Fakta om utdanning 05 nøkkeltall fra 03
Fakta om utdanning 05 nøkkeltall fra 03 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 03. Dersom du ønsker mer utfyllende informasjon om utdanningsstatistikk, finner du dette på Statistisk sentralbyrås internettsider: http://www.ssb.no/utdanning/ http://www.ssb.no/statistikkbanken/ http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ http://www.ssb.no/statres/ Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Ansvarlig seksjon: Seksjon for utdanningsstatistikk Fakta om Norge Offisielt navn: Kongeriket Norge Styreform: Konstitusjonelt monarki Areal: Kongeriket Norge: 385 55 km Hovedlandet: 33 758 km (7,6 prosent vernet) Svalbard og Jan Mayen: 6 397 km (57, prosent vernet) Befolkning. juli 04: 5 37 679 Pengeenhet: Norsk krone, NOK
Alder Trinn Utdanningssystemet i 05 ISCED 0 ph.d. (3 år) / dr. philos 8 9 4 HØYERE HIGHER UTDANNING EDUCATION cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Master Master Master Bachelor Bachelor Master min. år arbeidserfaring Høgskolekandidat Fagskoleutdanning 7 6 5 4 8 6 3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn (Vg) Videregående trinn (Vg) Lovfestet rett Oppfølgingstjeneste Voksenopplæring Folkehøgskole 3 3 8 GRUNNSKOLE Ungdomstrinn Barnetrinn Lovfestet plikt Voksenopplæring 6 5 BARNEHAGE Barnehage Rett 0, 0, ISCED = International Standard Classification of Education.
Innhold. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere........................ 3. Barnehager........................ 4 3. Grunnopplæring...................... 8 3.. Grunnskoleopplæring................. 8 3.. Videregående opplæring............... 0 4. Fagskoler......................... 5 5. Høyere utdanning..................... 6 6. Voksenopplæring..................... 6.. Grunnskoleopplæring................. 6.. Videregående opplæring............... 6.3. Folkehøgskoler.................... 6.4. Studieforbund.................... 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv........... 7. Utdanningsnivå i befolkningen.............. 3 8. Ressurser......................... 5 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte... 5 8.. Økonomi....................... 9 Standardtegn Tall kan ikke forekomme.... Oppgave mangler..... Oppgave mangler foreløpig...... Tall kan ikke offentliggjøres... : Null... - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten... 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten... 0,0 Foreløpige tall... * Brudd i den loddrette serien... Brudd i den vannrette serien... Desimalskilletegn..., Utgiver: Statistisk sentralbyrå, desember 04 Ansvarlig: Geir Nygård Statistisk sentralbyrå geir.nygard@ssb.no Trykk: 07 media as
BARNEHAGEN skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. GRUNNSKOLE er for barn i alderen 6-5 år og omfatter. til 0. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). FAGSKOLEUTDANNING er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. HØYERE UTDANNING bygger på generell studiekompetanse, normalt fullført videregående opplæring. Hovedstrukturen er en 3++3-modell, med treårig bachelorgrads-, toårig mastergrads-, og treårig doktorgradsutdanning. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som også har et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både kortkurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager, og langkurs med en varighet på 4-0 måneder. Nettskoler er kjennetegnet av høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og sted. Undervisningen kan organiseres på flere måter, enten bare som nettundervisning eller ved kombinert nettundervisning og samlinger, enten sentrale eller regionale. Godkjente nettskoler kan søke om statsstøtte.
. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype. 03 I alt Barnehage, barn. I alt 87 77 0- år 00 595 3-6 år 86 58 Grunnskoleopplæring, elever. I alt 65 37 Barnetrinn 45 97 Ungdomstrinn 89 40 Videregående opplæring. I alt 39 758 Videregående skole, elever 00 056 Lærebedrifter, lærlinger 37 937 Lærebedrifter, lærekandidater 765 Folkehøgskoler, elever. I alt 6 737 Annen videregående utdanning, elever. I alt 3 665 Fagskoleutdanning, studenter. I alt 5 845 Offentlige 6 779 Private 9 066 Høyere utdanning, studenter. I alt 69 063 Universiteter 05 68 Vitenskapelige høgskoler 3 788 De statlige høgskolene 93 440 Statlige kunsthøgskoler 853 Politihøgskolen 5 Militære høgskoler 4 4 Private høgskoler 4 945 Høyere utdanning i utlandet 5 746 Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/ høgskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3
. Barnehager Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Data om barn i barnehager hentes fra «Årsmelding for barnehager per 5.» som rapporteres via BASIL. Barn i barnehager I alt Timer per uke avtalt oppholdstid 0-3 33-40 4 eller mer 003 05 7 6 79 7 649 4 804 004 3 097 55 99 8 09 38 897 005 3 50 50 9 7 783 55 499 006 34 948 40 704 7 080 77 64 007 49 85 34 58 6 03 99 008 6 886 9 86 5 89 7 4 009 70 74 5 443 4 45 30 80 00 77 39 6 3 474 4 053 0 8 737 9 50 908 50 37 0 86 53 5 473 55 58 45 03 87 77 943 0 8 64 43 Avtalt oppholdstid. Heltidsplass er 4 timer eller mer per uke. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Barn i barnehager, etter barnehagens eierforhold Antall 60 000 Offentlige Private 40 000 0 000 00 000 80 000 60 000 40 000 0 000 0 000 00 004 006 008 00 03 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 4
Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage, etter fylke. 03. Prosent Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. Prosent 85,0-89,6 89,7-9,4 9,5-94,4 Landsgjennomsnitt: 90,0 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Kartverket Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 5
Andel barn i aldersgruppene -5 år, - år og 3-5 år med plass i barnehage. Prosent -5 år - år 3-5 år 00 63,3 37,7 80, 00 65,9 40,5 8,5 003 69, 43,9 85, 004 7, 47,8 87,7 005 76, 54, 90,8 006 80,4 6,8 9,8 007 84,3 69,3 94,5 008 87, 74,7 95,6 009 88,5 77, 96, 00 89,3 78,8 96,5 0 89,7 79,5 96,5 0 90, 80, 96,7 03 90,0 79,8 96,6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Andel barn i barnehage, etter alder. 03 Prosent 00 90 80 70 60 50 40 30 0 0 0 0 år år år 3 år Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 4 år 5 år 6
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage, etter aldersgrupper Prosent 00 90 80 70 60 50 40 30 0 0 0 006 007 - år 3-5 år -5 år 008 009 00 0 0 03 Minoritetsspråklige barn i barnehage er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Andel regnes i forhold til innvandrerbarn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, eksklusive barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand). Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Antall barnehager, etter eierforhold I alt Offentlige Private 003 5 94 9 3 03 004 6 035 853 3 8 005 6 78 858 3 40 006 6 436 90 3 535 007 6 6 3 006 3 66 008 6 705 3 08 3 63 009 6 675 3 096 3 579 00 6 579 3 046 3 533 0 6 469 3 000 3 469 0 6 397 986 3 4 03 6 96 955 3 34 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Antall barnehager og barn, etter barnehagetype. 03 Antall barnehager Antall barn i barnehager Alle barnehager i alt 6 96 87 77 Ordinære barnehager 5 46 8 59 Familiebarnehager 735 5 658 En barnehage kan bestå av en kombinasjon av flere barnehagetyper, derfor vil ikke summen fra ulike barnehagetyper tilsvare totalen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7
3. Grunnopplæring 3.. Grunnskoleopplæring Grunnskole er for barn i alderen 6-5 år og omfatter.-0. årstrinn. Tallene omfatter alle elever i grunnskolen, også elever ved egne skoler for spesialundervisning. Disse ble tidligere skilt ut i egen kategori. Kommunene skal ha skolefritidstilbud på.-4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring.. oktober 03 Elever/deltakere Elever i grunnskolen, i alt 65 37 Elever i private skoler 9 05 Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 50 977 Elever med særskilt norskopplæring 44 89 Barn i skolefritidsordning 57 370 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Elever i grunnskolen 990-03,. Framskrevne tall for 04-036 Antall 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 00 000 00 000 0 990 995 000 005 00 05 00 05 030 036 Reform 97. Fra 990-996 inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet 7.-9. klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet 8.-0. klasse. Med årene 990-036 menes skoleårene 990/9-036/37. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for elever i grunnskolen 990-03. SSB/Befolkningsstatistikk for framskrevne tall etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring) for elever i grunnskolealder 04-036. Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/ og http://www.ssb.no/utgrs/ 8
Antall grunnskoler, etter skoletype og eierforhold.. oktober 03 I alt Barneskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler Ungdomsskoler I alt 907 669 748 490 Kommunale/interkommunale 697 607 60 470 Fylkeskommunale 0 5 6 Statlige 4 3 0 Private 95 6 0 4 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om private skoler med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Antall grunnskoler, etter størrelse. Andel elever, etter skolestørrelse.. oktober 03 Skoler Elever 300 elever eller mer 833 skoler 7 skoler 903 skoler Mindre enn 00 elever 300 elever eller mer 56,0 % Mindre enn 00 elever 7, % 36,8 % 00-99 elever 00-99 elever Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Andel private grunnskoler og andel elever i private grunnskoler.. oktober Prosent 7 Skoler Elever 6 5 4 3 0 003 004 005 006 007 008 009 00 0 0 03 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om private skoler med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgr/ 9
Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen, etter årstrinn..oktober 03 Prosent 6 4 I alt Gutter Jenter 0 8 6 4 0. årstrintrintrintrintrintrintrintrintrinn. års- 3. års- 4. års- 5. års- 6. års- 7. års- 8. års- 9. års- 0. årstrinn Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Andel elever med spesialundervisning, etter kjønn og årstrinn.. oktober 03 Prosent 0 8 6 4 Gutter I alt Jenter 0 004/ 05 005/ 06 006/ 07 007/ 08 008/ 09 009/ 0 00/ 0/ 0/ 3 03/ 4 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 3.. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 0-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). 0
Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall 300 000 50 000 00 000 50 000 00 000 50 000 0 00 Lærlinger Elever 004 006 008 00 03 Elevtallet i 003 kan ikke direkte sammenliknes med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne dette året. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke.. oktober 03 Elever Lærlinger Lærekandidater I alt 99 734 37 89 765 Videregående trinn 77 08 - - Videregående trinn 68 085 - - Videregående trinn 3 54 63 - - Bostedsfylke Østfold 80 794 48 Akershus 3 697 775 4 Oslo 8 509 863 6 Hedmark 7 7 76 74 Oppland 7 43 3 57 Buskerud 0 66 646 47 Vestfold 9 86 570 8 Telemark 7 49 480 53 Aust-Agder 4 754 06 54 Vest-Agder 7 5 77 84 Rogaland 7 667 4 898 0 Hordaland 0 8 4 455 3 Sogn og Fjordane 4 844 8 79 Møre og Romsdal 0 643 55 8 Sør-Trøndelag 653 64 89 Nord-Trøndelag 6 06 36 9 Nordland 0 0 39 70 Troms Romsa 6 80 33 54 Finnmark Finnmárku 3 0 735 Uoppgitt 768 64 6 Personer med fagopplæring i skole er inkludert. Lærekandidater følger ikke generell lærerplan, men har individuell plan for sin opplæring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/
Antall 6-8-åringer i videregående opplæring 997-03. Framskrevne tall for 04-040, Antall 5 000 00 000 75 000 50 000 5 000 00 000 75 000 50 000 5 000 0 997 005 00 05 00 05 030 035 040 For framskrevne tall for 04-040 er det forutsatt samme andelen 6-8-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 03 (9,8%). Befolkningstallene er beregnet etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring). Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Andel 6-åringer med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Alle elever Inn- Norskfødte med vandrere innvandrerforeldre Avsluttet grunnskole våren 03 6 43 3 895 665 I videregående opplæring høsten 03 60 900 3 430 6 Andel med direkte overgang. Prosent 97,8 88, 98,0 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Elever på trinn i videregående opplæring, etter utdanningsprogram Antall 50 000 40 000 30 000 0 000 0 000 0 005 006 007 008 009 00 0 0 03 Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Elever på videregående trinn rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/
Elever/lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner.. oktober 03 Elever Lærlinger I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner Elever/lærlinger i videregående opplæring, i alt 99 734 50,5 37 89 7,6 Elever i studieforberedende utdanningsprogram, i alt 8 66 55,4.. Elever i studiespesialisering 00 566 56,5.. Elever som tar påbygging til generell studiekompetanse 9 85 63,0.. Elever i idrettsfag 34 39,.. Elever i musikk, dans og drama 6 46 65,9.. Elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram, i alt 8 383 43,5 37 89 7,6 Elever/lærlinger i bygg- og anleggsteknikk 8 79 4,3 7 86 3,0 Elever/lærlinger i design og håndverk 4 504 87,8 039 9,5 Elever/lærlinger i elektrofag 0 36 5,4 7 83 4,4 Elever/lærlinger i helse- og oppvekstfag 9 76 85,4 5 648 85,0 Elever/lærlinger i medier og kommunikasjon 8 999 58,0 77 57,6 Elever/lærlinger i naturbruk 4 356 53, 793 33,0 Elever/lærlinger i restaurant- og matfag 3 95 48,8 95 44,3 Elever/lærlinger i service og samferdsel 7 99 40,5 3 64 34,8 Elever/lærlinger i teknikk og industriell produksjon 3 76 0,4 7 949 9, Personer med fagopplæring i skole er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 6-8 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn.. oktober 03 Befolkningen i alt Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre I alt 9 7 9 Menn 9 7 9 Kvinner 9 74 9 Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Antall videregående skoler, etter eierforhold 00 007 008 009 00 0 0 03 I alt 484 463 446 44 440 440 439 435 Statlige 3 3 3 3 3 3 3 3 Fylkeskommunale 47 37 359 354 35 350 346 343 Private 64 89 84 84 86 87 90 89 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3
Elever som startet i Vg for første gang høsten 008, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent Studieforberedende utdanningsprogram fem år 8 % 7 % 6 % % 9 % 75 % Yrkesfaglige utdanningsprogram seks år 8 % 9 % 8 % 39 % Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ Elever som startet i Vg for første gang høsten 008, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering 0 0 40 60 80 00 Prosent Fullført og bestått med studiekompetanse Fullført og bestått med yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ 4
4. Fagskoler Fagskoleutdanning er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. Studenter i fagskoleutdanning, etter kjønn, eierforhold og fagfelt.. oktober 03 I alt Menn Kvinner Offentlig Privat I alt 5 495 9 548 5 947 7 078 8 47 Humanistiske og estetiske fag 408 678 730 386 Samfunnsfag og juridiske fag 609 364 45 0 589 Økonomiske og administrative fag 7 949 68 5 65 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 6 987 6 570 47 5 336 65 Helse-, sosial- og idrettsfag 7 69 948 94 76 Primærnæringsfag 08 46 6 75 33 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 049 77 77 63 47 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Fagskoler, etter eierforhold 006 008 00 0 03 I alt 54 69 98 0 Statlige - 4 4 Fylkeskommunale 4 35 4 40 39 Private 33 57 66 68 Skoler som har minst en student registrert i fagskoleutdanning er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Studenter som startet fagskoleutdanning for første gang i 009, etter status i løpet av fem år. Prosent I alt Fullført fagskoleutdanning innen år Fullført fagskoleutdanning innen 5 år Fortsatt i utdanning Fullført annen utdanning Ikke fullført I alt 8 080 49,0 7, 6,5,0 36,4 Menn 4 95 45,4 9,9 5,4 0,8 38,6 Kvinner 3 9 54,6,9 8,,4 33,0 Studenter som startet fagskoleutdanning første gang i perioden.0.008-30.9.009. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 5
5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrader var Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til og med studieåret 0/. Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn.. oktober Antall 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 0 000 0 000 0 973 Universiteter og vitenskapelige høgskoler. Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler. Menn Høgskoler. Kvinner Høgskoler. Menn 978 983 988 993 998 003 008 03 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med 00. Fra og med 003 har det vært mulig for norske høyere utdanningsinstitusjoner å endre kategori gjennom en akkrediteringsprosess, noe som påvirker fordelingen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Menn og kvinner 9-4 år i høyere utdanning i prosent av alle bosatte i aldersgruppen Prosent 50 40 Kvinner 30 0 Menn 0 0 980 985 990 995 000 005 00 03 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 6
Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt I alt 990 000 03 Andel kvinner 03 I alt 3 359 86 00 53 37 59, Humanistiske og estetiske fag 4 7 8 945 6 309 6, Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 7 556 30 68 36 060 75,8 Samfunnsfag og juridiske fag 8 090 4 504 3 600 6,6 Økonomiske og administrative fag 637 6 584 48 69 54,6 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 6 598 36 73 43 944 3,7 Helse-, sosial- og idrettsfag 5 86 33 540 5 50 78,9 Primærnæringsfag 89 594 55 47,6 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 4 389 860 9 549 8,0 Annet 38 0 3 47 40,6 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Består av uoppgitt og allmenne fag. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Nye studiepoeng per registrerte student, heltidsekvivalenter (egenfinansiert ) 008 009 00 0 0 03 Endring 0-03 I alt 44,4 44, 44,7 45,8 45,5 45, -0,3 Statlige høgskoler 48,5 47, 47,7 48,4 48,6 48, -0,5 Universiteter 4,8 4,7 4,9 43,6 43, 4,9-0,3 Statlige vitenskaplige høgskoler 47, 47,8 46,3 47,8 48,0 49,7,7 Kunsthøgskoler 57,5 56,0 56,8 55,6 55, 59,9 4,7 Private vitenskaplige høgskoler 35,9 38,3 40,6 4,9 39,6 39,6 0,0 Private høgskoler 5,5 50,0 5, 5,4 5,8 5,4-0,4 Omregnet til heltidsstudenter. Finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger i Norge, etter nivå I alt Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 3 Forskerutdanning 4 000/0 3 034 4 00 7 55 769 00/03 30 844 3 33 6 796 76 004/05 3 3 485 7 889 838 006/07 37 584 5 339 58 987 008/09 36 05 4 78 0 88 089 009/0 38 03 6 033 0 86 09 00/ 40 743 7 30 0 3 0/ 40 497 7 8 805 40 0/3 4 3 8 709 874 549 Tallene kan avvike fra tidligere publiseringer på grunn av etterrapportering av grader. 4 år eller mindre, inkludert bachelor. 3 Mer enn 4 år, inkludert master. 4 Doktorgrader. Mer informasjon: http://www.ssb.no/eksuvh/ 7
Nye studenter og oppnådd grad i løpet av åtte år 995 000 003 004 I alt (antall) 37 8 40 4 37 40 737 I alt (prosent) 00 00 00 00 Fullført doktorgrad 0, 0,3 0,3 0,4 Fullført høyere grad, mer enn 4 år 3,6 6,0 8,0 9,9 Fullført lavere grad, -4 år 48,7 39,5 38,6 39,4 Fortsatt i høyere utdanning,7 3,0 4,5 5,3 Ingen fullført grad 34,6 4,3 38,5 35, Studenter som startet i høyere utdanning for første gang i perioden.0.994 30.9.995,.0.999 30.9.000,.0.003 30.9.004,.0.004 30.09.005. Oppnådd grad per 3.. åtte år etter oppstart som ny student. Mer informasjon: http://www.ssb.no/hugjen/ Gradsstudenter fra Norge i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av land Studenter i høyere utdanning Andel kvinner 0 0 03 03 I alt 4 66 5 59 5 746 6,3 Storbritannia 4 00 4 50 4 70 64,6 Danmark 606 693 634 65,8 Polen 457 505 455 56,4 Ungarn 776 805 793 67,0 Sverige 696 733 67 64,3 Slovakia 343 43 445 53,0 Nederland 365 379 353 56,4 Tsjekkia 84 3 35 55,4 Tyskland 84 04 0 56, Frankrike 3 7 09 64, Spania 05 3 7 6, Irland 06 89 8 7,8 Italia 65 85 77 7,7 Sveits 48 36 50 48,0 Resten av Europa 34 37 409 59, Australia 58 9 005 63,4 Resten av Oseania 59 64 74 50,0 USA 347 557 707 53,0 Canada 34 8 44 4,0 Sør-Amerika 5 7 76, Resten av Nord- og Mellom-Amerika 7 3 6 83,3 Asia 35 5 69 4,0 Afrika 6 53 75 60,0 Uoppgitt 9 6 3 00,0 Delstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 8
Utenlandske studenter i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap Studenter i høyere utdanning Andel kvinner 0 0 03 03 Utenlandske studenter i alt 0 66 9 985 56,4 Sverige 57 746 008 66,3 Danmark 764 8 87 57,9 Tyskland 85 79 864 58,4 Polen 360 43 556 7,7 Island 33 368 368 67,9 Storbritannia 34 34 36 5,6 Nederland 85 90 308 53,6 Finland 94 66 306 75,8 Frankrike 79 54 96 5,5 Spania 56 85 85 54, Italia 5 33 47 44, Ungarn 46 44 60 75,0 Sveits 49 56 55 70,9 Irland 6 0 9 68,4 Resten av Europa 3 87 933 3 43 7,9 Afrika 45 479 5 37, Kina 78 76 770 56,9 Resten av Asia 3 473 65 790 48, USA 36 370 394 58,9 Canada 93 79 88 58,0 Resten av Nord- og Mellom-Amerika 7 94 04 56,7 Sør-Amerika 38 346 349 58,5 Australia 48 46 57 43,9 Resten av Oseania 5 3 38,5 Uoppgitt 4 6 38 6 843 6 495 50,8 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet 0.0. Det kan føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 9
Andel utenlandske statsborgere blant nye doktorander Prosent 00 90 80 70 60 50 40 30 0 0 Utenlandske statsborgere Norske statsborgere 0 99 993 995 997 999 00 003 005 007 009 0 03 Kilde: NIFU (til og med 0/ (0)), SSB (fra og med 0/3 (03)). Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/utuvh/ Andel innvandrere i høyere utdanning i prosent av studentmassen, Prosent 4 0 8 6 4 0 I alt Gruppe (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS) Gruppe (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) 007 008 009 00 0 0 03 Med innvandrere menes det både de som har innvandret selv og norskfødte med innvandrerforeldre. Studenter ved Politihøgskolen og de militære høgskolene er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 0
6. Voksenopplæring 6.. Grunnskoleopplæring Personer over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskole opplæring, har rett til slik opplæring etter 4A- i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. Andel kvinner og andel fra språklige minoriteter. oktober 03 Deltakere totalt Andel kvinner Andel fra språklige minoriteter Voksne deltakere, i alt 9 867 5, 60,8 Kun ordinær grunnskoleopplæring 5 965 55,5 9,3 Spesialundervisning 3 90 47, 4,3 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 6.. Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Tallene inkluderer voksne som enten er i videregående opplæring per. oktober 0 eller er registrert med resultat i videregående opplæring skoleåret 0/3. Antall deltakere i videregående opplæring på tilbud tilpasset voksne. Andel kvinner og innvandrere. Skoleåret 0/3 Antall Andel kvinner Andel innvandrere Antall deltakere 5 år og eldre 853 57,4 8, Herav elever og privatister 0 746 63,9 36,4 Herav lærlinger og fagprøver avlagt av elever og lærlinger 4 364 4,3 0,7 Herav fagprøver avlagt av praksiskandidater 6 743 6,7 9,7 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes fra administrativt datasystem NAVI. Elever i folkehøgskoler I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 000 5 69 66, 00 7 09 57, 004 6 05 64, 0 7 64 56,4 007 5 968 6,4 0 6 964 55,6 008 6 68 60,7 03 6 737 54,3 009 6 850 57,5 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ og http://www.ssb.no/voppl/
6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner, i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner 000 666 79 55,5 00 504 36 56,3 004 63 993 55,3 0 470 673 56,3 007 489 7 56, 0 477 79 57, 008 483 4 56,9 03 493 80 56,9 009 469 669 56,7 Ny voksenopplæringslov av 009 fører til endring i statistikkgrunnlaget fra og med rapporteringsåret 00. Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårs monitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Andel sysselsatte i alderen -66 år som har deltatt i formell utdanning og kurs og annen opplæring siste måneder, etter kjønn. Prosent Formell utdanning Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner 008 6,0 3,6 8,3 54,5 53,3 55,7 009 5,9 3,8 7,9 5,0 49,5 5,5 00 4,,8 6,4 46,5 44,7 48,5 0 3,5,4 5,7 48,5 47,5 49,6 0 5,,5 7,9 5,0 49,9 5, 03 3,0,0 6,0 5,0 50,0 53,0 Kilde: NIFU/SSB. Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/lvm/ Andel sysselsatte i alderen -66 år som har deltatt i kurs og annen opplæring siste måneder, etter utdanningsnivå. Prosent 008 009 00 0 0 03 Grunnskolenivå 39,9 37,7 3,9 35, 36,7 35,9 Videregående skolenivå 5, 47, 4,9 44,9 46,8 44,5 Universitets- og høgskolenivå, kort 68, 63,5 59, 58,8 6, 6,7 Universitets- og høgskolenivå, lang 7,3 69,7 64,7 65,8 69, 68,3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Kilde: NIFU/SSB. Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/lvm/
7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per. oktober, og som er i aldersgruppen 6 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. Personer 6 år og over med universitets- og høgskoleutdanning på lavere og høyere nivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 980 74 44 50,7 75 77 4,8 985 330 384 5,5 90 379 7,4 990 4 53 53,5 08 034,4 995 59 7 54,9 3 933 5,9 000 604 65 56,3 67 376 3,0 005 699 77 58, 05 976 35,4 00 8 360 59, 69 67 40,6 0 866 348 59,3 304 06 4,5 03 887 54 59,3 36 670 43,3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ Personer 6 år og over, etter utdanningsnivå og alder. 03 Prosent 00 80 60 40 0 0 I alt 6-9 0-4 5-9 30-39 40-49 50-59 60-66 67 år år år år år år år år og eldre Universitets- og høgskolenivå, lang 4 Universitets- og høgskolenivå, kort 3 Videregående-skole-nivå Grunnskolenivå Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Inkludert nivået «Påbygging til videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ 3
Andel av befolkningen 5-64 år, etter utdanningsnivå, kjønn og land. 0 Tsjekkia Slovakia Polen Tyskland Sveits Østerrike Canada USA Estland Korea Slovenia Sverige Ungarn Israel Finland Norge Luxembourg Storbritannia Australia Danmark Gj.snitt i OECD Nederland New Zealand Frankrike Island Irland Belgia Hellas Chile Italia Spania Mexico Tyrkia Portugal Minimum videregående skolenivå Menn Kvinner Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) 0 0 40 60 80 00 0 0 40 60 Prosent Prosent 0-tall. Kilde: OECD, Education at a Glance 04. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/eag.htm 4
8. Ressurser 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra BASIL. Data for lærere i grunn skolen og lærere i videregående opplæring er hentet fra registerbasert personellrapportering i SSB. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk i barnehager og barn per årsverk Årsverk til basisvirksomhet Barn Barn per årsverk til basisvirksomhet 000 36 006 89 837 5,8 00 36 97 9 649 5,9 00 37 58 98 6 6,0 003 39 4 05 7 6, 004 4 374 3 097 6, 005 44 950 3 50 6, 006 49 365 34 948 6, 007 54 60 49 85 6, 008 58 7 6 886 6, 009 6 7 70 74 6, 00 64 0 77 39 6, 0 65 069 8 737 6, 0 66 36 86 53 6, 03 66 909 87 77 6, Årsverk til basisvirksomhet inkluderer styrere, pedagogiske ledere og assistenter. Antall barn i barnehage er korrigert for alder og omregnet til heltidsekvivalenter. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Årsverk i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk Årsverk Elever Elever per årsverk 00 57 448 599 0 0,4 0 57 860 597 58 0,3 0 57 39 596 0,4 03 57 744 595 834 0,3 Årsverk utført av lærere i kommunale grunnskoler, fratrukket lange fravær og permisjoner. Hele lærerstillingen er inkludert. Kilde: Registerbasert personellstatistikk i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 5
Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler Årsverk Elever Elever per årsverk 005 9 853 75 005 8,8 006 0 503 80 084 8,8 007 0 68 79 545 8,7 008 0 846 77 9 8,5 009 067 8 56 8,7 00 7 84 45 8,7 0 97 86 6 8,8 0 386 88 73 8,8 03 407 89 89 8,9 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter type institusjon Faglige tilsatte Registrerte studenter Studenter per faglig tilsatt 008 7 947 06 063,5 009 8 55 3 70,7 00 8 757 8 64,6 0 8 984 9 593, 0 9 097 39 68,5 I alt 03 9 40 45 004,6 Universiteter 043 06 349 8,8 Statlige vitenskapelige høgskoler 893 8 838 9,9 Private vitenskapelige høgskoler 435 3 03 5,9 Statlige høgskoler 5 89 93 87 7,7 Private høgskoler 67 099 9,6 Kunsthøgskoler 3 860 7,0 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://dbh.nsd.uib.no 6
Kvinnelige lærere/ansatte, etter skoleslag/institusjon. 03 Prosent 00 90 80 70 60 50 40 30 0 0 0 Barnehager Grunnskoler Videregående opplæring Høgskoler 3 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 3 Andel kvinnelige ansatte. Vaktmestere og rengjøringspersonale er ikke inkludert. Andel kvinnelige lærere. Private skoler er ikke inkludert i tallene. 3 Vitenskapelige ansatte inkludert rekrutteringsstillinger. Private vitenskapelige høgskoler er ikke inkludert. Kilde: Barnehage, grunnskole og videregående opplæring: KOSTRA. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Mer informatsjon: http://www.ssb.no/kostra/ og http://dbh.nsb.uib.no Ansatte i barnehager, etter utdanning og stilling. Prosent Førskolelærer- Annen Barne- og Annen Dispensautdanning pedago- ungdoms- bak- sjoner gisk fagutdan- grunn utdanning ning 009 Styrere 89,4 6,4 0,5 3,6 3,6 Pedagogiske ledere 89,6 4,7,3 3,4 5,9 Assistenter,3,8,4 74,4. Tospråklige assistenter 4,0 5,5 3,3 87,. Annet personale 7,5 9,6 5,3 57,6. 03 Styrere 90,6 6,4 0,,7, Pedagogiske ledere 86,5 5,,7 5,6 3, Assistenter,6,0 4,9 7,5. Tospråklige assistenter 0,8 7, 6, 75,9. Annet personale 3,5 4,9 9,6 43,0. Andel med dispensasjon er beregnet ut fra ansatte i alt i stillingskategoriene for henholdsvis styrere og pedagogiske ledere. Kilde: BASIL. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7
Lærere i grunnskolen, etter kvalifikasjoner. Prosent 008 009 00 0 0 03 Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med 3,5 3,9 4,0 4,3 5,0 5,4 pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten 0,9,0,,0,, pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 84, 83,9 8,7 8,4 8,7 8,8 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 5, pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk 7,0 6,8 7,7 7,7 6,7 6,5 utdanning Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Lærere i videregående opplæring, etter kvalifikasjoner. Prosent 008 009 00 0 0 03 Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med 0,9,7,3 3,0 3,9 4,8 pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten 7, 6,7 6, 6, 6,0 5,6 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 54,3 53,9 54, 54,9 54,4 54,3 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 9, 9,3 9,0 8,3 8,4 8,3 pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk 8,4 8,4 8,4 7,7 7, 6,9 utdanning Lærere i undervisningsstillinger i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 8.. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. 8
Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent 7 6 5 4 3 0 99 998 00 006 0 03 Grunnskoler Barnehager Videregående opplæring Universiteter og høgskoler Andre utgifter til utdanning Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m. 00. og inkluderer både utgifter til utdanning og omsorg. Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder. 03-priser Milliarder kroner 70 60 Grunnskoler og førskoler 50 40 30 0 Universiteter og høgskoler Barnehager Videregående skoler 0 Andre utgifter 3 0 990 99 994 996 998 000 00 004 006 008 00 03 Justert for endringer i pensjonsavgiften. Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m. 00. og inkluderer både utgifter til utdanning og omsorg. 3 Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/ oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ 9
KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 00 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 03 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4,4 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger -5 år i kroner 0 37 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime 54 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon 0 8,5 Tilrettelagte tiltak, funksjon 9,7 Lokaler, funksjon 7,8 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall. 03 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss konsern, per elev 0 938 herav undervisning (0 ), per elev 8 990 herav skolelokaler (), per elev 6 934 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss konsern, per elev som får skoleskyss 8 887 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen konsern, per bruker 5 76 Funksjon 0 inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar, utstyr og undervisningsmateriell. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 30
Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per elev, etter utdanningsprogram og fylke. 03 Utgifter Yrkesfaglige per elev utdanningsprogram utdanningsprogram Landsgjennomsnitt 44 45 34 7 60 858 Østfold 43 490 30 894 6 757 Akershus 38 78 30 955 6 58 Oslo 9 969 5 085 50 78 Hedmark 50 773 37 875 64 30 Oppland 39 47 30 45 49 69 Buskerud 47 679 38 35 64 9 Vestfold 35 79 7 75 5 080 Telemark 40 3 3 369 5 386 Aust-Agder 5 97 36 97 67 598 Vest-Agder 4 64 30 37 59 4 Rogaland 4 608 33 65 56 330 Hordaland 40 47 9 537 60 735 Sogn og Fjordane 7 65 53 69 89 7 Møre og Romsdal 43 7 3 663 54 349 Sør-Trøndelag 38 33 3 487 49 903 Nord-Trøndelag 58 935 44 7 74 36 Nordland 63 757 50 64 74 333 Troms Romsa 60 344 47 578 75 73 Finnmark Finnmárku 8 63 586 95 08 Tallet er vektet i forholdet 7/ for elevene i fjor og 5/ for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra StatRes. StatRes er avgrenset til statlig eide universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Egenproduksjon til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og egenproduksjon per student etter institusjonstype. 03 Egenproduksjon. 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 000 kr I alt 3 687 000 07 55 Universiteter 0 9 000 05 68 98 Vitenskapelige høgskoler 596 000 8 574 86 Statlige høgskoler 9 0 000 93 440 99 Andre høgskoler 3 970 000 3 375 87 Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester samt formuesutgifter. Private institusjoner er ikke inkludert. 3 Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen. Kilde: StatRes/DBH. Mer informasjon: http://www.ssb.no/uh_statres/ 3
OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde. 0 Danmark Island Korea New Zealand Israel Norge 4, 5 Chile USA Canada 3 Belgia Finland Storbritannia Sverige Mexico Nederland Irland OECD gjennomsnitt Frankrike Slovenia Australia Østerrike Sveits Spania Polen Portugal Estland Japan Tyskland Tsjekkia Italia Slovakia Ungarn 4 Offentlige kilder Private kilder 0 3 4 5 6 7 8 9 Prosent Landene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. 0-tall. 3 00-tall. 4 Privat finansiering (=husholdningens utgifter) til utdanning er ikke inkludert. 5 Tall for Norge benytter fastlands-bnp. Kilde: OECD, Education at a Glance 04. Mer informasjon: www.oecd.org/edu/eag.htm Utdanningsutgifter i prosent av BNP 004 006 008 00 0 03 I alt 7,0 6,4 6,4 7,3 6,8 6,9 Barnehager,0,,3,4,4,5 Grunnskoler,5,,,4,,3 Videregående opplæring,4,,,,, Universiteter og høgskoler,6,4,4,5,4,3 Andre utgifter til utdanning 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring).. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlege utgifter). 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/ oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ 3
7. utdanningsnivå i befolkningen 3. Grunnopplæring. Barnehager d. Barn, elever, lærlinger, lærekan idater, studenter og deltakere 8. Ressurser 5. Høyere utdanning 6. Voksenopplæring 4. Fagskoler
Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 83 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveien 6, Oslo Otervegen 3, Kongsvinger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 6 88 50 00 ISBN 978-8-537-904-8 (trykt) ISBN 978-8-537-9043-5 (elektronisk) Design/Ill.: Helga Nordermoen/Colourbox