Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Fakta om utdanning 2009 nøkkeltall fra 2007
Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge 2009 doctor philosophiae variabel varighet 19 14 18 13 16 11 13 8 GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING OPPLÆRING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Universitet/ Høgskole Bedrift Master i... Master i... Universitet/ Høgskole Bachelor i... Universitet/ Høgskole Bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 1 (Vg1) Mellomtrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Master i... Bachelor i... Høgskole Høgskolekandidat Høgskole Master i... Universitet/ Høgskole min. 2 år arbeidserfaring Bachelor i... Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Lovfestet plikt Fagskoleutdanning Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Folkehøgskole 6 1 Barnehage Rett
Innhold 1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere... 2 2. Barnehager... 3 3. Grunnopplæring... 6 3.1. Grunnskoleopplæring... 6 3.2. Videregående opplæring... 8 4. Fagskoleutdanning... 12 5. Høyere utdanning... 13 6. Voksenopplæring... 17 6.1. Grunnskoleopplæring... 17 6.2. Videregående opplæring... 17 6.3. Folkehøgskoler... 18 6.4. Studieforbund... 18 6.5. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner... 18 6.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv... 19 7. Utdanningsnivå i befolkningen... 20 8. Ressurser... 22 8.1. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte... 22 8.2. Økonomi... 25 Skissen over utdanningssystemet viser ny struktur for grunnopplæringen. Rapporteringsåret for tallene i tabeller og figurer er 2007 og følger både ny og gammel struktur Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Trykk: Lobo Media as. Redaksjon: Mona Raabe, Statistisk sentralbyrå Utgis av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Desember 2008 1
1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype. 2007 Utdanningstype I alt Barnehage, barn. I alt... 249 815 0-2 år... 84 275 3-6 år... 165 540 Grunnskoleopplæring, elever. I alt... 616 388 Barnetrinn... 428 650 Ungdomstrinn... 187 738 Videregående opplæring. I alt... 228 363 Videregående skole, elever... 190 403 Lærebedrifter, lærlinger... 37 097 Lærebedrifter, lærekandidater... 863 Folkehøgskoler, elever. I alt... 5 968 Annen videregående utdanning#1, elever. I alt... 6 521 Fagskoleutdanning, studenter. I alt... 4 296 Høyere utdanning, studenter. I alt... 219 464 Universiteter... 84 841 Vitenskapelige høgskoler... 6 305 Statlige høgskoler... 85 415 Statlige kunsthøgskoler... 798 Politihøgskolen... 1 420 Militære høgskoler... 577 Private høgskoler... 28 907 Høyere utdanning i utlandet... 11 201 Studieforbund, deltakere. I alt... 489 722 Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, deltakere. I alt... 21 920 1 Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/høyskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 2
2. Barnehager Barnehagen skal etter lov om barnehager av 1. januar 2006 være en pedagogisk virksomhet. Data om barn i barnehager er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Barn i barnehager. 2002-2007 2002 2003 2004 2005 2006 2007 I alt 198 262 205 172 213 097 223 501 234 948 249 815 0-32 timer per uke 65 872 62 719 55 991 50 219 40 704 34 581 33 timer eller mer per uke 132 390 142 453 157 106 173 828 194 244 215 234 Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/10/ Barn i barnehager, etter barnehagens eierforhold. 2000-2007 Antall 140 000 120 000 Offentlige Private 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/10/ 3
Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage, etter fylke. 2007. Prosent Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage. Prosent 79,9-83,9 84,0-85,9 86,0-90,1 Landsgjennomsnitt: 84,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 4
Andel barn i aldersgruppene 1-5 år, 1-2 år og 3-5 år med plass i barnehage. 2001-2007. Prosent 1-5 år 1-2 år 3-5 år 2001... 63,3 37,7 80,1 2002... 65,9 40,5 82,5 2003... 69,1 43,9 85,1 2004... 72,2 47,8 87,7 2005... 76,2 54,1 90,8 2006... 80,4 61,8 92,8 2007... 84,3 69,3 94,5 Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/10/ Barn i barnehage og folkemengde, etter alder. 2007 Antall 80 000 70 000 60 000 Barn i barnehager Folkemengde 50 000 40 000 30 000 59 79 92 95 96 20 000 10 000 0 4 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ Antall barnehager, etter eierform. 2002-2007 Eierform 2002 2003 2004 2005 2006 2007 I alt... 5 845 5 924 6 035 6 278 6 436 6 622 Offentlige... 2 978 2 943 2 911 2 853 2 858 2 901 Private... 2 798 2 902 3 013 3 182 3 420 3 535 Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/10/ 5
3. Grunnopplæring 3.1. Grunnskoleopplæring Med grunnskole menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-15 år). Dette omfatter elever på 1. til 10. årstrinn og elever i egne grupper for språklige minoriteter og spesialundervisning. I tillegg finnes spesialskoler. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra 1. til 4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring. 1. oktober 2007 Elever/ deltakere Vanlige grunnskoler... 616 388 herav private skoler... 15 395 herav egne grupper for språklige minoriteter i vanlig grunnskole... 2 894 Spesialskoler... 2 083 Skolefritidsordning... 140 649 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Elever i grunnskolen 1990-2007 1, 2. Barn i grunnskolealder 2008-2018 Antall 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2018 1 1997: Reform 97. Fra 1990-1996 inneholder barnetrinnet 1.-6. klasse og ungdomstrinnet 7.-9. klasse. Fra året 1997 inneholder barnetrinnet 1.-7. klasse og ungdomstrinnet 8.-10. klasse. 2 Med årene 1990-2018 menes skoleårene 1990/91-2018/19. Kilde: Elever i grunnskolen 1990-2007: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder 2008-2018:Befolkningsstatistikk. Mer informasjon:http://www.wis.no/gsi/, http://www.ssb.no/02/, og http://www.ssb.no/utgrs/ 6
Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform. 1. oktober 2007 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt... 3 102 1 859 766 477 Kommunal/interkommunal... 2 944 1 815 666 463 Statlig... 1 0 1 0 Private skoler 1... 157 44 99 14 1 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Antall grunnskoler, etter størrelse og andel elever, etter skolestørrelse. 1. oktober 2007 300 elever eller mer 100-299 elever Skoler 818 skoler 1 057 skoler 1 227 skoler Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Mindre enn 100 elever 300 elever eller mer Elever Mindre enn 100 elever 8,3 53,5 38,2 100-299 elever Private skoler og elever i private skoler 1. 2000-2007 2. Prosent 3 Prosent 5,5 5,0 Skoler 4,5 Elever 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2000 2001 2002 2003 7 2004 2005 2006 2007 1 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. 2 Med årene 2000-2007 menes skoleårene 200/01-2007/08. 3 Andel private grunnskoler av det totale antallet grunnskoler og andel elever i private grunnskoler av det totale antallet elever i grunnskolen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgr/
3.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 10-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve. Den nye reformen Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006. Tabellene inneholder tall som gjelder både ny og gammel struktur. Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke. 1. oktober 2007 Kurstrinn Elever Lærlinger Lærekandidater I alt... 190 403 37 097 863 Videregående trinn 1... 75 991 - - Videregående trinn 2... 63 508 - - Videregående kurs II 1... 50 904 37 097 863 Bostedsfylke Østfold... 10 084 1 791 71 Akershus... 21 938 2 761 49 Oslo... 15 810 2 032 10 Hedmark... 7 668 1 214 50 Oppland... 7 369 1 412 29 Buskerud... 10 242 1 744 65 Vestfold... 9 059 1 693 115 Telemark... 7 136 1 470 47 Aust-Agder... 4 561 1 055 38 Vest-Agder... 6 538 1 889 41 Rogaland... 16 751 4 395 102 Hordaland... 19 306 4 373 61 Sogn og Fjordane... 4 865 1 066 26 Møre og Romsdal... 10 377 2 241 54 Sør-Trøndelag... 11 854 2 365 17 Nord-Trøndelag... 5 653 1 443 23 Nordland... 10 862 2 307 36 Troms Romsa... 6 362 1 234 26 Finnmark Finnmárku... 3 526 588 3 Uoppgitt... 442 24-1 Struktur fra før Kunnskapsløftet. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 8
Elever og lærlinger i videregående opplæring. 1999-2007 Antall 200 000 Elever Antall 40 000 Lærlinger 35 000 150 000 30 000 25 000 100 000 20 000 15 000 500 00 10 000 5 000 0 1999 2001 2003 2005 2007 0 1999 2001 2003 1 Elevtallet i 2003 kan ikke sammenliknes direkte med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne som bare gjaldt dette året. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 2005 2007 Antall 16-18-åringer i videregående opplæring. 1997-2007. Framskrevne tall for 2008-2017 1, 2 Antall 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 1 For framskrevne tall for 2008-2017 er det forutsatt samme andelen 16-18-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 2007 (91,2). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 9
Elever i videregående trinn 1 i videregående opplæring 1, etter utdanningsprogram. 2000-2007 Antall 50 000 40 000 Studieforberedende Yrkesfaglige 30 000 20 000 10 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 1 Elever i videregående trinn 1 rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 2006 2007 Elever som startet i grunnkurs 1 for første gang høsten 2002, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Prosent Sluttet underveis 18 Gjennomført VKII/ gått opp til fagprøve, ikke bestått 7 Fortsatt i videregående opplæring 2007 7 Fullført på mer enn normert tid 12 57 Fullført på normert tid 1 Gammel struktur Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ 10
Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram/studieretning 1. Andel kvinner. 1. oktober 2007 Elever Lærlinger Utdanningsprogram/studieretninger I alt Andel kvinner 11 I alt Andel kvinner I alt 190 403 51,5 37 097 25,9 Studieforberedende utdanningsprogram 61 742 55,0 - - Studiespesialisering 50 077 55,8 - - Idrettsfag 7 511 43,1 - - Musikk, dans og drama 4 154 67,0 - - Yrkesfaglige utdanningsprogram 71 268 43,2 16 43,8 Bygg- og anleggsteknikk 10 237 3,6 : - Design- og håndtverk 5 688 89,8 - - Elektrofag 8 069 4,9 : - Helse- og sosialfag 14 353 89,3 12 58,3 Medier og kommunikasjon 6 050 53,5 - - Naturbruk 3 041 57,3 - - Restaurant- og matfag 5 243 54,9 - - Service og samferdsel 6 958 43,5 - - Teknikk og industriell produksjon 11 629 10,1 : - Alternativ opplæring 2 2 667 37,1 - - Allmennfaglige studieretninger 1 42 934 56,7 781 4,6 Allmenne, økonomiske og administrative fag 37 541 57,4 781 4,6 Musikk, dans og drama 2 002 69,2 - - Idrettsfag 3 391 41,5 - - Yrkesfaglige studieretninger 1 11 792 67,5 36 300 26,4 Helse- og sosialfag 4 539 91,6 3 321 86,0 Naturbruk 1 056 60,8 762 36,5 Formgivingsfag 2 402 83,2 2 704 96,0 Hotell- og næringsmiddelfag 119 56,3 2 632 52,8 Byggfag 113 0,9 6 939 1,6 Tekniske byggfag 173 26,0 2 289 5,6 Elektrofag 757 4,1 7 308 3,5 Mekaniske fag 687 6,8 7 568 6,6 Kjemi- og prosessfag 6 16,7 221 34,4 Medier og kommunikasjon 1 809 50,2 322 44,7 Salg og service 94 61,7 1 808 65,0 Trearbeidsfag 37 16,2 426 16,4 1 Struktur fra før Kunnskapsløftet, VKII. 2 Elever som ikke følger nevnte utdanningsprogram, men følger alternativ opplæringsplan. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Antall videregående skoler 1, etter eierform. 2002-2007 Eierform 2002 2003 2004 2005 2006 2007 I alt... 471 460 452 454 453 455 Statlig... 4 4 4 4 4 2 Fylkeskommunale... 409 395 382 376 372 368 Private 2... 58 61 66 74 77 85 1 Skoler som tilbyr allmenne, tekniske og yrkesrettede fag, med flere enn 10 elever (elever under opplæringsloven). 2 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/
4. Fagskoleutdanning Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt studieår og maksimalt to år. Studenter i fagskoleutdanning, etter fagfelt. 2005-2007 Fagfelt 2005 2006 2007 I alt... 3376 4545 4296 Humanistiske og estetiske fag... 77 623 965 Samfunnsfag og juridiske fag... - 17 660 Økonomiske og administrative fag... - 566 236 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag... 2423 2630 2023 Helse-, sosial- og idrettsfag... 23 26 49 Primærnæringsfag... 6 4 - Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag... 847 679 363 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Studenter i fagskoleudanning, etter alder og kjønn. 1. oktober 2007 Antall 2 500 2 000 Kvinner Menn 1 500 1 000 500 0 16-18 år 19-24 år 25-29 år 30-34 år 35- år Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 12
5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrad er NIFU STEP. Studenter i høyere utdanning, etter institusjon. Totaltall og andel kvinner. 1999-2007 1 Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Andre høgskoler 2 Antall 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 54 65 55 66 55 65 64 56 66 57 20 000 0 1999 52 2001 56 2003 56 1 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 Militære høgskoler, private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/ 2005 Menn og kvinner 19-24 år i høyere utdanning 1980-2007 1. Prosent Prosent 40 30 20 Kvinner Menn 58 2007 59 10 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2007 1 Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 13
Studenter i høyere utdanning 1, etter fagfelt. Totaltall 1990, 2000 og 2007 og andel kvinner 2007 Fagfelt I alt 1990 2000 2007 Andel kvinner 2007 I alt... 132 359 186 002 208 263 60,9 Allmenne fag... - 204 1 764 22,1 Humanistiske og estetiske fag... 24 711 28 945 24 874 63,9 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk... 17 556 30 682 30 677 75,1 Samfunnsfag og juridiske fag... 18 090 24 504 28 446 60,9 Økonomiske og administrative fag... 22 637 26 584 37 339 55,3 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag... 26 598 36 173 32 848 32,1 Helse-, sosial- og idrettsfag... 15 861 33 540 44 523 79,3 Primærnæringsfag... 1 189 1 594 1 034 48,8 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag... 4 389 2 860 3 084 29,6 Uoppgitt fagfelt... 1 328 916 3 674 60,7 1 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 1992/93-2006/07 År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå 1 Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Forskerutdanning 3 1992/93... 25 955 20 136 5 355 464 1994/95... 26 763 19 835 6 323 605 1996/97... 31 812 23 955 7 213 644 1998/99... 30 644 22 607 7 341 696 2000/01... 31 956 23 982 7 206 768 2002/03... 30 788 23 309 6 765 714 2004/05... 32 100 23 414 7 848 838 2006/07... 35 487 24 082 10 425 980 1 4 år eller mindre, inkludert bachelor. 2 Mer enn 4 år, inkludert master. 3 Doktorgrader. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 14
Norske studenter i høyere utdanning i utlandet 1, fordelt på grupper av land. 1998-2007 Antall 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1998 Oseania Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika Nord- Amerika Resten av Europa, untatt Tyrkia Norden 1999 2000 2001 2002 15 2003 2004 2005 1 Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 2006 2007 Norske studenter i høyere utdanning i utlandet 1, etter studieland og grupper av land. 2006 og 2007. Andel kvinner 2007 Studieland Studenter i høyere utdanning I alt 2006 I alt 2007 Andel kvinner 2007 I alt... 11 746 11 201 58,1 Storbritannia... 2 372 2 350 59,7 Danmark... 1976 2008 64,3 Australia... 1655 1354 56,9 Polen... 856 953 50,1 USA... 775 768 44,8 Sverige... 732 731 56,0 Ungarn... 713 673 61,2 Resten av Europa... 537 596 51,3 Nederland... 353 348 56,0 Tyskland... 324 274 59,9 Frankrike... 252 225 64,9 Canada... 184 175 56,6 Irland... 181 140 80,0 Italia... 208 136 77,2 Asia... 141 114 45,6 Spania... 145 94 63,8 Resten av Oseania... 105 74 60,8 Sveits... 103 72 68,1 Afrika... 61 60 53,3 Sør-Amerika... 52 39 64,1 Resten av Nord- og Mellom-Amerika... 20 13 76,9 Uoppgitt... 1 4 50,0 1 Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/
Utenlandske studenter 1 i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap. Totaltall 2006 og 2007. Andel kvinner 2007 Statsborgerskap Studenter i høyere utdanning I alt 2006 I alt 2007 Andel kvinner 2007 Utenlandske studenter i alt 2... 14 294 15 002 59,2 Sverige... 1 177 1 132 69,6 Danmark... 775 742 61,6 Tyskland... 540 589 62,0 Finland... 277 269 80,3 Storbritannia... 315 266 54,1 Island... 231 230 67,0 Polen... 174 208 80,3 Nederland... 140 183 60,7 Spania... 104 153 46,4 Frankrike... 134 132 47,7 Italia... 64 68 44,1 Sveits... 42 48 50,0 Ungarn... 32 35 77,1 Irland... 17 18 50,0 Resten av Europa 3... 2 143 2 241 77,0 Afrika... 1 322 1 428 34,7 Kina... 630 614 59,3 Resten av Asia 3... 1 590 1 617 48,4 Canada... 73 71 70,4 USA... 295 305 64,6 Resten av Nord- og Mellom-Amerika... 87 91 56,0 Sør-Amerika... 271 267 64,4 Australia... 31 40 40,0 Resten av Oseania... 10 10 30,0 Uoppgitt 4... 3 820 4 245 56,4 1 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet 01.10. Det vil vel føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 16
6. Voksenopplæring 6.1. Grunnskoleopplæring De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3-1 i Opplæringsloven Voksenopplæring på grunnskolens område. 1. oktober 2007 Deltakere Voksenopplæring på grunnskolens område... 32 561 herav grunnskoleopplæring... 4 128 herav spesialundervisning... 5 610 herav norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere... 22 823 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 6.2. Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Lovendringen, som innførte 25 års grensen, trådte i kraft 1.8.2008. Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring er her definert som personer i aldersgruppen fra og med henholdsvis 20 og 21 år. Tallene inkluderer personer registrert med elevstatus voksne i opplæring skoleåret 2006/07 og per 1. oktober 2007 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per 1. oktober 2006. De store tallene for voksne skyldes at det her inkluderes personer som har søkt videregående opplæring over flere år (omfatter flere års søkere). Voksne søkere eller deltakere i videregående opplæring etter tilbud/opplæringsløp. Andel kvinner. 1. oktober 2007 Antall Andel Tilbud/opplæringsløp kvinner Elever, 20 år og eldre 1... 11 310 54,8 Lærlinger, 21 år og eldre... 10 989 32,6 Søkere og deltakere tilbud tilpasset voksne 2... 56 822 66,5 Voksne som søker sluttkompetanse fra videregående opplæring... 51 437 67,9 Voksne søkere som har fått tilbud om opplæring... 38 041 69,0 Voksne med gjennomført og dokumentert realkompetansevurdering... 20 261 68,7 1 Elever i ordinære kurs, uten voksenstatus. 2 Inkluderer voksne i opplæring skoleåret 2006/07 og pr. 1. oktober 2007 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per 1. oktober 2006. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 17
6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes direkte fra folkehøgskolene. Alle folkehøgskolene rapporterer sin kursvirksomhet på individnivå til SSB to ganger i året. Elever i folkehøgskoler. Totaltall og andel kvinner. 2000-2007 Andel I alt kvinner 2000... 5 692 66,1 2003... 6 052 64,6 2006... 6 028 62,5 2007... 5 968 62,4 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ og http://www.ssb.no/voppl/ 6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner og i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner. 2000-2007 Antall deltakere Andel kvinner 2000... 666 729 55,5 2003... 735 162 51,7 2006... 505 813 56,6 2007... 489 722 56,2 Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 6.5. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Alle fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjente, og som av den grunn får tilskudd av departementet, rapporterer sin kursvirksomhet til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. I tillegg rapporterer Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) oversikt over godkjente kurs, og informasjon om de forskjellige kursene; normerte studietimer, hovedemner osv. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Kursfullføringer. Totaltall og andel kvinner. 2000-2007 I alt Andel kvinner 2000... 37 982 56,2 2003... 20 393 50,3 2006... 20 658 55,8 2007... 21 920 52,9 Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 18
6.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Adult Education Survey (AES), 2007. Deltakelse i formell utdanning, videreutdanning og kurs og annen opplæring siste 12 måneder, blant sysselsatte 22-66 år, etter kjønn. 2003-2007. Prosent Formell utdanning Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Begge Menn Kvinner Begge Menn Kvinner Begge Menn Kvinner kjønn kjønn kjønn 2003... 11 10 13 8 6 8 57 57 58 2004... 12 10 14 8 6 9 55 54 57 2005... 11 8 14 7 5 9 50 49 52 2006... 11 8 14 6 5 8 49 48 50 2007... 10 8 13 6 4 8 53 51 54 Kilde:Adult Education Survey, AES, 2007. Mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/04/02/50/vol/ Andelen av opplæringstiltak, etter hvem som står for hoveddelen av opplæringen. 2007. Prosent Studieforbund, fagforening, frivillig organisasjon 8 Andre 11 Virksomheter 32 Privat skole eller kursarrangør 15 14 Offentlig skole eller utdanningsinstitusjon Kilde:Adult Education Survey, AES, 2007. Mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/04/02/50/vol/ 20 Leverandører av varer og tjenester 19
7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå. Totaltall og andel kvinner. 1980-2007 Universitets- og høgskolenivå, kort 1 Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 1980... 271 958 50,3 75 308 14,7 1985... 327 168 52,1 89 598 17,3 1990... 408 538 53,1 107 008 21,2 1995... 513 286 54,6 129 770 25,6 2000... 594 561 56,1 163 518 30,8 2005... 682 274 58,1 197 485 34,8 2007... 717 983 58,5 215 321 36,9 1 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/ Andel av befolkningen 20 år og over med høyere utdaning. 2007 1. Prosent Andel av befolkningen 20 år og over med høyere utdanning. 2007. Prosent 20,7-22,9 23,0-25,9 26,0-28,9 29,0-44,0 Landsgjennomsnitt: 27,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 1 Nivåtallene er basert på nye definisjoner. 20
Andel av befolkningen 25-64 år, etter utdanningsnivå, kjønn og land. 2006. Prosent Minimum videregående skolenivå Tsjekkia Slovakia Sveits Østerrike USA Tyskland Canada Danmark Ungarn Korea Sverige Norge Finland Nederland New Zealand Storbritannia Australia Gj.snitt i OECD Frankrike Luxembourg Belgia Island Irland Hellas Italia Spania Polen Mexico Tyrkia Menn Kvinner Portugal 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde: OECD, Education at a Glance 2008. 21 Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) 0 10 20 30 40 50 Prosent
8. Ressurser 8.1. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra KOSTRA. Dataene for lærere for grunnskolen er hentet fra GSI. Kilde for lærere i videregående opplæring er registerbasert personellrapportering i KOSTRA. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk 1 i barnehager og barn per årsverk. 1997-2007 Årsverk Barn Barn per årsverk 1997... 39 311 184 514 4,7 1999... 39 449 187 671 4,8 2001... 40 901 192 649 4,7 2003... 44 388 205 172 4,6 2005... 50 328 223 501 4,4 2007... 60 525 249 815 4,1 1 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Undervisningsårsverk 1 i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk. 1997-2007 Årsverk Elever Elever per årsverk 1997... 49 187 558 247 11,3 1999... 50 741 580 261 11,4 2001... 51 782 599 468 11,6 2003... 49 539 617 577 12,5 2005... 50 710 619 640 12,2 2007... 50 797 616 388 12,1 1 Årsverk utført av administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/ og http://www.ssb.no/utgrs/ Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler. 2005-2007 Årsverk 1 Elever 2 Elever per årsverk 2005... 19 853 175 005 8,8 2006... 20 503 180 084 8,8 2007... 20 618 179 545 8,7 1 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Lederårsverk er ikke inkludert. 2 Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra NAV Aa-registeret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 22
Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon. 2004-2007 Institusjon Faglige Registrerte Studenter per tilsatte studenter faglig tilsatt 2004... 16 072 206 238 12,8 2005... 16 376 207 352 12,7 2006... 16 771 206 539 12,3 I alt 2007... 17 109 203 315 11,9 Universiteter... 10 210 86 312 8,5 Vitenskapelige høgskoler... 710 5 524 7,8 Statlige høgskoler... 5 200 86 219 16,6 Private høgskoler... 860 24 464 28,4 Kunsthøgskoler i alt... 129 796 6,2 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ Ansatte, andel kvinner, etter skoleslag/institusjon. 2007. Prosent Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Barnehager 1 Grunnskoler 2 Videregående opplæring 3 Høgskoler 4 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 4 1 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. 2 Administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. 3 Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Private/frittstående skoler er ikke inkludert i tallene. 4 Årsverk. Alle ansatte som institusjonen har arbeidsgiveransvar for, inkludert stipendiater. Kilde: Barnehage: KOSTRA. Grunnskole: GSI. Videregående opplæring: Registerbasert personellrapportering i SSB. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informatsjon: http://www.wis.no/gsi/, http://www.ssb.no/kostra/ og http://www.nsd.uib.no/dbhvev/ 23
Andel ansatte i barnehager etter utdanning og stilling. 2006 og 2007. Prosent Førskolelærerutdanning Annen pedagogisk utdanning Barne- og ungdomsfagutdanning Dispensasjoner 2006 Styrere... 86,2 5,6 0,2 3,6 Pedagogiske ledere... 87,1 3,9 1,4 8,2 Assistenter... 3,6 1,2 15,7. Tospråklige assistenter... 1,3 2,3 2,1. Annet personale... 39,0 10,3 5,1 2007 Styrere... 84,5 6,5 0,4 3,7 Pedagogiske ledere... 82,5 4,8 2,3 12,4 Assistenter... 3,8 1,4 16,2. Tospråklige assistenter... 3,2 2,5 2,1. Annet personale... 35,7 10,6 5,4. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04 Andel lærere 1 i grunnskolen, etter kvalifikasjoner. 2005-2007. Prosent Kvalifikasjon 2005 2006 2007 Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 3,3 3,3 3,3 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 0,9 0,9 0,9 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 85,6 85,6 85,1 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 4,9 4,3 4,3 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 5,3 5,9 6,4 1 Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale og fylkeskommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra NAV Aa-registeret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ Andel lærere 1 i videregående opplæring, etter kvalifikasjoner. 2005-2007. Prosent Kvalifikasjon 2005 2006 2007 Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 19,2 19,6 20,1 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 8,0 7,9 7,5 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 56,7 55,6 55,7 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 10,0 9,7 9,4 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 6,0 7,3 7,4 1 Lærere i undervisningsstillinger i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra NAV Aa-registeret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 24
8.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter. 1994-2007. Prosent Prosent 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Andre utgifter til utdanning 1 Universitet og høgskoler Videregående skoler Grunnskoler 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006* 2007* 1 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: http://www.ssb.no/12/ Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder. 2005-priser. 1990-2007. Millioner kroner Millioner kroner 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Grunnskoler Universiteter og høgskoler Videregående skoler Andre utgifter 2 0 1991 1993 1995 1997 25 1999 2001 2003 1 2005 2007* 1 Justert for endringer i pensjonsavgiften. 2 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter) Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon: http://www.ssb.no/12/
KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 2001 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA, halvparten av dem for første gang. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 2007 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 2,6 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger 1-5 år i kroner... 13 732,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime... 40,0 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon 201... 81,7 Tilrettelagte tiltak, funksjon 211... 9,9 Lokaler, funksjon 221... 8,4 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall 2007 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev... 72 942 herav undervisning, funsjon 202 1... 59 781 herav skolelokaler og skyss, funksjon 222... 13 161 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen, per elev... 20 883 Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per deltaker... 68 199 1 Funksjon 202 inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar og utstyr. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 26
Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per helårsekvivalent 1, etter utdanningsprogram og fylke. 2007 Utgifter per helårsekvivalent Studieforberedende Yrkesfaglig utdanningsprogram utdanningsprogram Landsgjennomsnitt... 116 867 105 752 131 374 Østfold... 117 091 103 100 134 046 Akershus... 106 717 97 441 124 323 Oslo... 128 982 124 670 143 590 Hedmark... 122 097 107 848 135 496 Oppland... 112 574 104 902 120 403 Buskerud... 109 966 98 726 124 600 Vestfold... 109 222 99 949 123 543 Telemark... 114 410 104 712 125 224 Aust-Agder... 115 523 103 624 127 096 Vest-Agder... 109 014 98 606 124 473 Rogaland... 112 763 101 255 127 537 Hordaland... 117 216 104 582 133 695 Sogn og Fjordane... 140 210 126 770 145 870 Møre og Romsdal... 111 905 99 438 126 056 Sør-Trøndelag... 109 903 102 381 121 380 Nord-Trøndelag... 125 112 110 158 139 714 Nordland... 124 338 108 516 139 157 Troms Romsa... 135 972 121 214 151 630 Finnmark Finnmárku... 137 769 128 282 141 129 1 Tallet er vektet i forholdet 7/12 for helårsekvivalentene i fjor og 5/12 for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Helårsekvivalenter beregnes ut ifra kursprosenten som er registrert på eleven. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og viser institusjonens totale utgifter uavhengig av finansieringskilde. Utgifter til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og utgifter per student etter institusjonstype 1. 2007 Institusjon Utgifter. 1 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 1 000 kr I alt... 25 162 913 178 851 141 Universiteter... 16 210 698 86 312 188 Vitenskapelige høgskoler... 1 152 165 5 524 209 Statlige høgskoler... 7 516 515 86 219 87 Kunsthøgskoler... 283 535 796 356 1 Private institusjoner er ikke inkludert. Kilde: DBH. Mer informasjon: http://www.nsd.uib.no/dbhvev/ 27
OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde. 2005 Island Danmark Korea USA New Zealand Mexico Sverige Storbritannia Frankrike Belgia Polen Finland OECD gjennomsnitt Australia Portugal Norge 1 Østerrike Ungarn Sveits Tyskland Nederland Japan Tsjekkia Italia Irland Spania Slovakia Hellas Offentlige kilder Private kilder 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Prosent 1 Privat finansiering (=husholdningens utgifter) til utdanning er ikke inkludert.. Kilde: OECD, Education at a Glance 2008. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/eag2008/ 28