ØHRV-nytt Nr 3/2009 årgang 10 Redaksjonen avsluttet søndag 6. desember 2009 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: 9825 1625 Tlf: 9018 6701 E-post: trond.ostgaard@bi.no E-post: p-lill@online.no Peder Søbergsgate 26A Treskeveien 22 A 3045 Drammen 0681 Oslo Denne utgaven av ØHRV-nytt gjøres tilgjengelig i fargeversjon på klubbens hjemmeside på internett: www.ohrv.net (passord: medlem) Side Innhold: Side Ny hovedaksjonær tar roret 2 Hurtigruten seiler mer miljøvennlig 11 Samarbeid med National Geographics 2 Nytt medlem om HR i egen matspalte 11 Norske fjorder blant verdens vakreste 3 Kort klubbhistorikk 12 M/S Andrea ute av tjeneste og til salgs 3 Wigens entusiastkalender 2010 13 Reduserer Grønland og styrker Svalbard 3 Bedret inntjening 13 Historikk om tidligere Hurtigruteskip 4 Upopulær booking-situasjon 13 Hver tredje tysker kjenner Hurtigruten 5 M/S lofoten besøkte Bessaker 13 Stor utleiekontrakt 5 Med M/S Fram til Grønland 14 Slipper vinteropplag comeback 6 M/S Fram til Norge 17 En reise to historier 6 M/S Finnmarken helhvit 17 Hurtigruten vant fem år lang skattekamp 7 Fortsatt fløyting i Harstad 17 Logo på skutesiden 7 Ny bok om Hurtigruten 17 Nordlandsbanen en av europas vakreste 7 Satser mer i Russland og Asia 18 Shackletons kahytt på vei 7 Årsmøte 2010 18 Forrige forside oppklart 9 Vinner av forrige kjentmannsprøve 18 M/S Trollfjord på Østlandsturné 9 Nye medlemmer 18 Med kurs for Kirkenes 9 Viktige datoer 18 Referat fra årsmøtet 2009 10 Lesernes egne bilder 19 Valgkomité for nytt styre 11 Kjentmannsprøven ØHRVs julenøtter 20 FORSIDEN: BAKSIDEN: Denne gang er det M/S Finnmarken på sør i Raftsundet som pryder forsiden, som samtidig symboliserer at skipet er på vei sørover mot Australia ( M/S Skippy?) Foto: Per Eide/Hurtigrutens fotoarkiv Årsmøtedeltakerne 2009 samlet på dekk på M/S Trollfjord Foto: Reiselederen på M/S Trollfjord på oppdrag for Redaksjonen Bildene i bladet er tatt av Redaksjonen dersom annet ikke er oppgitt. 1
REDAKSJONENS FORORD SAMARBEID MED NATIONAL GEOGRAPHICS Hurtigruten melder på sin hjemmeside at selskapet og National Geographics Center for Sustainable Destinations (CSD) har signert en samarbeidsavtale om geoturisme, med fokus på å ivareta og utvikle Hurtigrutens unike destinasjoner langs norskekysten. Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i og på Hurtigruten, nye og gamle aksjonærer, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten, velkommen til årets tredje utgave av ØHRV-nytt, julenummeret! Høsten går. Vi nærmer oss vintersolverv, og raskt deretter - jul og årsskifte. Snart er det full vinter. NY HOVEDAKSJONÆR HAR TATT RORET Trygve Hegnar overrasket vel alle da han gjennom familiebedriften Periscopus AS midtveis i november i år (faktisk på fredag den 13.) kjøpte 20% av aksjene i Hurtigruten ASA og ble rederiets største aksjonær. I løpet av en uke valgte bedriftsforsamlingen ham til ny styreleder etter Per Watle. Styret i Hurtigruten ASA vil etter dette bestå av: Trygve Hegnar, styreleder Per Heidenreich, nestleder Helene Anker Jebsen Berit Kjøll Merete Kristiansen Olaf Larsen Anton Abrahamsen, ansattevalgt Rigmor Sand, ansattevalgt Styrets leder og nestleder kontrollerer til sammen 37% av selskapet, og er selskapets største eiere. Trygve Hegnar er trolig mest kjent som grunnlegger, eier og redaktør av det økonomiske tidsskriftet Kapital og dagsavisen Finansavisen (www.hegnar.no). Han er også en ivrig og mye benyttet debattant og ekspertkommentator når økonomi er temaet. Hegnar har omfattende erfaring fra cruiseindustrien, og solid eiererfaring gjennom en rekke selskaper i ulike bransjer, også gjennom skiftende tider. Hans kompetanse er viktig for Hurtigruten. Det blir spennende å se hva han bringer inn i selskapet. En sterk og kompetent storeier av Hegnas kaliber som tar aktivt grep i selskapet ved selv å gå inn som styreleder, vitner om en eier med en plan og et langsiktig perspektiv. Vi har stor tro på at denne høstens novemberutgave av den beryktede fredag 13. kan vise seg å bli en ren lykkedag for Hurtigruten ASA! Avisen Fremover i Narvik bragte denne uttalelsen fra den nye styrelederen 19. november i år: - Jeg har fulgt selskapet lenge, men bestemte meg ikke for å kjøpe før i forrige uke. Hurtigruten er et spennende selskap med stort potensiale. Jeg har tro på den strategien som er valgt, sier påtroppende styreleder i Hurtigruten ASA, Trygve Hegnar. Geoturisme er reiselivsvirksomhet som ivaretar og bidrar til å forsterke et steds egenart dets natur, kultur, historie og ikke minst dets befolkning. National Geographic Societys senter for bærekraftige destinasjoner (CSD) inngår nå et samarbeid med Hurtigruten med fokus på geoturisme. Målet er å ivareta og utvikle Hurtigrutens unike og anerkjente reisemål i Norge på best mulig måte. - Hurtigruten er nærmest helt unik i verden. Om bord på Hurtigruten er du virkelig en del av Norge og en del av landets tradisjoner. En viktig del av Hurtigruten er at den er virkelig norsk. Besetningen er norsk, maten er norsk og opplevelsen er norsk. På en helt unik måte identifiseres Hurtigruten med det landet skipene seiler i. Slik er det ikke med konvensjonelle cruiseselskaper, sier Jonathan Tourtellout, direktør for National Geographics CSD. Samarbeidet er formalisert og nedfelt i et sett retningslinjer som har til hensikt å hjelpe Hurtigruten i arbeidet med å bli enda bedre. Hurtigruten har tjent sine passasjerer, sine havner og norskekysten siden 1893. Daglige anløp hele året gjør at Hurtigruten har en dimensjon ut over det å være et reiselivsprodukt. Selskapet oppfyller på mange vis allerede National Geographics prinsipper for geoturisme. Hurtigruten ønsker å forsterke dette ytterligere. - National Geographic setter fingeren på nettopp det vi oppfatter som unikt med Hurtigruten. Vi har et oppdrag ut over å vise fram dette vakre landet til turister, og driver hele vår virksomhet i samarbeid med våre omgivelser. Det er fra dette Hurtigruten har sin kraft og sitt omdømme i Norge, men også i utlandet. Hurtigruten ønsker å bidra til et sterkt og bærekraftig reiseliv. Vi ønsker samtidig å utvikle vår egen kompetanse og bli bedre i dette. Vi vil styrke det som gjør oss unike, sier Olav Fjell, administrerende direktør i Hurtigruten ASA. National Geographic CSD er blant de miljøer i verden med best kunnskap om bærekraftig reiseliv og geoturisme, og høster betydelig anerkjennelse i en av verdens største næringer reiselivsbransjen. For Hurigruten er samarbeidet med National Geographic CSD en bekreftelse på at mye gjøres riktig. Det er samtidig en unik mulighet til å øke egen kompetanse innenfor et område som vil bli stadig viktigere i framtiden. - Samarbeidet vil styrke og tydeliggjøre Hurtigrutens unike posisjon som den originale kystruten. De norske fjordene vinner stadig internasjonale priser som verdens beste reisemål. Dette skjer fordi vi som nasjon vet å forvalte vår natur og vår kultur på en fornuftig måte. Hurtigruten har seilt her i snart 120 år, og for oss er det avgjørende at vi driver en virksomhet i tråd med bærekraftige prinsipper både i forhold til naturen og stedene langs kysten, sier Christian Bue Nordahl, Global Brand Manager i Hurtigruten ASA. 2
NORSKE FJORDER BLANT VERDENS VAKRESTE Hurtigrutens hjemmesider kan stolt fortelle oss at norske fjorder nok en gang oppnår topplassering i verdensmålestokk. Det er National Geographic Travelers omfattende undersøkelse av verdens beste reisemål som dokumenterer dette. Magasinet National Geographic Traveler plasserer de norske fjordene nok en gang på topp i sin destinasjonsmåling, en kåring av verdens best ivaretatte og forvaltede reisemål, utarbeidet i samarbeid med National Geographic Center for Sustainable destinations. Dette er sjette gang den omfattende internasjonale kåringen gjennomføres, og tre ganger har de norske fjordene toppet listen. I 2007 sikret Lofoten Norge nok en fjær i hatten med å bli kåret som tredje beste øy-destinasjon i verden. skal være et bærekraftig reisemål, og kåringen er en anerkjennelse av godt arbeid over tid, sier nærings- og handelsminister Trond Giske i en pressemelding gjengitt av NRK. Giske håper den positive oppmerksomheten kan bidra til å få flere turister til Norge. - Nå håper jeg næringen vet å utnytte denne oppmerksomheten, sier Giske. M/S ANDREA UTE AV TJENESTE OG TIL SALGS M/S Andrea, bedre kjent som det tidligere Hurtigruteskipet M/S Harald Jarl (1960), ble etter sin tid i Hurtigruten (1960-2001) kraftig oppgradert og satt inn i tjeneste jorden rundt som cruisesskip. I løpet av inneværende år har hun imidlertid forsvunnet fra fartøylisten hos sin nye eier, det amerikanske rederiet Elegant Cruises & Tours Inc. (www.elegantcruises.com). Hun er i skrivende stund riktig nok fortsatt avbildet på rederiets hjemmeside, men det er også det eneste sporet av henne der. Vi har mailet rederiet for å følge opp, men har så langt ikke fått svar. Medlem Gunnar Botngård i Bjugn har tipset oss om at skipet ligger for salg i Split i Croatia for 15 millioner US Dollar (http://hr.apolloduck.com/display.phtml?aid=123128) MS Nordlys påvei inn Trollfjorden i Lofoten Foto: Hurtigruten.no For Hurtigruten vil kåringen bidra til ytterligere å styrke anerkjennelsen av Norge som en attraktiv reiselivsdestinasjon. - National Geographics store troverdighet og gjennomslagskraft verden over gjør dette til en av de viktigste kåringene i internasjonalt reiseliv. At de norske fjordene nok en gang topper denne listen, gir en bekreftelse på hvilke unike naturgitte fortrinn vi har. Vi gleder oss over resultatet og benytter anledningen til å gratulere Fjord Norge med suksessen, sier Christian Bue Nordahl, Global Brand Manager i Hurtigruten ASA. - For mange utenlandske reisende representerer Hurtigruten deres første møte med norske fjorder og norsk natur. Det har vært tette bånd mellom de norske fjordene og Hurtigruten siden Richard With etablerte ruten i 1893. Vi går i disse farvannene med 11 skip hver eneste dag året gjennom og de norske fjordene er et av våre sterkeste kort. At norske destinasjoner nok en gang passerer nåløyet til National Geographic forteller at det jobbes riktig i et bærekraftig norsk reiseliv, sier Bue Nordahl. I alt 437 reiselivseksperter har vurdert 133 destinasjoner, og rangert dem etter følgende seks kriterier: miljømessig og økologisk kvalitet sosial og kulturell integritet tilstand på historiske bygninger og arkeologiske steder estetisk tiltrekningskraft kvalitet på reiselivsforvaltningen fremtidsutsikter M/S Andrea Foto: www.elegantcruises.com REDUSERER GRØNLAND OG STYRKER SVALBARD Sesongen på Grønland reduseres for M/S Fram i 2010, til fordel for en utvidet satsing på Svalbard. Det var Dagbladet som var først ute med denne saken i sin papiravis lørdag 15. august 2009. Det settes opp fire Svalbard-cruse med 7 dagers varighet, samt ett 4-dagers cruise. Det er veldig hyggelig at Fjord-Norge igjen er kåret til verdens mest attraktive reisemål. Norge M/S Fram Foto: Hurtigruten.no 3
HISTORIKK OM TIDLIGERE HURTIGRUTESKIP Kilde: Hurtigruten Sjøveien mot nord Dag Bakka jr. Vesteraalens Dampskipsselskab i Stokmarknes hadde lenge ønsket å sette inn et nytt skip for gamle Vesteraalen, pioneren fra Hurtigrutens barndom. Høsten 1930 kom selskapet til enighet med Fredrikstad Mek Verksted om bygging av et skip i klasse med Prinsesse Ragnhild. På grunn av en arbeidskonflikt ble levering av skipet en del forsinket, og i februar 1932 lå nybygningen klar, døpt Lofoten. Det var et skip 1571 brt og 760 dwt, med et skrog på 234 fots lengde. Skipet hadde to gjennomgående dekk, lasterom forut og akter, og med 1. plass midtskips og 3. akter. Innredningen var av høy standard, med minimal forskjell på 1. og 3. plass lugarer; alle hadde innlagt vann. Av hensyn til ferskfisken var lasterommene innredet som kjølerom. Maskineriet var av triple ekspansjonstype på 2200 ihk, og under prøveturen kom farten opp i 17,25 knop. I det ytre skilte Lofoten seg fra Prinsessen ved å ha krysserhekk, og virket større fordi promenade dekket var kledd inn med vinduer. Takket være prisutviklingen i landet ble skipet noe rimeligere og kom på 1,3 millioner kroner. Med stolthet kunne kaptein Alf Korneliussen og Vesteraalske styre presentere Lofoten ved Festningskaien i Bergen før første avgang nordover 24. Februar 1932. Nordlendingene betraktet skipet som sitt eget, og ved anløp av Svolvær kl. 01.30 var kaien full av folk som ville ta skipet i øyesyn. Gjennom et langt liv kom skipet til å opparbeide en enestående posisjon og var like til sin slutt et meget populært skip blant de reisende. 9. april 1940 lå Lofoten på verksted i Bergen. Skipet slapp derfor unna kampene i Norge, og kunne settes inn igjen i ruten utpå sommeren. Gjennom krigsårene kom den til å seile heldig, tross dramatiske hendelser. I februar 1942 ble Lofoten rekvirert av tyskerne for å føre Himmler og Terboven til Kirkenes og tilbake. Lofoten var ett av de tre gjenlevende hurtigruteskip som fremdeles holdt det gående i mai 1945, nå bare mellom Trondheim og Tromsø. Etter en rask dokksetting ved BMV Laksevåg i august kom skipet tilbake i ruten, hvor det i denne første gjenreisningsfase gjorde en uvurderlig innsats. Om kvelden 25. Januar 1948 gikk den på grunn ved Kjelsvik på Nordkynhalvøya i kuling og snøtykke med 200 passasjerer om bord. Skipet stod utsatt til da tråleren Derby Country kom til unnsetning og fikk om bord sleper. Lofoten kom flott ved egen hjelp, men roret var klemt fast, og det hadde bunnskader og lekkasjer. Med hjelp fra tråleren kom hurtigruteskipet inn til Honningsvåg. Under reparasjon ble skipet modernisert og ominnredet, og fikk installert oljefyring og radar. Først utpå våren 1949 var det tilbake i fart. Våren 1958 fikk Lofoten en ny livsinnsprøytning. 6. februar ble den avløst av Alta og gikk til Akers Mek Verksted i Oslo, hvor salongene ble pusset opp og brannvarslingutstyr lagt inn, mens den også fikk hydraulisk dekksmaskineri og to nye hjelpemotorer. 5. april 1958 var skipet tilbake i fart. Ved fornyelse av kontraktene fra 1. januar 1963 fikk Vesteraalske anledning til å erstatte skipet med nybygning, som skulle arve navnet. I desember 1963 måtte gamle Lofoten derfor ta navnet Vågan. 3. januar 1964 kolliderte den med selskapets godsrutebåt Nordkyn da den skulle legge til kai i Stamsund. Vågan fikk knust tre lugarer og fikk en del skader på overbygningen. Og mens nye Lofoten i mars 1964 ble inspisert og beundret ved Festningskaien i Bergen, lå gamle Lofoten nå Vågan glemt ved Tollbodkaien. Historien fra 1932 måtte jo engang gjenta seg. Vågan fortsatte inntil Nordnorge ble levert, og 14. mai 1964 kom den for siste gang til Bergen i Hurtigruten. Etter dokksetting på BMV Laksevåg ble den 23. mai 1964 overlevert til greske kjøpere. Troodos Shipping & Trading Ltd. Navnet ble nå Kypros og ombygget med utfallende stevn og stor strømlinjeformet skorstein, ble den satt i linjefart mellom Piracus, Limassol og Haifa. 10. november 1966 brøt det ut brann om bord mens skipet var for inngående til Haifa fra Brindisi og Limassol. Det ble kjørt på grunn 200 meter fra stranden, uten at noen kom til skade. De sørgelige rester av gamle Lofoten ble deretter hugget opp i Haifa. 12. september samme år ble den angrepet av en undervannsbåt utenfor Syltefjord, for vestgående. U-båten angrep med kanonild, mens hurtigruteskipet reddet seg ved å forsere farten til 16 knop og seile fra angriperen. Etter denne hendelsen, og senkning av Richard With dagen etter, ble seilingene til Kirkenes innstilt og i stedet overtatt av leide kuttere. I oktober 1942 ble Lofoten truffet av en torpedo på Saltenfjorden som til alt hell ikke eksploderte. Under evakueringen av Finnmark høsten 1944 ble skipet rekvirert 21. oktober for transport av sårende. Besetningen stod om bord, mot garanti om ikke å seile lengre enn Hammerfest, og skipet ble etter en tid levert tilbake. D/S Lofoten Foto: Ukjent fra Internett 4
HVER TREDJE TYSKER KJENNER HURTIGRUTEN VG.no kunne den 19. august i år melde at en ny undersøkelse viser at nesten en av tre tyskere kjenner til Hurtigruten i Norge. Og i Hamburg, der Hurtigruten har sitt tyske salgskontor, kjenner enda flere til skipene og den flotte sjøreisen. Annenhver innbygger i Hamburg vet hva Hurtigruten er. Tyskland er Hurtigrutens aller største marked. I 2008 reiste 48.333 tyskere med Hurtigruten. Det vil si nesten halvparten av det totale passasjerantallet. Tyskland, men antar at den spiller på sjø, natur og opplevelser. - Gitt dette passer den fint inn i hva folk generelt forbinder med Norge: Urørt natur, lite forurensing, stille, tid for lange tanker og avslapping i kontakt med naturen. Det fine med Hurtigruten etter min mening er at den trekker turister vekk fra hovedstedene og fordeler dem langs norskekysten slik at de får se mangfoldet i Norge. I den grad turistene går i land og bruker penger vil dette også ha ringvirkninger i form av verdiskaping og sysselsetting - noe som er godt for bosettingen, sier professor Tor W. Andreassen. - Turisme forutsetter turister og da er det fire ting som gjelder: Først må man gjøre seg kjent. Så må man ha et godt mottaksapparat og attraktive tilbud og opplevelser. Til slutt må man vise seg som godt vertskap. Åpenbart leverer Hurtigruten på det første punktet i Tyskland. Hurtigruten ved munningen av Trollfjorden Foto: Hurtigruten.no Hurtigruten har de siste årene fått det tyske selskapet Gesellschaft für Konsumforschung (GfK) til å undersøke hvor kjent selskapet er i ulike deler av Tyskland. - Når vi sammenligner undersøkelsene fra 2004, 2007 og 2009 ser vi at kjennskapet til Hurtigruten i Tyskland er fordoblet de siste fem årene, forteller PR-konsulent Stein Lillebo. - I 2004 kjente hver syvende (14,9 prosent) til Hurtigruten, mens hver tredje (29,3 prosent) kjente til oss nå i 2009. Dette er generelt i Tyskland, og de spurte er fra 14 år og oppover. Men resultatet ville nok vært enda bedre om dersom utvalget hadde vært blant tyskere i en alder på over 50, mener han. Hvorvidt de som har vært vil komme igjen eller vil anbefale Hurtigruten til andre vet vi ikke noe om. Moderne turisme handler om «return on time»: Hva får jeg igjen av opplevelser og inntrykk per tidsenhet. Hurtigruten er et sakte produkt. Det som skjer underveis, blant annet service, komfort, mat, interiør, anløp og natur blir dermed helt sentralt, sier BI-professor Tor W. Andreassen til vg.no STOR UTLEIEKONTRAKT FOR HURTIGRUTEN Hurtigruten ASA meldte på sin hjemmeside i oktober i år at selskapet har inngått kontrakt om utleie av MS Finnmarken som hotellskip i Australia. Den sterkeste økningen når det gjelder kjennskap til Hurtigruten, finner man i det tidligere Øst- Tyskland. Den norske generalkonsulen i Hamburg, Morten Paulsen, tror at tyskernes økte kunnskap om Hurtigruten, henger sammen med selskapets økte markedsføringsinnsats i landet. - Den tyske interessen for Norge som reiselivsmål går langt tilbake i tid, og allerede Keiser Wilhelm II gjennomførte jevnlige reiser langs norskekysten. Nesten alle tyskere jeg kjenner sier de drømmer om en gang å reise med Hurtigruten og oppleve det norske levende kystlandskapet, sier han. I den siste undersøkelsen til Gesellschaft für Konsumforschung svarer nær 18 prosent av alle spurte at de planlegger en reise med Hurtigruten i løpet av de nærmeste årene. - Alt som er kjent vil kunne fungere som spydspisser i å vekke interessen for å besøke et land, sier professor i markedsføring ved handelshøyskolen BI; Tor W. Andreassen til vg.no Professor Tor W. Andreassen presiserer at han ikke har sett Hurtigrutens reklame eller markedsføring i M/S Finnmarken, her knipset på sin siste rundtur i ordinær hurtigrutefart i denne omgang Foto: Tor Arne Aasen Avtalen har en varighet på 18 måneder, med mulig forlengelse på ytterligere 18 måneder, oppstart tidlig 2010. Uttalelser fra rederiets ledelse kan tyde på at det trolig blir et treårig oppdrag. MS Finnmarken er engasjert i forbindelse med utbyggingen av Gorgonfeltet i Vest-Australia. Kontrakten inkluderer også et innleid forsyningsskip og har en totalverdi på AUD 135 millioner for 18-månedersperioden. Dette tilsvarer med dagens 5
kurs NOK 697 millioner. Dette er en stor og viktig avtale for Hurtigruten ASA som vil gi selskapet en betydelig og forutsigbar inntekt over lang tid, sier administrerende direktør Olav Fjell. - Vi har ved flere anledninger vist at vi er konkurransedyktige, også for oppdrag som dette. Vi har skip, kompetanse og tekniske løsninger som er velegnet også for å betjene dette markedet, sier han. M/S Nordnorge har vært i alternativ tjeneste siden høsten 2008. Først i vinteropplag ved kai i Åndalsnes (sammen med M/S Nordlys), før hun ble leiet ut på gunstig kontrakt som losjiskip i Middelhavet. Hurtigruten ASA har opprettet et eget datterselskap, Hurtigruten Pty Ltd, som er kontraktspartner. Skipet vil bli bemannet med australsk besetning. M/S Skippy Dette bladets redaksjon synes M/S Finnmarken heretter kan få tilnavnet M/S Skippy, men vi er kjent med at hun blant våre medlemmer også går under navnet M/S Bortleid, og sikkert andre. Ryktene om en utleiekontrakt hadde gått en stund, og da bekreftelsen forelå, gikk det kun kort tid før skipet la ut på sin siste rundtur i ordinær rutefart på norskekysten. Mange av våre medlemmer har M/S Finnmarken høyt på sin favorittliste, og det var nok mange som var langs leia og tok bilder av skipet på sin siste seilas i ordinær Hurtigrutefart i denne omgang. Vemodig, og hun vil bli savnet, men samtidig er det jo flott at hun bidrar til å sikre Hurtigruten fremover. Medlem Tor Arne Aasen har sendt oss noen av sine blinkskudd. Ett er allerede vist i starten av denne saken, og her kommer ett som viser vaktskifte i leia da skipet ankom Bergen og M/S Nordlys lå klar ved kai for å overta hennes plass i seilingslisten samme kveld (se egen sak). M/S Nordnorge (til venstre) og M/S Nordlys i vinteropplag i Åndalsnes høsten 2008 Foto: Ketil Wigen EN REISE TO HISTORIER Takk til medlem Doris Heinzel i Tyskland som også denne gang har sendst oss en fin artikkel: Feiring av vårt sølvbryllup og samtidig en medlemstreff: uvent og ikke avtalt. ØHRV- Siden lengre hadde vi planlaggt å tilbringe vårt sølvbryllup i Norge, helt spesiell ombord et Hurtigruteskip. Og så seilte vi med MS Lofoten i løpet av oktober hele turen Bergen- Kirkenes- Bergen. Om høsten er ikke så mye folk ombord ( bare 20 rundreisegjester) og på denne måten er det lett å komme i kontakt med de andre turistene. Prat her og der: verden er liten! Etter kort tid oppdaget tre av oss minst en ting til felles: vårt medlemskap hos ØHRV! Vaktskifte i leia, M/S Finnmarken avløses av M/S Nordlys i Bergen 8. november 2009 Foto: Tor Arne Aasen På bildet ser dere fra venstre: Ingrid Keller, Roald Nicolaisen og Doris Heinzel - og alle er Hurtigruteentusiaster og kommer sikkert gjerne tilbake ombord ved en annen anledning. M/S NORDLYS SLIPPER VINTEROPPLAG OG M/S NORDNORGE GJØR COMEBACK MS Nordlys skulle egentlig ligget i opplag i vinter (som i fjor, da hun overvintret ved kai i Åndalsnes), men fordi M/S Finnmarken er utleid (se egen sak), gikk hun inn på plassen etter M/S Finnmarken fra 8. november i år til 1. april 2010. Deretter gjør M/S Nordnorge et etterlengtet comeback i ordinær hurtigrutefart som erstatning for M/S Finnmarken, mens Nordlys går tilbake til sin egen plass i seilingslisten for sommersesongen. Tre glade Hurtigrutevenner og ØHRV-medlemmer Foto: Ukjent, for Doriz Heinzel 6
HURTIGRUTEN VANT FEM ÅR LANG SKATTEKAMP Etter fem års kamp mot staten, har Hurtigruten ASA vunnet fram i en skattesak der 79 millioner kroner lå i potten. Vi er tilfreds med kjennelsen fra Høyesterett, sier juridisk direktør Ole Fredrik Hienn. Det er veldig godt å ha fått en endelig avgjørelse i en sak som har gått over fem år. Staten må også dekke saksomkostninger på omkring 700.000 kroner. Da Fremover var i kontakt med Hienn fredag ettermiddag, hadde han ikke fått lest premissene for avgjørelsen og kunne ikke kommentere saken ytterligere, men det framstår som en klar seier all den tid staten er dømt til å betale selskapets saksomkostninger. LOG O PÅ SKUTESIDEN Medlem Trond G Johnsen fra Sortland har sendt oss denne saken: Hei! Jeg sender bilder som viser "logoen" på skipssida. Først ut var "Trollfjord", her kom bokstavene i konflikt med koøyer/ventiler - ikke spesielt vellykket. Derfor har rederiet nå fjernet bokstaven på barbord side. De vil sikkert finne en bedre plass / mindre bokstaver. Siste bilde viser hvordan det er gjort på 90-talls-skipene, med "logoen" akterut - lang mer vellykket! Logo på skiutesiden på M/S Nordkapp Foto: Trond G Johnsen NORDLANDSBANEN EN AV EUROPAS FINESTE JERNBANESTREKNINGER Medlem Vidar Moen i Drammen er en ivrig hurtigruteentusiast og trofast tipser til Redaksjonen. Vi takker ham for bl.a. denne saken: Nordlandsbanen blant Europas fineste Nattoget mellom Trondheim og Bodø er blant de åtte fineste togturene i Europa, mener Lonely Planet. Begrunnelsen har han velvillig oversatt slik: Under vanlige omstendigheter vil utsikten fra en hvilken som helst togtur i Norge gi deg hakeslipp, og i så måte vil det å ta nattoget være bortkastet. Men det er to faktorer i favør av å velge den ti timer lange turen fra Trondheim til Bodø. For det første, dersom du drar om sommeren går du ikke glipp av noe, ettersom sola ikke går ned. For det andre er norske tog behagelige å reise med, og en seng på et nattog er en kjempedeal i et land hvor gode handler ikke alltid er like selvsagt. Strekningen mellom Trondheim og Bodø er i godt selskap. Andre strekninger Lonely Planet mener er verdt å reise er blant annet turen mellom Paris og Venezia, Amsterdam - København og Moskva - St. Petersburg. Hele lista og fullstendig begrunnelse fra Lonely Planet finner du her: http://www.ab24.no/default.asp?page=5486,5825 &lang=1&item=41346,1 Redaksjonen legger til at med Hurtigruteanløp i begge ender, er det ikke rart at togturen anbefales! SHACKLETONs KAHYTT PÅ VEI MOT SYD-GEORGIA Vi takker medlem Birger Johnsen i Bodø for denne beretningen. Shackleton s kahytt og hans siste reise ned til Syd- ishavet. Ved Saltdal bygdemuseum på Rognan, har mange interesserte, hatt muligheten til å se polarforskeren Sir Ernest Shackletons kahytt, - fra polarskuta Quest, - slik den var da han døde i den, like etter ankomsten til Grytviken på Syd-Georgia, den 5. januar 1922. Nå skal kahytten restaureres og sendes til Syd-Georgia, ved første anledning neste år. Vi håper at dette vil være et meget interessant objekt for Hurtigruten og MV Fram å bidra med på en av sine reiser ned dit neste år. Men det står også andre interessenter, som ønsker å markedsføre denne flyttingen, så jeg tror ikke at det skal bli vanskelig å få kahytten nedover til Syd- Georgia. Sir Ernest Henry Shackleton, huskes spesielt godt, for sine tre sydpolsekspedisjoner. I 1914 gikk hans nest siste ferd til Antarktis med skipet Endurance, tidligere den norske polarskuta Polaris, som ble nedskrudd av isen i Antarktis. Etter en stor heltemodig innsats greide Shackleton å redde hele mannskapet, etter en meget strabasiøs ferd tilbake til Sør-Georgia. Shackleton s siste reise til Syd-Georgia, gikk med polarskuta Quest. Denne skuta var tidligere den norske polarskuta Foca, som var lagt i opplag etter fire år på hval- og selfangst. Shackleton ville døpe skuta om til Research, mens hans kone insisterte på, at skipet skulle hete Quest (leting). Kursen ble satt mot Argentina og deretter ned til Syd-Georgia. På denne ferden ble Shackleton meget syk. Han døde noen timer etter ankomsten til Grytviken, der han ligger begravet på stedets kirkegård. Sir 7
Ernest Shackleton, var en meget populær person, spesielt blant Englands unge kvinner. Det kan tenkes at hans kone, ønsket at han skulle få hvile i fred nede på Syd-Georgia, i stedet for at alle unge damer, skulle valfarte til hans gravsted i England, om han hadde blitt gravlagt der i stedet. Litt mer historie om polarskuten Quest Etter at Shackleton døde, var polarskuta Quest, en snartur nede ved polarisen, før den returnerte til Southampton. Enka til Shackleton solgte skuta i gjennom en megler i 1923 til Ludolf Schjelderup i Bodø for 1750, som den gang tilsvarte ca. 5-6000 NOK. Da polarskuta i januar 1924 seilte ut fra Southampton med kurs for Norge, var det en nasjonal minnedag i Southampton, hvor alle skolebarn fikk fri for å ære sin populære polarhelt, samt ta farvel med hans siste skute og hjem, som seilte ut fra England for siste gang, men denne gang uten polarhelten. Schjelderup fra Bodø, ønsket å bygge om skipet mer tilpasset aktivitetene i nordområdene. Dette skjedde i 1924 av skipsbygger Johan Drage i Rognan. Kahytten til Shackleton ble demontert og bevart av skipsbygger Johan Drage. Inne i kahytten finnes fortsatt hans seng, nattbord og klesskap under sengen bevart. Quest var også med på letingen etter Nobile og hans folk. Senere gikk ferden til Kvitøya og Franz Josefs land. Skipet var også ekspedisjonsfartøy på ekspedisjonen om Øst- Grønland av Giæver. I 1931 ble skipet brukt i forbindelse med nedsettelse av minnestein vedrørende Andreekspedisjonen over Nordpolen på Kvitøya til minne om de 3 svenske polarfarerne, som ble funnet døde der av norske fangstfolk. Disse tre menn som omkom, var som kjent med på "balongferden" fra Ny-Ålesund, - og skulle fly over Nordpolen. Georgia og industriaktivitetene der nede, med visning av bilder fra et rikt natur- og dyreliv på Syd-Georgia. Fra kapteinen om bord på MS Nordkapp, mottok vi denne hyggelige mailen, 16. aug.: Hei Birger. Tusen takk for anbefalingen. Dette ser veldig interessant ut, så vi skal prøve å få til en presentasjon hvis Kjell Tokstad vil, og kan ta den jobben når han kommer om bord. Dette vil jo være en unik mulighet for og reklamere for turene til Arktis og Antarktis. Lykke til med arbeidet for å få Shackletons Kahytt ned til Museumet i Grytviken. Så forresten et innslag på Nordlandsnytt om akkurat den saken. Ha en fin dag. Med vennlig hilsen Geir Eriksen Kaptein MS Nordkapp Hurtigruten ASA Dessverre så kolliderte dette opplegget etterpå med andre valg om bord, slik at det ikke ble anledning for presentasjoner, slik det først var ment. Selv om dette ikke passet inn i kjøresystemet til den kvinnelige ekspedisjonslederen ombord, som viste liten inntresse for Øyas Venner planer, så tar vi likevel kapteinens imøtekommenhet på mail, som Hurtigrutens ansikt utad, og ser frem til videre samarbeid med Hurtigruten. Det står å lese i siste nummer av Øyas Venners medlemsblad, at representanter for selskapet PolarQuest, selskapet som Katarina Salén, vil være til stede på kommende årsmøte i Øyas venner, for der å orientere medlemmene om turene, som selskapet er engasjert i nede i Antarktis, og muligheten av å tilby medlemmene en jubileumstur i forbindelse med 100 års jubileumet. Denne muligheten vil jeg arbeide for at også Hurtigruten, skal bli med på, noe jeg håper vil falle i smak hos styret og medlemmene. Quest overlevde krigen. Senere var skipet oppsynskip på Bermuda, før hennes skjebne ble beseglet, da isen skrudde henne ned 5.mai 1962. Den eneste rest av skuta er Shackletons kahytt og trolig en båtpropell, som er oppbevart sammen med Shackletons kahytt Med Hurtigruten og Shackletons kahytt, på jubileumstur til Syd-Georgia? Formann Kjell Tokstad i Øyas Venner var på reise med hurtigruten i høst, fra Kirkene til Bergen, for å danne seg et bilde av Hurtigruten, som en aktuell samarbeidspartner til Øyas Venner. I denne forbindelse ble han invitert til Saltdal kommune, hvor han holdt en meget interessant forelesning, med bildepresentasjon om Syd-Georgia, Shackletons og industriaktivitetene der nede over 60-70 år. Dette er 3 av ildsjeler som arbeider for at Shackletons kahytt skal gjenforenes med Shackletons gravsted i Grytviken. Fra høyre formann Kjell Tokstad i Øyas Venner. I midten initiativtakeren Ulf Bakke og til venstre, den andre initiativtakeren Birger Johnsen. Den fjerde initiativtakeren, Stig Tore Lunde var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto:Birger Johnsen Øyas Venner har i gjennom Hurtigruten tidligere hatt god støtte for tilbringelse av materiell, bla. til restaureringen av den norske bestyrerboligen på Syd-Georgia. Den norske kirken i Grytviken er nå også ferdig restaurert og gjenvigslet. I denne forbindelse arbeider Øyas Venner nå med planer om en jubileumstur til Syd-Georgia, ved årsskiftet 2013/14 for medlemmer og andre interesserte i forbindelse med 100 års markeringen og vigslingen av Den Norske kirke i Grytviken. Som medlem i ØHRV og aksjonær i Hurtigruten, samt at Hurtigruten er engasjert i Antarktis, tipset jeg derfor kapteinen om bord på MS Nordkapp, om muligheten til der til å få en presentasjon om Syd- Inne i Shackletons kahytt, ser vi hans seng, skap og vaskeservant fortsatt bevart Foto: Birger Johnsen 8
FORRIGE FORSIDE OPPKLART På forsiden av vårt forrige blad (nr. 2-2009) hadde vi et bilde tatt i Raftsundet fra ett av de to søsterskipene Trollfjord eller Midnatsol. Men, som vi skrev, var det ikke godt å vite hvilket av dem bildet var tatt fra. Bare deler av baugen var med i bildet, som var hentet fra Hurtigrutens bildearkiv, som vi har en viss til gang til for bruk i bladet. Vi ba om innspill fra leserne, og en stund hørte vi intet, før det tikket inn en hyggelig mail fra Sveits som avklarte at bildet er tatt på M/S Midnatsol: hi from switzerland, by using google to check my pictures - i saw your magazine - and my picture (that i made for hurtigruten) on the title. i don't speak norwegian very well ;) (not at all...) - but as far as i found the comment, you were not sure if it is trollfjord or midnatsol. maybe it's interesting for you: it was on the midnatsol. many thanks for using this image. regards from switzerland - gian-rico M/S TROLLFJORD P Å ØSTLANDSTURNE Tradisjonen tro kommer et Hurtigruteskip til Oslo i januar under den årlige Reiselivsmessen på Lillestrøm. Det er M/S Trollfjord som har fått dette ærefulle oppdraget i januar 2010. Skipet anløper Oslo lørdag 9. januar. Neste dag, søndag, legger skipet ut fra Oslo kl. 1300 med kurs for Tønsberg med ankomst kl. 1830 og overnatting ved kai. Mandag er det åpent skip i Tønsberg frem til kl. 1300, da skipet setter kurs for Fredrikstad. I Østfoldbyen blir skipet liggende til midnatt, og så er det nattseiling til Drammen. Drammenserne kan besøke skipet frem til kl. 1300 på tirsdag, før skipet setter kurs for Oslo og Reiselivsmesse-tjeneste ut uken. Det er anledning til å spise ombord og å være med på hele eller deler av Østlandsturen. Ta kontakt med skipet på tlf. 994 87 276 eller Hurtigrutens booking tlf. 810 30 000 for bestilling. Etter besøket på Østlandet skal M/S Trollfjord gå rett til regulært verkstedopphold der hun ble født, på Fosen mek. verksteder i Trondheimsfjorden. Det er dessverre ikke anledning til å være med som passasjer på seilasen fra Oslo til Fosen mek. MED KURS FOR KIRKENES Takk til medlem Trond G. Johnsen fra Sigerfjord som har sendt oss denne reiseskildringen. Det flotte med Hurtigruta er at hun alltid vender tilbake til utgangspunktet. Standard rundtur er Bergen-Kirkenes-Bergen. Men egentlig fins det utallige rundturvarianter, som for eksempel alternativet jeg valgte vinteren 2008: 5- dagersseilasen Sortland-Kirkenes-Sortland med MS Nordkapp. I Tromsø kommer en kjenning om bord for å slå av en prat. I det han forlater, stikker han til meg Dagens Næringsliv, med en kort kommentar om at der står det noe om Hurtigruta som jeg må lese. Jeg legger avisa til sides i lugaren, det uroer meg at DN bryr seg. Før Mehamn er det tid for kveldspilsen i baren på 7. dekk. Jeg ankommer som kveldens første gjest og to-mannsorkesteret hilser pent på meg. Senere kommer to gjester til og det faller seg mer naturlig å applaudere. De to østeuropeerne lager mye lyd og på oppfordring spiller de The Eagles Hotel California mens vi stamper lett mot Berlevåg. Etter hvert er vi blitt seks personer som klapper fram smilene hos musikantene. Og ungjenta i baren ser på klokka, tre timer igjen til stengetid. Danskebåtpreget vil liksom ikke slå rot på Hurtigruta. Ute på dekk svinger det mer, tyske turister har oppdaget nordlyset og de løper fra den ene sida av skipet til den andre, alt etter lysets intensitet. Kort liggetid i Mehamn, ikke nødvendig med mer siden bare en passasjer går i land og en annen kommer om bord. Blir det lønnsomhet av noe sånt? I Kirkenes går et større reisefølge i land, de har vært med fra Bergen, og deres sjøreise er slutt. Travle mennesker har ikke tid til retur til Bergen med Hurtigruta, på Høybuktmoen venter sørgående fly. Etter hvert kommer et nytt reisefølge om bord, de tar fly oppover og båten nedover. I reklamen heter det at rederiet spanderer flyreisa. Bare de mest ihuga pensjonistene tar seg tid til de 11 dagene, som full pakke innebærer. På ettermiddagen i Vardø benker sju-åtte mann seg rundt et av bordene i kafeteriaen. En såkalt kaffegjeng er kommet om bord og samtalen går ivrig. Dagens diskusjon dreier seg om gamle båtnavn, hva var det nå den første sjarken til han Johan het? Den han kjøpte i Grense Jakobselv. Ved tid for avgang stables kaffekrusene og bæres ut til stuerten av den yngste i gjengen. Litt knuffing blir det når en av karene har forvekslet kasjettlua med en annen. Men de skilles i fordragelighet, før de går heim for å drikke ettermiddagskaffe med kjerringa. Om bord på de gamle intime hurtigrutene var det alltid noen som ville fortelle livshistoria si. Meddelsomheten økte ofte i takt med inntaket av øl og ikke alltid var fortellingene like givende for den passive tilhører. Men nå hører det til sjeldenheten at noen trenger seg på for å dele livet sitt med tilfeldig utvalgte medpassasjerer. Derimot har mobiltelefonen overtatt denne rollen, den ene samtalen mer personlig enn den andre blir kringkastet i kafeteriaen. Det fortelles om siste legebesøket i Havøysund, om dattera som har funnet seg kjæreste i Vesterålen - grei kar som nå ror fiske fra Honningsvåg. Og litt oppgitt avsluttes samtalen med de får nå gjøre som de vil, - ho e jo fylt 50. Reiselederen er flink til å annonsere tidspunkt for møtende hurtigrute. Nord for Skjervøy ved kveldstid møter vi veteranen MS Lofoten. Tyske turister omtaler henne som en god gammel 9
venninne og med vinkende putetrekk gir de uttrykk for gjensynsgleden. Og som hilsen tilbake blinkes det med lyskasterne fra taket på brua, i det Lofoten løftes av en større bølge. En rånende ungdom med 1000-metere kunne ikke ha gjort det bedre! Jeg kommer i snakk med reiselederen, som forteller med en viss tilfredshet at de har hatt opptil 200 rundreisepassasjerer på hardeste vinteren. Vi diskuterer hva som må til for å få enda flere til å velge vinterutgaven av verdens vakreste sjøreise og jeg spør, om turene i land selger. Han forteller at deltakerne på bussturen Harstad- Sortland er svært fornøyde. De får mange inntrykk: middelalderkirke, fergetur med kaffe og kaker, samt naturen. Og møtet med Hurtigruta i det hun passerer Sortlandsbrua skaper begeistring. Men turen er ikke lettsolgt, da er det lettere å selge turer i Lofoten. Ørnesafari i Trollfjorden har slått godt an, og nesten alltid er det ørnetreff. Relativt nytt er vinterturen Stamsund-Svolvær med vikinggilde på Borg. De mer ekstreme turene som snøscooterkjøring i Kirkenes eller fra Mehamn til Kjøllefjord trekker også mange av turistene. Hundekjøring på Kvaløya utenfor Tromsø er kanskje den mest populære, og hele 40 av 68 rundreisepassasjerer på vår tur valgte denne utflukten. Reisen nærmer seg slutt, og jeg rasker sammen sakene mine på lugaren. Blant kart og brosjyrer ligger en ulest rosa næringslivsavis og venter. Jeg tar mot til meg og blar opp på side fire. Det ante meg, DNs mann i Tromsø skriver om krise i rederiet! Verdens vakreste sjøreise til tross, den er ikke lønnsom. Vil en ny avtale med staten i 2012 innebære økt statlig støtte, eller ønsker rederiet mindre statlig innblanding og større frihet, frihet til å drive etter strenge økonomiske prinsipper for lønnsomhet. Hva vi da ser for oss, er et helt nytt Hurtigruteprodukt, hvor det trolig ikke blir rom for anløp Mehamn og tomme barer på 7. dekk. M/S Nordkapp ved kai i Honningsvåg Foto: Trond G. Johnsen REFERAT FRA ÅRSMØTET 2009 Årsmøtet i ØHRV fant dette året sted lørdag den 10. oktober på tur fra Trondheim med sørgående M/S Trollfjord. Det var i overkant av 60 deltakere på årets tur. Alle saksdokumenter var sendt ut til alle medlemmer i forkant. Kort fortalt gikk det formelle årsmøtet raskt og greit. Årsberetning og regnskap ble godkjent, kontingenten blir uendret, styret ble gjenvalgt og det var ikke forlslag om verken driftsendringer, vedtektsendringer eller æresmedlemmer. Kr 100.000 til Hurtigrutemuseet Styrets forslag om å gi en pengegave på hundre tusen kroner (kr 100.000) til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes ved klubbens 10-års jubileum ved neste års årsmøte, ble også vedtatt. Til å bistå styret med gaveavklaringen (bl.a. fastsettelse av formål) og planleggingen av neste års årsmøtetur, ble mangeårig medlem Tore Espolin Johnson valgt. Den ene av klubbens to grunnleggere, Per Lillehagen nestleder, kasserer og medredaktør av dette bladet siden starten, har dessverre bestemt seg for å trekke seg ut av styret i klubben og dette bladets redaksjon på neste års årsmøte. Dette ble meddelt under årsmøtet, og det ble derfor nedsatt en valgkoimté som skal fremme forslag om hans etterfølger(-e) på neste års årsmøte. Se egen sak for utdypende info. Alle avsteminger i årsmøtet var enstemmige. Årsmøtebildet ble tatt på vanlig måte, og er å finne på baksiden av dette bladet og på klubbens hjemmeside (i både høy og lav oppløsning). Under den uformelle delen av årsmøteturen fremkom det oppfordringer om å få til en tur nordover, med besøk på Hurtigrutemuseet for overrekkelse av klubbgaven. Strekningen Tromsø-Trondheim på sør ble spesielt fremhevet som velegnet for neste årsmøte (se egen sak). Underveis på turen mot Kristiansund var det to interessante og gode foredrag. Tidligere nest- for å kommanderende ved Fosen mek. verksteder i Trondheimsfjorden, Ole Andreas Schärer, fortalte om og viste bilder fra verftets historie og ikke minst byggingne av de to søsterskipene M/S Trollfjord og M/S Midnatsol, men også fra byggingen av leilighetsskipet The World. Passende nok valgte kapteinen å gjøre en liten avstikker fra leia og gå bortom verftet avholde test av en av mob-båtene (mann-overbord-båt) da vi passerte verftet, slik at vi på nært hold rett utenfor verftet fikk noen minutter til å se verftet bedre enn ved ordinær passering i vanlig rutefart lenger ute i leia. Tre støt fra den mektige fløyta på årsmøteskipet ble besvart fra verftets tyfon, som for anledningne fant det for godt å henge seg opp, slik at hilsenen fra land ble en smule lenger en planlagt! Tidligere direktør og forskningsleder ved Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo, og mangeårig medlem hos oss, Bård Kolltveit, kåserte på utmerket vis og viste bilder fra turer med M/S Fram i Antarktis. De i forsamlingen med flyskrekk, for eksempel Trond i Redaksjonen, fikk nok en gang understreket hvilke Hurtigruteopplevelser man går glipp av ved ikke å ville/tørre fly Vi spiste godt og koste oss til lunsj og middag i skipets spisesal, likeledes til frokost og lunsj neste dag inn mot Bergen. Noen takket for seg allerede i Kristiansund og noen i Ålesund, men de fleste var som vanlig med til Bergen. Under årsmøtemiddagen på kvleden ble flotte miniskip, håndlaget av medlem Ingrid Keller i Tyskland også denne gang, delt ut til alle deltakere på turen. Vi takker kaptein Tormod Karlsen og hele hans besetning for en glimrende årsmøtetur! 10
VALGKOMITÉ FOR NYTT STYRE OPPRETTET >>> TA KONTAKT HVIS DU ER INTERESSERT ELLER HAR TIPS OM AKTUELLE KANDIDATER! <<< Den ene av klubbens to grunnleggere, Per Lillehagen - nestleder og kasserer og medredaktør av dette bladet siden starten, har dessverre bestemt seg for å trekke seg ut av styret i klubben og dette bladets redaksjon på neste års årsmøte. Dette ble meddelt under årets årsmøte, og det ble derfor nedsatt en valgkoimté som skal fremme forslag om hans etterfølger(-e) på neste års årsmøte. Medlemmene Ketil Wigen i Ålesund, Svein Stubberud i Drammen og Arne Kjelby i Bergen ble valgt, samtidig som klubbens revisor, Ellen Hustad i Oslo, ble valgt som obsevatør i valgkomiteen. drivstoff. Dette er det mest miljøvennlige drivstoff våre skip kan benytte. For tre år siden skiftet 8 av våre skip drivstoff fra SDM over til IF 40. (Nordstjernen, Lofoten, Finnmarken og Fram har hele tiden benyttet gassolje). IF 40 er et blandingsprodukt med 40 % tungolje iblandet. Dette ble gjort fordi prisforskjellen mellom de to typene var så stor at det i vår økonomiske situasjon var uforsvarlig ikke å gjøre det. IF 40 er likevel en mye lettere olje enn våre konkurrenter og lasteflåten brenner. Hurtigruten ønsker å være proaktive på miljøsiden og tar konsekvensen av dette ved at når prisforskjellen er marginal eller borte så velger vi de mest miljøvennlige løsningene. Nå er prisforskjellen såpass liten at Hurtigruten har skiftet tilbake til SDM igjen på alle skip bortsett fra MS Nordkapp. MS Nordkapp vil fortsatt brenne IF 40 frem til 16. oktober fordi vi må bruke opp smørolje. Medlemmer som kan være interessert i å gjøre en innsats i styret og/eller bladets redaksjon, eller har tips om aktuelle kandidater, bes kontakte styret, revisor eller valgkomiteens medlemmer snarest: Trond I. Østgaard, Drammen, klubbens leder tlf. 9825 1625 eller e-post trond.ostgaard@bi.no Peder Søbergsgate 26A, 3045 Drammen Per Lillehagen, Oslo, klubbens avtroppende nestleder/kasserer, tlf 9018 6701 eller p-lill@online.no Ketil Wigen, Ålesund, valgkomiteen tlf. 9389 7631 eller 7014 6300 Svein Stubberud, Drammen, valgkomiteen tlf 4160 6436, e-post: svein.stubberud@podium.no Arne Kjelby, Bergen, valgkomiteen Tlf: 56 33 10 28, e-post: a-kjelby@online.no Ellen Hustad, Oslo, revisor/observatør i valgkomiteen, tlf 957 61 457 e-post: hustade@online.no Den andre av grunnleggerne, Trond I. Østgaard, klubbens leder og medredaktør av dette bladet siden starten, synes det er veldig trist og leit at Per trekker seg tilbake. Det er vanskelig å tenke seg klubben uten en aktiv Per, synes han, og er spent på om noen melder seg til aktiv tjeneste. Per og Trond håper og tror klubben kan drives videre med nye krefter, og lever begge under mottotet om at ingen er uunværlige. Forandring og fronyelse kan jo ofte være positivt. Trond har etter grundige overveielser bestemt seg for å bli med videre dersom valgkomiteen ønsker det, bl.a. for å sikre kontinuitet og erfaringsoverføring i klubben. HURTIGRUTEN SEILER NÅ MED MER MILJØVENNLIG DRIVSTOFF Hurtigruten ASA melder at fra september er alle skip i Hurtigruten, med unntak av MS Nordkapp, over på SDM (Special Destillat Marine) som M/S Nordkapp NYTT MEDLEM OM HURTIGRUTEN I EGEN MATSPALTE I HALDEN På årets årsmøtetur hadde et av våre mangeårige medlemmer, Knut Aurdal i Hardanger, invitert med en god venn som har reist mye med Hurtigruten siden 1964, men ikke så mye de senere årene. Gjesten, Sverre Stang, mangeårig journalist i hovedstaden (bl.a. 12 år som redaksjonssjef i ærverdige Morgenbladet (Norges eldste avis)) og med atskillige artikler om Hurtigruten på samvittigheten, er nå krovert på Fredriksten Kro på Fredriksten festning i Halden. Han ble svært begeistret over turen, og viet raskt sin egen matspalte Under lokket i Halden Arbeiderblad til turen og Hurtigruten. Etter hjemkomst søkte han dessuten sporenstreks om medlemskap i klubben vår, noe han selvsagt fikk innvilget det er jo så godt å oppleve gode venner av Hurtigruten som gjenoppdager hvor flott det er å seile med den! Sverre har latt oss få gjengi beretningen sin her, og det takker vi ham for: "Vi som går sjøveien" Av vennlige sjeler vestenfor sol og litt østenfor måne ble jeg her for litt siden begavet med en seilas med Hurtigruten. En affære av stor kvalitet og opplevelse. Så sannelig rakk jeg ikke å få med meg både Nordlys og Trollfjord, to strålende skip. 11
Når man seiler med Ruten, så kjører man absolutt ikke. Man seiler! Og man snakker om skip - ikke båt! Tungen må holdes rett i munnen - uansett hvor mange gin-og-tonic man måtte ha helt nedpå. Skipene er forskjellige av utseende, men ikke når det gjelder komfort. Kanskje er Nordlys fra 1994 (på 11 000 tonn) en smule preget av at den er bygget i gamle Øst-Tyskland - og dermed litt overdådig i dekoren. Men skipet er breddfull av charme. Trollfjord er en real sekstentusen-tonner fra vårt årtusen. Enda mer moderne - og på grensen til å bli minimalistisk. Jeg vet ikke hvilke av de to skipene jeg liker best, ettersom begge er strålende - også i sjøen - inklusive over Stadt, der det nå kan blåse ganske heftig. Og så komfortable er de at man med fordel kan entre dem på andre tidspunkt enn sommerstid. Jeg dro med skipene i oktober og hadde en hei dundrendes behagelig ferd. Nok plass, men absolutt ikke glissent. Om man skal ta for seg den kulinariske delen, er det lite å skjems over. Frokosten er bredt sammensatt. For amerikanere og andre som må begynne dagen med grøt eller søtkorn, er det bare å velte seg i tømmerhuggermat! Men derimot er helmelk et lett fraværende produkt. Og det hadde nå sett litt mer festlig ut om kokken hadde påspandert litt gressløk i eggerøren! Koldtbordet er overdådig, slik det sømmer seg et slikt internasjonalt kystfartøy. Noe magert på ostesiden! Jeg fant to oster - ingen av særlig smak og interesse. Men når det gjelder oster så er min klare oppfatning den at Norge stort sett er et u-land! Og det er noe bortimot en skrekkfull erkjennelse for et menneske som helst bare spiser ost eller fisk. Til gjengjeld var de røkte fiskene - ål, laks og kveite absolutt henimot perfekte. Middagene på Hurtigruten er svært bra! Smart er det om du bestiller måltidene samtidig med billett og lugar. Hovmesteren vet hva du har gitt beskjed om. Servicesiden på skipene er imponerende høy - og stemningen rimeligvis der etter. Bare etpar måltider - og personalet kjenner deg igjen. Dette kan de! Men det var altså middagen! Du kan velge mellom kjøtt og fisk. Rettene er moderne oppbygd og pent servert på en stor og vakker tallerken. Ofte står kokkene ved koldtbord-plass og legger opp maten. Litt show det også. Tre retter rimeligvis - og man blir dugelig mett. Hva som er det positive ved de middagene jeg spiste ombord var at de både var overraskende smakfulle og stilige. Noe mer smakfull stæsj kan kanskje tallerknene tåle? Men i den store sammenheng er det for en parentes å regne. Vinutvalget var det lite å klage over - og prisene til å leve med! Skulle det være så at du heller vil legge inn et enklere måltid, har skipene kafeteria og barer. Og bartenderne er ikke akkurat noen nybegynnere! Miljøet ombord er en farverik cocktail - med to dæsjer norsk kystlynne, to deler Europa og en del USA. Festlig! Men så må man ikke glemme Hurtigrutens viktighet for norskeysten. Fisk, post og kystens egen befolkning er stadig overordentlig viktige ingredienser i skipenes liv! KORT KLUBBHISTORIKK Østenfjeldske Hurtigrutevenner (ØHRV) ble stiftet 30. juli 2000 av Per Lillehagen fra Oslo og Trond I. Østgaard fra Drammen. De to hadde blitt kjent med hverandre under påsketur med M/S Polarlys samme år, og begge hadde vært på utkikk etter en venneforening eller lignende, uten å finne noen. Da lager vi det selv! ble de to raskt enige om, og deretter skjedde tingene raskt. Konstituerende møte fant sted på nevnte dato hjemme hos Per, hvor vedtekter ble fastsatt. Trond ble leder og Per nestleder og kasserer. Vedtektene slo fra føste stund fast at årsmøte skal finne sted hver høst på tur med Hurtigruten. Fra starten het klubben Østenfjeldske Hurtigruteklubb, men navnet ble endret til Østenfjeldske Hurtigrutevenner allerede på klubbens første årsmøte. Det første årsmøtet fant sted på M/S Harald Jarl på nordgående seiling mellom Ålesund og Molde. Det andre ble på samme skip, ved kai i Oslo mens skipet lå og viste seg frem etter avsluttet 41-års sammenhengende tjeneste på norskekysten. Deretter har strekningen Trondheim Bergen en høstweekend av praktiske årsaker blitt normalstrekningen for årsmøter. To ganger har vi vært på spesialturer med årsmøtet. Først i 2005 da vi fikk ha M/S Nordstjernen alene fra Trondheim til Bergen siden den uansett skulle gå dit med besetning, men uten øvrige passsasjerer, etter en spesialtur. Og i 2007 fikk vi ha årsmøtet på seiling fra Bergen til Oslo da M/S Trollfjord skulle på spesialtur i sør-norge for TESS AS. Her følger en oppsummering av årsmøteturene så langt, samt utviklingen i medlemsoppslutningen. År Skip Deltaker- Medl.- M/S antall antall 2000 Harald Jarl 5 9 2001 Harald Jarl 14 24 2002 Finnmarken 23 89 2003 Kong Harald 40 227 2004 Richard With 56 365 2005 Nordstjernen 91 450 2006 Nordlys 71 494 2007 Trollfjord 142 551 2008 Nordkapp 70 461 2009 Trollfjord 62 479 Klubben har seks æresmedlemmer: - Pål Espolin Johnson, Lillehammer - Sten Magne Engen, Stokmarknes - Halfrid Halvorsen, Trondheim - Per Lillehagen, Oslo - Trond I. Østgaard, Drammen - Jan Arild Hagen, Ålesund 12
WIGENs ENTUSIAST- KALENDER 2010 Atter engang har medlem Ketil Wigen i Ålesund kontrahert og fått sjøsatt sin flotte Entusiastkalender med egne bilder av Hurtigruten måned for måned, naturligvis tilpasset skiftende årstider. Og i kjent stil reklamerte han for den under årsmøtet. I år koster den kr 130,- pr. stk. pluss evt. kr 25,- for postal forsending. Kalenderen kan bestilles fra Ketil på tlf. 9389 7631 eller 7014 6300 eller pr. post til Nyledbakken 3, 6012 Ålesund. Fjorårets kjøpere mottar automatisk 2009-utgaven. Ketil legger årlig ut, særlig i egen region, i beste Jahn-Teigen-stil, altså mil etter mil, med egen bil langs leia, og til fots i høyden på broer og i fjellskrenter for å sikre nye blinkskudd til sitt faste og kjære prosjekt - neste års kalender. BEDRET INNTJENING Tredjekavartalsregnskapet for Hurtigruten ASA ble lagt frem 10. november og viser bedre lønnsomhet. I en pressemelding skriver rederiet: Driften i tredje kvartal ga et overskudd før skattekostnad på 127 millioner kroner som er 67 millioner kroner bedre enn i tredje kvartal i 2008. Hittil i år er resultatet et overskudd før skattekostnad på 151 millioner kroner mot et underskudd på 126 millioner kroner i 2008. Resultatet preges av lavere kostnader til drivstoff, mannskap og renter samt utleie av MS Nordnorge. Til tross for et vanskelig marked som har gitt lavere antall gjestedøgn og lavere pris, viser resultatet en solid fremgang. Resultatforbedringen i tredje kvartal skyldes i hovedsak: Utleie av MS Nordnorge ga netto bidrag på 37 millioner kroner Lavere finanskostnader Kostnadene er 35 millioner kroner lavere - Lavere prosjektkostnader - Gjennomført nedbemanning i Norden gir effekt - Drivstoffkostnader 34 prosent lavere - Lavere mannskapskostnader Også tredje kvartal har vært preget av Hurtigrutens omfattende omstillingsprogram. Oppsigelsene i USA og England er fullført i tredje kvartal, mens nedbemanningen i den nordiske delen av organisasjonen ble gjennomført i første kvartal. Omstillingen i Tyskland og Frankrike er startet og vil være fullført i løpet av første halvår 2010. - Det er stimulerende å se at omstillingsarbeidet begynner å gi resultater. Sammen med den langsiktige avtalen for MS Finnmarken gir dette et godt grunnlag for virksomheten i de nærmeste årene, sier administrerende direktør Olav Fjell. UPOPULÆR BOOKING-SITUASJON Hurtigruten ASA har avviklet den norske bookingavdelingen for bestilling av turer som privatperson til fordel for en nyopprettet avdeling i Tallin (outsourcing). Dette er gjort som ett av tiltakene for å spare inn penger på den landbaserte driften. Dessverre florerer det av beretninger om dårlige brukererfaringer. Trofaste kunder så vel som nye fortviler, og mange har kontaktet oss i klubben med beretninger om beklagelige situasjoner og erfaringer. Flere har gitt opp og heller kontaktet reisebyråer, men også der er fortvilelsen stor - så stor at den i flere tilfeller vi har hørt om faktisk blir meddelt kundene av frustrerte reisebyråansatte som ikke vil ha sendrektighet, rot og feil på egen kappe. Etter at vi i begynnelsen fikk en del meldinger, tenkte vi at det forhåpentligvis var innkjøringsproblemer. Men, ferske og urovekkende beretninger jevnlig indikerer at det stadig er kunder som har dårlige erfaringer. Dette er synd, både for passasjerer og Hurtigruten. Slik kan det ikke fortsette! Vi har benyttet sjansen til å spørre når anledningen har bydd seg, og har faktisk til gode å høre om én eneste passasjer som har vært rimelig godt fornøyd. Nå kan jo ikke våre begrensede sporadiske forespørseler og mottatte mishagsytringer kalles faglig forsvarlig markedsforskning, men det gir likevel en pekepinn på noe som vi sjelden eller aldri hørte om tidligere. Vi ser derfor ikke bort fra at noe av forklaringen på nedgangen i passasjerantallet faktisk kan skyldes at noen har gitt opp bookingen. Vi er i alle fall kjent med at det har skjedd både for rundturer og kortere og lengre distanseturen. M/S LOFOTEN BESØKTE BESSAKER Fra medlem Karl-Arne Drilen i Hundhamaren har vi mottatt fine bilder fra da M/S Lofoten anløp Bessaker 19. juli 2008 under Fiskefestivalen. Han skriver: Bessaker hadde frem til 1969 (jeg tror det var dette året) fast anløp av hurtigruten en gang i uken. M/S Lofoten anløper Bessaker Foto: Karl-Arne Drilen 13
MED M/S FRAM PÅ GRØNLAND Deler av redaksjonen (Per med samboer) reiste fra Gardermoen i slutten av august med kurs for Grønland via København, der var flybytte til Air Greenland og en 4 timers flytur før vi kunne lande i Kangerlussuaq, en tidligere amerikansk flybase fra 1941 som nå er den internasjonale flyplassen på Vest-Grønland. Her starter M/S Fram sine seilaser til Discobukten og Thule, som skulle være reisen vår denne gangen. Det var med stor spenning vi satte foten på Grønlandsk jord, verdens største øy. Representanter fra skipet var på plass og ønsket oss velkommen. Deretter ble vi kjørt i buss til kaia, det vil si det er ingen kai, for M/S Fram ligger for anker så ombordstigning foregår med åpne tenderbåter. (Polasirkelbåter). Alt gikk greit og vi kom oss vel om bord og fant vår lugar. Så var det de vanlige prosedyrene med sikkerhetsdrill ute på dekk og presentasjon av besetningen. Kaptein var Rune Andreassen. Kl. 20 lettet vi anker og begynte utseilingen av den 17 mil lange Kangerlussuag fjorden, som på Grønlandsk betyr lang fjord. Dag 2 Tidlig på morgenen ankom vi til Sisimuit 66 56 N som på Grønlandsk betyr Revehulefolkene. Med sine 5350 innbygger er dette Grønlands nest største by og ligger rett nord for Polarsirkelen, som også er kalt hunde-ekvatoren. Det er nemlig kun tillatt å ha sledehunder nord for og kun andre hundraser sør for Polarsirkelen på Grønland. I enhver Grønlandsk by eller bygd er havnen et av de mest spennende stedene; her selges ikke bare fisk og selkjøtt, her utveksler man også siste sladder. Og dette stemte godt, det første som møtte oss når vi gikk i land var folk som stod på kaia og solgte og kjøpte reinsdyrkjøtt, her kom vi kom prat med de første grønlenderne, de snakker litt dansk de fleste. Dette var forøvrig det eneste anløpet på denne turen hvor Fram lå til kai. I Sisimuit besøkte vi byens museum som forteller om handel, industri og sjøfart på Grønland gjennom tidene. Senere på ettermiddagen fikk vi overvære kajakk show. Kajakken har jo vært det viktigste redskapet man brukte i forbindelse med fiske, og på jakt etter sel og hval. På ettermiddagen satte vi kursen mot Discoøya. Dag 3 På morgenen ankom vi til Qeqertarsuaq 69 15 N som på grønlandsk betyr stor øy og er navnet på stedet og øya. Det danske navnet er Godhavn, som hentyder til den gode naturhavnen som stedet ligger ved. Navnet Discoøya stammer sannsynligvis fra de gamle europeiske hvalfangerne. Tidligere var hvalfangst den viktigste næringen her. I dag lever de fleste av fiskerier. Det første som møtte oss når vi kom i land var et symbol av en hvalkjeve og en hvalharpun. Her skulle vi på vandre tur til Blæsedalen. Turen går gjennom karakteristisk fjellandskap og her fikk vi oppleve å se mye av floraen som er så spesiell for Disco. Fotturen ble avsluttet ved et vakkert fossefall. Dag 4 På formiddagen anløper M/S Fram til Uummannaq 70 40 N, som er navnet på både stedet og øya. Her kan vi se det 1175 meter høye hjertefjellet. Stedet har ca. 1500 innbyggere hvor fiskeri er den viktigste inntektskilden. Her var det mulighet for å være med på båtutflukt til den Røde ørken. Ørkenen er et minerallandskap hvor svovel- og jernholdige mineraler har reagert med hverandre og produsert forekomster av gul svovel. Kun noen få planter vokser der og landskapet er nest utenomjordisk. Kirken i Uummannaq er oppført i enorme granitt blokker og var vakker der den lå i solskinnet. På byens museum kunne vi se torvhytter som var vanlig som boliger for grønlendere i tidligere tider. Og kopier av draktene som de berømte Qilakitsoqmumiene brukte, samt samlinger av tradisjonelt brukshåndverk. Hjertefjellet i Uummannaq Dag 5 I sjøen Mellvillebay Åpent havstykke også kalt hvalfangernes kirkegård på grunn av mange hvalbåter som forsvant. Vi hadde en fin dag i sjøen med nydelig vær og smul sjø. Så fikk vi en glad melding om at vi skulle gjøre et overraskende besøk i Kullorsuaq. Skipets ekspedisjons leder hadde ringt og spurt om vi kunne komme på besøk og vi var hjertelig velkommen. Eneste forbehold var om isforholdene tilsa at vi ikke kunne ankre opp. Reinsdyrkjøtt selges på kaia i Sisimut På ettermiddagen seilte vi med sakte fart og i nydelig vær inn blant høye isfjell og droppet anker. Dette var noe nytt her hadde M/S Fram aldri tidligere hatt anløp. Og spør om det var begeistring blant grønlenderne, alle som kunne krype og gå møtte oss når vi kom i land. 14
De hadde de dekket langbord og serverte kaffe og kaker. Vi følte oss som ekte eksplorere når vi vandret rundt og tok stedet i øyesyn. Det var ikke vanskelig å se hva folk levde av, her hang tørrfisk, selskinn og sågar et isbjørnskinn til tørk i kveldsola. Dette ble et minnerikt besøk. Kapteinens ønske var å nå 80 grader nordlig bredde, men på 79 40 N var det stopp på grunn av mye is, da var vi 622 nautiske mil fra Nordpolen. Her måtte M/S Fram snu, men ny rekord for M/S Fram, skipet hadde aldri tidligere vært så langt nord. Isbjørnskinn til tørk i Kullorsuaq Dag 6 Anløp på ettermiddagen til Dundas 76 32 N. Dette stedet oser av gammel historie. Det var her Knud Rasmussen også kalt eskimoens far valgte å legge sin handelsstasjon i 1910. En del av hans mange berømte ekspedisjoner startet herfra. Arkeologiske utgravinger ble gjort her og har gitt navnet til Thule-kulturen. En kultur som var helt forskjellig fra det man ellers hadde funnet på Grønland. Befolkningen i Dundas ble tvangsflyttet i 1953 derfor var det kun tomme bygninger å se. I området ligger en stor amerikansk base med over 500 ansatte og egen flyplass og mange radarantenner. Så der fikk vi altså svaret på tvangsflyttingen. Dyreliv var det her, vi så polarhare og polarrev. Her gikk skipets ekspedisjonsteam rundt med våpen i frykt for isbjørn. Sent på kvelden lettet vi anker og seilte videre nordover. Dag 7 På formiddagen ankom vi til Qaanaaq 77 27 N. Qaanaaq er det største distriktet i nord, tidligere kalt Avanersuaq som betyr høyt i nord og huser 650 innbyggere. Byen ligger ved Inglefield fjorden. Denne fjorden er gitt navn etter Edward A. Ingelfield som var leder for en ekspedisjon som lette etter Franklin ekspedisjonen. Fjorden og havområdene omkring er kjent for mye Narhval, denne hvalarten som har et langt spyd på hodet. I gamle dager trodde folk at Narhvalen var en Enhjørning, og derfor meget verdifullt. I Ultima Thule kiosken var det mulig å få kjøpt Narhvalens spyd. Samt suvenirer laget av innbyggerne på stedet. Vi så isbjørn på vår tur, men ikke så nær som dette. Bilde er tatt 8 dager tidligere, altså fra turen før vi kom om bord. Foto: fra bloggen til M/S Fram Dag 9 På morgenen anløp vi blant mye isfjell den lille boplassen Siorapaluk 77 47 N den nordligste naturlige bebyggelsen i verden. Her er det kun 1.362 km til Nordpolen. Lenger nord finnes riktignok vitenskaplige stasjoner, men altså ingen annen bebyggelse med kun fiskere og fangstmenn som bor så langt nord. Det fantes en butikk, samt et postkontor hvor det var en japaner som var postsjef, Ikuo Oshima, egentlig skulle han bare forberede en ekspedisjon for fjellklatrer klubben ved Nihon Universitetet i Tokyo, nå har han altså levd som post- og fangstmann her i 37 år. Her fikk vi stempel i passene våre som bevis for at vi hadde besøkt verdens nordligste bebyggelse. Vi fikk beskjed om ikke å handle i butikken da de bare fikk forsyninger to ganger på året. Dag 10 I sjøen, Melvillebay. Dagen begynte med noe sjøgang, men på ettermiddagen løyet det og ekspedisjonslederen ga oss en ny hyggelig overraskelse, vi fikk opplyst at vi skulle gjøre et anløp som ikke var planlagt, det ble kveldsanløp til Nuussuaq. Dette var en liten landsby og på en måte helt annerledes enn stedene vi hadde besøkt tidligere på turen. Her var husene små og minnet nærmest om hytter. Her var mye søppel og skitt slengt omkring. Dette var en ny opplevelse fra det ellers så, skal vi kalle det, organiserte Grønland vi hadde sett så langt på eksplorer turen vår. Dag 8 Planen denne dagen var å komme så langt nord som isforholdene tillot det. Vi skulle forsøke å passere Cape Alexander. Det er innseilingen til Smith-Sund. Landområdet nord for dette punktet kalles Inglefield Land, oppkalt etter den britiske kaptein Inglefield som kom her i 1852 for å se om de kunne finne rester etter Franklin ekspedisjonen. Vi så Canada på vår babord side og Grønland på styrbordside når vi seilte nordover. Det var mye is i området og vi var heldige å få se isbjørn, riktignok et godt stykke unna skipet, men med kikkert så vi isbjørnen greit. Hus i Nuussuaq 15
Dag 11 På morgenen anløp vi Upernavik 72 47 N. Et sted med ca. 1500 innbyggere. På grunn av tung sjø lot det seg ikke gjøre å sette ut Polarsirkelbåtene, så vi fikk ingen landkjenning her. Vi lettet anker og satte kursen mot åpent farvann. Igjen fikk vi litt sjøgang utover dagen og natten. Dag 12 På ettermiddagen ankret vi en bukt hvor vi skulle se isbreen Eqip Sermia 69 49 N, som er en arm av innenlands isen som dekker 85% av Grønlands totale areal. Dette var en forblåst plass i ødemarken. Men med fine muligheter for vandreturer. Vegetasjonen var preget av høst så det var et landskap med mange vakre farger. Vi kunne fornemme at vinteren ikke var langt unna. kopp kaffe og et kakestykke. Det er ikke meningen at man skal sitte så lenge. Når huset fylles opp og det begynner å bli trangt om plassen, må de som har sittet lengst gå videre. Sånn er skikken, og sånn har grønlenderne feiret fødselsdager og andre høytider så lenge man kan huske. Og det er sånn vi opplevde det. Her er verken pynt eller fest. Kanskje må gjesten skritte over noen reinsdyrskrotter som ligger til mørning i gangen. Med kaffemik-tradisjonen får vi et lite innblikk i grønlendernes hverdag. Itilleq var siste anløp på reisen vår, nå skulle vi sette kursen mot Kangerlussuaq, hvor vi kom om bord 14 dager tidligere. På kvelden skulle det vært grilling og bespisning ute på dekk 7, men på grunn av iskald vind ble det grilling i skipets spisesal i stedet. Dag 13 Tilbake til sivilisasjonen, anløp til Ilulissat 69 13 N i strålende vær, ikke en sky på himmelen. Ilulisatt betyr isfjell på grønlandsk. At stedet har dette navnet forstod vi når vi så omgivelsene. De enorme isfjellene som kommer fra isbreen Sermq Kujalleq. Her lå huset hvor Knud Rasmussen var født i 1879 og som i dag er stedets museum. På grunn av sin vakre natur er Illulissat kommet på UNESCO World Hertitage liste i 2004. Her deltok vi på utflukt med en mindre båt og så de enorme ismassene, det var majestetisk og ikke minst ble opplevelsene forsterket når 4 store knølhvaler dukket opp og svømte tett innpå utfluktsbåten. Dette ble en flott dag som vi sent vil glemme. Fotballkamp mellom innbyggere i Itilleq og besetningen på Fram Dag 15 Hjemreisedag. Vekking og frokost så ble vi brakt i land for å være med på utflukt til innenlands isen. Deretter fulgte vandring i Kangerlussuaq og grilling på hotellet, før avgang med Air Greenland på kvelden. Det var så mye mer vi opplevde på denne utrolige fine reisen som vi gjerne skulle ha skrevet om. Men, av plass hensyn får det bli ved en annen anledning. Samtidig vil vi nevne at en reise til Grønland med M/S Fram vanskelig lar seg gjenskapes i ord og bilder, den må rette og slett oppleves. Til slutt vil vi få fremheve den gode atmosfæren om bord på M/S Fram, skapt av en fantastisk besetning, hyggelige og blide alle sammen. Knølhval i fjorden ved Ilulissat Dag 14 Itilleq 66 35 N. Med omkring 105 innbyggere, en riktig hyggelig grønlandsk bygd. Navnet på stedet betyr den hule og var opprinnelig grunnlagt på en annen øy i 1847. Innbyggerne her som ellers på Grønland driver med fangst og fiske. Husene med sine kraftige farger som blå, røde, gule, og rosa ligger spredt utover på hver sin bergnabb, med gresstuster i mellom, det er ikke trær på Grønland. Itilleq har ikke tilgang på ferskvann så derfor blir sjøvann pumpet opp og separert om til ferskvann. I Itilleq ble det arrangert fotballkamp mellom innbyggerne og M/S Fram, til stor glede for alle som var til stede. Supportergjengene var entusiastiske, alle heiet på alle. Itilleq vant kampen. I tillegg var alle Fram s passasjerer invitert på kaffemik, en gammel grønlandsk tradisjon. Det betyr åpent hus, og alle som stikker innom får en I tillegg et meget kunnskapsrikt ekspedisjons team som beriket oss med mye interessante opplysninger om befolkningen, dyrelivet og floraen på Grønland. Samt mange gode foredrag over andre tema. Hurtigrutens eksplorerskip M/S Fram 16
M/S FRAM TIL NORGE M/S Fram ble døpt i Oslo 19. mai 2007 og besøkte Bergen få dager senere, men satt kjapt kursen til havs mot Grønland. Siden har hun vært utenlands. Til våren kommer hun innom hjemlandet igjen. Stavanger får besøk 11. april, Hardangerfjorden 12. april, Sognefjorden 13. april, Ålesund og Geiranger 14. april, Nordfjord 15. april, Bergen 16. april og Oslo 18. og 29. april som hhv. start og slutt for et Østersjøcruise (se egen annonse). M/S FINNMARKEN HELHVIT M/S Finnmarken er som omtalt i egen sak utleid til Australia for halvannet, trolig tre, år. Når dette leses har hun ( M/S Skippy ) allerede forlatt gamlelandet og lagt ut på en spenende seilas til den andre kanten av kloden. En del klargjøring før avgang ble gjort på verft i Ølensvåg, og våre medlemmer Karl Bernhard (Kalle) og Marit Langerud der har holdt oss oppdatert underveis. Innvendig er det gjort en del justeringer, bl.a. kan de fortelle at de har vært om bord og sett at en del av innventaret er fjernet, bl.a i kafèene på 4. og 7. dekk. En del av bildekket blir garderobe, og det kommer ny internettkafè. Elles skal det nye kjølekompressorer ombord, p.g.a varmen i Australia. Mest synlig er det imidlertid at skipet blir mail helt hvitt slik bildene her viser, også det av hensyn til den australske varmen: M/S Finnmarken i ferd med å bli helhvit før avreise til Autralia, her på verft i Ølensvåg Foto (begge): Kalle og Marit Langerud FORTSATT FLØYTING I HARSTAD Harstad Tidende (www.ht.no) kunne den 24. november i år fortelle at en klage ble sendt til Harstad kommune. Miljørådgiver Anja Julie Nilsen har vært i kontakt med Hurtigruten, havnesjefen i Harstad og Geir Lysaa ved helsehuset i Harstad. - Etter å ha vært i kontakt med Hurtigruten og havnesjefen fikk jeg bekreftet at "tutingen" tradisjonelt ble brukt for å varsle ankomst slik at folk kunne gå ned til havna. I dag er tutingen en viktig del av hilsingen og kontakten mellom de 34 havnene som anløpes daglig. Dette er en tradisjon som både gjestene og havnene setter pris på. Hurtigruten har en regel om å ikke fløyte ved anløp før kl 08:00 og etter kl 23:00 av hensyn til befolkningen, skriver hun til klageren. Redaksjonen takker Harstad kommune for fornuftig sakebehandling! NY BOK OM HURTIGRUTEN Avisen Harstad Tidende (www.ht.no) kunne den 31.10.2008 informere om en ny bok med tekst og bilder om Hurtigruten. Selv om saken er et drøyt år gammel, tar vi den med her nå. Akkurat i tide til julesalget ble boka Hurtigruten panorama, en reise langs riksvei nummer 1, presentert mens hurtigruteskipet MS Trollfjord var innom Harstad. Trollfjord kom til byen noen minutter etter planen, men det var akkurat nok tid til at Bjørn Rasch-Tellefsen kunne vise filmen "Jakten på nordlyset" og legge fram den nye boka om hurtigruta. For noen år siden ga To-Foto ut ei tilsvarende bok om hurtigruta. Nå er den oppdatert. Gjennom et vell av bilder og korte tekster beskrives hele reisen fra Bergen til Kirkenes. Også de enkelte skipene er presentert med bilder og tekst. Det første eksemplaret ble overrakt kaptein Arne- R. Gran Ernstsen på MS Trollfjord. Som ekte harstadgutt fra Kanebogen satte han pris på boka. Vi har hatt et kjempesamarbeid med To-Foto i forbindelse med denne boka. Gran Ernstsen er enig i at boka blir for en framtidig historiebok å regne. Men ikke en bok om noe som var. Hurtigruta vil vare evig, selv om det ikke blir i nåværende form. Da er det viktig å ha ei bok som forteller hvordan det har vært, sa han, før han var nødt til å be gjestene forlate skipet. Det er passasjerer som venter på oss. Foto: www.ht.no 17
SATSER MER I RUSSLAND OG ASIA Hurtigrutens salgsdirektør, Per Eide-Olsen, siters i avisen fremover.no som utgis i Narvik på at rederiet satser mer i de Russiske og Asiatiske markedene. Uttalelsen stod på trykk 30. september i år i forbindelse med presentasjon av den flotte nye Hurtigrutekatalogen, som denne gang utkommer i et opplag på en million eksemplarer på ikke mindre enn 11 språk. Han sier videre at rederiet satser sterkt også på norske reisende. -Unge fra middelhavslandene har oppdaget Hurtigruten, og vi håper norsk ungdom vil gjøre det samme. ÅRSMØTE 2010 Årsmøtet i 2010 blir markeringen av klubbens 10- årsjubileum. På årmøtet i høst ble det vedtatt å gi en gave på kr 100.000 til Hurtigrutemuseet på jubileumsårsmøtet (se egen sak). Mange har ytret ønske om en tur i vår nordlige landsdel, og at jubileumsårsmøteturen må gå via Stokmarkenes for overlevering av klubbens gave. Vi har vært i veldig hyggelige forhandlinger med Hurtigruten, som har imøtekommet oss med et solid og generøst tilbud til jubileet: VINNER AV FORRIGE KJENTMANNSPRØVE Oppslutningen om kjentmannsprøven i forrige utgave var ikke så stor, og det var nok særlig den siste oppgaven som var vanskelig for mange. Denne gangen hadde kun tre medlemmer klart alle: Marit Langerud, Karl B. Langerud og Anne Solveig Vadseth. De riktige svarene på ØHRVs Sommernøtter 2009: 1) Stabben fyr (ved Florø) 2) Rørvik 3) Hammerfest 4) Risøyhamn 5) Harstad 6) M/S Nordnorge Ved loddtrekning blant de med rette svar har vi trukket ut Anne Solveig Vadseth fra Berger ved Svelvik i Vestfold som vinner av kjentmannsprøven i forrige utgave. Hun får den flotte Hurtigruteboken fra Berit Liland og Forlaget 67N, som har donert ikke mindre enn 10 bøker til konkurransen! Se bokomtale i ØHRV-nytt nr 2/2008. Premien kommer i posten. Vi gratulerer! NYE MEDLEMMER Strekningen blir Tromsø Trondheim på sørgående seiling med M/S Trollfjord med avgang kl 0130 natt til fredag 29. oktober 2010 og ankomst Trondheim søndag morgen 31. oktober. NB! Husk at avgangen fra Tromsø er natten mellom torsdag og fredag. Skipet ankommer Tromsø torsdag kveld kl. 2345 og har avgang kl. 0130 på natten, og da har det blitt fredag. De som skal gå om bord i Tromsø må derfor sørge for å være i Tromsø torsdag kveld den 28. oktober. Pris for seilasen med plass i uspesifisert dobbeltlugar inkludert alle måltider blir kun kr 3.025,-, eventuelt kr 1.500,- uten måltider inkludert. Det er ikke pristillegg for singellugar. De som evt. velger å starte turen på årsmøteskipet i Harstad fredag morgen får en pris på kr 2.525,- inkludert måltider eller kr 1.000,- uten måltider. Lugar ved påstigning i Harstad tildeles etter avgang Risøyhamn. Og Hurtigrutens generøsitet stopper ikke her - de som ønsker å seile med Hurtigruten til Tromsø eller Harstad på tur til årsmøteturen (tilslutningsreise), kan seile for kun kr 500,- pr. døgn som dekker reise og plass i uspesifisert dobbeltlugar uten måltider, uansett strekning. Ikke singeltillegg her heller. Vi har reservert 50 lugarer. Bestillingsskjema og program kommer med neste utgave til påske, men de som allered ønsker å bestille plass nå kan kontakte klubben på e-post: trond.ostgaard@bi.no Årsmøtetur på nevnte vilkår er et spesialtilbud gjennom klubben og kan IKKE bestilles hos rederiet eller reisebyrå eller nett. Kun via klubben. Vi har også denne gangen gleden av å ønske nye medlemmer hjertelig velkommen inn i klubben. Medlemmer nummereres fortløpende. Numre på medlemmer som går ut av klubben gjenbrukes ikke, og blir med andre ord stående tomme. NR. NAVN POSTSTED 694 Steinar Sivertsen 7260 Sistranda 695 Kurt-Inge Haugstvedt 6014 Ålesund 696 Britt Haukaas 7167 Vallersund 697 Sverre Stang 1769 Halden VIKTIGE DATOER: Dato Begivenhet (se egne saker) 26. feb 2010 Deadline neste utgave (påskenummeret 11.-29.04.2010 M/S Fram med div. anløp i Norge 29.-31. oktober Årsmøtetur Tromsø-Trondheim 18
LESERNES EGNE BILDER M/S Trollfjord med ny Hurtigrutelogo på vei mot Hammerfest Foto: Rolf Tore Jensen, Hammerfest Boblebadere om bord på M/S Trollfjord Foto: Eva Lillehagen, Oslo Tre medlemmer, Jan Arild Hagen og Kjetil Wigen pluss fotografen Harald Brastad ombord på Finnmarken på siste tur 7/11 Kristiansund Ålesund før turen til Australia M/S Lofoten til kai i Vardø Foto: Doris Heinzel M/V National Geographic Eksplorer, ex M/S Lyngen ved kai i Bergen Foto: Helge Lunde, Bergen M/S Finnmarken passerer Nordhordalandsbroen 8.11.09 for siste gang før reisen til Australia Foto: Tor Arne Aasen, Stårheim 19
KJENTMANNSPRØVEN ØHRVs JULENØTTER Svarfrist: samme som deadline for neste utgave, se viktige datoer. Svar sendes til redaksjonen: p-lill@online.no 1) Hvilken havn anløper vi her? 4) Hva heter byen? 2) Hva heter fyret? Foto: Jon Lillehagen 5) Hvor finner vi denne fontenen? 3) Hvilken havn anløper hurtigruten her? 6) Hvor er vi her? 20