7 / 04. Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI SILMO. God Jul. Optikeren 07 / 04 1

7 / 04 Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI SILMO God Jul Optikeren 07 / 04 1

VARILUX ELLIPSE HVORFOR VELGE SMALE BRILLER OG BREDT SYNSFELT PÅ ALLE AVSTANDER? VARILUX ELLIPSE PROGRESSIVE BRILLEGLASS MITT NATURLIGE SYN I SMALE BRILLER

Innhold desember 2004 4 Leder Av Inger Lewandowski 6 Silmo 2004 oh la la, la laa! Av Kathinka Jeber og Lars Angaard 8 Norske studenter vinner pris i Frankrike Av Kathinka Jeber 10 Optikers arbeidsområde og grensesetting mellom øyelege og optiker Av Gunnar Horgen 17 Har du hørt at Av Berit Nerland 18 Replay Learning så smart! Av Berit Nerland 20 Specsavers til Norge? (- Inger) 25 Ansvarsforsikret gjennom Synsinformasjon Av Jørgen Hedenstad 28 Lest for deg om kosmetiske linser Av Gro Vikesdal 34 Studentdag (- Inger) 35 Optikere med hengefag (- Inger) Gunnar Horgen har laget en kortversjon av sin prøveforelesning i forbindelse med doktordisputasen tidligere i år. Her omhandles blant annet grensesetting mellom øyeleger og optikere. side 10 Specsavers er et engelsk brillekonsept som ønsker å etablere seg i Norge. Spørsmålet er om dette er attraktivt for norske optikere. Les om konseptet på side 20 Gro Vikesdal refererer en artikkel fra Eye&Contact Lens, hvor det dokumenteres at en rekke pasienter har fått store problemer etter kjøp og bruk av kosmetiske linser uten faglige råd og tilsyn. side 28 Optikeren er underlagt redaktørplakaten. Det betyr at tidsskriftet ikke kontrolleres av Norges Optikerforbunds styre. Redaktøren har personlig ansvaret for det som kommer på trykk. Side 40 36 En presentasjon av verdens svaksynte Av Gunvor B. Wilhelmsen 38 Info fra NOF: ORAS Av Tone Garaas 40 Redaktøren har ansvaret (- Inger) 5 Aktivitetskalender 41 Leserbrev 43 Bransjenytt 46 Materialer fra A-Z, Acetat 47 Kasus Forsidebilde: Kathinka Jeber med tøffe solbriller som hun fant på SILMO Foto: Lars Angaard

Optikeren ISSN 0333-1598 Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20 0157 Oslo Tlf: 23 35 54 50 Faks: 23 35 54 40 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: 32 75 09 30 Faks: 32 75 09 31 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas og Gro Horgen Vikesdal Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafika as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Materiell/ Utg. dato Annonsefrist 1/2005 21.02.2005 20.01.2005 2/2005 18.03.2005 21.02.2005 3/2005 31.05.2005 09.05.2005 Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til Artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.optikeren legges ut på www.optikerne.no. FORBRUKERNES TIDSALDER De av oss som er gamle nok, vil huske tiden da norske leverandører, eller grossister som vi kalte dem, var de som hadde mest å si her i vår hjemlige andedam. Lenge før optikerne fikk godkjenning inngikk grossistforeningen avtale med NOF om at de kun skulle selge til optikere som var medlem i NOF. Hvorfor det? NOF satte krav til optikerutdanning og svenneprøve i optikerfaget, for sine medlemmer, mens det rundt i det ganske land fantes en rekke andre som også solgte briller, men som ikke var optikere. Ved å nekte disse varer skulle man gjøre det vanskelig å drive og dermed bidra til at kun de med optikerbakgrunn skulle drive som optikere. Det var en god hensikt, men den var ikke uten videre lovlig. Flere av leverandørene fikk merke det når klager ble sendt inn til Pristilsynet, og de tapte alle sakene og ble pålagt likevel å levere varer. Informasjonskontoret for synshjelp (siden kalt Synsinformasjon) kom i stand som et samarbeidsprosjekt mellom leverandører og NOF. Avgifter betalt inn av optikere og leverandører ble brukt til så vel markedsføring, som til stipender til videreutdanning av lærere på skolen og til igangsetting av den første optikerklassen før myndighetene tok over. I mange år hadde leverandørene gode økonomiske kår, som de også brukte til beste for utviklingen av faget. Men god økonomi betyr også makt. En del optikere syntes at leverandørene hadde for mye makt, og de mente at de ved egenimport kunne få billigere varer til beste for kundene. Så på 80-tallet slo optikere seg sammen i innkjøpsgrupper og kjeder. Bortsett fra det to kapitalkjedene, Brilleland og Krogh Optikk, har alle vært frivillige. I de siste 20 årene har kjeder og sammenslutninger kommet og gått. De sterkeste har overlevd. Kjedene har bidratt positivt til å gjøre forretningene mer profesjonelle. De ansatte God Jul og et godt nytt År! har gått på kurs og er blitt dyktige kundebehandlere. Leverandørene har blitt presset av kjedene og har måttet bli både effektive og internasjonale for å kunne overleve. Kjedene har også tatt over mange av oppgavene til organisasjonene, som har måttet redusere bemanning og aktiviteter. Vi har kjedenes tidsalder. Nå på begynnelsen av det 21. århundre ser vi konturene av noe nytt noe som Essilors Tor Egil Sæther forutså allerede for flere år siden. Premissene legges ikke lenger verken av leverandørene, kjedene eller organisasjonene, men stadig oftere av forbrukerne. Aldri før har forbrukerkontorene hatt så mange henvendelser, aldri har pasientombudene vært mer belastet, aldri har enkeltpersoner hatt mer kunnskaper om sine krav og rettigheter og aldri har enkeltpersonenes kunnskapstilgang vært så stor som nå. Kundene blir stadig mer bevisste og de melder seg inn i forbrukerforeninger for å stå sterkere sammen. Hvor mange er ikke medlemmer i en eller annen forening nettopp for å få juridisk hjelp eller hjelp til å forhandle priser? Personlig er jeg medlem av Huseierforeningen, blant annet for å kunne få rimeligere strøm. Svært mange går inn i foreninger av tilsvarende grunner. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før foreninger begynner å forhandle avtaler om service og rabatter hos optikere/optikerkjeder, hvis de ikke allerede gjør det? Spørsmålet blir hvordan bransjen skal møte denne nye virkeligheten. Utfordringen går i første rekke til optikere og kjedeledere. Jeg tror det er på høy tid å ta C-Optikks tanker om et prosjekt til felles nytte for bransjen på alvor. Som kjent la C-Optikk tidligere i år en million kroner på bordet og inviterte til spleiselag. La 2005 bli året da prosjektet settes i gang - til beste for faget og bransjen. Inger Lewandowski Redaktør 4 Optikeren 07 /04

AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 13.-16. januar Stockholmsmessen Kontakt: solf@branschkansliet.se 24.-26. februar China Int l Optics Fair, Shanghai www.orientexhibition.com 19.-20. mars Vision Canada West, Calgary, Alberta Canada www.vision-canada.ca 31. mars 1. april Kurs offentlig ansatte optikere. Drammen 4.-7. april Vision 2005, London. Arr: Royal National Institute for the Blind. www.rnib.org.uk 16.-18. april Optrafair, Birmingham. www.optrafair.co.uk 29. april 1. mai NOFs landsmøte, Kongsberg 1.-5. mai ARVO 2005 Fort Lauderdale, Florida. www.arvo.org 3.-5. juni BCLA 2005 Clinical Conference. Brighton, England www.bcla.org.uk 10-12. juni IVBV Kongress 2005, Lahnstein, Tyskland www.ivbv.org 21.-23. september China Int l Optics Fair 2005, Beijing www.orientexhibition.com 6.-8. oktober EFCLIN, Wien, Østerrike. www.efclin.com 21.-24. oktober SILMO. www.silmo.fr 2.-4. november Hong Kong Optical Fair. www.hkopticalfair.com 12.-13. november Vision Canada East, Montreal, Quebec, Canada www.vision-canada.ca 8.-11. desember Academy 2005. San Diego. www.aaopt.org

SILMO 2004 SILMO 2004, OH LA LA, LA LAA! Fredag morgen den 22. oktober dro vi til Paris for å fange opp inntrykkene og få impulsene fra den store verden innen optikk. Vi skulle få gleden av å besøke en av verdens største optikkmesser, nemlig Silmo. Fokus er på fashion, helse og teknologi, der fashion og design absolutt dominerer, dette skulle bli spennende. Silmo, hva og hvordan? Det som i dag er en av verdens største og mest omtalte optikkmesser startet opp i 1967 med 50 utstillere. I dag derimot er det rundt 1000 utstillere, fordelt på over 70 000 m_, og de forventer 40000 besøkende. Det er briller og solbriller som opptar mest plass, men også leverandører av glass, kontaktlinser, optisk utstyr, svaksynthjelpemidler og alt mulig tilbehør er representert. Silmo er stort, veldig stort, her bør en ha kart og gode gåsko! Det anbefales også å på forhånd plukke ut de utstillerne man er mest interessert i, å se alt er nesten umulig. Vi troppet opp med godt mot og hadde fått beskjed om å hente inngangspass ved oppmøte, og presentere oss som representanter for Optikeren. Men det skulle ikke være så lett. Det var en svært lite behjelpelig dame som satt i døra, som nektet å slippe oss inn og sa vi måtte kontakte pressekontoret. Det ble gjort, men da fikk vi beskjed om å kontakte damen i døra. Typisk fransk? Jeg vet ikke, men etter et par telefoner til Norge og litt Silmo D or prisen For den lekne var det bare å ta del i de mange nostalgiske aktivitetene 6 Optikeren 07 /04

stahet så ble det inngangspass og lunsj. Fredagens viktigste oppgave var nemlig jurydeltagelse i den 10. avstemningen over årets optiske produkter, påfølgende 3-retters fantastisk lunsj. Tilbake til brillehallene var det fortsatt mye å se. Hvordan foregår så dette? En ting er å bare gå og titte, og som vanlig besøkende er dette mest aktuelt. De store leverandørene, så som Luxottica og Safilo og noen av de mest kjente designerne, var likevel noe mer lukket enn vi trodde. Der måtte en avtale tid, enten med presseansvarlig eller salgsrepresentant, for å få se kolleksjonene. Likevel får vanlig besøkende mye ut av dette, selv med en del hemmeligholdelse. Det er mye show og utstillerne gjør alt for å fange oppmerksomheten din, med servering av forfriskninger, racerbiler, oksygenbar og så videre. Silmo D or Etter en lang dag på messen gjorde vi oss klare for fest og prisutdeling. Det ble en minneverdig kveld. Et kjempestort område bestående av gamle lagerhaller i teglstein og tregulv omkranset av brosteinbelagte smågater. Disse lagerhallene besto av gamle tivoliapparater og spill. Helt enestående og fantastisk. For den lekne var det bare å ta del i de mange nostalgiske aktivitetene, som karuseller, ballkasting, hesteveddeløp, osv. Det ble servert hors d oeuvre og drikke, og ikke en euro ble brukt. Det var 10 års jubileum for prisutdelingen, Grand Prix International de la Technologie et la Mode og dette ble behørig feiret med hundrevis av ballonger og den største kaken. Det var ekstra spennende da vi hadde vært med på å stemme i brillekategoriene om hvem som skulle vinne Silmo D or. Må nok innrømme at vi bommet på 4 av 5. Vi stemte bare i brillekategoriene. Det ble delt ut 12 priser og noen av de heldige vinnerne var Aspex med easytwist for beste barnebrille, JF Rey for beste damedesign, Theo for beste herrebrille, Wood and Gold fra Star for beste solbrille. Essilor vant for sin maskin Kappa CT, Johnson & Johnson for sin linse Acuvue Advance og Hoya for sitt glass Hoyalux Id. Vi gratulerer også de andre vinnerne. Trender Briller og solbriller er viktige accessoirer og på 2004 messen var solbriller det sentrale temaet. Stikkordene for de som kjøper solbriller skulle være: No Stress, Be Happy og Chic. De som handler påvirkes altså av livsstilstrendene, vi ønsker mer fritid og stilen skal være avslappet, de små gledene tillegges mer vekt og stilen vil vise glede og optimisme og vi unner oss mer luksus og glamour også i brilleveien. Årets modeller vil spre glede med energiske farger og virke som vitamininnsprøytninger med sine upretensiøse variasjoner av syrlige og kraftige farger. For den mer tilbakelente typen er også de myke luftige Mer luksus og glamour i brilleveien JR Rey fikk pris for beste damedesign Optikeren 07 / 04 7

SILMO 2004 10-års jubileet for prisutdelingen ble feiret med kake fargene der, som utstråler ro og sikkerhet. Generelt for neste års brillemote kan en si at de klassiske fasongene er på vei tilbake, noe som betyr at de ovale og runde formene fortsetter å vinne terreng. Selv på herreinnfatningene kan en se at den svært rektangulære moten blir avløst med mykere og rundere former. Pilotbrillen er fortsatt til stede med variasjoner, samt at tonede glass og speil fortsatt går. Selv om alle materialer brukes er det tydelig at acetat i sterke farger som hvit, brun, rosa og turkis er det som designerne ønsker å vise frem. Blanding av ulike materialer og metall er selvfølgelig aktuelt. Og, som messen, er modellene fortsatt store og blir vel større. Men, som i resten av moteindustrien, er det meste lov og derfor blir merkevaren viktig som et uttrykk for en bevisst stil. Utvalget i dag er større enn noensinne og blant alle mulighetene vil vi se at folk holder seg til de sikre og kjente merkevarene, som Armani, Christian Dior og Gucci. Solbriller og briller blir altså luksusartikler fra de store motehusene og trendy designerne som alle har råd til. Tekst og bilder: Kathinka Jeber og Lars Angaard Norske studenter vinner pris i Frankrike Med sitt hovedprosjekt fra HIBU vant studentene Andreas Bakketeig, Anette Perera, Birgitte Bjørn og Susanne Kristiansen 2. premien i Varilux University essay konkurranse. Prisen på 1500 euro ble delt ut på Silmo messen i Paris 23. oktober og Anette Perera mottok prisen på vegne av gruppen. Prosjektets tittel var Progressive vs. lesebriller hos nypresbyope og ble veiledet av førsteamanuensis Gunnar Horgen ved Institutt for optometri og synsvitenskap i studieåret 2003/2004. Optikeren gratulerer de fire nå ferdigutdannede optikerne og ønsker lykke til. Tekst og foto: Kathinka Jeber Varilux University er en del av Essilor International group og er et internasjonalt senter for videreutdanning innen presbyopi og det aldrende øyet. Senteret åpnet i 1998 og har 2-3 dagers seminarer med deltagere fra mange land. Prisen ble for første gang delt ut i 2001 og skal være en årlig hendelse. Målet er å stimulere til forskning innen temaet presbyopi. Anette Perera sammen med europasjefen for Essilor, Bertrand de Lime, og underviser ved Varilux Universitetet, Mo Jalie. 8 Optikeren 07 /04

FRA HÅNDVERK TIL HELSE Utvikling av optikers arb - fra håndverk til primær Grensesetting mellom øyelege og optiker Gunnar Horgen presenterer sitt foredrag forut for doktordisputasen Prøveforelesning til Doktorgradsprøve av Gunnar Horgen Litt historikk Ordet brille stammer (gjennom tysk språk) fra det sjøgrønne krystallet BERYLLUS (beryllium aluminum silicate) som man benyttet til linsefremstilling i de tidlige år. Anektdotisk fortelles det at Keiser Nero så på gladiatorkamper gjennom en slik stein ( im beryllus ). Robert Bacon, engelsk filosof, (1212-1292) skrev om glass som gjorde små bokstaver større. Han har fra enkelte hold fått æren for brillens oppfinnelse, men det er neppe riktig. Salvino de Armato degli Armati (rik kjøpmannsslekt i Florence), 1317, påstås å ha hatt følgende inskripsjon på sin grav: Her hviler Salvino de Armato degli Armati brillens oppfinner - må Gud tilgi hans synd! Dette avkrefter Colin B. Fryer (History of spectacles Optician nov. 1988). Munken Broder Alessandro Della Spina, dominikansk munk (død 1313), som laget og fordelte briller etter godt hjerte, blir av Fryer heller ikke tildelt æren for brillens oppfinnelse. I alle fall ble brillene mer og mer kjent på denne tiden, og J. Williams Rosenthal DSc (founder of the J.W Rosenthal memorial Ophthalmolgy museum-tulane University New Orleans) skriver i sitt store verk - Spectacles and other visual aids 1966 - at den eksakte oppfinner av brillen forblir antakelig ukjent, men det meste tyder på at brillens historie starter i Nord-Italia rundt 1280. Briller var ekstremt kostbare og forbeholdt overklassen. De fantes til å begynne med kun for lesing, det vil si at det var bare plusstyrker som var tilgjengelig. Med boktrykkerkunsten (J. Gutenberg 1440-1460) økte behovet for briller sterkt. På et maleri malt av Raphael i 1517-1519, sees Pave Leo X og det er tydelig at han holder en brille i hånden. (Bildet henger i Ufizzi galleri i Firence). Glassene er bikonkave og det er blitt beregnet en fokal lengde ca. 11,67 cm, som tilsvarer minus 8,5 og dette er således et tegn på at minusbriller var tilgjengelige fra denne tiden. Benjamin Franklin (1785) har fått æren for de første bifokale brillene, de såkalte Franklin Spectacles, selv om dette er omdiskutert. Han slipte to glass inn på hver side (under hverandre) og laget slik en bifokal korreksjon. Midt på 1950-tallet ble det eksperimentert med progressive briller, og i 1959 kom de første kommersielt tilgjengelige progressive brillene fra det franske firma Essel (senere Essilor). Det er Barnard Meitenaz (ingeniør), som senere endte opp som president for firmaet Essilor 1980 1991, som har fått æren for å ha oppfunnet de første progressive brillene. 10 Optikeren 07 /04

eidsområder og rolle helsetjeneste Foreninger Franske brillemakere slo seg sammen med skreddere og tapetserere rundt 1465, senere med speilmakere og leketøysmakere. I 1483 dannet tyske brillemakere forening i Regensburg i Tyskland, men ingen av disse foreningene eksisterer lenger. I 1628 ble The Worshipful Company of Spectacle Makers (SMC) dannet i London. Foreningen eksisterer fortsatt, og den fikk sitt ROYAL CHARTER i 1666. SMC fikk laget eget utdanningssystem, og kriterier for sitt arbeid. Det er interessant å lese at en av formålsparagrafene var å innføre forbud mot import av billige og dårlige produkter fra utlandet. De fikk innført dette, sammen med forbud mot å selge innfatninger uten glass, samt uslepne brilleglass. I Oslo 12. desember 1911 ble Oslo Optikerlaug dannet. Det besto stort sett av optiske, matematiske eller nautiske instrumentmakere. 12. oktober 1945 ble Norges Optikerforbund dannet. 14. januar 1946 ble Urmakernes Optikerforbund dannet, og den 1. januar 1963 ble de to foreningene sammensluttet til: Norges Optikerforbund. Optikerforbundet har siden vært sentralt i fagets utvikling. NOF bidro også sterkt i forbindelse med oppstart av utdanningen på Kongsberg. Utdanning Utdanningen for optikere i Norge var frem til 1970- årene 4,5 til 5 års læretid med lærlingeskole, som oftest var den en dag pluss en kveld i uken. I 1970 kom den ettårige grunnskole i optikk på Kongsberg Yrkesskole. Den toårige (treårig for dem som ikke hadde artium) utdanningen på Tinius Olsens Tekniske skole (TOTS) startet i 1972. TOTS ble opphøyd til statlig høgskole i 1977, og vi fikk full treårig utdanning fra 1987. Høgskolen i Buskerud (HiBu), Institutt for optometri og synsvitenskap, gir i dag graden Bachelor i optometri fra 2003. Samarbeidet med Pennsylvania College of Optometry (PCO) har gitt mange norske optikere sjansen til å videreutdanne seg til en mastergrad (MSc) i klinisk optometri. Det første kullet var ferdig høsten 1999. I dag har rundt regnet 150 norske optikere tatt sin mastergrad, noe det står stor respekt av. Den som skal ha hovedæren for å ha igangsatt en Nordisk lärebok i oftalmiatrik Øyelege-kunstens historie i Norge skikkelig optikerutdanning i Norge, er uten tvil lektor Jacob Kjell Hultgren, som med sin akademiske utdanning fra England grunnla optikerutdanningen i sin moderne form på Kongsberg. Hultgren tok sin Bachelorgrad ved Northamptom Polytechnic i London 1956 og har gjennom sitt store arbeid for norsk optometri betydd mer enn de fleste i dag er klar over. Hultgren døde dessverre på Kongsberg 1980, bare 49 år gammel og det var et stort tap for faget. HiBu søker nå om mastergradsutdanning i egen regi, og håper at dette blir godkjent innen rimelig tid. HiBu planlegger imidlertid å fortsette sitt gode samarbeid med PCO, slik at de to institusjonene kan gi en gjensidig godkjenning av et mastergradsopplegg. Lovregulering av faget Optikerfaget var fra lang tid tilbake regulert i håndverksloven. Det eneste som var nevnt om optikerfaget relatert til helsearbeid var det tillegget i Kvaksalverloven kongelige res. 18. Desember 1936, som sa: Når det gjelder å ta ut, passe til og selge briller, må objektive undersøkelsesmåter derunder undersøkelse i mørkerom eller ved hjelp av øienspeil, refraktometer eller liknende apparater eller instrumenter ikke brukes av andre enn leger. Læretid, svenneprøve og mesterprøve var nødvendig for å drive optiske virksomhet, men det har i Norge aldri vært forbudt å selge briller for ikke optikere. Optikeren 07 / 04 11

FRA HÅNDVERK TIL HELSE Norges Optikerforbund og Norsk Oftalmologisk forening ønsket i 1970-årene begge en ny lovregulering for optikere, men motivasjonen for dette var nok noe forskjellig. Norges Optikerforbund ønsket en mer utvidet rett til å utføre helserelaterte undersøkelser i forbindelse med sine synsprøver, mens Norsk Oftalmologisk forening var opptatt av å få en lovgiving som skulle hindre optikere i å utvide sine arbeidsområder i denne retning. Dette var nok spesielt foranlediget av noen optikeres arbeid med prismekorreksjoner av barn. Etter flere forsøk fra Norges Optikerforbund (og Norsk Oftalmologisk forening), om å få til en mer oppdatert lovregulering, ble det nedsatt en departementskomité som fikk følgende mandat 1: Optikeres funksjon, spesielt i relasjon til legers virksomhet. Særlig vurdere spørsmålet om optikeres forskrivning av tekniske hjelpemidler, så som spesialbriller, kontaktlinser m.v. 2: Tillegget i kvaksalverloven. 3: Vurdere om optikere skal flyttes fra Håndverksloven til Helseloven - herunder: Yrkestittel Utdanning Overgangsbestemmelser Opprettelse av sakkyndig råd Gruppen som hadde fått dette mandatet var: Overlege Egill Hansen Rikshospitalet (Formann), Inspektør Jacob Hultgren Tinius Olsen Tekniske skole, Optiker Stein Bruun Ullevål sykehus, Konsulent Else Var - Industridepartementet, Konsulent Per Arild Nord Helsedirektoratet, og Psykolog Turid Vaagen Helsedirektoratet, som også var sekretær for gruppen. Gruppen kom i 1976 med en innstilling. Denne ble i hovedsak lagt til grunn for optikerforskriften som kom i 1988. Optikerforskriften Forskriften, som kom 22. april 1988, fulgte som sagt i grove trekk innstillingen fra komiteen. En kort gjennomgang av hovedpunktene: Optikere fikk her tittelbeskyttelse, ved følgende formulering: Kun den som har fått offentlig godkjenning har rett til å kalle seg optiker. Tittelbeskyttelsen innebærer at det blir forbudt for andre å nytte titler som kan forveksles med tittelen optiker (Optometrist) Godkjenning av yrkestittelen er en forutsetning for å kunne utøve den virksomhet som fremkommer av 9 første ledd og 10 første ledd (Helsedepartementet 1999). Optikeres virksomhet innebærer: a) Undersøkelse og konsultasjon i forbindelse med optiske og funksjonelle synsfeil b) Behandling av slike synsfeil med optiske eller andre ikke-kirurgiske og ikke medikamentelle metoder. c) Rådgivning og tilrettelegging av synsmiljøet. d) Henvisning til lege av personer med behandlingstrengende øyesykdommer eller andre sykdommer av betydning for synet. e) Fremstilling, tilpasning og distribusjon av optiske hjelpemidler. Man fikk enerett til ordinasjon sammen med legene: Kun den som er lege eller som har offentlig godkjenning som optiker har rett til å ordinere synshjelpemidler. Offentlig godkjent optiker må ikke uten ordinasjon fra eller i samråd med lege utlevere briller til barn under 8 år med mindre disse har vært til førstegangsundersøkelse hos lege. En justering av brillestyrken må imidlertid en optiker kunne foreta når barnet først har vært hos lege. Finner legen grunn til det, får han selv sørge for at barnet kommer til regelmessig kontroll hos ham. Det har til tider vært stor diskusjon om en del av disse punktene, men stort sett har vi som faggruppe levd greitt med forskriften, og det har vært lite turbulens gjennom de siste årene. Den nye helsepersonelloven legger opp til at det er den enkelte helsepersonells utdanning og realkompetanse som skal sette grenser for hvilke behandlings- og undersøkelsesregimer man kan utføre selvstendig, og når man skal samarbeide/viderehenvise til annet helsepersonell i regelen vil dette være lege/øyelege. Inntil mer rettspraksis foreligger, antar man at gammel forskrift er veiledende med hensyn til hva som er forsvarlig, slik at eventuelle utvidelser av arbeidsområdet vil kreve dokumentasjon på utvidet kompetanse. Men de rigide forskriftsgrensene for eksempel 8 og 12 år med hensyn på refraksjon og kontaktlinsetilpassing, er opphevet. Videre ser vi at det er presisert at leger/tannleger tar beslutning i medisinske/odontologiske spørsmål ( 4), men det er i merknadene til denne paragraf tatt høyde for at annet helsepersonell med formelle kvalifikasjoner kan utføre diagnostikk og behandling innenfor de områdene de er kvalifisert for (merknader 4 s. 217-218). Dette gir lovmessig grunnlag for de arbeidsområdene norske optikere dekker/vil dekke fremover. Forholdet mellom optikere og øyeleger Forholdet mellom optikere og øyeleger har vært turbulent stort sett over hele verden etter ca. 1860. Før denne tid så øyelegene på briller som noe som skjemte bort øynene, og de foretrakk stort sett salver o.l. mot dårlig syn. Dette innebar at frem til denne tid var refraksjon (etter den tids metoder) og brillesalg optikerarbeid. Så skjedde mye innen oftalmolgien gjennom et sterkt faglig team i Nederland, hvor Franciscus Cornelius Donders (1864) beskrev refraksjon og akkommodasjonsmålinger og grunnla moderne oftalmologi. Herman Snellen (1862) konstruerte Snellens optotyper, og Hans Landolt (1877) Landolts ringer. Verschoor 12 Optikeren 07 /04

FRA HÅNDVERK TIL HELSE (1865) brukte ordet optometri for første gang om refraksjonering og akkommodasjonsmålinger. Refraksjonering og brilleuttak ble etter dette definert som medisinsk arbeid, og siden har det bestått et spesielt forhold mellom optikere og øyeleger. Man har vært gjensidig avhengig av hverandre, men har også stadig vært i konflikt. Optikere og øyeleger har hver sine hovedarbeidsområder, som er relativt greitt atskilt, selv om det i tidligere tider ikke var like selvfølgelig at optikere skulle utføre refraksjonering. Fortsatt er det land i Europa hvor dette er forbeholdt øyeleger. I Hellas er det forbudt for optikere å utføre refraksjon, på Island er det helt nylig blitt tillatt for optikere å utføre synsprøver, og i Frankrike utføres også dette arbeidet stort sett av øyeleger. Imidlertid har de to fagene et relativt stort gråsoneområde hvor det er overlapping og derfor finnes det også en god del revirvokting (fig. 1). Spesielt er det nok området rundt screening for øyesykdommer som er problematisk. Optikere og øyeleger har hatt (og har) for det meste et meget godt samarbeid på lokalplanet. Men i mer offisielle sammenhenger er nok øyelegene fortsatt av den klare oppfatning at absolutt ALT som kan ha med Arbeidsområder for øyeleger og optikere sykdom å gjøre, skal direkte viderehenvises til dem. Så det vi i dag diskuterer, er på hvilket NIVÅ dette skal foregå. Optikerne har gjennom de siste 30 år stadig oppgradert sin utdanning og som vist tidligere, i dag finnes det utdanningsløp opp til mastergradsnivå. Det er klart at man lærer mye gjennom en slik grundig utdanning. Samtidig er det viktig at optikere ikke skal ta ansvar for pasienters sykdom, men det er også klart at optikere bør foreta en grundig undersøkelse, slik at vi med rimelig grad av sikkerhet kan fastslå at pasienten IKKE har noen sykdom som kan være syns- eller livstruende. I 1972 kom Nordisk lärebok i Oftalmiatrik (fig. 2). Boken har flere meget godt kjente norske øyeleger i redaksjonskomiteen, den er på 396 sider, og ordet OPTI- KER forekommer kun én gang, og da i bisetning! Dette er selvfølgelig bagateller, men forteller antakelig en god del om klimaet yrkesgruppene mellom. Men så i 1978 kom dr. Otto Johansen med sitt praktverk (fig. 3) og rettet opp veldig mye! Ordet optiker har her 17 referanser, og opptil to siders positiv omtale. Vi er glade i Otto Johansen! Senere er det skrevet lærebok med blant annet optikere som målgruppe (forfatter er dagens dispuasleder dr. Bjørn Nicholaissen), og i jubileumsboken til Norsk Oftalmologisk forening - 75 år i øyefagets tjeneste -, editert av dr. Otto Johansen og dr. Staale Hultgren, er optikerne rikelig omtalt (på godt og vondt!). Denne meget interessante boken går gjennom Norsk Oftalmologisk Forenings historie, og her er både kontroverser og samarbeid med optikere behandlet på en ærlig og grei måte. Dette er bra. Internasjonalt er det stort spenn på optikere, både med hensyn på utdanning og praksis. I USA, England, Skottland, Irland, Australia og New Zealand har optikerne lenge hatt lov til å benytte diagnostiske øyedråper, dvs dilatasjon (pupilleutvidende), cycloplegi (lammelse av akkommodasjon) og overflateanestesi (bedøvelse). I Storbritannia hadde optikere rett til å benytte diagnostiske dråper allerede fra rundt 1920-årene. I USA var den første staten som fikk rett til å benytte diagnostiske dråper Rhode Island (1971). I Nederland fikk man denne retten i 2000, og i Norge fikk kvalifiserte optikere tillatelse til å benytte diagnostiske dråper fra 1. mai dette år. I dag har optometristene i alle stater i USA også rett til å forskrive terapeutiske medisin, riktignok på noe forskjellig nivå. I Canada, Australia, New Zealand og England /Skottland har også optikerne (optometristene) en begrenset rett til å behandle øyesykdommer. Det pågår en utvikling i Storbritannia med mye shared care opplegg, hvor optikere deltar med oppfølging og behandling av en del øyesykdommer i nært samarbeid med øyeleger. Optiker som helsepersonell, fordeler: Det er bra at briller har blitt mote. Dette gjør det lett og forbundet med glede å bruke briller, i stor kontrast til tidligere tider, hvor barn (og voksne) ble mobbet med lite hyggelige beskrivelser av brillebrukere. Det at samme person har totalansvaret for korreksjonen gjør det enkelt for pasientene å få ordnet opp ved problemer, det gir få feilkilder i produksjonsrekken fra synsundersøkelse/ordinasjon til ferdig produkt osv. Det er så mange parametre innen en optometrisk korreksjon at det er nødvendig med stor detaljkunnskap. Det blir lett uoversiktlig dersom brillestyrke skrives et sted 14 Optikeren 07 /04