Muntlige ferdigheter i klasserommet
Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig Normalplanen fra 1939 la til grunn at eleven skulle lære å snakke greit og tydelig uten grove formmessige feil ved blant annet å få eleven interessert og gjennom øving Mønsterplanen fra 1974 ga taleopplæring en sentral plass, elevens evne til å snakke morsmålet skulle utvikles og muntlig bruk av språket var ett av seks hovedemner i norsk. M87 skisserer seks delmål for bruk av muntlig, som alle går på bruk av talemål og utvikling av elevenes muntlige kompetanse. I læreplanen som kom i 1997 ble det innført karakter i muntlig norsk på ungdomstrinnet. I K06 ble muntlig definert som en av de grunnleggende ferdighetene.
Empiri: Pisa + 150 timer videoopptak 6 klasser på 9. trinn Tre kameraer 43 norsktimer fra Pisa+ materialet Intervjuer av 12 elever på 9. trinn
Fordeling i helklasseundervisning 29,1 25,8 16,2 7,5 7,3 2,3 7,8 4,0
Forskning på muntlig Muntlighet i undervisning (Cazden, et al., 1972; Heath, 1983; Mehan, 1979; Philips, 1972; Sinclair & Coulthard, 1975, Dysthe, 1995; Hansson, 2009; Hultin, 2006; Nystrand, 1997; Wells, 1993; Aukrust, 2001) Undervisning i muntlighet (Hertzberg 2003, Jers, 2009, Palmer, 2009, Penne, 2006; Lyng, 2004; Løvland, 2006; Svenkerud, Hertzberg og Klette 2012)
Forskning på undervisning og læring av muntlige ferdigheter - fragmentert: Talevegring Vurderingsmetoder/ tilbakemeldingspraksis Presentasjonsferdigheter Hertzberg 2003
Muntlig Enhver muntlig aktivitet som går utover spontane samtaler og som varer i mer enn tre minutter: Framføringer (fortelling dramatisering osv.) Strukturerte diskusjoner Verkstedøvelser i gruppe Metaundervisning 7
Fordeling av muntlige sjangre (%) annet 6,4 % metaundervisnig 5,3 % diskusjon/ debatt 4,3 % framføringer og verksted 84,0 %
Lite systematisk arbeid med muntlige ferdigheter Det var mye elevfremføringer, mest faglige foredrag, noe gjenfortelling og dramatisering. Sjangre som debatt eller metaundervisning om muntlig var det lite av. 9
Elevenes oppfatninger Elev S: Vi har framføringer hele tiden, både små og store Elev I: Og når vi kom over på ungdomsskolen var det bare PANG, og så var det framføringer hele tiden
Grupper Står sammen Lite improvisasjon Stille publikum Klapper til slutt Kort tilbakemelding
Lærerens rolle allmenngjøring av spørsmål 0 % individuell veiledning 12 % gruppeveiledning 46 % ikke interaksjon 6 % går ut av rommet 36 %
Lærerens rolle: lite veiledning på innhold og oppbygging Elev S: Innledningen og sånt? Nei, vi har egentlig ikke lært noe om det Elev M: Mmm. Det er viktig å få fram meningene dine. Det som er hovedinnholdet, da. Og alt det smågreiene burde komme til sist for å få fram det viktigste. Det er det jeg har lært i alle fall
Lærerens rolle: lite veiledning på fremføringen Elev I2: Nei, det gjør de aldri Elev M: Det har ikke skjedd med meg, i alle fall Elev S: Ikke så mye. Det er mest vi som øver på det selv. Men hvis vi spør om det høres bra ut, så hører de jo på oss. Elev T: Hvis vi spør om de kan gjøre det. Det er ikke alltid vi har tid.
Hvordan og hvor øver de? Elev I: Jeg satt ute, faktisk. Jeg snakket for meg selv, og gikk gjennom det og sjekket om jeg husket alt ting. Og leste og lærte litt og litt. Og så når jeg hadde lært det, så leste jeg det for mor og pappa. Elev J: Satt hjemme og leste høyt for Karin og satt med lysbilder ved siden av meg og brukte bilder og pekte på skjermen, og latet som jeg hadde framføring.
Tilbakemeldingspraksis Lærer: Nydelig, det er ikke mer å si Lærer: Det er bra, du skulle hatt den elektroniske pekeren. Veldig bra, gutter Lærer: Kjempefint, takk skal dere ha
Funn: Betydningen av muntlighet er ikke satt i fokus Inngår i undervisningsopplegg som har andre siktemål Bruker manuskript Lite veiledning 17 Sigrun Svenkerud
Elevenes utfordringer Elev N: Snakke høyere og tydeligere, og ikke så fort Elev I: ikke stå å pille med ett eller annet Elev M1: Være engasjert. Vise at det er noe jeg vil fortelle, ikke se ned i manuset eller lese opp, men på en måte få øyenkontakt Elev T: Man må kunne snakke i stedet for å lese. Å ta det med ro, ikke bare snakke og glemme å puste Elev J: Ikke stå der som en slapp potet Elev M2: Stå rett og ikke se mye ned. Du skal prøve å få øyekontakt med publikum. Og snakke høyt og tydelig, og ikke mumle, og ikke si sånn æææææ
Gøy og utrygt Elev S: Det er jo veldig gøy, ofte. Men jeg blir ofte veldig nervøs, men jeg føler at det er blitt mye mer morsomt i det siste fordi jeg er blitt tryggere. Og hvis jeg føler at jeg kan det, og slipper å se så mye ned på lappen. Elev M: Jeg synes det er greit. Jeg er ikke så redd for å si meningen min. Man får vist mye mer og du blir mer sikker på å snakke. Elev J2: Det er mye enklere nå enn på starten. Og så tør alle sammen mye mer: snakke saktere og høyere. Så vi lærer på en måte noe i tillegg til faktaene.
Om gutter og jenter J2: det funker det og, men jeg synes det er lettere å jobbe sammen med jenter, jeg bare føler at det er lettere, jeg bare liker det J: Det er helt greit å jobbe sammen med jenter. De er veldig ofte arbeidsflinke, og sånn. Jeg tror jenter jobber litt mer systematisk, mens gutter jobber litt i bolker at de gjør litt mye der, og så tar de det litt slappere der. Mens jenter jobber mer konstant hele tiden. IR: det er det samme men det er kanskje litt greiere med jenter fordi det er kanskje mer til felles, og er kanskje bedre venn. Så jeg kan snakke mer og være mer åpen og. M: Jeg vil kanskje si jenter. Men det kommer jo an på hvilke gutt, men det er kanskje mange av guttene som ikke er like flinke som jentene. Jeg pleier å ville gå med jenter, i alle fall.
Læring og tilegning Implisitt læring Oppfatning av at muntlig tilegnes Arbeidende elevrolle
Økt vekt på muntlige ferdigheter i praksis etter K06? - Ikke godt nok kommunisert - Muntlige ferdigheter beskrevet i generelle vendinger dette gjør lærerne allerede (Møller, Ottesen, & Hertzberg, 2010; Møller, Prøitz, & Aasen, 2009; Skjelbred & Aamotsbakken, 2010) - Uklart hva undervisning i muntlig er. (Palmer, Jers, Haugsted )
å kunne uttrykke seg muntlig er endret til muntlige ferdigheter
Skolesjanger? Relevans?