Triangulering, bruk av knekklinjer, hull og sammensying av flater i 19.10. Ved triangulering, er det ofte ønskelig at terrengoverflaten som skapes følger knekklinjer i terrenget som for eksempel veglinjer. Det forekommer ofte at en innehar innmålingsdata med bedre nøyaktighet som en gjerne vil få trianguleringen til å følge. I andre tilfeller ønsker en å sy flere terrengoverflater sammen til én sammenhengende flate som en kan bruke som beregningsgrunnlag. Det er også tatt med hvordan de ulike oppgavenes inndata kan erstatte prioritetsbegrepet i Novapoint 18. Hvordan bruke knekklinjer, og hvordan nøyaktighet påvirker kryssende knekklinjer samt hvordan legge til punkter langs rette linjer og buer 1. Lag en Terrengoverflateoppgave hvor Inndata-objektene du velger ligger på terrengnivå. Når en viser resultatobjektet (terrengoverflaten) i 3D, kan en se at trianguleringen ikke knekker mot for eksempel vegkant: Tips: For å se på resultat, velg både Importoppgaven for grunnlagsdaten og Terrengoverflateoppgaven (Ctrl + venstreklikk.) Høyreklikk og velg Vis i 3D 1
Som Inndata til en terrengoverflate, kan en bl.a bruke en allerede triangulert flate. I dette tilfelle ønsker vi at trianguleringen langs vegene, skal tvinges til å følge veglinjeobjektene. Da bruker vi både terrengoverflaten som vi allerede har generert som indata og i tillegg samler vi linjene som vi ønsker å bruke som knekklinjer i en egen gruppe. Stegene videre viser deg hvordan: 1. For å bruke et utvalg linjer som knekklinjer i en triangulering, er det lurt å samle disse objektene i en gruppe. Gå til Sett inn og velg Gruppe: Velg de objektene du ønsker å bruke som knekklinjer (for eksempel Vegdekkekant). Utvalget gjør en enten ved å bruke eller peke på pilen til høyre og velge Velg objekter og peke på de i aktivt vindu. Avslutt Gruppe-oppgaven med OK 2. Deretter må du opprette en ny Terrengoverflateoppgave. For Inndata velger du terrengoverflaten som allerede er laget og gruppe-oppgaven med linjene som skal være knekklinjer. 2
3. I Innstillinger for trianguleringen har en mulighet for å velge knekklinjer. Dette valget vil være generelt for alle linjeobjekter som er inndata til trianguleringen. En må også gjøre et valg for situasjoner med kryssende knekklinjer. 3
Valg ved kryssende knekklinjer er: Ikke lovlig: Avviser linjeelementet i den linjen som har dårligst vertikal posisjonskvalitet (nøyaktighethøydesymmetrisk.) Posisjonskvaliteten ligger under Meta-data for Geometri i Egenskaper for hvert objekt (se bildet under.) Ved kryssende knekklinjer er det linjen med best nøyaktighet (dvs.lavest verdi) som vinner. Dersom linjeobjektene har samme verdi or nøyaktighethøydesymmetrisk, så sjekkes verdien for horisontal posisjonskvalitet (nøyaktighet.) Dette betyr også at du kan manipulerer hvem som skal vinne ved å justere verdien for nøyaktighethøydesymmetrisk (eller evt verdien for nøyaktighet) Bruk snitthøyde: Midler høydeverdien for de to kryssende knekklinjene, og setter inn et punkt i trianguleringen med snitthøyden. Bruk min. høyde: Setter inn et punkt i trianguleringen med høyden fra den laveste knekklinjen Bruk maks. høyde: Setter inn et punkt i trianguleringen med høyden fra den høyeste knekklinjen I tillegg til å velge å bruke linjer som knekklinjer, så har en også mulighet til å fortette trekantstrukturen, ved å legge til punkter langs både bue-elementer og rette linjesegmenter. (NB! En må fravelge Filtrering av punkt langs linje for at det skal være mulig å legge til punkter langs buer og linjer) som vist under: 4
Sett inn ønsket verdi for pilhøyde (Avstand korde-bue) og maks linjelengde og velg Lagre til oppgave. Velg Resultatopbjekttype og Forhåndsvisning eller OK for oppgaven. For samme utsnitt av modellen som vist i punkt 1, får en nå triangulering av sykkelvegen som følger senter- og kantlinjer: 5
Hvordan lage hull og sy sammen flere terrengoverflater til ett beregningsgrunnlag I eksemplet vist over med knekklinjer, vil trianguleringen innenfor veglinjene også følge punkter fra kotene. I de tilfellene hvor en ønsker å ha full kontroll på trianguleringen og hvilke inndata som benyttes, så må en lage flere overflater for de forskjellige dataene som man syr sammen til en flate. Dette er gjort i eksempelet under. Under prosessen 02.01 Terrengoverflate ligger det fire terrengoverflateoppgaver. Teksten under forklarer hva de ulike oppgavene representerer. 01 - Terrengoverflate sosi I innstillinger for terrengoverflateoppgaven kan en sette på knekklinjer og legg til pkt for hver 5 m langs knekklinje. (Det er tidligere vist hvordan dette gjøres i Innstillinger) 02 Terreng innm (innmålinger) - I innstillinger for terrengoverflateoppgaven sett på knekklinjer og legg til pkt for hver 2 m langs knekklinje. (Det er tidligere vist hvordan dette gjøres i Innstillinger) 03 - Terreng fra sosi med hull for innm - For inndata velger du 01 - Terrengoverflate sosi og velg deretter Hull(0) og velg 02 - Terreng innm som skal være hull i flaten. 04 Terrengoverflate innm og sosi sammensatt I denne flaten er terrengoverflate 02 og 03 valgt som inndata til en ny sammensatt terrengoverflate. For å avgrense f.eks. innmålte data kan man ente tegne en nøyaktig grense (f.eks i acad) eller bruke opsjonen i innstillinger for å begrense lengde på trekantsidene. 6
Hvordan inndata til oppgavene kan erstatte prioritetsbegrepet fra Novapoint 18 Oppskriftene ovenfor er eksempler på hvordan begrepet Prioritet i Novapoint 18 (og tidligere versjoner) blir erstattet. Relasjonen mellom ulike oppgaver erstatter også prioritetsbegrepet. En oppgave vet hvilke oppgaver som er foregående oppgave og etterfølgende oppgave. Dette kan en se i Egenskaper for oppgaven. Se eksempel under: For at en oppgave skal vite hva som er foregående og etterfølgende oppgave, må en velge i utvalgsdialogen velge Oppgaver (og ikke Objekter direkte): 7
I eksempelet for arbeidsflyt vist i figuren under er det opprettet fire oppgaver: Det er inndata til de ulike oppgavene som tar vare på assosiasjonene mellom disse. På denne måten vet den også hvilket beregningsgrunnlag som skal prioriteres foran andre når disse dekker samme område. Inndata til de fire oppgavene over er: Inndata Oppgave 1 (Import) : Dette er en importoppgave, så inndata er filen(e) som importeres Inndata Oppgave 2 (Terrengoverflate 1): Oppgave 1 er inndata-oppgave. Objekttypene fra denne oppgaven velges videre under Objekter Inndata Oppgave 3 (Veg 1) : Oppgave 2 er inndata Inndata Oppgave 4 (Veg 2) : Oppgave 2 og Oppgave 3 er inndata Veg 2 har både Veg 1 og Terrengoverflate som beregningsgrunnlag (inndata). Siden Veg 1 også har Terrengoverflate 1 som beregningsgrunnlag vil denne oppgaven få høyere prioritet enn Terrengoverflate 1. I de områder hvor Terrengoverflate 1 og Veg 1 er sammenfallende, så vil Veg 2 beregnes mot Veg 1 som vist i bildet under hvor Veg 1 er vist i rødt. 8
Dersom en ønsker å endre på denne rekkefølgen av beregning, for eksempel at Veg 1 skal beregnes mot Veg 2, så må en i inndata for Veg 2 fravelge Veg 1 og i inndata for Veg 1 må en legge til Veg 2 og reberegne oppgavene. Endret inndata for de ulike oppgavene blir: Inndata Oppgave 1 (Import): Samme som før Inndata Oppgave 2 (Terrengoverflate 1): Samme som før Inndata Oppgave 3 (Veg 1): Terrengoverflate 1 og Veg 2 er inndata Inndata Oppgave 4 (Veg 2): Terrengoverflate 1 er inndata Da vil Veg 1 beregne seg mot Veg 2 som vist under i bildet under. Veg 1 er vist i rødt: 9