Stavanger Museum / Årbok, Årg. 76(1966), s. 97-108 LITT OM STAVANGERS REPERBANER OG OM SNØREVOLLEN YTTERST PÅ STRANDEN Au KARL KOLNES I seilskutenes glanstid ca. 1850-75 hadde ca. 200 mann stadig arbeid på reperbanene i Stavanger, forteller lærer 0. Lunde, som i sine avisartikler har fortalt om håndverkerne i Stavanger på 1800-tallet. Alle håndverk som var knyttet til skipsbyggingen, hadde i nevnte tidsrom meget gode tider. Men det vil kanskje forbause de fleste å liore at det i denne tid fantes hele 10 reperbaner ved Stavangers davarende bygrense. Disse banene var: 1. Stavanger reperbane (Cederbergh-banen). I 1785 ble det av Hetlands prestegård bortbygslet et stykke jord av 200 favncrs lengde fra Svankevigen og vestover mot St. Hansbekken til repslagermester Erik 'Sollefsen Berge. Iflg. Stvgr. Borgerbok hadde E. 'r. Berge i 8 hr vart i lære ved den kgl. priviligerte reperbane i Kristiansand, hadde arbeidet som svenn '/(- år i Kobenhavn, og i 14 år vært ansatt som mester på Lunds reperbane i Farsund. Andreas Cederbergh kjopte denne banen i forstaden i 1835. Etter Cederberghs dod ble banen i 1870-irene overtatt av et interessentskap, som drev banen til 1909. Denne banen var en av de to store og mcst kjente i byen. 2. Berentsens reperbane ble anlagt på Spilderhaugeiendommen i 1865 av kjapmann og skipsreder Erik Berentsen d. e. Berentsens svigersonn, Charles Racine, var i mange år bedriftsleder. Banen, som hadde en innebygd spinnevei på ca. 200 favner, var en av Norges storste og mest kjente reperbaner. Den var i drift til 1917. Stavanger Sjofartsmuseum har latt bygge en modell av denne banen.
~- Karl Kolnes - ~ b 3. Stokkabanen, oppkalt etter eieren Jørgen Olsen Stokka, 1% i naerheten av Hagltårnet. Banen ble solgt til Hans Olsen, som drev den til 1910. Den var blant de storste smsbaner og hadde innebygd spinneri i retning av Nylundgården. 4. 'I'odncmbancn var en mindre bane i Lervik, ved Fugellihuset, med åpen spinnevci i retning mot Stokkabanen. 5. Andersens bane lå ved Soylå langs veien på vestsiden av Stavanger Ccmentvarefabrikks eiendom. Banen brant i 1874 og ble ikke bygd opp igjen. 6. I-Iillevågsbancn ble anlagt i Stremvik av firmaet IGhler i 1850-årene. Banen var i drift i 1890-årene og var en storre bane med delvis innebygd spinnevei. 7. Vålandsbanen lå ps hoydedraget ovenfor fengslet på LadegHrd. Den hadde åpen spinnevei stjrover. Banen tilhørte lensmann Våland og ble senere overtatt av Gunnar Johnsen. 8. Kristian i Krogen (Kr. Tollefsen Birkeland) hadde en smabane nord for Mosvannsparken og Eiganesveien, fra Fredheim med åpen spinnevei på sletten nordvestover. 9. Werslandsbanen la pa nordsiden av Bjergsted. Den hadde åpen spinnevei nordover langs Kalhammarveien. 10. På; sorsiden av Bjergsted, omtrent fra hovedporten og i retning av gasskjelen lå reperbanen i Sandvigen. De som har skrevet om reperbanene i Stavanger, har antatt at Stavanger reperbane (Cederberghs), grunnlagt i 1785, har vært den eldste, og de har lite og ingenting å fortelle om reperbanen i Sandvigen, bortsett fra at den ble drevet av noen folk fra Farsund, og at den var i drift i 1850-årene. Nå nevner Asel Kielland i ((Familien Kielland* at handelshuset i 1776 eide '1, av en reperbane i Sandvigen. Og Johs. Elgvin kan i ((En by i kamps fortelle om en reperbane i Stavanger i 1645 og om Laurits repslager i 1627. På bakgrunn av disse opplysningene har jeg provd å finne flere fakta om de gamle reperbanene i Stavanger, og da først og fremst om banen i Sandvigen. I Stavanger Pantebok nr. 5 folio 119 kan en lese folgende: ((Soren Schiotz, Auctions Dirccteur, gior vitterlig: At Anno 1776, Tiersdagen den j. Martii, er efter Beslutning inden Skifte Rætten udi afg. 'I'ollev Brynildsen Reebslagers Stænybo og efter sedvanlig publication med opslagnc Placater og Trommeslag, foretaget offentlig Auction over bemeldte afdodes forhen tilhorende Huus og en derved staaende Arbejds Booed her ved Staden udi Sandvigen beliggende, Huuset bestaaende af een Stue med
.- - Litt om Stavangers reperbaner og om Snorevollen ytterst p& Stnnden Jern Biilægger ICakkelovn, Forstue og ICiokken af Bindingsværk med eet Malvtag ved Siden, alt med Torve Tag bedækket, og Arbejds Boden opført af Standerværk med Huuntag, tilligemed Slader og Bænker, samt efterskrevne Varktøj af 1 Træ Hiul med 2 store Jern Bolter, 9 dreje Jern, 1 Hampe Hægle og Stoel med befindende tilbehør, alt paa de paa Auctionsstædet bekientgjorte Conditioner. - - Og da velædle Hr. Stads Capitain Jacob Kielland, de Herr. Gabriel Kirsebom Kielland, Borre Rosenkilde, Ole Smith Ploug og Lorentz Anchermann Smith, samtlige Kiøbmænd her i Staden, derpaa blev høistbydende, hver for en femte Part og samme Dem som Kiobere blev tilslaget for Iciøbe Summa 42 Rd. 2 Ort, hvilke De og til mig som Stærvboets Skifteforvalter haver betalt, - - -0. Stavanger den 17. April 1776 Schiøtz. Auksjonsskjetet nevner ikke noen reperbane, bare hus og arbeidsbod. Men hvorfor går disse 5 av byens betydningsfulle kjøpmenn og redere samtnen om % kjøpe denne eiendom, verdsatt til bare 42 Rd.? Svaret m% finnes i ønsket om å anlegge en større reperbane, som kunne forsyne byens voksende flåte med det nodvendige tauverk. Kjøpmennene m% ha tenkt på å alliere seg med en repslager, mens de selv ville skaffe anleggskapitalen. Denne bedriftsform, manufakturet, har alltid vært typisk for reperbanene, som var meget kapitalkrevende. Vi kan gå ut fra at kjøpmennene innkalte repslageren Gert Gertsen d. e. fra Bergen, og stod klar til å sette i gang arbeidet med å bygge ut reperbanen. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Allerede 19. september 1777 - etter ca. 1 i/2 år, - selges anlegget til ((Dannemand og Rebslager Gert Gertsene for 65 Rd. I Stvgr. Pantebok nr. 5, folio 153 og 154 finnes følgende: ((Jacob I<ielland, Gabriel Kirsebom Kielland, Borge Rosenkilde, Ole Smith Ploug, Lorentz Anchermann Smith, Kiob- og Handelsmænd udi Stavanger, giøre vitterligt at have solgt - den os efter Auctions Skiode de dato 17de April 1776 tilkiøbte Reberbane i Sandvigen beliggende med Huus og Boed samt deri værende Inventarier, til den velagte Dannemand og Rebslager Gert Gcrtsen, som derfor har betalt os vores Iciobe- Summa 65 Rd. - thi maa atternævnte Gert Gertsen som Rebslager giore seg denne Reberhane saa nyttig og gavnlig han best weed og kand - -s Stvgr. 19. sept. 1777.
Vi merker oss at nå brukes navnet reperbane om eiendommen. Kontrakten~ siste avsnitt ang. nytte og gavn er nok en vanlig talemåte i datidens skjøter. Men her er en fristet til % legge noe mer i uttrykket. De ønsker Gert Gertsen som Rebslager lykke til. Det kan hores ut som om de er glade for S ha fått ham til å overta. Så kunne handelsmennene bruke sin kapital til å skaffe seg skip - for nil var den nordamerikanske frihetskamp begynt -og med den de glimrende tider for skipsfarten. Gert Gertsen d. e. går n4 i gang med å bygge ut sin reperbane. Panteboken (5, folio 154) forteller: 13. oktober 1777: Jens Andreas Guldberg - gior henred vitterligt at da Gert Gertsen, Rebslager, boende i Sandvigen, har af mig forlanget at han maa indlukke et stykke Grund omkring hans Hus, til hvilket han ellers ikke har enten Hauge, Gaards-Plads eller anden Leilighed, saa er ham bevilget paa egen Bekostning at indhagne sig saadant et Stykke fra den liden Reberbane og op til Tasta-Veien, bredt i Ostre Ende 79 Alen, derfra op til den store Sten, langt i Vestre Side 157 Alen, fra denne Stens Vestre I-iiorne og ned i Sendre Ende bredt 116.41en, og det paa efterfnlgende Conditioner: 1. Saa vel Veien til Sandvigen og deri staaende Soeboder som Veien til Tasta, der gaaer langs med den Vestre Side af denne Grund, skal vaere og blive fri og ubehindret i alle Maader for enhver som der igjennem skal passere. 2. Den nye Reberbane som til lange Toues Forferdigelse er Gert Gertsen bevilget paa egen Bekostning at anl~gge fra sit Vaaningshus af og lige op til Blidensols Lade, skal ligeledes saaledes anlegges, at den ikke bliver til Hinder for nogen, som igjennem de Veje, som der gaaer over, skal passere. 3..4f denne ny Grund og Reberbane svarer Gert Gertsen aarlig Grundeleje til Byfogeden i Stavanger 64 sh. fra h'iicheli 1777~ Her mi en forst vise til G. Kroghs forslag til nye veier på Egenes 1771, (Elgvin: En by i kamp s. 325) der han har tatt med en ewey til Reber-Banen,, selv om veiens nøyaktige beliggenhet kan betviles, ettersom det bare er en skisse. Gert Gertsen d. e. skal svare avgift til bycn for utvidelsen av sin eiendom. Noen kjopcsum er ikke nevnt, og en må derfor anta at repslageren får overlatt den ovenfor angitte grunn av byens mark Sandvigen (Egenes) som en håndsrekning til sin virksomhet. Stavanger Borgerbok forteller at repslager (;ert Gertsen fra Bergen ble begravet 9. mars 1781. Han har overlatt reperbanen til sin sonn, repslager Gert
-p- - - -p Lin om Stavangers reperbaner og om Snorevollen ytterst pi Striinden -- -- --- Gertsen d. y., og i Stvgr. Pantebok nr. 6, folio 1461147 står folgende, dat. 4. oktober 1784: ({Gert Gertsen, Borger og liebslager i Stavanger kiender og hermed vitterligt gior, at jeg af Stavanger Kirkes Midler haver laant den Summa Penge 300 Rd. - saa pantsætter jeg til dem herved ved forste Prioritets Ræt mit nyopbygte Eiendomshus udi Sandvigen her ved Byen beliggende med deri værende 2de Jernkakkelovne, et gammelt Waanhus ikke langt fra det ny beliggende, et Vedhus staaende tæt ved den ny Bygning, ligeledes nyt, et Fæhus staaende i Giærdet noget længre borte fra \Vaanhuset, et af Mur opfort Tiærehus tilligemed den der staaende og indemurede Kaaber-Kiedel til at tiære Touve i, naar de ere ferdige fra Reberbanen, alle belagte med Tage-'I'ag, undtagcn det gamle Waanhus, og alle med alt hvad derudi mur- og naglefast forefindes, staaende udi Rrand- Taxationen under nyt No. 572. I-ierforuden pantsætter jeg endvidere med furste Prioritets Pante-Ræt min indhægnede Lykke af Ager og Eng-Land som paa alle Sider med fuldkommen Giærde af Sten fra Marken er indlukket, og hvorudi alle førbenævnte Huse, Tiære-Huset undtagen, er beliggende. Ligeledes pantsætter jeg med samme forste Prioritets Ræt den af min Fader opryddede, og af mig selv forbedrede Reberbane, med samtlige dertil herende Redskaber af Hiul, Vinder, Slæder og videre, hvilket alt efter vedhæftede Vurderings Forretning af 30te Sept. 1784 er ansat i det minste til den Summa 500 Rd1.s Den 9. august 1783 gikk byens forste fregattskip estavangero på hele 135 kom. lester av Stabelen på Kjerringholmen. Skipet ble bygd av Anders Jacobsen Sømme for Ole Smith Ploug. Det var en hektisk tid for rederne i Stavanger i 1780-årene, med gode, men skiftende tider. Iconjunkturene virket sikkert på byens reperbane også, og det er tydelig at familien Gertsen har satset ganske sterkt, når eiendommen deres i 1784 blir verdsatt til 500 Rdl. De gode tider m% ha vært bestemmende for repslageren Erik Tollefsen Berge, en mann med læretid i Kristiansand og Icobenhavn, og som hadde arbeidet som mester på Lunds reperbane i Farsund i 14 Ar. Berge kom nå til Stavanger og fikk i 1785 bygslet et stykke jord av Hetlands prestegård vestover fra Svankevigen. Han anla her byens andre reperbane, Stavanger Reperbane (senere Cederberghs). Nil ble det konkurranse i repslagerfaget. De gode tidene ebber ut, og det ser ut til at Gertsen i Sandvigen ikke klarer å hevde seg, for i 1787 selger han <den af min Fader opbygde, og af mig forbedrede Reberbane, saa vel det, der med
Karl Kolnes -- P- -.- - -. -- Hus er indklædet, som det ovrige, der endnu er aabent - til Iciabmand Cornelius Middelthun for 440 Rd.s (Pantebok 6, folio 242) 12. April 1787. Kjøpmann Cornelius Jacobsen Middelthon, en bergenser som hadde tatt borgerskap i Stavanger 22. august 1772, var en av byens yngre krefter som var meget aktiv, ikke minst som reder. Det er usikkert om han kjapte eiendommen i Sandvigen av interesse for å drive reperbane, eller om han ville skaffe seg et passende bystykke. Allerede den 29. november 1793 selger han reperbanen til repslager Erik Tollefsen Berge, men han beholder selv jordlokken. Det heter i skjotet i Stvgr. Pantebok 7, folio 22: N- naar Kiaberen - entholder sig fra ald Adgang til den paa Bane Husets vestre Side til mit eiende og indgjerdede Jord-Lykke anbragte Dør og samme forsvarligen tilspigres. -1) Selve repslagerhuset og banen overlater Erik Tollefsen Berge ifolge skjote av 28. juli 1794 (pantebok 7, folio 44) til sin sonn, borger og repslager Friederich Erichsen Berge, og pantebok nr. 7, folio 51, forteller at Cornelius Middelthon 16. oktober 1794 selger lokken til byfogd Oluf Andreas Lowold for 560 riksdaler. Denne inngjerdede lakke får nå etter Lowold navnet Olufsro, (jfr. kart over Stavanger bys mark, Egenes, av året 1830). Uvisst av hvilken grunn skjotcr Friederich Berge reperbanen tilbake til sin far, den 9. september 1796 (pantebok 7, folio 117). Senere må Erik Tollefsen Berge ha overfart reperbanen til sin yngre senn, 'I'obias Erichsen Berge, som også hadde drevet reperbanen ved Stremstenen. For den 16. juli 1823 oppretter Tobias Berge et gavebrev til sin datter og svigersonn John Aadnesen (Helland) over begge reperbanene, den i Strømstenen vurdert til 500 Spd. og den i Sandvigen til 100 Spd. Det er tydelig at banen i Sandvigen nå er blitt ubetydelig sammenliknet med den i ostre havn. Det kan se ut som om repslager John Aadnesen Helland har hatt vanskeligheter med driften av banene. I 1835 selger han den starste banen ved Stremstenen til Andreas Cederbergh, maler, ((ene herbergerer, gjmtgiver og tracteur.0 5 år senere, i 1840, kjoper Cederbergh reperbanen i Sandvigen også. Det ser ut til at den driftige Cederbergh satset alt på Stavanger reperbane (Cederberghbanen). Ifnlge Stvgr. Pantebok nr. 9, folio 363 selger han reperbanegrunden i
9 Todnembinan 10 Andencm bana
Karl Kolnes - -. -- - - Sandvigen til stadshauptmand I,. W. Hansen den 6. juli 1855, og to ar senere husene til L. I. Helland. Dermed var det slutt på reperbanen i Sandvigen. Driften stanser da byen går inn i den for seilskipsfarten så gyldne tid ca. 1850-1870. Rilen nå var antire baner kommet til, og fra denne tid kjenner vi jo 10 reperbaner (i og ved) Stavanger. La det være nevnt at reperbanehuset i Sandvigen ifølge auksjonsskjate av 13. april 1896 ble kjopt av esandvigens lesehjem for gutter.)) Reperbanen i Sandvigen er den eldste av de 10 kjente banene i Stavanger. Men kan vi fore den videre bakover fra repslager Tollev Brynildsen, hvis dodsbo ble solgt i 1776? Det har ikke \ert mulig 3 finne spor av den i byens eldste panteregistre. Banen var jo svart liten og sparsomt utstyrt. Det er ikke urimelig å anta at de få repslagere som nevnes i de gamle byens dokumenter, har holdt til p% denne banen eller i nærheten. På et handverkermote på Stavanger Rådstue 13. august 1783 motte repslager Gert Gertsen d. y., som hadde Ixrt i Stavanger. Representantene fant 1 repslager tilstrekkelig for byens skipsfart. Året etter kom det flere. Men det er sannsynlig at det tidligere bare har vzrt svært få, kanskje bare 1 repslager i byen. Fra sin reise i Norge i 1805 forteller C. I-I. Pram om hindverkerne i Stavanger bl. a.: ((Rebslagerne, af hvilke der af byfogden kun er opgivet en, men dog gives to, nemlig en, der arbeider for egen regning, og en paa agent I<iellands reberbane. Disse forfxrdiger det meste af det taugverk, der forbruges til stadens skibsfart og dens og egnens fiskerier, hvorvel der indfores især fra Helsingor en hel del tauge, og dertil fiskeriene, baade- og jægtefarten udenfor byen vel og faar en hel del fra Bergen og andre steder. At taugforarbeidningen ei er ganske ringe, sees af den angivnc indf~irsel af hamp i 1804 - l50 skippund.)) I 1805 ble reperbanene i Sandvigen og ved Stromstenen drevet av Eirik'l'. Rergcs to sonncr, Fricderich og 'robias Berge. Det er interessant at Pram kaller reperbanen i Sandvigen for ((agent Iciellands reberbaneo, korrekt er det neppe. Stavanger Borgerbok nevner Christen rebslager f. 1641, begr. 27. april 1707. I samlingene til Stavangers historie moter vi i 1662 Jon Rebslager, nevnt i forbindelse med en trolldomssak. Samme sted omtales Anne rebslagers i 1718. I Elgvins ((En by i kampi) nevnes Laurits Repslager allerede i 1627. Det er
Litt om Stavangers reperboner og om Snorevollen ytterst pi Stranden -p - - - - -- p- forste gang vi horer om en repslager her i byen. Det heter i Bytingsprotokollen av 4. mai 1627 : ((Belangende denne Saag emellem Wellemb Anderson og Thommas Kipper om den tonde Sallt Thommas ulovligen schall haffue tagedt paa -4nders Rostockers Brøge, och solldt til1 Larcridts Rebslar -.J) Elgvin har også funnet fram til den eldste reperbanen i byen, nevnt i byregnskapet for 1645146, hvor det heter: ((Noch effter befallning betald Biornn Themmer Mand for Wachthusset wed Rebberbanenn at giore - 1 Kdl.)) Hvor kan denne reperbanen ha ligget? Hvis vi holder oss til byregnskapet ovenfor, finnes det her flere notater om vakthuset: ((Giffuedt for to tolter bord til1 Wagthusset paa Snorevoldeno ((Giffucdt for ses tommerstocke, som bleff forbrugt til schandsen paa snorevo1den.e ei<iobte ieg fiire bord til1 schandsen paa Snormolden.)) Nettopp under Hannibalsfeiden i 1640-årene ble blokkhuset på Koholmen - det seinere Skansen - reist. Var Snorevollen på Koholmen? Nei. Da stavangerne befestet sin by i 1640- årene, bygde de forsvarsverker på begge sider av Vågen. Snorevollen, hvor det ble bygd vakthus og skanse, 1% nemlig ytterst på Stranden. Registeret fra Stavanger Panteboker 1682-17 13 kan opplyse at: Herman Hoyer får kjopebrev av Cort Hoyer på vegne av Herman Serre, Bergen, på to grunner, den ene på Øvregaten ((den anden lengst ude paa Stranden paa snorre vold en,^) dat. 7. august 1691. Og fra samme kilde: Herman Hoyer får kjopebrev av Anne Jansdtr. Lange på 2 hagegrunner, den ene pa Ovregaten, den andre elengst ude paa Stranden paa Snore vold en.^ dat. 30. januar 1692. Videre: Marchus Torsen f%r kjopebrev av Herman Hoyer p% en (tindstengt Enge haugeplatz paa Stranden paa Snøre-Voldens, dat. 13. september 1697. Senere får Laiirits Andersen Smith skjøte på Marchus Torsens husegrunn og enghage, dat. 23. mai 1709. Men kan ikke elengst ude paa Strandens ha vært Kalhammeren, hvor det senere ble anlagt skanse? Riktignok skriver Lous i {(En Stavangersk cicerone^): ((- Kalhammercn, hvor ct Batteri blev opkastet i 1807 af en dansk Ingeniør
p -- Karl I<nlnes - - - -- -u -. Knoph og iv1ollermester Fredrik Petersen -. Det var monteret med 13 Kanoner og havde et godt Vagthus. Allerede i ældre Tider har her været Befzstninger til Havnens Forsvar. Saaledes omtales i 1644 et Blokhus med 17 kanoner, hvilke i 1665 bleve forte til Agershus., blen de Fine forteller i 1745: ((Paa den nordre side til sjoen ved indlobet til byen er anlagt et lidet batteri, Skansen kallet, som i forrige tider ble kallet Blokhuset, hvor der 1644 var 5 jernkanoner, 5 basser, 7 kobberkanoner med befalingsmand Jorgen Kaases navn og vaaben paa, bekostet af byen og lenet, samme 7 kobberstykker blev aar 1665 efter hans hoje exellence Gyldenloves ordre henfurte til Akershus.9 Hva mener 1,ous med ((hen), Kalhammeren eller selve byen? Det kan se ut som om han blander sammen Kalhammeren og Skansen. Nå vet vi at det på 1800-tallet l4 en reperbane ved Kalhammerveien, nord for Bjcrgsted (Werslandsbanen), og det kan tenkes at denne banen har lange tradisjoner. På den annen side nevner ikke Steen i ((Stavanger Borgewebningo noe om festningsverker på ILalhammeren på 1600-tallet. Han sier at det i 1644 fantes et blokkhus på Koholmen, og at ((Skansen ble bygget mellem 1643 og -48, efter sigende av nederlenderen Jan ILIarselius, ved innlopet til indre havn, den var forsynt med 17 kanoner som i 1665 blev fort til Akershus.)) På G. ILroghs kart med forslag til nye veier på Egenes 1771, kan det se ut som om (~Wey til Reber-Banene forer til Kalhammeren. Men kartet er ikke noyaktig nok til å avgjore dette. Dessuten kan jo veien gå forbi reperbanen (i nærheten av Sandvigen). Vi vet nemlig at den nordligste del av 1,akkeveien fra Sandvigen skole og nedover (nordover) kalles Baneveien. (Berentsen: Stedsnavn i Stvgr.) Den 5. januar 1835 ble det holdt auksjon over lokken A 3 -((som grænser i ost til veien ned til reberbanen eller Sandvigen eller Blidensols eiendom.* (Bernhardt: Hjemmelsdokumenter vedk. Egenæslokken.) Vi har ovenfor sett at Herman Hoyer i 1691 fikk kjopebrev på bl. a. en grunn dengst ude paa Stranden paa Snorrevo1den.s 5 %r senere fikk Marchus Thorsen kjepebrcv av Herman Hoyer på ten indstengt Enge haugeplatz paa Stranden paa Snore-Vo1den.o Ola Aurenes har i Rogaland Historielags Årsskrift for 1946, nr. 32, laget en liste over huseiere i Stavanger 1741-1770. Denne listen, som finnes i byens ((Grunde b~gern, viser huseiernes navn og storrelsen av den grunnleie som de betalte til magistraten.
--P - Litt om Stavangers reperhaner og om Snerevollen ytterst p5 Stranden. - Her finner vi under Stranden, som tilhørte Byens grunner: ((Lauritz Smith av Christen pibers grunn under Blidensol 10 skill., av Markus Torsens grunn og det stykke grunn tillagt hans hevdehus 48 skill. --u. Her skulle det være tydelig at Lauritz Smith er eier av engehagen på Stranden, og at Snorevollen må ha ligget i nærheten av Blidensol. Vakthuset, skansen og reperbanen på Snørevollen må da ha ligget rett overfor I<oholmen 3: Skansen. Ved Blidensolstredet gikk den gamle bygrensen, og festningsverkene har da funnet sin naturlige plass i dette området vest for Vågen. Her i nærheten lå også den seinere kjente reperbanen i Sandvigen, og det er derfor mulig at denne kan føre sin historie tilbake til 1645. Det kan være et spørsmål om Snørrevollen kan ha fått navn etter arbeidet på reperbanen. På 1600-tallet har vel skipsbyggingen i Stavanger vært for beskjeden til at bare den kunne gi arbeid nok for en reperbane. Man har nok måttet arbeide med både fiskesnører og andre mindre ting for å ha nok å gjøre. Men det som monnet, var nok tauverk til skipene. Og da må vi tro at reperbanens beliggenhet ytterst på Stranden var gunstig nok. Verven på Stranden omtales allerede i 1618 (Elgvin s. 103). Sanden i Sandvigen har sikkert vært både byggeplass og opplagssted for båter, likesom Sandvigen allerede i 1629 omtales som havn for ankommende skip. (Se Saml. I s. 167 og 434). Hamp og hør fra Riga og Reval spilte lenge en stort rolle blant innferselsvarene i Stavanger. Her skal vi bare ta med ett eksempel. Under den store nordiske krig, da havnene i Østersjøen var stengt, leser vi følgende fra bytingsprotokollen i Stavanger for 23. april 171 1 (Saml. 111 s. 262). Hukkert ((Johanna Margarethae, 19 lester, var blitt bygd av tømmermann og byggmester Tollak Larsen, og var nylig løpt av bankestokken. Den skulle gå til Arkangehk i ballast og derfra hjem med hamp og her. Imidlertid ble mannskapet utskrevet, og skipet kom ikke av gårde. (Elgvin s. 229). Råstoffet til repslageriet må ha vært viktig nok for byen, når man ville gå helt til Arkangelsk for å hente det. Etter det som går frem av kildestoffet til Stavangers historie, har repslagerne spilt en svært beskjeden rolle i byens offentlige liv, sammenliknet med andre håndverkere. Men de hindverk i Stavanger som var knyttet til skipsfarten, får sin store tid først fra midten av 1800-tallet, i ((de hvite seils tid)). Ikke desto mindre
Karl Kolnes P. --- - p - -- -p er det interessant % sl% fast at byen hadde sin reperbane allerede i 1645, og at repslageriet har vrert drcvet ytterst på Stranden i over 200 år. I.ITTERt\'i'CR AhlUNDSES, JISNS: (Jamun). Et gjevt hindverk som forsvant fra Stavanger. (lste Zliii 2-2. september 1949). AURENES, OLA: Huseiere i Stavanger 1741-1770. (Rogaland Ilistorielags Arsskrift SXXII. (Stavanger 1946). BERSI-IXRDT, 1,tIURITZ: IIjemrnelsdokurnenter vedk. Egenmlokkener i Stavanger. (Stateanger 1906). BERNTSEN, M: Stedsnavn i Stavanger by og nærnieste omegn. (Stavanger 1939). HENRIKSEN, C.: Stavangcr i Svundne Dage. (Stavanger 1953). KIELIAND, AXEL: Familien Kielland. (Chria. 1897). KIELIASD, AXEL: Stavanger Borgerbok. (Stavanger 1935). KOAlITEBETENKNING anghende Stavanger Kommunes Ret til Afgifter af I<genæslokkernc i Stavangcr. (Stavanger 1897). KRAFT, JENS: Topografisk-Statistisk 13cskrivelre over Kongeriget Norge IV. (Chrin. 1830). LOUS, C. S.: En Stnvangersk Cicerone. (Stavanger 1868). LUNDE, O.: Reherbanene og rebslageriet i Stavanger. (Starangeren 17. desember 1932). SXAILINGER TI I, STAVANGER HISTORIE I-11-111. (Stavanger 1903, 1906, 1953). Utrykte kilder (Statsarkivkontoret, Stavanger): Personregister til Stavanger Piinteboker 1682-1713. Register til Stavanger Panteboker 1713-1830. Stavanger Panteboker 8-21.