Sult og Overflod - et historisk rollespill på Veien En reise over 2000 år tilbake i tid - til år 11 etter vår tidsregning. Vi befinner oss i eldre jernalder og snarere bestemt i eldre romertid. Her i nord lever germanerne i små høvdingesamfunn, i Romerriket lenger sør hersker keiser Augustus... Spillerkompendie Veien, sete for den mektigste høvdingen i trakten. Her har alle det bra for tiden, til og med trellene! Men på nabogården Sørum har de blitt rammet av hungersnød, for kornet deres har blitt ødelagt av uvær. For å snu ulykken bringer de gaver til Veien for å ofre til fruktbarhetsgudinnen Nerthus. Volven, en mektig prestinne, er tilkalt. Men for å få hjelp må Sørum-folket gjøre som de blir fortalt... Onkel Geir fra Sørum har tjenestegjort som legionær og har blir rikelig betalt for sine tjenester i den romerske hæren. Han har med seg flere av sine venner fra de Romerske legioner, og vil bytte prestisjevarer mot mat siden hele Sørum er rammet av hungersnød. Det har også kommet en gruppe handelsreisende til gårds, som er ute etter best mulig bytte for sine varer. Det skal med andre ord gjøres gode bytteavtaler, og da helst etter strenge regler...
Introduksjon Et rollespill er et spill hvor du skal prøve å nå din karakters mål i en historie, og ha det gøy samtidig. Et rollespill har en fortelling rollene skal oppleve. Noe vet du fra karakterskjemaet. Andre ganger, når dere i spillet får spørsmål hvor svaret ikke finnes, må dere finne på de manglende fortellingsbitene. Og i dette kompendiet kan dere få vite mer: Et historisk rollespill henter mye av fortellingen sin fra fortellingen om hva som faktisk kan ha skjedd. Man er ikke helt sikker på hva som er sant, det er tross alt 2000 år siden og mye kunnskap er tapt, men fortellingen om denne tiden er puslet sammen av mange fakta arkeologien har gitt oss. Dette kompendiet inneholder noe av dette puslespillet. Hver av karakterene deres har noen erfaringer fra historien som står beskrevet i dette heftet. Det din karakter vet mye om, kan du finne ved å lese det som samsvarer med numrene under «Spesiell kunnskap» på karakterarket ditt. Når du kan disse tingene er du klar til å reise til Veien i år 11 etter vår tidsregning... Velkommen! --- 0 - Veien I dag møtes veiene fra Hallingdal og Valdres ved Veien. I år 11 fulgte også ferdselen dalførene. Veien og Tyrifjorden utgjorde viktige knutepunkt for reise og handel mellom innland og kyst. Arkeologiske funn og gårdsnavnenes betydning viser at Veien har vært et politisk og religiøst maktsenter på denne tiden. Gjennom generasjoner har Veien vært en viktig møteplass for det hverdagslige og for det guddommelige. I spillet skal vi utforske gården Veien hvor høvding Vebjørn og volva Groa er de mektigste lederskikkelsene i hele trakten. 1 - Høvding Høvdingen var den mektigste frie mannen i en region (et område) og bestemte over de nærmeste gårdene. Han var den som avgjorde konflikter og snakket for folk i området når det var nødvendig. Høvdingen hadde gjerne flere våpenføre menn (krigere) i sin familie og tjeneste. De var respekterte menn som ofte også hadde en sterk æresfølelse. Høvdinger bygget allianser med andre høvdinger gjennom gavegiving og familiebånd. 2 - Husfrue Husfruen var høvdingen eller bondens kone. Hun hadde kontroll på alt som foregikk på hjemstedet, på matvarer, verdisaker og det daglige arbeidet. 3 - Menn Menn var familiens overhode, og familiens eldste sønn arvet gården og andre eiendeler når faren døde. Mennene gjorde det tyngste fysiske arbeidet og forhandlet med naboer når det oppsto uoverenstemmelser. Menn som ikke arvet gården gjorde andre ting. Det kunne for eksempel være å hjelpe til på gården, gå på jakt, handle, reise og stifte sin egen familie og rydde seg en gård.
4 - Kvinner Kvinner var underordnet menn i forhold til verden rundt dem, men på hjemplassen hadde de minst like stor autoritet. Hjemmet var deres domene (bestemmelsesområde), der visste de alt som foregikk og styrte med stø hånd. Kvinnene drev blant annet arbeid så som spinning, veving og matlaging. De tok seg også mye av dyra og samlet sammen det naturen gav dem slik som nøtter og andre mat- og nyttevekster. 5 - Jenter Familiens arbeid og fritid var tettere knyttet sammen enn i våre dager, og barna var mye sammen med de voksne og lærte seg det som ble gjort. Jentene begynte så snart de kunne å hjelpe til i hjemmet med det som måtte gjøres, men heldigvis var det også tid til lek. Når de var sammen med de voksne lærte de håndarbeid og ferdigheter så som spinning, veving, matlaging og å ta seg av dyra. Allerede når jentene var 14-15 år ble de regnet som voksne kvinner. 6 - Gutter Familiens arbeid og fritid var tettere knyttet sammen enn i våre dager, og barna var mye sammen med de voksne og lærte seg det som ble gjort. Guttene begynte så snart de kunne å hjelpe til på gården, men heldigvis var det også tid til lek. De lærte seg tidlig håndarbeid og ferdigheter så som lær- og trearbeid, jordbruk, jakt og, om gården lå utsatt til, fektekunst. Allerede når guttene var 1415 år ble de regnet som voksne menn. 7 - Gamle I tiden vi skal spille, ble ikke folk så gamle som vi er nå. Om man levde til man var 60 år ble man regnet som eldgammel, de fleste døde lenge før de ble 50. Folk hadde stor respekt for gamle folk og lyttet nøye til deres meninger og erfaringer. De gamle fortalte gjerne eventyr og historier om hva som har hendt tidligere. Dette kan kanskje høres bra ut, men om de gamle ikke lenger kunne hjelpe til på gården hendte det at de dro ut i skogen for aldri å komme tilbake... 8 - Treller Treller var rettsløse mennesker som av en eller annen grunn levde som slaver og jobbet på gården. Man kunne bli trell på flere måter. Noen ble tatt som krigsbytte eller fanget på røvertokter både i nærheten og langt borte. Andre var barn av treller, født inn i fangenskap. At trellene var rettsløse betyr at de ikke hadde rett på noen ting. De var fullstendig underlagt sin herre. En sjelden gang fantes det «snille» trelleeiere som frigav barn av treller når de var blitt voksne, men dette kunne like gjerne være et triks for å få foreldrene til å oppføre seg. En rømt trell ble lyst fredløs og kunne drepes av hvem som helst uten at det fikk konsekvenser. Men det vanligste var at flyktede treller ble brakt tilbake til gården de kom fra mot belønning til finneren. Og da ventet det gjerne en ublid skjebne for flyktningen... 9 - Gårder De aller fleste mennesker i år 11 bodde på gårder, enten som en del av familien, som drenger og tauser (menn eller kvinner som jobbet for gårdens eiere), eller man kunne dyrke andres land mot å gi noe igjen til eieren. Trellene var gjerne like viktig for arbeidet som gårdsfolket, men de ble sammenlignet med husdyr som hest og ku. På gården foregikk nesten alt arbeid. Det kunne være dyrking av mark og dyrehold, men også produksjon av forskjellige håndverk og sanking, jakt og fiske. De rikeste gårdene med best jordbruksland og plassering ble gjerne hjem for høvdingene.
10 - Matlaging Matlaging var en kunst som hovedsaklig kvinnene behersket. Maten var for det meste enkel og ikke spesielt velsmakende. Graut, stuing, suppe og brød var blant de vanligste matrettene. Men til spesielle anledninger kunne man lage fantastisk god mat! Da kunne man bruke for eksempel honning, kvann, ramsløk, timian, mynte og andre krydderier de hadde tilgang på. Kjøtt og den beste fisken ble helst spist i forbindelse med spesielle anledninger. Det fantes ikke kjøleskap eller frys, så for å gi maten mer holdbarhet pleide man å tørke eller røyke den, og lagre den på kjølige steder som i en jordkjeller. 11 - Handel Handel foregikk ikke med penger slik vi er vant til i dag. Man kunne handle med alt som andre kunne finne nyttig. Da byttet man egne ting mot saker som man trengte. Handelsvarer hadde man om man hadde overskudd av noe. Hadde man godt jordbruksland som gav mye mat kunne man handle med mat. Var man dyktig jeger kunne man handle med kjøtt, skinn og ben. Kunne man utvinne jern kunne man handle med metallet. Var man en dyktig kriger kunne man handle med det man røvet av sine fiender. Lagde man gode sko, kunne man handle med dem. Klarte man altså å lage noe andre trengte men som de ikke hadde tid, ressurser eller kunnskap til å lage selv, så kunne man bytte det med ting en selv trengte. All denne handlingen krevde planlegging siden det ofte var langt mellom gårdene. Handelen foregikk gjerne på to hovedmåter; handelsreiser og markeder. Var man på handelsreise visste en gjerne hva som trengtes forskjellige steder og tok med seg disse tingene. Man kunne lage lange ekspedisjoner med flere stopp underveis, og noen handelsfolk reiste så langt som til Miklagard! (Miklagard er et gammelt navn for Istanbul i dagens Tyrkia.) Markedene var mer for lokale gårder i regionen (området) der de byttet seg i mellom, men kunne også tiltrekke seg handelsreisende langveisfra. Markeder ble gjerne holdt til faste steder og tider, for eksempel om våren og høsten. 12 - Smeder I år 11 ble redskaper og våpen laget på en smie. Jern ble varmet i en esse (spesielt bygget bål) til riktig temperatur, og formet med hammere og tenger. Det er en komplisert prosess, derfor var smedens yrke spesielt. Det krevdes stor kunnskap og dyktighet for å smi solide og gode redskaper og våpen, og det var en stor fordel å ha en smed på gården sin. Smedene brakte sitt yrke videre ved å ta lærlinger. Lærlinger i år 11, var unge mennesker som forplikter seg til å gjøre tjeneste hos en mester i mange år i bytte mot å få lære det mesteren kunne. Smeden hadde kunnskaper få andre i samfunnet hadde og hadde ikke bare en spesielt respektert stilling i yrkeslivet, men også i åndslivet. Smedens spesielle ferdigheter ble gjerne sett på som magiske siden han kunne gjøre noe om til noe annet ved hjelp av ilden og sine ferdigheter. 13 - Religion I gamle tider var religionene det vi nå kaller naturreligioner, altså at religionen forklarte naturfenomener så som årstider, verdens tilblivelse og liv og død. Sannsynligvis dreide religionen i år 11 seg rundt Nerthus, en fruktbarhetsgudinne. Nerthus ble tilbedt blant annet gjennom offergaver og ritualer i forbindelse med viktige ting. Dette kunne være fødsler og dødsfall, såing og innhøsting, før reiser og forhandlinger, ved møter og alle andre ganger når menneskene følte de trengte veiledning fra gudinnen eller ønsket å vise henne respekt. Nerthus var forgjengeren til blant annet vikingtidens (ca år 800-1000) Frøy (landets fruktbarhet), Frøya (menneskenes fruktbarhet) og Njord (havets fruktbarhet).
14 - Volver En Volve var den øverste religiøse lederen. Hun hadde kontakt med gudinnen og kunnskaper om mangt og mye! Legekunst, spådomskunst, og kunnskap om ritualer, menneskers væremåte og gamle visdomsord. Det meste av kunnskapen ble overført muntlig til en eller flere lærlinger (et ungt menneske som forpliktet seg til å gjøre tjeneste hos en mester i mange år i bytte mot å få lære det mesteren kunne). Likevel kunne volven lese og skrive ved hjelp av runene; spesielle skrifttegn som også ble brukt til spådom og magi (ganding). Volven var omreisende og kunne tilkalles i krisesituasjoner. Ofte ble hun fulgt av en flokk unge mennesker når hun var ute på ærend. Hun hadde stor autoritet og tok seg gjerne godt betalt for sine tjenester... 15 - Krigere I år 11 var det ikke mange i Norden som hadde som hovedoppgave å trene til strid selv om de fleste, spesielt mektige familier, kunne noen grunnleggende ferdigheter. Noen gjorde også tjeneste for rike og mektige høvdinger. Krigere var respekterte menn som ofte også hadde en sterk æresfølelse. Metall var en sjelden ressurs, derfor var den vanligste utrustningen gjerne en øks eller et spyd, kanskje sammen med et skjold. Etterhvert når krigeren hadde vunnet flere kamper og fått mer erfaring, fikk han gjerne bedre utstyr. Det fikk han enten av sin herre eller tok det fra sine falne fiender. 16 - Respekt Det var viktig å vise respekt for hverandre. Å vise respekt i år 11, handler blant annet om å vise at andre var mektigere enn en selv og dermed være tryggere på at de ikke vil gjøre en noe vondt og behandle en bedre. Det var spesielt storfolk som høvdinger, husfruer, volver, smeder, eldre mennesker og andre med spesielle kunnskaper det var viktigst å vise respekt. Det var vanlig å gi gaver til slike mennesker og bruke deres titler når man snakker om eller med dem. Dersom man ikke gjorde dette kunne man fort bli mislikt. En vanlig måte å vise respekt på, er forskjellige bevegelser. Håndtrykk, hilsninger med både åpen og knyttet hånd, og å bukke eller neie. Sammen med bevegelsen kommer den verbale hilsningen, for eksempel: «Vær hilset, høvding!» eller «Alt vel, fremmede?». 17 - Giftermål Å gifte seg var i år 11 gjerne ikke like romantisk som i våre dager. Det foreldrene arrangerte ekteskap, og kjærlighet var ikke like viktig som å forbedre familiens sjanse til å overleve. Kunne man gifte seg inn i en familie med godt jordbruksland, fikk man bedre tilgang på mat. Kunne man gifte seg inn i en familie med mye makt og rikdom, kunne man få bedre tilgang på disse tingene. Likevel kunne meningen til de som skulle gifte seg ha noe å si... Giftermålet foregikk med en seremoni hvor mannen og kvinnens hender ble bundet sammen for å symbolisere den pakten de nå skulle gå inn i. 18 - Reise Å reise i år 11 var ikke like lett som i dag. Skulle man lenger enn til nærmeste nabo måtte man pakke niste, gjerne for flere dager, og overnattingsutstyr i tillegg til alt det man ellers skulle ha med seg. De viktigste måtene å reise på var til fots, med hest og i båt. Det var også viktig å vite litt om områdene man skulle reise igjennom; hvor man kunne finne ly, de raskeste veiene, om det var fare for å bli overfalt og hvem man burde snakke med og vise respekt om man reiste forbi.
19 - Jakt Jakt var en viktig måte å få tak i mat på. Man reiste gjerne langt for å finne de beste jaktområdene og man forsøkte å holde oversikt over hvor viltet holdt til og vandret. Pil og bue var et viktig jaktvåpen, men det var også vanlig å bruke spyd og feller av forskjellig slag. Man jaktet gjerne i flokker hvor noen hadde som oppgave å finne viltet og jage det i retning av ventende skyttere eller feller. Og når man vendte hjem ble de beste jakthistoriene delt rundt ildstedet! 20 - Blestring Jern ble laget av myr. Gjennom tusener av år har jernet blitt brutt ned i bergsidene og har vandret med vannet og satt seg i myrtorven. Dette visste ikke de som levde på denne tiden, derfor ble blestring, prosessen med å få jernet ut av myra, sett på som magisk, og de som kjente hemmeligheten ble høyt ansett! Ved starten av jernalderen klarte altså noen å finne ut hvordan de kunne utvinne jernet ved blestring: Først grillet de torv fra myren. Deretter brente de torven i en spesiell ovn. Den ser ut som en pipe for å få god trekk og høy varme. Etter en god stund rant det ut slagg, en blanding av masse forskjellige mineraler. Slagget ser ut som lava når det kommer ut, og det er merkelig at dette kan komme fra torv. En annen grunn til at det ble sett på som magisk! Men det mest magiske av alt er at inni ovnen, når den ble nedkjølt, kunne de finne en klump med jern! Vi vet i våre dager at det som virkelig hender er: Når torven blir grillet blir jernet magnetisk. Inne i ovnen hvor de brenner torven etterpå finner de magnetiske jernmolekylene sammen og fester seg til hverandre. Da får man en jernklump man kan forvandle til redskaper i en smie. 21 - Kappestrid Stridstrening var en alvorlig affære, men ikke alltid! Det var mange måter å trene styrke, smidighet, reflekser, kløkt og kroppsbeherskelse på. De mer lekne måtene ble kalt kappestrid. En vanlig og enkel kappestrid var håndbak. En annen var fingerkrok: To stykker står bredbent med venstrefoten sin bak seg og høyrefoten frem så den er inntil motstanderens fotblad. Deretter tar man pekefingeren (de andre fingrene og også hele hånden kan brukes etter ønske) og krøller den rundt motstanderens. Så er det om å gjøre å få sin motstander ut av balanse! Om du får ene foten opp fra bakken, eller faller, har du tapt. Det finnes utallige slike leker. Kanskje du kan klare å lære deg en eller to til i løpet av spillet? Og kanskje du kan vise din dyktighet i strid ved å utfordre noen? 22 - Romerriket Romerriket strekker seg i år 11 rundt nesten hele Middelhavet og vokser stadig. Romersk kultur og handelsvarer fra riket når langt, også her nord var påvirkningen sterk. Romerske varer som bronsekar og glass fant veien via elva Rhinen og Nordsjøen til Skandinavias kyster. Romerriket var kjent for å være velstående, og unge menn fra nord kunne finne på å reise dit for å vinne sin lykke i de romerske legioner. Reisen tok gjerne 12 år eller mer! 23 - Gallia Gallia er er nesten det samme landområdet som dagens Frankrike. I år 11 fulgte de stort sett de samme skikker som nordboerne. (Nordboerne: I dette tilfellet menes befolkningsgrupper ble kalt germanere av romerne. Germanerne bodde i det som i dag heter Tyskland og Skandinavia.) Den galliske kulturen var basert på en sivilisasjon, av arkeologer kalt La Tène-kulturen, som var berømt helt til romerne erobret områdene deres.
24 - Germania Folk fra Germania følte seg ikke som germanere, for navnet Germania ble satt av romerne. De brukte det til å beskrive store deler av det som i dag er Nordtyskland og Skandinavia. Likevel fulgte de som ble kalt germanere mye de samme skikkene og hadde mye kontakt med hverandre. 25 - Romersk religion Romerne hadde mange guder. De hadde guder for alt. Hvert hus hadde sine guder og ofte hadde de en statue eller et annen symbol for guden som de kunne tilbe og ofre til. Romerne gikk gjerne til templer hver dag for å ofre til forskjellige guder. De hadde mange helligdager der de fikk fri fra jobb for å bruke ekstra tid i templene og feire hjemme. De ba til gudene for forskjellige ting. Hvis de skulle ut i krig, kunne de be til Mars som var guden for krig og vold. En måte de kunne be på, var å skrive hva de ønsket som en beskjed og så ofre det til den rette guden. Arkeologer har funnet mange slike «brev». Selv om romerne hadde mange egne guder, fikk de stadig nye. Etterhvert som de erobret andre land og hørte om gudene deres, adopterte de dem også! Noen romerske guder: Jupiter: Den mektigste guden. Styrte lynet! Juno: Jupiters kone og gudinne for kvinner og fruktbarhet. Minerva: Gudinne for visdom, læring og kunst. Mars: Gud for krig og vold. 26 - Romerske krigere Den romerske armé samlet mange skjebner. Straffanger, slaver, frivillige og høybårne sloss side om side for det Romerske Imperiet. Romerske legionærer tjente ca 900 sestertier (Tidens romerske myntenhet: 1 denarius er 4 sestertier og 100 aureus.) Dette tilsvarte ca 500 kg hvete i året. Altså mer enn nok mat til en person. Dette betydde at mange av myntene kunne spares. I tillegg kunne krigeren ta med seg krigsbytte. På enden av tjenestetiden fikk man et stykke land eller 3000 denarier som man kunne bruke som man ville. Flere nordboere som gjorde tjeneste organiserte handelsreiser tilbake til egne land for pengene før de slo seg ned og stiftet familie. Romerske krigere fulgte ofte gudinnen Disciplina, som sto for nøkternhet, strenghet og lojalitet. De brukte gjerne lykkeamuletter eller andre ting, i tillegg til trengingen sin, for å overleve det harde og brutale livet. 27 - Gallisk religion Gallia har vært okkupert av romerne i over 500 år, og religionen har smeltet sammen med den romerske. Gudstjenestene, eller ritene, er som i romersk religion mens mange av gudene er de samme keltiske gudene som ble tilbedt mange hundre år tidligere. For å tilbe gudene ofret man for eksempel røkelse eller dyr. Man lagde utskjæringer og statuer av gudene og mange ritualer innebar å gå rundt og rundt det som tilbes. Mens man gikk rundt, manet eller sang man. Gallerne trodde, som mange andre, at man kunne få effekt av å bære lykkeamuletter eller andre magiske eller religiøse gjenstander.
28 - Slaget i Teutoburgskogen Romerne prøvde stadig å ekspandere sitt rike, og Germania (se nummer 24) var et område de forsøkte å få kontroll over. For to år siden, i år 9, skjedde et stort slag som skulle få stor betydning for både romere og germanere og deres forhold. Noen germanske stammer ledet av en mann kalt Arminius klarte å lure hele tre legioner romerske soldater (ca 15.000 soldater) inn i et bakhold. Det var en blodig kamp i skogen, og legionene ble slått ned for fote. Etter slaget prøvde ikke lenger romerne å kontrollere Germania på andre siden av elva Rhinen, selv om de etterhvert tok en grusom hevn. Men det skjer etter år 11 så vi får bare gjette.. I nyere tid mener noen vitenskapsfolk at historien om Sigurd Drakedreper i Volsungesaga egentlig er basert på Arminius, og dragens skatt er de rundt 50 tonnene med jern og edle metaller erobret fra «den romerske dragen»! Lykke til med spillet, og ha det gøy!