kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Like dokumenter
Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Ytterøya ** Referanse:

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det var bare 129 dekar stort.

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Vikåsen omfatter en kalkbarskog i den østvendte lia rundt Vikkollen ved Mjøndalen, i Nedre Eiker.

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

i en sesong som undersøkelsesåret, og det antas å være et godt potensial her for interessante og rødlistete sopparter, jf

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Sollaustbekken Verdi: 1

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

seg opp såpass at planterøttene har mistet kontakten, og dels der det er små forsenkninger og rikere sig. Kalkskogsindi-

Kroktjern-Setertjern * Referanse:

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feltarbeidet ble gjort i løpet av en halv feltdag den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Hele arealet ble befart.

Undersøkelsesområdet ligger mellom Kjeldås vestre og Berg i Sande kommune, og omfatter et lite skogkledd areal omgitt av bebyggelse og dyrket mark.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag den

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Undersøkt som del av prosjekt Kalkskog i Oslo og Akershus 2016 i regi av Fylkesmannen i oslo og Akershus.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Styggfossen - Referanse:

Området ble undersøkt den 24 og 25 oktober. Været var bra, men med et par cm snødekke som kom natten før.

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Undersøkelsesområdet ble inventert 17. sept Området var lite og oversiktlig, og alle hoveddeler ble besøkt og tilfredsstillende

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Tidspunkt og værets betydning Området er besøkt i godt registreringsvær. God soppsesong er fanget opp i 2016 og spesielt 2017.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Kvalbukta * Referanse:

Det er ingen tidligere avgrensede naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Naturbase 2018).

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området Sundbøfjellet er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Lokaliteten er tilbudt gjennom orningen med frivillig vern, ved AT Skog og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Området ble undersøkt 10. og 12. sept av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med prosjekt kalkskog i Oppland.

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Sandvann, øst for Verdi: 2

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Grubben * Referanse:

Flydalsjuvet Verdi: 3

Stubbengåsen * Referanse:

Grendalslia ligger i de sørvestvendte liene under Kåsåsen ved Follseland, mellom Gransherad og Ormemyr, i Notodden kommune.

Ånebubekken Verdi: 0

Lundevatnet Verdi: 0

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Transkript:

Lønvik 3 Referanse: Brandrud T. E. 2014. Naturverdier for lokalitet Lønvik, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3983) Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Nord-Trøndelag 2013 Kommune: Levanger Inventør: TEB Kartblad: Dato feltreg.: 13.08.2013 H.o.h.: 0-200moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (20 daa) Areal: 16 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar- Det er rik og velutviklet kalkgranskog (karstskog) på marmorsvaene langs kalkbruddet, men kulturpåvirket, helt ung og åpen skog ( kalkbruddskog ). Der det blir litt jordsmonn, humustykkelse og tettere skog, forsvinner kalk-effekten og kalkplantene fort, og en går over i (rik) lågurtgranskog. - dvergjamne. Kalkstripa fortsetter oppover lia ca. til tverrgående (gjengrodd) traktorveg (fragmenter også ovenfor). listede, mer eller mindre kalkkrevende sopper, slike som dystermusserong (Tricholoma borgsjoeense EN), gråkjuke (Boletopsis leucomelaena NT), slørsoppen Cortinarius fulvoochrascens, og reddiksoppene Hebeloma circinans og H. laterinum (=H. edurum). Lokaliteten er ikke godt undersøkt soppmessig, og den antas å kunne huse minst et titalls rødlistearter. Lokaliteten er regionalt verdifull (3), til tross for omfattende kulturpåvirkning og ung skog. Lokaliteten har velutviklet kalk- meget kalkrik, trolig fordi stadig forstyrrelse holder skogen åpen og med liten humusdannelse, slik at kontakten med den rike kalksteinen blir god, ved at det opptrer mer eller mindre åpne karstsvaberg, med kalkarter i sprekkene. Det er i liten muligens fordi marmoren er hardere og mindre oppsprukket der. Feltarbeid Et større område med marmorbergarter omkring kalkbruddet ved Løvik, samt et stykke vestover mot Sandstadkammen var satt av for kartlegging av kalkskog. Mye av området hadde imidlertid tykke humuslag og fattig vegetasjon, og disse ble bare stikkprøvemessig gjennomgått, mens de grunne karstområdene rundt bruddet ble prioritert for registrering. Kun karplanter og jordboende sopp ble prioritert mhp. biomangfoldregistrering. Det ble brukt en halv dag på registreringen av Tidspunkt og værets betydning Undersøkelsestidspunktet var gunstig for biomangfold-registreringer. For jordboende kalksopper (som er et viktig fokus i prosjektet) viste dette tidspunktet seg å være tilnærmet optimalt; med en god tidlig høstsesong i 1. halvdel av aug., mens soppsesongen seinere ble dårlig pga. tørke. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er plukket ut som en potensiell kandidat for kalkskogsforekomst, basert i hovedsak på geologi (forekomst av rein kalkstein/marmorstriper), samt på kunnskap om skogstruktur/kulturpåvirkning, m.v. Tidligere undersøkelser Naturgrunnlag Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (20 daa).

Vegetasjon og treslagsfordeling Se beskrivelse under Kjerneområde Lønvik. Skogstruktur og påvirkning Se beskrivelse under kjerneområde Lønvik. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lønvik. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lønvik Naturtype: Kalkbarskog - Tørr kalkgranskog BMVERDI: B Areal: 16daa Hoh: 90-150 moh sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del marmor-sva i dagen, og en del karstfor- Det er rik og velutviklet kalkgranskog (karstskog) på marmorsvaene langs kalkbruddet, men kulturpåvirket, helt ung og åpen skog ( kalkbruddskog ). Der det blir litt jordsmonn, humustykkelse og tettere skog, forsvinner kalk-effekten og kalkplantene fort, og en går over i (rik) lågurtgranskog. tverrgående (gjengrodd) traktorveg (fragmenter også ovenfor). mindre kalkkrevende sopper, slike som dystermusserong (Tricholoma borgsjoeense EN), gråkjuke (Boletopsis leucomelaena NT), slørsoppen Cortinarius fulvoochrascens, og reddiksoppene Hebeloma circinans og H. laterinum (=H. edurum). Lokaliteten er ikke godt undersøkt soppmessig, og den antas å kunne huse minst et titalls rødlistearter. Lokaliteten gis regional verdi (**), til tross for omfattende kulturpåvirkning og ung skog. Lokaliteten har velutviklet kalkskog på marmor forstyrrelse holder skogen åpen og med liten humusdannelse, slik at kontakten med den rike kalksteinen blir god, ved at det opptrer mer eller mindre åpne karstsvaberg, med kalkarter i sprekkene. Det er i liten grad tilsvarende rik kantskog med karststrukturer omkring det Artsmangfold Se beskrivelse kjerneområde Lønvika. Tabell: Artsfunn i Lønvik. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp jordboende Boletopsis leucomelaena Gråkjuke NT 1 1 1 Hebeloma circinans Kalkreddiksopp 1 1 1 Hebeloma laterinum 10 1 10 Tricholoma borgsjoeense Dystermusserong EN 1 1 1 Avgrensing og arrondering Kalkskogslokaliteten omfatter de helt grunnlendte, karstpregete svabergene omkring søndre og vestre bruddkant, samt en grunnlendt stripe vestover, oppover i terrenget. Overgangen mellom kalkskog og fattigere lågurt-blåbærskog er svært sider av veg og kalkbrudd ved Lønvik. Marmoren er imidlertid hard og gir åpenbart ikke så mye kalkeffekt, slik at områder der ikke kalksteinen er helt eksponert i dagen har fattig blåbær-småbregne(-lågurt)granskog uten kalkarter. I grensesonene er det ingen forskjell i rikhet innenfor og utenfor kalkstripa.

Vurdering og verdisetting Lokaliteten er regionalt verdifull (3), til tross for omfattende kulturpåvirkning og ung skog. Lokaliteten har velutviklet kalk- meget kalkrik, trolig fordi stadig forstyrrelse holder skogen åpen og med liten humusdannelse, slik at kontakten med den rike kalksteinen blir god, ved at det opptrer mer eller mindre åpne karstsvaberg, med kalkarter i sprekkene. For vurdering av resten av marmor-området som skulle kartlegges, se under Avgrensning. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lønvik. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering 1 Lønvik ** 0 0 0 0 * ** * *** *** - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** 0 0 0 0 * ** * *** *** * ** 3

Lønvik (Levanger, Nord-Trøndelag) Areal 16 daa, verdi 3 72 Lønvika 1 Naustbu Saltbua Holten Sandåker 7071000mN Naturfaglige registreringer av kalkskog i Nord-Trøndelag 2013 Kjerneområder Trygstad Tidligere registreringer Målestokk 1:7 500 Ekvidistanse 20m Omr. for vurdering (MDIR/FM 2013) Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert 20.04.2014 601000mE

Bilder fra området Lønvik Kalkbruddet ved Lønvik. Lokaliteten går langs bruddkanten i bakgrunnen. karstsprekker. Kalkarter som taggbregne sitter i karstsprekkene. Nær bruddkant. Erik karstformer (hull, striper) i overflaten av marmorberget. Opptrer langs kanten av kalkbruddet. karst- sprekker og marmor- svaberg. Nær bruddkant.