Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010
INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt i åtte deler, formålsparagraf, studentdemokratiet, akademia, utdanningskvalitet og forskning, velferd, internasjonalisering, og frivillige lag og organisasjoner. 1. ORGANISASJONENS FORMÅL a. Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger (UiS) skal være en målstyrt og partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon, etter Universitet og Høyskolelovens 4-1. i. Studentorganisasjonen skal organisere studenter til det studentpolitiske arbeidet ved UiS, blant annet gjennom de formelle organene ved Universitetet. Gjennom dette og annet arbeid skal StOr ivareta studentenes demokratiske, faglige og sosiale behov og rettigheter. ii. Studentorganisasjonen skal være en paraplyorganisasjon som legger til rette for et aktivt studentmiljø, som fremmer studentenes velferd, kulturelle interesser, og faglige behov. iii. StOr skal jobbe for et stadig bedre universitet, med særlig fokus på kvalitet i utdanningen, og som er en aktiv del av samfunnsutviklingen. 2. STUDENTDEMOKRATIET a. Demokrati i. Alle StOrs organer skal være valgt ved demokratisk prosess, og drives etter demokratiske prinspipp, slik de er beskrevet i vedtektene. I de fleste av StOrs organer vil det sitte et utvalg studenter, som tar avgjørelser på veiene av sine med studenter, og organisasjonen har derfor et representasjonsdemokrati. b. Vervfordeling i. Det er ønskelig å ha et bredt grunnlag av meninger, og derfor er det viktig at verv fordeles ut i organisasjonen. Det er viktig at makt ikke sentreres, men spres i organisasjonen. Derfor må man hele tiden tilstrebe at ikke mange verv blir lagt til enkeltrepresentanter. c. Ytringsfrihet i demokratiet i. Ethvert demokrati er bygget på saklig meningsutveksling, og vekting av uenighet, hvor alle parter har respekt for de motstridende synspunktene. Det er også viktig at alle tillitsvalgte i StOr kan fremme de forslag og synspunkter de ønsker, og at disse får en korrekt behandling, uten noen form for direkte eller indirekte sensur. Dette gjelder både i StOr og universitetets organer. d. Lik informasjonsfordeling i. For at et demokrati skal være reelt må alle ha lik tilgang til informasjon. Alle medlemmer må derfor ha tilgang på likeverdig informasjon, samtidig som det ikke blir holdt tilbake informasjon fra enkelte medlemmer eller representanter. ii. For å sikre alle representanter et godt utgangpunkt, må StOr gjennomføre opplæring i henhold til de oppgaver representantene har, både i StOr og Universitetet organer.
e. Demokratiets funksjon i. Demokratiet i organisasjonen vil være en kontinuerlig prosess, og det er derfor viktig at det er bred forståelse for hva dette demokratiet innebærer, både praktisk og prinsipielt. Demokratiet i StOr må alltid gjenspeile de funksjonene et demokrati skal ha, og ikke bli et system for systemets skyld. 3. AKADEMIA a. Et universitet bør ikke kun være en institusjon som gir opplæring i ferdigheter, men også et sted hvor man gjennom kritisktenkning, basert på vitenskaplige metoder, er med i, og fører frem samfunnsutvikling. i. Et velfungerende universitet forutsetter akademisk frihet. Med dette menes at vitenskaplig ansatte og studenter fritt kan søke svar på de spørsmål eller utfordringer som de mener er viktig. ii. Et moderne universitet må også ivareta dannelsesprinsippet, som bygger på forståelsen av samfunnet som en sammensetning av enkelt individer. Hvilken kompetanse enkelt individene har, er derfor den kompetansen samfunnet besitter, og det er her universitetet spiller en avgjørende rolle. Det er viktig at man sikrer samfunnet både praktisk og teoretisk kompetanse. 4. VELFERD a. Studentøkonomi i. Høyere utdanning skal være en mulighet for alle i samfunnet, uavhengig av alder, bosted, kjønn eller bakgrunn, og det skal derfor ikke være noen former for egenbetaling. Studenter skal også få mulighet til og mota støtte til å gjennomføre studie, gjennom Statens lånekasse for Høyere Utdanning, i inntil åtte år. ii. StOr mener at det bør være mulig å studere på heltid uten å måtte påta seg arbeid ved siden av studiene. Arbeid ved siden av studiene kan være svært positivt for studenters kompetanse, men kan også ha negative bieffekter. Derfor bør slikt arbeid være basert på et ønske fra studentens side, og ikke tvunget frem av en vanskelig økonomisk situasjon. iii. For å realisere heltidsstudenten er det viktig med gode finansieringsordninger, studentrabatter og gode studentvelferdstilbud. iv. Studiefinansieringsordningen slik den er i dag er et viktig virkemiddel for lik rett til utdanning, og derfor bør den bestå. v. Studiefinansieringen skal belønne progresjon og resultater ved at store deler av lånet omgjøres til stipend ved bestått eksamen. b. Lånekassens inntektstak i. Studiefinansieringen skal ikke begrense studenters arbeidsevne, og derfor mener StOr at dagens regulerte inntektstak bør heves betraktelig. c. Pensjonspoeng i. StOr mener hørere utdanning, på lik linje som arbeid, skal gi uttelling i form av pensjonspoeng. d. Studentsamskipnadene i. Studentsamskipnaden skal være en studentstyrt tilbyder av studentenes velferdstilbud. StOr mener det er positivt om andre aktører er i konkurranse
med samskipnadene, da det gir grunnlag for bedre produkter for tilslutningsskolenes studenter. ii. Driften av studentsamskipnaden skal være økonomisk bærekraftig, og økonomisk overskudd skal gå tilbake til studentene. iii. Studentsamskipnadene og dets avdelinger skal ha studenttilbud som hovedprioritet. e. Studentboliger i. Studentboliger er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel som bidrar til lik rett til utdanning, og bør være et satsningsområde lokalt så vel som nasjonalt. ii. Pressområder, der dekningsgraden er lavest, skal prioriteres. Stat og vertskommune skal i samarbeid legge til rette for utbygging av studentboliger. f. Studentersamfunnet, studentidentitet og studentkultur i. StOr mener ethvert studentsamfunn bør ha et studentersamfunn i form av en felles arena for alle studenter som reflekterer studentenes behov og interesser og er en naturlig møteplass for studentmassen. StOr mener en slik arena er viktig for dannelsen av en studentidentitet som igjen er viktig for at Stavanger som by skal få en studentidentitet. ii. Studentersamfunnet skal stimulere til sosiale og kulturelle aktiviteter på tvers av studieretninger. g. Kollektivtransport i. Det er et viktig prinsipp for StOr at alle studenter skal ha et rimelig og godt kollektivtilbud uavhengig av alder og bosted. 5. FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONER Universitetet har StOr som representant for alle studentene, studentorganene og studentorganisasjonene i saker som ikke er direkte fagrelaterte. UiS vil derfor holde seg konsekvent til StOr som kommunikasjonskanal mellom universitetet og studentene i slike saker. (Samarbeidsavtalen UiS/StOr) a. Paraplyorganisasjonen StOr i. StOr skal representere alle studenter, studentorgan, studentorganisasjoner, og linjeforeninger, og være talerør for disse i alle saker som ikke er direkte fagrelaterte. ii. StOr mener alle studenter bør ha en studentorganisasjon, en linjeforening eller annet studentorgan som de kan føle tilhørighet til. Slik vil StOr lettere og på en god måte nå ut til flest mulig studenter gjennom Engasjert. b. Engasjert i. Engasjert skal være StOrs hovedarena for kommunikasjon mellom seg, UiS, og studentorganisasjonene. ii. Engasjert skal ledes, og administreres av StOr, men skal formes med tiden gjennom dialog og samarbeid med studentorganisasjonene. 6. UTDANNINGSKVALITET OG FORSKNING Utdanning, forskning og formidling danner grunnlaget for Universitetet i Stavanger, og skal gjennomføres etter de krav som stilles til et universitet.
a. Forskning i. Forskningen skal være fri, det vil si at de som utfører forskningen fritt skal kunne søke svar på de problemstillingene som de oppfatter som relevante, samt og formidle resultatet av dette uten form for direkte eller indirekte sensur. ii. Ved et moderne universitet vil ressurstilgangen til forskningsmidler være avgjørende for hvilken forskning som blir prioritert, delvis hvilke områder staten velger å prioritere samt hvilke områder markedet er villig til å betale for. For mye av forskningen ved Universitetet i Stavanger styres i dag av disse to mekanismene, dette er en utfordring for universitetet på sikt. b. Forskningsbasert undervisning i. Forskning skal danne grunnlaget for den undervisningen som blir gitt ved universitetet, og studentene skal tidlig i utdanningen få innblikk i hvilken forskning og metoder som ligger til grunn for deres studie. Studentene skal også ha mulighet til å komme tett innpå aktive forskere, og når det er naturlig selv få muligheten til å delta aktivt i forskningsarbeidet. c. Universitetets samfunnskontakt i. I universitetets samfunnskontrakt ligger det et krav om at den utdanningen som gis skal være relevante for de oppgavene som skal løses i samfunnet. Universitetet i Stavanger skal kontinuerlig jobbe med å se til at denne samfunnskontrakten overholdes. Hva som til en hver tid er relevant, kan være vanskelig og skille, og det er viktig at man har en bred forståelse av samfunnet, og behovene i det. d. Kvalitet i utdanningen i. Det er kvaliteten på utdanningene som avgjør kvaliteten på Universitetet i Stavanger, og studentene er sentrale i å svare på hvor god kvaliteten til en hver tid er. Studenten må derfor få mulighet til å komme med konstruktiv kritikk gjennom både formelle og uformelle kanaler, og det er viktig at det skapes en kultur der slike innspill blir sett på som noe positivt som er med og føre universitetet videre. e. Fagmiljøenes utvikling i. De unike disiplinene som fagmiljøene representerer vil ha stor nytte av dialog og samarbeid. Et stadig mer komplekst samfunn krever stadig mer komplekse svar, og det er derfor viktig at både fagmiljøer og studenter blir oppfordret til å søke løsninger og innsikt også utenfor eget fagmiljø. f. Opptaksrammer og studiekvalitet i. Antall studenter må hele tiden veies opp mot de faglige og strukturelle resurssene som er tilgjengelig ved universitetet. Hvis antallet studenter i stor grad er større enn de resurssene som er tilgjengelig vil dette få alvorlige konsekvenser for utdanningskvaliteten, samt trivselen til både studenter og ansatte. g. Realkompetanse i. Realkompetanse viser til summen av studentenes formelle og ikke-formelle kompetanse. Som opptaksgrunnlag skal realkompetanse være en mulighet for kommende studenter å søke opptak uten å ha gått fullendt videregående
løp. Realkompetanse bør likevel, som regel, ikke føre til en avkortning av studiet. h. Praksis i. For noen fag, er praksis en naturlig og nødvendig del av studiet. Universitetet i Stavanger skal sammen med praksisstedet ha ansvar for at studentene blir tilbudt god veiledning og oppfølging. ii. Studenten skal ha mulighet til å innvirke på hvor praksis skal gjennomføres, og studentenes ønsker skal så langt det lar seg gjøre, følges. Det skal være en selvfølge at praksis skal være relevant for studie. i. Rettigheter og frister i. Universitetet skal overholde de lov og forskriftsmessige pålegg og frister som til enhver tid er gjeldende, ovenfor studenter. ii. Studenten sin klagerett er viktig for å sikre en rettferdig vurdering og det skal derfor være godt opplyst om denne, og fremgangsmåten skal være tydelig. 7. INTERNASJONAL POLITIKK Internasjonalisering er et gode og nødvendig for et universitet i det moderne samfunn. a. Utvekslingsavtaler i. UiS skal opprette stadig nye utvekslingsavtaler og tilstrebe å sende ut like mye norske studenter som det tas inn internasjonale studenter. ii. Alle studenter skal få tilbud til å ta minimalt et semester av bachelorgraden i utlandet. Master studenter skal få mulighet til å reise utenlandsk hvis det er spesielt faglig relevant. b. Opptak og integrering i. Antallet internasjonale studenter som tas opp må veies opp mot hvor mange det er mulig å tilrette legge for med tanken på infrastruktur og faglig tilrettelegging. Viktige virkemidler i dette arbeidet vil være boliggaranti for alle internasjonale studenter, tilstrekkelig informasjon på engelsk og all faglitteratur hovedsakelig på norske og engelsk. ii. Alle studenter, med StOr i spissen, har et felles ansvar for god integrering mellom norske og internasjonale studenter. c. Studentenes arbeid for menneskerettigheter i. StOr vil aktivt støtte og bidra til studentenes arbeid for grunnleggende demokratiske rettigheter og menneskerettigheter i form av resolusjoner og støtteerklæringer.