Arbeidsark Ordforklaringer Absolutt temperatur: Temperaturen målt i kelvin (K). Den betegnes med T, der T (K)= t ( o C) + 273. Aktiveringsenergi: Den minste energien som skal til for å starte en reaksjon. A Aktivert kompleks: En mellomtilstand i en kjemisk reaksjon, der bindingene i reaktantene er i ferd med å brytes og bindingene i produktene er i ferd med å dannes. Det aktiverte komplekset er vanligvis svært ustabilt. Aldehyd: Et organisk stoff som inneholder den funksjonelle gruppa O C H Alfa(α)-partikkel: Positivt ladde kjerner av helium. Symbolet er 4 α. 2 Alkalimetall: Metallene i hovedgruppe I: Li, Na, K, Rb, Cs. Alkalimetall: Metallene i hovedgruppe I: Li, Na, K, Rb, Cs. Alkan: Hydrokarboner med bare enkle bindinger mellom C-atomene. Alken: Hydrokarboner med en dobbeltbinding mellom to av C-atomene. Alkohol: Et organisk stoff som inneholder den funksjonelle gruppa OH Alkohol, enverdig: En alkohol som inneholder bare en OH-gruppe. Alkohol, toverdig: En alkohol som inneholder to OH-grupper. Alkohol, treverdig: En alkohol som inneholder tre OH-grupper. Alkylgruppe: Det som blir igjen når vi har fjernet ett H-atom fra et alkan. Alkylhalid: En organisk forbindelse det ett eller flere H-atomer er byttet ut med halogenatomer (F, Cl, Br, I). Alkyn: Hydrokarboner med en trippelbinding mellom to av C-atomene. Amfolytt: Et stoff som kan virke både som en syre og som en base. Amfotær egenskap: Egenskapene som en amfolytt har.
Amin: Et organisk stoff som inneholder den funksjonelle gruppa NH 2 Anion: Fellesnavn på negativt ladde ioner. Navnet kommer av at de negativt ladde ionene går til anoden i en elektrolyse. Anion, basisk: Anioner som gir basisk løsning når de løses i vann. Slike anioner er korresponderende baser til svake syrer. Anion, ph-nøytralt: Anioner som gir nøytral løsning når de løses i vann. Slike anioner er korresponderende baser til sterke syrer. Anion, surt: Anioner som gir sur løsning når de løses i vann. Slike anioner er mellomprodukter i protolysene av en del sterke flerprotiske syrer. Antocyan: Fargestoffer som finnes naturlig i en del planter. Disse virker ofte som syrebaseindikatorer, og er viktige antioksidanter i kroppen (blåbær, rødkål, druer...) Aren: En annen betegnelse på aromatiske hydrokarboner hydrokarboner som inneholder en eller flere benzenringer. Asymmetrisk C-atom: Et karbonatom som har bundet til seg fire ulike grupper. Atomkjerne: En partikkel som sitter i sentrum av atomet og består av protoner og nøytroner. Atommasse: Den gjennomsnittlige massen av isotopene som et atom består av når vi tar hensyn til prosentinnholdet av hver isotop. Atomnummer: Antall protoner i en atomkjerne. Atomorbital: Et energinivå til et atom. Det kan også betegne et område der det er stor sannsynlighet for å treffe på et elektron (en elektronsky). Atomradius: Halvparten av avstandene mellom atomkjernene i et molekyl eller et metall. Atomspekter: En samling av stråling med bestemte bølgelengder som sendes ut fra et atom når det blir eksitert. Vi ser atomspektret som lysende linjer dersom bølgelengdene ligger i området for synlig lys. Avogadros' lov: Like volum av forskjellige gasser inneholder det samme antall molekyler dersom trykket og temperaturen er lik i alle gassene. Avogadros' tall: Antall partikler i ett mol. N A = 6,023 10 23 partikler /mol.
B Bakterie, koliform: E. coli-liknende bakterier. Base: Et stoff som har evnen til å ta opp protoner (H + -ioner). Base, sterk: En base som har svært god evne til å ta opp protoner. Base, svak: En base som bare har liten evne til å ta opp protoner. Basekonstanten K b : En størrelse som angir styrken på en base. Den kan brukes til å beregne ph-verdien i svake baser. Benzenring: En sekskantet ring som består av karbon og hydrogen. Den betegnes slik: Bigruppe: De ti gruppene av grunnstoffer som vi finner på midten i det periodiske systemet. Binding, kjemisk: Måten to eller flere atomer er bundet sammen på i en kjemisk forbindelse eller måten molekyler er bundet sammen på. Binær forbindelse: En forbindelse som bare består av to forskjellige grunnstoffer. Bleikemiddel: Et stoff som har evnen til å fjerne fargestoffer fra tøy ved å bleike det (klorin, hydrogenperoksid). Bohrs postulater: To postulater som ble framsatt av Niels Bohr for å beskrive elektronstrukturen rundt atomkjernen. Brønsteds syre-basedefinisjoner: Definisjoner av syre og base som ble framsatt av Johannes Brønsted, og som var en utvidelse av Arrhenius' definisjoner. Byrette: Et langt glassrør inndelt i volum som brukes i kjemisk analyse (titreringer). Bølgelengde: Avstanden mellom to bølgetopper i elektromagnetiske stråler. Bølge-partikkeldualismen: Det at en partikkel stor eller liten - kan oppfattes både som en fast partikkel og som noe bølgeliknende.
C Cis-trans-isomeri: En egen type isomeri som vi finner hos noen forbindelser som inneholder dobbeltbindinger. Betingelsen for å ha cis-trans-isomeri er at karbonatomene som sitter på hver sin side av dobbeltbindingen, har ulike grupper bundet til ett og samme C-atom. Coulombs lov: Krefter mellom ladde partikler øker med ladningenes størrelse og minker med økende avstand mellom partiklene. Dannelsesentalpi: Entalpiendringen for reaksjonen som skjer når det lages ett mol av et stoff ut fra grunnstoffene i sin normaltilstand. D Denitrifisering: En prosess der nitrat (NO 3 - ) blir omdannet til N 2 (eller N 2 O) ved hjelp av bakterier. Det periodiske systemet: En tabell der grunnstoffene blir satt opp i en bestemt rekkefølge etter økende atomnummer. Grunnstoffer med likt antall elektroner i ytterste skall blir plassert i samme loddrette gruppe. Dikarboksylsyrer: Karboksylsyrer som inneholder to COOH-grupper. Dipol: Et molekyl der sentrene for negativ og positiv ladning ikke faller sammen. Dipol, ikke-permanent: En svak dipol som dannes midlertidig ved at elektronskyene rundt molekylet forskyver seg. Dipol-dipolkrefter: Krefter som virker mellom to dipoler ved at det oppstår krefter mellom den positive ladningen i en dipol og den negative ladningen i en annen dipol. Dobbeltbinding: En binding i et molekyl der atomene bindes sammen med to elektronpar. E. coli: En bakterie som finnes i den vanlige tarmfloraen i tykktarmen. Noen arter av denne kan forårsake forgiftninger dersom de kommer inn i matvarer på grunn av dårlige slakterutiner og manglende varmebehandling etterpå. Edelgasser: Atomer med åtte elektroner i ytterste elektronskall (helium har bare to). Edelgassene er ekstremt ureaktive. E Egenprotolyse, vannets: Fenomenet ved at to vannmolekyler kan reagere med hverandre og spaltes til H 3 O + og OH -.
Eksitert tilstand: En tilstand som atomer kommer i dersom de tilføres energi slik at elektronene overføres til høyere energitilstander Eksoterm: Betyr "varme ut". Eksoterm reaksjon: En reaksjon der det avgis energi til omgivelsene i reaksjonen. Ekvivalenspunkt: Når det er tilsatt ekvivalente mengder av titrermiddel og analysestoff i en titrering. Dette skjer ved omslaget i titreringen. Elektron: En elementærpartikkel som vi finner utenfor atomkjernen i bestemte avstander fra kjernen. Elektronegativitet: Et atoms evne til å tiltrekke elektroner fra et elektronpar som binder atomet sammen med et annet atom. Elektronkonfigurasjon: En oversikt som viser hvilke forskjellige underskall elektronene rundt et atom befinner seg i. Elektronmikroskop: Et mikroskop der det brukes en elektronstråle istedenfor lys for å få fram bilder. Oppløsningen i elektronmikroskopet er mange ganger bedre enn i vanlige lysmikroskop. Elektronpar, felles: Et elektronpar som deles mellom to atomer i en binding. Elektronpar, ledig: Et elektronpar som sitter på et atom og som ikke er med i noen binding. Elektronparbinding: En binding mellom to like atomer som oppstår ved at ett eller flere elektronpar deles mellom atomene. Elektronparbinding, polar: En binding mellom to ulike atomer som oppstår ved at ett eller flere elektronpar deles mellom atomene. Siden atomene er ulike, har de ulik elektronegativitet, og det oppstår derfor små ladninger på atomene i bindingen. Elektronprikkmodeller: En modell av et molekyl som viser både felles og ledige elektronpar i molekylet. Elektronskall: En betegnelse på hvor elektronene er plassert rundt atomkjernen. Elektronskallene er igjen delt opp i underskall. Elektronsky: En modell som vi kan tenke oss laget ved at vi tar bilder av elektroner rundt atomkjernen og legger bildene oppå hverandre. Elektronskyen angir sannsynligheten for å treffe på et elektron rundt kjernen. Et annet navn på elektronsky er orbital. Elementærpartikkel: Et fellesnavn på partiklene som bygger opp et atom. I denne boka tar vi bare med proton, nøytron og elektron, men det finnes mange flere.
Enantiomere forbindelser: En betegnelse på to forbindelser der den ene er speilbildet av den andre. Endoterm: Betyr "varme inn". Endoterm reaksjon: En reaksjon der det tas opp energi fra omgivelsene i reaksjonen. Energi: Evnen til å utføre et arbeid. Vi har to hovedtyper: Kinetisk og potensiell energi. Energi, fri: En størrelse vi kan beregne endringen av (ΔG) ved hjelp av entalpiendringen (ΔH) og entropiendringen (ΔS), og som viser om en kjemisk reaksjon vil gå spontant eller ikke. ΔG = ΔH - T ΔS. Energi, indre: En form for potensiell energi i et kjemisk stoff som skyldes bindingsstyrken mellom atomene i stoffet. Energi, kinetisk: Energi som en partikkel med massen m har når den beveger seg med 2 farten v. E k = 1 mv. 2 Energi, potensiell: Energi som har med krefter mellom gjenstander å gjøre. Kjemisk energi, kjerneenergi og elektrostatisk energi hører med i dette begrepet. Entalpi: En størrelse som er summen av den indre energien til et system og produktet av volumet og trykket til systemet. Entropi: Et mål for uorden i et system. Enzymer: Katalysatorer som katalyserer reaksjoner i levende organismer. Ester: Reaksjonsproduktet mellom en alkohol og en karboksylsyre. Funksjonell gruppe: O C O Eter: Et organisk stoff med funksjonell gruppe O Fargetall: Et mål for gulfargen på en vannprøve. Måles i mg Pt/L. Fellesioneffekten: Betegnelse på det fenomenet at løseligheten av et salt i vann (eller en annen væske) går sterkt ned når vannet inneholder et av saltets egne ioner. Fellingsreaksjon: En reaksjon der ioner fra forskjellige løselige salter går sammen og lager et tungtløselig stoff. Fellingstitrering: En analyse der et ion blir analysert med at det felles ut av titrermidlet. Mest vanlig er analyse av klorid ved AgNO 3 -titrering. F
Fenol: Et organisk stoff der vi har bundet en OH-gruppe direkte til en benzenring. Fettsyre: En karboksylsyre med en lang hydrokarbonkjede. Flerprotisk syre: En syre som kan gi fra seg flere enn ett proton. Fluorescens: Et fenomen som skjer når et stoff absorberer UV-stråling og sender strålingen tilbake som synlig lys. Fordampingsentalpi: Entalpiendringen når ett mol av et stoff i væskeform overføres til gassfase. Formel, empirisk: Det enkleste heltallige forholdstallet mellom antall atomer i en kjemisk forbindelse. Formelenhet: Den minste enheten som går igjen i et salt. Formelmasse: Massen til en formelenhet av et stoff. Fortynningsformelen: En formel som gir oss muligheten til å regne ut konsentrasjoner eller volumer ved fortynninger. Fotoelektrisk effekt: Det fenomenet der elektroner slås løs fra et metall av fotoner i lys. Foton: Meget små partikler som lyset består av. Dette er egentlig små porsjoner med energi. Frekvens: Antall enkeltbølger som passerer et punkt per sekund. Måles i Hertz (Hz). Fri energi: En størrelse vi kan beregne endringen av (ΔG) ved hjelp av entalpiendringen (ΔH) og entropiendringen (ΔS), og som viser om en kjemisk reaksjon vil gå spontant eller ikke. ΔG = ΔH - T ΔS. Ftalater: En egen type estere som er laget av ftalsyre og alkoholer. Brukes som mykningsmidler i plast, og har hormonhermende effekter. Funksjonell gruppe: En spesiell atomgruppe i organiske forbindelser som forteller oss hvilken gruppe organisk stoff en forbindelse tilhører.
Gjeldende siffer: Antall siffer etter siste 0 i et tall. Et svar skal ikke gis med flere gjeldende siffer enn der det er oppgitt med minst antall. Grunnstoff: Atomer som har likt antall protoner i kjernen (samme atomnummer). Grunntilstand: Det laveste (og mest stabile) energinivået et atom befinner seg i. G Grunnvann: Vann som befinner seg under bakkenivået, og som kommer opp til overflaten som kilder. Grunnvann er meget godt egnet som drikkevannskilde. Halogen: Fellesnavn på grunnstoffene i hovedgruppe VII: F, Cl, Br, I og At. Halvmetall: Grunnstoffer som har både metalliske og ikke-metalliske egenskaper, slik som Si, Ge, As, Se og Sb. Hastighetskonstant: En proporsjonalitetsfaktor i uttrykket for reaksjonsfarten som funksjon av konsentrasjonen. Den er konstant for en kjemisk reaksjon så lenge temperaturen er konstant. Heterogen blanding: En blanding som ikke har samme konsentrasjon over det hele. Homogen blanding: En blanding som har samme konsentrasjon over det hele. Hormonhermer: Et stoff som en levende organisme tolker som et hormon (ftalater, nonylfenoler, PCB ) Hovedgruppe: De to gruppene helt til venstre og de seks gruppene helt til høyre i det periodiske systemet. Betegnes med romertall. Hovedkjede: Den lengste kontinuerlige karbonkjeden i et organisk molekyl. Hovedskall: En annen betegnelse på elektronskall. Hovedskallene betegnes med bokstavene K, L, M, N, O Hvitemiddel, optisk: Et stoff som absorberer UV-lys og sender det ut igjen som blått lys (fluorescens). Virker slik at gult tøy ser hvitt ut. Hydratisering: En reaksjon der et ion binder til seg vannmolekyler. Reaksjonen er alltid sterkt eksoterm. Hydrofil: Navnet betyr "vannelskende". Hydrofile stoffer er vannløselige, og binder seg lett til vannmolekyler. H
Hydrofob: Navnet betyr "vannskyende". Hydrofobe stoffer er ikke løselige i vann, og binder seg ikke til vannmolekyler. Hydrogenbinding: En spesiell binding vi kan få mellom H-atomer bundet til F, O eller N i et molekyl og F, O eller N i et annet molekyl. Dette er de sterkeste av de svake bindingene vi kan få mellom molekyler, og spiller en stor rolle både i naturen og i byggingen av stoffer som proteiner, karbohydrater og nukleinsyrer. Hydrokarbon: Organiske stoffer som bare består av karbon og hydrogen. Hydroksylgruppe: Navnet på en OH-gruppe. Funksjonell gruppe for alkoholer. Hydroksysyre: En karboksylsyre som i tillegg inneholder en eller flere OH-grupper. Ikke-metall: Grunnstoffene som står mot høyre i det periodiske systemet. De mangler typiske metallegenskaper, som evne til å lede elektrisk strøm og varme, har ingen metallglans, har stort sett lav massetetthet og er elektronegative. Indeks: Det lille tallet som står ned til høyre for et kjemisk tegn. Det angir hvor mange atomer det er av grunnstoffet som det står etter. Indikator: Et stoff som brukes for å oppdage ekvivalenspunktet i en titrering. I Indre energi: En form for potensiell energi i et kjemisk stoff som skyldes bindingsstyrken mellom atomene i stoffet. Ion: Et ladd atom eller en ladd atomgruppe. Ion, hydratisert: Et ion som er omgitt av vannmolekyler. Ion-dipolkrefter: Krefter som virker mellom en dipol og et ion. Ionebinding: Tiltrekningskrefter som virker mellom motsatt ladde ioner i et ionisk stoff. Ionebytter: Et stoff som kan ta opp ioner som vi ønsker å fjerne fra en løsning og bytter dem ut med andre ioner som finnes i ionebytteren. Ioneproduktet: Produktet av ionekonsentrasjonene i en løsning - mettet eller umettet. Ioneproduktet, vannets: Produktet av [H 3 O + ] og [OH - ] i en vandig løsning. Det betegnes med K w, og har alltid verdien 1,0 10-14 (mol/l) 2 ved 25 o C. Ioniseringsenergi: Den energien som må tilføres et atom for å fjerne ett elektron. Ionisk forbindelse: En forbindelse som er bygd opp av ioner (ofte salter).
IR-stråling: Stråling med lengre bølgelengde enn bølgelengden for rødt lys. IR står for InfraRødt. Isomeri: Det fenomenet at flere forbindelser kan ha samme molekylformel, men forskjellig strukturformel. Isomeri, optisk: Et annet navn på speilbildeisomeri. Isotoper: Atomer med samme antall protoner (samme grunnstoff), men ulikt antall nøytroner i kjernen. Jordalkalimetall: Et fellesnavn på atomene som står i hovedgruppe II (Be, Mg, Ca, Sr, Ba, Ra) J K Karboksylsyre: Et organisk stoff som har den funksjonelle gruppa O C OH Karbonylgruppa: En atomgruppe med strukturen som vist til høyre, er med i aldehyder, ketoner og karboksylsyrer. O C Katalysator: Et stoff som får en kjemisk reaksjon til å gå fortere uten å bli brukt opp. Kation: Fellesnavn på positivt ladde ioner. Navnet kommer av at de positivt ladde ionene går til katoden i en elektrolyse. Keton: Et organisk stoff som har en ketogruppe som funksjonell gruppe. Ketogruppe: Er egentlig det samme som en karbonylgruppe, men når vi snakker om en funksjonell gruppe, kaller vi den en ketogruppe. O C Ketosyre: En karboksylsyre som inneholder en ketogruppe. Kinetisk energi: Det samme som bevegelsesenergi. Energi som en partikkel med massen 2 m har når den beveger seg med farten v. E k = 1 mv. Kiralt C-atom: Et annet navn på et asymmetrisk C-atom. Koeffisient: Store tall som står foran en kjemisk formel i en reaksjonslikning. De sier oss forholdstallet mellom stoffene som reagerer i en kjemisk reaksjon. Kollisjonsteorien: Teorien som sier oss noe om hvordan en kjemisk reaksjon skjer ved kollisjoner mellom molekylene. 2
Kompleksdanning: En reaksjon mellom et sentralatom eller et sentralion og nøytrale molekyler eller ladde ioner (ligander), som legger seg rundt sentralatomet eller sentralionet. Komplekser: Det som lages ved en kompleksdanning. De kan ofte være veldig stabile. Konsentrasjon: Et mål for hvor mye som er oppløst av et stoff per volumenhet av stoffet. Korresponderende syre-base: Når en syre gir fra seg et H + -ion, blir det til den korresponderende basen. Kovalent binding: Et annet navn på elektronparbinding. Krystallvann: Vannmolekyler som er så sterkt bundet til et ion at det følger med inn i krystallen når stoffet krystalliserer ut fra en løsning. Kvant: Små energiporsjoner som kan sendes ut eller tas opp av atomer (fotoner). Le Châteliers prinsipp: Sier oss hvordan en likevekt alltid prøver å motvirke en forandring i konsentrasjon, trykk eller temperatur som påvirker likevekten. Ledningsevne: Evnen et stoff eller en løsning har til å lede elektrisk strøm. L Ligander: De molekylene eller ionene som ligger rundt sentralatomet eller sentralionet i et kompleks. Likevekt, kjemisk: Situasjonen vi har når en reaksjon går like raskt i begge retninger. Likevektskonstant: Et bestemt forhold mellom konsentrasjonene av produkter og reaktanter når vi har kjemisk likevekt. Konstanten bestemmes av koeffisientene i likevektsreaksjonen. Linjespekter: Fargete linjer som oppstår når et eksitert atom sender ut energi i form av synlig lys. Lys, infrarødt: Usynlig lys med bølgelengde lengre enn rødt lys (IR). Lys, monokromatisk: Lys som består bare av en eneste bølgelengde. Lys, ultrafiolett: Usynlig lys med bølgelengde kortere enn fiolett lys (UV). Løselighetsprodukt: Produktet av ionekonsentrasjonene i en mettet løsning. Løselighet: Antall mol oppløst stoff per liter løsning.
Løsning: Det vi får når vi løser et stoff i et løsningsmiddel. Løsning, mettet: En løsning der vi har løst opp maksimalt av et stoff. Løsning, umettet: En løsning som ikke er mettet, og der vi kan få løst opp mer stoff. Løsningsentalpi: Entalpiendringen i kj/mol når vi løser et stoff i et løsningsmiddel (oftest vann). Løsningsmiddel: Det stoffet som løser opp et annet stoff. I uorganisk kjemi er det nesten alltid vann som er løsningsmidlet. Masseenheten u: Enhet for atommasse, som er definert som 12 1 av massen til ett 12 atom C. 6 M Masseprosent: En enhet for konsentrasjon av et stoff. Den angir hvor mange prosent massen av stoffet utgjør i prosent av løsningens totale masse (stoff + løsningsmiddel). Massetall: Summen av antall protoner og nøytroner i en atomkjerne. Massetetthet: Forholdet mellom massen og volumet av et stoff. Måles i g/ml, kg/l eller g/cm 3. Massevirkningsloven: Sier oss at det for enhver kjemisk likevekt finnes en likevektskonstant. Den ble oppdaget av nordmennene Guldberg og Waage. Metaller: Grunnstoffer som finnes på midten og til venstre i det periodiske systemet. De har egenskaper som god ledningsevne for elektrisk strøm og varme, metallglans, stort sett høy massetetthet og er lite elektronegative stoffer. Metallbinding: Bindingstype vi har mellom atomene i et metall. Den består av tiltrekning mellom de positive metallionene og den negativt ladde elektronskyen mellom ionene. Mettet forbindelse: En organisk forbindelse der det bare er enkeltbindinger mellom karbonatomene i forbindelsen. Mettet løsning: En løsning der vi har løst opp maksimalt av et stoff. Micelle: En samling av såpemolekyler der de upolare kjedene binder seg til fettflekker på tøy og trekker det ut av tøyet. Mol: 6,023 10 23 partikler (atomer, molekyler, ioner ). Det tilsvarer like mange gram av et stoff som formelmassen i u.
Molar: Konsentrasjonen gitt som 1 mol/l = 1 M (molar). Molaritet: En konsentrasjonsenhet, der det er oppløst 1 mol av et stoff per liter løsning. Molekyl: En partikkel som er satt sammen av to eller flere atomer. Molekylformel: En formel som sier hvor mange atomer det er av alle slagene som bygger opp molekylet. Molekylmasse: Summen av atommassene til alle atomene i et molekyl. Den måles i u. Molekylær forbindelse: Et stoff som er bygd opp av molekyler ikke ioner. Molmasse: Massen i gram av 1 mol av et stoff. Enheten er g/mol. Molvolum: Volumet av 1 mol av en gass. Ved 0 o C er molvolumet 22,4 L/mol, mens det er 24,5 L/mol ved 25 o C. Navneregel: Regler for å navngi organiske molekyler. Nettverksforbindelse: Forbindelser der det er sterke elektronparbindinger mellom atomene i et nettverk som binder forbindelsen sammen. Stoffene er kjennetegnet med veldig høye smelte- og kokepunkter. Nitrifisering: En oksidasjon av ammonium (NH 4 + ) til nitrat (NO 3 - ). Normaltilstand: Aggregattilstanden til et stoff ved 25 o C og normalt lufttrykk. Nukleontall: Det samme som massetall. Nukleoner et fellesnavn på proton og nøytron. Nullpunkt, absolutt: Den laveste temperaturen det er mulig å oppnå. Den er på -273, 15 o C. Nøytralisering: En reaksjon mellom en syre og en base der vi får laget vann og et salt. Nøytron: En kjernepartikkel som er nøytralt ladd. N
O Oksid, basisk: Oksider som løses i vann og danner basisk løsning, eller oksider som løses i syrer. De er som oftest metalloksider. Oksid, surt: Oksider som løses i vann og danner sur løsning, eller oksider som løses i baser. De er som oftest ikke-metalloksider. Oksidasjon: En reaksjon der et stoff gir fra seg elektroner eller øker oksidasjonstallet sitt. Oktettregelen: En regel som sier at et atom vil prøve å oppnå åtte elektroner i ytterste elektronskall når det reagerer med andre atomer. Omgivelser: Rommet rundt der vi driver med kjemisk arbeid. Organisk kjemi: Karbonforbindelsenes kjemi (unntatt CO, CO 2, CO 3 2-, HCN). Overflatespenning: Det fenomenet at vannmolekylene er pakket tettere sammen i overflata enn lenger nede i væsken. Overflatevann: Vann som befinner seg over jorda (tjern, bekker, elver, myrer). Overflatevann er ikke så godt egnet som drikkevann som grunnvann. P PAH: Står for Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner. De er sammensatt av to eller flere benzenringer, og lages ved sterk forbrenning avorganisk materiale og er kreftframkallende. PCB: Står for PolyChlorinated Biphenyls. Er ekstremt seint nedbrytbare i naturen, og kan virke som hormonhermere. De er forbudt å bruke innen EU siden 1985. PDE: Står for Polybromerte DifenylEtere. Dette inngår i bromerte flammehemmere. Disse har også hor,onhermende egenskaper. Periodisk egenskap: Egenskaper ved atomene som varierer med plassen i det periodiske systemet. Liknende egenskaper går igjen hos grunnstoffene i samme gruppe, men de svekkes eller øker når vi beveger oss nedover i gruppen. Eksempler er atomradius, elektronegativitet og ioniseringsenergi. Periodisk system: En tabell der grunnstoffene blir satt opp i en bestemt rekkefølge etter økende atomnummer. Grunnstoffer med likt antall elektroner i ytterste skall blir plassert i samme loddrette gruppe. ph-skalaen: Skala fra 0 til 14 som viser oss surheten i en løsning. Løsninger med ph < 7 er sure, løsninger med ph = 7 er nøytrale, mens løsninger med ph > 7 er basiske.
Polar elektronparbinding: En binding mellom to ulike atomer som oppstår ved at ett eller flere elektronpar deles mellom atomene. Siden atomene er ulike, har de ulik elektronegativitet, og det oppstår derfor små ladninger på atomene i bindingen. Polar kovalent binding: Dette er et annet navn på polar elektronparbinding. Polymerisering: En reaksjon der en eller to typer molekyler går sammen og lager lange kjeder. p-orbital: Orbitaler (elektronskyer) som ligger som ballonger langs med aksene i et koordinatsystem med atomkjernen i origo. Atomene i de seks hovedgruppene til høyre i det periodiske systemet fyller sine ytterste elektroner inn i p-orbitaler. Potensiell energi: Energi som har med krefter mellom gjenstander å gjøre. Kjemisk energi, kjerneenergi og elektrostatisk energi hører med i dette begrepet. Produkt: Det som lages i en kjemisk reaksjon. Protolysegrad: Antall prosent som en syre eller en base er spaltet i ioner. Proton: En kjernepartikkel som er positivt ladd. R Reaksjonsentalpi: Entalpiendringen i en kjemisk reaksjon, målt i kj. Endringen måles for reaksjonen med de koeffisientene som er oppgitt. Reaksjonsfart: Konsentrasjonsendring per tidsenhet. Reaksjonskvotient: Et uttrykk som er det samme som uttrykket for likevektskonstanten K, men som kan regnes ut enten vi har likevekt eller ikke. Den brukes til å undersøke om vi har likevekt i en reaksjon. Reaktanter: De stoffene som reagerer i en kjemisk reaksjon. Redoksreaksjon: En reaksjon der det går elektroner over fra et stoff til et annet stoff, eller en reaksjon der oksidasjonstallene endrer seg. Reduksjon: En reaksjon der et stoff tar opp elektroner eller minker oksidasjonstallet sitt. Rensing, biologisk: Bakterier bruker organisk stoff til sin forbrenning, og spalter dette til CO 2 og vann. Det skjer også en utfelling av slam som inneholder en del nitrogen og fosfor. Samtidig oksideres ammonium til nitrat. Rensing, kjemisk: Utfelling av fosfat med Al 3+ eller Fe 3+. Mye organisk stoff felles samtidig ut.
Rensing. mekanisk: Fjerning av tunge partikler som sand og grus, og lette stoffer som olje og fett som flyter oppå vannet. Salt: Et fast stoff som er bygd opp av ioner. En annen måte å definere det på er en forbindelse som består av et metall (eller ammonium) og en syrerest. Salt, lettløselig: Et salt der det løses mer enn 1 g i 100 ml vann. Salt, tungtløselig: Et salt der det løses mellom 1 g og 0,01 g i 100 ml vann. Salt, uløselig: Et salt der det løses mindre enn 0,01 g i 100 ml vann. Salteffekt: Et salt løses litt mer i vann dersom vannet inneholder andre oppløste salter. Betingelsen er at disse saltene ikke må være av samme type som saltets egne ioner. Sentralatom: Et atom som er sentrum i et kjemisk kompleks, og som har bundet til seg ligander. Sentralion: Et ion som er sentrum i et kjemisk kompleks, og som har bundet til seg ligander. Sidekjede: Et atom eller en atomgruppe som er bundet til hovedkjeden i et organisk molekyl Siffer, gjeldende: Antall siffer etter siste 0 i et tall. Et svar skal ikke gis med flere gjeldende siffer enn der det er oppgitt med minst antall. S Smelteentalpi: Entalpiendringen når 1 mol av et fast stoff overføres til væske med samme temperatur (smeltepunktet). s-orbital: Orbitaler (elektronskyer) som ligger kuleformet i et koordinatsystem med atomkjernen i origo. Atomene i de to hovedgruppene til venstre i det periodiske systemet fyller sine ytterste elektroner inn i s-orbitaler. Speilbildeisomeri: En isomeritype der en forbindelse som har ett asymmetrisk (kiral) C-atomer har to isomere forbindelser som er speilbilde av hverandre. De to isomerene kan ha store ulikheter rent biologisk. Spekter: Det bildet vi kan få på en skjerm når lys som sendes ut fra et legeme brytes i et prisme eller et gitter. Spekter, elektromagnetisk: Hele spekteret med bølgelengder på flere km (radiobølger) ned til bølgelengder på 10-14 m (gammastråler).
Spekter, kontinuerlig: Et spekter der fargene glir over i hverandre uten noe mellomrom. Solspekteret er et kontinuerlig spekter. Stoffmengde: Betegnelsen på den størrelsen vi måler i mol. Strukturformel: En figur som viser hvordan organiske molekyler er bygd opp. Strukturisomeri: Det fenomenet at flere organiske forbindelser har samme molekylformel, men ulik strukturformel. Sykloalkan: Et mettet hydrokarbon som er ringformet. Syre: Et stoff som har evnen til å gi fra seg protoner (H + -ioner) Syre, flerprotisk: En syre som kan gi fra seg flere enn ett proton. Syre, sterk: En syre som er fullstendig spaltet i ioner. Syre, svak: En syre der bare en liten del er spaltet i ioner. Syre-base, korresponderende: Når en syre gir fra seg et H + -ion, blir det til den korresponderende basen. Syre-baseindikator: En svak, organisk syre der syra og den korresponderende basen har ulik farge. Syre-basepar: Dannes av en syre og den korresponderende basen. Syre-basereaksjon: En reaksjon der det går H + -ioner over fra et stoff til et annet. Syre-basetitrering: En analyse der en syre reagerer med en base (nøytralisering). Syrekonstanten K a : En størrelse som angir styrken på en syre. Den kan brukes til å beregne ph-verdien i svake syrer. Syrerest: Det som er igjen av en syre når vi har fjernet et H + -ion. Det er det samme som den korresponderende basen. Syrling: En syrling har ett O-atom mindre enn den tilsvarende syra. Syrlingen er alltid svakere enn den tilsvarende syra. System: Det begerglasset, karet, reagensrøret etc. der vi arbeider med kjemiske reaksjoner. Såpe: Na- eller K-saltene til fettsyrer.
Temperatur, absolutt: Temperaturen målt i kelvin (K). Den betegnes med T, der T (K)= t ( o C) + 273. Tensider: Kunstig framstilte molekyler som har såpeliknende egenskaper. Tensid, amfotært: Tensid der det både er positiv og negativ ladning i tensidmolekylet. Tensid, anionisk: Tensid som inneholder negativ ladning i tensidmolekylet. Tensid, ikke-ionisk: Tensid som ikke har fulle ladninger i tensidmolekylet. Tensid, kationisk: Tensid som inneholder positiv ladning i tensidmolekylet. T Titreranalyse: En kjemisk analyse der vi tilsetter en løsning fra en byrette ned i en kolbe med en annen løsning inntil vi når ekvivalenspunktet. Titrerkurve: En graf vi kan tegne opp som viser hvordan ph (i syre-basetitreringer) eller potensialet (i redokstitreringer) endrer seg som funksjon av tilsatt titrerløsning. Trippelbinding: En binding i et molekyl der atomene bindes sammen med tre elektronpar. Tungmetaller: Metaller med høy massetetthet, høyere enn 5 g/cm 3. Mange av disse er sterkt giftige. Turbiditet: Et mål for grumsing i vann. U Umettet forbindelse: En organisk forbindelse som inneholder en eller flere dobbelt- eller trippelbindinger mellom C-atomene i forbindelsen. Umettet løsning: En løsning som ikke er mettet, og der vi kan få løst opp mer stoff. Underskall: Fenomenet at energien til elektronene i ett og samme elektronskall ikke er lik for alle elektronene. Elektroner med lik energi samles i samme underskall. Underskallene betegnes med bokstavene s, p, d og f. Foran disse bokstavene setter vi nummeret til hovedskallet. UV-stråling: Stråling med bølgelengde kortere enn bølgelengden for fiolett lys. UV står for UltraViolet.
V van der Waalske krefter: Krefter mellom uladde molekyler som skyldes forskyvinger av elektronskyene rundt molekylene. Det dannes da ikke-permanente dipoler som tiltrekker hverandre. Vann, hardt: Vann som inneholder mye oppløst Ca 2+ og/eller Mg 2+. Vannets ioneprodukt: Produktet av [H 3 O + ] og [OH - ] i en vandig løsning. Det betegnes med K w, og har alltid verdien 1,0 10-14 (mol/l) 2 ved 25 o C. Varmekapasitet, spesifikk: Entalpiendringen når 1 mol av et stoff varmes opp 1 K (1 o C). Den måles i J/mol.. Z Zeolitt: En ionebytter i vaskemidler som tar opp Ca 2+ og Mg 2+ fra hardt vann og gir fra seg Na + i stedet.