VEIEN TIL RETTFERDIGHET

VEIEN TIL RETTFERDIGHET

REDAKSJONEN REDAKSJONEN: Eva Kristine Sogn Linn Cecilie Hellum LAYOUT: Ingrid Helen Nygaard FORSIDEBILDE: Kari Majorsæter Tangen BIDRAGSYTERE: Gunhild Vehusheia Tina Storsletten Nordstrøm Karoline Henriksen Elisabeth Maro Minde Aginatha Rutazaa Veronica Ollomi Torild Skard Ida Thorsrud Marte Johansen Ida Solberg Strøm Helene Stake Bente Bjørke Marianne Vium Olesen Silje Marie Finsæther Kristin Sannes Hansen Anne Sophie Lie-Eriksen Stian Lie-Eriksen Eli Tangen Eggum Henrik van Rijswijk KONTAKT REDAKSJONEN: jurk.magasin@gmail.com

INNHOLD INNHOLD DAGLIG LEDER ORIENTERER 4-5 SENTRALE ENDRINGER I BARNELOVA 7-9 KVINNERS RETT TIL EIENDOM ER IKKE EN SELVFØLGE FOR ALLE 10-11 WOMENS LAND RIGHTS IN TANZANIA 12-17 JURISTER NÆR DEG? 18-19 NEI TIL HELHETLIG DISKRIMINERINGSLOV 20-23 MIDTSIDEMANNEN 24-25 JUSS TIL KVINNER I NORGE JURK PÅ RETTIGHETSTURNÉ 26-29 VOLD I NÆRE RELASJONER MED FOKUS PÅ VOLD MOT KVINNER 30-33 FORTELLINGEN OM DA FAMILIEVOLDS- KOORDINATENE MISTET MUNN OG MÆLE 34-35 MØDRE I FENGSEL 36-39 DEN LANGE VEIEN TIL RETTFERDIGHET 40-41 NORGES MENNESKERETTSLIGE ANSVAR FOR KVINNELIGE ASYLSØKERE 42-43 JENTELAG VANT DEN NORDISKE PROSEDYREKONKURRANSEN I MENNESKERETTIGHETER 44-48 JURK MAGASIN 3

FRITT VALG DAGLIG LEDER ORIENTER Av Gunhild Vehusheia, Daglig leder i JURK. Hun ble uteksaminert fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo i 2004 med masteroppgaven Den juridiske konstruksjon av den gode mor. Den lange veien til rettferdighet er det en kronikk i dette magasinet som heter. Gled deg til å lese den! Og egentlig kunne dette vært tittelen på magasinet i sin helhet for de fleste av artiklene handler nettopp om dette; det er fortsatt så altfor lang vei igjen til rettferdighet. Men kan det noen gang bli rettferdighet da, kan du spørre? Tja; kanskje ikke hele tiden og hver gang. Når barna mine reagerer på noe de mener er forfordeling hender det jo at jeg avspiser dem med en Beklager, vennen min. Verden er urettferdig. Du må bare bli vant til det. Men om enkeltavgjørelser oppleves urettferdig for noen berørte parter innimellom, kan og må vi samtidig arbeide for å fremme mest mulig rettferdighet for flest mulig her i verden. Hvis ikke har vi vel tapt har vi ikke? Ofte er det så mye lettere å se kvinner i andre land lider en mye større urettferdighet enn kvinner i Norge. Og sant er det; når du leser om manglende landrettigheter i Tanzania kan vi prise oss lykkelige over å bo i Norge. Men også i Norge er det ofte mannen som betaler ned på huslånet og kvinnen betaler de løpende utgiftene (også i samboerskap og det er dumt det!). Også i Norge er det i hovedsak kvinner som i nære relasjoner blir utsatt for vold. Og det er mange andre urettferdigheter som kvinner utsettes for i langt større grad enn menn du kan lese om noen av dem i dette magasinet, og i neste magasin vil vi løfte opp andre. Vi i JURK tror Norge blir litt mer rettferdig om flere kvinner får mulighet til å fremme sine juridiske rettigheter derfor var vi på rettighetsturne våren 2010. JURK skal jo være et rettshjelps-tiltak for kvinner i hele Norge og da må vi leve opp til visjonen vår! Rettighetsturnèen var en suksess evalueringen viste at mottakerne opplevde at vi kom med nyttig informasjon og bistand og medarbeiderne på JURK opplevde at det både var meningsfylt og gøy å 4 JURK MAGASIN

FRITT VALG dra rundt med det glade budskap. Les mer om dette i artikkelen Juss til kvinner i Norge JURK på rettighetsturne 2010. Og nå planlegger vi ny rettighetsturne så i april drar vi ut av Oslogryta igjen. Vi gleder oss! I tillegg til at vi i høst har hatt mye fokus på minoritetskvinners manglende informasjon om sine rettigheter og plikter, har vi hatt høyt trykk på vårt rettspolitiske arbeid for kvinner utsatt for vold i nære relasjoner. Du kan lese om det i flere av artiklene og kom gjerne med tilbakemeldinger til oss. Dette blir høyt prioritert også i 2011. Flere har de siste årene ment at det har vært urettferdig at det de siste 30 årene har blitt satt i gang mange tiltak for å fremme kvinners likestilling i Norge. Og derfor har jo også de mer kvinnespesifikke tiltakene blitt faset ut og det har blitt mer fokus på kjønnsnøytral likestilling og ikke diskriminering. Viktig det også men i artikkelen Nei til en helhetlig diskrimineringslov kan du lese mer om hvorfor vi i Norge fremdeles må ha fokus på kvinner og kvinners rettigheter. I JURK opplever vi til stadighet viktigheten av at noen opprettholder et kvinneperspektiv på sitt arbeid; nettopp fordi dette er så lett å glemme for mange i sitt mer generelle antidiskrimineringsarbeid. Et eksempel er BLDs utkast til Norges 8. rapport til FNs kvinnediskrimineringskomitè (CEDAW). Den opplevde vi til tider hadde et mannsfokus som gjorde at kvinneperspektivet ikke var synlig og vi håper og tror at departementet retter opp i dette til de sender sin endelige rapport. Høringen i sin helhet kan du lese på hjemmesiden vår og du vil få lese mer om skyggerapporten som kvinneorganisasjoner har gått sammen om å skrive i neste JURK Magasin. En rettferdig verden definisjonen på det er veldig avhengig av hvem du spør. Og en mangfoldig definisjon vanskeliggjør kanskje realisering? Det fine med det er at vi alle kan være med å definere og vi kan alle bidra i kampen for det vi mener er rettferdig. La artiklene engasjere deg i å være med; på veien til rettferdighet trenger vi mange kloke hoder, sterke kropper og varme hjerter! JURK MAGASIN 5

ENDRINGER I BARNELOVA SENTRALE ENDRINGER I BARNELOVA Artikkelen er skrevet av advokat Karoline Henriksen. Hun ble uteksaminert fra det juridiske fakultet i Oslo høsten 1995. Hun har siden 2004 vært partner i Langseth Advokatfirma DA, hvor hun bl.a. jobber spesielt med arv-, familie- og skiftesaker, herunder også barnefordelingssaker. Foto: Eva Kristine Sogn Etter et samlivsbrudd, er det flere spørsmål knyttet til barna som foreldre må bli enige om, eventuelt ved hjelp av domstolene. Det kan være både spørsmål om hvem som skal ha foreldreansvaret, hvor barnet skal ha fast bosted og hvilket samvær barnet skal ha med den av foreldrene det ikke bor fast hos. Med virkning fra 1. juli 2010 er det gjort flere sentrale endringer i barnelova når det gjelder disse spørsmålene. Særlig sentralt er at domstolene nå er gitt myndighet til å idømme delt bosted for barn. I tillegg er det gjort endringer i hva som anses som vanlig samvær i lovens forstand. Det er også innført varslingsplikt før flytting innenlands med barn. Etter gjeldende rett skal hensynet til barnets beste være det avgjørende kriterium både når foreldrene selv skal avgjøre spørsmål knyttet til barn etter samlivsbrudd, og når slike spørsmål skal avgjøres av domstolene. Barnets beste er rettesnor ikke bare for de konkrete avgjørelsene, men også for prosessen som sådant og også advokatenes rolle i barnefordelingssaker. Jeg kommer i noen grad tilbake til hvilke momenter som vektlegges ved vurdering av barnets beste i relasjon til de temaer som tas nærmere opp nedenfor, men hovedvekten legges på de aktuelle lovendringene. FORELDREANSVAR Når det gjelder foreldreansvar, er det etter gjeldende rett slik at når foreldrene har bodd sammen, skal det normalt være felles foreldreansvar hvis det ikke hefter forhold ved den som ønsker del i foreldreansvaret som gjør at vedkommende er uegnet til å utøve foreldreansvaret. Det skal altså gjennomgående mye til for at ikke begge foreldre får del i foreldreansvaret når de tidligere har bodd sammen som foreldre. Også når barnets foreldre ikke har bodd sammen, er utgangspunktet det samme. Vurderingen vil imidlertid kunne bli noe mer åpen i disse tilfellene fordi barnet som regel ikke har samme nærhet til den andre forelderen som i tilfeller hvor foreldrene har bodd sammen. Det skal uansett, men med det utgangspunkt at det for de fleste barn vil være et gode at foreldrene er sammen om foreldreansvaret, foretas en helt konkret vurdering i hvert enkelte tilfelle. Ved rettens vurdering av hva som vil være til det enkelte barns beste, kan foreldrenes evne og vilje til å samarbeide om de spørsmålene som faller inn under foreldreansvaret, få betydning. FAST BOSTED Lovens utgangspunkt er at foreldrene fritt kan avtale om barnet skal bo fast hos den ene av dem eller hos begge (delt bosted). Den 6 JURK MAGASIN

JURK MAGASIN som barnet bor fast hos kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet alene. Det omfatter blant annet om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser om dagliglivet, som for eksempel fritidssysler, skolefritidsordning m.v. Delt bosted innebærer ikke nødvendigvis at barnet bor like mye hos begge foreldre, men at foreldrene har samme avgjørelsesmyndighet. Dersom foreldrene ikke blir enige, må domstolen i utgangspunktet bestemme at barnet skal bo fast hos en av dem. Etter den siste lovendringen kan retten, dersom det foreligger særlige grunner, likevel bestemme at barnet skal bo fast hos begge. Utgangspunkter for domstolenes avgjørelse er fortsatt å komme frem til en løsning som er til barnets beste. Forskningsresultater viser at vedvarende foreldrekonflikter er en vesentlig årsak til at barn får til dels alvorlige problemer etter samlivsbrudd. Det pekes videre på at visse betingelser må være oppfylt for at delt bosted skal fungere bra, blant annet at foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning, at hjemmene ligger nær hverandre og at begge foreldre stiller opp i forhold til fritidsaktiviteter og skole. Ettersom det gjerne har formodningen for seg at konfliktnivået mellom foreldrene er høyt når en sak havner i retten, vil det som et utgangspunkt måtte antas at forutsetningene for at delt bosted skal være til barnets beste ikke foreligger i disse tilfellene. Det vil gjerne også være vanskelig å forutse hvordan konfliktnivået vil utvikle seg i etterkant av rettssaken. Domstolene må derfor ha en stor grad av sikkerhet for at delt bosted vil være til barnets beste for at dette kan idømmes, det skal med andre ord en del til før domstolene skal kunne idømme delt bosted. Som eksempel på tilfelle hvor delt bosted kan fremstå som den beste løsningen selv om foreldrene har anlagt sak, er tilfeller hvor foreldrene har avtalt eller praktisert delt bosted både forut for og under rettergangen. I forarbeidene til lovendringen JURK MAGASIN 7

ENDRINGER I BARNELOVA er det for øvrig uttalt at det som utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år. Selv etter lovendringen vil rettens avgjørelse avhenge av en konkret og samlet vurdering av den enkelte sak, og altså da med utgangspunkt i hva som er til barnets beste. Ved vurderingen av hva som er best for barnet, har det i rettspraksis skilt seg ut visse momenter som i særlig grad synes å bli vektlagt ved avgjørelsen av fast bosted. Disse momentene har over lengre tid vært forhold som barnets følelsesmessige tilknytning til foreldrene, foreldrenes personlige egenskaper, hensynet til stabilitet, barnets ønske, risiko ved miljøskifte, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt og hensynet til å unngå å splitte søsken. Vekten disse argumentene tillegges synes imidlertid å ha endret seg noe over tid, blant annet slik at hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt og barnets eget ønske tillegges stadig større vekt. I forbindelse med de siste endringene i barnelova, er det fra lovgivers side uttrykt at det bør legges til rette for at barnet kan ha best mulig kontakt med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Det skal imidlertid ikke være tvil om at dersom det er en motsetning mellom hensynet til barnet og hensynet til mest mulig samlet foreldrekontakt, skal barnets behov gå foran. Avgjørelsen skal etter dette fortsatt bero på en konkret vurdering av det enkelte tilfelle, hvoretter ikke alle momenter nødvendigvis er aktuelle. Momentene vil også avhengig av de faktiske forhold, tillegges ulik vekt og trekke i ulik retning, fra tilfelle til tilfelle. SAMVÆR Samværsretten er en rett både for barnet, og for den som ikke bor fast sammen med barnet. Foreldrene avtaler selv omfanget på dette samværet på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dersom foreldrene ikke blir enige, vil retten fastsette samvær også med utgangspunkt i hva som anses å være det beste for barnet etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Momenter som særlig vektlegges ved vurderingen er hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, barnets tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene, barnets eget ønske og hensynet til barnet ellers. Barnelovens 43 annet ledd, gir en definisjon på vanlig samværsrett. Slik vanlig samværsrett er ingen formell minimumsordning. Samvær kan avtales eller fastsettes mer eller mindre omfattende, men det skal i utgangspunktet en del til før samvær fastsettes i mindre omfang enn slik vanlig samværsrett. Definisjonen på vanlig samværsrett ble utvidet ved den siste lovendringen i tråd med den utvikling som har skjedd i samfunnet de siste årene med hensyn til omfanget av samværet, og i tråd med det samvær som i stor grad er blitt praktisert. For det første er vanlig samværsrett utvidet ved at ettermiddagssamværet er blitt forlenget med overnatting. I tillegg er feriesamværet utvidet til tre uker i sommerferien (ikke nødvendigvis sammenhengende), og annenhver høst-, jule-, vinter- og høstferie. Det er fra lovgivers side presisert at det kan avtales eller gis dom på en samværsordning som innebærer at barnet bor halvparten av tiden hos hver av foreldrene, selv om barnet bor fast hos den ene. Det antas at domstolene vil være mer tilbøyelige til å idømme slikt utvidet samvær nå som de også har fått hjemmel til å idømme delt bosted, jf. ovenfor. Foreldrenes kontakt med barna kan følgelig bli den samme som ved delt bosted, dog slik at den beslutningsmyndighet som tilligger den av foreldrene som barnet bor fast hos, ikke deles mellom foreldrene. FLYTTING MED BARNET INNENLANDS Som nevnt ovenfor, kan den av foreldrene som barnet bor fast hos, alene ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette gjelder også hvor foreldrene har felles foreldreansvar. Det fremgår av bestemmelsen at det blant annet gjelder spørsmål om hvor i landet barnet skal bo. 8 JURK MAGASIN

ENDRINGER I BARNELOVA Bostedsforelderen kan med andre ord i utgangspunktet flytte med barnet uten den andre forelderens samtykke. Det vil ofte være gode grunner for en flytting innenlands, noen ganger kan slik flytting også være helt nødvendig, for eksempel av hensyn til økonomi. Flytting kan imidlertid være en stor belastning for barn. I noen tilfelle kan det være nødvendig at foreldre strekker seg langt for å unngå flytting, av hensyn til barnets behov for stabilitet. Andre ganger vil fordelene ved å flytte, eller nødvendigheten av å flytte, veie tyngre enn de ulemper som flyttingen medfører. I utgangspunktet må det legges til grunn at den forelderen avgjørelsen faktisk gjelder, er nærmest til å foreta vurderingene og avveiningene av om flytting er en riktig eller nødvendige avgjørelse, alle forhold tatt i betraktning. Den andre forelder kan derfor ikke hindre den ene i å flytte. Flyttingen kan imidlertid medføre behov for en fornyet vurdering av hvor barnet skal ha fast bosted, og det er derfor nå innført varslingsplikt for den som planlegger å flytte. Etter 42 annet ledd, har nå den av foreldrene som vil flytte, plikt til å varsle den andre forelder senest seks uker før flyttingen. Varslingsplikten forutsetter at det foreligger avtale eller rettslig avgjørelse (dom eller rettsforlik) om samvær. Plikt til slik varsling har begge foreldre, - både den forelder som barnet bor fast hos og den forelder barnet har samvær med. Formålet med bestemmelsen er at foreldrene skal få tid og anledning til å tenke igjennom situasjonen, drøfte hvordan flyttingen vil virke inn på samværet og om det bør foretas en ny vurdering av hvor barnet skal bo fast. Foreldrene skal også få tid til å gå til mekling eller bringe saken inn for domstolene dersom de ikke blir enige. Det påligger den som vil flytte å dokumentere at varslingsplikten er overholdt. Dersom varslingsplikten ikke overholdes, har dette ikke umiddelbart noen konsekvenser. Unnlatt varsling vil imidlertid kunne tillegges vekt ved en eventuell etterfølgende rettssak om fast bosted for og samvær med barnet. Unnlatelse av varsling fra den av foreldrene som barnet bor fast hos, vil kunne si noe om denne parts samarbeidsevner og respekt for overholdelse av regler, som igjen kan si noe om hvor godt eget forelderen er til å ivareta barnets behov for god kontakt med begge foreldre. Retten må selvfølgelig legge avgjørende vekt på hva som er barnets beste, men unnlatt varsling kan være ett av flere momenter som får betydning ved vurderingen av hva som er til barnets beste. Manglende varsling fra samværsforelderens side vil kunne si noe om dennes evne til å gi barnet stabilitet og forutsigbarhet, og derfor kunne tilsi begrensning av samværets omfang. JURK MAGASIN 9

KVINNERS RETT TIL E KVINNERS RETT TIL EIENDOM EN SELVFØLGE FOR A Artikkelen er skrevet av Silje Marie Finsæther. Hun jobbet som saksbehandler i JURK i 2008 og ble uteksaminert fra juridisk fakultet våren 2008. I dag jobber Finsæther i Utlendingsnemnda, og er også prosjektansvarlig for Tanzaniaprosjektet. La henne ta med seg en bibel og de klesplaggene som er hennes Saksbehandlerne i Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, må stadig forsvare hvorfor vi er av og for kvinner. Som saksbehandler i JURK opplevde jeg iblant at det ble reist spørsmål om hvorfor JURK har en egen gruppe som jobber med husleiesaker og eiendomsrett. Kvinner er jo ikke diskriminert på dette området? Det er da andre rettsområder som krever JURKs fokus i større grad? For husleierett og eiendomsrett, som for de fleste rettsområder, er realitetene likevel litt forskjelling fra hva som står i loven. Likevel, er det andre tema som er viktigere i et kvinneperspektiv? Nettopp fordi JURK stadig konfronteres med vår nytte og eksistens burde vi vel fokusere på andre tema som er lettere å forsvare? I en forlengelse av dette stiller jeg spørsmålet: Er det avgjørende at det JURK jobber med lett lar seg forsvare i samfunnsdebatten? Er vi avhengige av at kvinnen er et anerkjent offer for å begrunne det vi driver med? Vold og mishandling er sentrale og viktige tema som JURK absolutt må fokusere på, og med rette trekkes disse temaene frem når vi skal forsvare det vi driver med. Folk utenfor skjønner det liksom lettere da. Likevel er det viktig å huske på utgangspunktet: JURK jobber for å styrke kvinners rettsstilling på et generelt plan, og da hører jo selvsagt eiendomsrett og boligrett inn under vår virksomhet etter min mening. Her har vi en viktig jobb hva gjelder rettsopplysning og forebyggende arbeid. De klientene som ringte til meg da jeg jobbet i JURK, tok som regel kontakt etter at problemene hadde oppstått. Norsk lovgivning står i internasjonal sammenheng ofte som foregangseksempel for andre land, blant annet fordi man har lovfestet vern mot diskriminering på bakgrunn av kjønn på mange områder. Mye er lovregulert i Norge og vår rettsstat står som foregangseksempel for andre land. Men at loven er vedtatt, tilsier det at menneskene får rettighetene sine? Vaktbikkjer som påpeker problemer med implementeringen er helt nødvendig. Her har rettshjelpstiltakene en viktig rolle. Selv om mange av slagene i likestillingsdebatten er vunnet rent formelt, har JURK som en interesseorganisasjon for kvinners rettsstilling fremdeles en stor jobb å gjøre. Det er sentralt 10 JURK MAGASIN

KVINNERS RETT TIL EIENDOM EIENDOM ER IKKE ALLE å ha fokus på å jobbe forebyggende og rettsopplysende for å ansvarliggjøre kvinnene til selv å ta tak i sine rettslige problemer, enten det gjelder retten til bolig, arbeid eller vold i nære relasjoner. Første gang jeg var i Tanzania for å besøke KWIECO, JURKs rettshjelpsprosjekt i Kilimanjaro, slo det meg plutselig hvor logisk og fornuftig gruppeinndelingen på JURK er. I det tanzanianske samfunnet som er mindre utviklet enn vårt hva angår rettigheter og demokrati, velferd og kvinnedeltakelse, innså jeg hvor fundamentalt det er å ha rettigheter som sikrer inntekt. Videre så jeg hvor avhengige kvinnene var av muligheter for finansiering og retten til å stifte gjeld for å kunne satse på virksomhet og for å få innpass i et marked som stadig blir mer liberalisert. Men ikke minst innså jeg eiendomsretten er helt grunnleggende for å bli økonomisk selvstendig og for å ha mulighet til å realisere retten til egen inntekt og sikre trygghet og stabilitet. Eiendomsrett er fundamentalt for å sikre kvinners selvstendighet. Uten retten til å eie, er kvinnen mer eller mindre hjelpesløs dersom hun plutselig skulle stå uten en mann i livet. En av sakene KWIECO jobbet med sist JURK var i Tanzania handlet om en enke som nettopp hadde mistet sin ektefelle. Hun hadde derfor havnet i en eiendomstvist med sin svigerfamilie som mente det var en selvfølge at de skulle overta alle eiendeler sønnen deres hadde hatt. Saken ble løst slik av domstolene: Kvinnen fikk adgang til å ta med seg en bibel og sine egne klær. Samtlige av mannens øvrige eiendeler gikk til hans familie. Jeg oppfordrer alle til å lese den grundige og interessante artikkelen om rettstilstanden for kvinners rett til eiendom i Tanzania. Der kjemper fremdeles mange kvinner med blod og svette. Mens dere leser ber jeg dere huske på at noen allerede har kjempet de mest prinsipielle slagene for norske kvinner i Norge. JURIDISK RÅDGIVNING FOR KVINNER JURK JURK er et studentdrevet rettshjelpstiltak som drives av kvinnelige jusstudenter. JURK gir gratis juridisk rådgivning i konkrete saker, driver med rettsinformasjon og rettspolitikk. Organisasjonen består av 17 saksbehandlere samt Daglig leder, sekretær og rettighetsansvarlig. Saksbehandlerne er fordelt på tre saksbehandlingsgrupper. De tre gruppene er Arbeid, trygd og sosial, Vold og fengsel og Bolig og utlendingsrett. Gruppene jobber med saksområder slik tittelen tilsier, i tillegg deles rettsområder som familie og arverett, barnerett, kjøpsrett og alminnelig forvaltningsrett gruppene imellom. I 2009 behandlet saksbehandlerne i JURK 3552 juridiske spørsmål fra kvinner i hele Norge. JURK MAGASIN 11

WOMENS LAND RIGHTS IN TANZANIA WOMEN S LAND RIGHTS IN TANZANIA Artikkelen er skrevet av teamet i KWIECO. Teamet består av Elisabeth Maro Minde (Managing Director), Aginatha Rutazaa (Programmens Coordinator) og Veronica Ollomi Publicity (Programme Officer). Foto: Marianne Vium Olesen BACKGROUND Land is a basic resource which sustains human beings and many other living creatures. It provides one s livelihood, determines one s status and provides a sense of belonging and identity. Land is thus of economic, political and symbolic significance. Throughout the history of mankind, access to, and ownership of land, has been a matter of power. Women, according to history, due to their subordinate position in society, had limited access to land. TANZANIAN SITUATION In Tanzania, 80 percent of people live in rural areas. These depend entirely on land for farming, fishing, hunting and other activities. Agriculture accounts for 80 percent of GDP and women are the main producers. Despite this reality, women in Tanzania do not generally own land. A study conducted at Siha District in Kilimanjaro region, revealed that 86,7 percent of respondents stated that men were given first priority in owning land in their community, while 6,7 percent said women are given first priority. This study reflects the patriarchal system, according to which ownership of property and decision making are centred in men. Customary law, which gives legality to the system, ensures that access to, and the right to ownership of land, is reserved men. Inheritance laws also provide for inheritance through the male issue. According to patriarchal culture, women have the right to use land, but not to own it. CHALLENGES OF THE PATRIARCHAL SYSTEM This system has posed many challenges to women and human rights activists: Women are human beings entitled to equal rights as men. Land is one of the important factors of production. Women are the main agricultural producers. They till land they do not own and cultivate crops of which they have no saying. Inheritance laws deny women the right to inherit land. For the most part they are allowed to own movable property. Married women can not mortgage or sell land without the consent of their husbands. The result of this system is that the mindset of people militates against women s involvement in land issues. LAND REFORMS IN TANZANIA Pre colonial Era Land use and ownership was under different tribes and managed through clan systems. Customary law governed access to and ownership of land, and determination of conflicts. 12 JURK MAGASIN

WOMENS LAND RIGHTS IN TANZANIA Allocation was done by local chiefs (men) and subsequent transmission was done through the clan system. Land was regarded as communal land. The Colonial Era 1885 1961 Tanzania was colonized first by the Germans, and after the World War by the British. Land ownership and control was vested to the political sovereign. Customary titles were recognized as deemed rights and the law was silent about the rights of Customary holders against the state. Granted Rights were introduced. Post Independence Era In 1961 Tanganyika became Independent. Changes began with replacing ownership of land from the colonial governor to the President. There was an abolition of freehold titles and semi feudal systems. 1967 witnessed the Declaration of Arusha Declaration and Nationalisation Policy. The official Policy was Socialism and self-preservation. Large scale agriculture and ranching under para-statal organizations. Small scale agricultural production under villagization. The Policy recognized all people as equals. LAND REFORMS IN THE 1990 S In 1991, the Presidential Commission on Land was appointed, which recommended for a new land regime. In 1995, the National Land Policy was passed. Amendments were effected in 1997. An enactment to Act no. 4 and Village Land Act no. 5 in 1999 resulted in new land laws. FACTORS THAT NECESSITATED LAND REFORMS Internal contradictions due to failure of previous land regime leading to conflicts, evictions, alienations, double allocations, trespassing and corruption. Failure of judicial system to handle land conflicts arising from implementation of the villagization program. The opening up of democratic space in mid 1980 s to early 1990 s, giving rise to women and Human Rights Movements. External forces; the role of World Bank, IMF and donor community. Compliance to regional and International agreements and treaties for Women s Rights e.g. CEDAW. JURK MAGASIN 13

JURK MAGASIN THE LEGAL FOUNDATION OF LAND RIGHTS IN TANZANIA The 1977 Constitution of the United Republic of Tanzania Provides for: Women s social, economic and political rights. Prohibits discrimination and emphasizes on equality of all persons. All human beings are born free and are all equal (Art 12). Art 24 (1) every person is entitled to own property. Deprivation of a person s property is unlawful, unless the law provides the right to deprivation. Adequate and prompt compensation is emphasized. The National Land Policy (NLP) The NLP is open about women s equal right to own land. One of the objectives of the policy is to promote an equitable distribution of, and access to land for all citizens. The NLP recognizes the existing problems relating to land - one of which being an acknowledgement that under customary law, women generally have inferior land rights compared to men, and their access to land is indirect and insecure. NLP reaffirms that women will be entitled to acquire land in their own right through purchase and allocation. The New Land Acts no. 4 and 5 of 1999 Women have the rights to access and control land. Women have the right to participate in decision making organs regarding land matters. Women have the right to dispose of land and other properties. The law provides that before a matrimonial home is subjected to mortgage, consent of spouses must be sought and obtained. Joint ownership by spouses is allowed. 14 JURK MAGASIN

WOMENS LAND RIGHTS IN TANZANIA WOMEN S LAND RIGHTS SITUATION IN TANZANIA Despite the existence of a conducive environment for women to own land, the reality on ground gives a different picture. Women are still discriminated against and denied their rights. Several cases handled by KWIECO reflect this reality: Case 1: A man in Rombo District married four wives according to Chagga customary law. Each of the wives was given a matrimonial home and a piece of land far apart from each other. The forth wife was given a six acre land in 1991. She has three children. The allocation by her husband was done in writing and the formal handing over done before witnesses. In 1997 the husband, without consent and or consultation, decided to sell a portion of the forth wife s land. The wife reacted by protesting in court that the sale was illegal. She lost the case because the husband urged that he did not sell, but leased it to third parties. This was the beginning of a long protracted struggle for the wife. The alleged lease was only a scape goat. In fact, the husband intended to grab all the land, thus depriving the forth wife and her children the right to own the land. The husband allegedly formalized his marriage with the third wife according to Christian rights. Subsequently he wrote a testament witch bequeathed the forth wife s land to his children by other women. The husband died in 2008 and FAKTA OM KWIECO KWIECO (Kilimanjaro Women Information Exchange and Consultancy Organisation) ble etablert i 1987 av en gruppe på ti kvinner. KWIECO har således lang erfaring som rettshjelpere. KWIECO er et afrikansk motstykke til JURK som jobber med juridisk rådgivning, rettsopplysning og rettspolitisk arbeid. Organisasjonen styres og ledes av kvinner. KWIECO hjelper imidlertid også menn, og kan i tillegg føre saker for retten. KWIECO er den eneste organisasjonen som tilbyr rettshjelp på landsbygda i Kilimanjaro-regionen. I byene er det noen få advokater, men advokatsalærene er svært høye. For de fleste fattige betyr dette at deres konstitusjonelle rett til å bli representert av en advokat ikke er reell. KWIECOs målsetting er å fremme likestilling mellom kjønnene ved påvirkning av holdninger og praksis, samt bedre rettighetene til marginaliserte grupper i Kilimanjaro-regionen. Prosjektet søker særlig å bedre kvinners adgang til jord, og å oppnå økte rettigheter for HIV/Aids syke. Med tanke på å oppnå langsiktige resultater, rettes prosjektet spesielt mot ungdom. KWIECO er avhengig av ekstern støtte for sin virksomhet. Gjennom JURKs medlemskap i FOKUS søkes det årlig om bistandspenger fra NORAD som er en av organisasjonens hoveddonorer. JURK er den formelle partneren til KWIECO og har ansvar for å forvalte prosjektmidlene i tråd med NORADs og FOKUS prinsipper. Samarbeidsprosjektet mellom KWIECO og JURK startet i 2004. I 2008 inngikk organisasjonene en ny prosjektperiode for årene 2008-2009. FOKUS har innstilt på at NORAD bør innvilge søknaden ut 2012. Vil du vite mer om KWIECO og JURKs partnerskap, kan du ta kontakt med Internasjonal Avdeling på JURK, eller lese om prosjektene på www.jurk.no. an administrator of the testament was appointed. The forth wife s land was included in the estate to be administered. The wife objected to the inclusion of her land in the estate of the deceased. The primary court that considered the objection, overruled the objection. The verdict is appealed. In the meantime the administrator executed the judgment and threatened the wife and children with eviction. Despite an issued injunction, the family continues to live with threats and constant fear. With the support of KWIECO, a claim of ownership was filed by the wife and children against the administrator. Both cases are still pending. Lessons drawn from this case so far, includes: Manipulation in the name of culture to dispossess the wife. Attempts to formalize marriage according to Christian Rights so that the fourth wife is viewed as a concubine. However the position of the marriage, the law is very clear. Customary marriages are legally recognized. Secondly a subsequent Christian marriage may not be used to nullify an otherwise valid marriage. JURK MAGASIN 15

JURK MAGASIN These are issues to be sorted by an appeal court. Attempts to write a testament after formal handing over, is illegal. One cannot bequeath property which is legally not theirs. The mindset of people, including the court of first instance which embraces Customary Law, coupled with corruption threats and intimidation. Case 2: Involved a woman whose husband died of AIDS. The husband s family, knowing that their son was suffering from AIDS, firstly made allegations that the wife had bewitched her husband. Even before the husband died she was isolated and not allowed to live with her children or attend her sick husband. After the death of her husband, the family wanted to evict her from her matrimonial home. KWIECO intervened and she remains in her home. KWIECO also supported her to file an inheritance case. This case took so long because of objection proceedings by the husband s family. Her own parents discouraged her, and alleged that she was going to die anyway, so why bother? After five years the wife gave up! So the case has now been adjourned indefinitely. Time is of the essence. An HIV/AIDS victim has no energy to sustain long legal battles. The court gives no priority to such cases. Culture still views women as having no rights to own property, hence no support. The situation today is thus: Most women have access to land through their spouses or male relatives, but do not own land in their own names. Unmarried daughters, widows and divorced women have been a subject of stigmatization, discrimination and harassment by their male relatives in different ways. In some cases, husbands have been using title deeds to secure 16 JURK MAGASIN

WOMENS LAND RIGHTS IN TANZANIA loans without first consulting their wives, causing evictions or loss of their land and properties. In matters of inheritance, there have been unequal distribution of wealth between men and women, where women are always considered second. As customary marriages are usually not subject of registration, women are disadvantaged in that upon divorce or death of their husband, they find themselves losing almost everything, the key subject among them being land. Stereo-types and negative attitudes against women s power, competence, potential, status etc. Archaic traditions, customs and religious beliefs. WHAT TO DO? Broad based public awareness to men and women to enhance their knowledge and understanding of their rights to land and other resources. CONCLUSION Despite the changes in the land order that have at least improved the land rights situation for women as a group, the fundamental principles governing land rights in Tanzania are still in favor of the more powerful and well connected groups in society. These are most likely elites, local and foreign investors and their counterparts. Women can only sustain the little CHALLENGES TO REALIZATION OF WOMEN S RIGHTS Dualism in land tenure system. Tanzania has a dual system where customary tenure operates along with statutory tenure. Statutory tenure is regarded as superior to customary tenure. Most Customary tenures are still discriminatory to women. Legal technical gaps; the National Land policy allows for women inheritance of clan or family land to be governed by customs and traditions, provided they are not contrary to the constitution and principles of natural justice. Such loop holes are sometimes used against women s rights as those who apply also define the provisions discretionally. Lack of knowledge of women s rights for women and the public at large (legal knowledge, civic awareness etc). Male dominance in society (patriarchy system). Due to socialization it is regarded as the acceptable practice. This woman from Msaranga village was bitten by her brother after he discovered that their father planned to give her a portion of land, because she was the only one who was taking care of him. Advocacy advertising for policy, practice and attitude change. Decentralizing land administration to allow grass root communities, where most women are based, to participate in decisions. Economic empowerment for women to enable them to compete in land dealings. Stir up formations of women s social movements to campaign and fight against discriminatory customs, beliefs and attitudes. scores they secured in the legal provisions by joining hands with other marginalized groups to advocate for more socially just and equitable land tenure systems, which gives them power and space to participate in practical decisions from a family level to a national level. JURK MAGASIN 17

JURISTER NÆR DEG JURISTER NÆR DEG? var vi på gaten i over 20 norske byer for å veilede og hjelpe deg med juridiske spørsmål. Tilstede var jurister fra både offentlig og privat sektor. Skrevet av Anne Sophie Lie-Eriksen, prosjektleder for Juristdagen 2010 i Oslo. Lie-Eriksen er saksbehandler på JURK, tar 4. avdeling og skriver masteroppgave ved jusstudiet i Oslo. Foto: Juristkontakt Det finnes knapt et menneske som ikke vil trenge juridisk hjelp i en eller flere faser av livet. Tenk deg selv: Hva gjør du når familien er uenig i arveoppgjøret? Eller når naboen tar seg til rette? Hva med samlivsbrudd? Restskatt? Trygdeproblemer? Seksjonering? Påbygg? Hverdagen er full av slike eksempler der profesjonell, juridisk innsikt må til for å løse problemet. Disse spørsmålene gjør det viktig for oss alle at det finnes juridisk kompetanse nær deg. For mange er terskelen for å kontakte jurist eller advokat, høy. De bagatelliserer kanskje problemet sitt eller tenker at bare de kontakter en advokat, så må de ut med mange tusen kroner. For femte året på rad ble derfor Juristdagen arrangert. Juristdagen er et tiltak fra Norges Juristforbund for å synliggjøre juristenes rolle i samfunnet. Lørdag 4. september På Grønlands Torg i Oslo sto 25 jurister på stand, og i løpet av dagen fikk vi over 300 henvendelser fra folk med ulike, juridiske spørsmål. I ditt nærmiljø og i din kommune har du mange muligheter til å få juridisk veiledning. Vi kan komme med noen konkrete eksempler: Kommunene har veiledningsplikt innenfor kommunens ansvarsområder. Både advokatkontorer og rettshjelpere tilbyr juridisk veiledning. Mange kommuner har igangsatt Advokatvakten eller lignende tilbud der du får gratis juridisk veiledning Og selvsagt Juristdagen som arrangeres en gang i året. Møt byens jurister og spør oss om råd. 18 JURK MAGASIN

JURISTER NÆR DEG JURK MAGASIN 19

HELHETLIG DISKRIMINERINGSLOV NEI TIL HELHETLIG DISKRIMINERINGSLOV Artikkelen er skrevet av Torild Skard, leder av Norsk Kvinnesaksforening. Det nye forslaget om en felles lov mot diskriminering som nylig er lagt fram, er et klart tilbakeskritt for kvinner. Lova er uklar, svekker kvinners vern og neglisjerer FNs kvinnekonvensjon. I stedet bør likestillingslova skrives om til å bli en lov mot diskriminering av kvinner, i tråd med kvinnekonvensjonen. I juni 2009 la et utvalg ledet av professor Hans Petter Graver fram forslag til ny felles lov mot diskriminering (NOU 2009:14). Tanken er å samle alle former for diskriminering i én lov. Den nye lova vil derfor oppheve de diskrimineringslovene som gjelder i dag, blant annet lov om likestilling mellom kjønnene. Forslaget er sendt på høring og ble drøftet på et seminar arrangert av JURK og Kvinnesaksforening i fellesskap på Universitetet i Oslo 26. mai 2010. I oktober 2010 ligger forslaget til vurdering i Barne- og likestillingsdepartementet. Argumentene for et helhetlig lovverk er at det blir mer oversiktlig, og at oppfølgingen kan bli mer effektiv og billigere. En helhetlig lov kan særlig være tjenlig når flere diskrimineringsgrunner foreligger samtidig (kjønn og rase for eksempel), hevdes det. Men i tillegg til at det nye lovforslaget er blitt en labyrint med et kaudervelsk språk som er vanskelig å trenge gjennom, har det fra et kvinneperspektiv en rekke påtrengende svakheter. UKLAR MÅLSETTING Les formålet med det nye lovforslaget nøye: 1 Lovas formål er å fremme likestilling uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder og andre liknende vesentlige forhold ved en person. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og rettigheter samt tilgjengelighet og tilrettelegging. Er det noe som ikke er nevnt? Andre liknende vesentlige forhold ved en person kan dekke det meste. Likestilling skal fremmes ved at diskriminering på grunn av alle de forhold som er nevnt, blir forbudt. Det vil si at usaklig direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av forholdene, som gjør at personer behandles eller 20 JURK MAGASIN