182 Ordliste Teknisk ordliste ADSL Forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line. Ny teknologi som gjør det mulig å bruke eksisterende telefonkabling til digital kommunikasjon. Asymmetrien ligger i at det opereres med forskjellig båndbredde fra sluttbruker og til sluttbruker. ANSI ANSI (American National Standards Institute) er den nasjonale organisasjonen som jobber med utviklingen av frivillige industristandrarder i USA. ANSI har vært sentral i utviklingen av internasjonale IT-standarder. Apache Apacheprosjektet er en frivillig programvareutviklingsinnsats med sikte på å etablere en robust, funksjonsrik og fritt tilgjengelig kildekode for en webtjener. Apachetjeneren er den mest brukte webtjeneren på Internett med over 50% markedsandel. Det finnes over 5 millioner Apache webtjenere på Internett i dag. Apache kan benyttes på en rekke plattformer og med mange operativsystemer. ASCII ASCII står for «American standard code for information». Dette er en universell kode for informasjonsutveksling, som er foreslått av den nasjonale standardiseringsorganisasjonen i USA (ANSI). Koden består av 8 biter, hvorav sju biter er for tegn, samt en paritetsbit. Tegnene har ulik rang innenfor koden. Det finnes flere ASCII-tabeller der alle 8 biter brukes for å få fram tegn (for eksempel spesielle bokstaver i ulike land). ASP - Active Server Pages En teknikk utviklet av Microsoft som lar skript på serveren generere websider, ofte ved å hente innholdsdata ut fra en database. ASP fungerer langt på vei på samme måte som «CGI-skript». - Application Serice Provider Leverandør som leier ut programvare og lagringsplass på en sentral server.
Ordliste 183 Brukerne kan sitte på datamaskiner med relativt begrenset kapasitet (såkalte «tynne klienter» ) som gis tilgang til ASP-løsningen via et nettverk. Slike løsninger er først og fremst egnet for større bedrifter som har store utgifter til programvare og support. ATM Forkortelse for Asynchronous Transfer Mode. En høyhastighets nettverksteknologi basert på pakkesvitsjing og såkalt Cell-Relay. ATM deler opp en datastrøm i mindre pakker med fast størrelse. Benyttes gjerne som backbone i større nettverk. ATM gir overføringshastighet fra 25 til 622 Mb per sekund. Backbone - Se stamnett. Betaversjon Nyutviklet programvare som ennå ikke er ferdig for salg, men som er under testing. Betaversjoner er ofte ustabile og går derfor gjennom en såkalt «betatest» før den endelige versjonen av programmet blir lansert. Betatester utføres vanligvis av utvalgte brukere, slik at testfasen blir så realistisk som mulig. Bit (Binary digit), dvs. binært siffer. Grunnleggende informasjonsbærende enhet i databehandling, uttrykt som et valg mellom to muligheter (f.eks. enten 0 eller 1). Bitmap-grafikk Bitmap-grafikk er bygd opp av punkter (piksler), hvert punkt med sin fargeverdi. Desto flere bit desto flere forskjellige farger kan benyttes i bildet. Eksempel : 1 bit. Hver piksel kan være enten svart eller hvit. 8 bit. Hver piksel kan være en av 256 farger eller gråtoner. 16 bit. Hver piksel kan være en av 65536 farger informasjons design for digitale medier Brannvegg En maskin med spesialprogramvare som plasseres logisk mellom virksomhetens interne nett og et offentlig datanett, f.eks. Internett. Formålet med brannveggen er å føre oppsyn og kontroll med hva slags trafikk som tillates sendt ut og inn av et lokalt nettverk.
184 Ordliste Brannvegger kombineres som oftest med en eller flere rutere for å etablere ulike sikkerhetssoner. Alternativt finnes kombinerte brannvegger og rutere. Båndbredde Uttrykker den teoretiske overføringskapasiteten, dvs. datastrømmen pr. tidsenhet i et system. Båndbredden angis som en teoretisk bitrate, dvs. et antall bits pr. tidsenhet. Av denne grunn brukes ordet «båndbredde» og «overføringshastighet» litt om hverandre. Båndbredden måles i kilo-bits-pr.-sekund eller mega-bits-pr.-sekund, med forkortelsene Kbps og Mbps. CGI-skript CGI er forkortelse for Common Gateway Interface. Dette er et sett med spesifikasjoner som sier hvordan en nettleser via en vevtjener kan starte et program på vevtjeneren (CGI-skriptet), få sendt data til dette programmet og motta data i retur fra programmet for presentasjon i nettleseren. Som oftest vil CGI-skriptet bare fungere som et program som overfører data til og fra nettleseren og andre programmer og systemer som er tilgjengelige i nettet, for eksempel databaseapplikasjoner. På denne måten kan CGI-skript brukes for å gjøre applikasjoner og systemer tilgjengelige for en mye videre brukergruppe. Alle med tilgang til en standard nettleser vil kunne få glede av slike systemer uavhengig av hvor de befinner seg eller hva slags maskin de sitter ved. CGI-skriptene utgjør et ekstra mellomledd i kommunikasjonen og må dessuten startes opp hver gang de blir kalt opp. Dette gjør CGI-skriptene til en «dyr ressurs» sett fra maskinen de kjører på, og særlig hvis det startes mange samtidig. Noen vevtjenere har imidlertid mulighet til å kople nettlesere til applikasjoner uten å involvere et CGI-skript. Dette sparer ressurser og tid, men ulempen er at dette ikke er standardisert på tvers av vevtjenere og maskinplattformer. Cracking Dette er det ordet man burde brukt i de fleste tilfellene hvor man bruker ordet hacking! Med cracking menes skadeverk og ugagn utført ved hjelp av datamaskiner.
Ordliste 185 CSS Cascading Style Sheets. Med CSS kan brukere og utviklere definere hvordan HTML-dokumenter skal vises i nettleserne. Denne informasjonen kan legges i i toppen av dokumentet eller i en egen fil, slik at innhold og typografi kan skilles klart fra hverandre. DAB (Digital Audio Broadcasting) Digital radio gir forbedret lydkvalitet og åpner for en rekke tilleggstjenester. Digital dekoder Også kalt set-top boks. Apparat som mottar og dekoder digitale signaler til analoge signaler. Dekoderen inneholder videre et system for adgangskontroll. Dekoderen vil etter hvert også romme en lagringsfunksjon, slik at dekoderen kan ta opp programmer for senere avspilling. Digital signatur En teknikk for å «signere» digital informasjon som bygger på avanserte krypteringsteknikker. Brukere av digital signatur får tildelt to elektroniske krypteringsnøkler, en privat og en offentlig. Når avsender ønsker å sende et elektronisk dokument, sendes den sammen med dokumentets sjekksum kryptert med avsenders private nøkkelen. Når mottakeren får en slik signert melding, vil han i utgangspunktet kunne lese selve meldingen, men for å verifisere at det er en «ekte» melding fra avsender, vil mottaker dekryptere den mottatte sjekksummen med avsenders offentlige nøkkel og kontrollere at denne stemmer med meldingen. DMZ Forkortelse for De-Militarized Zone. Et begrep som brukes i forbindelse med brannvegger og sikkerhet, og som en betegnelse på logiske soner i et nett (eller i en sammenkopling av nett) der det er mer åpent og tilgjengelig enn i andre soner. Det er kombinasjonen av brannvegger, rutere og IP-adressestrukturer som bestemmer disse sonene og hva slags regler som gjelder der. En virksomhet koplet til Internett bør plassere alle utadrettete tjenester (for eksempel en vevtjeneste) i en DMZ-sone for å skille den fra de interne datasystemer. informasjons design for digitale medier
186 Ordliste DNS Domain Name Service er et system som samkjører IP-adresser med domenenavn. En IP-adresse kan se slik ut 159.37.84.17 og identifiserer en webserver, men denne tallkombinasjonen er ikke særlig praktisk å huske på. DNS-serverne sørger for at du i stedet kan skrive www.infodesign.no. DVB (Digital Video Broadcasting), dvs. digitalt fjernsyn. Ebone Et paneuropeisk stamnett for Internett-trafikk som mange aksessleverandører er knyttet til. EDI Forkortelse for Electronic Data Interchange, et sett med standarder for hvordan ulike elektroniske formularer kan utveksles automatisk mellom to parter. Slike skjemaer kan være bestillings-skjemaer, ordrebekreftelser, pakksedler. Ekstranett En blanding av et åpent nett (Internett) og et lukket nett (intranett). Den vanligste varianten er et intranett der det er muligheter for kontrollert tilgang via det åpne Internettet. Brukes f.eks. for å gi kunder og partnere adgang til spesiell informasjon og tjenester, selv om de ikke er tilkoplet virksomhetens intranett. Et ekstranett realisert via Internett bør anvende kraftige sikrings- og autentiseringsmekanismer. Se også VPN. E-post SMTP, POP og IMAP er standardiserte protokoller som e-postservere og -klienter benytter for å kommunisere seg imellom. SMTP-servere brukes når for å sende ut e-post og kontakte andre, tilsvarende servere slik at e-posten kommer frem til adressaten. Straks e-posten har kommet fram blir den tilgjengelig for nedlasting ved hjelp av den andre typen e-postserver (POP og/eller IMAP).
Ordliste 187 Frame Relay Frame Relay er en form for dataoverføringstjeneste som innebærer at flere forbindelser kan overføres over samme leide samband. Teknologien baserer seg på synkron kommunikasjon og er velegnet til å binde sammen nett over store avstander. Flash Flash er et grafikkprogram og et format for vektorgrafikk. Flash inneholder programmeringsmuligheter slik at du kan kan lage interaktive applikasjoner. Flash kan importere bilder og lydfiler fra andre programmer. FTP (File Transfer Protocol). Internettjeneste som via TCP/IP gir tilgang til filer og kataloger på en maskin. Etter at en bruker har logget seg på en FTP-tjener, kan han/hun liste filer og kataloger, overføre filer i begge retninger osv. Gruppevare Dette er et samlebegrep for all mulig programvare som kan brukes for å hjelpe grupper med personer å samarbeide og utveksle informasjon. Eksempler kan være programvare for diskusjons-grupper, videokonferanser og annet. GSM (Global System for Mobile Communications). Felleseuropeisk digitalt mobiltelefonsystem. Hacking Dette ordet er veldig misbrukt, og brukes normalt i negativ betydning. Hacking er imidlertid en aktivitet som originalt sprang ut fra datamiljøene ved amerikanske læresteder på 70- og 80-tallet, og som bunnet i nysgjerrighet og entusiasme overfor datateknologien. Se også Cracking. Hosting Har ikke noe med sykdom å gjøre. Se vevhotell. informasjons design for digitale medier HTML (Hypertext Markup Language). Navnet på språket som brukes brukes for å lage web-dokumenter.
188 Ordliste HTTP (Hyper Text Transport Protocol). Protokoll som brukes for overføring av WWW-sider. HTTP definerer hvordan meldinger formateres og overføres, og hvordan Web-tjenere og Web-lesere skal svare på ulike kommandoer. Hub En hub knytter sammen segmenter eller enkeltkomponenter i et nettverk. I motsetning til på en switch vil all informasjon til eller fra en hub kunne sees av andre komponenter som er tilkoplet. Hyperlenke En hyperlenke er en predefinert forbindelse mellom ett objekt og et annet f.eks. på WWW. Lenken vises på skjermen som et ikon eller en uthevet tekst (peker). Leseren blir «flyttet» videre til den informasjonen lenken er knyttet til ved (vanligvis) å klikke med musa på pekeren. Hypertekst Hypertekst er digital tekst som ikke trenger å leses sekvensielt. Nodene i en hypertekst kan inneholde pekere som fører til andre noder via lenker. Pekeren kan være tekst som er markert med egen farge, understrekning, eller et grafikkobjekt. På web vil du ved å trykke på pekerne sende en forespørsel til web-serveren om å finne dokumentet og sende til den klienten du sitter på. Les mer om hypertekst i eget kapittel. IETF Forkortelse for Internet Engineering Task Force. IETF er en stor og åpen internasjonal gruppe med nettverksdesignere, -operatører, -leverandører og -forskere. IETF har det formelle ansvaret for kontrollen med tekniske Internett-standarder og at all underliggende teknikk fungerer som den skal. IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det vi kalte IT før i tiden. Internett Er et stort og åpent internasjonalt datanettverk, som består av tusenvis av mindre nettverk over hele verden. Kommunikasjon over Internett foregår ved
Ordliste 189 hjelp av IP-protokoller. En rekke ulike tjenester tilbys via Internett, bl.a. overføring av datafiler (FTP), elektronisk post, World Wide Web etc. Internett-leverandør Bedrift eller institusjon som tilbyr Internett-tjenester, f.eks. tilkopling, e-post etc. Også gjerne betegnet som ISP (Internet Service Provider) Intranett Et internt nett der man baserer kommunikasjon og tjenester på IP-protokollene (Internett-teknologi). Som oftest vil man i intranettet sette opp vevtjenester som tilbyr informasjon, tjenester og gjerne kopling mot eksisterende datasystemer i virksomheten. IP Forkortelse for Internet Protocol, protokoll i det såkalte nettverkslaget i OSImodellen. Denne proto-kollen er grunnlaget for all adressering og ruting. IP-adresse En 32 bits størrelse som grupperes 8 og 8 bit, og som er en del av alle IPmeldinger. IP-adressen er en éntydig identifikator på alt utstyr som er tilknyttet det globale Internettet. Se også IPng. IPng Forkortelse for IP Next Generation. Dette er arvtakeren til dagens IP-protokollfamilie. De viktigste nye mulighetene er et mye større adresserom (det er snart ikke flere ledige IP-adresser igjen på dagens Internett) samt muligheten for å sette opp kommunikasjon der man kan prioritere IP-pakker som tilhører en spesiell anvendelse. Dette er viktig for ulike former for gruppevare, som video-konferanser og annet. IP-protokoller Navn på en samling av kommunikasjonsprotokoller som utgjør det felles regelverk for kommunikasjon via Internett. De viktigste protokollene er TCP (Transmission Control Protocol) og IP (Internett Protocol). I tillegg omfattes ofte andre protokoller som f.eks. Telnet, SMTP og UDP. informasjons design for digitale medier
190 Ordliste IRC Internet Relay Chat. En kommunikasjonskanal med tekstbaserte prategrupper på Internett. Gruppene kan ha flere deltagere som kommuniserer med hverandre i sanntid, via tastaturet. ISDN (Integrated Service Digital Network). Digitalt telenett som kan integrerer flere typer tjenester: tale, tekst, data og bilde. Én ISDN-line gir en overføringskapasitet på 64 kb/s. ISOC-NO Den norske avdelingen av Internet Society, etablert i 1998 av representanter fra Kontor og Datateknisk Landsforening, Internett-leverandørene, Uninett og Statens Teleforvaltning. ISP Forkortelse for Internet Service Provider - en Internett-tjenestetilbyder. I noen sammenhenger kan det være fruktbart å skille mellom de som bare tilbyr Internett-aksess (tilknytning til nettet), og de som tilbyr verdiøkende tjenester i tillegg. Stort sett vil alle aksessleverandører tilby andre tjenester, men det er mange tilbydere av verdiøkende tjenester som ikke tilbyr aksess. Java Objektorientert programmeringsspråk utviklet av Sun Software, og med stor utbredelse i Internett-miljø. Javaapplet Små programmer skrevet i Java og som overføres og kjøres på nettleseren. Javaapplets benyttes f.eks. til menysystemer, små spill og andre interaktive spesialfunksjoner. Javascript Skript/makrospråk som benyttes for å lage avanserte menysystemer eller programmer som utføres på brukers pc, f.eks. rentekalkulator. Javascript ligger som klartekst i html-dokumentene og har ikke noe med programmeringsspråket Java å gjøre.
Ordliste 191 Kommunikasjons-protokoll Sett av regler og prosedyrer som er brukt til å formulere standarder for overføring av informasjon mellom enheter i et nettverk eller mellom en maskin og eksterne enheter tilknyttet maskinen. Komprimering En teknikk som reduserer informasjonsmengden og dermed sparer lagerplass ved å eliminere hull, tomme felter og overflødige data. Kryptering Kryptering kan deles inn i symmetrisk og asymmetrisk kryptering. Symmetrisk kryptering gjør innholdet umulig å avlytte mens kommunikasjonen foregår. Klartekst konverteres til kode via spesiell hardware eller software samt en hemmelig nøkkel, i forkant av at dataene sendes over nettet. Mottakeren konverterer deretter koden tilbake til klartekst via samme mekanisme og samme nøkkel. Mekanismens innhold er dermed offentlig, mens nøkkelen holdes skjult for alle andre enn kommunikasjonsparterne. Kommer nøkkelen på avveie kan uvedkommende enkelt dekode de krypterte dataene. Asymmetrisk kryptering anvendes til generering av digitale signaturer og er basert på et nøkkelpar; en offentlig og en privat nøkkel. Når den private nøkkelen benyttes til generering av en signatur, må den offentlige nøkkelen benyttes for å oppnå korrekt verifisering av den signaturen. Fordi det er en entydig sammenheng mellem nøklene i nøkkelparet, vil den som vet hvem den offentlige nøkkelen tilhører også vite hvem signaturen kommer fra. LAN Local Area Network. Lokalt datanettverk, i motsetning til WAN. WLAN - Wireless LAN knytter sammen datamaskiner i et lokalt nettverk via radiolink. informasjons design for digitale medier Linjesvitsjing Teknikk der forbindelsen etableres før overføring finner sted og avsluttes når overføringen er ferdig. Sender og mottaker koples sammen med en dedik-
192 Ordliste ert linje så lenge kommunikasjonen varer. Når kommunikasjonen er ferdig, koples linjen ned. Det motsatte er pakkesvitsjing. Linux Linux, eller mer korrekt GNU/Linux, er et UNIX-liknende operativsystem. Linux prøver å være i samsvar med POSIX-standarden for å være mest mulig kompatibelt med andre UNIX-systemer. Linux var opprinnelig designet for å kjøres på Intel-baserte PC-er, men finnes nå for andre maskinvareplattformer. Linux er utviklet og distribueres under GPL (General Public Licence). Dette betyr at Linux kan distribueres fritt så lenge kildekoden følger med. Alle endringer og modifikasjoner av Linux som ønskes distribuert, må også inneholde kildekode for endringene. På denne måten sørger GPL for at Linux forblir åpen, og at ingen kan lage en proprietær versjon. LMDS (Local Multipoint Distribution System), dvs. lokal mikrobølgedistribusjon. Metode for distribusjon av signaler via mikrobølge i lokaliteter med rekkevidde ca. 2-5 km. MODEM (MOdulator-DEModulator). Maskinutstyr som oversetter digitale signaler fra datamaskiner til analoge signaler (modulasjon) slik at signalet kan sendes over en vanlig telefonlinje. Det analoge signalet vil så bli endret til digital form (demodulasjon), slik at en annen datamaskin skal kunne forstå signalet. MPEG Motion Picture Expert Group. Arbeidsgruppe som jobber med å utarbeide åpne standarder for hvordan videofiler kan komprimeres og lagres. MPEG-1 gir video av konsumentkvalitet. MPEG-2 gir sendekvalitet på video og benyttes blant annet for DVD. MPEG-4 er i ferd med å etabelers som en standard for høykvalitets video på nett. Nye versjoner av MPEG-standarden er under kontinuerlig utvikling. Multicasting Se T.120.
Ordliste 193 Mørk fiber Mørk fiber er optisk fiber uten endeutrustning, dvs. at nettleverandøren gir begge endene av forbindelsen i form av fiber til kundene uten mellomliggende utrustning. Nettleser Også kalt browser eller web-leser. En nettleser er et program som brukes til å lete frem og vise Web-sider formatert med HTML. Mange nettlesere har også egenskaper som gjør at man kan bruke nettleseren til å sende e-post, lese nyhetsgrupper, osv. Netscape, Internet Explorer og Opera (norsk) er eksempler på nettlesere. Nett-tjener Også kalt web-tjener eller vevtjener. En datamaskin som står som en tjener i et nettverk, vanligvis tilknyttet Internett, og som leverer web-sider. Se også vevhotell. Nettverkstopologi Begrepet brukes om hvordan et nettverk rent arkitekturmessig er satt sammen. Figurer som viser nettverkstopologi, vil vanligvis vise rutere og kommunikasjonslinjene som går inn i ruterne, linjenes overføringskapasitet og mye annet. News En mye brukt Internett-tjeneste som realiserer såkalte diskusjonsgrupper. Som oftest finnes det diskusjonsgrupper av faglig interesse for alle tenkelige fagfelt. Sett av diskusjonsgrupper kan være lokale innenfor et bestemt geografisk område. Eksempelvis finnes det grupper som i utgangspunktet bare er av interesse for nordmenn, og dermed bare distribueres på den norske delen av Internett. For å lese og delta i diskusjonsgruppene trenger man et dertil egnet program, men en vanlig nettleser vil som regel ha det nødvendige programmet innebygd. informasjons design for digitale medier NIX Forkortelse for Norwegian Internet Exchange, Internett-«hovedveikrysset» i Norge hvor nettene fra de forskjellige aksessleverandørene er koplet sammen slik at trafikk kan utveksles.
194 Ordliste Node Et knutepunkt i et nettverk hvor to eller flere kommunikasjonslinjer møtes og koples sammen. Brukes også for å betegne en informasjonsenhet i en hypertekst. Nodene inneholder pekere som aktiviserer lenker som leder til andre noder. NORID NORID er registreringstjenesten for DNS-toppnivådomenet.no. Denne tjenesten er delegert til UNINETT av IANA, (Internet Assigned Numbers Authority) og drives i forståelse med det norske Post- og teletilsynet. NVOD (Near Video on Demand), dvs. tilnærmet video på forespørsel. En form for fjernsyn-på-bestilling, der et program starter opp med faste intervaller (eksempelvis hvert 10 minutt) slik at seeren kan velge å se programmet nær sagt til enhver tid hun måtte ønske. ONP (Open Network Provision). Regelverk innen EØS som skal sikre kundene tilgang til spesifiserte tjenester med definerte grensesnitt på like vilkår og til kostnadsbaserte priser. Optisk fiber Fiber laget av glass. Kan brukes til høykapasitets overføring av signaler over lange avstander, med minimale tap av signalstyrke og uten nevneverdig forvrengning. OPSEC Forkortelse for Open Platform for Secure Enterprise Connectivity. OPSEC er en allianse av leverandører som sertifiserer produkter i henhold til en serie standarder av betydning for datasikkerhet når datakommunikasjon foregår over store avstander og krysser organisatoriske skillelinjer. Mange av standardene omfattet av OPSEC er spesielt viktige når VPN-løsninger skal etableres over Internett, og brannvegger og sikkerhetsprodukter fra flere leverandører skal inngå.
Ordliste 195 OSI-nettverksmodellen OSI (Open Systems Interconnection) er en standard for hvordan kommunikasjon i et datanettverk skal foregå. OSI-modellen deler kommunikasjonssystemet inn i syv lag : 1. Fysisk lag 2. Datalinjelag 3. Nettlag 4. Transportlag 5. Sesjonslag 6. Presentasjonslag 7. Applikasjonslag OSI-modellen har aldri blitt brukt i noen kommersiell nettverksprogramvare, men fungerer som en referansemodell som kan benyttes for å beskrive hvordan et nettverk fungerer. Pakkesvitsjing Det motsatte av linjesvitsjing. Nettverk hvor nodene i nettverket deler båndbredde med hverandre, og data sendes i små logiske enheter (pakker). Hver pakke har en unik identifikasjon og sin egen mottakeradresse. Dermed spiller det ingen rolle hvilken vei pakken benytter frem til mottakeren. Pakkene kan også ankomme i en annen rekkefølge enn de ble sendt, men blir til slutt ordnet i riktig rekkefølge. Pay per view Tjeneste der brukerne må betale for hvert enkelt program de ønsker å se. Dette kan være både direktesendte programmer og programmer fra et arkiv, jf. også VOD. informasjons design for digitale medier Perl Programmeringsspråk som oftest benyttes til behandling av strukturerte filer. De fleste CGI-programmer skrives i Perl. Perl har spesielt gode tekstmanipulerings-egenskaper, og derfor er spesielt egnet til å lage interaktive og dynamiske websider. Perl-skript kan integreres i webtjenere, noe som fører til store forbedringer i prosesseringshastigheten. Kort sagt kan bruken av Perl gjøre kommunikasjonen med bakenforliggende systemer enklere og raskere.
196 Ordliste POP Forkortelse for Post Office Protocol. En mye brukt protokoll for å laste ned elektronisk post fra et postkontor der posten ligger lagret, og ned til den enkelte brukers postboks. Noen ganger blir POP også brukt som forkortelse for Point-Of-Presence. I denne sammenheng menes en Internett-leverandørs lokale tilkoplingspunkt. For en kunde av en Internett-leverandør er det av interesse at det finnes en POP i kundens umiddelbare nærhet hvis kunden akter å leie en fast digital telelinje for å knytte seg til Internett. Linjeleien hos teleoperatørene er nemlig avhengig av avstanden mellom endepunktene. Proxy-server Det finnes ikke noe godt norsk ord for dette begrepet, men «mellomledd» eller «formidler» forteller noe om hva en proxyserver gjør. En proxyserver vil vanligvis være et program som går kontinuerlig på en eller annen maskin i et lokalnett (LAN). Proxyen vil kunne være satt til å lytte på de porterne som er tilordnet Internett-tjenesteprotokoller som Telnet, FTP, HTTP, SMTP og andre. Trafikken som proxyen mottar, vil alltid være beregnet på en annen mottaker enn proxyen. Proxyen sjekker «hvem» dette er, og etablerer umiddelbart en form for tunnel videre mot egentlig mottaker. For mottaker ser det ut som om kommunikasjonen foregår med proxy-programmet, og ikke den originale parten som initierte kommunikasjonen. Formålet med en proxy er først og fremst dette siste - å skjule for mottaker hvem (og dermed Internett-adressen) det var som initierte kommunikasjonen. Proxyen kan dermed benyttes til å sikre de indre delene av et nett mot innsyn. Proxy-cache Proxy-cache betgner en proxyserver som fungere som en form for internlager. Hver gang en bruker ber om å få lastet ned et web-dokument sjekker proxyserveren om dokumentet allerede befinner seg i internlageret før den eventuelt laster ned dokumentet fra internett. Dersom flere (innenfor samme lokalnett) vil se på samme nettside, blir den bare lastet ned èn gang fra nettet. De andre brukerne leser siden rett fra cachen. Dette sparer båndbredde og gir raskere aksess for brukerne.
Ordliste 197 Push-tjeneste Tjeneste som innebærer at tjenesteleverandøren fortløpende sender ut data til brukeren, på grunnlag av brukerens initiale forespørsel. QuickTime Dataselskapet Apples standard for avspilling av digital video. Produksjonsmiljøet er optimalisert for Appels maskiner, men avspilling fungerer ved hjelp av en plug-in på alle utbredte maskinplattformer. Ruter Engelsk: «router». En ruter er en nettverksboks som brukes til å binde sammen og dirigere trafikken mellom de enkelte nettene som et internett består av. Ruterne kan betraktes som store veikryss der mange veier møtes, og der det står skilt med informasjon om hvilken vei man skal ta i krysset. Noen rutere kan rute forskjellige protokollfamilier, men på Internett er det IP-ruting som er det viktige. Rutere kan benytte flere forskjellige rutingprotokoller, og utveksler informasjon seg imellom og vedlikeholder såkalte rutingtabeller internt. Rutingtabellene benyttes når det kommer inn trafikk på en linje som skal til et annet sted på Internett. Rutingtabellene vil inneholde informasjon om hvordan ruteren skal sende denne trafikken videre. Sendmail Sendmail er den mest brukte tjeneren for Internett e-post. Ca 75 prosent av alle e-posttjenere på Internett er ulike Sendmail-implementasjoner. Sendmail er fritt tilgjengelig og kan også redistribueres fritt. Sendmail har i hovedsak tre typer av tjenester: e-post ruting (inkludert ulike former for autentiserings- og krypteringsmekanismer), e-post lagring (inkludert støtte for POP og IMAP) og muligheter for utvidelse av e-postprogrammet. informasjons design for digitale medier SGML Standard Generalized Markup Language er en standard for håndtering av innhold i større tekstdokumenter. Standarden er relativt kompleks og med en langt høyere brukrterskel enn for eksempel HTML. Kompleksiteten fører imidlertid til stor fleksibilitet og SGML-dokumenter kan derfor danne et utgangspunkt for konvertering til en rekke ulike tekstformat.
198 Ordliste Shareware Programvare en bruker fritt kan benytte i en periode. Dersom brukeren bestemmer seg for å bruke programvaren på permanent basis er det vanlig å betale en mindre lisensavgift til rettighetshaveren. Shareware er opphavsrettslig beskyttet på samme måte som annen programvare og må benyttes i samsvar med lisensbetingelsene. SQL Structured Query Language. En programmeringsspråk egnet til å knytte relasjonsdatabaser opp mot en webserver. SQL er spesielt utviklet til kommunikasjon mellom klienter og servere. Språket har etabelert seg som en standard, men forskjellige produkter basert på SQL kommuniserer ikke nødvendigvis direkte med hverandre. Stamnett Engelsk: backbone. Det finnes ingen formell og presis definisjon av dette ordet, men vanligvis menes den delen av flere sammenkoplete nett som mye av trafikken må innom. I Norge utgjør NIX-noden det norske stamnettet. Her går nesten all trafikk innom som skal fra én leverandørs nett til en annen leverandørs nett. Unntaket er to eller flere leverandører som har laget egne samtrafikkpunkter. Svitsj Engelsk: «switch». Betegner en nettverksboks som kopler sammen flere nett eller splitter opp et stort nett i flere segmenter. En svitsj har flere innganger og utganger og kan lede signaler fra en vilkårlig inngang til en vilkårlig utgang. T.120 T.120 er navnet på en serie protokoller som tillater en-til-mange-kommunikasjon, såkalt multicast. Vanligvis vil kommunikasjon over IP ha én avsender og én mottaker, men ved hjelp av multicast-mekanismer kan en datastrøm initieres ett sted og sendes til mange mottakende parter uten at det skjer noen form for duplisering og bruk av ekstra båndbredde. T.120 og andre multicast-mekanismer er byggeklosser for å lage sanntids konferanseapplikasjoner og forskjellige typer gruppevareapplikasjoner der flere deltar samtidig.
Ordliste 199 TCP/IP TCP står for Transmission Control Protocol. «TCP/IP» er en sammensetning av «TCP» og «IP» og brukes som oftest som et samlebegrep for kommunikasjons-protokollene på Internett. Alle slike protokoller bygger på IP, og TCPprotokollen er bare en av flere protokoller som ligger «over» IP-protokollen - dog den mest brukte. TCP er en såkalt transportprotokoll og tar hånd om alt som skal til for at sendeprogrammet og mottakerprogrammet skal kunne føre meningsfylt kommunikasjon over et pakkesvitsjet medium som Internett er. En melding som sendes fra en part til en annen over IP, brytes opp i et antall såkalte pakker. Pakkene kan ankomme mottaker i en litt tilfeldig rekkefølge, og TCP tar bl a hånd om hvordan disse kan settes riktig sammen igjen. Telnet Et tekstbasert «terminalemuleringsprogram» basert på telnet-protokollen. Programmet gjør det mulig å logge seg inn på en UNIX-maskiner over Internettet. Telnet gir en rekke muligheter som ikke er tilgjengelig av HTTP-protokollen. Telnet kobler deg direkte opp mot den maskinen du «telnetter» til; tjenester som ellers bare er tilgjengelige lokalt kan dermed gjøres tilgjengelig for brukere som ikke har fysisk tilgang til maskinen. Administrasjon av webservere basert på Unix foregår ofte via Telnet. Transportnett Nett bestående av transmisjonssystemer for den fysiske overføring av informasjon og de logiske funksjoner som er nødvendige for ruting av informasjon for ulike tjenester gjennom nettet. Tilknytningsform Tilknytningsform vil si den type datakommunikasjon man setter opp mellom virksomheten og Internett-leverandøren for å knytte seg til Internett. Noen muligheter er ISDN, fast digital linje, Frame Relay, fiber, ATM. informasjons design for digitale medier UDP (User Datagram Protocol) benyttes i enkelte tilfeller for å løse lignende oppgaver som TCP. Begge protokollene sender informasjon via IP (Internet Protocol), men UDP er en langt enklere protokoll som ikke kontrollerer innholdet
200 Ordliste eller rekkefølgen på datapakkene. UDP gir raskere overføring, men kan bare brukes til programmer som skal sende korte meldinger. UMTS (Universal Mobile Telecommunications System). Er et tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem. I tillegg til å overføre tale og data, vil UMTS gjøre det mulig å sende og motta bilder, grafikk, video og annen bredbåndskommunikasjon via mobiltelefon. UNIX UNIX er et operativsystem som er spesielt godt egnet for tyngre oppgaver. Programmet brukes først og fremst på servere og mindre grad på klientmaskiner. På verdensbasis er UNIX det mest brukte operativsystemet blant Internett-tilbyderene. Se også Linux. URL Uniform Resourse Locator. Adressen til en fil på World Wide Web. En URL inkluderer protokollen for filen, domenenavnet på computersystemet, hvor filen ligger og filnavnet. Eksempel : Protokoll:// domenenavn/ katalog- og filnavn http:// www.infodesign.no artikler/informasjonsdesign.html Usenet (USEr NETwork). Internasjonalt logisk nett for fri informasjonsutveksling. Den viktigste tjenesten i USENET er nyhetsgruppene som er ordnet etter hovedemneområder av både teknisk, populærvitenskapelig og ikke-faglig art. Se også News. Vevhotell De fleste norske Internett-tjenestetilbydere vil tilby vevhotell (webhotell) som et produkt til markedet.gjennom et vevhotell kan en virksomhet etablere en nettjeneste utenfor sin egen infrastruktur, men med den fleksibilitet som kreves for å kunne oppdatere vevtjenestens innhold. Man slipper sikkerhetsproblematikken forbundet med å tilby vevtjenester i egen infrastruktur, man slipper arbeidet med drift, og ikke minst, man kan få
Ordliste 201 tilgang til et sett med produkter og tilleggstjenester som øker verdien av innholdet på vevtjenesten og/eller forenkler vedlikeholdet av vevtjenesten. Virksomhetsnett For eksempel en sammenbinding av ulike nett i hetsnett en virksomhet, spredt over et større geografisk område. En kan for praktiske formål skille mellom tre typer virksomhetsnett : Som et lukket og privat nett. Her leier man for eksempel faste linjer, Frame Relay eller ATM-samband fra en teleoperatør. Sammenbinding via Internett. Hver del av virksomheten knytter seg til Internett på en passende måte. Virksomheten er etter dette blitt en del av Internett, og det er mulig å kjøre datakommunikasjon på tvers. Internett er imidlertid et helt åpent nett, og er derfor en usikker måte å realisere et virksomhetsnett på. I så fall bør man iverksette tiltak for å sikre kommunikasjonen. Sammenbinding via Internett, men man etablerer et virtuelt privat nett over Internett for å sikre kommunikasjonen - et såkalt VPN. VPN Forkortelse for Virtual Private Network. Et privat nett (PN) er et nett som er lukket fysisk gjennom at det ikke er noen bakdører inn eller ut av nettet. Slike nett etableres for eksempel av bedrifter og virksomheter for å binde sammen forskjellige deler av bedriften. Et VPN er et privat nett som etableres logisk på toppen av et åpent nett, for eksempel Internett. For å sikre nettet må det etabeleres ulike sikkerhetsmekanismer. Dette involverer vanligvis bruk av brannvegger og avansert krypteringsteknologi og autentiseringsmekanismer. Nytten av et VPN er først og fremst at eksisterende åpne infrastrukturer kan benyttes for å etablere sikker kommunikasjon, og gjerne over store avstander. Selv om VPN-løsninger koster, vil det vanligvis være billigere å benytte en VPN-løsning over Internett enn å etablere dedikerte kommunikasjonskanaler. informasjons design for digitale medier
202 Ordliste VOD (Video On Demand), dvs. video på forespørsel. Teknologi som gjør det mulig (evt. mot betaling) å se f.eks. TV-programmer, filmer eller nyheter på det tidspunkt som passer best for brukeren. Brukeren kan få opp menyer på sitt TVapparat eller på PC-en. W3C Vanlig forkortelse for World Wide Web Consortium. Konsortiet ble dannet i 1994, og er en nøytral medlemsorganisasjon med det formål å utvikle protokoller og rammeverk for weben som ivaretar de opprinnelige ideene bak World Wide Web (Verdensveven). Medlemmer av W3C er kommersielle firmaer, organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre. Gjennom et medlemskap får man påvirkningskraft i standardiseringsarbeidet til W3C, og alle de store aktørene på Internett er derfor medlemmer av W3C. WAN Forkortelse for Wide Area Network. Enkelt forklart kan vi si at et WAN er en sammenbinding av flere lokalnett (LAN) som befinner seg geografisk et stykke fra hverandre. Frame Relay og ATM er i dag den mest vanlige teknologien for å gjøre denne sammenbindingen. World Wide Web Også kalt WWW, web eller verdenveven. Informasjonssøkesystem utviklet ved CERN i Sveits. WWW er et nett av vevtjenere, som sammen danner en tjeneste som gjør at man kan lese vevsider og få tilgang på filer på en hvilken som helst vevtjener tilknyttet Internett. WWW er hypertekstbasert, og kan lage koplinger fra en vevside til lyd-, billed- og tekstfiler på andre maskiner knyttet til veven. Det finnes også mange gode søkemotorer som går igjennom vevsider på forskjellige vevtjenere og lager hypertekstdatabaser med informasjon om dokumentene som finnes på maskiner tilknyttet WWW. xdsl Digital Subscriber Line. Teknikker som gjør det mulig å øke kapasiteten i eksisterende telenett. Gjennom ulike (x)dsl-teknologier kan eksisterende kobberkabelnett utnyttes til tjenester med behov for høy overføringskapasitet.
Ordliste 203 Bokstaven x står for ulike varianter, f.eks. ADSL (Assymetric Digital Subscriber Line) og VDSL (Very high Bit Rate DSL). XML XML (extendable Markup Language) blir etter alt å dømme arvtakeren til HTML. XML benyttes til å beskrive dokumentenes struktur og innhold uavhengig av hvordan dette presentres. XML er spesielt hensiktsmessig for behandling og presentasjon av strukturert informasjon og til administrasjon av store dokumentmengder. informasjons design for digitale medier