Den norske lægeforening Noter til regnskapet for Note 1. Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer Årsregnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven av 1998. I tillegg til aktiviteten i hovedforeningen, omfatter Legeforeningens virksomhet aktiviteten i følgende fond som alle er regulert av egne vedtekter: Den norske lægeforenings fond til videre- og etterutd. av leger (Utdanningsfond I) Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II) Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III) Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis (Lånefondet) Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring for legetjenester utenfor sykehus (Kvalitetssikringsfond I) Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialhelsetjenesten (Kvalitetssikringsfond II) Den norske lægeforenings fond for rettshjelpsordningen for leger (Rettshjelpsordningen) Den norske lægeforenings fond for forebyggende medisin Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmiddel. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig over forventet økonomisk levetid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Investeringer i tilknyttede selskaper er vurdert til anskaffelseskost. Det er ikke mottatt utbytte av disse investeringene. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Verdipapirer er bokført til markedsverdi pr. 31.12. fordelt på aktivaklassene obligasjoner og aksjer (jfr. note 10). Utestående fordringer oppføres til pålydende verdi etter fradrag for avsetning til forventet tap.
Note 2. Salgsinntekter Salgsinntekter omfatter salg av bøker, særtrykk og annet materiell. Note 3. Tilskudd til felles formål I henhold til avtale med staten om tilskudd til felles formål, yter Folketrygden tilskudd for perioden 1.7.-30.6.2005. Halvparten av tilskuddet sammen med halvparten av tilskuddet fra foregående avtaleperiode er inntektsført i med slik fordeling: 2003 Utdanningsfond I 34 560 604 32 452 000 Utdanningsfond II 28 848 000 27 352 000 Utdanningsfond III 25 050 000 28 800 000 Kvalitetssikringsfond I 6 100 000 5 254 000 Kvalitetssikringsfond II 4 600 000 4 300 000 Totalt fra Folketrygden 99 158 604 98 158 000 Note 4. Andre inntekter Hovedelementene i denne posten følger av tabellen nedenfor: Salgsinntekter tjenester (SOP og KSIII) 6 600 000 Forretningsførsel (Yrkesforeningen, NMF med flere) 1 738 133 Kapitalforvaltningshonorar SOP 753 405 Kostnadskompensasjon ansvarsforsikring 1 358 427 Fremleie Christiania Torv 304 955 Andre inntekter 46 227 Diverse tilskudd 16 303 889 Sum andre inntekter 27 105 036 Posten Diverse tilskudd omfatter følgende hovedposter: Tilskudd fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) til Legeforeningens Forskningsinstitutt (kr. 3,8 mill.) Tilskudd fra SOP til arbeidet med kollegiale støttegrupper og Seniorseminarer samt Ressurssenter Modum Bad (ca. kr. 3,8 mill.) Tilskudd fra Utenriksdepartementet til prosjekter i rest-jugoslavia, Tyrkia og Kina. (ca. kr. 873.000) Tilskudd fra Sosial- og helsedir. Elektronisk informasjonsutveksling i legepraksis, ELIN, (ca. kr. 3,0 mill) Tilskudd fra Akademisk Studieforbund (ca. kr. 358.000) Tilskudd fra OU-fondet i NAVO Helse til tillitsvalgtopplæring (ca. kr. 2,1 mill) Tilskudd fra OU-fondet i staten til tillitsvalgtopplæring (ca. kr. 262.000)
Tilskudd fra SINTEF Helse til seminar om DRG (kr. 127.000) Tilskudd fra RTV til prosjekt om legerollen i det inkluderende arbeidsliv (ca. kr. 524.000) Tilskudd fra Sosial- og Helsedirektoratet til gjennombruddsprosjekter i psykiatri (ca. kr. 1,1 mill) Tilskudd fra Helse- og omsorgsdep. til prosjektet Kollegabasert terapiveiledning (ca. kr. 236.000) Note 5. Personalkostnader Samlede personalkostander for hele Legeforeningens virksomhet er fordelt på hovedposter i nedenstående tabell: Regnskap Lønn og honorar 62 501 845 Arbeidsgiveravgift 9 656 771 Kollektiv pensjonsforsikring 9 204 516 Individuell pensjonsforpliktelse over drift 2 681 743 Andre personalkostnader 1 573 911 Sum personalkostnader 85 618 786 Foruten lønn og sosiale kostnader til ansatte i Legeforeningens sekretariat, består posten av honorar og andre godtgjørelser til President og Sentralstyre samt medlemmer i andre råd og utvalg. Honorar, godtgjørelser og stipender kostnadsført i Utdanningsfond I og II samt Kvalitetssikringsfond I og II utgjør videre ca. kr. 9,3 mill. Nedenstående tabell viser utviklingen på personalkostnader i Legeforeningens sekretariat i perioden 2002-. Lønnskostnader til ansatte 2003 2002 Lønn og honorar 49 346 214 47 533 668 44 977 083 Arbeidsgiveravgift 8 160 058 8 000 845 8 843 532 Kollektiv pensjonsforsikring 9 204 516 6 640 865 3 753 063 Individuell pensjonsforpliktelse over drift 2 681 743 - - Andre personalkostnader 1 341 355 1 336 943 1 548 650 Sum personalkostnader 70 733 886 63 512 321 59 122 328 Det gjennomsnittlige antall ansatte i Legeforeningen utgjorde 129 personer i, hvorav 9 personer i tidsbegrensede stillinger.
Ytelser til ledende personer Generalsekretær Sentralstyret Lønn og honorar 1 104 861 1 642 776 Pensjonskostnader 2 153 294 232 556 Andre godtgjørelser 4 500 381 265 Fra 1.7.03 har stillingen som generalsekretær en aldersgrense på 63 år med tilhørende avtale om tilleggspensjon. Avtalen sikrer generalsekretæren en samlet pensjonsytelse ved nådd aldersgrense tilsvarende 60 % av lønn. Legeforeningen skal dekke pensjonsforpliktelsene, utover de forpliktelsene som ligger i foreningens kollektive ordning, over driften, og forhåndsfinansierer forpliktelsene ved innbetaling av årlige premier til individuelle livrenter med generalsekretæren som den forsikrede. Legeforeningen er forsikringstager og eier av livrenten. Innbetalt premie i for tilleggsordningen utgjør kr. 1.925.447. Det resterende beløp, kr. 227.847, er premie innbetalt til de kollektive pensjonsordninger for generalsekretæren. Dersom generalsekretæren fratrer sin stilling etter anmodning fra sentralstyret uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed, er generalsekretæren berettiget til 6 måneders etterlønn i tillegg til kontantlønn og andre avtalte ytelser i oppsigelsestiden. Verken generalsekretær eller president/medlemmer av sentralstyret hadde lån i foreningen pr. 31.12.04. Total lånesaldo for alle ansatte var kr. 3.043.911. Fra 1.3.04 ble rentesatsen endret fra å være 0,5 % over den til enhver tid gjeldende normalrentesats ved rimelige lån i arbeidsforhold, til å være lik normalrentesatsen. Rentesatsen for personallån var derfor i 3,75 % i januar/februar, 3,25 % i mars/april og 2,5 % resten av året. Note 6. Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Forsikrede ordninger: Alle ansatte i Legeforeningen med arbeidstid på 50 % eller mer er medlemmer av foreningens kollektive pensjonsordning. Pensjonsalder er generelt 67 år og pensjonsytelser utgjør differensen mellom 70 % av innmeldt pensjonsgrunnlag (inntil 12 G) og antatt alderspensjon fra folketrygden. Ordningen omfatter 114 aktive medlemmer og 33 pensjonister (inklusive usikrede forpliktelser for 7 personer). På bakgrunn av regnskapsstandardens definisjoner har man behandlet pensjonsordningen som en ytelsesplan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser, benyttes estimerte verdier. Estimatene korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegning av forpliktelsenes størrelse. Fremtidige pensjoner er beregnet med forutsetninger om 6,5 % avkastning på pensjonsmidler, 5,5% diskonteringssats, 3,3 % lønnsvekst, 3,3 % G-regulering samt 3,3 % pensjonsregulering. Årets pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: Nåverdi av årets pensjonsopptjening 7 901 712 + Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 5 419 632 - Avkastning på pensjonsmidlene (5 515 636) + Administrasjonskostnader 190 151 + Resultatført estimatavvik 1 444 855 = Netto pensjonskostnad 9 440 714
Oversikt over pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: 31.12. 31.12.2003 Estimerte påløpne forpliktelser (112 900 729) (91 358 585) Estimert verdi av pensjonsmidler 86 640 244 78 055 794 Ikke resultatført estimatavvik UB 2003- virkelig IB 41 543 114 29 965 119 Estimerte netto pensjonsmidler inklusive arbeidsgiveravgift 15 282 629 16 662 328 Uforsikrede ordninger: Sentralstyret vedtok i desember 2000 å tilby daværende avdelingsledere i sekretariatet arbeidsavtaler med pensjonsalder 65 år med virkning fra 1.5.2000. Pensjonsforpliktelsene som dette medfører er delvis innarbeidet i ovenstående tallmateriale, som baserer seg på forsikringsselskapets beregninger for de kollektive pensjonsordninger. Personer som går av før fylte 67 år skal, ifølge Lov om foretakspensjon, betraktes som førtidspensjonerte og meldes ut av den kollektive pensjonsordningen. De med pensjonsalder 65 år taper således 2 års opptjeningstid i den kollektive ordningen. Dette kompenseres ved at Legeforeningen har påtatt seg å dekke dette pensjonstapet over driften. Likeledes har Legeforeningen påtatt seg å dekke pensjon over driften for generalsekretæren utover de forpliktelser som ligger i foreningens kollektive ordninger, se note 5. Pr. 31.12.04 utgjør den uforsikrede pensjonsforpliktelsen kr. 2.681.743, fordelt med kr. 1.749.782 på generalsekretæren og kr. 931.961 på avdelingslederne. Årets pensjonskostnader knyttet til de uforsikrede ordninger utgjør kr. 2.681.743. Det er opprettet avtaler om individuelle livrenter med den enkelte avdelingsleder og generalsekretæren som skal finansiere disse uforsikrede pensjonsordningene. Legeforeningen er forsikringstaker og eier av livrenten. Ordningen finansieres ved årlige premier fra foreningen og vil være fullfinansiert ved forventet fratreden ved fylte 65 år, for generalsekretæren ved fylte 63 år i 2008. Innbetalt premie pr. 31.12.04 utgjør kr. 2.857.372. Note 7. Refunderte utlegg Posten består av individuelle refusjoner av utgifter som leger har knyttet til deltakelse i kurs innen videre- og etterutdanning. Utgiftene refunderes fra nedenstående fond etter bestemte retningslinjer fastsatt av de respektive fondsutvalgene. 2003 2002 Utdanningsfond II 22 736 932 24 136 727 24 299 422 Utdanningsfond III 28 732 148 28 036 133 25 306 539 Tilskuddsordningen for primærleger - 904 089 3 735 123 Totalt 51 469 080 53 076 949 53 341 084
Note 8. Driftsmidler Det er benyttet lineære avskrivninger på anskaffelseskost. Regnsk.- messig verdi 01.01. Tilgang Avgang Avskrivning Regnsk.- messig verdi 31.12. Avskr.sats % Biler 372 693 - - 147 831 224 862 20,0 IT-utstyr 307 516 103 942-211 894 199 564 33,3 IT-prosjekter 7 383 147 2 567 854-2 502 212 7 448 789 20,0 Kontormask. 2 348 331 71 354-900 396 1 519 290 20,0 Inventar 275 043 144 014-133 167 285 890 20,0 Bedr.hytte 518 700 - - 13 300 505 400 2,0 Lokaler 1 202 928 30 750-361 512 872 165 10,0 kunst 1 876 590 - - - 1 876 590 - Totalt 14 284 948 2 917 915-4 270 312 12 932 550 Vedr. IT-prosjekter: Nytt økonomisystem ble satt i drift fra 1.1.02 og er avskrevet fra og med 2002. Nytt medlemsregister kom i full drift 1.1.03 og er avskrevet fra og med 2003. Ny Windows Terminal Server ble satt i drift i og avskrivning er foretatt for. Note 9. Andre driftskostnader Posten omfatter i hovedsak hovedforeningens kostnader i forbindelse med drift av sekretariatet samt drift av de ulike komiteer og utvalg inkludert sentralstyret. Posten inkluderer også utgiftene til alle spesialitetskomiteene samt andre råd og utvalg i forbindelse med legers videre- og etterutdanning. Spesifikasjon av Andre driftskostnader på hovedposter følger av tabellen nedenfor: Frakt og transport 115 625 IT-kostnader 2 404 544 Kostnader lokaler 9 573 866 Leie og service maskiner 724 234 Direkte utgiftsførte anskaffelser 287 835 Reparasjon og vedlikehold 176 007 Fremmedtjenester 9 739 610 Kontorrekvisita 2 824 050 Tele og post 3 612 123 Egne transportmidler 170 014 Reise- og møtekostnader 15 500 222 Diverse kostnader 5 313 949 Forsikringer 182 970 Sum andre driftskostnader 50 625 049
Revisjonstjenester inngår i denne posten med kr. 545.906. Av dette beløpet vedrører kr. 446.954 revisjon og kr. 98.952 annen bistand fra revisor. Note 10. Investeringer Fra og med 20. april ble bankinnskudd i alle underenheter som utgjør det konsoliderte regnskapet for Den norske lægeforening, samlet i et konsernkontosystem i DnB NOR. Kr. 530.000.000 av overskuddslikviditeten i ordningen ble fra samme dato investert via Alfred Berg Industrifinans. Dette innebar samtidig at tidligere verdipapirinvesteringer i fondene ble realisert. Dette ga foreningen realiserte kursgevinster på kr. 43.374.487 i. Samtidig ble, som det fremgår av resultatregnskapet, tidligere påløpt verdijustering pr. 31.03. på kr. 35.033.704 tilbakeført. Midlene i forvaltning er plasser i henhold til investeringsstrategi vedtatt av sentralstyret i oktober 2003. Dette innebærer at 15 % av totalkapitalen er plassert i globale aksjer, 5 % i norske aksjer mens resterende 80 % er plassert i norske rentebærende papirer. Totalportefølen skal passivt rebalanseres til ovenstående basisvekter hvert kvartal. Kapitalforvaltningen er underkastet etiske regler. Dette innebærer at alle porteføljer til enhver tid screenes for selskap involvert i følgende virksomhet: tobakksindustri salg og/eller produksjon av landminer salg og/eller produksjon av klasebomber atomvåpenindustri For å redusere risikoen for store avkastningssvingninger i porteføljen, er porteføljen valutasikret mot hovedvalutaene USD, JPY, EURO, GBP og CHF. Pr. 31.12. hadde investeringsporteføljen en markedsverdi på kr. 552,9 mill. og følgende sammensetning: Aktivaklasse Beløp i Andel i % hele tusen Norske rentebærende papirer 436 959 906 79,0 % Norske aksjer 31 165 550 5,6 % Globale aksjer 84 177 929 15,2 % Valutasikring globale aksjer 607 362 0,1 % Sum investerte midler 552 910 747 100,0 % Fratrukket gebyrer, omkostninger og renter til underkonti, genererte ordningen et overskudd på kr. 16,84 mill. i perioden 20.04.-31.12.. Investert kapital hadde i denne perioden en avkastning på 4,45 %. Netto overskudd i konsernkontosystemet fremkommer som verdijustering i resultatregnskapet og som en fordring under investeringer i balansen Note 11. Andre kortsiktige fordringer Posten omfatter kundefordringer på kr. 7,0 mill. samt forskuddsbetalte kostnader/påløpte inntekter med kr. 3,8 mill.
Note 12. Investeringer i tilknyttede selskaper Forretn.- sted Selskapets Aksjekap. Antall aksjer i Dnlf 31.12.04 Pålydende verdi Regnskapsmessig verdi 31.12.04 Selskap Christiania Torv AS Oslo 30 000 000 30 000 15 000 000 6 500 000 I alt 6 500 000 Legeforeningen eier 50 % av aksjene i Christiania Torv AS. Selskapets årsoverskudd i var på kr. 980.521, mens den bokførte egenkapitalen i selskapet pr. 31.12. var kr. 29.480.881. Note 13. Utlån Posten omfatter utlån fra Den norske lægeforenings lånefond til etablering / reetablering av privat legepraksis (Lånefondet). Låntakere: Bokført per 31.12.04 Privat legepraksis, brutto utlån 307 589 238 Avsatt til tap (6 748 458) Privat legepraksis, netto utlån 300 840 779 Gjeldsbrevlån Soria Moria 7 000 000 Pantelån Soria Moria 14 000 000 Christiania Torv AS 70 000 000 I alt 391 840 779 Avsetningen til tap omfatter alle lån som var til behandling i inkassobyrå per 31.12.. Renten på lån i Lånefondet var i januar og februar fastsatt til 0,5 %-poeng over fastsatt normalrentesats for rimelige lån i arbeidsforhold. Med virkning fra 1.3. ble renten endret til å tilsvare normalrentesatsen. Renten for januar/februar var derfor 3,75 %, for mars/april 3,25% og for resten av året 2,5 %. Som sikkerhet for lån inntil kr. 400.000 kan låntaker velge mellom gjeldsforsikring, panteobligasjon eller kausjonserklæring. For lån over kr. 400.000 kreves pantsikkerhet eller kausjonserklæring. Løpetiden på lån i Lånefondet er inntil 10 år. Ved utgangen av var gjennomsnittlig gjenstående løpetid på utlånsporteføljen ca. 3,6 år. I tillegg til pantelånet på kr. 14.000.000 til stiftelsen Soria Moria, innvilget sentralstyret med bakgrunn i stiftelsens likviditetsmessige situasjon, den 5.11.2003 ytterligere inntil kr. 7.000.000 i lån til stiftelsen. Kr. 4.000.000 av denne lånetilgangen var benyttet pr. 31.12.2003. De resterende kr. 3.000.000 er overført i, slik at hele lånetilgangen er benyttet pr. 31.12.04. Renter er beregnet tilsvarende normalrentesatsen, 3,25 % før
1.5. og 2,5 % resten av. Lånet nedbetales over 10 år inkludert 2 års avdragsfrihet. I henhold til aksjonæravtale mellom Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) og Den norske lægeforening har Christiania Torv AS i 1996 tatt opp et pantelån i Lånefondet på 70 mill. kroner - avdragsfritt i 10 år. I ble lånet forrentet med 4,5 %. Note 14. Bankinnskudd Av innestående på bankkonto er kr. 4.285.123 bundet i skyldig skattetrekk. Note 15. Påløpte kostnader Påløpte kostnader utgjør kr. 13.108.727 pr. 31.12.. Vesentligste poster er følgende: Refusjoner Utd.fond II (utbetalt i 2005 vedrører ) ca. 4,7 mill. Refusjoner Utd.fond III (utbetalt i 2005 vedrører ) ca. 4,4 mill. Avsatt tilskudd Utdanningsfond I pr. 31.12.04 ca. 3,0 mill. Note 16. Egenkapital Opptjent egenkapital er delt inn i bunden og fri. Årets overskudd på kr. 44.065.484 foreslås fordelt i henhold til nedenstående tabell: Avsetning EK pr. 31.12.2003 Disponering resultat EK pr. 31.12. Herav Innskutt Opptjent Bunden: Avsetning til Forsikringsfond 4 373 863 0 4 373 863 4 373 863 Avsetning til Konfliktfond 45 129 492 0 45 129 492 45 129 492 Til utredningsformål 4 930 517-374 814 4 555 703 4 555 703 Utdanningsfond I - Sikringsfond 20 000 000 0 20 000 000 20 000 000 Utdanningsfond I 115 208 625 8 238 491 123 447 116 4 500 000 118 947 116 Utdanningsfond II 114 047 098 10 786 634 124 833 732 8 000 000 116 833 732 Overført til Utdanningsfond III 88 884 790 2 940 511 91 825 301 30 000 000 61 825 301 Lånefondet 567 158 445 19 627 830 586 786 275 8 000 000 578 786 275 Kvalitetssikringsfond I 7 353 194-275 911 7 077 283 7 077 283 Kvalitetssikringsfond II 8 079 583-506 438 7 573 145 7 573 145 Fond for rettshjelpsordningen 3 949 644 410 081 4 359 725 4 359 725 Fond for forebyggende medisin 880 230 7 473 887 703 887 703 Fond for kv.legers vitenskapelige innsats 887 268 5 657 892 925 892 925 Fri: Annen egenkapital 8 432 344 3 205 970 11 638 314 11 638 314 Totalt 989 315 094 44 065 484 1 033 380 578 50 500 000 982 880 578 Samlet opptjent egenkapital for Legeforeningen utgjør etter dette kr. 982.880.578. Total egenkapital inkludert innskutt kapital, utgjør kr. 1.033.380.578. Som det fremgår av balansen, utgjør den frie egenkapitalen i foreningen likevel kun ca. kr. 11,6 mill. Resterende egenkapital er bundet og i hovedsak regulert av vedtekter og retningslinjer knyttet til det enkelte fond. Bruk av denne kapitalen er øremerket de formål som fremgår av fondenes vedtekter.
Bruk av avsetningen til utredningsformål i vedrører etter konkrete vedtak, blant annet bevilgninger til prosjektene: Bemanning og kvalitet i sykehjem Standard for smertebehandling IT i helsevesenet Inntektsundersøkelse 2003, privatpraktiserende spesialister