Matsikkerhet og disponering av SVGs avgang

Like dokumenter
Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10

NOTAT 23. oktober Sak: Vurdering av konsekvenser av et økt utslipp av vannbehandlingskjemikalier til Bøkfjorden

Risikovurdering av polydadmac i arbeidsmiljøet

RAPPORT L.NR Giftighetstester med flotasjonskjemikaliet Lilaflot D 817M. Effekter på alger, børstemark, krepsdyr og fisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

SYDVARANGER GRUVE AS - SØKNAD OM VARIG ENDRET UTSLIPPSTILLATELSE FRA 2015

Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING.

RAPPORT L.NR Gruveavgang i Bøkfjorden - utlekking og giftighetstesting av vannbehandlingskjemikalier

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Inspeksjon ved Sydvaranger Gruve AS Dato for inspeksjonen: 4. juni 2010 Rapportnummer: I.Klif Saksnr.: 2007/798

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid

OVE SANNA POLYMERER BRUKEN AV POLYMERER TIL DRIKKEVANNSBEHANDLING NORSK VANNFORENING 18 MARS 2019

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Rapport. Giftighetstesting av kjemikalier for Arktisk oljevernberedskap. Effekter av dispergeringsmidler og strandvaskemidler på Arktisk hoppekreps

Arbeidsseminar om klassifisering og merking av stoffblandinger

SIKKERHETSDATABLAD AW-6

SIKKERHETSDATABLAD Dolomitt

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam.

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

SIKKERHETSDATABLAD. Utgitt dato: Erstatter dato: SNABBRENT KÖKSRENT/ DESINFEKTION

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG AV SELSKAPET/FORETAKET

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

RAPPORT L.NR Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Huntonit AS i Vennesla

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

RAPPORT L.NR Overvåking av Bøkfjorden 2011 og giftighetstesting av gruvekjemikaliene Magnafloc LT 38 og Magnafloc 10

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

SIKKERHETSDATABLAD. Utgitt dato: Erstatter dato: SNABBRENT ALLKOMBI

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Kontakt lege. IKKE fremkall brekninger (mulig fare for kveling pga skumdannelse). Vis dette sikkerhetsdatabladet.

SIKKERHETSDATABLAD ARDEX RG Fuge Resin

Kjemiske egenskaper og miljørisikovurdering

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme stoffet imidakloprid

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

SIKKERHETSDATABLAD. Salmosan, 3. revisjon. 1. IDENTIFIKASJON AV STOFF/PRESENTASJON AV PRODUSENT OG FORHANDLER Produktnavn: SALMOSAN

Konsekvensvurdering knyttet til bruk av flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 og flotasjonskjemikalier og utslipp til Førdefjorden.

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

HMS-DATABLAD. Revisjonsdato: Forrige dato: Trykkingsdato:

Fordeling av PAH mellom vann og partikkelfraksjon:

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Høringsuttalelse: Endring av utslippstillatelse, Sydvaranger gruve

SIKKERHETSDATABLAD. Innholder: CAS-nr.: EU-nr.: %: Kjemisk navn: Klassifisering:

Behandling av Avløpsvann og bore væsker

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor

SIKKERHETSDATABLAD Tyfon Plus

Nanopartikler av jern (Fe 0 ) til rensing av forurenset grunn

SIKKERHETSDATABLAD SITRONSYRE

96h NOEC 1800 Scendesmus subspicatus 1. 96h LC Onchorhynchus mykiss 1. AMF basert på PNEC1 Laveste L(EC)50 0, ,021

SIKKERHETSDATABLAD Tyfon

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7

CREMSEPE - Versjon 2 Side 1 av 7 SIKKERHETSDATABLAD CREMSEPE

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR

Helsefareklassifisering av stoffblandinger

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

om sjødeponiet Engebø

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Arsen i fiskefôr er det et problem?

HAND WIPES - Versjon 4 Side 1 av 8 SIKKERHETSDATABLAD HAND WIPES

SIKKERHETSDATABLAD. Biokleen Malingsvask/For Malingsvask klut/innendørs

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

SIKKERHETSDATABLAD. Helseskadelig

SIKKERHETSDATABLAD. Extreme Universal Cleaner

SIKKERHETSDATABLAD. in vivo-jetpei Transfeksjon reagens

Nordic Chemical Solutions AS Postboks 94, 4395 Hommersåk Norway T: F: Epost: mail@ncsas.no

SIKKERHETSDATABLAD. Biokleen Malingsvask For Malingsvask klut/utendørs

: Yes Platinum Lemon Handoppvaskmiddel

NOR/311R0253.ohfo OJ L 69/11, p. 7-12

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

SIKKERHETSDATABLAD Fugger Stixall

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden

AVFETTNING CLASSIC Sikkerhetsdatablad

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

Opus Husvask - Versjon 1 Side 1 av 12 SIKKERHETSDATABLAD. Opus Husvask

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006

SIKKERHETSDATABLAD Fugger Industri Proff

Gjøco Husvask - Versjon 1 Side 1 av 12 SIKKERHETSDATABLAD. Gjøco Husvask

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK. Irriterande

SIKKERHETSDATABLAD i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006

SIKKERHETSDATABLAD. Nivas Grønskefjerner

Sikkerhetsdatablad i henhold til 1907/2006/EC, Artikkel 31

Skal ikke brukes til fisk som har infeksjonssykdommer da avlusing kan forverre sykdomsbildet og øke dødeligheten.

SIKKERHETSDATABLAD Clario Clear

Transkript:

Matsikkerhet og disponering av SVGs avgang Dato: 2. mars 2012

INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 PERSISTENS... 4 3 BIOAKKUMULERBARHET... 5 4 TOKSISITET... 6 4.1 ABSORPSJON... 6 4.2 ØKOTOKSISITET AV REN POLYDADMAC OG POLYAKRYLAMID... 6 4.3 GIFTIGHET FOR BUNNLEVENDE ORGANISMER... 7 4.4 GIFTIGHET TIL PELAGISKE ORGANISMER... 7 4.5 PATTEDYR- TOKSISTET... 8 5 KONKLUSJON... 10 6 BIBLIOGRAFI... 11 2

1 INNLEDNING Bøkfjorden er en nasjonal laksefjord som brukes til fritidsfiske og fangst av kongekrabbe. Samtidig er fjorden også påvirket av deponering av SVGs avgangsmasser, verftsvirksomhet, utslipp av kommunalt spillvann, skips- og havnevirksomhet. SVGs (Sydvaranger Gruves) avgang består av finmalt stein som jernet har blitt utvunnet fra. Avgangen inneholder små mengder polydadmac og polyakrylamid som brukes i prosessen med å rense vannet. Tabell 1 viser konsentrasjonen av polydadamc og polyakrylamid i avgangen. Tabell 1:Variasjoner av polydadmac og polyakrylamid konsentrasjon i avgang polydadmac polyakrylamid Beregnet minimum konsentrasjon i avgang* 2,1 ppm 8,2 ppm Beregnet maksimum konsentrasjon i avgang* 4,8 ppm 15,3 ppm Beregnet gjennomsnitt konsentrasjon i avgang* 3,0 ppm 11,0 ppm *Basert på månedlig forbruk i 2011 Polyakrylamid brukes som en flokkulant og polydadmac som koagulant. Begge kjemikaliene forventes å bli fast bundet til mineralpartiklene i avgangen. Andelen polydadmac og polyakrylamid i avgangens vannfase vil være ureagerte kjemikalier. Konsentrasjonene av disse forventes å være mindre enn 10% av hva som er brukt. Innholdet av kjemikalier i vannfasen vil også fortynnes i stor grad ved utslippspunktet i fjorden. 3

2 PERSISTENS Polyakrylamid og polydadmac er ikke lett nedbrytbare og forventes å være persistente i miljøet. Særlig på bunnen av Bøkfjorden hvor det er kaldt, lite lys og lite organisk stoff. Molekylene forventes å være immobile i avgangsmasser, dvs. det vil være liten utlekking av kjemikalier til miljøet. 4

3 BIOAKKUMULERBARHET Polyakrylamid og polydadmac er kjemikalier med meget stor molekylvekt, henholdsvis ca. 13 millioner gram/mol og 170 000 g/mol. REACH- veilederen sier at et kjemikalier med en molekylvekt som er høyere enn 1100 gram/mol vil ha en biokonsentrasjonsfaktor som er mindre enn 2000 L/kg (ECHA, 2008). Med andre ord kvalifiserer polydadmac og polyakrylamid ikke som bioakkumulerende. Disse stoffene vil ikke bli konsentrert i organismene og heller ikke gå inn i selve næringskjeden. 5

4 TOKSISITET 4.1 Absorpsjon Polymerer med en molekylvekt høyere enn 1000 g/mol vil ikke bli absorbert gjennom respirasjonsorganene (gjellene hos fisk) til vannlevende organismer. Toksisitet hos vannlevende organismer manifesterer seg enten gjennom direkte overflateaktive effekter på ytre membraner eller indirekte via binding av essensielle næringsstoffer eller begge. (Boethling & Nabholz, 1997) Da både polydadmac og polyakrylamid har en molekylvekt som er høyere enn 1000 g/mol, vil de ikke absorberes gjennom respirasjonsorganene til vannlevende organismer men de kan gjøre næringsstoffer mindre tilgjengelig for organismene. Siden polydadmac og polyakrylamid i SVGs avgang er bundet til mineralpartikler er de lite tilbøyelige til å reagere med miljøet. Og risikoen for utlekking er ansett å være liten. Det mest sannsynlige eksponeringsscenariet vil være for akvatiske organismer som beiter på fjordbunnen da de også kan spise avgangsmasse. 4.2 Økotoksisitet av ren polydadmac og polyakrylamid Referanseverdiene for økotoksisiteten til polydadmac og polyakrylamid er presentert i tabell 2. Tabell 2: Toksisitet referanseverdier for polydadmac og polyakrylamid Toksisitet av polydadmac Toksistet av polyakrylamid 1 Ferskvann LC 50 96t (Ørretyngel) 2 = 2,08 mg/l LC50 96t (Brachydanio rerio)= 357 mg/l LC 50 96t (Bluegill sunfish) 3 = 1,8 mg/l EC50 48t (D.magna) = 212 mg/l LC 50 96t (Golden carp) 4 = 3,2-3,7 mg/l EC50 72t (C.vulgaris) > 1000 mg/l (avhengig av viskositet) LC50 48t (Ceriodafnia dubia) 5 = 0,32 mg/l EC50 24t (P.putida) = 892 mg/l Sjøvann 6 LC50 96t (Meridia beryllia) = 5800 mg/l LC50 96t (Mysidopsis bahia) =290 mg/l Polyakrylamid anses ikke som giftig for vannlevende organismer. PolyDADMAC er en kationisk polymer og i følge Boethling og Naboltz (1997) er toksisiteten til slike forbindelser redusert ved tilstedeværelse av sedimentet. I SVGs prosess, blir polydadmac blandet i avgangsmassen og bundet til denne, før avgangen med kjemikalier deponeres i fjorden. Det er derfor forventet at giftigheten til polydadmac er betydelig redusert. 1 (CIBA, 2008) 2 (Liber, et al., 2005) 3 (Nalco, 1996) 4 (Jin & Yuejun, 2007) 5 (De Rosemond & Liber, 2004) 6 (BASF, 2010) 6

4.3 Giftighet for bunnlevende organismer Både polydadmac og polyakrylamid forventes å være konsentrert i avgangen som er deponert på bunnen av fjorden. Arter som lever eller beiter på fjordbunn forventes å være de artene som er mest sårbare for eksponering fra avgangen. NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har gjennomført giftighetstester av polydadmac og polyakrylamid på krabbe, fjæremark og piggvar, som er bunnlevende organismer. Stoffene er testet i forskjellige konsentrasjoner, både enkeltvis og i kombinasjon. Testene er også blitt gjennomført med virkelig avgang hentet fra sjøbunnen ved utslippspunktet i Bøkfjorden. Forsøkene som er utført med avgang fra Oslofjorden er referanseforsøk, der en allerede vet hvilke effekter sedimentet har på organismene. Resultatene vises i tabell 3. Ingen negative effekter ble observert på krabbe og piggvar. Forsøkene med fjæremark viste heller ingen negative effekter med polyakrylamid. Det ble med 100 ganger virkelig kjemikalie- konsentrasjon av polydadmac observert adferdsendringer. Ved samme konsentrasjonsområde ble det påvist redusert vekst hos kiselalger. De tilgjengelige dataene indikerer at de konsentrasjonene av polydadmac og polyakrylamid som blir brukt i SVGs avgang ikke har noen negative effekter på bunnlevende arter i Bøkfjorden. 4.4 Giftighet til pelagiske organismer Som referert tidligere, er polydadmac og polyakrylamid fast bundet til avgangsmassen. Ureagerte kjemikalier i avgangen finnes, men i små mengder. Disse vil bli fortynnet kraftig i fjorden. Faren for skadelig eksponering er derfor meget liten. NIVA har gjennomført giftighetstester av polydadmac og polyakrylamid på alger og krepsdyr for å finne effekten av eventuelt utlekking fra avgangsmassen. Testing ble gjennomført i et lukket akvarium og derfor er fortynningen i fjorden ikke tatt hensyn til. Resultatene vises i tabell 3. De aktuelle resultatene for pelagiske arter er for Acartia tonsa og Skeletonema costatum. Som vist i tabell 3 er det ikke blitt påvist toksiske effekter fra nevnte kjemikalier på krepsdyr. Forsøkene med alger viste en redusert vekst ved en polydadmac- dosering på ca. 32 56 ganger høyere enn det SVG faktisk benytter. Tilgjengelige data indikerer at de konsentrasjonene av polydadmac og polyakrylamid som blir benyttet i SVGs avgang ikke vil ha noen negative effekter på pelagiske arter i Bøkfjorden. 7

Tabell 3: Resultater av økotoksikologiske forsøk Krepsdyr Acartia tonsa Piggvar Scopthalmus maximus Arter Metode Stoffer og mengder Resultat Strandkrabbe Carcinus maenas Alge Skeletonema costatum Fjæremark Arenicola marina ISO 14669 (dødelighet) OECD 203 (dødelighet) OECD 203 (dødelighet) ISO 10253 (vekshemmning) Adferd endring (nedgraving) og dødelighet 4.5 Pattedyr- toksistet 1) Ren avgang uten kjemikalier 2) 6,75 mg LT38/kg avgang 3) 675 mg LT38/kg avgang 4) 9.9 mg M10/kg avgang 5) 99 mg M10/kg avgang 6) 6,75 mg LT38+ 9.9 mg M10/kg avgang 7) 675 mg LT38+ 99 mg M10/kg avgang 8) Virkelig avgang hentet fra utslippspunktet 9) Referansesediment Oslofjorden 1) Ren avgang uten kjemikalier 2) 6,75 mg LT38/kg avgang 3) 675 mg LT38/kg avgang 4) 9.9 mg M10/kg avgang 5) 99 mg M10/kg avgang 6) 6,75 mg LT38+ 9.9 mg M10/kg avgang 7) 675 mg LT38+ 99 mg M10/kg avgang 8) Virkelig avgang hentet fra utslippspunktet 9) Referansesediment Oslofjorden 1) Ren avgang uten kjemikalier 2) 6,75 mg LT38/kg avgang 3) 675 mg LT38/kg avgang 4) 9.9 mg M10/kg avgang 5) 99 mg M10/kg avgang 6) 6,75 mg LT38+ 9.9 mg M10/kg avgang 7) 675 mg LT38+ 99 mg M10/kg avgang 8) Virkelig avgang hentet fra utslippspunktet 9) Referansesediment Oslofjorden 1) Ren avgang uten kjemikalier 2) 6,75 mg LT38/kg avgang 3) 675 mg LT38/kg avgang 4) 9.9 mg M10/kg avgang 5) 99 mg M10/kg avgang 6) 6,75 mg LT38+ 9.9 mg M10/kg avgang 7) 675 mg LT38+ 99 mg M10/kg avgang 8) Virkelig avgang hentet fra utslippspunktet 9) Referansesediment Oslofjorden 1) Ren avgang uten kjemikalier 2) 6,75 mg LT38/kg avgang 3) 675 mg LT38/kg avgang 4) 9.9 mg M10/kg avgang 5) 99 mg M10/kg avgang 6) 6,75 mg LT38+ 9.9 mg M10/kg avgang 7) 675 mg LT38+ 99 mg M10/kg avgang 8) Virkelig avgang hentet fra utslippspunktet 9) Referansesediment Oslofjorden 8 Ingen effekter observert ved noen av kombinasjonene Ingen effekter observert ved noen av kombinasjonene Ingen effekter observert ved noen av kombinasjonene Forsøk 1,2,4,5,6,8 og 9 ga ingen utslag. Forsøk 3 og 7 ga full inhibering. Ingen inhibering er funnet opp til 32-56 x virkelig mengde polydadmac. Fjæremarken viste normal aktivitet og fødeinntak i sediment med test 1,2,4,5,6,8 og 9. Det var ingen ekskrementhauger på toppen av sedimentoverflaten i boksene med høyest konsentrasjon av LT38 (test 3 og 7). Dette viser at fjæremarken tok til seg lite eller ingen føde og dermed ikke trivdes i dette sedimentet. Stoffene har meget lav giftighet for pattedyr. PolyDADMAC har en akutt toksisitet ved oralt inntak for rotter > 5ooo mg/kg kroppsvekt per døgn (BASF, 2012). Tilsvarende for polyakrylamid er > 2000mg/kg kroppsvekt per døgn (CIBA, 2008). Dette defineres av lovverket som at stoffene ikke er akutt giftige. Molekylenes størrelse indikerer at de ikke kan direkte absorberes via tarmen. I tillegg bioakkumulerer stoffene ikke. Dette indikerer at stoffene heller ikke akkumuleres i organismen og dermed ikke oppkonsentreres videre i næringskjeden. PolyDADMAC benyttes til rensing av drikkevann og er godkjent til dette bruket i flere europeiske land. På dette grunnlaget kan man anse at dette kjemikaliet ikke er giftig for humant konsum i de konsentrasjonene som brukes i drikkevannsbehandling.

Giftighet for pattedyr anses som meget lav ved oral eksponering. 9

5 KONKLUSJON Absorpsjon i organismer av polydadmac og polyakrylamid er vanskelig på grunn av størrelsen på molekylet. Toksisitet av stoffene forventes å manifestere seg enten gjennom direkte overflateaktive effekter på de ytre membranene hos akvatiske organismer, eller indirekte via binding av essensielle næringsstoffer. Når disse kjemikaliene blir brukt i SVGs prosess, bindes de sterkt til overflaten på partiklene i avgangen. Derfor ventes det ikke at kjemikaliene skal være tilgjengelige for organismer. Ingen av økotoksisitetstestene som er utført indikerer toksisitet for de artene som ble eksponert ved konsentrasjon av kjemikalier som er inntil 32 ganger høyere enn de som faktisk benyttes ved SVG. I tillegg, vil polydadmac og polyakrylamid ikke konsentreres i organismer og heller ikke oppkonsentreres i næringskjeden. PolyDADMAC og polyakrylamid har svært lav toksisitet for pattedyr. På basis av all kunnskapen som er tilgjengelig, anses kjemikaliene som er brukt i SVGs avgangsmasser ikke å representere en risiko for mattrygghet knyttet til Bøkfjorden. 10

6 BIBLIOGRAFI BASF, 2010. LT 37, letter to Gestur Petturson, Ref. L107. s.l., s.n. BASF, 2012. Sikkerhetsdatablad Magnafloc LT38, s.l.: s.n. Boethling, R. & Nabholz, J., 1997. Environmental assessment of polymers under the U.S. Toxic Substances Control Act. Ecological Assessment of Polymers, s.l.: s.n. CIBA, 2008. Sikkerhetsdatablad Magnfaloc 10, s.l.: s.n. De Rosemond, S. & Liber, K., 2004. Wastewater treatment polymersidentified as the toxic component of a diamond mine effluent. Environmental toxicology and chemistry, 23(9), pp. 2234-2242. ECHA, 2008. Guidance on Information Requirements and Chemical Safety Assessment, Chapter R- 11: PBT assessment (p 27), s.l.: s.n. Jin, Q. & Yuejun, Z., 2007. Research on the acute toxicity of dimethyldiallylammonium chloride and its homopolymer to golden carp. Jingxi Huagong Bianjibu. Liber, K., Weber, K. & Lévesque, C., 2005. Sublethal toxicity of two wastewater treatment polymers to lake trout fry. Chemospher, Volum 61, pp. 1123-1133. Nalco, 1996. Accident report to the US environmental protection agency, s.l.: s.n. 11