R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 2. september 2010 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal Vik Arild Egge Maja-Lisa Løchen Øivind Irtun Ragnhild Vik Nils Erik Gilhus Einar Skoglund (sekretær) Hege Gjessing Erik Solligård Ingrid Os Ellen Beccer Brandvold (vikar for Guro Birkeland) Cecilie Daae (observatør) Aud Nordal (observatør) Fra sekretariatet deltok også Nina Evjen og Marit Gustavsen. Sak 1/4/10 Referat fra møte 3. 4. mai 2010 Referatet ble godkjent. Sak 2/4/10 Seminar 4. 5. mai 2010 - evaluering Overveiende positive tilbakemeldinger. Bra engasjement og vellykket at representanter for leger i spesialisering deltok. Ordningen med å invitere både leder og representant for leger i spesialisering videreføres. Sak 3/4/10 Seminar 3. 4. mai 2011 Rådet drøftet aktuelle temaer for seminar 2011. Hvordan arbeide for økt fokus på utdanning, fagutvikling, forskning og kvalitet Helseforetakenes ansvar i spesialistutdanningen av leger o Ledighold/nedleggelse av LIS-stillinger Rammebetingelser for spesialistutdanningen o Gruppe-I tjeneste: Hvordan kan læringsmålene ivaretas i et
system uten gruppeføring o Forskning/dobbeltløp o Supervisjon o veiledning Faste stillinger for leger i spesialisering o Status i prosessen o Erfaringer fra andre land Etterutdanning/vedlikehold av spesialisters kompetanse Harmonisering med regelverk og struktur i EU/EØS-området Turnus/spesialistutdanningen, status i prosessene Omstillingsprosessen i Oslo universitetssykehus oppfølging. Forutsetter en nasjonal vinkling Helsedirektoratet, godkjenning av spesialister Sak 4/4/10 Utdanningsutvalg og fokus på spesialisering av leger Saken ble utsatt til neste møte. Sak 5/4/10 Omorganisering av OUS og reduksjon av antall LIS-stillinger konsekvenser for spesialistutdanningen Det forelå brev av 14. juni 2010 fra Norsk barnelegeforening (NBF) og spesialitetskomiteen i barnesykdommer til spesialitetsrådet vedrørende omorganisering av OUS og reduksjon av antall LIS-stillinger. NBF og spesialitetskomiteen i barnesykdommer uttrykte bekymring for at en reduksjon av antall LIS-stillinger og flytting av hjemler til andre foretak ville kunne få negative konsekvenser for spesialistutdanningen. Rådet delte bekymringen og vedtok å tilskrive Legeforeningen med oppfordring om at Legeforeningen, på bakgrunn av innkommet bekymringsmelding retter en henvendelse til Helse Sør-Øst. Sak 6/4/10 Organisering av fremtidige spesialistutdanninger av helsepersonell Det forelå utkast til rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet av 31. august 2010 vedrørende organisering av framtidige spesialistutdanninger av helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet skisserte tre scenarier som var aktuelle for framtidig modell; enten opprettholdelse av status quo på området, en videreutvikling av dagens modell, alternativt en radikalt endret modell. Etter vurdering ser departementet det som ønskelig å gå videre med en videreutvikling av dagens modell. Rådet tok saken til orientering. Sak 7/4/10 Universitetets rolle i spesialistutdanningen av leger Det forelå brev av 28. mai 2010 fra Utvalg for legers videre- og etterutdanning ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo til Det nasjonale dekanmøte i medisin vedrørende universitetets rolle i spesialistutdanningen av leger. Utvalg for legers videre- og etterutdanning ved Det medisinske fakultet,
Universitetet i Oslo uttrykker bekymring over at det ikke alltid er universitetsansatte med i spesialitetskomiteene, og at de fakultære Utvalg for legers videre- og etterutdanning til dels ikke fungerer etter intensjonene. De ber Det nasjonale dekanmøte i medisin diskutere ulike måter for å sørge for større ansvarliggjøring og skape større engasjement i fakultetene. Rådet tok saken til orientering. Sak 8/4/10 Endring av spesialistregler i allmennmedisin etterutdanningen for leger som ikke arbeider i allmennpraksis Det forelå brev av 30. juli 2010 fra spesialitetskomiteen i allmennmedisin til Legeforeningen vedrørende etterutdanningen for leger som ikke arbeider i allmennpraksis. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra spesialitetskomiteen i allmennmedisin, Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen har drøftet saken, og kommet frem til følgende konklusjoner: Foreslår ingen endringer i spesialistreglene vedrørende spesialistutdanningen Foreslår ikke endringer i spesialistreglene vedrørende etterutdanningen for de legene som arbeider i allmennpraksis (stort sett fastlegene) For leger som har gjennomført spesialistutdanning i allmennmedisin og som slutter i allmennpraksis foreslår arbeidsgruppen at de kan beholde spesialisttittelen varig. Det foreslås imidlertid at de skal miste retten til å benytte spesialisttakster i forhold til Normaltariffen. Rådet ønsket å drøfte saken med spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Det ble derfor besluttet å invitere spesialitetskomiteen til neste spesialitetsrådsmøte. Sak 9/4/10 Besøk av spesialitetskomiteen i psykiatri Spesialitetskomiteen i psykiatri var invitert til å presentere spesialiteten og belyse fagets problemområder og utfordringer. Fra komiteen møtte Morten Selle (leder) og Katinka Meirik. Spesialitetskomiteen i psykiatri består av 5 medlemmer og 3 varamedlemmer. Alle deltar på lik linje i komiteens arbeid pga spesialitetens størrelse og arbeidets omfang. Det behandles mellom 60 og 100 spesialistgodkjenningssøknader per år. Det er ca 80 godkjente utdanningsinstitusjoner i spesialiteten. Komiteen arbeider med komplett revisjon av spesialistreglene og målbeskrivelsen. Et økende antall fremmedkulturelle leger i spesialisering og spesialister er en utfordring i spesialiteten. Det må fokuseres på norsk språkopplæring og kulturforståelse for denne gruppen leger. Komiteen uttrykte bekymring for vakt-vegring hos en del av LIS, og presiserte at vaktarbeid er et viktig læringselement i spesialistutdanningen.
De anga også at det er utfordringer knyttet til egnethet og det å veilede leger ut av spesialiteten. Utdanningsinstitusjonene i psykiatri har ikke gruppeføring, men godkjennes for henholdvis 1, 2, 3 eller 4 år. Spesialitetskomiteen vektlegger bredde og mengdelæring, og god overlegedekning. Ved bruk av attestasjonslister kvalitetssikrer de nødvendig kompetanse innen psykiatrifaget. En stor utfordring er større grad av desentralisering med mange små DPSer. Dette krever nær oppfølging av komiteen. Det oppleves som en utfordring at de ansvarlige ledere ofte har en annen faglig bakgrunn, noe som medfører behov for mye voksenopplæring av utdanningsinstitusjonene. Komiteen er opptatt av rekrutteringsarenaer, og stiller seg positive til psykiatritjeneste som ledd i turnustjenesten. Sak 10/4/10 Rettsmedisin formalisering av utdanning og kompetanse Norsk rettsmedisinsk forening vedtok i 2009 å opprette en sertifiseringsordning for rettsmedisinere (rettspatologi og klinisk rettsmedisin). Den norske patologforening kommenterte i brev datert 11. januar 2010 det faglige innholdet i forslaget til sertifiseringsordning og saksgangen ved utformingen av ordningen. Patologforeningen ga uttrykk for at den ikke støtter det foreliggende forslaget til sertifiseringsordning. Legeforeningens sekretariat inviterte i august 2010 til møte med representanter for Norsk rettsmedisinsk forening og Den norske patologforening for å drøfte problemstillingen rundt kvalitetssikring av rettsmedisinske tjenester og formalisering av kompetansekrav og utdanning for rettsmedisinere. Legeforeningens syn er at dagens situasjon ikke er tilfredsstillende, og at det må arbeides for å finne en formalisert løsning for utdanning og godkjenning av rettsmedisinere og kvalitetssikring av rettsmedisinske tjenester. Legeforeningen vil ta initiativ til etablering av en arbeidsgruppe med representanter fra Norsk rettsmedisinsk forening og Den norske patologforening, med formål å vurdere ulike modeller for formalisering av utdanning og kompetanse i rettsmedisin. Spesialitetsrådet tok saken til orientering. Sak 11/4/10 Revidering av skjemaet for utdanningsinstitusjonenes årlige rapportering i SERUS I spesialitetsrådets møte 18. mars 2010 ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle vurdere skjemaet som brukes ved årlig rapportering om spesialistutdanningen ved utdanningsinstitusjonene. Det forelå utkast til revidert skjema. Rådet kom med forslag til noen endringer som vil bli innarbeidet, og nytt utkast sendes rådsmedlemmene på elektronisk høring.
Sak 12/4/10 Årsrapporter for 2009 fra spesialitetskomiteene Spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin: Spesialitetsrådet har merket seg at komiteen angir at det har skjedd en klar styrking av de arbeidsmedisinske avdelingene. Det er også positivt at det er opprettet flere nye stillinger, både for leger i spesialisering og overleger. Spesialitetskomiteen i bryst- og endokrinkirurgi: Spesialitetsrådet har merket seg at det er problematisk å få utdanningsstillinger på gruppe I-nivå, og at komiteen er bekymret for utdanningskapasiteten i spesialiteten. Det er gledelig at det er anbefalt godkjenning av to nye utdanningsinstitusjoner i 2009. Rådet ser det som positivt at komiteen anbefaler sine spesialister å være vitenskapelig aktive, og oppfordrer til deltakelse i norske og internasjonale fora. Spesialitetskomiteen i endokrinologi: Spesialitetskomiteen uttrykker bekymring for kvaliteten på utdanningen ved små gruppe II-avdelinger som i de fleste tilfeller kun har én heltidsansatt spesialist i endokrinologi. Dette skaper utfordringer i forbindelse med overlegepermisjon, lengre sykefravær og lignende. Spesialitetskomiteen ønsket en vurdering av om mangelfull overlegedekning medfører at lege i spesialisering, for den aktuelle perioden, ikke får tjenesten tellende som spesialistutdanning. Spesialitetsrådet er klare på at legen i spesialisering får all tjeneste godkjent selv om det i perioder ikke er 100 % overlegedekning på utdanningsstedet. Dersom overlegemangelen vedvarer over tid, må komiteen vurdere videre godkjenning av utdanningsstedet. Sekretariatet svarer spesialitetskomiteen. Spesialitetskomiteen i geriatri: Spesialitetsrådet legger merket til at spesialitetskomiteen i geriatri er tilfreds, spesielt når det gjelder politisk vilje til å tilrettelegge for økt utdanningskapasitet i geriatri. Komiteen uttrykker fortsatt behov for flere faste overlegestillinger. Det må fortsatt arbeides aktivt for å etablere flere godkjente utdanningsavdelinger, og sørge for at allerede godkjente institusjoner opprettholdes satus quo. Spesialitetsrådet registrerer at forskningsaktiviteten i geriatri fortsatt er lav, men at den har en positiv utvikling, og at spesialitetskomiteen oppfordrer til opprettelse av fordypningsstillinger. Spesialitetskomiteen i infeksjonsmedisin: Spesialitetsrådet reagerer på at spesialitetskomiteen i infeksjonsmedisin har levert en svært kort og innholdløs årsrapport for 2009. Spesialitetskomiteen i medisinsk biokjemi: Spesialitetsrådet har merket seg at komiteen er bekymret fordi det forventes stor avgang av spesialister i medisinsk biokjemi på grunn av oppnådd pensjonsalder. Spesialitetskomiteen er enstemmig i sin oppfattelse av at kurstilbudet i medisinsk biokjemi bør bedres, bl.a. bør det arrangeres et metodekurs myntet på egne leger i spesialisering. Spesialitetskomiteen i radiologi: Spesialitetskomiteen i radiologi har utarbeidet ny målbeskrivelse og sjekkliste i henhold til ny mal fra Legeforeningen. Dette ble klart i september 2009. Spesialitetsrådet har
merket seg at spesialitetskomiteen har foretatt mange besøk i perioden, og at komiteens oppfordringer og kommentarer har ført til endringer på mange avdelinger. Spesialitetskomiteen har også tatt ansvar og foreslått reduksjon av godkjenningstid for enkelte avdelinger både i gruppe I og gruppe II på grunnlag av gjentatte påpekninger av mangelfull bredde på pasientgrunnlaget eller manglende modaliteter/undersøkelsesspekter. Et voksende problem i faget er at radiologisk aktivitet øker fra år til år uten økning i stillinger eller at det foretas utskifting/oppgradering av gammelt utstyr. Spesialitetskomiteen i øyesykdommer: Spesialitetsrådet har merket seg at spesialitetskomiteen har hatt stor aktivitet i hele perioden, og har levert en fyldig og informativ årsrapport for komiteens virksomhet i 2009. Komiteen har i flere år arbeidet med ny og revidert sjekkliste for leger i spesialisering i øyesykdommer. Denne ble endelig godkjent av Helsedirektoratet i 2008. Spesialitetskomiteen er bekymret for den dårlige utdanningskapasiteten av øyeleger fordi den samsvarer dårlig med tilfanget av øyelegetjenester. Bl.a. vil eldrebølgen slå inn for full tyngde, både fordi øyesykdommer først og fremst rammer eldre og fordi man i de senere år har fått mange flere og bedre muligheter til å behandle disse sykdommene med godt resultat. Med optikernes henvisningsrett har det blitt et økt antall henvisninger til øyeleger. Sak 13/4/10 Diverse UEMS-saker European Council for Accreditation of Medical Specialists Qualifications (ECAMSQ) Investing in the European health workforce of tomorrow, 9th-10th September Referat fra møte UEMS Board of Oro-Maxillo-Facial surgery 13.03.10 UEMS Specialist section of Medical Microbiology, 9th April 2010 Referat UEMS juni 2010 EUPSA møtet 02.06.10 05.06.10 Referat fra møte 10th April 2010 Section and Board of Vascular Surgery DRAFT Minutes of Training Recognition Committee Meeting Rådet tok dette til orientering. Sak 14/4/10 UEMS Newsletter of European Medical Specialists UEMS News 2010/02 UEMS News 2010/03 UEMS News 2010/04 UEMS News 2010/05 Rådet tok dette til orientering. Sak 15/4/10 Eventuelt Høring om endring av turnustjenesten for leger til nybyrjarstilling tilrådningen fra Helsedirektoratet. Det forelå brev av 15. juni 2010 fra Legeforeningen til Helsedirektoratet vedrørende Helsedirektoratets forslag om endring av turnustjenesten til nybyrjarstilling for leger praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna leger.
Rådet tok saken til orientering.