Skogens rolle i det. grønne skifte

Like dokumenter
Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogbruk og klimapolitikk

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog som biomasseressurs

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Klima og skog de store linjene

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Handlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

KOMMUNESAMLING I AGDER

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skogsamling Møre og Romsdal

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Jostein Byhre Baardsen

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Norsk skogpolitikk 21

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

LOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Skog og klima. Petter Nilsen

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Melding om kystskogbruket skritt videre

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Skogressursene i Norge øker kraftig

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Utvikling av bioøkonomien med utgangspunkt i skogressursen. Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid. Tor Morten Solem

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Kystskogbruket ide og tanke

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

Deres ref Vår ref Dato 12/

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Høring angående Statsbudsjettet 2013

INFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016

HANDLINGSPROGRAM 2016

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Transkript:

Skogens rolle i det grønne skifte

VI ER ALLSKOG

Skogen anno 2019 i Norge Det avvirkes ca. 12 mill kubikk hvert år i Norge, tilveksten er på 23,1 millioner kubikk I Nordland, Troms og Finnmark: Avirkes det 0,37 mill kubikk tilveksten er på 1,86 mill

Skogens betydning for klimaregnskapet i Finnmark 0,95 av 1,7 mill tonn CO₂ -utslipp per år Melkøya Skog 0,45 mill tonn CO₂-fangst i skogen hvert år

Skogens betydning for klimaregnskapet i Troms 950 000 tonn CO₂ -utslipp per år Melkøya Skog 0,45 mill tonn CO₂-fangst i skogen hvert år

Skogen binder halvparten av de menneskeskapte utslippene i Norge 25 millioner tonn CO2 tas opp netto av skogen hvert eneste år. Det er mer enn doblet siden 1990

FN: Klimakutt er ikke nok, fangst og lagring av CO₂ må brukes aktivt Bærekraftige ressurser må erstatte dagens produkter basert på fossil ressurs eller produksjon. Skogen løftes frem i alle scenarioer som den viktigste delen av løsningen.

Fotosyntesen er en effektiv luftrenser en evighetsmaskin CO₂ O₂ CO₂ O₂ CO₂ O₂ CO₂ O₂ Bjørk / furu som drives Karbonfangst x 1 Gran som drives Karbonfangst x 3 Sitkagran Karbonfangst x 4,5 Eucalyptus gunni Karbonfangst x 10

CO₂ O₂ CO₂ VERNET / IKKE DRIVBAR SKOG CO₂ O₂ CO₂ O₂ CO₂ O₂ SKOG SOM DRIVES CO₂ ENERGI

Vår næring gir svar på andres klimautfordringer Dette mener FN må til for at verden skal nå klimamålet: Hogsten må økes med 51-200% (for å erstatte fossilt råstoff) Betydelig økning i biomasse for å kunne hogge mer, skogplanting. 80 prosent av dagens energi er fossil, den miksen må snu Stanse avskoging Opprettholde økosystemer

EU og regjeringen er nå enige om at hogsten i Norge kan øke med 50 prosent, i tråd med FNs bærekraftsmål

Etterspørselen går ikke opp med avvirkningsnivået og ressurstilgangen i Norge, etterspørselen blir for stor.

Skal CO2-opptaket øke må vi stoppe avskogingen, men også sette nye arealer i aktiv klimaproduksjon 30 prosent av lauvskogen i Finnmark og Troms er skadd eller ødelagt Avskoging i Norge ved offentlig utbygging er årlig på 50.000 dekar Det er 1-1,5 millioner tonn CO2 i mindreopptak. Det er bekymringsfullt når vi vet at P+AD = Økt CO2 opptak.

Hvordan er det med skogbruket i Finnmark og Troms? 1. Marked. I dag er det ikke avsetningsmuligheter fra Finnmark transportkostandene er utfordrende. 2. Fokuset er på BIO fordi det er lokale avsetningsmuligheter som er positivt. Det er dumt fordi det er dårlig betalt, og ofte fører til at man hogger for ung skog. 3. Vi trenger virkemidler for å øke skogproduksjon i Finnmark og Troms.

Vi må ha ny virkemidler

Mulige tiltak: 1. En stor næringsutredning i regi av partnerskapet i næringen: Fylkesmann, fylkeskommune, KS, ALLSKOG, Finnmarksskogen og andre for å se på lokale muligheter for avsetning fra nord i Nordland til lengst øst i Finnmark. 2. Fokuset må endres fra kun bio til mer lønnsomme produkter. Kjerneved til bordkledning, platefabrikk for avsetning av bjørk. Finnes det muligheter ved Melkøya som etablert industrianlegg for sidestrømmer eller produksjon? 3. Kommuner, fylker og skogeiere får tilskudd fra et klimafond til å rydde areal og plante skog for å øke CO2- opptaket. Det må lønne seg å fange og lagre CO2 naturlig i hele Norge. 4. Det må etableres tømmerkaier til å skipe ut skurtømmer og slipen. 5. Midlertidige driftstilskudd til transport fra Finnmark og Troms må etableres for på sikte å skape større aktivitet og ringvirkninger fra skogbruket i regionen. 6. Kommuner må få på plass virkemidler og lære opp ansatte til å skjøtte sitt ansvar ovenfor skogeiere (fylkesmann). I dag er skogeiere sør for Saltfjellet mere verdt enn de nord for Saltfjellet skal man dømme etter tilskuddsmidlene til flertallet av kommunene.