Innbyggerundersøkelsen 2009

SAMMEN OM BEDRE TJENESTER Innbyggerundersøkelsen 2009 Sluttrapport Februar 2010

INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring av undersøkelsen... 3 3. Hovedresultatene... 4 4. De ulike delresultatene... 5 4.1 Næring, arbeid, transport og tilgjengelighet... 5 4.2 Miljø, klima og energi... 5 4.3 Natur, landskap og levekår... 6 4.4 Bomiljøer, senterfunksjoner og servicetilbud... 6 4.5 Botilbud, kultur og idrett... 7 4.6 Utbygging og utvikling... 7 4.7 Trygghet og bosted... 8 4.8 Møte med din kommune, tillit og omdømme... 8 4.9 Omdømme folkevalgte mv... 9 4.10 Omdømmegap - tjenestespørsmål... 9 5. Forbedringsområdene... 10 6. Kommentarene... 12 7. Videre arbeid... 12 Vedlegg 1 - spørreskjema... 18 Vedlegg 2 forbedringsforslag... 13 2 av 18

1. Innledning Som en av satsingene i Kvalitetskommuneprosjektet gjennomførte Strand kommune høsten 2009 en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen er utviklet av KS, og ble gjennomført av totalt 15 kommuner i Norge denne høsten. Strand har deltatt i et nettverkssamarbeid i regi sammen med 7 andre kommuner om gjennomføringen av undersøkelsen. Strand sine samarbeidskommuner har vært Hol, Nesodden, Norddal, Surnadal, Sarpsborg, Ullensaker og Ås. Hensikten med innbyggerundersøkelsen er å gjennomføre en kvalitetskartlegging av kommunens omdømme i forhold til: - kommunens tjenestetilbud - kommunen som bosted - tilliten til lokaldemokratiet Undersøkelsen er en del av konseptet til Kommuneforlaget sin innbyggerportal BedreKommune.no, og har vært gjennomført ved hjelp av spørreskjema som kunne besvares på internett eller ved utfylling av papirskjema. 2. Gjennomføring av undersøkelsen Med utgangspunkt i kommunens kunderegister ble et utvalg på 1500 tilfeldig valgte husstander invitert til å svare på undersøkelsen (det medlemmet i husstanden som først hadde fødselsdag ble bedt om å svare på undersøkelsen). Undersøkelsen ble sendt ut i papirform med frankert svarkonvolutt, men innbyggerne ble samtidig oppfordret til å svare elektronisk via internett på undersøkelsen. Resultatet viste at 80% av de som svarte foretrakk å sende inn papirutgaven av undersøkelsen. 399 innbyggere har sendt inn sine svar, ett resultat som gir en usikkerhet i besvarelsene på ca 5 %. Antallet svar gir derfor et tilfredsstillende statistisk bilde på de spørsmålene som kommunen ønsket belyst, og KS er godt fornøyd med at 26 % av de som ble invitert - har besvart undersøkelsen. 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 99 % 100 % 97 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 38 % 31 % 34 % 26 % 26 % 19 % 20 % 29 % 8 % Land Norrdal Hol Surnadal Strand Ås Nesodden Ullensaker Sarpsborg Utvalgsprosent Svarprosent 3 av 18

3. Hovedresultatene Innbyggerne har besvart de ulike spørsmålene på en skala fra 1 til 6. De ulike resultatene blir presentert med sammenlikning til gjennomsnittet for de 14 andre kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2009. Det skal kun vektlegges resultater som avvik større enn 0,2 poeng fra dette gjennomsnittet ( land ). Hovedresultatene ser slik ut: Snitt totalt med,brukere Snitt totalt med, ikke brukere Helhetsvurdering Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Trygghet Utbygging og utvikling Kultur og idrett Boligtilbud Servicetilbud Bomiljø og senterfunksjoner Levekår Natur, landskap og friluftsliv Klima og energi Miljø i kommunen Transport og tilgjengelighet i Næring og arbeid tjenester fra kommunen, ikke tjenester fra kommunen, brukere Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Snitt dimensjoner 2,9 3,9 3,94,0 3,6 3,7 3,2 3,5 3,3 4,5 3,5 3,7 4,2 3,9 3,9 4,4 3,9 4,2 3,6 3,9 4,2 4,3 3,7 3,6 3,7 4,0 4,5 4,5 4,8 4,9 4,8 4,74,9 Land Strand Tabellen viser at innbyggerne har en noe høyere grad av tilfredshet enn landet i spørsmål knyttet til miljø i kommunen, og i forhold til tjenestetilbudet som kommunen leverer til innbyggerne. Samtidig viser tabellen at innbyggerne i Strand kommune er litt mindre fornøyd enn gjennomsnittet i spørsmål knyttet til deres helhetsvurdering av kommunen, i forhold til tilliten til kommunen, i forhold til deres møte med kommunen, i forhold til trygghet, servicetilbud, bomiljø og senterfunksjoner, klima og energi samt i forhold til transport og tilgjengelighet. Laveste resultat er for transport og tilgjengelighet i kommunen, samt møte med din kommune. 4 av 18

4. De ulike delresultatene 4.1 Næring, arbeid, transport og tilgjengelighet Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Næring, arbeid, transport og tilgjengelighet kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? kollektivtilbudet innenfor kommunen? tilrettelegging for syklister? 2,2 3,1 3,3 3,1 3,2 tilrettelegging for fotgjengere? 2,9 3,5 standard på veier og gater? 2,8 3,2 muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? 3,3 4,0 Land Strand Rapporten viser at innbyggerne er fornøyd med kollektivtilbudet innenfor kommunen og til mulighetene for å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet. Samtidig har Strand kommune særlige utfordringer knyttet til tilrettelegging for syklister og fotgjengere. Standarden på veger og gater, samt kollektivtilbudet inn og ut av kommunen er heller ikke på ønsket nivå. Laveste resultat er for tilrettelegging for syklister og standard på veger og gater. 4.2 Miljø, klima og energi Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Miljø, klima og energi kommunens innsats for å møte klimautfordringene? 3,7 henting av husholdningsavfall? muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? 4,7 4,6 4,6 4,4 kvaliteten på drikkevannet? støynivået der du bor? luftkvaliteten? 5,1 5,0 4,8 4,8 5,1 5,0 Land Strand Resultatet for de fleste spørsmålene er noe bedre enn gjennomsnittet av kommuner, men innbyggerne er ikke helt fornøyd med kommunens innsats for å møte klimautfordringene, som også gir det laveste resultatet for denne dimensjonen. 5 av 18

4.3 Natur, landskap og levekår Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Natur, landskap m.v., levekår naboskap og sosialt fellesskap? 4,6 4,6 kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? kommunen som bosted for eldre? oppvekstmiljøet for barn og unge? hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet? tilrettelegging for friluftsliv? 4,3 4,2 4,3 3,9 4,5 4,5 Land Strand Resultatene er i hovedsak i tråd med gjennomsnittet for de øvrige kommunene. Laveste resultat gis for kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner. 4.4 Bomiljøer, senterfunksjoner og servicetilbud Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Bomiljøer, senterfunksjoner og servicetilbud butikktilbudet? 4,6 4,6 bank, post og forsikring? 4,0 4,3 tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? 3,0 3,7 ryddighet og renhold på offentlige steder? folkeliv og aktivitet i kommunen? 3,5 4,0 4,0 møteplasser der du kan treffe andre? 3,6 Land Strand Butikktilbudet i kommunen oppleves som tilfredsstillende. Innbyggerne er lite fornøyd med tilbudet av kafeer, restauranter og uteliv i kommunen, samtidig som de ønsker større grad av ryddighet og renhold på offentlige steder. De er heller ikke helt fornøyd med tjenestetilbudet innen bank, post og forsikring. Laveste resultat gis for kommunens tilbud av kafeer, restauranter og uteliv. 6 av 18

4.5 Botilbud, kultur og idrett Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Botilbud, kultur og idrett andre fritidsaktiviteter? 4,2 muligheten til å delta i idrett? 4,7 4,7 kulturtilbudet i kommunen? 4,2 muligheten for å skaffe seg tomt? 3,3 3,5 muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? muligheten for å skaffe seg leilighet? 4,2 3,9 Land Strand Resultatet er her i hovedsak i tråd med gjennomsnittet av kommuner, men innbyggerne er mindre tilfreds med kulturtilbudet i kommunen. Laveste resultat gis for muligheten for å skaffe seg tomt. 4.6 Utbygging og utvikling Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Utbygging og utvikling leke- og aktivitetsområder? ivaretakingen av friluftsområder? bevaringen av dyrket mark? næringsutviklingen? utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? utviklingen av kommunesenteret? 3,7 3,7 3,3 3,5 3,6 3,6 Land Strand Resultatene er i hovedsak litt i underkant av de øvrige kommunene, og innbyggerne er minst fornøyd med kommunens satsing på leke- og aktivitetsområder og med ivaretakingen av friluftsområder. Laveste resultat gis for næringsutviklingen i kommunen. 7 av 18

4.7 Trygghet og bosted Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Trygghet og bosted I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte til din kommune? 4,4 4,6 å bo i kommunen 4,8 4,9 området der du bor? 5,2 5,1 Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din kommune? 4,5 4,8 Land Strand Innbyggerne er i hovedsak tilfredsstillende. Men de er ikke helt fornøyd med hvor trygt de opplever det er å ferdes i kommunen. Laveste resultat gis for i hvilken grad du vil anbefale dine venner og bekjente å flytte til din kommune. 4.8 Møte med din kommune, tillit og omdømme Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Møte med din kommune, tillit, omdømme Helhetsvurdering - Tror du kommunen din har godt 3,6 omdømme? har du tillit til at kommunen følger lover og regler? 4,0 har du tillit til at kommunen behandler like saker likt? har du tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste? informasjonen fra kommunen/bydelen? hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? hvordankommunen følger opp det som er blitt lovet? muligheten for å påvirke kommunale beslutninger? hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? 2,8 2,9 3,2 2,8 3,0 3,2 3,0 3,3 3,1 3,7 3,9 3,5 3,6 3,9 Land Strand Innbyggerne sin helhetsvurdering om de tror at kommunen har et godt omdømme gir lav tilfredshet. Innbyggerne har heller ikke helt tillit til at kommunen behandler alle saker likt. De er heller ikke helt fornøyd med den informasjonen de får fra kommunen. Hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet, hvordan folkevalgte løser lokale utfordringer og hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter viser også noe lav tilfredshet. 8 av 18

Laveste resultat gis for muligheten for å påvirke kommunale beslutninger, for tilliten til at kommunen behandler like saker likt og for hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet. 4.9 Omdømme folkevalgte mv Omdømme folkevalgte m.v. (1-6) 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 3,1 hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? 3,0 hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? 2,8 2,9 muligheten for å hvordankommunen serviceinnstillingen påvirke kommunale følger opp det som er hos de ansatte i beslutninger? blitt lovet? kommunen? 3,5 hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? Strand Høyest kommune Lavest kommune informasjonen fra kommunen/bydelen? 3,7 har du tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste? 2,8 har du tillit til at kommunen behandler like saker likt? har du tillit til at kommunen følger lover og regler? 3,6 Helhetsvurdering - Tror du kommunen din har godt omdømme? Resultatene viser at Strand kommune generelt ligger noe lavt i forhold til øvrige kommuner, og at kommunen har spesielt utfordringer knyttet til likebehandling av saker og innbyggernes helhetsvurdering av kommunens omdømme. 4.10 Omdømmegap - tjenestespørsmål Innbyggerundersøkelse 2009. (1-6) Tjenestespørsmål, omdømmegap Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenestetilbudet i 4,0 kommunen? 4,0 Bibliotek/bokbuss Legevakttjenesten Fastlegen Heldøgns omsorgstjeneste/sykehjem Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Fritidstilbud til ungdom Grunnskolene Barnehagene Internenettbaserte tjenester Servicetorget 3,1 3,6 4,0 3,9 4,2 4,4 4,2 4,2 4,5 4,4 4,6 4,4 4,4 4,6 4,8 4,8 5,0 5,2 Strand Har brukt Strand kke brukt Hovedtrekket knyttet til kommunens tjenestetilbud er at oppfatningen av de kommunale tjenestene er langt mer positiv hos brukerne av tjenestene, enn hos innbyggere som selv ikke har benyttet de samme tjenestene. Dette omdømmegapet er mest tydelig ift fritidstilbud til ungdom, fastlegen, bibliotek, hjemmesykepleie og hjemmehjelp, men forekommer også for internettbaserte tjenester og barnehagene. Laveste resultat gis for fritidstilbudet til ungdom og for internettbaserte tjenester. 9 av 18

5. Forbedringsområdene I forhold til de andre kommunene som gjennomførte Innbyggerundersøkelsen, har kommunen lavere grad av tilfredshet knyttet til flere dimensjoner. De største avvikene (0,3 eller større) er innenfor; Næring, arbeid, transport og miljø Transport og tilgjengelighet - tilrettelegging for syklister (-1,0) - tilrettelegging for fotgjengere (-0,5) - standard på veger og gater (-0,4) - kollektivtilbudet inn og ut av kommunen Bomiljø og senterfunksjoner - ryddighet og renhold på offentlige steder (-0,5) Servicetilbudet - tilbudet av kafeer, restauranter og uteliv (-0,7) Kultur og idrett - Kulturtilbudet i kommunen (-0,4) Utbygging og utvikling - utviklingen av kommunesenteret - leke- og aktivitetsområder Tillit og omdømme - helhetsvurdering om du tror at kommunen har et godt omdømme (-0,5) - har du tillit til at kommunen behandler like saker likt (-0,4) - hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet - har du tillit til at kommunen følger lover og regler - informasjon fra kommunen - hvordan folkevalgte lytter til innbyggernes synspunkter - hvordan folkevalgte løser lokal utfordringer Omdømmegap - tjenestetilbudet - Fritidstilbudet til ungdom (-0,9) - Bibliotek (-0,7) - Fastlegen (-0,7) - Hjemmesykepleie (-0,6) - Hjemmehjelp (-0,5) - Internettbaserte tjenester (-0,5) - Barnehagene (-0,4) Omdømmegapet viser forskjellen i tilfredshet mellom de som har benyttet seg av tjenestetilbudet, og de som kun har kjennskap til tilbudet. Tallet i parentes viser at brukerne er mer fornøyd enn de som ikke er brukere. 10 av 18

Det er ellers verdt å merke seg at resultatene fra undersøkelsen viser at omdømmespørsmålene (vist med gul markering i skjemaet under) generelt sett får lav score hos innbyggerne. 11 av 18

6. Kommentarene Det kom inn en rekke kommentarer på de enkelte spørreskjemaene, og det ble gitt mulighet til kommentarer innenfor tre felt 1. På hvilket område har kommunen LYKTES de siste to årene? 2. På hvilket området har kommunen IKKE lyktes de siste to årene? 3. H ar du noen andre konkrete forslag til forbedringer? De to første kommentarfeltene gir en mengde konstruktive kommentarer til aktuelle problemstillinger i forhold til kommunen, mens det tredje kommentarfeltet i stor grad oppsummerer de to første punktene. Det tredje punkt er derfor i sin helhet tatt inn som vedlegg til rapporten. Kommentarene er forsøkt sortert etter samme tema som spørsmålene i undersøkelsen, men mange kommentarer kunne nok passe inn under flere tema. Andre kommentarer passer ikke inn spesifikt under noen tema, disse er tatt på slutten under andre kommentarer. 7. Videre arbeid Innbyggerundersøkelsen gir et kort innblikk i innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester, med tilfredsheten til kommunen som bosted og med tilfredsheten til lokaldemokratiet. Undersøkelsen danner derfor et grunnlag for å vurdere behovet for endringer knyttet til de disse fokusområdene. Undersøkelsen er gjennomført i regi av det Kvalitetskommuneprosjektet, men er samtidig en integrert del av det kommunale årshjulet for å sjekke ut innbyggernes, brukernes og ansatte sin tilfredshet med kommunen som organisasjon og som lokalsamfunn. Innbyggerundersøkelsen er planlagt gjennomført en gang pr valgperiode, og vil bli gjennomført i forkant av hver kommuneplanrevisjon. Deler av resultatene er fanget opp i den pågående revisjonen av kommuneplanen, og vel ivaretatt i den sammenheng. Øvrige resultater fra undersøkelsen berører i stor grad kommunens omdømme, og er en del av Kvalitetskommuneprosjektet sitt fokus på kommunen sitt omdømme som leverandør av gode tjenester til innbyggerne. Kvalitetskommuneprosjektet vil derfor som et hovedresultat levere et utkast til videreutvikling av kommunens omdømme både som virksomhet og som samfunn. En tiltaksplan planlegges levert ved prosjektets avslutning til sommeren 2010. Jørpeland, 15.02.2010 Terje Ersland prosjektleder 12 av 18

Vedlegg 1 forbedringsforslag Tjenester fra kommunen skole, barnehage og barnevern. Bruk mer ressurser på skolene til læremidler mv Satse mer på skolen (bøker, leirskole, utvide areal pr. elev, større lærertetthet) Spesialundervisning i grunnskolen må forbedres. Ansett fagfolk på utfordrende elever i grunnskolen. Legge ned Bjørheimsbygd skole. Bygge en ny 1-7 skole på Jørpeland utenom nåværende plassering av skolene Opprettholde dagens skolestruktur. Forebyggende tiltak er viktig, start tidlig, fortell om konsekvenser av alkohol og narkotika Barn trenger sterke rollemodeller i barnehage og skole Billigere barnehager Barneverntjenesten fungerer for dårlig Tjenester fra kommunen omsorgstilbud Bedre omsorgstilbud Bedre bemanning innen eldreomsorg Må bruke mer midler på skole Bedre mat på sykehjemmene Bør være lettere å få hjemmehjelp Ikke kutt ut vikarer innen omsorg Hjemmebaserte tjenester slik at eldre kan bo heime lenger. Må ikke bare pøse inn midler i omsorg, må også fokusere på kvalitet Bedre brannsikkerhet, fast bemanning Bygge eldre / trygdeboliger på "Lynbanen" eller Vasstveit tomta. Dagtilbud for funksjonshemmede svært dårlig, må forbedres, ansett fagfolk til forbedring. Skammelig med stadig nye innsparinger innen helse og omsorg Altfor mange får uføretrygd Tjenester fra kommunen andre forhold Kommunen bør investere i sine ansatte spesielt innen pleie-/omsorgssektoren Mange ansatte er slitne, strekker seg langt Mange ansatte blir utmattet Mange ansatte er ikke kvalifisert til jobben de skal gjøre, burde bli synliggjort Bør bytte saksbehandlere som ikke gjør god nok jobb Må benytte seg mer av jurister som kan lover og regler Raskere og mindre byråkratisk saksbehandling av åpenbare søknader. Kommunen må gi svar på skriftlige henvendelser Ansatte sin jobb må være å hjelp folk, ikke å motarbeide folk/søkere Like saker må behandles likt Må ansette "rett folk på rett plass", ellers blir det dyrt for arbeidsgiver Servicenivået på legesenteret kan bli mye bedre. Bedre tilgjengelighet og serviceinnstilling fra de ansatte. Ledere/saksbehandlere som fungerer dårlig må flyttes Behandle nesten to identiske søknader om utvidelse av byggeareal likt. Heve kvalifikasjonene til en del avd. ledere. Kvalitets sikre avgjørelser slik at alle får lik behandling. Styrke barnevern med økning i stillinger 13 av 18

Bedre kapasitet ved Jørpeland legesenter Offentlige kontorer med kveldsåpent Familiesenter Fokus på flere forebyggende tjenester, og koordinering mellom dem Få på plass et bedre styringssystem for drifts- og investeringsbudsjett, slik at en får synliggjort midler som faktisk kan prioriteres til gode formål. Satse mer på utvikling i forhold til barn og ungdom med problemer. Sentralbord har ikke god nok oversikt over når folk er på jobb, må vente for lenge Kutt ut konsulenter og bruk pengene der de skal brukes i stedet for å sløse dem bort på folk som ikke kan jobben sin og er unødvendige Tjenester fra kommunen - kommunale bygg Bedre vedlikehold av kommunale bygg Oppussing av Fjelltun skole Oppussing av Jørpeland ungdomsskole Selg kommunale bygg f. eks Verkshotellet Ta vare på Verkshotellet, historie for Jørpeland Puss opp skolene på Tau Flere vaktmestere i kommunale bygg, skoler og barnehager Resahaugen skole må få mer areal til rådighet for fysisk aktivitet, naturskole i nærheten av skolen Næring og arbeid. Opprett stilling som næringssjef Sats mer på verdiskapning Mer støtte til nye bedrifter, kr 5 000 for lite Fokuser på det positive, for eksempel bedrifter som går bra Bedre tilrettelegging for eksisterende og nye etableringer i kommunen Arbeid for flere kafeer og restauranter Få inn Sparkjøp eller Hennes & Mauritz + Mac Donald snaks osv. Hjelpe kafeene slik at de ikke nedlegges Banken må bli mer brukervennlig Transport og tilgjengelighet - veger, gang- og sykkelveger Sykkelsti mellom Jørpeland - Tau - Nordmarka Sykkelsti Jørpeland - Tau, bruk bompenger som finansiering Flere sykkelstier med bedre dekke/kvalitet Sykkelsti Kvam - Bjørheimsbygd Gangfelt over Hellandsvegen Sykkelsti Botne - Jørpeland Tursti rundt Krossvatnet Sats mer på trafikksikkerhet i tettbygde områder, fotgjengeroverganger mv. Fortau langs Førlandsringen Rundkjøring ved Rådhuset Bedre brøyting/strøing i boligfeltene, ikke bare hovedvegene Undergang ved Karlsakrossen Bruk mindre salt, litt vinter må vi klare Rådhusgaten må bli enveiskjørt Sandvikbakken må bygges ut 14 av 18

Steng Leitevegen for gjennomkjøring Feil å flytte midler til undergang fra Skolebakken til Torgerkrossen Flytte busskur fra Nessa til Kornblomstvegen Ett gatelys på hvert stoppested for skolebussen i Heiabakkane. Tunnel Tau - Årdal Rydd og få det ordentlig på og ved Jørpeland kai. Overgangsfelt mellom "Sinsenkrysset" og Jørpeland barnehage. Slukke gatelys fra 0130 til 0530 Fullfør sykkelstien i Nordre Strand (som har vært 1/2 ferdig og ubrukelig i 20 år) Større bilfriområde rundt skolen i tidssoner Bedre veier i Strand og utbygge utkantstrøk så en kan beholde skoler. Transport og tilgjengelighet i kommunen kollektivtilbud m.v. Mer hurtigbåter mellom Jørpeland og Stavanger Få på plass hurtigferja Bedre ferjeforbindelse til/fra Stavanger Bedre bussforbindelser i Stavanger Prøve å gjøre skolebuss billigere, det går mange busser midt på dagen, samordning. Prøve å påvirke slik at det blir mindre trafikk og mer kollektivt fordi differansen mellom og ha med bil og ikke blir doblet Stopp Ryfast Sats på bro over Høgsfjorden Bygg Ryfast Natur landskap og friluftsliv. Feil å bruke midler til bro til Jørpelandsholmen og tursti på Tungland, vi har nok natur Bro til Jørpelandsholmen, benytt eiendomsskatten til dette Ikke bruk penger til Jørpelandsholmen, den skal være for fugle- og dyreliv. Bedre vedlikehold av friområder, trær må hugges/tynnes Bedre vedlikehold av turstier Mer tilrettelegging for barn langs turstier, for eksempel som trollskogen i Årdal Ridestier Et sterkt ønske om friområde for hunder! Kultur og idrett. Bygg kulturhus Ikke bygg kulturhus, bygg heller omsorgsboliger Beholde Torghuset som kulturhus i disse trange tider. Sats mer på forebyggende arbeid blant barn og unge, tverrfaglig samarbeid Sats på mer fritidsaktiviteter for barn og unge Bedre kulturtilbud, også for de som ikke spiller fotball Sats mer på frivillige organisasjoner, dugnadsånden må ikke dø vekk Kultur binder mennesker sammen, sats mer her Billigere kulturskole Mer lekeplasser/ballbinger i boligfeltene Parkområde i sentrum med mer sitteplasser Slutt å pøse ut penger på håpløs/stygg kunstutsmykning. Tennisbane på Jørpeland Ny løpebane på stadion Jørpeland Gode tiltak for ungdom utenom kristne org. og idrett 15 av 18

Bedre kulturtilbud for barn under skolealder, for eksempel svømming Dere bør få i gang en motor klubb. mekking, lakkering, sykler, biler, moped, utenbordsmotor osv Mer støtte til ungdomstiltak utenfor Jørpeland. Prøve og gjøre noe med det økende stoffmisbruket og kriminaliteten. Bygg svømmehall på Jørpeland Bygg svømmehall på Tau Flerbrukshall idrett på Jørpeland Boligtilbud, utbygging og utvikling. Billigere kommunale boligtomter Kommunale boligtomter på Tau Mer spredt utbygging Tomtepris boligtomter i Lynghaug må settes til kr 150 000. Boligbygging også utenfor Tau og Jørpeland. Tomtepriser og utbyggingsmuligheter må bli billigere. Stor mangel på flomsikring. Tilrettelegge for langsiktig bo- og tomteutvikling, ikke la private gjøre dette i allerede etablerte felt, dette skaper utrygghet spesielt i etablerte boområder. Utbygging i Vågen og Verkshotellet Trenger plan som i størst mulig grad prøver å ta hensyn til eksisterende bebyggelse. Bedre estetikk for boliger En mer fornuftig plan for et trivelig Tau sentrum. Slutte med å prøve å ekspropriere andres eiendom Kommunal styring av vannforsyningen i Heiabakkane. Møte med din kommune. Politikerne må lytte mer til folket. Ordføreren må være mer tilgjengelig. Færre offentlig ansatte i politikken Hør på innbyggerne, kommunen taper ikke ansikt på det, heller motsatt. Kommunen lytter ikke til forslag fra den vanlige mann og kvinne. Ligger flate for de store med penger. Ha folkeavstemning om Ryfast Andre kommentarer. Fjern eiendomsskatten Lavere eiendomsskatt for utkantene Utkantstrøkene må også få del i forbedringer som gatelys, sykkelsti, når alle må betale eiendomsskatt Fjerne boligskatt Avskaffe renovasjonsavgift og eiendomsskatt på hytter som ligger i en viss gangavstand fra veg, for eksempel ca 1t gange. Sorteringsordningen for avfall må opprettholdes som nå! Gå foran med et godt eksempel og holde skatter og avgifter lavest mulig Betaler for mye avgifter når en bor alene i stort hus Støtte fra kommunen til personer som er i vanskelige økonomiske situasjoner, f.eks. til enker m/liten pensjon og store utgifter Lavere makspris på gravplass Se på avgifter for vann og avløp, for dyrt for enkeltpersoner i forhold til forbruk. 16 av 18

Ikke flere asylsøkere Få asylsøkere i jobb Fjern asylmottaket slik at folk kan føle seg trygge Dialog med innbyggere angående asylsøkere (antall og plassering) Må legge til rette for bedre inkludering for asylsøkere og flyktninger i lokalmiljøet Flyktninger må få bedre oppfølging Sats mer på integrering Strand, Forsand og Hjelmeland bør bli en kommune Mer interkommunalt samarbeid Satsa på overordna planarbeid. Interkommunalt samarbeid ang. reiseliv. Styrke Jørpeland som kommunesenter Overtagelse av private veier. Butikker i utkantstrøk. Fordelingen av økonomien må jevnes bedre ut mellom Jørpeland og resten av kommunen. Må bli lettere for unge å etablere seg på bygdene. Levende bygder viktig. Lettere å få overta gårder. Med mer ungdom på bygdene, levende bygder og kulturlandskap blir ivaretatt. Bedre tilbud for hundeiere (stor inngjerdet hundebane) Håndheving av nabolova 17 av 18

Vedlegg 2 Spørreskjema Side 1 av spørreskjemaet, resten av spørsmålene finnes på www.bedrekommune.no: 18 av 18