SAKSDOKUMENTER Fylkesutvalget Dato: 16.04.2013 kl. 12:00 Sted: Fylkesutvalgssalen Arkivsak: 201300052 Saksliste 111/13 Godkjenning av protokoll fra Fylkesutvalgets møte 12.04.2013 112/13 Fylkesrådmannens orientering 113/13 Fylkesordførerens orientering 114/13 Dekning av skolepenger - delegering av fullmakt 115/13 Høring om forskrift som gjennomfører Eurovignettdirektiv 2006/38/ef i norsk rett 116/13 Årsberetning og regnskap for Regionalt forskningfond Midt-Norge 117/13 Eierskapsutvalgets melding til fylkestinget 2013 1 side 1 av 12
111/13 Godkjenning av protokoll fra Fylkesutvalgets møte 12.04.2013 Arkivsak-dok. 201300051-61 Saksbehandler Ragnhild Evelyn Tiller Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 16.04.2013 111/13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Protokollen fra Fylkesutvalgets møte den 12.04.2013 godkjennes. VEDLEGG: Protokollen vil bli lastet ned på ipad, lagt ut på Politisk Agenda og lagt som vedlegg i saken så snart den blir klar. 2
112/13 Fylkesrådmannens orientering Arkivsak-dok. 201300051-62 Saksbehandler Ragnhild Evelyn Tiller Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 16.04.2013 112/13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Framlagt informasjon tas til orientering. VEDLEGG: Det vil bli gitt en muntlig orientering under møtet. 3
113/13 Fylkesordførerens orientering Arkivsak-dok. 201300051-63 Saksbehandler Ragnhild Evelyn Tiller Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 16.04.2013 113/13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Framlagt informasjon tas til orientering. VEDLEGG: Det vil bli gitt en muntlig orientering under møtet. 4
114/13 Dekning av skolepenger - delegering av fullmakt Arkivsak-dok. 201317363-1 Saksbehandler Harald Volan Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 16.04.2013 114/13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget delegerer fullmakt til fylkesrådmannen til å fatte vedtak i saker som gjelder dekning av skolepenger for elever som av medisinske eller andre tungtveiende grunner anbefales å ta hele eller deler av sin opplæring ved private skoler i utlandet. Fylkesrådmannen bes om å legge fram en årlig rapport til Fylkesutvalget med en oversikt over antall søknader og oversikt over innvilgede søknader og avslag. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Fylkeskommunen får år om annet søknad fra elever som av helsegrunner får anbefaling om å ta hele eller deler av sin videregående opplæring ved private skoler i utlandet. Dette gjelder primært de norske skolene i Spania, inkludert den norske skolen på Gran Canaria. De elevene dette gjelder har ulike medisinske begrunnelser, men det som vektlegges er hvorvidt klimaforholdene antas å gi en betydelig helsegevinst, slik at de får bedret sine muligheter til å gjennomføre opplæringen uten avbrudd. Det stilles krav til legeerklæring som beskriver nødvendigheten av å forlegge opplæringen til skoler hvor klimaforholdene kan gi slik helsegevinst. Dette kan være aktuelt for andre ungdommer som har tungtveiende grunner for å få opplæringen utenfor landets grenser. Det stilles også krav til at skolen fyller kravene til fullverdig opplæring, i tråd med bestemmelsene i Opplæringsloven og Privatskoleloven. I slike tilfeller har Sør-Trøndelag fylkeskommune åpnet adgang til å søke om dekning av skolepenger. Opplæring i utlandet er ikke en fylkeskommunal oppgave og ungdommene har intet lovmessig krav på opplæring i utlandet som en del av oppfylling av opplæringsretten. Dekning av skolepenger skal vedtas av skoleeier. I STFK er slike vedtak lagt til Fylkesutvalget, etter saksframlegg fra Fylkesrådmannen. I saksframlegg til slike saker beskrives de kriteriene og kravene som legges til grunn for vurdering av hvorvidt fylkeskommunen skal kunne godkjenne dekning av skolepenger. DRØFTINGER: Det er et begrenset antall søknader hvert år, anslagsvis 5 til 6. Dagens prosedyre krever at søknaden underlegges administrativ saksbehandling, og det utarbeides en sak for Fylkesutvalget. Slike saker er i regelen rene ekspedisjonssaker for Fylkesutvalget. Fylkesrådmannen foreslår derfor at fullmakten til å vedta dekning/avslå søknad om dekning av skolepenger i slike tilfeller delegeres til Fylkesrådmannen, for å forenkle saksbehandlingen, og for å kunne gi raskt svar til søkerne. For å sikre at sakene er forsvarlig behandlet skal Fylkesrådmannen rapportere årlig til Fylkesutvalget med en oversikt over antall søknader og oversikt over innvilgede søknader og avslag. Den fylkeskommunale klagenemnda skal være klageinstans, noe som sikrer søkerne en ny behandling ved klage, og slik at fylkesrådmannen får signaler om eventuell korrigering av praksis. 5
FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesutvalget delegerer fullmakt til fylkesrådmannen til å fatte vedtak i saker som gjelder dekning av skolepenger for elever som av medisinske eller andre tungtveiende grunner anbefales å ta hele eller deler av sin opplæring ved private skoler i utlandet. Fylkesrådmannen rapporterer årlig til Fylkesutvalget med en oversikt over antall søknader og oversikt over innvilgede søknader og avslag. Den fylkeskommunale klagenemnda skal være klageinstans. 6
115/13 Høring om forskrift som gjennomfører Eurovignettdirektiv 2006/38/ef i norsk rett Arkivsak-dok. 201317007-2 Saksbehandler Egil Utseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 16.04.2013 115/13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget tar høringen til etterretning. VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Høringsnotat om Eurovignettdirektiv, datert 7. mars 2013. GJELDENDE FORUTSETNINGER: 1. EU-direktiv 2006/38/EF, datert 17. mai 2006. 2. EU-direktiv 1999/62/EF, datert 17. juni 1999. BAKGRUNN: Denne høringen gjelder innføring i norsk lovgivning av Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur, også omtalt som Eurovignett-direktivet. Det vil videre i dokumentet kun bli omtalt som «direktivet». Direktivet er en revisjon av direktiv 1999/62/EF, som ble implementert i norsk lov gjennom forskrift om innkreving av bompenger i visse tilfeller gjennomføring av direktiv 1999/62/EF som trådte i kraft 24. november 1995. Det foreslås her at denne forskriften opphører, og blir erstattet med en ny forskrift - forskrift om innkreving av bompenger fra tunge godskjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg (Eurovignettforskriften). Implementeringsfristen for direktivet var 10. juni 2008. Norge har forhandlet med EU- Kommisjonen om en tilpasningstekst (se kapittel 3). Det har derfor vært nødvendig å bruke mer tid på dette direktivet. Det understrekes at selve direktivet var gjenstand for full offentlig høring i 2006, og det legges derfor til grunn at saken allerede er godt belyst. For øvrig ble direktiv 2011/76/EU som er en ytterligere revisjon av de overnevnte direktiver vedtatt 14. oktober 2011. Forskriften som vedtas vil i utgangspunktet kun implementere 2006-direktivet, ikke 2011-direktivet. Allikevel vil forskriften bruke nivået satt i 2011-direktivet når det gjelder rapporteringsfrist til ESA og virkeområdet av forskriften. Siden dette er relativt marginale endringer, tas de inn i denne forskriften for å unngå at dette må behandles på nytt. 7
Forskriften som foreslås i dette høringsnotatet inneholder følgende bestemmelser: Virkeområdet defineres geografisk til å gjelde TEN-T veinettet og motorveier, og vil gjelde godskjøretøy med største tillatte totalvekt over 3500 kg Bompengeordningen skal ikke diskriminere på bakgrunn av nasjonalitet Rabatter skal i utgangspunktet ikke overstige 13 % av ordinær takst, med visse unntak Det legges begrensninger på hvilke typer kostnader bompenger kan dekke Veidirektoratet forpliktes til å rapportere til ESA alle nye bompengeordninger som omfattes av direktivet. Sør-trønderske veistrekninger som inngår i TEN-T er kun E39 og E6. Med andre ord så omfatter ikke direktivet fylkesveiene i Sør-Trøndelag. I tillegg så er veier i byområder unntatt, slik at det vil heller ikke omfatte Miljøpakken. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Bakgrunnen for Eurovignettdirektivet (2006/38/EF) var ønsket om å regulere utviklingen av veiavgiftspolitikken i Europa. Medlemsstatenes innkreving av avgifter for bruk av infrastruktur skal harmoniseres for å sikre en enklere avvikling av den internasjonale transporten og like konkurranseforhold mellom operatører i fellesskapet. Medlemsstatene har i dag ulik praksis for innkreving av avgifter og/eller bompenger. Direktivet angir minstesatser for medlemslandenes kjøretøyavgifter (kapittel II), og maksimumssatser og vilkår for bompenger og veibruksavgifter (kapittel III). Forhold knyttet til kjøretøysavgifter er ikke endret siden forrige versjon av direktivet, og vil følgelig ikke omtales i dette dokumentet. Det er kun forhold knyttet til bompenger som har relevans og vil medføre enkelte endringer for Norges del. Takstnivået for bompenger skal gjenspeile kostnadene tungtransporten påfører samfunnet. Bompengene kan dekke kostnader til utvikling, bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen, jf. direktivets innledning punkt 10. Beregningen av disse kostnadene skal følge en felles kostnadsmetodikk angitt i direktivets vedlegg III. Bompengetakstene kan differensieres, for eksempel etter den kjørte distansen, sted, type infrastruktur, hastighet, ulykkesrisiko, kjøretøykarakteristikker, tid på dagen og trafikktetthet. EØS-komiteen vedtok i beslutning av 13. juli 2012 å inkorporere Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for benyttelse av visse typer infrastruktur inn i EØS-avtalen sammen med en tilpasningstekst til dette direktivet. Under følger en gjengivelse av tilpasningsteksten. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 129/2012 av 13. juli 2012 om endring av EØSavtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret ved protokollen om justering av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen,særlig artikkel 98, og på følgende bakgrunn: 1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge lastebiler for bruk av visse typer infrastruktur(1) skal innlemmes i EØS-avtalen. 8
2) EØS-avtalens vedlegg XIII bør derfor endres TRUFFET DENNE BESLUTNING: Artikkel 1 I EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 18a (europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/62/EF) gjøres følgende endringer: 1. Nytt strekpunkt skal lyde: 32006 L 0038: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 (EUT L 157 av 9.6.2006, s. 8). 2. I tilpasningsteksten gjøres følgende endringer: i) Teksten i tilpasning d) skal lyde: d) Til slutt i artikkel 7 nr. 4b tilføyes følgende: a) For bompengeordninger på det transeuropeiske veinettet i sørøst-norge som allerede er på plass den dagen EØS-komiteens beslutning nr. 129/2012 av 13. juli 2012(2) trer i kraft, skal anvendelsen av rabatter eller reduserte bompenger for hyppige brukere etterkomme artikkel 7 nr. 4b i dette direktiv senest 31. desember 2014. b) På transeuropeiske veinett i andre deler av Norge kan det gjeldende nivået for rabatter eller reduserte bompenger for hyppige brukere anvendes på bompengeordninger som allerede er på plass den dagen EØS-komiteens beslutning nr. 129/2012 av 13. juli 2012 trer i kraft, forutsatt at andelen internasjonal tung godstrafikk i det aktuelle infrastrukturnettet er på under 30 %. Når det gjelder bompengeordninger som er på plass etter den dagen EØS-komiteens beslutning nr. 129/2012 av 13. juli 2012 trer i kraft, kan rabatter eller reduserte bompenger for hyppige brukere overstige nivået fastsatt i artikkel 7 nr. 4b i dette direktiv, forutsatt at: andelen internasjonal tung godstrafikk på det aktuelle infrastrukturveinettet er på høyst 5 %, nivået for slike rabatter eller reduksjoner berettiges av spesifikke omstendigheter, særlig når det aktuelle infrastrukturnettet består av broer og/eller tunneler som erstatning for ferge. ii) Teksten i tilpasning e) oppheves. Veier utenom TEN-T er unntatt fra maksimum 13% rabatt, det samme gjelder veier i byområder. Direktivet er begrenset til å gjelde godskjøretøy med største tillatte totalvekt over 3500 kg. DRØFTINGER: Direktivet omfatter ikke fylkesveiene eller eksisterende/søkte bompengeprosjekter langs fylkesveiene i Sør-Trøndelag, ei heller Miljøpakken. Men det vil kunne ha en viss effekt på bompengeprosjektet «E6-Sør», særlig når det gjelder fleksibilitet for å gi større rabatter til tunge kjøretøy (disse rabattene skal i utgangspunktet ikke overstige 13%). De fleste av direktivets bestemmelser er allerede sammenfallende med norsk lovverk. Direktivet får derfor kun begrensede følger for norsk bompengeinnkreving. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesrådmannen anbefaler at høringen tas til etterretning. 9
HØRINGSNOTAT Høring om forslag til forskrift om innkreving av bompenger fra tunge godskjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg (Eurovignettforskriften) Gjennomføring av Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur i norsk lov. Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen 7. mars 2013 10
1. Bakgrunn for forslag til ny forskrift Denne høringen gjelder innføring i norsk lovgivning av Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur, også omtalt som Eurovignett-direktivet. Det vil videre i dokumentet kun bli omtalt som «direktivet». Direktivet er en revisjon av direktiv 1999/62/EF, som ble implementert i norsk lov gjennom forskrift om innkreving av bompenger i visse tilfeller gjennomføring av direktiv 1999/62/EF som trådte i kraft 24. november 1995. Det foreslås her at denne forskriften opphører, og blir erstattet med en ny forskrift - forskrift om innkreving av bompenger fra tunge godskjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg (Eurovignettforskriften). Implementeringsfristen for direktivet var 10. juni 2008. Norge har forhandlet med EU- Kommisjonen om en tilpasningstekst (se kapittel 3). Det har derfor vært nødvendig å bruke mer tid på dette direktivet. Det understrekes at selve direktivet var gjenstand for full offentlig høring i 2006, og det legges derfor til grunn at saken allerede er godt belyst. For øvrig ble direktiv 2011/76/EU som er en ytterligere revisjon av de overnevnte direktiver vedtatt 14. oktober 2011. Forskriften som vedtas vil i utgangspunktet kun implementere 2006- direktivet, ikke 2011-direktivet. Allikevel vil forskriften bruke nivået satt i 2011-direktivet når det gjelder rapporteringsfrist til ESA og virkeområdet av forskriften. Siden dette er relativt marginale endringer, tas de inn i denne forskriften for å unngå at dette må behandles på nytt. Forskriften som foreslås i dette høringsnotatet inneholder følgende bestemmelser: - Virkeområdet defineres geografisk til å gjelde TEN-T vegnettet og motorveger, og vil gjelde godskjøretøy med største tillatte totalvekt over 3500 kg - Bompengeordningen skal ikke diskriminere på bakgrunn av nasjonalitet - Rabatter skal i utgangspunktet ikke overstige 13 % av ordinær takst, med visse unntak - Det legges begrensninger på hvilke typer kostnader bompenger kan dekke - Vegdirektoratet forpliktes til å rapportere til ESA alle nye bompengeordninger som omfattes av direktivet. 2. Nærmere om direktivet Bakgrunnen for Eurovignettdirektivet (2006/38/EF) var ønsket om å regulere utviklingen av vegavgiftspolitikken i Europa. Medlemsstatenes innkreving av avgifter for bruk av infrastruktur skal harmoniseres for å sikre en enklere avvikling av den internasjonale transporten og like konkurranseforhold mellom operatører i fellesskapet. Medlemsstatene har i dag ulik praksis for innkreving av avgifter og/eller bompenger. Direktivet angir minstesatser for medlemslandenes kjøretøyavgifter (kapittel II), og maksimumssatser og vilkår for bompenger og vegbruksavgifter (kapittel III). Forhold knyttet til kjøretøysavgifter er ikke endret siden forrige versjon av direktivet, og vil følgelig ikke omtales i 11
dette dokumentet. Det er kun forhold knyttet til bompenger som har relevans og vil medføre enkelte endringer for Norges del. Takstnivået for bompenger skal gjenspeile kostnadene tungtransporten påfører samfunnet. Bompengene kan dekke kostnader til utvikling, bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen, jf. direktivets innledning punkt 10. Beregningen av disse kostnadene skal følge en felles kostnadsmetodikk angitt i direktivets vedlegg III. Bompengetakstene kan differensieres, for eksempel etter den kjørte distansen, sted, type infrastruktur, hastighet, ulykkesrisiko, kjøretøykarakteristikker, tid på dagen og trafikktetthet. Videre beskrives relevante nye bestemmelser i direktivet. 2.1 Geografisk virkeområde I utgangspunktet gjelder direktivet for det transeuropeiske vegnettet (TEN-T). Imidlertid kan medlemsstatene, i følge direktivets Artikkel 7 (1) og (1a): - velge å kreve inn bompenger kun på deler TEN-T vegnettet - velge å kreve inn bompenger på det øvrige vegnett Begge de overnevnte tilfeller forutsetter at dette skjer uten diskriminering av internasjonal transport eller annen konkurransevridning. De norske vegstrekningene som i dag inngår i TEN-T er: E6 Svinesund (grense Sverige) - Oslo - Trondheim - Fauske - Kirkenes E18 Ørje (grense Sverige) - Oslo - Kristiansand E39 Kristiansand - Bergen - Ålesund - Trondheim E16 Sandvika - Bergen E14 Stjørdal (kryss E6) - Storlien (grense Sverige) E10 Nygård (kryss E6) - Bjørnfjell (grense Sverige) E75 Russeskaret - Utsjoki (grense Finland) E105 Bjørkheim - Storskog (grense Russland) Rv 23 Lier - Drøbak - Vassum. Det legges til grunn at bompengeringer i byområder ikke omfattes av direktivet, selv om innkrevingspunktet befinner seg på en del av TEN-T vegnettet. Andre trafikkrelaterte avgifter i byområder (eksempelvis piggdekkavgift) omfattes heller ikke av direktivet, jf. Artikkel 9 (1). I tillegg finnes det noen veger utenfor byområder som er klassifisert som motorveg uten å være en del av TEN-T, f.eks Rv 159 Karihaugen-Lillestrøm. Disse vegene vil også være omfattet av forskriften. 2.2 Kjøretøy som omfattes av direktivet EUs regelverk for betaling for bruk av infrastruktur må være rettet mot virksomhet i fellesmarkedet i tråd med subsidiaritetsprinsippet. Derfor var direktivet bare rettet mot kjøretøyer med større tillatt totalvekt enn 12 tonn, og fra 2012 også godstransportkjøretøy med største tillatt totalvekt over 3500 kg. Med andre ord vil direktivet gjelde godskjøretøy med største tillatt totalvekt over 3500 kg. Kjøretøy med største tillatt totalvekt på 3500 kg eller mindre omfattes ikke av direktivet. All videre omtale av vektgrenser tar utgangspunkt i største tillatt totalvekt. 12
2.3 Rabatter Eventuelle rabatter skal reflektere administrative besparelser knyttet til hyppige brukere (f.eks ved bruk av brikke), jf. Artikkel 7 (4b). Rabattstruktur må være ikke-diskriminerende og tilgjengelig for alle brukere uavhengig av nasjonalitet. Rabattene skal i utgangspunktet ikke overstige 13 % av ordinær takst. Norge har fått tilpasningstekst knyttet til dette punktet, se omtale i kapitel 3. 2.4 Kostnader som kan dekkes av bompenger Direktivets Artikkel 7 (9) slår fast at innkrevde bompenger ikke skal overstige kostnader knyttet til gjeldende infrastruktur. Disse omfatter kostnader i forbindelse med planlegging, bygging, drift og vedlikehold knyttet til det aktuelle vegnettet. Også selve bompengeordningen, samt finanskostnader kan dekkes. Kostnader som kan inngå listes opp i direktivets vedlegg III. Hvilke kostnader dette gjelder er beskrevet nærmere i dette dokumentets kapitel 2.6 om rapporteringsplikt. 2.5 Differensiering av avgifter Direktivet åpner for å differensiere bompenger etter utslippsklasse (EURO-klasse) og tidspunkt (tid på døgnet, type dag, årstid), gitt at visse forutsetninger følges, jf. Artikkel 7 (10). Dersom differensiering ønskes, må retningslinjene i bestemmelsen følges. De vil etter direktivet omfatte kjøretøyets utslipp, jf. nytt vedlegg 0, kjøretøyets skadeevne, jf. nytt vedlegg IV, tidspunktet på dagen, trafikkmengde, samt vegens beliggenhet og beskaffenhet. Det legges opp til en obligatorisk differensiering etter utslippskategori (EURO-klasser) senest fra 2010. Medlemsland kan imidlertid unntas fra kravet om differensiering på ett av følgende grunnlag: - Det skader sammenhengen i landets bompengesystem - Det er ikke teknisk gjennomførbart - Det vil lede forurensende trafikk bort TEN-T vegnettet, med betydelige negative konsekvenser for trafikksikkerhet og folkehelse. Norge har per i dag ikke til hensikt å innføre en slik differensiering, og viser til følgende unntaksgrunn Artikkel 7 (10b) (ii): Det [er] for det gjeldende vegavgiftssystem ikke teknisk gjennomførbart å innføre en slik differensiering. Utfordringene ved å innføre en slik differensiering er primært knyttet til muligheten for å knytte riktig utslippsklasse til hvert enkelt kjøretøy, samt å forsikre seg mot feil og misbruk. På det nåværende tidspunkt vil dette skape store ulemper for trafikantene, samt mer administrasjon og kontroll for bompengeselskapene. Vegdirektoratet vurderer derfor at de økonomiske og administrative kostnadene i dag er for store til at en slik differensiering er aktuell. Det understrekes allikevel at miljødifferensiering av takster er et potensielt viktig virkemiddel for å gjøre transportsektoren mer miljøvennlig. Kommende teknologiske løsninger for det norske bompengesystemet vil i større grad være tilpasset den utviklingen som skjer i Europa. Miljødifferensiering av takster vil derfor kunne bli lettere å gjennomføre i framtiden. 2.6 Rapporteringsplikt Det innføres en rapporteringsplikt der medlemsstatene blir forpliktet til å rapportere til EU- Kommisjonen (for Norges del til ESA) om alle nye eller endrede bompengeordninger på TEN-T vegnettet, jf Art 7a (4). Informasjonen som skal rapporteres inkluderer: 13
- Enhetsverdier og andre parametere som benyttes for å beregne omkostningselementer. - Klare opplysninger om typer kjøretøy som er omfattet av ordningen, geografisk utstrekning av vegnettet som brukes for beregning av omkostninger, samt hvor stor prosentandel av dette vegprosjektet bompengene skal dekke. For bompengeordninger på parallelle strekninger til TEN-T vegnettet hvortil trafikken fra TEN-T kan ledes over, eller være i direkte konkurranse med deler av TEN-T vegnettet, skal det meddeles til ESA opplysninger om geografisk rekkevidde av ordningen, kjøretøy som omfattes, samt planlagte avgiftsnivåer og hvordan disse er fastsatt. Kostnader skal beregnes iht. prinsippene i direktivets vedlegg III. Følgende prinsipper fra vedlegg III er gjeldende for norske bompengeprosjekter, og følgelig også rapporteringen til ESA: Definisjon av bompengeprosjektet: - Spesifisering av hvilket vegprosjekt bompengeinnkrevingen gjelder for - Hvilke kjøretøy som omfattes og hvordan disse klassifiseres Infrastrukturkostnader: - Investeringskostnader, hvilket inkluderer byggekostnader, finanskostnader og utviklingskostnader. Kostnader knyttet til grunnerverv, planlegging/design, kontraktsoppfølging, prosjektledelse, grunnundersøkelse, arkeologiske undersøkelser og relevante tilleggskostnader skal også inkluderes. Det skal fremgå nedbetalingsperiode og eventuelt indeksregulering av takster. For kostnader som ikke allerede ved rapportering er betalt, skal rapporteringen basere seg på fornuftige prognoser. Kostnader som belastes tunge kjøretøy skal være objektiv og transparent, basert på andel tungtrafikk på gjeldende vegnett og tilhørende kostnader. - Vedlikeholdskostnader inkluderer årlige kostnader knyttet til vedlikehold samt regelmessige kostnader til reparasjoner, forsterkning eller asfaltering, som har til hensikt å forsikre at vegens funksjonalitet opprettholdes over tid. Disse kostnadene skal fordeles mellom tungtrafikk og annen trafikk basert på faktisk og antatt bruk av vegen, justert for materialkoeffisient (tilsvarende direktivets vedlegg III, punkt 4). Innkrevingskostnader - Kostnader knyttet å bygge, etablere og vedlikeholde innkrevingsanlegget, både manuelle boder og andre betalingssystemer. - Løpende kostnader knyttet til å drive, administrere og håndheve bompengeordningen. Også rabattordninger skal rapporteres til ESA, jf. Artikkel 7 (4c). Rapporteringen skal skje minst 4 måneder før bompengeordningen starter. ESA skal, senest 4 måneder etter avgi en uttalelse om hvorvidt bompengeordningen er i tråd med kravene i direktivet. 2.7 Tilgjengelighet til betalingsmiddel Artikkel 7 (5) fastslår at betaling av bompenger skal være til minst mulig hindring for trafikkavviklingen og ikke kreve obligatoriske kontroller ved landegrensene. Medlemslandene skal derfor samarbeide om ordninger som gjør det mulig å betale bompenger hele døgnet og bruke alle ordinære betalingsmidler. 14
Videre skal, jf. Artikkel 7 (6), innkrevingssystemet for bompenger, på økonomisk eller annen måte ikke være til uforholdsmessig ulempe for sporadiske brukere. Dersom bompenger utelukkende kreves inn ved hjelp av en elektronisk brikke, skal brikkene gjøres tilgjengelig uten å påføre transportøren en urimelig økonomisk eller administrativ byrde. 3. EØS-komiteens beslutning EØS-komiteen vedtok i beslutning av 13. juli 2012 å inkorporere Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for benyttelse av visse typer infrastruktur inn i EØS-avtalen sammen med en tilpasningstekst til dette direktivet. Under følger en gjengivelse av tilpasningsteksten. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 129/2012 av 13. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret ved protokollen om justering av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen,særlig artikkel 98, og på følgende bakgrunn: 1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge lastebiler for bruk av visse typer infrastruktur(1) skal innlemmes i EØS-avtalen. 2) EØS-avtalens vedlegg XIII bør derfor endres TRUFFET DENNE BESLUTNING: Artikkel 1 I EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 18a (europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/62/EF) gjøres følgende endringer: 1. Nytt strekpunkt skal lyde: 32006 L 0038: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 (EUT L 157 av 9.6.2006, s. 8). 2. I tilpasningsteksten gjøres følgende endringer: i) Teksten i tilpasning d) skal lyde: d) Til slutt i artikkel 7 nr. 4b tilføyes følgende: a) For bompengeordninger på det transeuropeiske veinettet i sørøst-norge som allerede er på plass den dagen EØS-komiteens beslutning nr. 129/2012 av 13. juli 2012(2) trer i kraft, skal anvendelsen av rabatter eller reduserte bompenger for hyppige brukere etterkomme artikkel 7 nr. 4b i dette direktiv senest 31. desember 2014. b) På transeuropeiske veinett i andre deler av Norge kan det gjeldende nivået for rabatter eller reduserte bompenger for hyppige brukere anvendes på bompengeordninger som allerede er på plass den dagen EØS-komiteens beslutning nr. 129/2012 av 13. juli 2012 trer i kraft, forutsatt at andelen internasjonal tung godstrafikk i det aktuelle infrastrukturnettet er på under 30 %. Når det gjelder bompengeordninger som er på plass etter den dagen EØS-komiteens beslutning nr. 129/2012 av 13. juli 2012 trer i kraft, kan rabatter eller reduserte bompenger for hyppige brukere overstige nivået fastsatt i artikkel 7 nr. 4b i dette direktiv, forutsatt at: andelen internasjonal tung godstrafikk på det aktuelle infrastrukturveinettet er på høyst 5 %, nivået for slike rabatter eller reduksjoner berettiges av spesifikke omstendigheter, særlig når det aktuelle infrastrukturnettet består av broer og/eller tunneler som erstatning for ferge. ii) Teksten i tilpasning e) oppheves. 15
3.1 Bakgrunn for tilpasningstekst Bakgrunnen for at Norge ønsket en tilpasningstekst kommer av kravet i direktivets artikkel 7(4b), som omtaler medlemslandenes mulighet til å gi rabatt på bompengetakster. Her står det at rabatter skal reflektere administrative besparelser for bompengeselskapet. Et eksempel på dette kan være ved bruk av elektronisk brikke. Rabattstruktur må være ikke-diskriminerende og tilgjengelig for alle brukere uavhengig av nasjonalitet. Rabattene skal uansett ikke overstige 13 % av ordinær takst. Norge anerkjenner direktivet som et viktig virkemiddel for å sikre en rettferdig innkreving på TEN-T vegnettet. I takstretningslinjene for bompengeinnkreving som har vært førende for dagens rabatter er det imidlertid mulighet for rabatter på opptil 50 %. Dette kan ses i et historisk perspektiv. Tidligere ble bompenger primært brukt ved fergeavløsningsprosjekter, hvor fergeforbindelser ble erstattet med bro eller tunnel. Siden fergene gjerne hadde 50 % rabatt for hyppige brukere, ble denne rabattstrukturen videreført da fergen ble erstattet med veg. Det er derfor viktig for Norge å beholde muligheten til å ha rabatter høyere enn 13 %. Den vedtatte tilpasningsteksten gir derfor Norge mulighet til å avvike fra rabattkravet under visse omstendigheter. 3.2 Innhold i tilpasningstekst Følgende vilkår legges til grunn for avvik fra direktivets krav om maksimalt 13 % rabatt: Bompengeordninger som allerede eksisterte per 14. juli 2012: Sted Unntak fra maks 13 % rabatt mulig 1. TEN-T veger i Østfold, Akershus, Nei, kun fram til 31. desember 2014 Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder 2. TEN-T veger i andre fylker Ja, forutsatt at andelen internasjonal tung godstrafikk i det aktuelle infrastrukturnettet er på under 30 % 3. Veger utenom TEN-T vegnett Ja 4. Veger i byområder Ja Bompengeordninger som blir innført etter 14. juli 2012: Sted Unntak fra maks 13 % rabatt mulig 1. TEN-T veger i Østfold, Akershus, Nei Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder 2. TEN-T veger i andre fylker Ja, forutsatt at andelen internasjonal tung godstrafikk på det aktuelle infrastrukturveinettet er på høyst 5 %, og at nivået for slike rabatter berettiges av spesifikke omstendigheter, særlig når det aktuelle infrastrukturnettet består av broer og/eller tunneler som erstatning for ferge 3. Veger utenom TEN-T vegnett Ja 4. Veger i byområder Ja 16
4. Hjemmel Gjennomføringen av endringsdirektivet skjer ved forskrift med hjemmel i vegloven 62, jfr 27. Vegloven inneholder nærmere regler for innkreving av bompenger. Vegloven 27 hjemler vedtak om å kreve bompenger på offentlig veg, fastsettelse av størrelsen på bompengene samt vilkår om bestemt bruk av inntektene. Paragrafen har en egen hjemmel for å gi forskrift om å fastlegge tilleggsavgift for den som urettmessig unnlater å betale bompenger. Paragrafen har ikke tilstrekkelig hjemmel til å implementere direktivet som en forskrift til denne bestemmelsen. Vegloven har imidlertid en generell forskriftshjemmel i 62. Vegloven 62 første ledd lyder: «Kongen kan gi overgangsføresegner og føreskrifter elles til gjennomføring og utfylling av føresegner i denne lova». Gjeldende forskrift er fastsatt ved kgl.res. 24. november 1995 med hjemmel i denne bestemmelsen. Bestemmelsen gir således tilstrekkelig hjemmel til å implementere endringene til direktivet som en forskrift til vegloven. 5. Administrative og økonomiske konsekvenser. De fleste av direktivets bestemmelser er allerede sammenfallende med norsk lovverk. Direktivet får derfor kun begrensede følger for norsk bompengeinnkreving. 5.1 Rabatter Ved implementering av direktivet kreves det at enkelte rabattordninger må endres. For eksisterende bompengeprosjekter vil dette gjelde: - E18 Aust-Agder: dette bompengeprosjektet er plassert på en TEN-T veg (E18) i Aust- Agder og omfattes derfor ikke av unntaksbestemmelsen. Følgelig må rabattene reduseres fra opptil 50 % i dag til under 13 % som er direktivets øvre grense. Dette må skje innen 31. desember 2014. Det legges opp til at grunntaksten kan reduseres slik at gjennomsnittstaksten blir den samme. - E6 Østfold: dette bompengeprosjektet er plassert på en TEN-T veg (E6) i Østfold og omfattes derfor ikke av unntaksbestemmelsen. Følgelig må rabattene reduseres fra opptil 50 % i dag til under 13 % som er direktivets øvre grense. Dette må skje innen 31. desember 2014. Det legges opp til at grunntaksten kan reduseres slik at gjennomsnittstaksten blir den samme. Det finnes flere andre bompengeanlegg som omfattes av kravet, men disse har allerede lave rabatter eller endres/nedlegges før fristen 31. desember 2014. For nye bompengeprosjekter på TEN-T veger eller motorveger kan ikke rabatten overstige 13 %, med mindre alle følgende vilkår er oppfylt: 1. Vegprosjektet ligger ikke i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark eller Aust-Agder 2. Andelen internasjonal tung godstrafikk på det aktuelle infrastrukturveinettet er på høyst 5 % 3. Nivået for slike rabatter eller reduksjoner berettiges av spesifikke omstendigheter, særlig når det aktuelle infrastrukturnettet består av broer og/eller tunneler som erstatning for ferge 17
Vegdirektoratet stiller seg generelt positive til en overgang med lavere rabatter, etterskuddsbetaling og lavere grunntakst. Dette begrunnes med administrasjonskostnadene knyttet til håndtering av forskudd- og tilleggsavtaler. Det vises videre til at det på nye strekningsvise utbygginger av riksvegnettet (eksempelvis E6 Gardermoen Kolomoen og E18 Gulli - Langåker) allerede praktiseres lave takster med maksimalt 10 % rabatt ved bruk av elektronisk brikke. Således er direktivets krav langt på vei sammenfallende med gjeldende praksis. 5.2 Rapporteringsplikt Norge vil gjennom direktivet forplikte seg til at det rapporteres til EFTA Surveillance Authority (ESA) om alle nye eller endrede bompengeordninger på TEN-T vegnettet. Denne rapporteringen skal inneholde enhetsverdier og andre relevante parametere, inklusiv takster og rabatter. Rapportering må skje minst fire måneder før innkrevingen starter, jf. krav i direktivet. Man vil i denne forskrift legge opp til minimum seks måneders rapporteringsfrist, da dette er standarden etter 2011-direktivet. Det legges til grunn at rapporteringsplikten ikke under noen omstendigheter skal forsinke vegplanleggingen i Norge. Rapporteringen bør derfor skje så tidlig som mulig etter at det foreligger gode estimater for omkostninger og finansiering. I de fleste tilfeller bør det legges opp til at det rapporteres til ESA parallelt med at bompengesaken sendes til ekstern kvalitetssikring, i de tilfeller dette er aktuelt. I alle tilfeller bør ESAs godkjenning foreligge før Proposisjon fremmes for Stortinget. Det foreslås at Vegdirektoratet utarbeider en mal for rapportering til ESA, slik at informasjonen som rapporteres er presentert på en enhetlig og sammenlignbar måte. Vegdirektoratet vurderer at rapporteringsplikten er uproblematisk så lenge det integreres godt i eksisterende rutiner og detaljeringsnivået ikke blir altfor omfattende. 5.3 Kostnader som kan dekkes av bompenger Vegloven 27 legger følgende rammer for bruk av bompenger: «Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsette at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsette storleiken på avgiftene, og sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg og tunnelbane. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.» Direktivet vil ikke medføre endringer i det vegloven allerede hjemler, da direktivet har en romsligere definisjon av hva bompenger kan brukes til, samt et begrenset virkeområde. Ettersom byområder ikke omfattes av direktivet, vil det fortsatt være mulig å bruke bompenger til andre transportformål i byområder slik som i dag. Stortinget har lagt til grunn at bompenger ikke skal brukes på drift av veg. Derfor vil bruk av bompenger til drift av veg fortsatt være uaktuelt i Norge, selv om direktivet gir rom for dette. Vegdirektoratet vurderer derfor at direktivets krav sammenfaller med gjeldende praksis, og følgelig er uproblematisk. 18
5.4 Tilgjengelighet til betalingsmiddel Artikkel 7 (5) og (6) fastslår at det bør være mulig å betale bompenger hele døgnet ved hjelp av alle ordinære betalingsmidler. Videre skal elektronisk brikke ikke påføre transportøren en urimelig økonomisk eller administrativ byrde. Dette fordrer at bompengeselskapene, som utsteder elektroniske brikker, har gode rutiner for å ta imot utenlandske brukere og gjør det enklest mulig for disse å tegne en avtale. Videre bør det være mulig for brukeren å få brikken distribuert til adresse i utlandet eller motta denne ved grensen. Vegdirektoratet vurderer dette som et fornuftig krav. Spesielt for utenlandske kjøretøy er det viktig at brikke/avtale er lett tilgjengelig, slik at transportøren med letthet skal kunne gjøre opp for seg. Den pågående prosessen knyttet til innføring av obligatorisk brikke for visse grupper kjøretøy forsterker viktigheten av at brikken skal være lett tilgjengelig. Vegdirektoratet anser at gjeldende betalingsordninger for bompenger i etterkant av passering, og tilgjengeligheten for elektronisk brikke, tilfredsstiller kravene i direktivet. Vegdirektoratet har fokus på god brikketilgjengelighet i den forestående ordningen med obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy. 6. Merknader til foreslått forskrift Forslag til forskrift om innkreving av bompenger fra tunge godskjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg (Eurovignettforskriften): 6.1 Generelle merknader Denne forskrift implementerer kun de bestemmelser i direktivet som er knyttet til bompenger. Direktivets Artikler 3-6 som omhandler kjøretøysavgifter omhandles ikke. Det er heller ingen vesentlige endringer i disse i forhold til de opprinnelige direktiv 1999/62/EF. Tidsbaserte bruksavgifter, der bruker betaler for å benytte infrastrukturen i en gitt periode, anses heller ikke som relevant ved implementering av direktivet, da dette viser til vignett-baserte systemer som ikke er aktuelle i Norge. 6.2 Merknader til de enkelte paragrafer Paragraf 1. Virkeområde Denne paragrafen definerer forskriftens virkeområde, både hvilke kjøretøytyper og hvilke veger/vegnett som omfattes. Ettersom Norge praktiserer innkreving for kjøretøy både over og under 12 tonn, skal også godskjøretøy over 3500 kg omfattes av denne forskriften, jf. direktivets krav i Artikkel 7(2). Definisjonen av TEN-T vegnettet er i samsvar med definisjonen i direktivets Artikkel 2 (a). Motorveger inkluderes også i denne forskrift, da disse er relativt sammenfallende med TEN-T veger, og dette uansett vil komme som et krav ved implementering av direktiv 2011/76/EU. Motortrafikkveg regnes i denne sammenheng ikke som motorveg. Paragraf 2. Ikke-diskriminering 19
Denne paragrafen slår fast at bompenger ikke skal diskriminere på bakgrunn av transportørens nasjonalitet, transportørens registreringssted, kjøretøyets registreringssted, eller lastens opprinnelse eller bestemmelsessted, jf. Artikkel 7 (4). Dette er generelle prinsipper som også følger av EØS-avtalen. Paragraf 3. Rabatter for hyppige brukere Denne paragrafen understreker kravet om en maksimal rabatt på 13 %, jf. direktivets krav i Artikkel 7 (4c), samt unntak fra dette kravet i tilpasningsteksten. Dette er omtalt nærmere i kapitel 3 i dette dokumentet. Denne paragrafen gjengir teksten i tilpasningsteksten, med unntak av at henvisningen til selve direktivet er byttet ut med direktivets krav om maks 13 % rabatt. Paragraf 4. Kostnader som kan dekkes av bompenger Denne paragrafen viser til kravet i direktivets Artikkel 7 (9) om hvilke kostnader som kan dekkes av bompenger (se omtale nærmere i kapitel 2.4 og 5.3 i dette dokumentet). Paragrafen viser til direktivets vedlegg III som er en nærmere spesifikasjon av hvilke prinsipper som gjelder ved beregning av kostnader. Paragraf 5. Rapportering til ESA Denne paragrafen forplikter Vegdirektoratet til å rapportere til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, relevante opplysninger knyttet til bompengeordningen og kostnader ved det aktuelle vegprosjekt, jf. krav i direktivets Artikkel 7a (4). Dette er omtalt i kapitel 2.6 og 5.2 i dette dokumentet. Også rabattordninger skal rapporteres til ESA, jf. direktivets krav i Artikkel 7 (4c). Det legges til grunn at dette skal skje minimum 6 måneder før innkrevingen starter. 7. Forslag til forskrift Forslag til forskrift om innkreving av bompenger fra tunge godskjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg (Eurovignettforskriften): Fastsatt ved kgl. res. av..med hjemmel i vegloven av 21. juni 1963 nr 23 62, jf. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 18a (Europaparlamentets og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endringer av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for benyttelse av visse typer infrastruktur). Fremmet av Samferdselsdepartementet. 1. Denne forskriften får anvendelse for innkreving av bompenger fra godskjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg på TEN-T veger og motorveger med unntak av slike veger i byområder. Med TEN-T veg menes vegnettet som definert i vedtak 1692/96/EF av 23. juli 1996 om fellesskapsretningslinjer for utvikling av et transeuropeisk transportnett vedlegg I avsnitt 2 og illustrert med kart eller beskrevet i vedlegg II til vedtaket. 2. Det skal ved innkreving av bompenger ikke gjøres forskjell mellom transportører pga. nasjonalitet, lastens opprinnelse eller bestemmelsessted, eller kjøretøyets registreringssted. En bompengeordning skal være slik innrettet at flyten i trafikken forstyrres minst mulig. Bompengeordningen skal ikke være av vesentlig ulempe for sporadiske brukere av vegnettet. 3. Rabatter må ikke overstige 13 % av ordinær takst som betales av tilsvarende kjøretøy som ikke er berettiget til slik rabatt. 20
For bompengeordninger i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder som allerede er på plass innen 14. juli 2012, skal anvendelsen av rabatter utgjøre maksimalt 13 % av ordinær takst senest innen 31. desember 2014. For bompengeordninger i andre fylker enn de nevnt i annet ledd kan det gjeldende nivået for rabatter som allerede er på plass innen 14. juli 2012 fortsatt anvendes, forutsatt at andelen internasjonal tung godstrafikk er på under 30 %. Ved slike bompengeordninger som åpner for trafikk etter 14. juli 2012, kan rabatter overstige 13 % av ordinær takst, forutsatt at andelen internasjonal tung godstrafikk er på høyst 5 % og at nivået for slike rabatter berettiges av spesifikke omstendigheter, særlig ved broer eller tunneler som erstatning for ferge. 4. Bompengeinntektene skal ikke overstige kostnadene ved det aktuelle infrastrukturanlegg. Kostnader skal beregnes etter retningslinjene i Europaparlamentets og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur, vedlegg III. 5. Vegdirektoratet skal minst 6 måneder før bompengeinnkrevingen starter rapportere til EFTA`s overvåkningsorgan ESA følgende: - de enhetsverdier og andre parameter som anvendes ved beregning av omkostningselementer, - opplysninger om de kjøretøyer som omfattes av innkrevingen og angivelse av den geografiske utstrekning av innkrevingen og hvor stor del av omkostningene som dekkes av bompengeinnkrevingen, - opplysninger om at det innføres bompenger på parallellstrekninger som trafikken kan ledes over på herunder en redegjørelse av den geografiske utstrekning av innkrevingen, hvilke kjøretøy som omfattes av ordningen, planlagte takster samt hvordan disse er fastsatt, og - rabatter ved den aktuelle bompengeordning. Særskilte vedlegg Europaparlamentets- og rådsdirektiv 1999/62/EF av 17. juni 1999 om avgifter på tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur (dansk versjon) Europaparlamentets og rådsdirektiv 2006/38/EF av 17. mai 2006 om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge godskjøretøy for bruk av visse typer infrastruktur (dansk versjon) 21
116/13 Årsberetning og regnskap for Regionalt forskningfond Midt- Norge Arkivsak-dok. 201207783-7 Saksbehandler Gleny Foslie Saksgang Møtedato Saknr 1 Regional utviklingskomite 10.04.2013 23/13 2 Fylkesutvalget 16.04.2013 116/13 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Regional utviklingskomite anbefaler at Fylkesutvalget tar årsrapport og regnskap for Regionalt forskningsfond Midt-Norge til orientering. VEDLEGG: Regnskap Regionalt forskningsfond Midt-Norge 2012 Årsrapport for Regionalt forskningsfond Midt-Norge 2012 GJELDENDE FORUTSETNINGER Retningslinjer for Regionale forskningsfond, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23.10.2009 BAKGRUNN Ordningen med regionale forskningsfond bygger på modellen for vertsfylkeskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd slik den er nedfelt i kommuneloven 28c flg. Fondsregionen styres av en felles folkevalgt nemnd (her fondsstyret) som har beslutningsmyndighet på vegne av de deltakende fylkeskommuner. Kunnskapsdepartementet har delegert forvaltningsmyndighet til hver enkelt fylkeskommune. Regionalt forskningsfond Midt-Norge er et samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner. Sør-Trøndelag fylkeskommune er utpekt til å være vertsfylke. Vertsfylkeskommunen har det administrative og juridiske ansvaret for det regionale forskingsfondet. Vertsfylket har sekretariatsleder, Møre og Romsdal har styreleder og Nord-Trøndelag har nestleder. Fondsstyret for region Midt-Norge ble oppnevnt etter formelle rutiner og har i løpet av 2011 avholdt fire møter. I retningslinjene for regionale forskningsfond, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23.10.2009, beskrives vertsfylkets og fondsstyrets ansvar for årsrapporten: Fondsstyret skal sørge for at det regionale forskingsfondet har en tilfredsstillende økonomiforvaltning. Fondsstyret skal utarbeide en årsrapport om fondsstyrets virksomhet og utarbeide en bevilgningsoversikt som viser fondsstyrets bruk av tildelte midler, som skal sendes til vertsfylkeskommunen. Vertsfylkeskommunen er mottaker av fondsmidlene fra Kunnskapsdepartementet og skal utbetale midler i samsvar med fondsstyrets vedtak. Vertsfylkeskommunen er ansvarlig for en tilfredsstillende forvaltning av fondsmidlene og for å utarbeide et årlig regnskap for bruken av disse. Vertsfylkeskommunen skal herunder sørge for at maksimalt 10 pst. av hver fondsregions tildelte fondsmidler skal gå til administrasjonskostnader det første året. 22
Vertsfylkeskommunen skal sørge for tilfredsstillende oppfølging og kontroll med de utbetalte midler. Vertsfylkeskommunen skal rapportere til Kunnskapsdepartementet om fondets økonomiforvaltning. Vertsfylkeskommunen behandler årsrapporten og bevilgningsoversikt fra fondsstyret og oversender dette sammen med vertsfylkeskommunens økonomirapportering og årsregnskap til Kunnskapsdepartementet. FAKTISKE OPPLYSNINGER 2.1 Styrets arbeid Det er i 2012 gjennomført 5 styremøter Sted Dato Hovedtema Levanger 26. januar Behandling av søknader utlysning 2011 Ålesund 28. mars Årsrapport og regnskap 2011 Hell 11.juni Handlingsplan for perioden 2012-2015 Værnes 12.september Behandling av mottatte søknader april 2012 Molde 13. desember Innovasjon i offentlig sektor Brukerstyrt innovasjonsarena Hovedresultater I 2012 har fondet behandlet 103 søknader med en samlet søknadssum på kr 110 365 000. Det er bevilget kroner 26 267 000 til 26 forskningsprosjekter innen viktige områder for regionen; 14 kvalifiseringsprosjekt, 6 bedriftsprosjekter, 4 regionale offentlige prosjekt og 2 institusjonprosjekter 8 prosjekt er bevilget til bedrifter, 5 til offentlig sektor, Resten, 13, (50 % av søknadene er bevilget til FoU institusjoner Det er i 2012 lyst ut nye forskningsmidler innen alle tema i bestillingsbrevet. Fondet mottok her 97 søknader. Det er noe ujevn fordeling av de innvilgede søknadene mellom innsatsområdene. Flest prosjekter faller inn under satsingene på marin sektor (17) og verdikjede mat (16). Fornybar energi og miljøteknologi har bedret aktiviteten vesentlig (11), men på olje og gass som er et nytt område, her kom det bare 2 søknader. På maritim sektor 6. Innenfor offentlig sektor ble det mottatt 45 søknader. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at årsrapport og regnskap for Regionalt forskningsfond Midt- Norge tas til orientering. 23
Regnskap 2,012 Regionalt Forskningsfond Midt~N orge 24 1
INNHOLD Forskriftsregnskap 2012 side Innhold... 2 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 3 Anskaffelse og anvendelse av midler....4 Balanseregnskap: Eiendeler {aktiva)... 5 Egenkapital og gjeld (passiva)..,...,... 5 25 2
HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Konto Brukerbetalinger 600:619 Andre salgs- og leieinntekter Regnskap Rev. Budsjett Opprinnelig Regnskap 2012 2012 budsjett 2012 2011 Overføringer med krav til motytelse 700:789-31 782264-24974848 Overføringer uten krav til motytelse 800:899 Sum driftsinntekter -31 782264 O O -24974848 Lønn sutgifter (010:089)+ (160:169) O Sosiale utgifter 090:099 O Kjøp av varer og tjenester som inngår i (100:285)- foretakes tjenesteproduksjon (160-169) 100908 103576 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 300:389 14100583 14136783 Overføringer 400:499 23264 15848 Avskrivninger 590:599 Fordelte utgifter 290-790,-690 Sum driftsutgifter 14224755 O O 14256207 Brutto driftsresultat -17 557 509 O O -10718641 Renteinntekter og utbytte 900:909-1 493662-1 516681 Mottatte avdrag på utlån 920:928 Sum eksterne finansinntekter -1493662 O O -1 516681 Renteutgifter og låneomkostninger 500:509 Avdrag på lån 510:519 Utlån 520:528 Sum eksterne finansutgifter O O O O Resultat eksterne finansieringstransaksioner -1493662 O O -1 516681 Motpost avskrivninger 990:999 Netto driftsresultat -19051171 O O -12235322 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 930:939 Bruk av disposisjonsfond 940:947 Bruk av bundne driftsfond 950:959 Sum bruk av avsetninger O O O O Overført til investeringsregnskapet 570:579 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 530:539 Avsatt til disposisjonsfond 540:547 Avsatt til bundne fond 550:559 Sum avsetninger O O O O Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -19051 171 O O -12235322 26