AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

Like dokumenter
2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Gassplanetene Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: Sola

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

Stråling fra rommet. 10. November 2006

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

De vikcgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Store og små planeter

En reise i solsystemet

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

En reise i solsystemet trinn minutter

UNIVERSITETET I OSLO

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

Solsystemet, trinn

EksameniASTlolo 13 mai2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

De vikdgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

2/6/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Bestemmelse av jordas alder

Sola og solstormer. Klasseromressurs for skoleelever

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

De vikcgste punktene i dag:

AST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner?

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

UNIVERSITETET I OSLO

Verdensrommet. Ola Normann

UNIVERSITETET I OSLO

Vi ser på verdensrommet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen?

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise

Verdensrommet. Ola Normann

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever

AST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars.

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Spektroskopi. Veiledning for lærere

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

PLANETSTIEN. Solsystemet i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokkelandsvannet

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Eksoplaneter og jakten på liv og sånt

Historien om universets tilblivelse

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

De mindre kjente stedene i solsystemet

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

ESERO AKTIVITET Grunnskole

Fasit for AST1010 høsten 2004.

AST1010 En kosmisk reise

Transkript:

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun: Struktur.

Solas overflate og atmosfære

PARKER SOLAR PROBE Strålefluks ved jorden (avstand 150 10 6 km): 1.4 kw/m² (tilsvarer en hårtørrer /m²) Strålefluks F blir mindre jo større avstand r Minste avstand 7 10 6 km: 7/150 ~ 4.7% avstand jorda-sola Strålefluks blir (150/7) 2 = 440 ganger større 620 kw/m² (tilsvarer 440 hårtørrer /m²) Temperatur på varmeskjold opp til 1400 o C

Observasjoner fra jorden Vinkeloppløsning = 0.1 buesekund = 1 / 36000 grad = Omtrent 70 km på solen på en avstand av 150 millioner km = Ett glass øl på 400km avstand Nesten 1000 ganger bedre enn øynene! Luc Rouppe van der Voort, Michiel van Noort, SST/ITA 2005

Solens farger Forskjellige farger" (kontinuum og spektrallinjer) Dannes i forskjellige lag i solens atmosfære Kan måles forskjellige egenskaper av gassen/plasma Vi ønsker å observe så mye forskjellig som mulig for å forstå solen!

Solens farger Active Region (solflekker) Quiet Sun ( normal granulasjon) Solar Dynamics Observatory SDO/NASA

Hinode IRIS GREGOR, Tenerife DKIST, Hawaii SST, La Palma (1m) EST, La Palma 1.5m 4m, from 2019 4m, planned

Solflekker

Solflekker Solflekker opptrer ofte i grupper ( Active Regions ) 100 000 km

Solflekker

Solflekker Utenfor solflekk: vanlig konveksjon Penumbra Umbra I solflekk: Sterk magnetfeld forhindrer konveksjon! Mindre energi kommer til overflaten Gass er kaldere, ser mørkere ut

Solflekk: Magnetfeltet bremser konveksjon

Magnetfeltet - simulering Science, December 7 2007 www.vapor.ucar.edu

Solstorm Magnetfelt lagrer mye energi Magnetfelt komplisert og dynamisk Energetisk bedre konfigurasjon? Magnetic konfigures på en annen måte ( reconnection ). Settes fri energi i form av stråling og partikkler ( flare ) Gass kan løse og skyttes i verdensrommet ( Coronal Mass Ejection )

Magnetiske løkker Ladde partikler følger magnetfelt: Kan stenges inne i løkker over aktive områder

IRIS. Kromosfære med spicules

Solas korona (synlig ved total solformørkelse) Eller med koronagraf: sol komet AST1010 - Sola

Solflekker

Solflekksyklusen

Solvinden: Elektrisk ladde partikler (ioner) Temperaturen i koronaen kan bli over 1 million grader Materien består av ioner (protoner) og frie elektroner, det vil si partikler med elektrisk ladning På grunn av den høye temperaturen har partiklene høye hastigheter Solas tyngdefelt klarer ikke å holde på dem, så vi får en strøm av partikler fra koronaen

Interstellar wind

VOYAGER 1 OG 2 Oppskyting i 1977 Voyager 1 og 2 er identiske, men ble gitt ulike baner. Utforsket de ytre planetene Fortsatte de ferden. De har nå forlatt solsystemet.

Jupiter NASA

Jupiter sammenlignet med jorden Radius: Ca. 11 jord-radier Masse: Ca. 318 jordmasser Tyngdekraft ved overflaten: 250 % av jordens Omløpstid rundt solen: 11.86 år Gjennomsnittlig temperatur: -110 C

Gasskjempenes struktur Teori: Hydrogen satt under svært høyt trykk kan bli flytende Elektronene bli så løst bundet til atomkjernen at hydrogenet begynner å oppføre seg som et metall (lede strøm) Må bekreftes!

Den store røde flekken

Jupiters magnetfelt Solvind Jupiters magnetosfære bow shock

Jupiters magnetfelt Oppskyting I 2011, ankomst Jupiter i 2016

Bilde: Hubble Space Telescope

Jupiters ringer

Galileiske måner

185 måner rundt planetene

NASA by Bricktop; edited by Deuar, KFP, TotoBaggins, City303, JCPagc2015

Io 400 aktive vulkaner Tidevannskrefter varmer opp Ios indre Ung overflate

Europa Kjerne av jern Atmosfære av oksygen Overflate av vannis Hav under overflaten? Tidevannskrefter varmer opp månen

NASA s Europa Clipper Oppskyting i 2023 Nærmest til overflaten: 25km! Europa NASA

Europa

Callisto Stein og is Mindre tidevannskrefter her Men kanskje vann likevel

Ganymedes Den største månen (større enn Merkur, men har lavere masse) Kjerne av jern Overflate av is Magnetfelt

Ganymedes veier 2.02 månemasser

De 8 mest massive månene i solsystemet NASA by Bricktop; edited by Deuar, KFP, TotoBaggins, City303, JCPagc2015

De 8 mest massive månene i solsystemet 1. Ganymedes (Jupiter) 2. Titan (Saturn) 3. Callisto (Jupiter) 4. Io (Jupiter) 5. Månen (Jorden) 6. Europa (Jupiter) 7. Triton (Neptun) 8. Titania (Uranus) NASA by Bricktop; edited by Deuar, KFP, TotoBaggins, City303, JCPagc2015

Jorda har en massiv måne i forhold til planetens masse! Om Jupiter skulle hatt en tilsvarende stor måne ville den hatt en masse på 318 månemasser (Ganymedes: 2.02) (OBS: Dvergplaneten Pluto har en måne, Charon, med 12 % av Plutos masse månen bare 1.2 % av jordas) NASA by Bricktop; edited by Deuar, KFP, TotoBaggins, City303, JCPagc2015

Jorda har en massiv måne i forhold til planetens masse! Månen er uvanlig stor. Ble månen dannet ved kollisjon? BIRTH OF PLANET EARTH NASA by Bricktop; edited by Deuar, KFP, TotoBaggins, City303, JCPagc2015

Saturn

Saturn sammenlignet med jorden Radius: Ca. 9 jord-radier (litt mindre enn Jupiter) Masse: Ca. 95 jordmasser (mye mindre massiv enn Jupiter) Saturn har lavere gjennomsnittstetthet enn vann! Tyngdekraft ved overflaten: 106 % av jordens Omløpstid rundt solen: 29.66 år Gjennomsnittlig temperatur: -140 C

Saturns struktur: lik Jupiter

Cassini I bane rundt Saturn 2004-2017 https://saturn.jpl.nasa.gov/ Oppdaget geysirene på Enceladus, sendte sonden Huygens til Titan.