Gjennomgang av eksamen IN1030 Gruppe 4

Gjennomgang av eksamen 2017 IN1030 Gruppe 4

Hva skal vi i dag? Litt om oblig 4 Gjennomgang av oppgaveteksten til oblig 5 Gjennomgang av eksamen fra 2017 Jobbe med oblig 4/5

Oblig 4 - hva jeg har sett når jeg rettet Les oppgaveteksten nøye og svar på alle oppgavene Limer du/dere inn oppgaveteksten i besvarelsen: les gjennom oppgaveteksten to ganger - ser rart ut å ikke svare på alt. Hvis dere fordeler oppgaver mellom dere pass på at dere ﬂetter det sammen til en helhet. Det syns utrolig fort om oppgavene er skrevet indivivuelt og limt inn i samme dokument tilslutt. Aktører: mange som er upresise, nevner ikke at aktører bruker systemet eller primær-/sekundæraktør En aktør er en samlebetegnelse for å angi alle grupper av personer som anvender systemet, eller øvrige systemer som blir anvendt av systemet

Oblig 4 - hva jeg har sett når jeg rettet Pass på at use case diagrammet gjenspeiler det dere har skrevet før og at dere ikke introduserer nye ting/nevner ting her som ikke står noe annet sted Bruk riktig oppsett for tekstlig beskrivelse - dette er relevant for oblig 5 også Tips: husk at dette er et fag (særlig modul B) som handler om systemutvikling gjør begrensninger i oppgaven dere dere syns det trengs velg eksempler som fokuserer på systemet/teknologien i systemet oppgaven handler om

Oblig 5 Gjennomgang av oppgaveteksten til oblig 5

Eksamen 2017

Om oppgavesettet - Eksamensdato: 12. juni 2017 - Eksamenstid: 15:30-19:30 - Hjelpemidler: Ingen Les denne forsiden nøye Oppgaven består av seks deler. Hvis oppgaven er uklar, kan du gjøre dine egne forutsetninger. Gjør i så fall rede for disse.

Om oppgavesettet - forts

SPØRSMÅL 1.1 Spørsmål: Forklar hvorfor det er viktig med samtykkeerklæring når man samler inn data fra brukere. Begrunn svaret. Svar: Det er viktig med samtykkeerklæring både for brukeren og for forskeren sin del. Brukerne får da en skriftlig forklaring på hva vedkommende blir med på og hva som blir gjort med den dataen som samles inn og hvorvidt det kan knyttes til vedkommende. I tillegg står brukernes rettigheter klart formulert og brukeren vet akkurat hva vedkommende blir med på (brukeren kan være sikker på at vedkommendes rettigheter blir ivaretatt). Dette kan være en trygghet. For forskeren sin del er det en slags bekreftelse på at brukeren har forstått hva vedkommende sier ja til.

SPØRSMÅL 1.2 Spørsmål: Diskuter hvorfor pilotundersøkelser er en viktig del av en datainnsamlingsprosess Svar: Pilotundersøkelser er grunnlaget for datainnamlingsprosessen. Dersom man utfører en pilotundersøkelse vil man få testet ut undersøkelsesmetoden sin. I for eksempel et pilotintervu kan man se hvilke spørsmål som er gode og hvilke som bør sløyfes eller omformuleres. Man kan også komme på ﬂere spørsmål man lurer på. En godt gjennomført pilotundersøkelse er viktig for at selve hovedundersøkelsen skal bli så god som mulig og gi så relevant data som mulig.

SPØRSMÅL 1.3 + 1.4

SPØRSMÅL 1.5

SPØRSMÅL 1.5 Svar: 1) Hva kjennetegner en god brukerundersøkelse og hvordan bør man forberede seg til det? 2) - Spørsmålet er relatert til læringsmålet fordi det får en til å tenke over hva som bør være med i en brukerundersøkelse. - Spørsmålet er relatert til læringsmålet fordi man kan si noe om viktigheten av planlegging av brukerundersøkelser (f.eks pilotundersøkelse og samtykkeskjema). - Spørsmålet er relatert til læringsmålet fordi man i forkant av en spørreundersøkelse må tenke over hvilke undersøkelsesmetoder som egner seg best til typen data man ønsker å samle inn (intervju, observasjon, spørreskjema)

SPØRSMÅL 2.1 Spørsmål: Nevn minst to lover som er viktig for deg å vite noe om som informatiker og forklar hvorfor det er viktig å ha kjennskap til disse Svar: Personopplysningsloven: Det er viktig som informatiker å ha kjennskap til personopplysningsloven, fordi vi ofte jobber sammen med brukere og lager systemer for brukere. Ofte lager man systemer som skal lagre personopplysninger, og da er det viktig å vite hvilke bestemmelser som gjelder for dette slik at ingens personopplysninger blir misbrukt.

SPØRSMÅL 2.1 Spørsmål: Nevn minst to lover som er viktig for deg å vite noe om som informatiker og forklar hvorfor det er viktig å ha kjennskap til disse Svar: Diskriminerings og tilgjengelighetsloven: Det er viktig som informatiker å vite til denne loven fordi det er denne for eksempel Forskrift om universell utforming har hjemmel i. Når vi utvikler en IKTløsning, er vi lovpålagt å følge forskrift om universell utforming og oppfylle 35 av 61 sukesskriterier i WGAC 2.0. Loven skal bryte ned og forhindre samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer. Dessuten vil vi som informatikere ønske å nå ut til ﬂest mulig brukere da er det viktig å lage systemer som legger til rette for at ﬂest mulig skal kunne ta i bruk det.

SPØRSMÅL 2.2 Spørsmål: Hva er universell utforming? Svar: Universell utforming handler om å bryte ned samfunnskapte funksjonshemmede barrierer. Istedenfor å lage en glasscontainer med to hull en lenger nede for rullestolbrukere og en oppe for andre mennesker, er det mer universelt å kun ha det ene hullet nede som alle kan nå sammen. Universell utforming av IKTløsninger skal sørge for at en IKTløsning er tilgjengelig for alle uansett funksjonsevne. Når man for eksempel lager et system (for eksempel elektronisk kjøp av ruterbillett), er man pliktig å oppfylle 35 av 61 suksesskriterier i WCAG 2.0. Den er delt i ﬁre; Mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust. Kriteriene kan handle om teksting av lyd og videoﬁler, krav til fargekontraster, unngå tidsbegrensninger, krav til at alt innhold som kan nås med mus også skal nås med tastatur osv.

SPØRSMÅL 2.5

SPØRSMÅL 2.5 Svar: 1) Hvorfor er det så viktig å ta hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne når man lager et IKT-system? 2) - - Spørsmålet er relatert fordi det byr opp til diskusjon om etikken rundt inkludering av mennesker. Spørsmålet er relatert fordi det drar opp argumentene om lovpålagte bestemmelser rundt nettopp inkludering og nedbryting av diskriminering. Spørsmålet er relatert fordi man som utvikler ønsker å nå frem til så mange som mulig med systemet man lager. Spørsmålet er relatert fordi det berører kjernen i diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Spørsmålet er relatert fordi det begrunner viktigheten av Forskrift om universell utforming av IKTløsninger og WCAG 2.0

SPØRSMÅL 3.5

SPØRSMÅL 3.6

SPØRSMÅL 4 - case Selskapet Unter ønsker å tilby tjenester som et supplement for drosjenæringen i ulike land. Din oppgave er å modellere deler av et system for en mobilapp som gjør brukere av appen i stand til å bestille en bil som henter brukeren (og eventuelt ﬂere personer) på stedet som er angitt ogkjører til bestemmelsesstedet som er angitt. For å bestille turer via Unter, må brukeren på forhånd være registrert og ha installert en mobilapp som brukes for å bestille bil. Brukeren har en unik brukerid og et kredittkort som automatisk blir belastet når kjøreturen er gjennomført. Tilbydere av biler har tilsvarende installert en sjåførapp som gir melding når noen bestiller turer i samme sone som sjåførene beﬁnner seg i.

SPØRSMÅL 4 - case forts Tre ulike typer biler kan bestilles: UnterNormal (maks 4 personer), UnterLux (maks 5 personer) og UnterMax (maks 10 personer). Når du legger inn hentested og bestemmelsessted, vil applikasjonen gi deg minimum og maksimum pris for alle tre biltypene. Eksempel: Hvis du legger inn at du vil bli hentet ved Iﬁ-bygget (på siden som vender mot Forskningsparken) kl. 16.00 en hverdag og vil bli kjørt til Oslo S, vil appen vise at det vil koste deg mellom kr. 110 og 140 med UnterNormal, mellom kr. 210 og 250 med UnterLux og mellom kr. 400 og 460 med UnterMax.

SPØRSMÅL 4 - case forts Du skal nå ta for deg use-caset Bestill og gjennomfør kjøretur. Du kan anta at appen virker og at bestilling lar seg gjøre. Hovedflyt er at brukeren (og eventuelt andre som er med) blir kjørt fra hentested til bestemmelsessted. Når bilen ankommer bestemmelsesstedet, får brukeren oppgitt beløpet, og kredittkortet blir belastet med dette beløpet som ikke skal overstige maksimum beløp som ble angitt for denne biltypen ved bestilling. I denne oppgaven finnes to alternative flyt: Det ene er at det ikke er noen ledige biler av den typen bil som brukeren vil bestille. Det andre er at bilen som brukeren har bestilt, ikke kommer i tide.

SPØRSMÅL 4.1 I denne oppgaven har du anledning til å svare både med tekst (tekstfelt) og digital håndtegning. Bruk eget skisseark (utdelt) til digital håndtegning. Se instruksjon for utfylling av skisseark på pult. Oppgave: Tegn et aktivitetsdiagram for use-caset Bestill og gjennomfør kjøretur

SPØRSMÅL 4.1 - aktivitetsdiagram

SPØRSMÅL 4.2 I denne oppgaven har du anledning til å svare både med tekst (tekstfelt) og digital håndtegning. Bruk eget skisseark (utdelt) til digital håndtegning. Se instruksjon for utfylling av skisseark på pult. Oppgave: Tegn et sekvensdiagram for use-caset "Bestill og gjennomfør kjøretur". Du har følgende metode tilgjengelig: FinnBil (Type, Hentested, Bestemmelsessted, Tidspunkt): bil som returnerer en bil av riktig type hvis det ﬁnnes ledige biler. Du kan også anta at belastning av kredittkort går bra etter at turen er gjennomført, så det holder at du kaller en metode som heter BelastKredittkort (brukerid) som belaster kortet som brukeren har lagt inn i mobilappen.

SPØRSMÅL 4.2 - sekvensdiagram

SPØRSMÅL 4.3 - Klassediagram I denne oppgaven har du anledning til å svare både med tekst (tekstfelt) og digital håndtegning. Bruk eget skisseark (utdelt) til digital håndtegning. Se instruksjon for utfylling av skisseark på pult. Oppgave: Tegn et klassediagram som reﬂekterer sekvensdiagrammet du tegnet i forrige oppgave. Inkluder attributter, metoder og assosiasjoner med multiplisitet.

SPØRSMÅL 4.3 - Klassediagram

SPØRSMÅL 5 - kommunikasjon og daglige møter Oppgave: Et utviklingsteam har hatt daglige stand-up møter hver morgen kl. 09.00 i en lengre periode. Teamleder, produkteier og de andre teammedlemmene er enige om at disse møtene ikke fungerer godt, og teamet vurderer å kutte ut daglige stand-up møter. Nevn potensielle grunner til at stand-up møtet ikke fungerer. Diskuter fordeler og ulemper ved å ha stand-up møter. Hva kan skje om teamet kutter ut møtene og hvordan kan de sikre god kommunikasjon dersom de gjør det?

SPØRSMÅL 5 - kommunikasjon og daglige møter Svar: Det kan være ﬂere potensielle grunner til at dette ikke fungerer godt; - Et møte klokken 09 "bryter opp" arbeidsﬂyten, og man kommer kanskje ikke så godt i gang med dagens oppgaver før etter standup møtet. - Et møte som skal handle blant annet noe man gjorde dagen før, kan være utfordrende fordi man ikke helt detaljert husker hvilke problemer man støtte på forrige arbeidsdag. Det er liksom ikke så ferskt i minne. - Å ha møte daglig kan kanskje bli litt for ofte. Det kan virke unødvendig å fortelle noe en dag også fortelle omtrent det samme neste dag fordi en oppgave krever lang tid på å løses. Da kan det fort bli "kjedelig" og virke unødvendig.

SPØRSMÅL 5 - kommunikasjon og daglige møter Fordeler ved å ha standup møter er at man kan oppdatere seg på hvordan de andre i teamet ligger an og hva de jobber med. Det skal helst sikre god kommunikasjon og oversikt innad i teamet. Det kan også være en fordel å kunne forklare de andre på teamet hva du sliter med og få tips og råd til hvordan du kan løse problemene dine. Ulemper ved å ha standup møter er at man kan synes at det er vanskelig å snakke foran ﬂere mennesker samtidig. Det kan også være ubehagelig å fortelle høyt om man sliter med en arbeidsoppgave. En annen ulempe kan være at man syns det er kjedelig og at man ikke tar det og bruker det som den ressursen det kan være. En til ulempe kan være tidspunktet for møtet. Dersom det er klokken 9 en halvtime/time etter at arbeidsdagen har begynt, kan det være vanskelig å sette seg ordentlig inn i arbeidet først, og man kommer ikke ordentlig i gang før etter møtet.

SPØRSMÅL 5 - kommunikasjon og daglige møter Det som kan skje dersom teamet kutter ut møtene er at det blir vanskeligere å ha en god kommunikasjon innad i teamet. Det kan også bli vanskeligere for de ulike teammedlemmene å vite hvordan resten av teamet ligger an, og man blir mer "isolert" fra teamet. Det står at de velger å droppe daglige standup møter. Dersom de dropper det, går det an å ha færre møter, kanskje 1 eller 2 i løpet av uken for å sikre en god kommunikasjon i gruppen. Dersom de velger å kutte det helt, går det an å ha en felles plattform der man raskt og enkelt kan oppdatere hva man gjør, hvor langt man har kommet, eventuelle problemer og å be om hjelp til å løse disse problemene.

SPØRSMÅL 6 - teamarbeid og retrospektive Oppgave: Utviklingsteamet har retrospektivmøte en gang i måneden. De samme utfordringene blir nevnt hver gang. Diskuter hva slags type utfordringer teamet potensielt kan ha, og kom med forslag til hvordan teamet kan møte dem.

SPØRSMÅL 6 - teamarbeid og retrospektive Potensiell utfordring: Teamet kan oppleve kommunikasjonsproblemer, for eksempel at det er vanskelig å vite hva de andre på teamet gjør. Forslag til løsning: Teamet kan prøve ut forskjellige kommunikasjonsplattformer, for eksempel å ha en gruppesamtale der man kan legge ut informasjon om hva man gjør daglig og hvilke problemer man har og mulighet til å stille spørsmål til de andre.

SPØRSMÅL 6 - teamarbeid og retrospektive Potensiell utfordring: Teamet kan oppleve at de har alt for mye å jobbe med til enhver tid, og at de sliter med å gjøre en ordentlig og grundig jobb fordi de har for mye å gjøre. Forslag til løsning: Scrum master kan prøve å delegere oppgavene litt bedre, og heller la teammedlemmene fokusere ordentlig på de høyest prioriterte oppgavene.

SPØRSMÅL 6 - teamarbeid og retrospektive Potensiell utfordring: Teamet kan slite med motivasjonen til å jobbe, og være litt "lei". Forslag til løsning: Scrum master kan prøve å kartlegge hvilke personlighetstyper vedkommende jobber med og forsøke å ﬁnne hvilke motivasjonsfaktorer som trigger dem, og prøve å gi hvert medlem arbeidsoppgaver som møter disse motivasjonene.

SPØRSMÅL 6 - teamarbeid og retrospektive Potensiell utfordring: Teamet kan slite med at produkteier blander seg for mye inn direkte i utviklingen, og se på det som en barriere for eﬀektiv utvikling. Forslag til løsning: Scrum master tar et sterkere ansvar som mellommann mellom teammedlemmene og produkteieren.

Neste uke Forelesning om IT-kontrakter Gjennomgang av eksamen 2018 i gruppetimene

Jobbe med oblig 4/5 Resten av tiden kan dere jobbe med oblig

Spørsmål? Michael (michaehs@matnat.uio.no)