Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet
Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA
350 Samlet petroleumsproduksjon NKS 300 Mill Sm3 o.e. 250 200 150 Gass (mrd Sm3) Kond (mill Sm3) NGL (mill Sm3) Olje (mill Sm3) 100 50 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025
Behov for ny kraftproduksjon i Norge Kraftunderskudd på 7-8 TWh i normalår 99 pst. av elektrisiteten kommer fra vannkraft sårbare for svingninger i nedbøren Lite diversifisert forbruk i alminnelig forsyning mye bruk av elektrisitet Stor kraftkrevende industri som krever sikker tilførsel av elektrisitet
Fangst og lagring av CO 2 Kan utgjøre 20-28 prosent av samlete utslippsreduksjoner innen 2050 (Kilde: IEA) Snøhvit Sleipner Kilde: Statoil
Fangst og lagring av CO 2 fra kraftvarmeverket påp Mongstad Regjeringen følger opp Soria Moria ved at det første nye kraftvarmeverket baseres på CO 2 -håndtering Norge vil være helt verdensledende innen CO 2 - håndtering Utslippstillatelse og avtale legger til rette for fangst av CO 2 ved Norges største utslippskilde Kilde: Statoil
Utbyggingen av kraftvarmeverk og CO 2 -renseanlegg skjer parallelt 2006 Oppstart kraftverk og CO 2 - fangst steg 1 2010 2012 Oppstart fullskala CO 2 - fangst steg 2 2014 CO 2 -rensing steg 1: CO 2 -fangst 100.000 tonn/år Identifisere, teste og kvalifisere teknologi Redusere kostnader og risiko CO 2 -rensing steg 2: CO 2 -fangst 1,3 mill tonn Prosjektering Investeringsbeslutning Tilrettelegge CO 2 - fangst Avtale Forberedelser CO 2 - fangst steg 1 Utbygging Fullskala CO 2 - fangst steg 2
CO 2 -håndtering er ikke nok "Norge har en spesiell interesse og kompetanse til å yte vesentlige bidrag til det nødvendige globale arbeidet ved å bekjempe skadelige klimaendringer" (Lavutslippsutvalget 2006) -CO 2 -fangst og lagring - Vindkraft - Pellets og rentbrennende ovner - biodrivstoff - solceller - hydrogenteknologier - varmepumper - lavutslippsfartøy
Historisk løft for miljøvennlig energi 2000 Enovas rammer Mill. kroner 1500 1000 500 Fond på 20 milliarder for å styrke innsatsen for fornybar energi og energieffektivisering 0 2008 2009 2010 Energifondet i dag Avkastning fra grunnfondet Avkastningen fra fondet om lag 880 millioner årlig fra 2010 TWh 30 25 20 15 10 5 0 Nye mål Nytt mål i 2016 Dagens mål i 2010 Resultat til og med 2005 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Til sammen vil Enova disponere 1,6 milliarder årlig Samlet mål på 30 TWh innen 2016, mot tidligere 12 TWh innen 2010 Langsiktige og forutsigbare rammevilkår
Fjernvarme Øker fleksibiliteten i energisystemet Viktig for å kunne ta i bruk miljøvennlige energikilder i større omfang Avfall Biomasse Spillvarme Varmepumper
Økt fokus på bioenergi Tilvekst større enn avvirkning Stor etterspørsel etter oppvarming Bionordic - Jostedal 1 Utslippsreduksjoner Lokal næringsutvikling
Offentlig FoU-aktivitet innefor olje- og energisektoren OG21 Petromaks Demo 2000 Grunnforskning Utvikling Demonstrasjon Markedsintroduksjon Petroleums- forskning Energi- forskning RENERGI Innovative energiløsninger, NFR/Enova Gasskraft med CO 2 - håndtering Climit Forskningsrådet Gassnova
CLIMIT: Forskningsrådet og Gassnova Forskning Utvikling Demo Kommers. LIMIT Norges Forskningsråd GASSNOVA 48,5 MNOK 92 MNOK Industri 200-300 MNOK
Teknologisatsing fornybar energi og energisparing Enova bidrar til utvikling og demonstrasjon av nye teknologier innen fornybar energi og energisparing. To programmer: Innovative energiløsninger i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Introduksjon av ny teknologi Enova har et foreløpig budsjett på 55 mill kroner til disse programmene Enova og Innovasjon Norge har nylig laget en innovatørveileder Veilederen vil bistå innovatører slik at du oppnår resultater raskere og rimeligere, og kan dra bedre nytte av relevante samarbeids partnere og offentlige aktører www.enova.no
Økt oppmerksomhet internasjonalt Stort potensial på verdensbasis Muliggjør støtte turbiner (> 5 MW) Miljøvennlig særlig langt til havs Offshore vindkraft Norske fortrinn: Stort energipotensial (teoretisk: > 1000 TWh) Maritim/offshore kompetanse og erfaring El-kompetanse (vannkraft) Elektrifisering av sokkelen Kystnært distribusjonsnett Norskutviklet teknologi Flytende turbiner for dypere vann (SWAY,HyWind) Potensiell stor eksportnæring
Renewable Energy Corporation en solskinnshistorie Solenergiselskapet REC på børs 9. mai 2006 Verdi: 57,8 mrd. kr. Bak ligger 12 års forskning og utvikling Basert på norsk materialkompetanse og nyutviklede produksjonsprosesser Støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge Tett samarbeid med NTNU og Sintef Oslo Forutsetning å bygge opp kunnskapen i Norge The REC Group: - REC Silicon 2 silisiumfabrikker i USA - REC Wafer 3 solcelleskivefabrikker i Norge - REC Solar 1 solcellefabrikk i Norge 1 solcellemodulfabrikk i Sverige - Solar Ltd. systeminstallasjon i Sør Afrika - Totalt over 1100 ansatte (2005)
Satsing på miljøteknologi viktigere enn noen gang!