Årsrapport 2018 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhald Årsrapport 2018... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I Melding frå leiaren... 2 Del II Introduksjon til verksemda og hovudtal... 3 Verksemda og samfunnsoppdraget... 3 Organisasjon og leiing... 5 Del III Aktivitetane og resultata for året... 8 Samla vurdering av resultatet, måloppnåinga og ressursbruken... 8 Oppsummering... 11 Resultat og måloppnåing etter resultatmål i tildelingsbrevet for 2018... 12 Ressursbruk 2018... 29 Del IV Styring og kontroll av verksemda... 32 Overordna vurdering av styring og kontroll... 32 Del V Vurdering av framtidsutsikter... 38 Del VI Årsrekneskapen... 39 Kommentarar til årsrekneskapen 2018 frå leiinga... 39 Prinsippnote til årsrekneskapen... 40 Løyvingsrapporteringa... 40 Artskontorapporteringa... 41 Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no www.nlb.no Telefon Administrasjon +47 22 06 88 00 Utlån/formidling +47 22 06 88 10 Org. nr.970 145 567
Del I Melding frå leiaren NLB har laga ein strategiplan som gjeld for perioden 2015 2018. Visjonen til NLB er «Eit samfunn der utgivingar er tilgjengelege for menneske som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst». Vi har no ferdigstilt ein strategiplan som skal ta oss frå 2019 til 2024. Arbeidet i 2018 har vore prega av aktivitetar knytte til den eksisterande strategiplanen, samtidig som vi har retta oss inn mot det som vil komme i den nye. NLB er ei verksemd som har levert gode resultat til beste for målgruppa vår i mange år. Det vil vi halde fram med. Samtidig innser vi at vi kan betre resultata vesentleg gjennom partnarskap med andre organisasjonar. Vi har lenge samarbeidd godt med viktige brukarorganisasjonar som Norges Blindeforbund og Dysleksi Norge. Samarbeidet med Statped om utlån og distribusjon gjer at mange fleire unge menneske får eit tilbod frå NLB, samtidig som dei får ei meir effektiv løysing frå Statped. I 2018 har NLB etablert eit samarbeid med Raudekrossen i Noreg. Samarbeidet inneber at besøksvenner frå Raudekrossen får informasjon om tilbodet frå NLB og kan ta dette med seg til dei som dei besøkjer. NLB har i 2018 starta eit samarbeid med Forleggerforeningen om å medverke til at meir av litteraturen som blir gitt ut, er tilgjengeleg for NLBs målgruppe på tidspunktet han blir gitt ut. Dette er starten på noko som vil gi betydeleg effekt i åra som kjem. Vi samarbeider godt med Universell, som sikrar kompetanse og kontaktar for at vi kan forbetre tilbodet vårt til studentane. Nasjonalbiblioteket er viktig for NLB på mange måtar. I 2018 kan vi spesielt nemne eit tettare samarbeid om administrasjon og samarbeidet om å realisere viktige punkt i Nasjonal bibliotekstrategi 2015 2018. Vi har òg samarbeidd med folkebiblioteka og fylkesbiblioteka om bibliotekstrategien. Samarbeidet med Foreningen!les gjer at nasjonale lesekampanjar kan vere for alle. Internasjonalt har vi ei rekkje samarbeidspartnarar, både gjennom organisasjonar vi deltek aktivt i, og gjennom aktivitetar og prosjekt der vi samarbeider med ein eller fleire organisasjonar. Ei rekkje private leverandørar i inn- og utland er òg med på å sikre at NLB kan levere gode tenester. NLB søkjer aktivt etter partnarskap og samarbeid og ønskjer å vere ein organisasjon det skal vere bra å samarbeide med. Vi er sikre på at dette er viktig for dei resultata vi har nådd i 2018, og vi er sikre på at det er riktig i tida som kjem. Resultata for 2018 er gode. Vi har på ny sett ny rekord for talet på nye lånarar, både gjennom tilveksten av unge lånarar gjennom Statped-samarbeidet og veksten i andre grupper som følgje av eigne kampanjar. Vi har auka utlånet, vi har produsert meir enn måltalet når det gjeld folkebiblioteklitteratur, og vi har produsert det studentar med produksjonsrett treng, innanfor den tidsramma som gjeld. Resultata er nådde parallelt med mykje utviklingsarbeid og utan auke i ressursbruken. Oslo 15.03.2019 Øyvind Engh direktør 2
Del II Introduksjon til verksemda og hovudtal Verksemda og samfunnsoppdraget Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er eit statleg forvaltningsorgan som ligg under Kulturdepartementet. NLBs samfunnsoppdrag er å medverke til at menneske med funksjonsnedsetjingar som gjer det vanskeleg å lese trykt tekst, får den same tilgangen til litteratur og informasjon som befolkninga elles. NLB produserer og låner ut tilrettelagd litteratur i lydbokformat og punktskrift. Bibliotektilbodet omfattar allmenn litteratur for alle aldersgrupper og studielitteratur for studentar ved universitet, høgskolar og fagskolar. Gjennom verksemda si bidreg NLB til at ei stor gruppe av innbyggjarane i landet vårt blir meir likestilte i samfunnet. Frå 2003 har NLB administrert og utført utskriftsteneste for døvblinde. NLBs visjon Eit samfunn der utgivingar er tilgjengelege for menneske som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst. Strategiplan 2015 2018 Dei viktigaste satsingsområda: Fleire menneske som har vanskar med å lese trykt tekst, skal få kunnskap om NLB, og fleire skal velje å bli lånarar. Menneske som har vanskar med å lese trykt tekst, kan ha stor nytte av digitaliseringa i bokbransjen dersom utgivarane legg til rette for det. NLB vil medverke til ei slik utvikling gjennom å drive eit aktivt pådrivararbeid overfor utgivarar. NLBs lånarar skal kunne låne i format og på måtar som er tilpassa behova deira NLB må tilpasse tilbodet i takt med teknologiutviklinga og ha kunnskap om brukarbehova. Lånarane skal få tilgang til ei stadig større samling som er prega av ha god kvalitet og av å vere allsidig og aktuell. Lånarane skal oppleve ei litteraturformidling og ei betening dei er nøgde med. Tildelingsbrev 2018 Løyvinga på kapittel 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål i statsbudsjettet byggjer opp under målet departementet har om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarven: å gi tilgang til kunst og kultur av høg kvalitet og sørgje for at norsk er eit velfungerande og fullverdig språk, jf. Prop. 1 S (2017 2018). Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i tilrettelagde format til personar med funksjonsnedsetjingar som gjer det vanskeleg å lese trykt tekst. Gjennom denne verksemda og gjennom samarbeid og pådrivararbeid medverkar NLB at personar i målgruppa kan delta meir i samfunnet og vere meir likestilte. Blant dei viktigaste utfordringane framover for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek er å gjennom eigne tiltak og ved å samarbeide med andre leggje til rette for at dei moglegheitene som digital teknologi gir, blir utnytta til beste for målgruppa. 3
Hovudmål 2018 Hovudmålet for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek i 2018 er: Det skal leggjast til rette for at personar som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektenester. Resultatmål 1. Utlån og formidling NLB skal låne ut, formidle og informere om tilrettelagd litteratur. NLB skal arbeide aktivt for å få nye lånarar. 2. Tilvekst NLB skal ha eit aktuelt og breitt tilbod av god kvalitet. NLB skal utvikle samlinga gjennom - å halde fram med eit høgt, effektivt produksjonsnivå med riktig kvalitet, basert på oppdatert teknologi - innkjøp og innlån NLB skal produsere tilrettelagd litteratur til studentar med sterk synshemjing og kan i tillegg utvikle samlinga av studielitteratur innanfor dei disponible rammene. 3. Studentteneste NLB skal vere ein kompetanseressurs og samarbeidspartnar for syns- og lesehemja studentar, brukarorganisasjonar og offentlege verksemder som bibliotek og undervisningsinstitusjonar. 4. Samarbeid, koordinering og pådrivaransvar NLB har ansvar for å fremje samarbeidet mellom og koordineringa av miljø som arbeider med tilrettelagd litteratur. NLB skal vere ein pådrivar slik at produksjonen og publiseringa gjennom allmenne kanalar òg gir betre tilgjenge for NLBs målgrupper. Gjennom internasjonalt samarbeid skal NLB vere pådrivar og kvalitetssikrar for å sikre eit optimalt tilbod til målgruppene sine. 5. Utvikling NLB skal aktivt utvikle tenester og bruke ny teknologi for å betre tilbodet til målgruppene sine. NLB skal greie ut om framtidige distribusjonsløysingar, irekna å fase ut CD-en som medium. NLBs verdiar Profesjonalitet, respekt og inkludering er verdiar som skal rettleie oss i arbeidet vårt og i dei avgjerdene vi tek. 4
Organisasjon og leiing Organisasjonskart for NLB NLBs leiing i 2018 Direktør: Øyvind Engh Fagdirektør IKT/administrasjon: Kjell Egeland Avdelingsdirektør utlåns-/formidlingsavdelinga: Jorunn Wold Avdelingsdirektør innlesingsavdelinga: Knut Michael Nygaard Avdelingsdirektør utviklingsavdelinga: Arne Kyrkjebø Avdelingsdirektør informasjonsavdelinga: Liv Torild Ellefsen Som ei følgje av at administrative oppgåver er førte over frå NLB til Nasjonalbiblioteket, blei administrasjonsavdelinga avvikla frå 1.1.2018. Kjell Egeland, tidlegare avdelingsdirektør i administrasjonsavdelinga, gjekk over i ei stilling som direktør for IKT/administrasjon. Stillinga er plassert i direktørstaben. Jorunn Wold har vore tilsett som avdelingsdirektør i utlåns-/formidlingsavdelinga frå 1.9.2018. I perioden 1.1.2018 31.8.2018 var Eli Frisvold, spesialbibliotekar i utlåns- /formidlingsavdelinga, konstituert i stillinga som avdelingsdirektør. Knut Michael Nygaard sa opp stillinga si som avdelingsdirektør i innlesingsavdelinga med verknad frå 7.9.2018. Frå same datoen har Kjell Egeland vore konstituert i denne stillinga. NLB er lokalisert i Oslo. Verksemda har 31.12.2018 totalt 42 tilsette fordelte på 38 årsverk. Fagråd Etter ein prosess i Kulturdepartementet for å avklare bruken av styre i underliggjande etatar bestemte departementet i 2016 å erstatte NLBs tidlegare styre med eit fagråd. Fagrådet er oppnemnt for perioden 2017 til utgangen av 2020. 5
Formålet til fagrådet Formålet til fagrådet er å supplere kompetansen i NLB med brukarperspektiv og faglege perspektiv frå sentrale samarbeidspartnarar. Fagrådet skal medverke til å sikre eit breitt og godt avgjerdsgrunnlag for leiinga i NLB. Dette skal medverke til at NLB tilbyr målgruppene eit godt tilbod innan dei rammene som blir gitte av Stortinget og departementet. Fagrådet skal vere eit rådgivande organ for leiinga i NLB og ein arena for å drøfte strategiske og prinsipielle spørsmål om tilgang til litteratur for alle. Rådet skal medverke til god kontakt mellom brukarorganisasjonane, dei profesjonelle samarbeidspartnarane og NLB. NLBs fagråd er oppnemnt av Kulturdepartementet. Fagrådet har ein leiar og seks faste medlemmer. To av medlemmene i fagrådet er oppnemnde etter forslag frå Norges Blindeforbund. Dysleksi Norge, Nasjonalbiblioteket, Universitets- og høgskolerådet og Deltasenteret har foreslått ein fagrådsmedlem kvar. Kvar medlem har ein personleg varamedlem. Samansetjinga av fagrådet 2017 2020 Kulturdepartementet har oppnemnt følgjande medlemmer med varamedlemmer til fagrådet: Leiar - Trygve G. Nordby Etter forslag frå Norges Blindeforbund: - Karianne Havsberg, med varamedlem Unn Ljøner Hagen - Terje André Olsen, med varamedlem Egil Rasmussen Etter forslag frå Dysleksi Norge: - Caroline Solem, med varamedlem Knut Rinden Etter forslag frå Nasjonalbiblioteket: - Hilde Ljødal, med varamedlem Svein Arne Tinnesand Etter forslag frå Deltasenteret: - Haakon Aspelund, med varamedlem Tone Alexandra Larsen Etter forslag frå Universitets- og høgskolerådet: - Kjetil Knarlag, med varamedlem Anna Løken Fagrådet har i 2018 halde tre møte. Rådet har vurdert og gitt fråsegner om saker som budsjett og rekneskap, utlåns- og produksjonsstatistikk, utviklingsprosjekt og verksemdsplanar. 6
Volumtal Tabell1 Utvalde volumtal. Volumtal 2016 2017 2018 Samla utlån i NLB 646.677 765.110 816.619 Utlån av lydbøker folkebiblioteklitteratur 613.028 720.628 766.594 Utlån av punktskriftbøker 1.969 2.048 2.567 Utlån av studielitteratur 31.680 42.434 47.548 Folkebiblioteklitteratur samla tilvekst lydbokformat, bøker og tidsskrift Folkebiblioteklitteratur eigne innlesingar, bøker og tidsskrift Folkebiblioteklitteratur punktskriftproduksjon bøker Folkebiblioteklitteratur punktskriftproduksjon hefte til punktklubbar Lånarar i NLB totalt 29.261 44.210 63.849 Tal på nye lånarar 4.363 17.545 24.029 1.137 1.112 988 442 533 534 362 393 369 85 96 96 Studielitteratur samla tilvekst, lydbøker 370 445 402 Studielitteratur eigne produksjonar, lydbøker 348 432 393 Nøkkeltal Tabell 2 Nøkkeltal frå årsrekneskapen. Nøkkeltal frå årsrekneskapen 2012 2018 2017 2018 Tal på årsverk 40,5 38 Tal på tilsette 47 42 Samla tildeling post 01 61.383 58.122 Driftsutgifter 27.514 29.045 Lønnsdelen av samla tildeling 49 % 48 % Lønnsutgifter per årsverk 579 571 For å gi eit riktig bilete av verksemda har vi flytta eit beløp på cirka 3,3 millionar kroner til innlesarar som er oppdragstakarar utanfor næring, frå lønnsutgifter til driftsutgifter. Tilsvarande er gjort med eit beløp på cirka 600.000 kroner som består av honorar til medlemmer i OUP og NLBs fagråd og eit mindre beløp til ventelønn. I tråd med avgjerda frå Kulturdepartementet om at NLB og Nasjonalbiblioteket (NB) skal samarbeide om det administrative, er fem medarbeidarar overførte frå NLB til NB frå 1.1.2018. Rekneskapen til NLB blir ført etter kontantprinsippet. 7
Del III Aktivitetane og resultata for året Samla vurdering av resultatet, måloppnåinga og ressursbruken Samfunnsoppdrag og målgruppe NLB skal gjennom verksemda si medverke til at menneske i målgruppa får den same tilgangen til litteratur og informasjon som befolkninga elles. Synshemjing, dysleksi eller andre funksjonsnedsetjingar som gjer det vanskeleg å lese trykt tekst, skal ikkje hindre nokon i å få tilgang til den felles kulturen vår, som skjønnlitteratur, sakprosa, aviser og tidsskrift. NLB skal medverke til å gi alle like moglegheiter til å utdanne seg og delta i samfunnet. Det finst ingen eksakte tal som dokumenterer omfanget av målgruppa til NLB. I samsvar med estimat i dei andre nordiske landa vurderer NLB at målgruppa utgjer rundt 300.000 personar. NLB har no i underkant av 65.000 lånarar. Mange i målgruppa kjenner ikkje godt nok til tilbodet. Vidare innsats for å nå ut med informasjon er avgjerande for at vi utøver samfunnsoppdraget på godt vis. Utvikling og samarbeid NLB har også i 2018 samarbeidd nasjonalt og internasjonalt med andre produsentar av tilrettelagd litteratur. Det fortløpande samarbeidet med dei nordiske lyd- og blindeskriftbiblioteka har gitt gevinstar i form av nytt verktøy for punktskriftproduksjonen og ei løysing for å produsere notar i punktskrift. Internasjonalt samarbeid betyr mykje på dei fleste av utviklingsområda til NLB, irekna vidareutviklinga av formidlings- og utlånsløysingar og ny talesyntese. Auka utlån At det har blitt mange fleire lånarar, og at det har vore god tilvekst av nye lydbøker og bøker i punktskrift, har saman med å satse målretta på digital litteraturformidling gitt ein utlånsvekst i 2018 òg. I 2017 voks det samla utlånet av tilrettelagd litteratur med 18 prosent, og i 2018 har vi auka utlånet med ytterlegare 7 prosent. Den prosentvise auken var størst for punktskriftbøker, som steig med 25 prosent samanlikna med tala for 2017. Studielitteraturen hadde ein utlånsvekst på 12 prosent, og folkebiblioteklitteratur i lydbokformat auka med 6 prosent. God digital litteraturformidling og stabile, brukarvennlege utlånsløysingar er viktige satsingsområde for å stimulere til meir digitalt utlån. Basert på funn i brukarundersøkinga vi gjennomførte hausten 2017, har vi i 2018 endra på nettsidene våre og slik medverka til at det er enklare å melde seg inn, finne og låne litteratur. Lånarar kan sjølve søkje etter bøker, låne og laste ned eller strøyme lydbøker til telefon, nettbrett eller PC. I 2018 blei 47 prosent av alle utlånte lydbøker frå NLB lasta ned eller strøymd. Året før var denne delen 40 prosent. I 2018 blei heile 91 prosent av studielitteraturen i lydbokformat distribuert digitalt. For folkebiblioteklitteraturen var den tilsvarande delen på 44 prosent. Lydhør og Nettleserbok For å kunne tilby ei betre og meir brukarvennleg teneste og stimulere til at det digitale lydbokutlånet skal auke meir, har NLB i 2018 brukt ressursar på å utvikle ein ny, forbetra 8
versjon av appen Lydhør. Appen blir oppdatert med ny funksjonalitet, får oppdatert brukargrensesnitt og utvida moglegheiter til digital litteraturformidling. NLB har til no ikkje kunna tilby eit gratis avspelingsprogram for lydbøker til bruk på Mac. Etterspurnaden etter eit slikt program har stige. Vi finn særleg mange Mac-brukarar blant elevane som låner Statped-lærebøker, og blant studentar ved universitet og høgskolar. For å gjere det mogleg for alle lånarar uavhengig av om dei bruker PC eller Mac å laste ned og strøyme lydbøker, har vi i 2018 brukt ressursar på å utvikle eit nytt avspelingsprogram. Nettlesarprogrammet kan brukast på Mac, PC og Chromebook. Programvara, som blir lansert første kvartal 2019, er utvikla internt i NLB. Auka tilvekst Innlesne lydbøker NLB har dei seinaste åra gjennomført målretta tiltak for å rekruttere nye innlesarar. I tillegg har vi styrkt studiokapasiteten og etablert nye retningslinjer for å lese inn lydbøker. Tiltaka har gitt gode resultat, med stor auke i innlesne titlar i 2017. I 2018 har vi halde fram med det same høge innlesingstalet. Vi passerte måltalet på 500 titlar innlesen skjønnlitteratur og las inn 512 titlar. I tillegg las vi inn 22 tidsskrift. Lydbøker med talesyntese Delen studielitteratur produsert med talesyntese har auka jamt dei seinaste åra. I 2018 produserte NLB 393 titlar studielitteratur i lydbokformat. Heile 94 prosent av titlane blei produsert med talesyntese. Produksjonsomfanget av studielitteratur blir i all hovudsak bestemt av talet på bestillingar frå studentar med produksjonsrett. NLB produserer pensumlitteratur for synshemja studentar ved universitet, høgskolar og fagskolar. Ved å bruke talesyntese blir det sikra god produksjonskapasitet og kort leveringstid, noko som betyr særs mykje for kvaliteten på tilbodet til studentane. NLB bruker talesyntese i produksjonen av aviser og dei fleste tidsskrifta òg. All skjønnlitteratur er tradisjonelle innlesingar produserte i NLBs studio. For å betre kvaliteten på talesynteseproduksjonane og for å kunne møte ein auke i etterspurnaden etter studielitteratur, aviser og tidsskrift har NLB i 2018 brukt ressursar på å skaffe to nye talesyntesar. Etter ein anbodsrunde blei oppdraget gitt til det skotske firmaet CereProc, som no er godt i gang med å utvikle ei ny bokmålsstemme. På oppdrag frå NLB skal CereProc òg utvikle ei nynorsk talesyntesestemme. Begge dei to nye talesyntesane blir lanserte i løpet av 2019. Bøker i punktskrift NLB har som mål å stimulere til at punktskrift blir brukt meir som skriftspråk. Utviklinga av eit nytt punktskriftverktøy har vore eit omfattande og ressurskrevjande prosjekt som no gir gode resultat i form av ein meir effektiv produksjon der det i større grad har blitt mogleg å brukartilpasse basert på ønske frå lånarane. Det nye produksjonsverktøyet, som blei teke i bruk frå 1.10.2018, sikrar ein framtidsretta punktskriftproduksjon med kort leveringstid. I tillegg til å produsere punktskriftbøker som ein del av den ordinære samlingsutviklinga produserer vi òg eit stort tal titlar på direkte bestilling frå lånarane. I 2018 produserte vi 465 titlar i punktskrift. NLB har kapasitet til ein vesentleg vekst i punktskriftproduksjonen 9
dersom etterspurnaden aukar. Vi får gode tilbakemeldingar frå lånarane om endringane i prinsippa for produksjonen av bøker i punktskriftformat. Lånarvekst I 2018 blei det meldt inn 24.000 nye lånarar hos NLB, noko som er ein auke på 37 prosent samanlikna med rekrutteringstala for 2017. Den største veksten finn vi i aldersgruppa 0 16 år. Der blei det registrert nesten 17.000 nye lånarar. Ved utgangen av 2018 hadde NLB i underkant av 64.000 lånarar. Gruppa barn og unge, 0 16 år, utgjer i dag 47 prosent av alle lånarar hos NLB. Hovudårsaka til at delen barn og unge auka så mykje, er formidlings- og utlånssamarbeidet NLB inngjekk med Statped frå skolestart hausten 2017. Elevar i grunnskole og vidaregåande skole som blir registrerte i Statped skolelydbok for å låne tilrettelagde lærebøker, får òg tilgang til å låne lydbøker frå NLB. Ein stor del av dei nye, unge lånarane har dysleksi. Lånarar med dysleksi eller andre leseog skrivevanskar utgjer no 45 prosent av alle lånarane hos NLB. Rekrutteringa av lånarar med synshemjing auka i 2018 med 21 prosent samanlikna med året før. Ettersom lånarveksten er større innan dei andre gruppene, går likevel den prosentvise delen synshemja lånarar ned. Kommunikasjon og formidling Det er eit mål for NLB å nå betre ut til fleire i målgruppa. I 2018 gjennomførte vi to målretta informasjonskampanjar. Den eine kampanjen var retta spesielt mot vaksne menneske med synshemjing. Med den andre kampanjen nådde vi menneske med andre funksjonsnedsetjingar, ulike sjukdommar og skadar som gjer det vanskeleg å lese trykt tekst. For å nå NLBs samansette målgruppe med informasjon om tilbodet er det avgjerande å byggje nettverk og etablere samarbeid med andre. I samband med kampanjane i 2018 har vi samarbeidd med blant andre Raudekrossen, Sunnaas sjukehus og ei lang rekkje interesseorganisasjonar og andre relevante aktørar. Formidlings- og utlånssamarbeidet med Statped har medverka til den store auken i talet på unge lånarar hos NLB. Det er ei prioritert oppgåve å arbeide for at dei unge lånarane skal begynne å bruke den store samlinga av barne- og ungdomslitteratur NLB har, både til fritidslesing og som støtte i undervisningsfaga. I 2018 blei det sendt informasjon ut til alle grunnskolane og dei vidaregåande skolane i landet der vi oppmoda om å auke bruken av NLBs litteratur i tillegg til pensumbøkene frå Statped. Gjennom arbeidet med Nasjonal bibliotekstrategi er det lagt eit godt grunnlag for å utvide samarbeidet med folkebiblioteka for å styrkje kjennskapen til tilbodet frå NLB. Informasjonstiltaka for å rekruttere fleire nye lånarar vil i kommande år òg vere eit satsingsområde for NLB. I tillegg skal vi styrkje formidlingsarbeidet for å medverke til meir lesing, særleg blant barn og unge. Å utvikle nettsidene våre vidare i tråd med brukarundersøkingar og i samsvar med krava til universell utforming har vore ei prioritert oppgåve i 2018 òg. Særleg har vi lagt vekt på tiltak 10
for å styrkje litteraturformidlinga. Trafikken på nettsidene, målt i talet på sidevisingar, auka med 44 prosent frå 2017 til 2018. Delen lånarar som bruker nettsidene på mobil, auka frå 33 til 39 prosent, mens delen nettbrettbrukarar har lege på 13 prosent dei to seinaste åra. Oppsummering NLB kan i 2018 vise til solide resultat på alle resultatindikatorar: Utlånet av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur aukar. Vi har god tilvekst av alle format, både for folkebiblioteklitteratur og studielitteratur. Det er framleis stor vekst i talet på nye lånarar. Målretta informasjons- og formidlingsarbeid medverkar til auka lånarrekruttering og utlån. Nasjonale og internasjonale samarbeids- og utviklingsprosjekt medverkar til å betre tenestetilbodet. Å utvikle nettsidene og distribusjonsløysingane vidare medverkar til auka digitalt utlån. Tenestetilbodet blir tilpassa for å sikre at brukarane held fram med å vere nøgde. Resultata er nådde samtidig med at talet på årsverk er redusert. NLB held fram med arbeidet for å automatisere og effektivisere arbeidsprosessar for å kunne vri ressursar over på utviklings- og informasjonsarbeidet. Det har gitt resultat i fleire år og har i 2018 medverka til riktig og god ressursbruk både når det gjeld kva ressursane blir brukte på, og korleis dei blir brukte. I tillegg har samarbeidet med Statped gitt gode resultat når det gjeld korleis denne organisasjonen betener brukarane sine. 11
Resultat og måloppnåing etter resultatmål i tildelingsbrevet for 2018 Resultatmål 1 Utlån og formidling NLB skal låne ut, formidle og informere om tilrettelagd litteratur. NLB skal arbeide aktivt for å få nye lånarar. Styringsparameterar/resultatindikatorar - utlån av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur - talet på lånarar - formidlings- og informasjonsverksemd Utlån Tabell 1.1 Utlån. Folkebibliotek- og studielitteratur. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Tal Prosent Samla utlån i NLB Folkebiblioteklitteratur totalt Lydbøker Lydbøker på CD Strøymd Nedlasta Punktskriftbøker Studielitteratur totalt Lydbøker Lydbøker på CD Strøymd Nedlasta E-bøker/punktskrift Notar 646.677 765.110 816.619 51.509 7 % 614.997 722.676 769.161 46.485 6 % 613.028 720.628 766.594 45.966 6 % 424.361 454.963 426.927-28.036-6 % 24.578 31.312 33.565 2.253 7 % 164.089 234.353 306.102 71.749 31 % 1.969 2.048 2.567 519 25 % 31.680 42.434 47.458 5.024 12 % 31.473 42.101 47.239 5.138 12 % 7.395 6.361 4.099-2.262-36 % 6.301 9.135 9.438 303 3 % 17.777 26.605 33.702 7.097 27 % 193 314 203-111 -35 % 14 19 16-3 -16 % 12
Samla utlån 2018 Tala i tabell 1.1 gjeld berre utlån av NLBs bøker. Utlånet av lærebøker frå Statped og bøker frå KABB er ikkje inkludert i utlånstala. Som tabellen viser, held utlånsveksten både for folkebibliotek- og studielitteratur fram. Samla utlånsvekst i 2018 var på 7 prosent. Folkebibliotekutlånet auka med 6 prosent og studielitteraturen med 12 prosent samanlikna med utlånstala for 2017. NLB hadde ved utgangen av 2018 totalt 63.849 lånarar. Til saman 52 prosent av alle registrerte lånarar var i 2018 aktive brukarar og lånte minst éi bok i løpet av året. Lydbøker Digitale utlån, strøyming og nedlasting til telefon, nettbrett og PC aukar mest og utgjorde i 2018 totalt 47 prosent av alle lydbokutlån. Året før var delen digitale lydbokutlån 40 prosent, og i 2016 utgjorde denne 33 prosent. Studielitteratur blir i langt større grad enn folkebiblioteklitteratur lånt ut digitalt. I 2018 blei 91 prosent av studielitteraturen lasta ned eller strøymd, mens 44 prosent av folkebiblioteklitteraturen i lydbokformat blei distribuert digitalt. Dei aller fleste føretrekkjer å laste ned lydbøkene framfor å strøyme, noko som sikrar at bøkene er tilgjengelege på avspelingseininga utan internettdekning òg. 78 prosent av all digitalt utlånt studielitteratur blei lasta ned i 2018. For folkebiblioteklitteraturen var det tilsvarande talet 90 prosent. Bøker i punktskrift Utlånet av bøker i punktskrift auka med 25 prosent i 2018. NLB har arbeidd aktivt for å gjere punktskriftlesarane kjende med at dei kan bestille produksjon av titlar i punktskrift dersom dei ikkje allereie finst i samlinga. Tilpassa litteraturval og kort leveringstid har medverka til at fleire bøker i punktskrift har blitt utlånte. NLB tilbyr lånarane medlemskap i punktskriftklubber med månadlege utsendingar av punktskrifthefte produserte særskilt for kvar enkelt klubb. I 2018 var det to klubbar for barn og fire for vaksne. Klubbane for barn hadde 30 medlemmer, mens 83 lånarar abonnerte på punktskrifthefte for vaksne lånarar. Utsendingane av hefte til klubbane kjem i tillegg til utlånsstatistikken vist i tabell 1.1 Utlån. E-bøker E-bøkene hos NLB er oppmerkte tekstfiler produserte på bestilling frå studentar med produksjonsrett. Filene kan lesast med talesyntese eller leselist. Formatet blir berre lånt ut til studentar med produksjonsrett. Lydhør I underkant av 65 prosent av alle aktive lydboklånarar hos NLB brukte Lydhør for å høyre på lydbøker. NLB distribuerer lydbøker til appen Lydhør via tenesta Daisy Online Delivery protocol (DOD). Med DOD-tenesta kan NLB distribuere lydbøker til andre spelarar òg, for eksempel internettbaserte DAISY-spelarar. Andre spelarar enn Lydhør utgjer likevel berre ein svært liten del. Heile 98 prosent av lydbokdistribusjonen via DOD-tenesta går til Lydhør. 13
Målingane våre viser at vi i 2018 hadde 21.908 unike brukarar av DOD-tenesta. Dei utgjorde 66 prosent av alle aktive lånarar hos NLB i 2018. Denne delen har auka frå 33 prosent i 2016 og 55 prosent i 2017. Fjernlån Tabell 1.2 Fjernlån. Folkebibliotek og studentteneste. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Tal Prosent Folkebibliotek 771 552 591 39 7 % Studenttenesta 320 289 216-73 -25 % Tabellen viser fjernlån frå det svenske systerbiblioteket vårt, MTM. Lånarar Tabell 1.3 Talet på lånarar totalt. Fordeling lånegrunnlag og alder. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Tal Prosent Talet på lånarar totalt 29.261 44.210 63.849 19.639 44 % Talet på registrerte via NLB Talet på registrerte via KABB Talet på registrerte via Statped Lånarar med synshemjing Lånarar med andre funksjonsnedsetjingar, inkl. dysleksi 29.261 33.031 39.943 6.912 21 % - 52 68 16 31 % - 10.982 23.683 12.701 116 % 10.433 11.174 12.159 985 9 % 15.672 31.512 50.194 18.682 59 % Lånarar med dysleksi 10.522 19.379 28.529 9.150 47 % Institusjonar, skolar o.a. 3.152 1.502 1.433-69 -5 % Alderssamansetjing 0 16 år 6.070 18.087 30.159 12.072 67 % 17 30 år 6.014 8.767 13.335 4.568 52 % 31 50 år 4.312 5.402 7.305 1.903 35 % 51 70 år 3.307 3.683 4.416 733 20 % 71 år 6.553 6.944 7.428 484 7 % 14
Stor auke i talet på lånarar 2018 var det første heile året med utlåns- og distribusjonssamarbeid mellom NLB og Statped. Som tabellen over viser, har samarbeidet som blei etablert frå skolestart 2017, ført til at det totale talet på lånarar har stige kraftig. Målretta informasjonsarbeid og enklare innmeldingsrutinar har i tillegg medverka til ein stor vekst innan dei andre aldersgruppene òg. Endringar i lånarsamansetjinga Ved utgangen av 2018 var 47 prosent av alle NLBs lånarar i aldersgruppa 0 16 år. I 2016 var 21 prosent av lånarane til NLB i denne aldersgruppa. Dei fleste nye, unge lånarane har dysleksi eller andre lese- og skrivevanskar, noko som medverkar sterkt til å endre den totale lånarsamansetjinga hos NLB. Ved utgangen av 2018 utgjorde lånarar med dysleksi 45 prosent av det totale talet på lånarar. Tabell 1.4 Rekruttering av nye lånarar. Fordeling lånegrunnlag og alder. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Talet på nye innmeldingar totalt Tal Prosent 4.363 17.545 24.029 6.484 37 % Nye via NLB 4.363 6.544 9.119 2.575 39 % Nye via KABB - 11 17 6 1 % Nye via Statped - 10.979 14.877 3.898 36 % Lånarar med synshemjing 904 1.219 1.474 255 21 % Lånarar med andre funksjonsnedsetjingar inkl. dysleksi 3.175 16.169 22.347 6.178 38 % Lånarar med dysleksi 2.096 9.079 11.555 2.476 27 % Institusjonar, bibliotek o.a. 281 146 168 22 15 % Alderssamansetjing 0 16 år 2.029 12.934 16.939 4.005 31 % 17 30 år 858 2.484 3.803 1.319 53 % 31 50 år 381 962 1.785 823 86 % 51 70 år 260 416 753 337 81 % 71 år 567 626 639 13 2 % Studentlånarar 756 1.005 1.084 79 8 % 15
Rekrutteringsvekst NLB har hatt ein stor auke i talet på nye lånarar i 2018 òg. Rekrutteringsveksten heng saman med utlåns- og distribusjonssamarbeidet mellom NLB og Statped. Det er verdt å merke seg at den prosentvise veksten i talet på nye lånarar er størst i aldersgruppa 51 70 år. NLB har i 2018 vidareført den målretta innsatsen for å nå betre ut til menneske i målgruppa. I 2018 var 6 prosent av alle nyinnmelde lånarar registrert med synshemjing. Innan den store gruppa av nye lånarar med andre funksjonsnedsetjingar utgjer menneske med dysleksi fleirtalet. 48 prosent av alle nye lånarar i 2018 var registrert med dysleksi som lånegrunnlag. Resultatmål 2 Tilvekst NLB skal ha eit aktuelt og breitt tilbod av god kvalitet. NLB skal utvikle samlinga gjennom - å halde fram med å ha eit høgt, effektivt produksjonsnivå med riktig kvalitet, basert på oppdatert teknologi - innkjøp og innlån NLB skal produsere tilrettelagd litteratur til studentar med sterk synshemjing og kan i tillegg utvikle samlinga av studielitteratur innanfor disponible rammer. Styringsparameterar/resultatindikatorar - bestand av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur fordelt på lydbokformat og punktskrift - produksjon, innkjøp og innlån av folkebiblioteklitteratur - produksjon av studielitteratur - omfang av internasjonalt lånesamarbeid Bestand Tabell 2.1 Bestand. Folkebiblioteklitteratur. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Tal Prosent Samla bestand folkebibliotek 20.127 21.656 22.911 1.255 6 % Lydbøker 15.230 16.328 1. 231 903 6 % Vaksen 10.980 11.835 1. 491 656 6 % Barn 4.250 4.493 4.740 247 5 % Punktskriftbøker 4.897 5.328 5.680 352 7 % Vaksen 2.220 2.501 2.712 211 8 % Barn 2.677 2.827 2.968 141 5 % 16
Som tabell 2.1 viser, har NLB i 2018 auka den samla bestanden av folkebiblioteklitteratur innan alle format og til alle aldersgrupper. Størrelsen på boksamlinga blir påverka av både produksjonsomfanget og kassering i samband med vedlikehaldet av samlinga. Bøker i punktskrift blir i stor grad produserte på direkte spørsmål frå lånarane. NLB har kapasitet til å auke punktskriftproduksjonen vesentleg dersom etterspurnaden blir større. Tabell 2.2 Bestand. Studielitteratur. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Samla bestand studielitteratur Tal Prosent 4.898 5.613 6.106 493 9 % Lydbøker 4.155 4.538 4.828 290 6 % E-bøker/punktskrift 743 1.075 1.278 203 19 % NLBs tilvekst og bestand av studielitteratur er hovudsakleg eit resultat av bestillingar frå synshemja studentar med produksjonsrett. Tabell 2.3 Bestand. Notar. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Tal Prosent Notar 1.181 1.190 1.183-7 -1 % Produksjonen av notar skjer på bestilling frå synshemja studentar med produksjonsrett. 17
Tilvekst av folkebibliotek- og studielitteratur Tabell 2.4 Samla tilvekst. Folkebibliotek- og studielitteratur. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Samla tilvekst lyd- og punktskriftbøker Tilvekst lydproduksjonar Eigenproduserte lydbøker og tidsskrift, innlesne og talesyntese Tal Prosent 2.218 2.441 2.135-306 -13 % 1.507 1.557 1.390-167 -11 % 1.034 1.226 1.184-42 -3 % Lydbøker innkjøpte 451 318 205-113 -36 % Lydbøker via ABC 22 13 9-4 -31 % Samla prod. punktskriftbøker, inkl. 447 489 465-24 -5 % hefte til punktklubbar Samla prod. e-bøker 205 340 232-108 -32 % Samla prod. notar 10 6 0-6 -100 % Talet på aviser som kjem ut dagleg 49 49 49 0 0 % Som tabellen viser, hadde vi i 2018 ein nedgang i den samla tilveksten på 13 prosent samanlikna med året før. I 2018 har vi ikkje kjøpt inn titlar på engelsk frå RNIB i Storbritannia. I 2017 kjøpte vi 151 titlar frå RNIB og i 2016 totalt 270 titlar. Saman med systerbiblioteka våre i Norden har vi hatt ein felles kontrakt med RNIB om å kjøpe titlar til ein gunstig pris. Vi har no bygd opp ein god grunnstamme av lydbøker på engelsk. I 2018 har vi kjøpt inn fleire lydbøker gitte ut på norske forlag enn før. Talet på bestillingar frå studentar med produksjonsrett gjekk litt ned i 2018. Nedgangen gjeld studielitteratur i alle format, både lydbøker, e-bøker og notar. Hovudårsaka til nedgangen i produksjonsbestillingane er at NLB allereie har god dekning innan mange av dei aktuelle fagområda. I 2018 har vi produsert nokon færre tidsskrift. Det heng saman med at både kva utgivingar forlaga gir ut, og etterspurnaden frå lånarane våre har endra seg. Produksjonsmålet for innlesen skjønnlitteratur var i 2018 på 500 titlar. Vi las inn 512 skjønnlitterære titlar. 18
Tilvekst folkebiblioteklitteratur Tabell 2.5 Folkebibliotek. Samla tilvekst lydproduksjonar. Bøker og tidsskrift. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Tal Prosent Samla tilvekst bøker og tidsskrift 1.137 1.112 988-124 -11 % Innlesingar 442 533 534 1 0 % Lydbøker 416 508 512 4 1 % Tidsskrift 26 25 22-3 -12 % Talesynteseproduksjonar 244 261 249-12 -5 % Lydbøker 9 6 7 1 17 % Tidsskrift 235 255 242-13 -5 % Innkjøpte titlar 451 318 205-113 -36 % Produksjonsmålet for innlesen skjønnlitteratur var i 2018 på 500 titlar. Tabell 2.5 viser at vi las inn 512 skjønnlitterære titlar og 22 tidsskrift. Som vi òg omtalte under tabell 2.4, har vi i 2018 ikkje kjøpt inn titlar på engelsk frå RNIB i Storbritannia. Auken i innkjøpet av kommersielt produserte lydbøker er ikkje stor nok til å vege opp for at vi ikkje har kjøpt inn frå RNIB. Tabell 2.6 Folkebibliotek. Aviser. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Tal Prosent Avistitlar 49 49 49-0 % Avistilbodet til NLB består av regionaviser, lokalaviser og Aftenposten som lydavis. Lånarane kan velje mellom å abonnere eller å låne enkeltutgåver. I 2016 utvida vi tilbodet av aviser frå 4 til 49 titlar. Denne utvidinga blei gjord mogleg gjennom ein avtale med Amedia. Avistilbodet har vore uendra dei tre seinaste åra. Som eit ledd i arbeidet med å vurdere heilskapen i avistilbodet vårt gjennomførte vi i 2018 ei brukarundersøking blant lånarane våre. Evalueringa av avistilbodet held vi fram med i 2019. 19
Tabell 2.7 Folkebibliotek. Tilvekst samla lydproduksjon. Fordeling barn/ungdom og vaksne. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Samla tilvekst bøker og tidsskrift Tal Prosent 1.137 1.112 988-124 -11 % Innlesne produksjonar 442 533 534 1 0 % Vaksen 310 377 409 32 8 % Barn og ungdom 132 156 125-31 -20 % Talesynteseproduksjonar, periodikum 244 261 249-12 -5 % Vaksen 244 261 248-13 -5 % Barn og ungdom - - 1-0 % Innkjøpte titlar 451 318 205-113 -36 % Vaksen 308 241 138-103 -43 % Barn og ungdom 143 77 67-10 -13 % NLB har i 2018 halde fram med ein høg produksjon av innlesne lydbøker og tidsskrift. Saman med utvida studiokapasitet er å arbeide kontinuerleg med å rekruttere og halde på innlesarane viktige tiltak for å nå vedtekne mål. Som vi omtalte under tabell 2.4 Samla tilvekst. Folkebibliotek- og studielitteratur, har vi i 2018 ikkje kjøpt inn titlar på engelsk frå RNIB. For barne- og ungdomslitteraturen har vi ein vesentleg auke i talet på innkjøpte lydboktitlar gitte ut på norske forlag og ein mindre auke når det gjeld titlar for vaksne. Tabell 2.8 Folkebibliotek. Samla punktskriftproduksjon og fordeling barn/ungdom og vaksne. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Samla punktskriftproduksjon Produksjon av bøker i punktskrift Tal Prosent 447 489 465-24 -5 % 362 393 369-24 -6 % Vaksen 193 214 237 23 11 % Barn og ungdom 169 179 132-47 -26 % Produksjon av hefte til punktklubbar 85 96 96 0 0 % Vaksen 61 60 60 0 0 % Barn og ungdom 24 36 36 0 0 % 20
Å velje titlar til produksjonen i punktskrift inngår som ein del av den ordinære samlingsutviklinga hos NLB. I tillegg produserer vi punktskrift etter direkte ønske frå lånarane. Effektiviseringa av punktskriftproduksjonen gir kort leveringstid. Boktitlar er i stor grad tilgjengelege i punktskrift før dei er ferdige til utlån i lydbokversjonar. NLB har kapasitet til å auke punktskriftproduksjonen dersom etterspurnaden veks. I 2018 har vi vidareført «Punktklubben», eit lesestimuleringstiltak for blinde barn i grunnskolealder, som blei starta i samarbeid med Norges Blindeforbund, med støtte av midlar frå ExtraStiftelsen. Frå 2015 har tilbodet omfatta alle klassetrinn. Taktile bilete med supplerande tekstar i punktskrift blir sende ut til dei unge medlemmene i «Punktklubben». Tilvekst studielitteratur Tabell 2.9 Studielitteratur. Samla tilvekst. 2016 2017 2018 Endring 2017 2018 Studielitteratur samla tilvekst Produksjon lydbøker totalt Tal Prosent 575 785 634-151 -19 % 348 432 393-39 -9% Innlesne lydbøker 48 33 22-11 -33 % Talesyntese 300 399 371-28 -7 % E-bøker/punktskrift 199 336 232-104 -31 % Punktskrift, trykt format 6 4 - -4-100 % Lydbøker TIGAR/ABC 22 13 9-4 -31 % I 2018 produserte NLB heile 94 prosent av studielitteraturen i lydbokformat med talesyntese. Delen talesynteseproduksjonar har auka jamt dei seinaste åra. I 2014 blei 70 prosent av studielitteraturen på lyd produsert med talesyntese. Produksjonstida for lydbøker med talesyntese er vesentleg kortare enn for innlesne bøker. At det er kort tid frå bestilling til ferdig tilrettelagd lydbok, har svært mykje å seie for studentane. Bøker produserte med talesyntese inneheld i tillegg til lyd den trykte teksten òg. Studielitteraturen blir produsert på bestilling frå synshemja studentar med produksjonsrett. I tillegg til talet på studentar med produksjonsrett avheng tilveksten av studielitteratur òg av kva utdanning dei vel. Vi har no dekt ein del fagområde godt, noko som medverkar til å redusere behovet for nyproduksjonar. NLB nådde i 2018 alle måla når det gjeld levering av studielitteratur til produksjonsrettsstudentar. E-bøkene er oppmerkte tekstfiler godt eigna for å bruke opplesingsverktøy og leselist. NLB deltek i det internasjonale samarbeidet mellom bibliotek og rettshavarar, kalla Accessible Books Consortium (ABC). Gjennom ABC-samarbeidet kan NLB tilby studentane å levere studielitteraturen raskt og i tillegg unngå å dobbeltprodusere titlar. 21
Resultatmål 3 Studentteneste NLB skal vere ein kompetanseressurs og samarbeidspartnar for syns- og lesehemja studentar, brukarorganisasjonar og offentlege verksemder som bibliotek og undervisningsinstitusjonar. Styringsparameterar/resultatindikatorar - endring i tenestetilbodet - nøgde brukarar Produksjonsrett og lånarsamansetjing I samsvar med vedtekne kriterium for produksjonsrett er det berre studentar med synshemjing som har rett til å få produsert studielitteratur hos NLB. Studentar med dysleksi eller andre lesevanskar har ingen sjølvstendig produksjonsrett, men kan låne studielitteratur som allereie er tilgjengeleg i bokbasen vår. Talet på synshemja studentar med produksjonsrett er nokså stabilt. I løpet av dei 10 seinaste åra har det lågaste talet vore 61 og det høgaste 83. I 2018 hadde vi 67 synshemja studentar med produksjonsrett. Året før var talet 61. NLB nådde i 2018 alle måla når det gjeld produksjon av tilrettelagd studielitteratur på bestilling av studentar med produksjonsrett. Om vi ser bort frå studentane med produksjonsrett, har vi inga oversikt over talet på registrerte studentlånarar som til kvar tid er aktive studentar. Ei stor gruppe studentar utan produksjonsrett administrerer sjølv låna sine via nettsidene våre eller Lydhør utan å vere i personleg kontakt med NLBs bibliotekarar. I denne gruppa finn vi òg personar som kan ha blitt lånarar som barn eller ungdommar, og som etter kvart låner studielitteratur utan at vi har fått beskjed om at dei har begynt å studere. Det er derfor vanskeleg å seie eksakt kor mange studentar NLB betener. Rekrutteringa av nye lånarar som blir registrerte som studentar ved innmeldinga, har auka jamt dei seinaste åra. I 2015 registrerte vi 669 nye studentar, og i 2018 blei det meldt inn 1.084 nye studentlånarar. Ein stor del av denne gruppa studentlånarar har dysleksi eller andre lesevanskar. Produksjon av studielitteratur Som vist til tidlegare i rapporten blir produksjonen av studielitteratur bestemt av etterspurnaden frå produksjonsrettsstudentane. At det allereie er god dekning innan mange fag, reduserer behovet for nyproduksjonar. I tillegg ser vi ein auke av studentar som låner lydbøker frå det nettbaserte biblioteket Bookshare. Talet på tilgjengelege titlar hos Bookshare stig, samtidig som utvalet har dreidd i retninga av fleire titlar frå fagbokforlag. NLB attesterer lånarrett hos Bookshare for den enkelte studenten. Lydbøker Som vi omtalte under resultatmål 4, tabell 2.9 Studielitteratur. Samla tilvekst, har delen studielitteratur produsert med talesyntese auka jamt dei seinaste åra. I 2018 blei 94 prosent av studielitteraturen i lydbokformat produsert med talesyntese. Det tek vesentleg kortare tid å produsere lydbøker med talesyntese enn innlesne lydbøker, noko som i stor grad verkar inn på kvaliteten på tilbodet til studentane. Lydbøker med 22
talesyntese inneheld i tillegg til lydfila den trykte teksten òg. Tekst- og lydfilene er synkroniserte. Å ha tilgang til både tekst og lyd er eit godt tilbod for mange studentar med dysleksi eller andre lesevanskar. For å få høgare kvalitet på talesynteseproduksjonane våre har vi i 2018 brukt ressursar på å skaffe to nye talesyntesar. Etter ein anbodskonkurranse gjekk utviklingsoppdraget til det skotske firmaet CereProc. På oppdrag frå NLB skal CereProc utvikle både ei ny bokmålsstemme og ei nynorsk talesyntesestemme. Begge dei to nye talesyntesane blir lanserte i løpet av 2019. E-bøker NLBs e-bøker er tekstfiler godt eigna til å lesast ved hjelp av opplesingsverktøy eller leselist. Formatet er etterspurt av produksjonsrettsstudentane og blir berre lånt ut til denne gruppa lånarar. E-bøkene erstattar studielitteratur i punktskrift produsert på papir. Auka utlån Utlånet av studielitteratur auka med 12 prosent i 2018 samanlikna med 2017. Frå 2016 til 2017 hadde vi ein vekst i utlånet av studielitteratur på heile 34 prosent, og i perioden 2014 til 2017 steig utlånet av studielitteratur så mykje som 82 prosent. Det er verdt å merke seg at studielitteraturen er tilgjengeleg for alle registrerte lånarar hos NLB. Som vi omtalte under tabell 1.1 Utlån. Folkebibliotek- og studielitteratur, aukar NLBs digitale distribusjon av lydbøker. I 2018 blei 91 prosent av all utlånt studielitteratur i lydbokformat distribuert digitalt til telefon, nettbrett eller PC. Året før utgjorde denne delen utlån 85 prosent. Fleirtalet av lånarane vel å laste ned framfor å strøyme. I 2018 utgjorde nedlastinga 78 prosent av all digitalt distribuert studielitteratur. Under Resultatmål 4 Samarbeid, koordinering og pådrivaransvar og resultatmål 5 Utvikling, Tilbodet til studentar omtaler vi tiltak som vil vere med på å endre tilbodet til studentar i målgruppa vår. 23
Resultatmål 4 Samarbeid, koordinering og pådrivaransvar og resultatmål 5 Utvikling NLB rapporterer samla om resultatmål 4 og 5. Dei to resultatmåla heng tett saman. Resultatmål 4 Samarbeid, koordinering og pådrivaransvar NLB har ansvar for å fremje samarbeidet mellom og koordineringa av miljø som arbeider med tilrettelagd litteratur. NLB skal vere ein pådrivar slik at produksjonen og publiseringa gjennom allmenne kanalar òg gir betre tilgjenge for målgruppene til NLB. Gjennom å samarbeide internasjonalt skal NLB vere pådrivar og kvalitetssikrar for å sikre eit optimalt tilbod til målgruppene sine. Styringsparameterar/resultatindikatorar - samarbeidsprosjekt - internasjonale aktivitetar - NLB har etablert samarbeid med Universell og Forleggerforeningen om tilgjenge til studielitteratur gjennom allmenne kanalar. Resultatmål 5 Utvikling NLB skal aktivt utvikle tenester og bruke ny teknologi for å betre tilbodet til målgruppene sine. NLB skal greie ut om framtidige distribusjonsløysingar, irekna å fase ut CD-en som medium. Styringsparameterar/resultatindikatorar - utviklingstiltak knytte til produksjon, distribusjon og formidling - endring i tilbod og tenester - plan for framtidige distribusjonsløysingar Samarbeids- og utviklingsprosjekt NLB kan levere gode resultat med dei ressursane og den kompetansen organisasjonen har no. I lang tid har NLB hatt ein grunnleggjande tanke om at resultata for målgruppa vår kan forsterkast vesentleg gjennom å samarbeide og vere i partnarskap med relevante aktørar. I tildelingsbrevet er NLB gitt ei oppgåve om å fungere som ein pådrivar for at kommersielle aktørar skal lage utgivingar som er universelt utforma. Dermed blir partnarskap på dette området ein naturleg del av verksemda. Vi vil nedanfor beskrive dette og ei rekkje andre samarbeids- og utviklingsprosjekt. Produksjon og distribusjon DAISY Consortium (DC) At vi deltek i DAISY Consortium (DC), er viktig for store delar av utviklingsarbeidet i NLB. NLB samarbeider aktivt med DC. NLB er sentral aktør i eit samarbeid om musikknotar i punktskrift, meir om det seinare i rapporten. 24
Norsk DAISY-konsortium NLB tok i 2006 initiativ til å etablere Norsk DAISY-konsortium (NDK). NDK er tilslutta det internasjonale DAISY Consortium (DC) og består av Universell, Statped søraust, Norges Blindeforbund, KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) og NLB. NLB leier arbeidet i NDK. Spørsmål knytte til samarbeid om distribusjons- og produksjonstekniske val har stått sentralt i konsortiet. W3C NLB er medlem av World Wide Web Consortium (W3C). Vi gjekk inn i denne organisasjonen som følgje av at W3C og International Digital Publishing Federation (IDPF) fusjonerte. IDPF var organisasjonen som sørgde for XML-formatet EPUB, som er det dominerande formatet for å distribuere e-bøker. Ein viktig faktor for å sikre universelt utforma e-bøker er at W3C engasjerer seg i dette. Saman med fleire av partnarane våre i DC er vi med for å sikre dette. Nordisk samarbeid Vi samarbeider tett med lyd- og blindeskriftbiblioteka i Norden. Samarbeidet omfattar både produksjons- og distribusjonsspørsmål og saker knytte til formidlingsarbeidet. Vi har gjennomført ein felles innkjøpsprosess for å produsere XML-filer som eit grunnlag for tilverkinga av lyd- og punktskriftbøker i biblioteka i dei enkelte landa. I 2018 har vi sluttført eit innkjøpssamarbeid som har gitt nye avtalar frå januar 2019. Også denne gongen var det leverandørar frå India som vann konkurransen. Målsetjinga for samarbeidet har heile tida vore at vi skal gå lenger enn å utveksle erfaringar vi skal òg finne oppgåver det er gunstig at vi løyser saman. Nytt punktskriftproduksjonsverktøy, ei løysing for å produsere musikknotar i punktskrift, utgreiing av mogleg samarbeid om ny distribusjonsløysing, utgreiing av ny talesynteseløysing, samarbeid om å produsere taktile bøker og ei betre produksjonsløysing for aviser er alle eksempel på konkrete samarbeidsområde i 2018. Produksjonssamarbeid Bokbasen I 2018 har vi halde fram med samarbeidet med Bokbasen basert på avtalen vi har om å kjøpe filer frå dei. Vi arbeider vidare mot målet om at filer frå Bokbasen skal kunne gjerast tilgjengelege for lånarar av punktskrift og talesyntese utan eller med eit minimum av tilrettelegging. I 2018 har Bokbasen saman med fire eigarforlag starta eit prosjekt om å digitalisere litteratur som blir brukt i høgare utdanning. Dette er svært interessant for målgruppa til NLB. Innlesne lydbøker Vi har dei seinaste åra systematisk forbetra produksjonslinja vår for innlesne lydbøker. Å ha utvida studiokapasiteten, rekruttert nye innlesarar og laga nye retningslinjer for innlesing har medverka til at NLB held fram med ein stabil produksjon av innlesne lydbøker. Samarbeidet med innlesarar som er oppdragstakarar, inneber at vi følgjer opp enkeltpersonar. NLB må bruke ressursar på å halde ved like kontakten og kontraktane med eit tilstrekkeleg tal på kompetente innlesarar. 25
Lydbøker med talesyntese For å kunne auke kvaliteten på talesynteseproduksjonane våre bestemte vi i 2018 skaffe ny talesyntese for bokmål og nynorsk. Den noverande bokmålsstemma vår, Brage, byggjer på ein meir enn ti år gammal teknologi. Etter å ha arbeidd grundig med både kravspesifikasjon og innkjøpsprosess gjekk oppdraget med å utvikle to nye talesyntesar til det skotske firmaet CereProc. I utviklingsarbeidet har CereProc hatt nytte av eit tekstkorpus frå Språkbanken, som for nokon år sidan blei overført frå Språkrådet til Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 lanserer vi både ei heilt ny bokmålsstemme og ein nynorsk talesyntese. Som omtalt under resultatmål 2 og 3 har delen studielitteratur produsert med talesyntese auka jamt dei seinaste åra. I 2018 blei 94 prosent av studielitteraturen i lydbokformat produsert med talesyntese. Alle aviser og de fleste tidsskrifta i samlinga vår blir òg produserte med talesyntese. Kommersielle produsentar av lydbøker I tråd med intensjonen i Lydbokavtalen om å unngå å produsere dobbelt og sikre utveksling held vi fram med å samarbeide med kommersielle produsentar av lydbøker om å kjøpe frå produksjonane deira og selje NLBs produksjonar. Tilverkinga av lydbøker for den kommersielle marknaden har i løpet av dei seinaste åra vakse kraftig og medverka til at det er stadig fleire forlag som gir ut lydbøker. I 2018 har vi inngått avtalar med fleire nye forlag om kjøp og sal av lydbøker. Punktskrift I 2018 har NLB automatisert heile produksjonen av bøker i punktskrift. I samarbeid med Nota (Danmark), MTM (Sverige), Celia (Finland), Dedicon (Nederland) og SBS (Sveits) har vi gjennomført eit omfattande, ressurskrevjande arbeid for å utvikle eit nytt produksjonsverktøy for bøker i punktskrift. Det nye produksjonsverktøyet har vore i bruk frå 1.10.2018. Alle punktskriftbøker blir no produserte med dette verktøyet, som òg gjer det mogleg å produsere bøker i kortskrift. I punktskrift er kortskrift ei forkorting av fullskrift. Mange erfarer at kortskrift er raskare å lese enn fullskrift, og at det kan vere enklare å lære for nye punktskriftlesarar, spesielt vaksne som skal lære punktskrift. Kortskrifta tek òg mindre plass ved trykking på papir. Norske punktskriftlesarar har etterspurt meir lesestoff i kortskrift gjennom mange år. NLB kan no produsere kortskrift nivå 1, 2 og 3. NLB har no ei produksjonslinje som sikrar kort leveringstid og brukartilpassa produksjonar. I 2018 har vi teke initiativet til å samarbeide med Statped om punktskriftproduksjonen. Samarbeidet er basert på at Statped er sterkare enn NLB når det gjeld den pedagogiske tilrettelegginga av punktskrift, mens NLB har ein styrke knytt til å etablere effektive produksjonslinjer. Initiativet blir ført vidare i 2019. Utlåns- og distribusjonssamarbeid Lydbøker frå NLB blir distribuerte via internett eller på CD i posten. Lydbøkene kan lastast ned eller strøymast til PC og Mac eller til appen Lydhør for å spelast av på telefon og nettbrett. Distribusjonsløysinga er basert på internasjonale standardar, og i samsvar med intensjonane for samarbeidet i NDK er systemet planlagt slik at det er mogleg for andre innhaldsleverandørar å kople seg på. Som eit resultat av arbeidet i NDK etablerte NLB eit utlåns- og distribusjonssamarbeid med KABB i 2015 og med Norges Blindeforbund i 2016. Hausten 2017 kopla òg Statped seg til distribusjonsløysinga. Statped produserer tilrettelagde lærebøker for elevar i grunnskolen og 26
i den vidaregåande skolen. Samarbeidet inneber at lånarar blir melde inn i eit felles lånarregister, og at alt av litteratur og alle aviser frå dei fire innhaldsprodusentane blir gjorde tilgjengelege i ein felles bokbase. Distribusjonssamarbeidet med Statped starta hausten 2017 etter ein svært arbeidsintensiv periode for å få løysinga på plass til skolestart. For å kunne kople Statped på var det nødvendig å endre i biblioteksystemet vårt, tilpasse distribusjonsløysinga og kommunikasjonssamarbeidet for å gjere tilbodet kjent. NLB har også i 2018 brukt ressursar på tekniske tilpassingar og kommunikasjonen knytt til utlåns- og distribusjonssamarbeidet med Statped. Som vist over har samarbeidet gitt gode resultat i form av meir rekruttering og utlån. Eit stort tal på barn og unge har no enkel tilgang til lærebøker frå Statped og litteratur frå NLB. Fleirtalet barn og unge bruker appen Lydhør for å høyre på lydbøker. Nettbasert distribusjon NLB skal ha ein brukarvennleg og stabil nettbasert distribusjon som dekkjer behova lånarane har. Gode utlåns-, distribusjons- og avspelingsløysingar skal saman med brukarvennlege nettsider og at stadig meir av litteraturformidlinga skjer digitalt, medverke til at fleire lånarar vel digitale løysingar framfor å låne lydbøker på CD. Delen digitale utlån aukar jamt. I 2018 utgjorde digitale utlån, nedlasting og strøyming til telefon, nettbrett og PC totalt 47 prosent av alle lydbokutlån. I 2016 låg den tilsvarande delen på 33 prosent. Lydhør NLB har i 2018 brukt betydelege ressursar på utvikle appen Lydhør vidare. Ein ny, oppdatert versjon med betre brukargrensesnitt og auka moglegheiter for litteraturformidling blir lansert våren 2019. Nettleserbok NLB har til no ikkje kunna tilby lånarar som bruker Mac, eit gratis avspelingsprogram for lydbøker. I 2018 har vi internt utvikla Nettleserbok, eit avspelingsprogram for lydbøker som kan brukast saman med dei mest vanlege nettlesarane for Mac, PC og Chromebook. Lånarane kan velje mellom å laste ned eller strøyme lydbøkene. Programvara blir lansert første kvartalet 2019. Tilbodet til studentar Samarbeid mellom Forleggerforeningen, Universell og NLB Kulturdepartementet har bede Forleggerforeningen, Universell og NLB om å etablere eit samarbeid som skal leie til at meir av den litteraturen som blir gitt ut, er tilgjengeleg for alle. Statped er òg trekt inn. Arbeidet konsentrerer seg om to hovuddelar. Den eine delen dreier seg om å identifisere det som er enkelt å løyse, og korleis forleggjarane best løyser det. Den andre dreier seg om å beskrive det som er vanskeleg å løyse, og korleis dette best kan løysast. Arbeidet har teke lengre tid enn føresett, det er nedsett ei arbeidsgruppe som leverer rapport i 2019. Frå NLBs side kan vi trekkje vekslar på svært interessante erfaringar frå tilsvarande arbeid i Sverige, Frankrike og Australia. Utgangspunktet for arbeidet var å sjå kva vi kunne få til knytt til litteratur innanfor høgare utdanning. I samarbeidet med Forleggerforeningen har det komme fram at 27
problemstillingane er like eins innanfor andre litteraturområde, dei er derfor inkluderte i samarbeidet. Studie om krav til universell utforming av IKT i universitets- og høgskolesektoren Frå 2019 blir det innført krav om at informasjons- og kommunikasjonsteknologien for nye system i universitets- og høgskolesektoren skal vere universelt utforma. Frå 2021 gjeld tilsvarande krav for eksisterande system. Krava vil dermed gjelde for læremiddel som lærestadene distribuerer gjennom læringsplattformene sine (f.eks. Canvas) og pensumlistesystem (f.eks. Leganto). NLB finansierer ein studie som vi samarbeider med Universell om, knytt til dette temaet. Vi ønskjer blant anna å vite kor godt førebudd lærestadene er på denne endringa, og kva konsekvensar denne vil få når tekstutdrag og artiklar blir tilrettelagde i det som tradisjonelt har vore kalla kompendium. Ein rapport frå arbeidet blir klar i 2019. Administrasjon og administrativt IKT-samarbeid med Nasjonalbiblioteket Administrativt samarbeid Kulturdepartementet har gitt Nasjonalbiblioteket (NB) i oppgåve å greie ut om eit nærmare samarbeid mellom NB og blant andre NLB når det gjeld administrasjon og IKT. Det har resultert i at NB har overteke mykje av oppgåveløysinga innanfor områda arkiv, personal, lønn, rekneskap og administrativ IKT. Fem medarbeidarar blei overførte frå NLB til NB saman med lønnsmidlar for stillingane deira. Eitt års erfaring viser at dette har vore den riktige løysinga for å sikre at desse viktige områda har stabil kvalitet. Lagring av masterarkiv NLBs digitale masterarkiv blir lagra i Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Det sikrar at produksjonane til NLB er tilgjengelege uansett kva filformat som blir tekne i bruk i framtida. Utlånet av lydbøker, inkludert brenning av ny DAISY-CD for kvart nytt utlån, skjer hos NLB. NLBs samling av punktskriftbøker produserte før 2010 utgjer eit stort volum, og NB Mo i Ranas store lagringskapasitet blir utnytta ved at bøkene blir oppbevarte der. Dette betyr svært mykje for NLB og er eit godt eksempel på samarbeid for å utnytte statlege ressursar best mogleg. Bibliotekutvikling nasjonalt og internasjonalt Nasjonal bibliotekstrategi Nasjonal bibliotekstrategi 2015 2018 peiker på fleire område der samarbeidet mellom NB og NLB kan gi gode resultat. I 2018 har vi halde fram med innspelsmøta for å drøfte korleis Nasjonalbiblioteket, fylkes- og folkebiblioteka og NLB saman skal arbeide for at alle skal få lik tilgang til litteratur og informasjon. I rapporten frå innspelsmøta viser vi til at det er behov for forpliktande, formaliserte samarbeidsformer både på nasjonalt nivå, fylkeskommunalt nivå og i dei enkelte kommunane. NLB skal halde fram med å vere spesialbiblioteket for menneske med funksjonsnedsetjingar som gjer det vanskeleg å lese trykt tekst. Folkebiblioteka har ei viktig oppgåve som formidlarar av tilbodet frå NLB. IFLA NLB er medlem i The International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) og er representert i Standing Committee i to av seksjonane, Libraries Serving 28
Persons with Print Disabilities (LPD) og Library Services to People with Special Needs. Begge seksjonane har som hovudoppgåve å arbeide for at alle menneske, uansett funksjonsevne og levekår, får tilgang til dei same bibliotektenestene som andre. IFLA LPD er sentrale når det gjeld å førebu delen vår av biblioteksektoren på ei tid med ein fungerande Marrakech-traktat som sikrar at tilrettelagd litteratur blir utveksla mellom land. Det vil kunne ha stor effekt, spesielt når det gjeld studielitteratur. Tilgang frå andre samlingar ABC Sidan starten har NLB delteke i det internasjonale konsortiet Accessible Books Consortium (ABC), som blei etablert sommaren 2014 og blir leidd av World Intellectual Property Organization (WIPO). ABC har som formål å auke mengda tilgjengelege bøker for menneske med synshemjing og andre som har vanskar med å lese trykt tekst. ABC gjer det enklare for institusjonane som deltek i samarbeidet, å søkje internasjonalt i ulike basar etter bøker i tilgjengelege format. Rettsklarerte bøker kan utvekslast over landegrensene. I dag inneheld ABC-basen meir enn 415.000 titlar, både skjønnlitteratur og sakprosa, på 76 ulike språk. NLB deltek i ABC-samarbeidet saman med 45 organisasjonar som alle har gjort bøkene sine tilgjengelege for å utvekslast og søkjast i. Tilgangen til titlar frå ABC kan minke kostnadene til NLB og kortar ned på leveringstida for studielitteratur. I praksis har det vist seg at arbeidet med rettsklarering tek lang tid, ei tid vi ofte ikkje har når det er snakk om studielitteratur som studentane treng raskt. Dermed har ABC blitt nyttig for å førebu for ei tid med Marrakech-traktaten, men det har ikkje gitt så stor direkte effekt som vi ønskte. Bookshare NLB har ein avtale med det amerikanske, nettbaserte biblioteket Bookshare, som i likskap med NLB arbeider for å gi alle lik tilgang til litteratur og informasjon. Talet på titlar i dette biblioteket aukar stadig. Bookshare har no i overkant av 609.000 e-bøker i det digitale biblioteket sitt. Om lag 440.000 av titlane er tilgjengelege for dei av lånarane til NLB som har registrert seg hos Bookshare. Kommunikasjon NLB samarbeider på utstrekt vis med interesseorganisasjonar og andre som er i kontakt med målgruppene våre. Dette er samarbeid som gir tilgang til kanalar for å nå ut med informasjon om NLB, og som samtidig er viktige kjelder til meir kunnskap om dei ulike brukargruppene våre. I 2018 har vi inngått kontrakt med Raudekrossen og gjennomført ein kampanje i samarbeid med besøksvennordninga deira. Ressursbruk 2018 Driftsutgiftene er viste i tabellen nedanfor etter arten. I «andre driftsutgifter» ligg utgifter til produksjonen av lydbøker og punktskrift med 3.976.308 kroner. Dei andre kostnadene er 1.384.611 kroner til kontordrift, 1.084.326 kroner til marknadsføring og kontingentar og 5.182 kroner til frakt. Honorar til innlesarar som er oppdragstakarar i næring, er bokførte med totalt 1.542.996 kroner. I tillegg er det honorar til innlesarar som er oppdragstakarar utanfor næring med 3.362.419 kroner, desse er bokførte som lønn. 29
Under «konsulentar og andre kjøp av tenester frå eksterne» er den største posten vederlag til forfattarar med 1.542.996 kroner. Rekneskap, programvare, driftsoppgåver, innleigd hjelp og andre tenester kjem på 1.913.890 kroner. Tabell 5.1 Driftsutgifter fordelte etter arten Driftsutgifter 31.12.2017 31.12.2018 Husleige 5.377.649 5.280.114 Vedlikehald eigne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehald og ombygging av leigde lokale 42.423 1.169.268 Andre utgifter til drift av eigedom og lokale 1.169.713 1.227.387 Reparasjon og vedlikehald av maskiner, utstyr mv. 59.159 81.665 Mindre utstyrsinnkjøp 408.876 262.915 Leige av maskiner, inventar og liknande 1.167.919 1.105.787 Konsulentar og andre kjøp av tenester frå eksterne 3.569.404 5.444.912 Reiser og diett 1.169.264 945.998 Andre driftsutgifter (*) 14.549.173 13.526.539 Sum andre utbetalingar til drift 27.513.579 29.044.585 Driftsutgiftene blir viste i tabellen nedanfor etter arten. I «andre driftsutgifter» ligg utgifter til produksjonen av lydbøker og punktskrift med 3.976.308 kroner. Dei andre kostnadene er 1.384.611 kroner til kontordrift, 1.084.326 kroner til marknadsføring og kontingentar og 5.182 kroner til frakt. Honorar til innlesarar som er oppdragstakarar i næring, er bokførte med totalt 1.542.996 kroner. I tillegg er det honorar til innlesarar som er oppdragstakarar utanfor næring, med 3.902.370 kroner. Fagråd og OUP har ein kostnad på 467.020 kroner. Investeringar er på 442.368. NLBs del av kantinedrift, forsikringar og personalkostnader kjem på 721.358 kroner. Under «konsulentar og andre kjøp av tenester frå eksterne» er den største posten vederlag til forfattarar med 1 542 996 kroner. Rekneskap, programvare, driftsoppgåver, innleigd hjelp og andre tenester kjem på 1 913 890 kroner. Tabell 5.2 Utgiftene fordelte på formål Kostnadsområde del i % 2017 2018 Kundeservice: innmeldingar, support, låneønske 6,4 8,0 Bibliotekdrift: katalogisering, bokval, skranketeneste, biblioteksystem 10,6 10,6 Filbasert produksjon av lydbøker, punktskrift og e-bøker 7,5 9,6 Innlesing av lydbøker 25,7 25,4 Distribusjon av bøker på CD, nedlasting og punkthefte 7,6 8,2 IT: utvikling, programmering og oppgradering 8,7 11,0 IT: hardware- og infrastrukturinvesteringar 4,1 1,9 IT: drift av infrastruktur og applikasjonar 7,1 5,6 Marknadsføring og informasjon 5,2 5,2 Administrasjon 17,1 14,4 Sum 100 100 30
Kundeservice omfattar all betening av lånarar. Dette er eit område der vi har henta produktivitetsgevinstar. Den kraftige auken i talet på lånarar forklarer at delen av ressursbruken til dette formålet har stige. Bibliotekdrifta omfattar katalogisering, bokval og anna bibliotekarbeid. Ein vesentleg innsats blir òg lagd ned for å halde ved like og utvikle biblioteksystemet vårt. Dette blir utført både av eigne tilsette og av leverandøren av systemet. Den filbaserte produksjonen dekkjer punktskrift, talesyntese og e-bøker. Den masterfilbaserte produksjonen og at vi har satsa på automatisering, gjer at betydelege behov kan dekkjast med ein avgrensa ressursinnsats. Dette området er styrkt med éin medarbeidar, det er eit ledd i å styrkje kompetansen vår på tema som er sentrale i samarbeidet vårt med forleggjarar. Innlesingsverksemda er viktig for å dekkje lånarbehova. Berekningar frå 2016 viser at det i gjennomsnitt kostar noko over 28.800 kroner å produsere ei innlesen bok. Av dette er 15.300 kroner direkte kostnader knytte til innlesing, hovudsakleg honorar og vederlag. Ei gjennomsnittleg bok er i dag på cirka elleve timar. Éin innspelt time kostar i overkant av 2.700 kroner. Honorara til innlesinga aukar i takt med lønnsutviklinga i staten, vederlaga til forfattarar og omsetjarar aukar i takt med prisstigninga. I 2018 har vi halde fram med ein betydeleg ressursbruk for å rekruttere innlesarar som følgje av at konkurransen med kommersielle produsentar har blitt større. Ein nedgang i talet på innlesne studielitteraturproduksjonar forklarer nedgangen i delen av ressursbruken. Distribusjon er eit område der NLB har satsa betydeleg i dei seinaste åra. For å distribuere lydbøker er det viktig for oss å ha eit tilbod som dekkjer behova hos fleire, derfor bruker vi ressursar på å halde på CD-distribusjonen samtidig som vi har utvikla og held ved like appen Lydhør. Vi har òg betydelege kostnader til å distribuere punktskrift i print-on-demandløysinga vår. Vi har lukkast med å auke delen onlinedistribusjon, noko som har redusert CD-utlånet. At omfanget av punktskriftutlån har vakse, forklarer auken i delen av ressursbruken. IKT-verksemda dannar eit grunnlag for svært mykje av det NLB leverer. Vi har valt å splitte dette opp i utvikling, innkjøp av utstyr og drift. Omfanget av utviklingsaktiviteten held fram med å auke, utgiftene til investeringar og drift fell som følgje av NB-samarbeidet. På informasjonsområdet har vi ikkje hatt nokon vesentleg auke av budsjettet, men vi held fram med å hauste gevinstar av arbeidet med kampanjar, å utvikle nettsidene og anna arbeid på dette området. Etter at personalet i administrasjonsavdelinga er overført til NB, består hovuddelen av denne delen av ressursbruken av at vi har skjønnsvurdert administrasjonsdelen av arbeidstida til dei andre tilsette. 31
Del IV Styring og kontroll av verksemda Overordna vurdering av styring og kontroll NLB viser til at den samla måloppnåinga på dei fleste områda er god, jf. del III, og meiner at den styringa, kontrollen og dei risikoreduserande tiltaka vi har i dag, sikrar evna vår til å oppnå fastsette mål i tråd med samfunnsoppdraget. Nærmare omtale av forhold knytte til styring og kontroll i NLB Frå 1.1.2018 blei fem medarbeidarar frå NLB overførte til NB. Frå same tida blei oppgåver knytte til rekneskap, lønn, personal, arkiv og administrativ IKT leverte til NLB frå NB, der det er oppretta eit servicesenter som betener NB, Språkrådet og NLB. Gjennom 2018 har vi fått stadfesta at risiko og kor sårbare vi er, er redusert ved hjelp av denne løysinga. NLB utarbeider årlege verksemdsplanar. Det viktigaste grunnlaget for desse planane er strategiplanen og at vi årleg går gjennom risikoar knytte til måloppnåinga for hovudmåla verksemda har. I 2018 har vi brukt tid med fagråd og medarbeidarar på å utvikle ein ny strategiplan for perioden 2019 2024. Vi har dermed ein ny strategi som peiker ut den langsiktige retninga for å realisere måla for målgruppa til NLB, samtidig som vi har tiltak i verksemdsplanen som svarer på dei meir kortsiktige behova. Revisjonsmerknader frå Riksrevisjonen Revisjonen for 2018 blei gjennomført utan merknader frå Riksrevisjonen. Fellesføring frå KMD Tiltak for å motverke arbeidslivskriminalitet Som ei følgje av det administrative samarbeidet har NLB fleire felles avtalar med Nasjonalbiblioteket. Blant desse er reinhaldsavtale og avtale om innkjøp av kontorrekvisita. NLB har sidan 2015 hatt ein rammeavtale med Innkjøpskontoret AS om konsulenthjelp ved offentlege innkjøp. Innkjøpskontoret hjelper NLB og rettleier oss i korleis vi skal handtere regelverket og gjennomføre innkjøp som fell inn under lov om offentlege innkjøp. Denne avtalen medverkar til å sikre at NLB etterlever dei krava som gjeld. Våren 2019 skal vi gjennomføre eit innkjøp for å teikne ny rammeavtale om levering av tilsvarande tenester. Ved utgangen av 2018 gjorde vi eit innkjøp for å teikne avtale med advokatkontor for hjelp i juridiske spørsmål. Valet av leverandør og kontraktsinngåinga skjer i januar 2019. NLB har i ei årrekkje hatt rammeavtalar med indiske firma om å leggje til rette filer til produksjonen vår av lyd- og punktskriftbøker. Avtalane er inngåtte etter ein innkjøpsprosess der vi samarbeidde med fleire verksemder frå andre land som har tilsvarande behov. I 2018 gjennomførte vi eit innkjøp for å inngå ny avtale om tilrettelegging av filer. For denne typen avtalar er det stort sannsyn for at fleire av dei aktuelle leverandørane kjem frå land der det er grunn til å rette spesiell merksemd mot arbeidslivsspørsmål. Vi har derfor henta inn hjelp frå DNV GL til å utforme konkurransegrunnlag, vurdere kandidatar og til anna rådgiving etter behov. DNV GL har òg utført oppfølgingsrevisjonar av leverandørar i India knytte til produksjon i samsvar med Sedex Members Ethical Trade Audit (SMETA) og etisk handel. 32
Personvern I samband med at nye lånarar blir registrerte og i nokon tilfelle òg i den vidare kommunikasjonen med lånarane innhentar NLB informasjon av sensitiv art. Med hjelp frå advokat har vi gått gjennom rutinane våre og tilpassa i tråd med den nye personlovgivinga. NLBs personvernerklæring og kontaktinformasjon til personvernombodet er publisert på nettsidene våre. HMT Miljøarbeid Rutinane NLB har for innkjøp, rettar seg etter krava frå regjeringa til offentlege verksemder om å utøve miljø- og samfunnsansvar ved innkjøp. NLB har rutinar som sikrar at papir blir resirkulert, og at datautstyr blir brukt på ny, der det er aktuelt. Belysninga i lokala blir automatisk slått av klokka 17.00. At stadig fleire lydbøker blir distribuerte digitalt, medverkar til miljøgevinst ved at færre CD-ar blir sende ut. I 2016 blei insektet skjeggkre identifisert i lokala våre. Insektet har spreidd seg til Nasjonalbibliotekets magasin og utgjer eit betydeleg skadepotensial. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket, Entra og eit skadedyrfirma heldt vi i 2018 fram med tiltaka for å avgrense spreiinga. Skjeggkrea er svært hardføre, det er derfor ein risiko for at å utrydde dei ikkje er mogleg. I 2018 har vi starta arbeidet med å utbetre lokala våre. Med hjelp frå ingeniørar og arkitektar hos Entra og i dialog med dei tilsette byggjer vi om og pussar opp for å betre arbeidsmiljøet. Desse tiltaka skal vere ferdigstilte før sommaren 2019. NLB har eit HMT-system som sikrar rutinar for intern varsling om kritikkverdige forhold. Tilsette kan rapportere anonymt i HMT-systemet. Personalpolitikk og likestilling Tabell 5.3 Likestilling. Totalt i virksomheten Lederstillinger Øvrige stillinger Gjennomsnittslønn Kjønnsbalanse 2018 (i 1.000 kr) Menn % Kvinner % Totalt (antall) Menn Kvinner I år 36,4 63,6 42 614 529 I fjor 37,5 62,5 47 575 489 I år 60,0 40,0 5 910 826 I fjor 66,7 33,3 6 834 752 I år 32,8 67,2 37 535 506 I fjor 33,0 67,0 41 495 471 At kjønna skal vere likestilte, er ei viktig målsetjing for lønnspolitikken i NLB. Dersom vi held leiarstillingane utanom, ser vi av tabellen at kvinnelege tilsette tener 5,4 prosent mindre enn menn. Vi har ikkje kunna finne noko som tyder på at menn og kvinner systematisk blir behandla ulikt i spørsmål om lønnsfastsetjing og lønnsutvikling. 33
Når vi lyser ut ledige stillingar, oppmodar vi alle kvalifiserte kandidatar til å søkje, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn. NLB har vurdert kva behov verksemda har for særskilde tiltak for å fremje likestilling og hindre diskriminering. Vi har tilrettelagde arbeidsplassar for medarbeidarar med funksjonsnedsetjingar. Rekruttering og inkludering NLB har i perioden 1.7.2018 31.12.2018 hatt færre enn fem nytilsetjingar og rapporterer derfor ikkje i 2018 om delen som har nedsett funksjonsevne eller hòl i CV-en. I samarbeid med NAV har NLB i fleire år hatt praksisplassar for arbeidstakarar som har behov for arbeidstrening. IA-avtale og sjukefråvær NLBs noverande IA-avtale blei inngått i 2014 og gjaldt til ut 2018. I 2019 vil vi inngå ny IAavtale. NLBs første IA-avtale blei inngått i 2003. I 2018 var det totale sjukefråværet i NLB 5,3 prosent. I 2017 hadde vi eit sjukefråvær på 7,6 prosent, og i 2016 var det totale sjukefråværet 6,9 prosent. Arbeidsmiljøundersøkingar Den seinaste arbeidsmiljøundersøkinga hos NLB blei gjennomført i 2016. Undersøkinga blei gjord i samarbeid med bedriftshelsetenesta og gav rapportar på både avdelings- og organisasjonsnivå. Rapportane peikte på behov for forbetringar på somme område og gav òg informasjon som gjorde at vi kunne setje i verk oppfølgingstiltak. Neste arbeidsmiljøundersøking blir gjennomført i 2019. Digitalisering Effektiviseringstiltak Vi har nedanfor lista viktige tiltak knytte til digitalisering i NLB. For NLB gir likevel ikkje enkelttiltaka som er i gang no, eit dekkjande bilete av digitaliseringsverksemda. Som eit landsdekkjande bibliotek med kontor ein stad i landet har å digitalisere produksjonen og tenestetilbodet vore ein hovudprioritet i svært mange år. Digitaliseringa har gjort at lånarar kan få tilgang til tilbodet vårt døgnet rundt. Det har gjort at vi kan levere tilrettelagd studielitteratur innanfor dei svært strenge tidsfristane som gjeld for dette, og det har gjort at vi kan meir enn doble talet på lånarar samtidig som ressursane til publikumsbeteninga går ned. Tanken har heile tida vore at vi skal betre kvaliteten i tilbodet samtidig som vi kan vri ressursbruken frå arbeidskrevjande prosessar til utviklings- og informasjonsarbeid. Det er altså ikkje eitt eller nokon få store tiltak som ligg attom ei slik utvikling, men ein bevisst og langsiktig strategi og store og mange små tiltak som saman reduserer risikoen for at NLB ikkje skal nå måla sine, og som sikrar effektiv ressursbruk. 34
Statpedsamarbeidet Dette tiltaket gir betre kvalitet i leveransane til målgruppa, det gjer det mogleg å nå fleire i målgruppa, og det reduserer kostnadene for staten. Dei partane dette vedkjem, er barn og unge som frå før av var lånarar hos Statped, barn og unge som gjennom den nye løysinga har blitt lånarar hos Statped og NLB, familien til barna og ungdommane, lærarar og andre ved skolane som administrerer ordninga, Statped og NLB. Minst tre viktige rammevilkår har vore avgjerande for at tiltaket kan gjennomførast. Det eine er at NLB for fleire år sidan designa distribusjonssystemet sitt slik at fleire innhaldsleverandørar (Statped, KABB, Norges Blindeforbund) kunne kople seg på om dei ville. Det andre er at Kunnskapsdepartementet endra på eit vis som inneber at Statped ikkje lenger treng å krevje inn eit gebyr per lån frå skolane. Det tredje er godt samarbeid og fleksibilitet Statped og NLB imellom. Omsynet til målgruppa har vege tyngre enn å få til millimeternøyaktigheit i fordelinga av kostnader og arbeidsmengd. Utlånsløysinga til NLB gjer det mogleg å lese bøker på appen Lydhør, å laste ned bøker til eller strøyme bøker på PC eller å bestille CD. Statpeds lånarar får no dei same valmoglegheitene for å lese Statped-bøker, i tillegg får Statpeds lånarar tilgang til heile NLBsamlinga. Det er utvikla ein eigen administrasjonsmodul for skolane, slik at det er effektivt å melde inn elevar. Elevar kan òg gjennom føresette melde seg inn hos NLB på eiga hand og få tilgang til det same tilbodet. Ei rekkje gevinstar blir realiserte og kan bli realiserte gjennom dette tiltaket: Lånarane får eitt grensesnitt til tilrettelagd litteratur. Lånarar kan lese på telefon, nettbrett eller PC og unngår CD-formatet om dei ikkje ønskjer å bruke det. Det blir enklare for lånarar som låner skolebøker frå Statped, å få tilgang til dei same folkebibliotektitlane som resten av klassen. Det blir enklare for NLB å formidle bøker og stimulere til lesing til ei gruppe der mange i utgangspunktet kan ha eit vanskeleg forhold til bøker. Det blir enklare for NLB å gi informasjon til lærarar, noko som igjen gjer lærarar betre i stand til å finne lesemoglegheiter for alle i ein klasse. Elevar på vidaregåande skole (Statpeds ansvar) vil få informasjon om at dei kan få levert studielitteratur (NLBs ansvar) gjennom den same kanalen, og dei kan lettare orientere seg om kva som finst av tilrettelagd studielitteratur på studieretningar dei kan ønskje seg. Den gamle løysinga til Statped tillèt berre bestilling av CD. Statped slepp kostnadene og arbeidsinnsatsen med å utvikle ei ny løysing. Innsatsen for å tilpasse seg til NLBløysinga er vesentleg mindre. Vedlikehaldet og vidareutviklinga skjer på éi løysing. Det medfører redusert ressursbruk for staten. Nytt verktøy for å produsere punktskrift Dette verktøyet reduserer kostnadene og arbeidsmengda som skal til for å halde ved like og vidareutvikle eit digitalt verktøy, det gjer det å halde på kompetansemiljøet mindre sårbart, og det betrar moglegheita for å kunne produsere gode utgivingar med meir komplekst innhald. 35
Dei som dette tiltaket vedkjem, er produsentar av litteratur i punktskrift i Sverige, Danmark, Nederland, Sveits, Finland og Noreg og dei som les punktskrift i desse landa. Løysinga blei implementert i driftsmiljøet til NLB i 2018. Gevinstar som følgje av tiltaket: betre moglegheit for vedlikehald og vidareutvikling betre moglegheit for å utvikle løysingar som kan dekkje fleire behov reduserte kostnader gjennom at fleire land samarbeider MusicBraille Det finst ingen gode løysingar for å produsere musikknotar i punktskrift i dag. Løysingane som finst, er dyre og ikkje så effektive. Formålet er å finne nye, gode løysingar. Dei som tiltaket vedkjem, er dei som produserer musikknotar i punktskrift, og dei som har behov for det same. NLB har teke initiativ til eit breitt internasjonalt samarbeid for i første omgang å greie ut om korleis ei løysing kan sjå ut, både når det gjeld verktøy, og når det gjeld produksjonsmiljø. Arbeidet starta i 2017 og er følgt opp gjennom heile 2018. Den internasjonale interessa for dette har stige, blant anna som følgje av fleire møte som NLB har teke initiativ til. Det har medført at DAISY Consortium har teke over ansvaret for prosjektet, framleis med NLB som ein viktig bidragsytar. Året som har gått, har vist at dette kan gi viktige gevinstar for brukarar og mange organisasjonar over heile verda. Vidareutvikling av nettsider Formålet med tiltaket er å gjere den nettbaserte formidlinga enda betre og å gjere det enda enklare å møte NLB som ny låner. Dei partane dette vedkjem, er lånarar, potensielle lånarar og medarbeidarar i NLB. Vi har gjennomført ei brukarundersøking av nettsidene våre. Det var ei planlagd oppfølging etter lanseringa av nye nettsider i 2016. Analysen av korleis sidene blir brukte, er lagd til grunn for endringar som blei gjennomførte hausten 2017 og i 2018. Gevinstar som følgje av tiltaket: Det er enklare for lånarar å finne litteratur dei er interesserte i. Det er enklare for potensielle lånarar å finne ut om dei skal bli lånarar, og korleis dei blir det. Delen sjølvbetening og digital distribusjon aukar, noko som gir effekt for ressursbruken i NLB. Nettleserbok Formålet med å utvikle programmet Nettleserbok var å gjere det mogleg for skoleelevar og andre å lese bøker på ei datamaskin uavhengig av om dei bruker operativsystem frå Apple eller Microsoft. NLB utvikla dette programmet med eigne ressursar i 2018, før det eksisterte det ikkje noko godt program som fungerte på Apple-maskiner. 36
Statpeds lånarar og studentlånarar som bruker Mac, har spesielt stor nytte av tiltaket. NLB har utvikla programmet. Det fungerer som å opne ei bok i ein nettlesar ein bruker til alle andre formål. Behovet for opplæring er dermed minimalt. Gevinstar som følgje av tiltaket: Særs effektiv utviklingsprosess. Før ein medarbeidar i NLB fann løysinga, såg vi på vesentleg meir krevjande tiltak for å løyse problemet. Det gir enkel tilgang til litteratur og er særleg nyttig for skoleelevar og studentar som bruker Mac. Prosessgjennomgangar Formålet med å gå gjennom prosessane i NLB er å identifisere og realisere gevinstar i form av betre kvalitet og/eller redusert ressursbruk. Denne typen tiltak har ofte som mål at omgivnadene skal merke minst mogleg, mens medarbeidarane i NLB opplever at ressursar kan brukast på andre oppgåver. Vi planlegg blant anna å gå gjennom prosessane for å melde inn lånarar, for etterarbeid av lydbøker, for katalogisering og for bestilling av filer frå indiske leverandørar. Gevinstar som følgje av tiltaket: frigjorde ressursar som kan brukast til andre prioriterte oppgåver Andre utviklingstiltak NLB gjennomfører kontinuerleg små og store effektiviseringstiltak. Det aller viktigaste grunnlaget for dette er at vi har ein strategi og langsiktige planar vi kan arbeide etter. Det gjer det mogleg å gjere små og store steg som alle beveger oss i riktig retning. Internasjonalt har DAISY-konsortiet for fleire år sidan bestemt å gå over til EPUB 3- formatet, og NLB har gjort det same. Det gjer det mogleg å samarbeide med Bokbasen om å gjere tilretteleggingsutfordringa mindre, det gjer det mogleg med meir omfattande samarbeid med utgivarane, og det legg til rette for ei rekkje utviklingstiltak i NLB. Sourcing Det aller viktigaste sourcingtiltaket NLB har gjennomført, er å inngå samarbeid med NB som inneber at all IKT-infrastruktur blir drifta av NB. Samfunnstryggleik og beredskap Som omtalt under del III, resultatmål 4, blir masterarkivet til NLB lagra i Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Samarbeidet med NB om drifta av administrativ IKT er òg eit sentralt informasjonstryggingstiltak. NB er betre rusta enn NLB til å etablere og halde ved like ein god infrastruktur og til å utvikle og innføre gode rutinar. Frå før er produksjonssystemet vårt for lydbøker i eit lukka system ikkje knytt til internett. Saman verkar desse tiltaka positivt inn på risikoen på informasjonstryggingsområdet. Vi arbeider òg med eit styringsdatasystem 37
der data frå fleire system blir samla, gjennom det blir det enklare for oss å sikre at dataa er korrekte. Vi har utarbeidd ein beredskapsplan og inngått ein avtale om erstatningslokale dersom det skulle skje ei hending som gjer lokala til NLB ubrukelege. NLBs strategiplan for perioden 2015 2018 beskriv dei overordna måla til verksemda og dei avgjerande tiltaka for å nå måla. I tråd med strategiplanen utarbeider vi årlege verksemdsplanar for organisasjonen som heilskap og for den enkelte avdelinga. Risikovurderingar dannar eit viktig grunnlag for korleis vi utformar tiltaka i verksemdsplanen. Vedlagt ligg risiko- og sårbarheitsanalysen for 2018. Del V Vurdering av framtidsutsikter I strategiplanen som gjeld for 2019 2024, har NLB formulert om visjonen sin til «Eit samfunn der alle har tilgang til litteratur og informasjon». For å realisere visjonen er det heilt avgjerande at meir av litteraturen er tilgjengeleg når han givast ut. Både gjennom krav til universell utforming av IKT i Norge og gjennom arbeidet med European Accessibility Act vil dei som har vanskar med å lese ordinær tekst, få draghjelp i retning av betre tilgjenge. NLB vil styrkje kompetansen og innsatsen for å kunne skunde på denne utviklinga. Både i Noreg og i andre land ser vi at forleggjarar og andre utgivarar medverkar til den same retninga. Noko av utfordringa ligg i at det er mange aktørar og mange omsyn som skal vegast mot kvarandre, å halde fram med innsatsen er derfor nødvendig. Menneske som har vanskar med å lese ordinær tekst, er avhengige av å ha eit godt bibliotektilbod. I åra som kjem, vil det bety tilgang til ei digital folkebiblioteksamling frå NLB. Like viktig er det at denne målgruppa kan få eit tilbod i det lokale folkebiblioteket sitt. Dette er omsyn som må inn i den nasjonale bibliotekstrategien, og for å få til det vil det krevje at NB, NLB og fleire i biblioteksektoren følgjer dette opp. I 2019 skal NLB i samarbeid med Høgskolen i Innlandet prøve ut å gi produksjonsrett til ei avgrensa gruppe studentar med funksjonsnedsetjingar. Saman med meir universell utforming frå forleggjarane er produksjonsretten til alle studentar i målgruppa til NLB eit avgjerande tiltak for å sikre desse studentane lik rett til utdanning. NLB vil halde fram med å konkretisere eit avgjerdsunderlag som kan medverke til at dette blir gjennomført. Marrakech-traktaten vil etter at Noreg har ratifisert denne, sikre studentar tilgang til mykje tilrettelagd litteratur frå andre land. For NLB er det ei sentral oppgåve å medverke til at dette tilbodet blir godt kjent og enkelt å bruke. Målgruppa til NLB vil alltid ha ulike preferansar når det gjeld korleis dei vil låne, og korleis dei vil få bøker levert. Vi må derfor halde fram med å ha eit tilbod som dekkjer denne breidda i behov. For å kunne vere meir fleksible er det behov for å gå gjennom heile systemporteføljen vår. Det er ei stor og viktig utfordring vi står framfor. For å sikre gode tenesteleveransar og den nødvendige vidareutviklinga må NLB effektivisere og auke produktiviteten i dei interne prosessane våre. Vi har lukkast godt med det til no, forventningane om ressurstilgangen i framtida er slik at dette må førast vidare. 38
Del VI Årsrekneskapen Kommentarar til årsrekneskapen 2018 frå leiinga Formål Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek er eit forvaltningsorgan som ligg under Kulturdepartementet. Bibliotekverksemda blei overteken av staten i 1989 etter å ha vore driven av blindeforbunda i 80 år. NLB fører rekneskapen etter kontantprinsippet. NLB skal gjennom verksemda si medverke til at personar som har vanskar med å lese trykt tekst på grunn av ei funksjonsnedsetjing, kan delta i samfunnet på linje med andre. Stadfesting Årsrekneskapen er avlagd i tråd med føresegner om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 frå Finansdepartementet og krav frå Kulturdepartementet i instruks om økonomistyring. Eg meiner rekneskapen gir eit dekkjande bilete av NLBs disponible løyvingar, rekneskapsførte utgifter og inntekter. Vurderingar av vesentlege forhold I 2018 har NLB samla disponert løyvingar på utgiftssida på 58.122.000 kroner. For 2018 har NLB bokført inntekter for tenester til andre statlege institusjonar på 144.732 kroner, men hadde eit inntektskrav på 335.000 kroner. Frå 2017 fekk vi med eit mindreforbruk på 2.952.000. Vi hadde ei mindreutgift i rekneskapen på 1.465.424 kroner, som da gir oss eit mindreforbruk totalt i 2018 på 1.275.156 kroner. Dette utgjer 2,2 prosent av løyvinga og er godt innanfor grensa for 5 prosent for beløp mogleg å overføre. NLB søkjer om å få overført dette beløpet til 2019. Artskontorapporteringa viser at rapporterte utgifter til drift og investeringar blei 56.656.576 kroner. Av dette er utbetalingar til lønn og sosiale utgifter 32.702.740 kroner. I dette beløpet inngår honorarutbetalingar til innlesarar som er oppdragstakarar utanfor næring, på 3.362.419 kroner og utbetalingar til medlemmer i OUP og NLBs fagråd på 467.020 kroner. Innbetalinga av pensjonspremie til SPK utgjer 2.494.133 kroner. I 2018 tok NLB imot 416.440 i sjukepengerefusjonar. Etter frådrag av desse beløpa får vi at utbetalingane til lønn og sosiale utgifter utgjer 56 prosent av dei totale utbetalingane. På grunn av karakteren til verksemda med mykje produksjonsverksemd blir kontoserien 43xx brukt meir aktivt enn av mange andre. Det gjer at vi får eit relativt stort beløp på kontoen «andre driftsutgifter». Her finn vi så forskjellige postar som fakturerte beløp frå innlesarar som er oppdragstakarar i næring (1.542.996 kroner), CD-kjøp (192.302 kroner), kjøp av trykkjeritenester til utlånet vårt av punktskrift (1.144.126 kroner), kjøp av kommersielle og utanlandske lydbøker (358.157 kroner) og utgifter til filframstilling som grunnlag for å produsere bøker, aviser og tidsskrift med talesyntese (1.127.265 kroner), innkjøp av taktile/interfolierte bøker (198.810 kroner), produksjonsrekvisita (956.142 kroner), til saman 5.519.304 kroner, jf. note 3. Tilleggsopplysningar Riksrevisjonen er ekstern revisor og stadfestar årsrekneskapen for NLB. Årsrekneskapen er ikkje ferdig revidert per d.d., men vi meiner revisjonsmeldinga skal vere klar i løpet av andre kvartalet 2019. 39
Oslo 15.3.2019 Øyvind Engh Direktør Prinsippnote til årsrekneskapen Årsrekneskapane for statlege verksemder er utarbeidde og avlagde etter nærmare retningslinjer fastsette i føresegner om økonomistyring i staten («føresegnene»). Årsrekneskapen er i samsvar med krava i føresegnene punkt 3.4.1, nærmare føresegner i Finansdepartementets rundskriv R-115 frå november 2015 og eventuelle tilleggskrav fastsette av overordna departement. Oppstillinga av løyvingsrapporteringa og artskontorapporteringa er utarbeidde med utgangspunkt i føresegnene punkt 3.4.2 dei grunnleggjande prinsippa for årsrekneskapen: a) Rekneskapen følgjer kalenderåret. b) Rekneskapen inneheld alle rapporterte utgifter og inntekter for rekneskapsåret. c) Utgifter og inntekter er førte i rekneskapen med brutto beløp. d) Rekneskapen er utarbeidd i tråd med kontantprinsippet. Oppstillingane av løyvings- og artskontorapportering er utarbeidde etter dei same prinsippa, men grupperte etter ulike kontoplanar. Prinsippa samsvarer med krava i føresegnene punkt 3.5 til korleis verksemda skal rapportere til statsrekneskapen. Sumlinja «Netto rapportert til løyvingsrekneskapen» er lik i begge oppstillingane. Verksemda er tilknytt konsernkontoordninga til staten i Noregs Bank i tråd med krava i føresegnene punkt 3.7.1. Bruttobudsjetterte verksemder blir ikkje tilførte likviditet gjennom året, men har ein trekkrett på konsernkontoen sin. Ved slutten av året blir saldoen på den enkelte oppgjerskontoen nullstilt ved overgangen til nytt år. Løyvingsrapporteringa Oppstillinga av løyvingsrapporteringa omfattar ein øvre del med løyvingsrapporteringa og ein nedre del som viser behaldningar verksemda står oppført med i kapitalrekneskapen. Løyvingsrapporteringa viser rekneskapstal som verksemda har rapportert til statsrekneskapen. Det blir stilt opp etter dei kapitla og postane i løyvingsrekneskapen verksemda har fullmakt til å disponere. Kolonnen «samla tildeling» viser kva verksemda har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for kvar statskonto (kapittel/post). Oppstillinga viser i tillegg alle finansielle eigedelar og forpliktingar verksemda står oppført med i kapitalrekneskapen til staten. Mottekne fullmakter til å belaste kapittel/post som tilhøyrer ei anna verksemd (belastningsfullmakter), er ikkje viste i kolonnen for samla tildeling, men er omtalte i note B til løyvingsoppstillinga. Utgiftene knytte til mottekne belastningsfullmakter er bokførte og rapporterte til statsrekneskapen og er viste i kolonnen for rekneskap. 40