningsutbetalinger til mindreårige Innhenting av informasjon om eiendeler og gjeld fra offentlige registre som Skatteetaten, løsøreregisteret, Statens kartverk m.m. 35
Rapportplikt for finansielle eiendeler, vgml. 54 Finansinstitusjonene skal årlig sende kontoutskrifter til Fylkesmannen som viser alle transaksjoner for både de konti som vergen disponerer og de som Fylkesmannen disponerer Fylkesmannen innhenter melding fra skattemyndighetene om finansielle eiendeler ved oppnevnelse og årlig Innhenting av informasjon om eiendeler og gjeld fra offentlige registre som Skatteetaten, løsøreregisteret, Statens kartverk m.m.
Midler som skal forvaltes av Fylkesmannen skal skje gjennom forvaltning i bank Bankinnskudd på individuelle kapitalkonti i bank Innskuddsvilkårene fremforhandles sentralt på vegne av Fylkesmannen 46 banker er godkjent for plassering av midler Vergene velger blant disse bankene Kontiene disponeres bare av fylkesmannen 37
Fire målsettinger for etablering av sentrale bankavtaler Avkastning mest mulig lik ordinære innskytere Nasjonale avtaler for innskuddsvilkår Mål Sikker plassering innfor innskuddsgarantien Effektiv og profesjonell forvaltning på laveste effektive nivå 38
Stadsbygd Sparebank Sparebank 1 Ringerike Hadeland Soknedal Sparebank Drangedal og Tørdal Sparebank Aurskog Sparebank Sparebank 1 Nordvest Meldal Sparebank Harstad Sparebank Surnadal Sparebank Sparebanken Hedmark Danske Bank (Fokus Bank) DNB Bank ASA Sparebank 1 Buskerud Vestfold Sparebank 1 Søre Sunnmøre Sparebank 1 Nord Norge Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg Sparebank 1 Østfold og Akershus Sparebank 1 Lom og Skjåk Sparebank 1 Hallingdal Sparebank 1 Bank 1 Oslo Akershus as Sparebanken Telemark Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebank 1 SR Bank ASA Sparebank 1 SMN Bamble og Langesund Sparebank Toten Sparebank Tolga Os Sparebank Rørosbanken Lofoten Sparebank Melhus Sparebank Sparebanken Hemne Haugesund Sparebank Nes Prestegjelds Sparebank Helgeland Sparebank Sparebanken Møre Orkdal Sparebank Klæbu Sparebank Sparebanken Sør Grong Sparebank Oppdalsbanken Bud, Fræna og Hustad Sparebank Bjugn Sparebank Sparebank 1 Gudbrandsdal Rindal Sparebank Sparebanken Vest Aasen Sparebank Totalt 46 banker
Valg av bankplassering Fylkesmannen, overformynderiet og ny bank sørger for at midlene blir plassert hos valgt bank den 01.07.13 Fra 01.07.13 kan vergen og personen med verge velge blant flere bankprodukter, både med og uten binding, og med fast eller flytende rente. Oversikt over banker, produkter, betingelser og informasjon om valget blir lagt ut på portalen innen 01.07.2013. Kun FM har disposisjonsrett på kapitalkonto og eventuelle uttak må godkjennes av FM etter søknad.
Økonomi og regnskap
Økonomisk forvaltning Vergens viktigste oppgave er vanligvis å ivareta den hjelpetrengendes økonomiske interesser Nær 50.000 personer med verge eier finansielle eiendeler for mer enn 13 milliarder kr. Vergens oppgaver er bl.a. å betale regninger forsikre eiendeler gjøre eiendeler inntektsbringende ivareta den hjelpetrengendes økonomiske interesser forøvrig
Forvaltning etter ny lov Person med verge Kapitalkonto Disponeres av FM Finansielle eiendeler >2G Verge velger bank Forvaltes av FM Bruk av midlene krever godkjenning fra FM Vergen har innsyn gjennom vergemålsportalen Vergekonto Disponeres av vergen Inntil 2 G Vergen og personen det gjelder velger bank Inntekter/faste utgifter Årlig regnskap til FM FM har tilsyn med vergene Brukskonto Disponeres av personen selv Til personens frie benyttelse Begrenset månedsbeløp Småutgifter Ikke regnskapsplikt 43
Økonomistyringen Det er vergens ansvar å sørge for god styring av den hjelpetrengendes økonomi. Vergen er ansvarlig for å ha full kontroll over den hjelpetrengendes inntektsstrøm betale regninger ved forfall porsjonere ut midler til den hjelpetrengende etter behov vurdere løpende behov for midler på vergekonto og hos den hjelpetrengende
Bruk av bankkonti Vergen må holde så mye penger på vergekonto at det dekker løpende utgifter, så sant det er mulig God forvaltning vil si å holde nok penger på vergekonto og sette resten inn på kapitalkontoen Om nødvendig må penger til den vergetrengende utporsjoneres Sparing skal skje på kapitalkontoen hos Fylkesmannen Vergekontoen må disponeres med nettbank og kort Kontantuttak må i størst mulig grad unngås. Hvis det likevel er nødvendig vil Fylkesmannen be om bilag for pengebruken
Hvordan løses regnskapsplikten i hht vgml. 35, 3. ledd forskriftens 20? Vergen må sende inn kopi av de månedlige kontoutskriftene for alle bankkonti, unntatt den hjelpetrengendes egen brukskonto Vergen må sende inn kopi av selvangivelsen og årsoppgaver for finansielle aktiva Vergen avgir en fullstendighetserklæring via AltInn. Denne erklæringen inneholder bekreftelse på at oppgaver er utført i henhold til lov og forskrift. Det må i tillegg gis informasjon om hva penger er brukt til, der det ikke fremgår av kontoutskriften. Frist for å sende inn regnskap: 30. april (næring: 30. juni) Fylkesmannen kan be om kopi av bilag ved behov
Vergenes arkivplikt Vergene plikter å samle alle bilag og øvrig dokumentasjon for alle transaksjoner på vergekonto i 3 år. Bilagene oppbevares på en betryggende måte, f.eks. i ringperm med stigende datorekkefølge, og i samsvar med kontoutskriftene. Det gjelder også kontantbilag og forklaring på eventuelle kontantuttak. Bilagene oppbevares hos vergen, og ved tilsyn fra Fylkesmannen kan det kreves at bilagene fremlegges for kontroll.
Overgangsbestemmelser Plikt til å levere avsluttet regnskap til overformynderiet for 1. halvår 2013 Godtgjøring og utgifter påløpt i 1. halvår 2013 må søkes dekket gjennom overformynderiet
Honorarer og godtgjørelser
Type Verge Personlige forhold Økonomiske forhold Pers./Øk. forhold Timesats v/særlige forhold Næringsdrivende *** Nærstående 0* 0* 0* 0* Nei (Ja) Alminnelige skattefritt Faste Skattepliktig Advokater (offentlig 2.000 årlig sats 4.500 årlig sats 0 salærsats) Vergehonorarer 3.500 4.000 200** Nei (Ja) Oppgave plikt over 4.000 kr Ja (Nei) Ja (Nei) 7.500 10.000 400** Ja Nei 0 0 945 Ja Nei * Kun godtgjøring hvis særlige grunner tilsier det (vgml. 30, 1. ledd), bl.a. vektlegges omfang og varighet ** Det kan avtales godtgjøring på timebasis ved særlige grunner etter avtale m/fm *** Verger med årlige næringsinntekter på over 50.000 kr. må registrere seg i Brønnøysund som enkeltpersonsforetak med organisasjonsnummer. Verger med årlige næringsinntekter mellom 4.000 kr og 50.000 kr. må også sende inn selvangivelse for næringsdrivende, men trenger ikke organisasjonsnummer. Standard honorarregning utarbeides sentralt og inntektene må tas med i selvangivelsen.
Nærmere om vergehonorar, jf vergemålsforskriftens 16 Hovedregelen er at det ytes honorar etter faste årlige satser. Det kan avtales at oppdraget skal godtgjøres på timebasis, særlig i startfasen av et oppdrag, ved begrensede oppdrag eller ved særlig arbeidskrevende oppdrag. Vergen må dokumentere at fast sats ikke gir rimelig dekning Vergen må dokumentere timeforbruk for vergearbeidet Fylkesmannen kan sette en grense for timeforbruket i perioden
Utgiftsdekning Som verge har man krav på dekning av utgifter knyttet til oppdraget. I vergemålsforskriftens 18, 1. ledd er det bestemt at det kan gis en fast årlig dekning av vergens utgifter. Satsen fastsettes av Statens Sivilrettsforvaltning. Vergen må søke om dette. Dersom vergen har utgifter som i vesentlig grad overstiger den faste satsen, kan vergen søke Fylkesmannen om dekning av slike utgifter, jf 18, 2. ledd. Fylkesmannen kan fastsette en øvre grense for slik utgiftsdekning.
Hvem dekker honorar og utgiftsdekning, jf vergemålsforskriftens 19? I utgangspunktet skal den hjelpetrengende dekke utgiftene, hvis vedkommende har midler. Fylkesmannen (dvs Staten) dekker utgiftene dersom personen under vergemål har en bruttoinntekt som er lavere eller lik minstepensjon etter folketrygdlovens 3 4, annet ledd*, tillagt renteinntekt av formuen, jf bokstav b og har en formue på kr. 50.000 eller mindre Pr. 01.05.2012: kr. 164.256, for enslige, kr. 303.864, for ektepar
Mine vergemål