Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Konsekvenser for friluftsliv og reiseliv

SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568211-5/2007 568211 30.03.2007 Oppdragsnavn: Vassenden kraftverk Kunde: HelgelandsKraft AS Vassenden Emneord: Vassenden kraftverk, friluftsliv, reiseliv, konsekvenser Sammendrag: Utbyggingsområdet i Vassenden og ved Helltjørna i Leirfjord kommune er lite tilgjengelig og har lav bruksfrekvens. På grunn av en del spesielle natur- og kulturhistoriske kvaliteter, og symbolverdien av området som et av de siste inngrepsfrie områdene i Leirfjord, vurderes området å ha middels verdi for friluftsliv. For utbyggingsalternativ B vurderes konsekvensen av tiltakene for friluftsliv som liten negativ. Alternativ A innebærer noe større inngrep omkring Helltjørna, og konsekvensen for vurderes derfor som liten/middels negativ. Området blir ikke benyttet av reiselivsnæringen per i dag. Det er tvilsomt om området har en attraksjonsverdi som gjør at det kan tiltrekke seg turister i fremtiden. Det vurderes derfor å ha liten verdi for reiseliv. Omfanget av den planlagte utbyggingen vurderes likt som for friluftsliv, og konsekvensen av begge utbyggingsalternativ vurderes som liten negativ/ubetydelig for reiseliv. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Mats Haneborg Finne 28.03.07 Kontrollert av: Ingunn Biørnstad 01.03.07 Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Lars Størset SWECO GRØNER Hundskinnveien 98 1711 Sarpsborg Telefon: 69 13 96 00 Telefaks: 69 13 96 01 Mats Haneborg Finne Telefon direkte: 69 13 96 16 Telefaks direkte: 69 13 96 01 SWECO Grøner AS Org. nr.: NO-967 032 271 MVA et selskap i SWECO konsernet www.sweco.no e-post: post@sweco.no

INNHOLD 1 SAMMENDRAG...4 1.1 METODE OG DATAGRUNNLAG... 4 1.2 INFLUENSOMRÅDE... 4 1.3 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING... 4 1.4 VIRKNINGER OG KONSEKVENSER... 5 1.5 KONSEKVENSGRADERING OPPSUMMERT... 6 1.6 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 6 2 INNLEDNING...7 2.1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 7 2.2 INNHOLD OG AVGRENSING... 7 3 METODE OG DATAGRUNNLAG...7 3.1 FRILUFTSLIV... 7 3.2 REISELIV... 8 3.3 KONSEKVENS ET RESULTAT AV VERDI- OG OMFANGSVURDERING... 8 3.4 DATAGRUNNLAG... 9 4 TEKNISKE PLANER...10 4.1 ALTERNATIV A - TEKNISK BESKRIVELSE... 10 4.2 ALTERNATIV B - TEKNISK BESKRIVELSE... 12 4.3 ALTERNATIV A - ANLEGGSGJENNOMFØRING OG AREALBESLAG... 12 4.4 ALTERNATIV B - ANLEGGSGJENNOMFØRING OG AREALBESLAG... 13 4.5 VANNFØRINGER... 13 5 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING...15 5.1 GRAD AV URØRTHET... 15 5.2 KORT OM REGIONALT FRILUFTSLIV... 15 5.3 KORT OM REGIONALT REISELIV... 15 5.4 FRILUFTSLIV I INFLUENSOMRÅDET... 15 5.5 REISELIV I INFLUENSOMRÅDET... 19 6 OMFANG OG KONSEKVENS...20 6.1 FRILUFTSLIV ALTERNATIV A... 20 6.2 FRILUFTSLIV ALTERNATIV B... 23 6.3 REISELIV BEGGE ALTERNATIV... 23 6.4 OPPSUMMERING KONSEKVENS... 24 7 AVBØTENDE TILTAK...24 8 REFERANSER...25 8.1 SKRIFTLIGE KILDER... 25 8.2 MUNTLIGE KILDER... 25 SWECO Grøner AS Side 3 av 25

1 SAMMENDRAG HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Vassenden kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av elektrisk kraft. Prosjektet vil få en effekt på 11,6 MW og en produksjon på ca. 38,7 GWh/år, avhengig av alternativ. Utredningen tar for seg virkningene av tiltaket for friluftsliv og reiseliv. 1.1 Metode og datagrunnlag Som friluftsliv regnes nærmiljøaktiviteter, vannaktiviteter, høstingsaktiviteter, turer til fots, skiturer, og spenningsaktiviteter. Et områdes verdi for friluftsliv vurderes i første rekke ut fra bruksfrekvensen, og hvorvidt det er et regionalt eller nasjonalt viktig område for friluftsliv. I Nordland er reiseliv i første rekke knyttet til opplevelser i naturen. Verdsetting i forhold til reiseliv vil derfor delvis bli gjort etter de samme kriterier som for friluftsliv. Konsekvensvurdering av tiltaket bygger også på metodikk i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 1.2 Influensområde Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, drøye 30 km nord for Mosjøen. Inngrepstedene ligger fra ca. 50-550 moh., inne i Vassenden og oppe på fjellet. Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke opplevelsen av landskapet. Dette omfatter østlig ende av Storvatnet med Vassenden, vestlige deler av Hansfinnvatnet, Helltjørna og Sørelva. 1.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering Influensområdet ligger i et såkalt inngrepsfritt område etter Direktoratet for Naturforvaltning sin definisjon. 1.3.1 Regional bruk I følge Sandnessjøen og omegn Turistforening er området lite tilgjengelig, og svært lite brukt til friluftsliv av personer utenom kommunens innbyggere. Det regionale reiselivet er i første rekke knyttet til kystmiljøet, og det er ikke kjent at det berørte område benyttes av reiselivsnæringa i regionen. 1.3.2 Friluftsliv i influensområdet Hele det berørte området klassifiseres i kategorien større turområder uten tilrettelegging (etter DN sin håndbok 25, 2004). For områdebeskrivelse og verdivurdering deles det likevel inn i tre delområder: 1. Vassenden/østlig ende av Storvatnet. 2. Vassendhella og de høyereliggende områdene omkring Hansfinnvatnet og Helltjørna. 3. Området rundt det planlagte inntaket ved Sørelva. Vassenden Vassenden ligger i østlig ende av Storvatnet, og er omgitt av høye, rolig avrundete fjellmassiv. Tre hovedelver renner ned i Vassenden, og kraftige vårflommer har skapt et deltalignende landskap. Vegetasjonen er tettvokst og lauvdominert, med enkelte plantefelt av gran. SWECO Grøner AS Side 4 av 25

Friluftslivet i området består i hovedsak av storviltjakt i Vassenden og fiske i den østre ende av Storvatnet. Bortsett fra hyttene er stedet urørt av menneskelige inngrep. Selv om bruken av området er begrenset innehar det en del spesielle natur- og kulturhistoriske opplevelseskvaliteter, og vurderes å være et friluftsområde av liten verdi. Vassendhella, Hansfinnvatnet og Helltjørna Videre østover fra Vassenden skrår terrenget opp Vassendhella, fra tregrensen og opp til ca. 500 moh., der terrenget flater ut til et platå hvor Hansfinnvatnet og Helltjørna ligger. Hansfinnvatnet er dypt, mens Helltjørna er et stort antall grunne vann av forskjellig størrelse. Området er i hovedsak magert med hard granitt i grunnen og lite løsmasser. Det går tursti til området fra Bardal og Randalen i nordøst. Området brukes til leirskoleturer, og Helltjørna er kjent som et godt fiskevann. Som et inngrepsfritt naturområde har det berørte området en høy symbolverdi for en gruppe naturinteresserte mennesker i Leirfjord. På tross av lav bruksfrekvens vurderes derfor området å ha middels verdi for friluftsliv. Sørelva Sør for Helltjørna har Sørelva erodert en karakteristisk V-dal i terrenget, som fører ned i Vassenden på sørsiden av Vassendhella. Sørelvdalen fremstår som relativt utilgjengelig, og er antagelig lite besøkt. Den vurderes å ha liten verdi som friluftsområde. 1.3.3 Reiseliv i influensområdet Så vidt oss bekjent blir ikke influensområdet benyttet til reiseliv. Området er vanskelig tilgjengelig for turister, og det er lite trolig at det er et naturområde med spesiell attraksjonsverdi for turister utenfor lokalsamfunnet. 1.4 Virkninger og konsekvenser 1.4.1 0-alternativet 0-alternativet innebærer at det ikke bygges ut vannkraft i området. Det er da sannsynlig at det ikke vil gjøres tekniske tiltak i området. Området vil sannsynligvis endre seg lite over tid. 1.4.2 Anleggsfasen Anleggsfasen vil vare ca.1,5 år og påvirke friluftslivet vesentlig negativt i denne perioden. Ved støping av inntaksdammer, terskler og anlegging av tipper vil anleggsaktivitet og helikoptertrafikk være forstyrrende elementer i naturopplevelsen. 1.4.3 Utbyggingsalternativ A - friluftsliv Vassenden Utbyggingen i Vassenden svekker opplevelsen av stedet som et uberørt naturområde. På grunn av hyttene ved Storvatnet fremstår imidlertid ikke Vassenden som urørt av bebyggelse per i dag, og utbyggingen vil ikke endre områdets karakter i vesentlig grad. Kai og permanent vei vil øke tilgjengeligheten til området for brukere. Storviltjakt og fiske blir rammet i ubetydelig grad, og omfanget av de planlagte tiltakene vurderes som lite negativt, og konsekvensen som liten negativ/ubetydelig. Vassendhella, Hansfinnvatnet og Helltjørna Oppe på fjellet er det i hovedsak deponi og utsprengt vannkanal omkring Helltjørna som vurderes negativt for friluftsliv. I tillegg er det usikkert om overføringen av vann, i korte perioder vil skape problemer der stien fra Leirvika, Bardal og Randalen krysser Nordelva vest SWECO Grøner AS Side 5 av 25

for Hansfinnvatnet. Inngrepene området i dette området vurderes å ha middels negativt omfang for friluftsliv, og konsekvensen vurderes også som middels negativ. Sørelva Dammene ved vanninntakene og redusert vannføring vil virke negativ på opplevelsen av området, men beliggenheten gjør at man må nært for å oppdage dette. Området er lite brukt, og omfanget av tiltakene vurderes som lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ/ubetydelig. 1.4.4 Utbyggingsalternativ B - friluftsliv Vassenden Som for alt. A Vassendhella, Hansfinnvatnet og Helltjørna Vurdert som for A, men inngrepene rundt Helltjørna blir mindre ved dette alternativet. Omfanget av tiltakene vurderes som lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ for friluftsliv. Sørelva I dette alternativet planlegges kun dam i Sørelva. Vurdering av omfang og konsekvens av tiltakene for friluftsliv er de samme som for alt. A. 1.4.5 Begge utbyggingsalternativer - reiseliv Vurdering er i hovedtrekk som for friluftsliv fordi potensial for reiselivsutvikling i området er knyttet til naturopplevelser. Omfanget av de planlagte tiltakene vurderes som lite negativt for reiseliv. Fordi verdien av området for reiseliv er satt lavere, er konsekvensen vurdert som liten negativ/ubetydelig. 1.5 Konsekvensgradering oppsummert Fagtema/område Alternativ A Alternativ B Friluftsliv Vassenden Liten negativ/ubetydelig konsekvens Friluftsliv Vassendhella, Hansfinnvatnet, Helltjørna Friluftsliv Sørelva Samlet Friluftsliv Middels negativ konsekvens Liten negativ/ubetydelig konsekvens Liten/middels negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ/ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Reiseliv Liten negativ/ubetydelig konsekvens 1.6 Forslag til avbøtende tiltak Overføring av vann fra Sørelva vil føre til økt vannføring i Nordelva. Hvis dette skaper problemer for passering ved utløpet av Hansfinnvatnet, bør det bygges en klopp over elva her. SWECO Grøner AS Side 6 av 25

2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Vassenden kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av elektrisk kraft. Prosjektet vil få en effekt på 11,6 MW og en produksjon på ca. 38,7 GWh/år, avhengig av alternativ. 2.2 Innhold og avgrensing Influensområdet for friluftsliv og reiseliv er avgrenset til det området hvor endringer i vannføring og tekniske inngrep kan tenkes å påvirke verdien av området i forhold til friluftsaktiviteter og naturopplevelse. Dette omfatter østlig ende av Storvatnet med Vassenden, vestlige deler av Hansfinnvatnet, Helltjørna og Sørelvdalen. Utredningen skal dekke de kravene som NVE har satt for temaet i konsekvensutredningsprogrammet for tiltaket. For friluftsliv er følgende nevnt i utredningsprogrammet fra NVE: Friluftsliv Utredningen skal beskrive friluftsbruken i området, og skal basere seg på kartlegging og verdisetting av friluftsområder etter DN-håndbok 25-2004. Utredningen skal baseres på eksisterende opplysninger og samtaler med offentlige myndigheter, organisasjoner og grunneiere. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket for friluftslivet, inkludert utøvelsen av jakt og fiske. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av prosjektet. 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Friluftsliv Friluftsliv er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 71,1972-73). Opplevelsen er det sentrale for friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. For å forstå hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den større rammen opplevelsen foregår innenfor, slik som landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. Som friluftslivsaktiviteter regnes: Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet. Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bær- og sopplukking. Turer til fots: Kortere spaserturer og flere dagers fotturer. Skiturer: Kortere turer og flere dagers skiturer. Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med som friluftsliv dersom de foregår i naturomgivelser, f.eks. sykling, løpe-/joggeturer, SWECO Grøner AS Side 7 av 25

treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. Motoriserte aktiviteter defineres ikke som friluftsliv, med unntak for aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter og som foregår i naturomgivelser, som f.eks. bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer. Klassifisering av områdetype og metode for verdsetting av området for friluftsliv følger Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin håndbok 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. I verdsettingsmetoden er det lagt hovedvekt på syv aspekter: Bruksfrekvensen av området. Om det finnes regionale/nasjonale brukere. Om området har spesielle natur-, kulturhistoriske eller landskapsmessige opplevelseskvaliteter. Om området har en spesiell symbolverdi. Om området her en spesiell funksjon for friluftsliv. Om området er spesielt godt egnet til en eller flere enkeltaktiviteter. Om området er tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper. Bruksfrekvensen, og hvorvidt det er regionale/nasjonale brukere er det kriteriet som tillegges størst vekt. 3.2 Reiseliv Definisjonen av reiseliv som benyttes mye både nasjonalt og internasjonalt er gitt av FN-organisasjonen World Tourism Organization: Reiselivet omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes, og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få lønnet arbeid på det stedet de besøker (Statistisk sentralbyrå). Dette betyr at reiseliv omfatter både yrkes- og servicebetingede reiser samt reiser i ferie og fritid. Det betyr også at reiseliv omfatter reiser uten at personen må overnatte utenfor fast bosted. I St. meld. 15 (1999-2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer er reiselivsnæringen gitt følgende definisjon: Reiselivsnæringen er en fellesbetegnelse på næringer som i større eller mindre grad er avhengige av de reisendes konsum. Det er naturlig å regne deler av transport-, overnattings-, serverings- og opplevelsesnæringen, reisebyrå og formidlingsvirksomhet som reiselivsnæringer. I Nordland, hvor reiseliv i stor grad er knyttet til naturopplevelser, vil de verdiene som finnes i området i forhold til friluftsliv i stor grad være sammenfallende med de verdiene som etterspørres av turister. Det vil likevel kunne finnes områder eller objekter (f.eks. kulturminner) spesielt tilrettelagt for turister, som ikke nødvendigvis kan karakteriseres som friluftsområder. Det er ikke utviklet en egen håndbok/veileder for konsekvensutredning av temaet reiseliv, slik det er for temaet friluftsliv. Eksisterende eller potensial for reiselivsaktiviteter i influensområdet for utbygging av Vassenden kraftverk er i hovedtrekk knyttet til frilufts- og naturopplevelser. Derfor er verdsetting i forhold til reiselivet gjort delvis etter de samme kriterier og skalaer som for friluftsområder. I tillegg er det gjort en skjønnsmessig vurdering av områdenes potensial for reiselivsutvikling på bakgrunn av informasjon fra reiselivsnæringen. 3.3 Konsekvens et resultat av verdi- og omfangsvurdering Konsekvensen av en utbygging for de utredete fagtemaene er utledet fra verdien av området og omfanget av de planlagte tiltakene. SWECO Grøner AS Side 8 av 25

Vurdering av et områdes verdi som friluftsområde og for reiseliv angis i en tredelt skala: liten middels stor verdi. Alle områder som blir berørt av tiltaket gis verdi. Omfangsvurderingene er et skjønnsmessig vurdering av hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet (situasjonen uten at tiltaket blir realisert). Det anvendes en femdelt skala for omfangsvurdering: stort positivt middels positivt lite/ubetydelig middels negativt stort negativt. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til referansesituasjonen (0-alternativet). Konsekvensen vurderes ved å sammenholde verdi og omfang. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Ved utleding av konsekvens følges metodikk i Statens vegvesen sin håndbok 140 (2006). 3.4 Datagrunnlag Utredningen bygger på tilgjengelig skriftlig informasjon og telefonintervjuer med lokale og regionale brukergrupper, grunneier, kommune og fylkeskommune, samt parallelle fagutredninger for temaene landskap, kulturminner og naturmiljø. Det er også gjennomført befaringer av utbyggingsområdet. SWECO Grøner AS Side 9 av 25

4 TEKNISKE PLANER 4.1 Alternativ A - teknisk beskrivelse Alternativ A går ut på å utnytte fallet i Nordelva mellom kote 493,5 og kraftstasjonen på kote 74. Det bygges en inntaksdam med 0,5 meters høyde i Nordelva på kote 493,5 (Figur 4-1). Ved vanninntaket må det bygges et lukehus på 3x3x3 m 3. Fra inntaksdammen føres vannet i sjakt, tunnel og rør i grøft ned til kraftstasjonen (Figur 4-2). Figur 4-1 Plassering av terskel ved utløpet Hansfinnvatna. Pil viser omtrentlig plassering av lukehus. Figur 4-2 Omtrentlig plassering av kraftstasjon (), vei (heltrukken linje) og massedeponi (pil) i Vassenden. Beskrivelsen gjelder begge alternativ. SWECO Grøner AS Side 10 av 25

Tilsiget til Nordelva og kraftstasjonen økes ved å overføre vann fra tre delnedbørsfelter; Sørelva sør, Sørelva nord og Helltjørna. Det bygges en 5 meter høy inntaksdam i Sørelva sør på kote 512 (Figur 4-3). Fra inntaksdammen føres vannet i tunnel til Helltjørna. I Sørelva nord bygges det en sperredam og bores sjakt rett ned til tunnelen fra Sørelva sør. Overføringstunnelen har utløp sørøst i den østre Helltjørna. Det overførte vannet går naturlig gjennom Helltjørna, og tas inn i ny tunnel nordvest i Helltjørna. Denne tunnelen har utløp sørvest i Hansfinnvatnet. Massene fra tunneldrifta deponeres på dypt vann i Hansfinnvatnet. Figur 4-3 Visualisering av dam for alt. A. Visualisering: L. M. Valle, SWECO Grøner. I Helltjørna må det bygges to terskler for å stenge utløpet fra Helltjørna mot Sørelva (Figur 4-4). Disse tersklene vil få en høyde på 0,5 m. Det må graves/sprenges en kanal nordvest i vestre Helltjørna frem til påhugget til tunnelen mot Hansfinnvatnet. Fra kraftstasjonen føres vannet rett tilbake til Nordelva på kote 74. Figur 4-4 Planlagt terskel i utløpet av Helltjørna er indikert med heltrukken linje. SWECO Grøner AS Side 11 av 25

4.2 Alternativ B - teknisk beskrivelse Alternativ B er identisk med alternativ A bortsett fra at overføringen av vann fra feltene Sørelva sør og nord og Helltjørna er løst på en annen måte. Det etableres en inntaksdam i Sørelva på kote 498 (Figur 4-5). Fra inntaksdammen føres vannet i tunnel under Helltjørna. I Sørelva nord endres elveløpet, slik at vannet renner ned i inntaksdammen. Det er usikkert om dette er nødvendig da det ikke er gjort grundige nok oppmålinger i området. I Helltjørna etableres et dykket inntak, og det bores et hull ned på overføringstunnelen fra Sørelva. Det må også i dette alternativet bygges terskler for å forhindre vannet i å renne ut av Helltjørna. Figur 4-5 Plassering av inntak i Sørelva, alternativ B er indikert med heltrukken linje. Det sprenges en hjelpetunnel fra bakkenivå til overføringstunnelen, som drives fra nord mot sør. Hjelpetunnelen tettes igjen etter anleggsperioden. Overføringstunnelen vil ha utløp sør i Hansfinnvatnet under vannivå, og massene vil deponeres på dypt vann. 4.3 Alternativ A - anleggsgjennomføring og arealbeslag I Vassenden anlegges det et kaianlegg ved utløpet til Nordelva og en permanent veg på ca. 600 m fra kaianlegget til kraftstasjonen. Fra påhugget til tunnelen til massedeponiet etableres det en midlertidig vei på ca. 100 meter for transport av masser. Kraften skal transporteres ut i jordkabel som graves ned i vegen. Deretter legges kraftlinja som senket kabel gjennom Storvatnet. Fra vestenden av Storvatnet legges kraftlinja som jordkabel i grøfta til ny og eksisterende vei frem til Leirosen sekundærstasjon. Konvensjonelt sprengte masser fra sprenging av sjakt og tunnel mellom kraftstasjon og inntak i Nordelva vil bli deponert i tipp med volum på ca. 27.000 m 3. Tippen vil bli plassert i eksisterende rasvifte rett nord for Nordelva. Massene fra sprenging av tunnel mellom Sørelva og Helltjørna plasseres i tipp med volum på 16.500 m 3 ved tunnelpåhugget rett ved Østre Helltjørna (Figur 4-6). Massene fra sprenging av tunnel mellom Helltjørna og Hansfinnvatnet vil utgjøre ca. 6.500 m 3. Massene deponeres på dypt vann i Hansfinnvatnet. SWECO Grøner AS Side 12 av 25

Figur 4-6 Planlagt tipplassering i nordøstre side av Østre Helltjørna. Foto: M. Mortensen. Det vil bli etablert midlertidige riggområder ved Sørelva, Hansfinnvatnet, Nordelva og i Vassenden. Det vil ikke bli framføring av elektrisk kraft til arbeidsstedene, og driften baseres derfor på dieselaggregat. Det vil bli beslaglagt et areal på i overkant av 1 da på hvert av de stedene det blir riggområder. De berørte arealene vil bli tilbakeført etter utbygging. Utbyggingen vil sannsynligvis ikke kreve opprustning eller nyutbygging av offentlige veier. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ A er beskrevet i Tabell 4-1. 4.4 Alternativ B - anleggsgjennomføring og arealbeslag Det som skiller alternativ B fra alternativ A er løsningen for overføring av vann fra Sørelva til Hansfinnvatnet. Massene fra sprenging av tunnel mellom Sørelva og Hansfinnvatnet vil få et volum på 37.000 m3. Massene deponeres på dypt vann i Hansfinnvatnet. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ B er beskrevet i Tabell 4-1. Tabell 4-1. Permanent arealbruk ved bygging av Vassenden kraftverk (daa). Vassenden kraftverk Alternativ A Alternativ B Inntaksdam med lukehus 0,2 0,2 Inntaksbasseng 5,0 5,0 Trasé for tilløpsrør 1,4 1,4 Vei til inntak 0,0 0,0 Massetipp* 13,5 5,1 Kraftstasjonsområde 0,5 0,5 Vei til kraftstasjonen 1,8 1,8 Sum areal 22,4 14,0 *Avhengig av behov for masser lokalt. Arealbruk for masser tippet i Hansfinnvatnet er ikke inkludert. 4.5 Vannføringer Vannføringsendringene er grundig beskrevet i hovedrapporten. Grunnlagsdata for disse beskrivelsene er gitt i utbyggingsplanen. SWECO Grøner AS Side 13 av 25

Det er ingen regulering i prosjektet, noe som medfører uendret vannføring nedstrøms Nordelva og Sørelvas utløp i Storvatnet, med unntak av ved uforutsette stopp i kraftstasjonen. Det er forutsatt en minstevannføring på 0,05 m 3 /s på sommeren og 0,03 m 3 /s på vinteren fra inntaket i Nordelva. Det er forutsatt en minstevannføring på 0,06 m 3 /s på sommeren og 0,03 m 3 /s på vinteren fra inntaket i Sørelva. Sommerperioden går fra 1. mai til 30. september og vinterperioden går fra 1. oktober til 30. april. SWECO Grøner AS Side 14 av 25

5 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, drøye 30 km nord for Mosjøen. Inngrepsstedene ligger ca. 50-550 moh., inne i Vassenden og oppe på fjellet. Skoggrensa i området ligger på ca. 200 moh. Berggrunnen i området består i hovedsak av granitt, mens Sørelva er dannet i et område med glimmergneis (NGU kart 2006). 5.1 Grad av urørthet Etter DN sin definisjon av tyngre tekniske inngrep finnes dette ikke i influensområdet for utbyggingen. Bortsett fra to hytter ved bredden av Storvatnet og to jakt-/fiskekoier ved Hansfinnvatnet er området uberørt av utbygging. Influensområdet ligger dels i såkalt inngrepsfri sone 1 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep), og dels i sone 2 (3-5 km fra inngrep). 5.2 Kort om regionalt friluftsliv Leirfjord kommune omfattes av aktivitetsområdet til Sandnessjøen og omegn Turistforening, som er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens hovedaktivitet er merking av turstier. De har også restaurert en hytte i Forslandsdalen i Leirfjord, som er i foreningens eie. Foreningen har merket stier til flere fjelltopper i regionen, senest Lihodet i Leirfjord kommune. Leder av Sandnessjøen og omegn Turistforeningen, Kai Simonsen opplyser at foreningen ikke har aktivitet i influensområdet til det planlagte Vassenden kraftverk. Han vurderer området som lite tilgjengelig, og mener det er svært lite brukt. Etter opplysninger fra Nordland fylkeskommune er influensområdet ikke verdsatt til å ha noen regional eller nasjonal verdi for friluftsliv. 5.3 Kort om regionalt reiseliv Reiselivet i regionen er i stor grad knyttet til kystmiljøet. På nettstedet til Helgeland reiseliv fokuseres det i første rekke på skjærgården og skjærgårdsaktiviteter. På oppdrag fra HALD AS, som er et omstillingsprosjekt for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna, har konsulentfirmaet Kaizer AS gjort en vurdering av regionens potensial for utvikling av reiseliv. Kaizer konkluderer ikke uventet med at området først og fremst har potensial for utvikling av reiseliv basert på naturopplevelser. Det er skjærgården på Helgelandskysten, med øyer, skjær, strender og gruntvannsområder, som trekkes fram som et trekkplaster med nasjonal og internasjonal attraksjonsverdi. 5.4 Friluftsliv i influensområdet Hele det berørte området klassifiseres i kategorien større turområder uten tilrettelegging (etter DN sin håndbok 25, 2004). For områdebeskrivelse og verdivurdering deles det likevel inn i tre delområder: 1. Vassenden/østlig ende av Storvatnet. 2. Vassendhella og de høyereliggende områdene omkring Hansfinnvatnet og Helltjørna. 3. Området rundt det planlagte inntaket ved Sørelva. SWECO Grøner AS Side 15 av 25

5.4.1 Vassenden Vassenden er den østlige enden av en stor breerodert dal omgitt av høye, rolig avrundete fjellmassiv. Stafjellet reiser seg 787 moh. på nordsiden og på sørsiden er Forliaksla (656 moh.). Det meste av dalføret er dekket av det 7 km lange Storvatnet, og hele dalen er om lag 11 km lang, fra innerst i Vassenden til den flater ut ved tettstedet Leira ute ved Leirfjorden. Tre hovedelver renner ned i Vassenden. Disse er Nordelva, Sørelva og Forlielva. Elvene er dominerende i Vassenden fordi vårflommer gjør at elvene forgreiner seg og skaper et deltalignende landskap. Spesielt Sørelva kan ha kraftige vårflommer (Andersen og Dyrhaug 2002). Vegetasjonen i Vassenden er tettvokst og området fremstår som vanskelig å ferdes i. Følgende er hentet fra Andersen og Dyrhaug (2002): I flommarksområdet i nedre del av dalbunnen finner vi en velvokst lauvskog hvor bjørka dominerer, men også mye gråor og enkelte hegg- og seljetrær. Innover dalbunnen blir lauvskogen mindre tett og bjørka mer enerådende. Skogbunnen er fremdeles grasrik, men domineres nå mer av skogrørkvein og mer lavvokste grasarter. I dalen finnes også flere granplantefelt fra 1960-tallet. Området har flere natur- og kulturhistoriske kvaliteter. En lang smal rygg, som går fra innerst i dalbunnen og et par hundre meter ut på sletta, er det geologisk mest spennende. Dette er antagelig en såkalt esker som er blitt dannet av en breelv som har laget tunnel under isen og avsatt masser i denne (Gjessing 1980). Oppunder eskeren, kalt Rundhågjen, finnes tuftene etter fire-fem hus som stammer fra et nyrydningsbruk fra midten av 1700-tallet. I ca. 100 år var det bosetting på plassen. Senere er området blitt brukt til beite og slått fram til 1950-tallet (Andersen og Dyrhaug 2002). Nærmiljøaktiviteter En lang båttur over Storvatnet er eneste atkomst hvis en ikke tar turen over fjellet. Området er derfor vanskelig tilgjengelig og benyttes ikke til nærmiljøaktiviteter. Turer til fots På grunn av at området er vanskelig tilgjengelig benyttes det ikke mye til fotturer. Niende klasse på Leirfjord barne- og ungdomsskole har årlig leirskoletur til Helltjørna/Hansfinnvatn. Vinterutfart Det er ikke kjent at området brukes til vinterutfart i særlig grad. Høstingsaktiviteter Hoveddelen av friluftslivet i området knytter seg til fiske i Storvatnet, der den østre delen av vannet regnes for å ha det beste fisket. Fiske skjer hovedsakelig fra båt av innbyggere i kommunen og beboere på hyttene i vestenden av vannet. Fisket i vannet anses å være attraktivt fordi man kan fange alle våre tre anadrome laksefisker sjøøret, laks og sjørøye. Vassdraget er landets sørligste for sjørøye, og et av Nordlands beste fiskeområder for dette fiskeslaget. Det drives årlig elgjakt i området og noe småviltjakt. Elgjakten bedrives både av grunneierne og privatpersoner som leier jakt. Hytter Dagens bebyggelse består av to små hytter ved Storvatnet en ved utløpet av Nordelva og en ved Sørelva. Hyttene tilhører grunneier og blir benyttet under elgjakt, og noe til friluftsliv for øvrig. SWECO Grøner AS Side 16 av 25

Verdivurdering Bortsett fra hyttene er stedet urørt av menneskelige inngrep. Selv om bruken av området er begrenset innehar det en del spesielle natur- og kulturhistoriske opplevelseskvaliteter, og vurderes å være et friluftsområde av liten verdi. 5.4.2 Vassendhella, Hansfinnvatnet og Helltjørna Videre østover fra Vassenden skrår terrenget fra tregrensen og opp til ca. 500 moh., der terrenget flater ut til et platå. På platået ligger Hansfinnvatnet og Helltjørna. Det skrånende partiet som kalles Vassendhella, er et nærmest glattslipt skålformet berg (granitt). Isbreen er forsvunnet, men avskallingsprosessen fortsetter her, og bidrar til at steiner og blokker raser ned til Vassenden. Bortsett fra noe værhard kortvokst fjellvegetasjon er plantedekket sparsomt. På platået øst for Vassendhella ligger Hansfinnvatnet i nord og Helltjørna litt lenger sør. Hansfinnvatnet er dypt, mens Helltjørna er et stort antall grunne vann av forskjellig størrelse. Platået er i hovedsak magert med hard granitt i grunnen og lite løsmasser (www.ngu.no/kart). Turer til fots Det går tursti til området fra Bardal og Randalen. Stien fra Leirvika er den mest brukte. Stiene passerer i vestenden av Hansfinnvatnet og går videre opp til Helltjørna, som er et turmål for en del av kommunens innbyggere. Det er også en sti til området gjennom Vassenden og opp Vassendhella. Ved Helltjørna finnes en liten rasteplass på sørøstsiden av det største av vannene. Området rundt Hansfinnvatnet og Helltjørna har de siste 25 år blitt benyttet som leirskoleområde for Leirfjord barne- og ungdomsskole. Niende klasse på skolen reiser hvert år på fire dagers fottur i området, der en av overnattingene foregår i østenden av Hansfinnvatnet og den andre i vestenden av Hansfinnvatnet. Turen går også innom Helltjørna. I følge primus motor for dette undervisningsopplegget, Ole Herman Mathisen ved Leirfjord barne- og ungdomsskole, er områdets uberørthet og samtidige nærhet til bygda og fjorden avgjørende for deres bruk av området til dette formålet. Området brukes lite av turgåere utenom kommunens innbyggere (Kai Simonsen pers.medd.). Vinterutfart Det er ikke kjent at området er et særlig mye brukt vinterutfartssted. Høstingsaktivitet Helltjørna er et attraktivt fiskeområde som har godt med røye av god kvalitet. I Hansfinnvatnet finnes både røye og ørret, men vannet er overbefolket og fisket av dårligere kvalitet enn ved Helltjørna (jf, fiskerapport, Størset og Bremset 2007). Det selges ikke fiskekort i området, og bruken av området til jakt og fiske derfor begrenset. Grunneier opplyser at han gir tillatelse til ca. 5-10 personer i året. I den grad det blir jaktet og fisket er det av lokale personer. Hytter På nordøstsiden av Hansfinnvatnet ligger to små jakt-/fiskehytter. Verdivurdering Området er relativt utilgjengelig og har lav bruksfrekvens. Men fordi ca. 25 årskull av kommunens skoleelever har lært å sette pris på stedet, fordi det regnes som det beste SWECO Grøner AS Side 17 av 25

fiskeområdet for røye i kommunen, og på grunn av områdets urørthet, er det et viktig besøksmål for den naturinteresserte delen av befolkningen i Leirfjord kommune. I deres bevissthet har området en høy symbolverdi som et av de siste inngrepsfrie naturområdene i Leirfjord. På bakgrunn av dette vurderes området å ha middels verdi for friluftsliv. Figur 5-1. Det er røye av fin kvalitet i Helltjørna. Fisken på bildet er fra prøvefiske i Helltjørna i september 2006. 5.4.3 Sørelva Sør for Helltjørna har Sørelva erodert en karakteristisk V-dal i terrenget, som fører ned i Vassenden på sørsiden av Vassendhella. I Sørelvdalen er det et parti med lettere eroderbar glimmergneis/glimmerskifer/metasandstein (www.ngu.no/kart). Her finnes store mengder skredmateriale (ur). Vegetasjonen i området skiller seg lite fra vegetasjonen ellers i området; det er lite vegetasjon, kun noe moser, lav og værharde urter og grasarter. Det er store forskjeller i vannføringen gjennom året, og mye av vannet forsvinner i løsmassene i dalen, slik at bekken gjør lite av seg. Sørelvdalen fremstår som relativt utilgjengelig, og er antagelig lite besøkt, også av lokale turgåere. Atkomsten til Hansfinnvatn/Helltjørna er enten på sti opp Vassendhella eller på sti nordfra som passerer vest for utløpet av Hansfinnvatnet. Ingen sti passerer Sørelvdalen. Verdivurdering Sørelvdalen vurderes å ha liten verdi som friluftsområde. SWECO Grøner AS Side 18 av 25

5.5 Reiseliv i influensområdet 5.5.1 Beskrivelse Så vidt oss bekjent blir ikke influensområdet benyttet til reiseliv utover den aktiviteten som også kan defineres under begrepet friluftsliv. Det vil si dagsturer og korte overnattingsturer med telt i forbindelse med jakt, fiske eller fotturer i fjellet. Influensområdet for den planlagte kraftutbyggingen er vanskelig tilgjengelig for turister. Det er lite trolig at det er et naturområde med kvaliteter som kan trekke til seg turister utover lokalbefolkningen. Det mest unike med området i regional og nasjonal målestokk, er den gode forekomst av sjørøye i Leirelva og Storvatnet, men det er bare østre ende av dette området som blir berørt av en eventuell utbygging. 5.5.2 Verdivurdering På grunn av at området per i dag har liten besøksfrekvens av turister utenom lokalbefolkningen, og anses å ha lite fremtidig potensial for utvikling av naturbasert reiseliv, vurderes det til å være av liten verdi for reiseliv. SWECO Grøner AS Side 19 av 25

6 OMFANG OG KONSEKVENS 6.1 Friluftsliv alternativ A 6.1.1 Vassenden Anleggsfasen I anleggsfasen vil det blir stadige forstyrrelser i området. Ved bygging av vei, kaianlegg, kraftstasjon og drift av rigg ved tunnelåpningen vil det bli virksomhet i området i en periode på ca. 12 måneder. Det vil bli forstyrrelser i knyttet til transport med båt over Storvatnet og på anleggsveien fra Storvatnet til kraftstasjonen. Områdets kvalitet for friluftsliv vil bli sterkt forringet i denne perioden. Sårene i vegetasjonsdekket etter anleggsarbeidet vil finnes i området også en tid etter at byggingen er avsluttet, men vil bli sådd til med stedegen vegetasjon og restitueres i løpet av noen år. Driftsfasen I Vassenden vil det bli et kraftstasjonsbygg på ca. 150 m 2, med høyde ca. 8 m. Dette vil ligge i skogen, og det er planlagt å bruke torvtak og villmarkspanel for at bygget skal falle naturlig inn i terrenget. Kraftstasjonen vil bli lydisolert. Det bygges en permanent vei med bredde 4 m fra Storvatnet og inn til kraftstasjonen. Kaianlegget ved Storvannet blir også permanent. Fra tunnelutløpet av vannoverføringen fra Hansfinnvatnet blir det et nedgravd vannrør på ca. 150 m ned til kraftstasjonen. Massene fra tunnelen vil bli deponert i en røys. Traséen for vannrøret og deponiet vil bli mindre og mindre synlig ettersom årene går. På grunn av de to hyttene ved bredden av Storvatnet fremstår området ikke som urørt av bebyggelse. Bygging av permanent kai og anleggsvei fra Storvatnet til kraftstasjonen vil derfor ikke endre områdets karakter i vesentlig grad. Dynamikken i elveløpene i Vassenden blir noe endret. Enkelte bekke- og elveløp vil gro igjen og deltaet bestå av færre og mer tydelig definerte elveløp. Den mest vesentlige visuelle endringen når det gjelder vannføring vil trolig være den reduserte vannføringen i Nordelva over kraftverket. Hoveddelen av friluftslivet i området består i fiske på Storvatnet og storviltjakt i Vassenden. For båtfolk vil en permanent kai kunne gi økte muligheter til å gå i land og oppleve Vassendens naturkvaliteter til fots. For elgjakt vil anleggsveien og kaia kunne forenkle uttransport av felt elg. Inngrepene vurderes å påvirke vilt i liten grad, og får derfor liten effekt på utøvelsen av jakt. Elfiske-undersøkelser i forbindelse med utredning av fiske- og ferskvannsøkologi viste at Nord og Sørelva er viktige gyte- og oppvekstområde for ørret og sjøørret, i noe grad også for laks, men av liten betydning for sjørøye. Det er vurdert at konsekvensen av en utbygging for elvenes funksjon som gyte- og oppvekstområde blir moderat (jf. fiskerapport, Størset og Bremset 2007). Det er derfor lite trolig at en realisering av Vassenden kraftverk vil før til noen merkbar endring for sportsfiske i Storvatnet. Oppsummering Inngrepene i Vassenden vil påvirke området negativt visuelt, men vil være positivt for tilgjengeligheten. Omfanget av utbyggingen vurderes i sum som å være lite negativt, og en utbygging vurderes å ha en liten negativ/ubetydelig konsekvens av for områdets kvalitet for friluftsliv. SWECO Grøner AS Side 20 av 25

6.1.2 Vassendhella, Hansfinnvatnet og Helltjørna Anleggsfasen Det blir mye forstyrrelser i området i anleggstida. I Nordelva blir det støy i forbindelse med bygging av inntak og terskel, og opprensking av elveløpet. Det vil også bli en del støy knyttet til sprenging og uttransportering av masse fra tunnelen mellom Hansfinnvatnet og Sørelva. Dammer og tunneler bygges veiløst. Transport av utstyr og materialer vil derfor skje med helikopter. Store deler av området vil bli sterkt negativt berørt i forhold til friluftsliv den tiden anleggsarbeidene foregår. Driftsfasen De synlige inngrepene i området vil bli: Terskel og inntaksdam i Nordelva, der vannspeilet heves 0,5 m. Et lukehus på 3*3*3 m bygges i vannkanten like over inntaket i Nordelva. Utsprengt kanal for utføring av vann fra Helltjørna. Liten terskel ved naturlig utløpsbekk fra Helltjørna. Massedeponi i lia sørøst for Helltjørna. Inntakene nedstrøms Hansfinnvatnet og Helltjørna vil ligge under vann, og derfor knapt være synlig. Inngrepene i forbindelse med inntak av Nordelva er i et området som ikke naturlig er mye besøkt, og inngrepene i seg selv vil heller ikke gi store visuelle effekter. Lukehuset kles med tremateriale og vil fremstå som en jaktbu, noe tilsvarende den som finnes øst for Hansfinnvatnet. Lukehuset vil bidra til å redusere inntrykket av urørthet i området, men kan ved rett utforming, føye seg nokså bra inn i området. Den utsprengte kanalen i nordvestlig ende i Helltjørna vil være et unaturlig fenomen i strandsonen. Den vil ikke være synlig annet enn på relativt kort avstand, men vil bli lagt merke til av sportsfiskere som bruker vannene. Terskelen ved utløpet av Helltjørna er liten og vil ikke være synlig på noe avstand, men vil kanskje bli lagt merke til av sportsfiskere eller andre, som beveger seg rundt vannet. Massedeponiet ved Helltjørna vil ligge godt synlig i terrenget, og fremstå som lite naturlig. Det er vurdert som svært uheldig for landskapsopplevelsen dersom sprengstein blir lagt oppover i lisiden (jf. landskapsrapport, Biørnstad 2007). Det vil bli økt vannføring i bekken ut av Hansfinnvatnet, der stien fra Bardal og Randalen krysser (Figur 6-1). Det er usikkert hvorvidt dette, i perioder vil skape problemer for kryssing av elva til fots. For øvrig vil ingen stitraséer i området berøres direkte av utbyggingen. I Helltjørna vil det bli økt vanngjennomstrømning som følge av at vannet fra Sørelva ledes gjennom Helltjørna på vei til Hansfinnvatnet. Dette kan føre til noe utspyling av plankton med redusert næringsinnhold i vannet som resultat. Gyteforholdene i vannet vil ikke bli endret. Det er vanskelig å gi noen eksakt vurdering av konsekvensen for sportsfiske i vannet, men det vil trolig ikke bli noen merkbar endring fra dagens situasjon (jf, fiskerapport, Størset og Bremset 2007). SWECO Grøner AS Side 21 av 25

Figur 6-1. Sørvestre ende av Hansfinnvatnet, der stien krysser Nordelva rett etter utløpet fra vannet. Oppsummering Områdene omkring Helltjørna er de mest brukte i forhold til friluftsliv og inngrepene her (massedeponi og utsprengt kanal) er følgelig de som får størst negativt omfang. For øvrig vil utbyggingen i området knapt være visuelt merkbar etter noen år. For enkelte grupper mennesker vil vissheten om at stedet ikke lenger er uberørt medføre en forringelse av naturopplevelsen, men for flertallet av mennesker som ferdes her vil inngrepene trolig ha en svær liten effekt på opplevelsen av friluftsliv. Omfanget av utbyggingen i området sett under ett vurderes som middels negativt. En realisering av dette alternativet vurderes å ha middels negativ konsekvens for friluftsliv. 6.1.3 Sørelva Det planlegges en dam i Sørelva og i sidebekken fra nord. Nedstrøms begge dammer blir det sterkt redusert vannføring. På grunn av store mengder løsmasser i dalbunnene gjør Sørelva lite av seg også med dagens vannføring. Derfor blir ikke den visuelle betydningen av en reduserte vannføringen ikke så stor. Inntaksdammene vil være godt synlig, men beliggenheten lavt i terrenget gjør at man må relativt nært for å oppdage den. Området er imidlertid lite brukt av turgåere, og påvirker ikke verdier knyttet til det normale friluftslivet i området. Oppsummering Omfanget av inngrepene for friluftsliv vurderes som lite negativt. En utbygging vurderes å ha liten negativ/ubetydelig konsekvens for friluftsliv i området. SWECO Grøner AS Side 22 av 25

6.2 Friluftsliv alternativ B 6.2.1 Vassenden Samme som for alternativ A. 6.2.2 Hansfinnvatnet og Helltjørna Anleggsfasen Samme som for Alternativ A. Driftsfasen De synlige inngrepene i området vil bli: Terskel og inntaksdam i Nordelva, der vannspeilet heves 0,5 m. Liten terskel ved naturlig utløpsbekk fra Helltjørna. Vanninntak sentralt i Helltjørna Utløpet av vann til Hansfinnvatnet vil ligge under vannspeilet, og derfor knapt være synlig. Inngrepene i forbindelse med inntak i Nordelva er små, og ligger i et området som ikke naturlig er mye besøkt. Se kommentarer til dette under vurdering av alt. A. Terskelen ved utløpet av Helltjørna er liten og vil ikke være synlig på noe avstand. Se kommentarer til dette under vurdering av alt. A. Det vil bli økt vannføring i bekken ut av Hansfinnvatnet, der stien fra Bardal og Randalen krysser (Figur 6-1). Se kommentarer til dette under vurdering av alt. A. Oppsummering Etter noen år vil utbyggingen i området knapt være visuelt merkbar for turgåere. Se for øvrig vurdering under alt. A for samme område. Omfanget av inngrepene i området vurderes som lite negativt. En realisering av kraftverket med dette alternativet vurderes å ha en liten negativ konsekvens for friluftslivet i området. 6.2.3 Sørelva Det planlegges dam i Sørelva, men ikke i sidebekken fra nord. På tross av noe mindre inngrep i området med dette alternativet vurderes inngrepene alt i alt å være så små at konsekvensvurderingen blir lik som for alternativ A. 6.3 Reiseliv begge alternativ Vurdering av omfanget av tiltakene for reiseliv er i hovedsak den samme som for friluftsliv. Dette er fordi potensialet for utvikling av reiselivet i området knytter seg til naturopplevelse og aktiviteter i naturen. Verdien av området for reiseliv er vurdert som lavere enn for friluftsliv, og konsekvensen av en utbygging blir derfor vurdert som mindre negativ. På bakgrunn av vurderinger gjort under kapittel om friluftsliv vurderes en utbygging i området å ha lite negativt omfang for områdets potensial for reiselivsutvikling. Konsekvensen av en realisering av de planlagte tiltak vurderes som liten negativ/ubetydelig for reiseliv. SWECO Grøner AS Side 23 av 25

6.4 Oppsummering konsekvens Fagtema/område Alternativ A Alternativ B Friluftsliv Vassenden Liten negativ/ubetydelig konsekvens Friluftsliv Vassendhella, Hansfinnvatnet, Helltjørna Friluftsliv Sørelva Samlet Friluftsliv Middels negativ konsekvens Liten negativ/ubetydelig konsekvens Liten/middels negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Liten negativ/ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Reiseliv Liten negativ/ubetydelig konsekvens 7 AVBØTENDE TILTAK Overføring av vann fra Sørelva vil føre til økt vannføring i Nordelva. Hvis dette skaper problemer for passering ved utløpet av Hansfinnvatnet bør det bygges en klopp over elva her. SWECO Grøner AS Side 24 av 25

8 REFERANSER 8.1 Skriftlige kilder Andersen, T. og Dyrhaug, M. 2002. Vassenden kulturlandskapsprosjekt, intern rapport Midt-Helgeland Forsøksring, 8 s. Biørnstad, I. 2007. Vassenden kraftverk delutredning landskap og konsekvenser. SWECO Grøner rapport 568211/3-2007. Direktoratet for Naturforvaltning 2002. Håndbok 25. Gjessing, Just. 1980. Norges Landformer. Universitetsforlaget. 207 s. Kaizer AS 2002. Forstudie reiseliv HALD. 25 s. Leirfjord kommune 2001. Kommuneplanens arealdel 2003-2014. Kart. Statens vegvesen 2006. Håndbok 140. Størset, L., Bremset G. og Kanstad Hanssen, Ø. 2007. Vassenden kraftverk delutredning fisk. SWECO Grøner rapport 568211-2/2007. Størset, L. 2007. Vassenden kraftverk delutredning naturmiljø. SWECO Grøner rapport 568211-1/2007 8.2 Muntlige kilder Jostein Saus. Skogbrukssjef, Leirfjord kommune, Nordland. Kjetil Vatne. Den ene av to grunneiere i Vassenden. Kjetil Vatne eier nordre del av Vassenden som blir mest berørt av utbyggingen. Tomm Jensen. Kultur- og miljøavdelingen, Nordland fylkeskommune. Kai Simonsen. Leder i Sandnessjøen og omegn Turistforening. Ole Hermann Mathisen. Lærer ved Leirfjord barne- og ungdomsskole. Jan Egil Nordgård. Leder i Leirfjord jeger- og fiskeforening SWECO Grøner AS Side 25 av 25