Gjennomgang av prøveeksamen. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

Transkript

1 Gjennomgang av prøveeksamen Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

2 OPPGAVE 1: MUlTIPLE CHOICE

3 SPØRSMÅL 1.1 Hva er et funksjonelt krav? a) Teksten på skjermen skal være svart med hvit bakgrunn. b) Utskrift av billett skal ikke ta mer enn 5 sekunder. c) Det skal være et valg for utskrift av kvittering. d) Koden skal være enkel å endre.

4 SPØRSMÅL 1.1 Hva er et funksjonelt krav? a) Teksten på skjermen skal være svart med hvit bakgrunn. b) Utskrift av billett skal ikke ta mer enn 5 sekunder. c) Det skal være et valg for utskrift av kvittering. d) Koden skal være enkel å endre.

5 SPØRSMÅL 1.2 Et eksperiment i systemutvikling brukes for å.. a) studere en teknologi i dybden i et gitt prosjekt. b) kartlegge virkningen av å bruke en bestemt teknologi (prosessmodell, metode, teknikk, praksis, verktøy eller språk). c) finne utvikleres mening om hvor god en teknologi er. d) intervjue utviklere som bruker en teknologi.

6 SPØRSMÅL 1.2 Et eksperiment i systemutvikling brukes for å.. a) studere en teknologi i dybden i et gitt prosjekt. b) kartlegge virkningen av å bruke en bestemt teknologi (prosessmodell, metode, teknikk, praksis, verktøy eller språk). c) finne utvikleres mening om hvor god en teknologi er. d) intervjue utviklere som bruker en teknologi.

7 SPØRSMÅL 1.3 Et inkrement i inkrementell utvikling indikerer.. a) et tillegg i kravspesifikasjonen. b)... et tillegg i programvaren. c)... en iterasjon i smidig utvikling. d) en milepæl for prosjektet.

8 SPØRSMÅL 1.3 Et inkrement i inkrementell utvikling indikerer.. a) et tillegg i kravspesifikasjonen. b)... et tillegg i programvaren. c)... en iterasjon i smidig utvikling. d) en milepæl for prosjektet.

9 SPØRSMÅL 1.4 Hva representerer en valgdiamant i et aktivitetsdiagram? a) 'for'-løkke. b) 'while'-løkke. c) 'if then else'-test. d) 'Class'.

10 SPØRSMÅL 1.4 Hva representerer en valgdiamant i et aktivitetsdiagram? a) 'for'-løkke. b) 'while'-løkke. c) 'if then else'-test. d) 'Class'.

11 SPØRSMÅL 1.5 Hva er en baseline? a) En kontrollert konfigurasjon av komponenter som fungerer som plattform for videreutvikling. b) Et element som er under konfigurasjonskontroll. c) En sekvens av mainlines. d) En sekvens av branches.

12 SPØRSMÅL 1.5 Hva er en baseline? a) En kontrollert konfigurasjon av komponenter som fungerer som plattform for videreutvikling. b) Et element som er under konfigurasjonskontroll. c) En sekvens av mainlines. d) En sekvens av branches.

13 OPPGAVE 2: KORTSVARSOPPGAVER

14 SPØRSMÅL 2.1 Hvorfor er versjonshåndtering viktig?

15 SPØRSMÅL 2.1 Hvorfor er versjonshåndtering viktig? Hva er versjonshåndtering? - En av aktivitetene i konfigurasjonsstyring. - En oversikt over ulike versjoner av system og systemkomponenter. - Prosessen hvor man håndterer codelines og baselines. Hvorfor er versjonshåndtering viktig? - For å unngå at endringer fra ulike utviklere kolliderer med hverandre.

16 SPØRSMÅL 2.2 Hva er distribuert versjonshåndtering?

17 SPØRSMÅL 2.2 Hva er distribuert versjonshåndtering? Distribuert versjonshåndtering oppstår når flere versjoner av repository eksisterer på samme tid. Distribuerte systemer: - Master repository ligger på en server - Utviklere laster ned (pull) en klone til privat arbeidsområde - Har nå tilgang til hele historien på egen maskin - Data + metadata - Endringer blir oppdatert privat gjennom commit - Endringer oppdateres globalt ved push til master repository - Git er et eksempel på dette

18 SPØRSMÅL 2.3 Hva er et repository?

19 SPØRSMÅL 2.3 Hva er et repository? Et repository er en lagringsplass for kildekode/programvarekomponenter - Verktøy for versjonhåndtering - Gir oversikt over endringer som utføres - Kan være - Sentraliserte - Distribuerte

20 OPPGAVE 3: RIKE BILDER

21 SPØRSMÅL 3.1 Hva er et rikt bilde?

22 SPØRSMÅL 3.1 Hva er et rikt bilde? Et rikt bilde er en kartleggings-teknikk i systemutvikling som tar for seg interessenter, arbeidsprosesser og perspektiver. - En tegneserieaktig fremstilling av interessenter, deres concerns, samt noe av strukturen som underbygger arbeidskonteksten. - Brukes ofte tidlig i prosessen som et hjelpemiddel for å få oversikt over interessenter, samt deres samspill og/eller avhengighet. - Forstå hvorfor interessentene jobber som de gjør. - Perspektivene kan brukes for å diskutere muligheter for om-organisering av arbeid. - Identifiserer konflikter og potensielle problemer.

23 SPØRSMÅL 3.2 Hvilken funksjon har et rikt bilde i en systemutviklingsprosess?

24 SPØRSMÅL 3.2 Hvilken funksjon har et rikt bilde i en systemutviklingsprosess? Utgangspunkt: tekniske system feiler ofte i praksis fordi man har mislyktes i å bygge noe som fungerer sammen med arbeidsprosessene som inngår i konteksten hvor systemet brukes. - Innføringen av et nytt system vil påvirke hvordan mennesker utfører sitt arbeid. - Hvilke praktiske implikasjoner har innføringen av system for brukere og andre interessenter? - Man arbeider med et formål, og interessentenes mål (concerns) kan ofte være motstridende.

25 SPØRSMÅL 3.2 Hvilken funksjon har et rikt bilde i en systemutviklingsprosess? Utgangspunkt: tekniske system feiler ofte i praksis fordi man har mislyktes i å bygge noe som fungerer sammen med arbeidsprosessene som inngår i konteksten hvor systemet brukes. Problem: hvordan skal designere forholde seg til disse, til dels motstridende, målene og bekymringene? Her kan rike bilder være et godt hjelpemiddel!

26 SPØRSMÅL 3.3 Hvilken av de følgende er *ikke* en viktig komponent i et rikt bilde? a) Interessenter b) Concerns c) Artefakter d) Prosesser

27 SPØRSMÅL 3.3 Hvilken av de følgende er *ikke* en viktig komponent i et rikt bilde? a) Interessenter b) Concerns c) Artefakter d) Prosesser

28 SPØRSMÅL 3.4 Hva representerer kryssede klinger i et rikt bilde? a) Uenighet i hvem som er interessenter b) Konflikt mellom interessentene c) Konflikt mellom systemutviklerne d) Konflikt i informasjonsflyten

29 SPØRSMÅL 3.4 Hva representerer kryssede klinger i et rikt bilde? a) Uenighet i hvem som er interessenter b) Konflikt mellom interessentene c) Konflikt mellom systemutviklerne d) Konflikt i informasjonsflyten

30 OPPGAVE 4: UNDERSØKELSE AV BRUK

31 SPØRSMÅL 4.1 Gitt at du skal gjennomføre en datainnsamling der du ønsker å observere en brukers interaksjon med et system. Forklar hvordan du ville gått frem for å planlegge denne datainnsamlingen.

32 SPØRSMÅL 4.1 Forklar hvordan du ville gått frem for å planlegge denne datainnsamlingen. Hvilke elementer må man tenke på når man skal gjennomføre en datainnsamling? - Mål: Å komme seg fra rådata til informasjon til konklusjon. - Hva er målet med datainnsamlingen? - Hvem er brukerne mine? Hva prøver de å oppnå? - Hvilke oppgaver ønsker jeg at deltakerne skal gjøre? - Praktiske spørsmål (utstyr, lokasjon osv.). - Samtykkeskjema. - Pilotundersøkelse.

33 SPØRSMÅL 4.2 Lucy Suchman presenterer en tabell for å analysere en sekvens av handlinger. Beskriv de fire kolonnene, og gi eksempler på hva som kan føres inn i hver av dem.

34 SPØRSMÅL 4.2 Lucy Suchman presenterer en tabell for å analysere en sekvens av handlinger. Beskriv de fire kolonnene, og gi eksempler på hva som kan føres inn i hver av dem. Kolonne 1 Bruker: handling ikke synlig for maskin : I denne kolonnen fører man inn det brukeren tenker høyt, gjør, sier, kroppsspråk - alt menneskelig som ikke er en direkte interaksjon med maskinen. Det kan for eksempel være tar seg til hodet, himler med øynene, sukker høyt eller sier: forstår ikke hvordan jeg skal gjøre dette, hvordan kommer jeg meg videre herfra osv.

35 SPØRSMÅL 4.2 Lucy Suchman presenterer en tabell for å analysere en sekvens av handlinger. Beskriv de fire kolonnene, og gi eksempler på hva som kan føres inn i hver av dem. Kolonne 2 Bruker: handling synlig for maskinen : I denne kolonnen skal man føre inn brukerens direkte interaksjon med systemet. Hva er det brukeren trykker på, skriver, evt. sier, som systemet vil registrere. Dette kan for eksempel være at man trykker på et ikon, skriver inn et søkeord og trykker søk, markerer tekst osv.

36 SPØRSMÅL 4.2 Lucy Suchman presenterer en tabell for å analysere en sekvens av handlinger. Beskriv de fire kolonnene, og gi eksempler på hva som kan føres inn i hver av dem. Kolonne 3 Maskin: effekt synlig for bruker : I denne kolonnen fører man inn effekten av interaksjonen som bruker har med systemet, og som bruker oppfatter. Det vil si at dersom bruker (i forrige kolonne) har skrevet inn et søkeord og trykket søk, vil man her føre inn hvilke søkeresultater bruker blir presentert for. Eventuelt hvis bruker trykker lagre i et dokument, og maskin responderer med dokument lagret.

37 SPØRSMÅL 4.2 Lucy Suchman presenterer en tabell for å analysere en sekvens av handlinger. Beskriv de fire kolonnene, og gi eksempler på hva som kan føres inn i hver av dem. Kolonne 4 Maskin: effekt ikke synlig for bruker (design rasjonale) : I denne kolonnen føres inn det som skjer inne i maskinen, dvs. alle algoritmer, bits and bytes og kontakt med internett - alt som skjer som bruker ikke ser. I eksemplet vårt vil bruker se hvilket ord som blir søkt på, søkeresultater, men ikke selve prosessen bak. Dette kan være vanskelig å føre inn dersom man ikke har slik kunnskap, men i en systemutviklingsprosess vil det være andre teammedlemmer som har denne kunnskapen.

38 SPØRSMÅL 4.2 Lucy Suchman presenterer en tabell for å analysere en sekvens av handlinger. Beskriv de fire kolonnene, og gi eksempler på hva som kan føres inn i hver av dem. OBS! Det er viktig, og et poeng med analysen, at sekvensen av handlinger, interaksjoner og effekter er synlig i tabellen. Med dette mener vi at rekkefølgen i hver enkelt punkt reflekterer det som skjedde under den faktiske observasjonen. Det vil si at dersom maskinen eller tjenesten bruker lang tid på å respondere, skal dette visualiseres i tabellen. Dette kan gjøres ved at det som føres inn i hver kolonne ikke er på samme rad. Man kan også visualisere tidslinjen på en annen måte, eksempelvis gjennom nummerering av punktene.

39 SPØRSMÅL 4.3 Hvorfor er det hensiktsmessig å gjennomføre pilotundersøkelser? a) For å undersøke hvor lang tid datainnsamlingen tar. b) For å sjekke at man har alt utstyr på plass. c) For å sjekke at deltakeren har det bra underveis. d) For å evaluere og forbedre den planlagde datainnsamlingen.

40 SPØRSMÅL 4.3 Hvorfor er det hensiktsmessig å gjennomføre pilotundersøkelser? a) For å undersøke hvor lang tid datainnsamlingen tar. b) For å sjekke at man har alt utstyr på plass. c) For å sjekke at deltakeren har det bra underveis. d) For å evaluere og forbedre den planlagde datainnsamlingen.

41 SPØRSMÅL 4.4 Når i datainnsamlingsprosessen burde man innhente samtykke? a) Før datainnsamlingen starter. b) Før systemet lanseres. c) Det spiller ingen rolle så lenge jeg har kjennskap til deltakeren. d) Etter datainnsamlingen er gjort.

42 SPØRSMÅL 4.4 Når i datainnsamlingsprosessen burde man innhente samtykke? a) Før datainnsamlingen starter. b) Før systemet lanseres. c) Det spiller ingen rolle så lenge jeg har kjennskap til deltakeren. d) Etter datainnsamlingen er gjort,

43 SPØRSMÅL 4.5 Et av læringsmålene for dette kurset er at du skal kunne utføre enkle brukerundersøkelser. Lag et spørsmål relatert til dette læringsmålet og skriv minimum tre setninger om hvordan spørsmålet ditt er relatert til læringsmålet.

44 SPØRSMÅL 4.5 Et av læringsmålene for dette kurset er at du skal kunne utføre enkle brukerundersøkelser. Lag et spørsmål relatert til dette læringsmålet og skriv minimum tre setninger om hvordan spørsmålet ditt er relatert til læringsmålet. TIPS! Se over spørsmålene dere har stilt i obligene.

45 OPPGAVE 5: CASE: MODELLERING

46 CASE: Fornøyelsespark Du skal modellere deler av et web-basert system for kjøp av billetter til en fornøyelsespark. Billettene kjøpes på web, og du kan kjøpe ulike typer billetter. Alle billetter gjelder én bestemt dag. Det er også mulig å kjøpe billetter i luka når du kommer til selve fornøyelsesparken, men det skal du ikke modellere i denne oppgaven. Når det gjelder billetter til selve fornøyelsesparken, er det mest vanlige å kjøpe billett som inkluderer alle attraksjoner bortsett fra én: Air Fantasy må man betale for separat og koster 100 kr. pr tur. Det er også mulig å kjøpe kun inngangsbillett (uten attraksjoner) for 100 kr.

47 CASE: Fornøyelsespark Følgende priser gjelder billett inkludert attraksjoner: Over 120 cm: 400 kr. Under 120 cm: 200 kr. (noen av attraksjonene er ikke tilgjengelige) Senior (over 60 år): 200 kr. I tillegg kan man kjøpe billett(er) til én eller flere turer med Air Fantasy. Det er også mulig å kjøpe billetter til mat på to ulike steder: Pizzastedet med følgende priser: 300 kr. for stor pizza, 150 kr. for liten pizza. Burgersjappa med følgende priser: 150 kr. for stor burger og 100 kr. for liten burger.

48 CASE: Fornøyelsespark Ved bestilling av billetter på nettet (både inngangsbilletter med/uten attraksjoner, billetter til Air Fantasy og billetter til mat) skal det være mulig å bestille et vilkårlig antall av hver type billett til vilkårlige mange dager (legg i handlekurv) før man går til betaling. Hvis du vil, kan du i det web-baserte systemet legge inn din profil med personlig informasjon, opplysninger om betalingskort. Hvis du også legger inn ønsket brukernavn og passord, slipper du å legge inn personlig informasjon og opplysninger om betalingskort hver gang du bruker systemet.

49 CASE: Fornøyelsespark Ved bestilling av billetter på nettet (både inngangsbilletter med/uten attraksjoner, billetter til Air Fantasy og billetter til mat) skal det være mulig å bestille et vilkårlig antall av hver type billett til vilkårlige mange dager (legg i handlekurv) før man går til betaling. Hvis du vil, kan du i det web-baserte systemet legge inn din profil med personlig informasjon, opplysninger om betalingskort. Hvis du også legger inn ønsket brukernavn og passord, slipper du å legge inn personlig informasjon og opplysninger om betalingskort hver gang du bruker systemet. Systemet har en betalingsmodul. Når betalingen er godkjent, blir billetten(e) tilgjengelige i PDF-format med en strekkode for hver billett som scannes ved inngangen og ved hver attraksjon og eventuelt spisesteder.

50 Oppgave 5a Tegn et aktivitetsdiagram for bestill billetter. Det skal være mulig å bestille (én eller flere av) alle typer billetter i vilkårlig rekkefølge. (ble gjennomgått på tavlen)

51 Oppgave 5b Tegn et sekvensdiagram for bestill billetter. (ble gjennomgått på tavlen)

52 Oppgave 5c Tegn et klassediagram for bestill billetter som tilsvarer sekvensdiagrammet i oppgave (b). Ha med attributter, metoder og assosiasjoner med multiplisitet. (ble gjennomgått på tavlen)

53 Spørsmål 5d Et typisk ikke-funksjonelt krav til systemet er brukskvalitet. Slike krav blir ofte uttrykt svært generelt, noe som gjør det vanskelig for utviklingsteamet å teste om kravene oppfylles. For eksempel: Systemet skal være enkelt å bruke for alle typer brukere og organisert slik at brukerfeil forekommer minst mulig. Beskriv dette kravet på en annen måte som gjør det mer testbart.

54 Spørsmål 5d Systemet skal være enkelt å bruke for alle typer brukere og organisert slik at brukerfeil forekommer minst mulig. Beskriv dette kravet på en annen måte som gjør det mer testbart. Ny formulering: En bruker skal ikke gjøre mer enn to feil når vedkommende gjennomfører en billettbestilling.

55 SPØRSMÅL?