Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Konseptvalgutredning (KVU) Sammendrag 4
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon 2
Sammendrag Forord Gassprosesseringsanlegget på Nyhamna skal i perioden 2016-2018 utvides, noe som medfører at leveringspåliteligheten til anlegget svekkes med dagens nettilkobling. Statnett anbefaler å styrke leveringspåliteligheten til Nyhamna med et konsept som kan gi tosidig forsyning (N-1) til Nyhamna, der vi beslutter og gjennomfører tiltak trinnvis. Første trinn er å bygge en ny transformatorstasjon i Isfjorden, som deretter kobles til en ny 420 kv kraftledning som bygges mellom Isfjorden og Fræna. Dette konseptet vil hurtigst bedre leveringspåliteligheten til Nyhamna ved å redusere konsekvensene av langvarige feil. En trinnvis utvikling muliggjør tidligere realisering av nytte med lavere kostnad, og legger til rette for å tilpasse tiltak til utviklingen av behovet. I dag forsynes Nyhamna-anlegget med Statnetts 420 kv kraftledning Viklandet-Fræna. Statnett planla opprinnelig at anlegget skulle forsynes med to 420 kv-forbindelser fra henholdsvis Viklandet og Ørskog. Statnett søkte og fikk av Norges- vassdrags og energidirektorat (NVE) konsesjon for en sjøkabelløsning mellom Ørskog og Nyhamna. Før endelig konsesjon hos Olje- og energidepartementet (OED) ble avklart, ga først tidligere operatør Norsk Hydro og siden nåværende operatør Shell, Statnett beskjed om at en tosidig forbindelse ikke var økonomisk forsvarlig. Statnett ba derfor OED i 2011 om å avslutte klagebehandlingen av konsesjonen. I forbindelse med Stortingets behandling av St. prp. 97 S (2012-2013) Utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet og anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt, forutsatte Olje- og energidepartementet at operatøren i samråd med Statnett skulle gjennomføre en utredning av den fremtidige kraftforsyningssituasjonen på Nyhamna. I utredningen skulle man se på den samfunnsøkonomiske betydningen av å etablere tosidig forsyning til Nyhamna, omtalt som N-1. En teknisk og samfunnsøkonomisk analyse av mulige N-1 løsninger for Nyhamna ble i 2014 utarbeidet av Statnett i samråd med Shell og Gassco. På bakgrunn av analysen fra 2014 har Statnett nå gjennomført en konseptvalgutredning hvor vi har vurdert ulike konsepter som vil bedre leveringspåliteligheten i kraftforsyningen til Nyhamna. Konseptvalgutredningen er utarbeidet etter gjeldene forskrift og tilhørende veileder fra Olje- og energidepartementet, og dette er et kort utdrag fra denne utredningen. DNV GL har gjennomført den eksterne kvalitetssikringen og støtter Statnetts anbefalte konseptvalg. Konseptvalgutredning og rapport fra kvalitetssikrer oversendes Olje- og energidepartementet. De vil gjennomføre en høring før de kommer med en uttalelse. Oslo, 1. oktober 2015 Håkon Borgen Konserndirektør for Teknologi og utvikling 3
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon Oppsummering og anbefaling Nyhamna er et av Norges største gassprosesseringsanlegg. Kraftforsyningen til anlegget er i dag ensidig forsynt gjennom en 420 kv ledning fra Viklandet, men med mulighet for noe reserveforsyning gjennom 132 kv nettet. Ved feil på 420 kv ledningen vil gassprosesseringen stanse, men etter noe tid kan anlegget delvis starte opp igjen med reserveforsyning fra 132 kv nettet. I løpet av 2016-2018 vil utvidelsen av gassprosesseringsvolumet på Nyhamna medføre at effektuttaket øker. Konsekvensene av avbrudd i kraftforsyningen vil da øke fordi anlegget etter utvidelsen ikke lenger kan nyttiggjøre seg av dagens reserveforsyning fra 132 kv-nettet, samtidig som avbruddskostnadene øker som følge av høyere gassvolum som rammes. Dette gjelder særlig ved feilhendelser med lang reparasjonstid. Statnett anbefaler derfor å styrke leveringspåliteligheten i kraftforsyningen med et konsept der vi beslutter og gjennomfører tiltak trinnvis. En trinnvis utvikling muliggjør tidligere realisering av nytte med lavere kostnad, og legger til rette for å tilpasse tiltak til utviklingen av behovet. Trinn 1 innebærer en ny 420-132 kv transformatorstasjon i Isfjorden, og sende melding på en ny 420 kv-kraftledning mellom den nye transformatorstasjonen i Isfjorden og eksisterende transformatorstasjon i Fræna. Trinn 2 innebærer gjennomføring av 420 kv-ledningen mellom Isfjorden og Fræna. Dette inkluderer både konsesjonsprosess og gjennomføring av byggeprosjektet. Gassaktørene kan dublere dagens industriradial mellom Fræna og Nyhamna. Sammen med trinn 1 og trinn 2 vil dette gi fullverdig N-1 forsyning til gassprosesseringsanlegget. En ny stasjon i Isfjorden (trinn 1) øker reserveforsyningen fra 132 kv-nettet slik at konsekvensene av særlig langvarige feil i 420 kv-nettet reduseres betydelig og er det tiltaket som hurtigst vil gi Nyhamna en mer pålitelig forsyning av strøm. 4
Sammendrag Trinn 2 er bygging av ny 420 kv ledning Isfjorden-Fræna. Ledningen kan ha positive prissatte nettovirkninger dersom det tilknyttes mer gass til Nyhamna enn forventet i denne analysen, og særlig i kombinasjon med kraftig vekst i øvrig forbruk i regionen. Videre kan virkninger og andre hensyn som ikke er inkludert i denne analysen bidra til å forsvare kostnadene ved å realisere trinn 2. Et godt omdømme for norsk gass er et viktig mål for norske gassaktører. På nåværende tidspunkt har Statnett ikke tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at avbrudd i strømforsyningen gir en endring i omdømme og svekket verdiskaping fra eksport av norsk gass. Vi har derfor ikke tillagt dette noen samfunnsøkonomiske virkninger. I denne konseptvalgutredningen fokuserer vi kun på direkte virkninger for Norge som følge av avbrudd i kraftforsyningen. Konseptvalgutredningen vil bli behandlet av Olje- og energidepartementet før Statnett gjør et endelig konseptvalg. Som del av behandlingen i departementet vil det også bli gjennomført en offentlig høring. Myndighetens avveininger og vektlegging vil fremkomme i deres uttalelse og være prosessveiledende for Statnetts videre arbeid. 5
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon Ensidig kraftforsyning til Nyhamna gir hyppigere avbrudd og store konsekvenser Omlag 20 prosent av all norsk gasseksport behandles på Nyhamna. Når Polarled blir satt i drift vil energimengden over Nyhamna utgjøre over 250 TWh per år Nyhamna-anlegget på Aukra nordvest for Molde er et av de viktigste gassprosesseringsanleggene i Norge. Omlag 20 prosent av all norsk gasseksport behandles på Nyhamna. Når Polarled blir satt i drift vil energimengden over Nyhamna utgjøre over 250 TWh per år, som tilsvarer om lag det dobbelte av norsk vannkraftproduksjon i normalår og inntekter på cirka 35 50 mrd. kroner per år. Gassprosesseringsanlegget på Nyhamna er som kunde tilknyttet sentralnettet i Fræna. Fræna kan forsynes både via 420 kv ledningen fra Viklandet og via det parallelle 132 kv-nettet. Mellom Fræna og Nyhamna er det en industriradial på 420 kv som knytter Nyhamna til sentralnettet. Ved utfall av 420 kv- forsyningen fra Viklandet stanser prosessanlegget på Nyhamna, men etter noe tid kan anlegget i dag starte opp igjen med begrenset kapasitet med reserveforsyning fra 132 kv nettet og eventuell oppstart av reservekraftverket. Etter at Polarled er satt i drift, har ikke det underliggende 132 kv-nettet tilstrekkelig kapasitet til å forsyne Nyhamna alene, og oppstart av anlegget er avhengig av at 420 kv forbindelsen er reparert, eller at reservekraftverket kan starte opp. Fremover forventer vi om lag 0,65 utfall av 420 kv-forsyningen per år. Dette er en langsiktig forventningsverdi og hyppighet og typer feil kan variere, spesielt over perioder på noen år. 80 85 prosent av utfallene er ventet å vare i under en time, men på grunn av oppstartstiden medfører dette nesten ett døgn utsatt gassproduksjon. Gitt maksimal produksjon og en gasspris på 2 kroner per Sm3 er de direkte kostnadene cirka 60-75 millioner kroner per døgn. Kostnadene er knyttet til verditap pga. utsatt produksjon, tilbakekjøpskostnader for å opprettholde leveringsforpliktelser og skade på utstyr på prosessanlegget på Nyhamna. 15 20 prosent av utfallene er ventet å vare i to døgn eller mer. Med reserveforsyningen i dagens 132 kv-nett kan dette medføre full stans i gasseksporten. De direkte kostnadene ved de vanligste årsakene til slike utfall er cirka tre døgn utsatt gassproduksjon, 180 225 millioner kroner. I verste fall kan det ta flere uker å reparere feilene slik at kostnadene er vesentlig høyere. Selv med lav sannsynlighet, utgjør slike hendelser om lag 25 prosent av samlede forventede avbruddskostnader, og de vil være svært alvorlige dersom de først inntreffer. 6
Kortversjon All reserveforsyning som i dag kan anvendes ved feil på 420 kv Viklandet- Fræna, blir derved i utgangspunktet borte eller ikke mulig å nyttiggjøre seg av for Nyhamna etter Ørskog-Sogndal er ferdigstilt. I tillegg til de direkte kostnadene forbundet med stans på prosessanlegget, fremhever gassaktørene negative konsekvenser for Norges omdømme og renommé som gassleverandør. Bortfall av reserveforsyning etter utvidelsen gjør at konsekvensene ved avbrudd øker Det er i dag mulig å starte opp deler av gassprosesseringen med forsyning via 132 kv nettet til Fræna. Det er tilgjengelig om lag 50 MW reserveforsyning gjennom 132 kv-nettet som gjør det mulig å gjenopprette noe gasseksport ved avbrudd på 420 kv-forbindelsen. Etter utvidelsen blir om lag 100 MW ny minimumslast for å få eksportert gass. Etter utvidelsen har altså 132 kv-nettet ikke lenger tilstrekkelig kapasitet til å fungere som reserveforsyning. Reservekraftverket på Nyhamna er et tiltak mot svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS), men Statnett har dispensasjon for bruk av reservekraftverket som reserveforsyning til gassprosesseringsanlegget ved feil på 420 kv-forbindelsen. Tillatelsen opphører ved ferdigstillelse av Ørskog- Sogndal. Da har Statnett også besluttet å avvikle reservekraftverk som SAKStiltak, og planlegger derfor å selge det. All reserveforsyning som i dag kan anvendes ved feil på 420 kv Viklandet-Fræna, blir derved i utgangspunktet borte eller ikke mulig å nyttiggjøre seg av for Nyhamna etter Ørskog-Sogndal er ferdigstilt. I tillegg til risiko for hyppigere stanser er det også risiko for svært langvarige stanser på Nyhamna. Dette er tatt hensyn til i forventede avbruddskostnader, men for å vise risikoen nevner vi slike hendelser spesielt. Hendelsene kan oppstå ved alvorlige feil i kraftforsyningen. Med alvorlige feil mener vi hendelser som vil ta flere uker å reparere. En slik hendelse kan også ha store konsekvenser i mottakerlandet, avhengig av marginene i gassystemet. 7
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon Gasstilgang har stor betydning for framtidige avbruddskostnader Nyhamna utvides for tiden slik at anlegget kan ta imot gass fra Aasta Hansteenfeltet via Polarled. Dette gjør at anlegget blir et knutepunkt for eksport av store deler av gassen ut av Norskehavet, som også foregår via Åsgard Transport til Kårstø. Polarled er designet for å kunne ta imot gass fra flere ressurser i Norskehavet. Gassprosesseringsanlegget på Nyhamna vil etter utvidelsen ha en produksjonskapasitet på inntil 84 millioner standard kubikkmeter gass (MSm3) per døgn. Med mindre det blir funnet og tilknyttet mer gass enn det som er planlagt eller funnet per i dag, vil imidlertid ikke Nyhamna produsere like mye som maksimal kapasitet. Gassco har utarbeidet ressursestimater for gass som skal eller kan bli prosessert på Nyhamna. Estimatene er basert på innspill fra lisenshavere i Norskehavet og ressursestimater fra Oljedirektoratet. Ressursene er delt i tre deler; basisvolum, funn og tilleggsvolumer i felt, samt forventede uoppdagede ressurser 1. Basisvolumet blir derfor med nær sikkerhet prosessert på anlegget. For at funn og tilleggsvolumer skal tilknyttes Nyhamna må de a) være bedriftsøkonomisk lønnsomme for selskapene å utvinne, og b) Nyhamna må være foretrukket prosessanlegg. Det samme gjelder uoppdagede ressurser, men disse må i tillegg finnes først. Dette betyr at det er usikkerhet i fremtidig gasseksport fra Nyhamna, som påvirker avbruddskostnadene vesentlig. Gassco har ikke oppgitt et forventet gassvolum, men arbeider med dette i den pågående Norskehavsstudien. I påvente av mer informasjon har vi derfor antatt at sannsynlighet for tilknytning av funn og tilleggsvolumer og uoppdagede ressurser er cirka 50 prosent 2. Forventet volum er vist i den stiplede linjen i figuren nedenfor. I tillegg er andre mulige kombinasjoner av gassvolumer vist. 1 Vi har sett bort fra infrastrukturendringer gjennom et grenrør fra Åsgard transport til Polarled, fordi det har liten betydning for resultatene. 2 Forventet volum tilsvarer 70 prosent sannsynlighet for bedriftsøkonomisk lønnsomhet og 70 prosent sannsynlighet for at Nyhamna er foretrukne punkt for prosessering. 6
Kortversjon Vi forventer feil som samlet gir om lag 12 timer utetid i sentralnettet per år med dagens nett og tapt gasseksport tilsvarende 23 timer nedetid på Nyhamna på grunn av avbrudd i kraftforsyningen per år med dagens nett. I tillegg forventer vi at Nyhamna må kjøre ned produksjonen om lag fire timer per år i forbindelse med kritisk vedlikehold eller reparasjoner i kraftforsyningen. Dette gir forventede avbruddskostnader på Nyhamna på cirka 650 millioner kroner, målt i nåverdi per 2015. Avbruddskostnadene per år, basert på forventet gassvolum, er vist i figuren nedenfor. 9
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon Foto: ABB Vi forventer en svak vekst i øvrig forbruk i området. Det er potensial for en vekst sammenliknet med marginen i dagens nett på cirka 50 MW. Økt øvrig forbruk kan derfor medføre at også andre enn Nyhamna rammes av feil i nettet mellom Viklandet, Isfjorden og Fræna. Øvrig forbruksvekst er knyttet til alminnelig forsyning og i øvrig industriforbruk. I alminnelig forsyning forventer vi en vekst på om lag 0,8 prosent per år. Videre har vi lagt til grunn en vekst på 15 MW i industriforbruket. 10
Kortversjon N-1 løsninger er kostbare og de tar lang tid å realisere Utredning av N-1 tiltak gjennomført i 2014 viste at leveringspåliteligheten på Nyhamna er svak og at dette medfører risiko for store tap for samfunnet. En løsning som gir fullverdig N-1 innebærer høye investeringskostnader og tar lang tid å realisere og analysen viste at ikke-prissatte virkninger må tillegges betydelig vekt for å forsvare kostnaden ved en fullverdig N-1 løsning. Resultatene tydet videre på at tiltak som bedrer leveringspåliteligheten, men ikke nødvendigvis innebar fullverdig N-1, kunne komme bedre ut i en samfunnsøkonomisk analyse. Konseptvalgtredningen må oppfylle flere krav, beskrevet i Stortingsmelding 14 (2011-2012). Kravene innebærer blant annet at løsninger som ikke gir full måloppnåelse også skal vurderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Fullverdig N-1 har ikke vært et absolutt krav i konseptvalgutredningen. Erfaringer fra andre saker og intensjoner i en del regelverk kan tyde på at samfunnet ønsker å sikre seg mot de mest alvorlige feil og hendelser i kraftforsyningen, selv om det er lav sannsynlighet for at de inntreffer. N-1 kriteriet som et anbefalt planleggingskriterium reflekterer dette, men gir ikke noe definert minstekrav til hva som ansees som tilstrekkelige sikkerhetsmarginer i nettet og en tilfredsstillende leveringspålitelighet. I konseptvalgutredningen har vi identifisert tre konsept som er analysert nærmere i alternativanalysen: Ytre konsept (K2) er ny 420 kv ledning og kabel fra Ørskog til Nyhamna. Indre trinnvis konsept (K1) er en ny transformatorstasjon ved Isfjorden i trinn 1, og i trinn 2 ny 420 kv ledning fra Isfjorden til Fræna. Eventuelt dublert industriradial mellom Fræna og Nyhamna inngår også i K1. Videre er bruk av reservekraftverket som reserveforsyning analysert (K0+). I nullalternativet avvikles reservekraftverket på Nyhamna når Ørskog-Sogndal er på drift. Ytre konsept tilsvarer tidligere omsøkt løsning for en tosidig kraftforsyning til Nyhamna. Ytre konsept må gjennomføres fullstendig før vi får nytte av tiltaket. I indre konsept kan deler av konseptet bidra til at leveringspåliteligheten forbedres ved at trinn 1 gir økt reserveforsyning gjennom 132-kV nettet. 11
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon Ved å bygge begge trinn og dublere industriradial i indre konsept, så gir begge konseptene N-1 til Nyhamna. Konseptene medfører kostnader på om lag 1,75 mrd. kroner og har om lag like stort omfang av naturinngrep. Ytre konsept antas å kunne stå ferdig ett år før alle trinn i indre konsept er gjennomført, mens trinn 1 Isfjorden stasjon antar vi kan etableres fire år tidligere enn hele indre konsept og dermed styrke leveringspåliteligheten allerede da. Det gjør at avbruddskostnadene reduseres mer i dette enn i det ytre konseptet. Videre reduseres reinvesteringskostnadene mer i indre konsept, fordi sanering av eksisterende 132 kv-nett er inkludert. Vi har sett på en løsning hvor vi bygger ny 420 kv og deretter river i eksisterende 132 kv trasé for deler av ledningen. Reservekraftverket kan produsere mer enn ny minimumslast for gasseksport. Oppstartstiden for reservekraftverket er i dag 4-12 timer og avhengig av at gass kan forsynes fra Nyhamna. Reservekraftverket kan ikke operere uten å være koblet til 132-kV nettet i Fræna via industriradialen, og det er behov for om lag 50 MW forsyning fra 132-kV nettet for å kunne starte opp gassleveranse fra gassprosesseringsanlegget til reservekraftverket. Reservekraftverket kan ha nytte umiddelbart etter utvidelsen og tidligere enn øvrige tiltak. Reservekraftverket har kostnader til drift- og vedlikehold og produksjon, samt en alternativ verdi 12
Kortversjon 13
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon Indre trinnvis konsept muliggjør tidligere realisering av nytte med lavere kostnad Tiltak som bedrer leveringspåliteligheten, men ikke gir fullverdig momentan N-1 koster mindre og gir mange av de samme nyttevirkningene. Dette gjør at disse tiltakene kommer bedre ut i en vurdering av de prissatte virkningene. Indre konsept (K1) kan utvikles trinnvis ved at vi først etablerer Isfjorden transformatorstasjon og deretter eventuelt beslutter å bygge ledning til Fræna. Stasjonen sikrer reserveforsyning etter omkobling for store deler av forbruket på Nyhamna gjennom økt kapasitet i 132 kv-nettet. Dersom reserveforsyningen kan leveres hurtig kan stasjonen bidra til å halvere konsekvensene av mer ordinære (forbigående) feil i kraftsystemet og i så fall vil de prissatte virkningene være svakt positive. Hurtig tilgang kan for eksempel oppnås dersom systemvernet kan endres slik at reserveforsyningen kan leveres hurtigere enn i dag. Videreføring til Fræna sikrer en redundant 420 kvforsyning til Fræna. Da vil ikke lenger utfall i 420 kv-forsyning mellom Viklandet og Fræna gi avbrudd i kraftforsyningen til Nyhamna. Vi har også sett nærmere på en delvis variant av indre konsept, som innebærer nye stasjoner og ny ledning mellom om Isfjorden og Istad. Mellom Fræna og Nyhamna kan industriradialen dubleres. Nyttevirkningene er i hovedsak knyttet til å unngå samtidig feil på to eller flere kabler. Nyttevirkningene er isolert sett den samme i nullalternativet, med Isfjorden stasjon og ved ny ledning til Fræna, eventuelt Istad. 14
Kortversjon Konseptvalg av indre trinnvis konsept er samfunnsøkonomisk lønnsomt Avbruddskostnadene varierer over tid i tråd med tidspunkt for realisering, gassproduksjonen på Nyhamna og tilgjengelig reserveforsyning. I Ytre konsept (K2) er avbruddskostnadene høyere enn i trinn 1 og 2 av Indre konsept (K1) til 2023, men deretter identiske eller lavere avhengig av hvilket trinn som blir realisert. Dette skyldes at konseptene ferdigstilles på ulike tidspunkt. Dette er illustrert i figuren under. På tross av store reduksjoner i avbruddskostnader og noen andre nyttevirkninger, er de prissatte virkningene negative i alle utbyggingskonseptene. Dette skyldes at nyttevirkningene ikke er tilstrekkelige til å forsvare kostnadene ved å gjøre tiltak. Løsninger som innebærer fullverdig N-1 til Nyhamna har størst negative prissatte virkninger pga. høye investeringskostnader. De ikke-prissatte virkningene består av miljøvirkninger. Alle tiltakene medfører miljøinngrep sammenliknet med konsept 0 og er derfor negative. Miljøvirkningene for K1: Isfjorden-Fræna/Nyhamna og K2: Ørskog- Nyhamna er ulike, men ikke vesentlig forskjellige i omfang. I K0+: RKV og K1: Isfjorden stasjon (trinn 1) er imidlertid miljøvirkningene kun svakt negative eller neglisjerbare, i hovedsak fordi omfanget av inngrep er begrenset til et lite areal. 15
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon Siden alle utbyggingskonsepter har negative prissatte og i kke-prissatte virkninger kommer konsept 0, vi gjør ingen tiltak, i utgangspunktet best ut. Konklusjonen er imidlertid ikke robust. En videre modning og/eller ny informasjon om viktige drivere kan medføre at K1: Isfjorden-Fræna (trinn 2) blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er ikke tilfellet med K2: Ørskog-Nyhamna. K1: Isfjorden-Fræna/Nyhamna fremstår derfor som mer robust konsept enn K2: Ørskog-Nyhamna. Det skal lite til før K1: Isfjorden stasjon (trinn 1) har positive prissatte virkninger og det kan også oppstå situasjoner hvor K1: Isfjorden Fræna (trinn 2) har positive prissatte virkninger. Dette er i mindre grad tilfelle med K0+: RKV og K1: Isfjorden Istad (delvis). K1: Isfjorden (trinn 1) vil ha positive prissatte virkninger dersom reserveforsyningen fra 132 kv kan etableres raskt eller det blir flere feil i 420 kvforsyningen enn forventet: -> Dersom reserveforsyningen kan etableres i løpet av under ett minutt, vil avbruddskostnadene ved korte avbrudd halveres. Dette kan sannsynligvis først avklares kort tid etter den pågående utvidelsen av Nyhamna. -> Det er relativt stor usikkerhet i forventet feilrate i dagens forsyning på Nyhamna. Det er gjort flere utbedringer for å redusere sannsylig heten for avbrudd. Dersom disse viser seg å ha mindre virkning enn forventet kan de prissatte virkningene være positive, og motsatt. K1: Isfjorden Fræna (trinn 2) har de størst prissatte virkninger sammenlignet med øvrige alternativ dersom det blir knyttet til vesentlige mengder mer gass til Nyhamna enn i forventet i denne analysen. Gassco arbeider for tiden med en studie som kan bidra til mer informasjon om dette. Denne er ventet ferdigstilt tidligst i fjerde kvartal 2016. 16
Kortversjon Dersom vi ikke konseptbeslutter K1: Isfjorden stasjon (trinn 1) vil det ta lenger tid å realisere stasjonen dersom den viser seg å være lønnsom. Dette vil vi vite mer om omkring i løpet av cirka to år og dermed sannsynligvis før investeringsbeslutning. I usikkerhetsanalysen viste vi at denne usikkerheten kan forsvare noen titalls millioner kroner i utviklingskostnader. Konseptbeslutning av K1: Isfjorden (trinn 1) kan derfor medføre positive samfunnsøkonomiske virkninger. Hvorvidt det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å konseptbeslutte K1: Isfjorden Fræna (trinn 2) nå er mer usikkert. Usikkerhetsanalysen viste at høy gasstilgang kan gi positive prissatte virkninger. I kombinasjon med høy vekst i øvrig forbruk kan de prissatte virkningene være særlig positive. Det kan også være relevante samfunns-økonomiske nyttevirkninger som ikke er inkludert i denne analysen. 17
Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon Vi anbefaler å videreføre indre konsept Statnett anbefaler at det gjennomføres en trinnvis utbygging av en indre nettløsning. Trinn 1 vil være utbygging av en ny 420-132 kv transformatorstasjon i Isfjorden og melding på ny 420 kv ledning Isfjorden-Fræna. Forventet lønnsomhet for Isfjorden stasjon er i utgangspunktet svakt negativ, men det skal kun små endringer i forutsetninger til før nytten forsvarer kostnadene. Statnett mener videre at risikoen uten tilstrekkelig reserveforsyning er for stor og at trinn 1 derfor uansett bør gjennomføres som et risikoreduserende tiltak. Trinn 2 vil være bygging av ny 420 kv ledningen Isfjorden-Fræna. Isfjorden- Fræna er ikke lønnsom med de forutsetninger vi har lagt til grunn i forventet utvikling. Med større nye gassfunn som blir tilknyttet Nyhamna eller mer vekst i øvrig forbruk enn forventet i denne analysen, kan dette endres. Større nye gassfunn og konsesjonssøknader for større nye industrietableringer kan derfor utgjøre viktige milepæler før ytterligere tiltak blir gjennomført. Videre kan informasjon om nyttevirkninger som vi ikke har hatt grunnlag for å vurdere i denne analysen, bidra til at gjennomføring av trinn 2 vurderes som rasjonelt. Vi anbefaler å starte arbeidet med Trinn 1: Isfjorden stasjon med sikte på at denne realiseres så tidlig som mulig. Videre anbefaler som en del av trinn 1 å sende melding på ny 420 kv ledning Isfjorden-Fræna. Det er to hovedfaser knyttet til myndighetstillatelser, melding og konsesjon. Ved å starte arbeidet med melding kan vi tidligere være i posisjon til å kunne realisere trinn 2. Ved endrede forutsetninger vil vi anbefale å konsesjonsøke og gjennomføre trinn 2. Viktige milepæler og forhold som har betydning for videre prosjektutvikling er: Driftserfaringer etter utvidelse og idriftsettelse av SVC (mht endring av systemvern) Oppdatert Norskehavsstudie (gassressurser) Feilfrekvens (særlig for varige feil på Viklandet - Fræna) Nye gassfunn og investeringsbeslutninger om eksisterende funn, samt endringer i gassinfrastruktur Verdsetting av norsk gass gjennom prisutvikling og vurderinger av omdømme Forbruksutvikling, særlig planer om større industrietableringer Driftstilstand og mer detaljerte analyser av tilstand i 132 kv-nettet, samt reinvesteringsbehov 18
Kortversjon Det er opp til eier/brukere av Nyhamna å vurdere hvorvidt det grunnlag for tiltak på industriradialen mellom Fræna og Nyhamna. Realisering av tiltak på industriradialen kan skje uavhengig av tiltak for forsterkning av sentral- og regionalnettet. Reservekraftverk som risikoreduserende tiltak En konseptvalgutredning skal favne bredden av mulige tiltak for å dekke et behov, også tiltak utover bygging av nett. Reservekraftverk på Nyhamna vil redusere risiko for de mest omfattende konsekvensene av varige feil og alvorlige feilhendelser, som mastehavari, fram til Isfjorden transformatorstasjon er realisert. Dette betinger at reservekraftverket blir værende på Nyhamna, og at det gis nødvendige tillatelser til at dette kan fungere som reserveforsyning til gassprosesseringsanlegget. Konsekvenser for verdien av norsk gass ved mulig langvarig stans i gasseksporter ikke vurdert, men kan styrke lønnsomheten av å ha reservekraftverket på Nyhamna. Statnett har besluttet å avvikle reservekraftverk som SAKS-tiltak etter idriftsettelse av Ørskog-Sogndal, og planlegger derfor å selge det. Eventuell videreføring vil kreve ny myndighetsbehandling og avklaring av rammer for framtidig eierskap og drift. Fordelingsvirkninger og andre hensyn Forskrift om leveringskvalitet regulerer hvem som er såkalt ansvarlig konsesjonær i ulike avbrudd situasjoner, og som dermed blir det nettselskapet har en bedriftsøkonomisk risiko gjennom NVEs KILE-ordning. Ved feil på 420 kv Viklandet Fræna er Statnett ansvarlig konsesjonær, mens Istad Nett er ansvarlig konsesjonær ved avbrudd i sitt regionalnett. Med Trinn 1 i Indre konsept vil Istad Nett få en betydelig økt økonomisk eksponering når det er utfall av 420 kv-forsyningen. Da vil Istad Nett forsyne Nyhamna med tilgjengelig reserve fra sitt regionalnett, og et nytt avbrudd innebærer at Istad Nett blir ansvarlig konsesjonær. Den potensielle økonomiske konsekvensen for Istad Nett vil kunne være stor sammenlignet med grunnlaget inntektsrammen deres fastsettes på. Istad Nett bør iverksette en dialog med NVE om hvordan dette kan håndteres i fremtiden. 19
Statnett SF Nydalen Allé 33 T 23 90 30 00 0484 Oslo F 23 90 30 01 20