MEDLEMSBEVEGELSER I LO

Torgeir Aarvaag Stokke MEDLEMSBEVEGELSER I LO FAFO-rapport nr. 112

Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1991 ISBN: 82-7422-053-6

Innhold Forord 3 S8IIlmendrag....................................... I 5 Måling av org isasjonsgraden i Norge......................... 8 Medlemsflyten........................................ 13 Medlemsregistrene.................................... 17 Sosialstatistikk........................................ 28 Tidligere surveyundersøkelser.............................. 32 Ny surveyundersøkelse................................... 39. Sammenfattende bere.gnil1ger............................... 42 Videre ar'beid....,...,.. ti, " ti,, 46 Vedlegg...... 9 I, 48 Referanser..................... "..,....... ".... I Sl 1

Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Informasjot;ls- og organisasjonsavdelingen i LO, og omhandler medlemsbevegeisene i LO. Rapporten drøfter først hva som er et rimelig uttrykk for LOs posisjon blant dagens lønnstakere. Vi måler organisasjonsgraden til LO og de andre lønnstakerorganisasjonene for å klargjøre hva som er LOs rekrutteringspotensiale. Deretter analyserer vi de medlemsbevegeisene som finner sted. Med utgangspunkt i fire forbunds medlemsregistre forsøker vi å se hvor mye disse kan si oss om de årlige strømmene. Deretter gjør vi bruk av offentlig statistikk og 4 spørreundersøkelser FAFO har tilgang til. Det er skrevet et sammendrag av rapporten som skal kunne leses uten at en er nødt til å sette seg inn i alle kildene og beregningene. Mange har bidratt med nytttige kommentarer og råd underveis i arbeidet. Jon Erik: Dølvik, Arvid Fennefoss, Jens B. Grøgaard, Arne Pape, Axel W. Pedersen og Yngvar Schjøth takkes for kommentarer til tidligere utkast. I tillegg har oppdragsgiver og representanter for de fire forbundene bidratt med viktige opplysninger og kommentarer. FAFO, mars 1991 Torgeir Aarvaag Stokke 3

Sammendrag. Ved utgangen av 1989 hadde LO 782 256 medlemmer. Av disse var 604 787 (77%) betalende medlemmer. LO organiserer i dag ca 33 prosent av lønnstakerne i Norge. LOs medlemstall har vært ganske stabilt de siste årene, bare en svak nedgang er registrert. Ser vi på forbundenes statistikk over antall inntrådte og uttrådte i løpet av 1989, får vi imidlertid inntrykk av at LO har tapt 70 000 medlemmer og vunnet 65 000. Hvis dette er riktig, er LOs medlemsmasse betydelig mer ustabil enn de totale medlemstallene gir inntrykk av. I denne rapporten ser vi nærmere på disse inn- og utstrømmene. Ved hjelp av medlems statistikk fra et utvalg forbund, offentlig arbeidsmarkeds- og sosialstatistikk og fire spørreundersøkelser (surveyundersøkelser) forsøker vi å gi et bilde av hvilke grupper som utgjør de store inn- og utstrømmene. Mange av beregningene i rapporten er usikre. Likevel mener vi å kunne gi et rimelig godt totalbilde av bevegelsene i medlemsmassen. Begrunnelsen for det er at vi baserer oss på uavhengige statistikkilder. Dermed har vi mulighet til å kontrollregne de viktigste resultatene. Hvis vi konsentrerer oss om utstrømmen først, gir den mest omfattende surveyundersøkeisen følgende tall: Tabell l Gjennomsnittlige årlige utstrømmer fra LO Yrkesaktiv, utmelding til andre organisasjoner Yrkesaktiv, utmelding til uorganisert Yrkesaktiv, skifte av foibund i LO 5000 13000 6000 Yrkesaktiv, midlertidig opphold i medlemskap Årsak Arbeidsledighet 1500 Svangerskapspennisjon 1500 Jobbskifte 2500 Annet 3500 Ikke ytkesaktiv, utmelding til andre organisasjoner Ikke yikesaktiv, utmelding til uorganisert Ikke yikesaktiv, skifte av forbund i LO Ikke yikesaktiv, midlertidig opphold i medlemskap Sum: 9000 o 7000 O O 4 00 I undersøkelsen er.det spurt om inn- og utmeldinger de siste 5 årene. Tallene i tabellen fremkommer ved først å dele strømmene på 5, for deretter å blåse opp resultatene fra surveyen ved hjelp av arbeidsmarkedsstatistikk, befolkningsstatistikk og medlemsstatistikk. 5

Tallene for utmeldinger blant yrkesaktive medlemmer stemmer ganske godt med tallene fra tre andre surveyundersøkelser vi har tilgang til. Vi har også i en gjennomgang av fire forbunds medlemsregistre kunnet vise at store utmeldinger på grunn av midlertidig og permanent fravær fra arbeidsmarkedet er mulig. I tillegg til summen på 40 000, kommer dødsfall blant LO-medlemmer. Disse er i rapporten beregnet til mellom 11 000 og 12 500 i 1989, og de har vokst noe siden 1986. Vi ser av tallene at det reelle tapet av yrkesaktive medlemmer utgjør i underkant av 20 000 av det totale medlemstapet. Videre ser vi at opphold i medlemskapet og utmeldinger blant de som ikke lenger er yrkesaktive utgjør en betydelig del. Dette peker i retning av at LO taper mange medlemmer på grunn av midlertidige og permanente fravær fra arbeidsmarkedet. Særlig arbeidsledighet og uføretrygding spiller inn her. Svangerskapspermisjoner, utdanning o.l. representerer også betydelige tall, men her ser medlemmene ut til å komme tilbake i stor grad. Det er bare i forbindelse med opphold i medlemskapet at vi har spurt om årsak. Tidligere undersøkelser (f.eks. Colbjørnsen, Fennefoss og Hernes 1985:25) peker på at jobbskifte er en sårlig viktig grunn til utmelding. Vi har funnet at en del oppgir dette som årsak også til opphold i medlemskapet. Undersøkelsen gir også tall for innmeldinger. o Tabell 2 Arlige gjennomsnittlige innmeldinger de siste 5 årene Skifte av forbund i LO Opphold i medlemskap i ett og samme forbund Innmelding, tidligere uorganisert Innmelding, tidligere organisert utenfor LO Sum: 6000 9000 31000 1000 47000 Når vi samholder tabell 2 med oversikten over utmeldte i tabell 1, ser vi at ca 1/3 av innmeldingene dreier seg om overganger innad i LO eller avsluttet opphold i medlemskapet av forskjellige grunner. Videre ser vi at tidligere uorganiserte utgjør LOs viktigste kilde til nyrekruttering. Det er flere årsaker til at summene for ut- og innstrømmene er lavere enn forbundenes statistikk. Bl.a. kommer feilstrykninger i medlemsregistrene i tillegg til tallene fra surveyundersøkelsene. Glemsel og usikkerhet blant de som spørres gjør også utslag. Det er likevel ingen grunn til å tro at dette vil endre forholdet mellom de forskjellige gruppene, bare at tallene gjennomgående er noe for lave. Resultatene kan oppsummeres i en figur hvor vi skiller mellom medlemstap i form av svinn (særlig opphold i medlemskapet og skifte av forbund) og tap av medlemmer som ikke vinnes tilbake. 6

-- -- Figur 1 Forenklet fremstilling av medlems bevegelsene i W REKRUTTERING LO 7' SVINN TAP For LO gir undersøkelsen følgende strategiske konklusjoner: * Medlemsmassen til LO er betydelig mer stabil enn det summen av forbundenes medlems bevegelser kan gi inntrykk av, men mindre stabil enn det de årlige totale medlemstallene kan gi inntrykk av. * LO taper uansett mange medlemmer, i underkant av 20 000 yrkesaktive medlemmer går etter våre beregninger ut av LO årlig. * I tillegg er det mange medlemmer som av forskjellige grunner har opphold i medlemskapet sitt. Her er midlertidige og permanente fravær fra arbeidsmarkedet viktige årsaker. * LO ser også ut til å tape medlemmer blant de som midlertidig eller permanent forlater arbeidsmarkedet. * I følge tidligere undersøkelser, ser jobbskifte ut til å være en viktig faktor i medlemstapet. Jobbskifte fører ofte til utmeldinger, og i vår undersøkelse til opphold i medlemskapet. * En vid forståelse av rekruttering tyder på at LO i vår undersøkelse har en gjennomsnittlig inngang på i underkant av 50 000 medlemmer i året. * En snever forståelse av rekruttering viser derimot at inngangen på nye medlemmer er i overkant av 30 000. 7

Måling av organisasjonsgraden i Norge I internasjonal faglitteratur om lønnstakerorganisering finnes det etter hvert en enighet om hvordan organisasjonsgraden i forskjellige land bør måles. Det er lagt vekt på sammenlignbarhet, og man følger gjeme konvensjoner når det gjelder statistikk over arbeidsmarkedet. I flere av de publikasjonene som sammenligner fagorganisering i forskjellige land, er også Norge inkludert. Bain og Price (1980), Kjellberg (1983) og Visser (1989) gjengir statistikk over antall arbeidstakere og antall medlemmer i de forskjellige organisasjonene. De to siste tar i tillegg hensyn til at hovedsammenslutningene og de frittstående forbundene har pensjonister som medlemmer. Alle tre publikasjonene bruker tall fra Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) for å angi antallet lønnstakere i Norge. Disse undersøkelsene bygger på internasjonale konvensjoner når det gjelder hvem som skal oppfattes som sysselsatt. Dermed blir mijingene også sammenlignbare mellom forskjellige land. I "Lønnstakerorganisering" (Fennefoss 1988) er denne tradisjonen ført videre, i tillegg til at selvstendig næringsdrivende er trukket fra medlemstallene i AF og de frittstående forbundene. For å unngå dobbelttellinger er det også gjort justeringer i forbindelse med forbundsvise overg'!dger, i og med at LO fører sin statistikk per 31/12 hvert år mens YS og AF fører statistikk per 1/1 året etter. Arbeidskraftundersøkelsene har imidlertid en vid definisjon av hva en lønnstaker er. Det er tilstrekkelig å oppgi at en har vært i arbeid minst 1 time i undersøkelsesuken for å bli regnet som sysselsatt. Dermed koinmer det med mange personer som organisasjonene ikke vil regne som potensielle medlemmer. Det finnes en annen kilde for lønnstakerstatistikk som ofte brukes i norsk sammenheng. Dette er Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret, som danner grunnlaget for en registerbasert arbeidstakerstatistikk som Statistisk Sentralbyrå publiserer. Arbeidstakerregisteret (ATR) har en strengere definisjon av løimstakere enn AKU. Her blir en registrert hvis arbeidsforholdet antas å vare i mer enn seks dager og antas å ville innebære mer enn gjennomsnittlig tre timers arbeid per uke. Forskjellen mellom lønnstakertallene i arbeidskraftundersøkelsen og i arbeidstakerregisteret er det vi gjeme kaller marginal arbeidskraft, personer med kortvarige og sporadiske arbeidsforhold. Arbeidstakerregisteret inneholder heller ikke sjøfolk. 8

Sjøfolkene burde være med i lønnstakergrunnlaget. Disse utgjør imidlertid under 25 000, og det er vanskelig å avgjøre hvor mange som er lønnstakere i tråd med kriteriene i ATR. Så lenge vi er klar over at denne gruppen mangler, velger vi derfor å bruke tallene fra, arbeidstakerregisteret. Vi skal måle organisasjonsgraden i forhold til både arbeidskraftstatistikk og arbeidstakerstatistikk. Tabell 3 Antall lønnstakere (drsgjennomsnitt) og yrkesaktive (betalende) medlemmer i hovedsammenslutningene (per 3i/12l Yrkesaktive Yrkesaktive År lønnstakere lønnstakere LO YS AF FS AKl? ATR 1985 1 772 000 1 606 708 621 874 117 327 113 609 148 728 1986 1 827 000 1 674 903 635 005 121 468 117 995 148 889 1987 1 883 000 1 732 898 624 384 125 996 121 695 156 626 1988 1 867 000 l 756 195 612 767 156 236 123 436 135 755 1989 l 812 000 l 690 134 604 787 161 985 164 255 98 768 På bakgrunn av denne tabellen kan vi beregne følgende organisasjonsgrader: Tabell 4 Organisasjonsgraden i Norge. Prosent År arg. grad arg. grad LO AO LO AO AKU ATR AKU AKU ATR ATR 1985 56.5 62.3 35.1 21.4 38.7 23.6 1986 56.0 61.1 34.8 21.3 37.9 23.2 1987 54.6 59.4 33.2 21.5 36.0 23.3 1988 55.1 58.5 32.8 22.3 34.9 23.7 1989 56.8 60.9 33.4 23.5 35.8 25.1 Vi ser av tallene at antall organiserte i Norge har vært forholdsvis stabilt de siste 5 årene, rundt 56% hvis en måler i forhold til AKU og rundt 60% hvis en måler i forhold til A TR. LO ser imidlertid ut til å tape terreng i forhold til de andre organisasjonene, og er nå nede i 33% målt i forhold til AKU og 36% målt i forhold til ATR. Blant de andre organisasjonene har YS og AF vokst på bekostning av de 1 Måten å regne yrkesaktive medlemmer i YS, AF og FS er gjort rede for i Fennefoss (1988: 257-261) og i Stokke (1990). 2 Forkortelser brukt i de to tabellene: AKU: Antall lønnstakere i arbeidskraftundersøkelsen, ATR: Antall registrerte i arbeidstakerregisteret, FS: Organiserte lønnstakere i frittstående forbund, arg. grad AKU/ATR: Organiserte lønnstakere i prosent av AKU/ATR, AO: Organiserte lønnstakere utenfor LO. 9

frittstående (forbundsvise overganger), 1 lønnstakerne totalt. tillegg til at AO har økt sin andel av Vi har imidlertid ikke løst spørsmålet om hva som bør være uttrykket for det totale antallet lønnstakere i Norge. Tallene fra arbeidstakerregisteret er lavere enn tallene fra arbeidskraftundersøkelsene, og vi har tidligere kalt differansen for marginal arbeidskraft. Det er imidlertid ikke så enkelt å sette grensen her. Det kan f.eks. befinne seg medlemmer blant de som ikke kommer inn i arbeidstakerregisteret. Dette peker i retning av at arbeidstid er viktig for å analysere organisasjonsgraden. Fennefoss (1988:21) fant at organisasjonsgraden blant personer som arbeidet 1-9 timer i uken var 15%. Organisasjonsgraden stiger med arbeidstid, noe som også betyr at organisasjonsgraden blir lavere jo lavere en setter streken for dem som skal være med i beregningsgrunnlaget. Vi kan vise samme tendens ved å bruke tall fra Arbeids- og bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført høsten 1989. Denne undersøkelsen omfatter bare lønnstakere i ATR, og organisasjonsgraden er på over 60%. (Se nærmere redegjørelse for undersøkelsen i kapitlet om tidligere surveyundersøkelser). Hvis vi starter med organisasjonsgraden til dem som har kortest ukentlig arbeidstid og utvider med stigende arbeidstid, får vi det resultatet som er fremstilt i figur 2. I tillegg er det angitt organisasjonsgraden i de forskjellige arbeidstidskuttene 0-5 timer, 6-10 timer O.S.v. Dette er fremstilt med kryss uten linje. N (antall personer) i de forskjellige gruppene varierer, totalt er det ca 4400 personer, mens den største gruppen (38 timer i ukentlig arbeidstid) er på 982 personer. Vi kan se av figuren at organisasjonsgraden blant dem med arbeidstid opp til 5 timer i uken er meget lav, ca 4%. Hvis vi tar med dem som arbeider 6-10 timer, kommer vi opp i nesten 7%. Deretter stiger organisasjonsgraden kraftig, for etterhvert å stabilisere seg i overkant av 60%. Vi ser også at det er de med mellom 31 og 35 timers arbeidsuke som har høyest organisasjonsgrad, ca 75% i denne gruppen er organisert. Hvis vi f.eks. bestemte oss for at de med en ukentlig arbeidstid på mellom 15 og 45 timer skal utgjøre de potensielle medlemmene, får vi en organisasjonsgrad på noe under 70%. Valget av organisasjonspotensiale er imidlertid ikke noe teknisk problem. Det er organisasjonene selv som bestemmer hvem de ønsker å organisere, og dette kan også endre seg over tid. Holdningen til å organisere deltidsarbeidende varierer også mellom forskjellige land, man må kjenne til dette for å kunne sammenligne på en fornuftig 10

måte, Men uansett hvordan vi måler organisasjonsgraden i Norge, er medlemsutviklingen til LO dårligere enn de andre organisasjonene, Figur 2 Organisasjonsgraden etter ukentlig arbeidstid Organisasjonsprosent 80 ---- 70-60 - 50-40 - 30-20 -' x I l x t -.'.-,,-,.. ".....,',.- o. x x x x.ti.,.... 41, ' ".: x " :... ".,, 111"........... x x 10 - o..,-,.: x / '.', X Org i arb. tidkutt Kumulativ org. 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 Arbeidstid i timer Visse måleproblemer er også knyttet til de organiserte lønnstakerne. Det er grunn til å anta at vi opererer med for høye tall for yrkesaktive medlemmer i LO. Denne usikkerheten gjelder også for de andre hovedsammenslutningene (de frittstående forbundene vil i resten av denne rapporten bli betraktet som en hovedsammenslutning for å gjøre fremstillingen enklere). Ideelt sett skulle vi visst nøyaktig hvordan LOs medlemsmasse var sammensatt, for å deretter trekke ut dem som ikke hører til arbeidsstyrken. Særlig dreier dette seg om uføretrygdede og arbeidsledige medlemmer. Men det er kun i begrenset grad vi kan finne tall for de forskjellige gruppene i det tallmaterialet LO sentralt samler inn. En av statistikkene som produseres er en oversikt over forbundenes medlemstall med opplysninger om antall pensjonister (se vedlegg). I følge denne statistikken har LO 604 787 medlemmer per 31/12-89 som ikke er pensjonister. Det er dette tallet som er brukt her i beregningene for 1989. 11

Problemet er imidlertid at det er variasjon i hvordan gruppen "pensjonister" oppfattes i ulike forbund. De fleste regner nok uføretrygdede til denne gruppen, men det er klart at enkelte forbund ikke gjør det. Videre regner flere forbund arbeidsledige medlemmer med til de yrkesaktive medlemmene (gjeme kalt "betalende medlemmer"). Det er også variasjon i hvor LOs elev- og studentmedlemmer grupperes. Det å si at 604 787 medlemmene i LO ikke er pensjonister, er denned ikke det samme som å si at LO har 604 787 yrkesaktive medlemmer. Vi kan f.eks. nevne at i den siste surveyundersøkelsen FAFO har tilgang til, fant vi at LO hadde ca 10 000 arbeidsledige medlemmer. Fellesforbundet opererer med betydelig høyere tall alene (jf. Dagbladet 23/1-91), men begge beregningene er usikre. Vi kommer imidlertid ikke lenger i å redusere tallet på betalende medlemmer uten at vi i detalj kjenner hvert enkelt forbunds medlemssanunensetning. En slik kjennskap er med dagens medlemsregistre ikke mulig, noe vi kommer tilbake til i gjennomgangen av fire forbunds medlemsregistre. 12.

Med lemsflyten I LOs årlige beretning trykkes det en tabell som bl.a. iimeholder forbundenes medlemstall for forrige år, nåværende medlemstall og tall for inntrådte og uttrådte i årets løp. Med velvillighet fra Grete Sandmoen i LO har vi fått tilgang til den tabellen som vil bli trykket i beretningen for 1990. Tabell 5 Forbundenes totale medlemstall for 1988, inntrddte og uttrddte i årets løp og medlemstall for 1989 1988 Inn Ut 1989 Arbeiderpartiets Presseforbund 898 1 897 Forbund for Arbeidsledere og tekniske funksjonærer 15908 1242 1084 16056 Arbeidsmandsforbundet 37066 1525 35541 Barnevernpedagogforbundet 1690 213 77 1826 Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund 28766 317 28449 Fellesforbundet 184849 7748 177101 Fengselstjenestemannsforbundet 1914 351 164 2101 Norsk Grafisk Forbund 15058 32 15026 Handel og Kontor i Norge 60143 629 59514 Hotel- og Restaurantarbeiderforbundet 15759 261 15498 Norsk Jernbaneforbund 21351 276 418 21200 Kjemisk Industriarbeiderforbund 37279 2107 3036 36350 Kommuneforbundet 183559 21390 13737 191212 Lokomotivmannsforbundet 2525 36 2489 Musikerforbundet 2028 60 2088 Norges Offisersforbund 4017 728 485 4260 Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund 6690 1235 920 7005 Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund 35007 3689 4078 34618 Norsk Postforbund 14197 175 10 14362 Den Norske Postorganisasjon 15279 291 15570 Sjømannsforbundet 10134 131 10265 Skolenes Landsforbund 3106 334 232 3208 Sosionomforbundet 4229 164 Tele og Dataforbundet 17151 161 16990 Tjenestemannslaget 41382 1036 42418 Transportarbeiderforbundet 16521 54 16467 Treindustriarbeiderforbundet 5476 264 526 5214 Vernepleierforbundet 1897 222 2119 Sum 783879 782256 4393 Der hvor det bare står ett tall for bevegelsen, er dette netto endring. I og med at mange forbund ikke oppgir inntrådte og uttrådte her, er tabellen nedenfor supplert med tall fra et spørreskjema som Organisasjonskomiteen i LO sendte ut til alle 13

forbundene 9/10-90. Dette spørreskjemaet tok opp forskjellige forhold rundt medlemskap, tariffspørsmål, registreringsrutiner og bemanning i forbundene. De tallene som stammer fra dette spørreskjemaet er satt i kursiv. Tabell 6 Forbundenes totale medlemstall for 1988, inntrddte og uttrddte i drets løp og medlemstall for 1989. Supplert tallmaterialf! 1988 Inn Ut 1989 Arbeidetpartiets Presseforbund Forbund for Arbeidsledere og tekniske funksjonærer Arbeidsmandsforbundet Barnevernpedagogforbundet Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund Fellesforbundet 898 15908 37066 1690 28766 184849 30 1242 3407 213 14236 30 1084 4885 77 317 17954 898 lr056 35588 1826 28449 181131 Fengselstjenestemannsforbundet Norsk Grafisk Forbund Handel og Kontor i Norge Hotel- og Restaurantarbeiderforbundet Norsk Jernbaneforbund Kjemisk Industriarbeiderforbund 1914 15058 60143 15759 21351 37279 351 7243 4252 276 2107 164-32 8036 4513 418 3036 2101 15026 59350 15498 21200 36350 Kommuneforbundet Lokomotivmannsforbundet Musikerforbundet Norges Offisersforbund Norsk 0lje- og Petrokjemisk Fagforbund Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund 183559 2525 2028 4017 6690 35007 21390 2 159 728 1235 3689 13737 2 120 485-920 4078 191212 2525 '2fYJ7 4260 7005 34618 Norsk Postforbund Den Norske Postorganisasjon Sjømannsforbundet Skolenes Landsforbund Sosionomforbundet 14197 15279 10134 3106 4229 175 291 131 334 164 10 232 14362 15570 10265 3208 4393 Tele og Dataforbundet Tjenestemannslaget Transportarbeiderforbundet Treindustriarbeiderforbundet Vernepleierforbundet 17151 41382 16521 5476 1897 757 1036 264 230 457 791 54 526 49 17451 41627 16467 5214 '2fJ78 Sum 783879 785814 Hvis vi summerer tallene for inntrådte og uttrådte og ut fra dette beregner en antatt inn- og utstrøm for de som ikke har oppgitt tall, vil vi komme til at for LO som helhet dreier det seg om over 65 000 inntrådte og over 70 000 uttrådte i løpet av 1989. (Tallene er vanskelig å få eksakt, fordi differansen skal stemme med en 3 Enkelte forbund har gitt motstridende opplysninger slik at medlemstallet i 1989 ikke blir det samme i de to tabellene. Dette gjelder særlig Fellesforbundet, Handel og Kontor, Tele- og dataforbundet og NTL. I sum blir LOs medlemstall 3558 høyere enn i forrige tabell. 14

nedgang på 1623 i totalt medlemstall. Vi vil derfor i resten av rapporten holde oss til 70 000 uttrådte og 65 ()()() inntrådte, selv om dette gir et noe skjevt bilde.) En slik summering av forbundenes statistikk over inntrådte og uttrådte bør studeres nærmere av minst tre grunner. For det første vet vi foreløpig ikke hvilke medlemsstrømmer som faktisk ligger til grunn for inn- og utstatistikken. For det andre vil en summering dobbeltregne dem som skifter forbund innen LO. Og sist vil en summering ikke skiller mellom f.eks. avgang av pensjonistmedlemmer og avgang av yrkesaktive medlemmer. Som en kuriositet kan det nevnes at inntil LOs beretning for 1977 ble antall inntrådte og uttrådte summert for LO totalt. I beretningen for 1977 ble det rapportert om over 79 000 inntrådte og over 60 ()()() uttrådte. Etter dette sluttet man å summere. Vi har fått bekreftet fra LO at dette skjedde fordi man etterhvert så at summene åpenbart ikke ga mening. Vi kan også nevne at Karlsen (1977:236) har argumentert for at utmeldingene i LO fra 1956 til 1975 har gått ned både i antall og i forhold til medlemsmassen. Karlsen brukte statistikk fra LOs beretninger, og argumentasjonen hans svekkes derfor av det vi har nevnt ovenfor. I tillegg unnlater Karlsen å ta hensyn til to viktige faktorer: For det første er det variasjon i hvilke forbund som til forskjellige tider har oppgitt tall for inn- og uttrådte. I 1960 hadde de forbundene som bare oppga netto medlemsendring tilsammen ca 100 ()()() medlemmer, mens forbundene som oppga nettotall i 1975 hadde ca 170 ()()() medlemmer. Nedgangen Karlsen fant kan altså skyldes dette alene. For det andre tar Karlsen ikke i betraktning at registreringsrutinene kan ha endret seg i løpet av tyve år. Tilsammen betyr dette at Karlsens behandling av medlemsbevegeisene blir direkte misvisende. I figur 2 har vi forsøkt å gi et bilde av hvilke utstrømmer som er mulig å tenke seg. Hvis vi forenklet sier at LO består av to forbund, kan vi minst tenke oss 17 utstrømmer fra et av forbundene. I et rekrutteringsperspektiv er imidlertid ikke alle strømmene'like viktige. Strømmene 1 og 3 angir LOs tap av yrkesaktive medlemmer til de uorganiserte og til andre organisasjoner. Det er særlig disse vi er opptatt av hvis vi snakker om LOs konkurransemessige tap. De andre strømmene vil i større grad utgjøre LOs svinn, og bestemmes mye av hvordan medlemsmassen er sammensatt men også av hvor gode rutinene er for å holde på medlemmer som ikke er yrkesaktive. Tilsvarende kan vi tenke oss en figur over innstrømmene til LO. En slik figur vil være like kompleks, og en del av strømmene inn vil sammenfalle med utstrømmer. Dermed er det også gitt at en del av svinnet vinnes tilbake. 15

Vi skal bruke resten av rapporten til å ta for oss ut strømmene fra forbundene. Disse er gjeme bedre beskrevet i medlemsregistrene enn innstrømmene, i tillegg vil offentlig statistikk og surveyundersøkelser være til god hjelp. Hvis vi klarer å gi et godt bilde av utstrømmene. kan vi også si noe om hvor stor andel av innstrømmene som utgjøres av tidligere medlemmer. Dermed vil vi også komme er godt stykke nærmere den strategisk viktige forståelsen av hva som egentlig skjer med LOs medlemsmasse over tid. Figur 3 Mulige utstr;mmer fra et LO-forbund ALDERSPENSJON LEDIGHET ANNET FRAVÆR ARBEIDSMARKEDET 1 Tap av yrlc.esaktivt medlem til de uorganiserte 2 Overgang av yrlc.esaktivt medlem til annet LO-forbund 3 Tap av yrlc.esaktivt medlem til andre organisasjoner 4 Alderspensjonering av LO-medlem, forblir medlem 5 Alderspensjonering av LO-medlem, forblir ikke medlem 6 Yrkesaktivt medlem blir ledig, forblir medlem 7 Yrkesaktivt medlem blir ledig, forblir ikke medlem 8 Yrkesaktivt medlem blir ufør, forblir medlem 9 Yrkesaktivt medlem blir ufør, forblir ikke medlem 10 Yrkesaktivt medlem har annet fravær fra arbeidsmarkedet. forblir medlem 11 Yrkesaktivt medlem har annet fravær fra arbeidsmarkedet. forblir ikke medlem 12 Yrkesaktivt medlem dør 13 Alderspensjonistmedlem dør 14 Arbeidsledig medlem dør 15 Uførepensjonert medlem dør 16 Dødsfall blant medlemmer med annet fravær fra arbeidsmarkedet 17 Ut- og innmelding av samme forbund (av forskjellige grunner) 16

Medlemsregistrene EDB-baserte medlemsregistre skal i prinsippet kunne gjøre registreringsarbeidet lettere enn manuelle registre, samtidig som en får statistikkmuligheter som tidligere krevde mye arbeid. I forbundene brukes det i dag forskjellige registreringssystemer, og statistikkene som produseres er bare til en viss grad sammenlignbare. Vi har i vårt arbeid valgt a. ta for oss et utvalg registre for a. finne ut hva de kan fortelle om inn- og utstrømmene. Vi har valgt registrene i Norsk Tjenestemannslag, Norsk Kommuneforbund, Handel og Kontor i Norge og Fellesforbundet. Bakgrunnen for dette utvalget er Ønsket om a. fa. ett forbund fra statssektoren, ett fra privat sektor og de to største forbundene i LO. Dermed har vi ogsa. med fire forskjellige systemer for medlemsregistrering, i og med at statsforbundene har felles system mens de tre andre forbundene har hver sine. I tillegg har vi innhentet statistikk fra flere andre forbund..norsk kommuneforbund Norsk Kommuneforbund bruker et medlemsregister som forbundet har bygget opp selv. Her ligger alle medlemmer lagret pa. personnummer, og statistikkmulighetene i registeret er godt utbygget. Imidlertid er ikke registeret fullt utbygget for a. analysere strømmene ut av forbundet, noe som skaper en del problemer i forsta.elsen av strømmene. I følge tabell 5 hadde forbundet i løpet av 1989 følgende tall for strømmer (like i tabell 6): 1988 lim Ut 1989 Tabell 5 183559 21390 13737 191212 Ved avdelingsoverganger i forbundet skjer det ingen ting med et medlem før det er kommet bekreftelse fra mottagende avdeling om overgang. Når denne bekreftelsen kommer, får medlemmet ny avdelingstilknytning uten at dette påvirker inn- og uttallene. Dermed skal i prinsippet bare reelle utstrømmer registreres. Imidlertid viser det seg å være mer komplisert i praksis. Det kan oppsta. problemer i forbindelse med en overgang, noe som gjør at medlemmet får restanse i registeret. Dermed pa.føres medlemmet en slags ventekode, noe som indikerer at medlemmet er pa. vei ut. Denne ventekoden fører til at antall "ut" øker med en. Hvis så overføringen 17

skulle gå i orden, slettes ventekoden uten at dette påvirker tallet for innmeldte, men økningen i "ut" kan ikke omgjøres. Dermed registrerer forbundet flere utmeldte enn det som faktisk er tilfelle. Noe av det samme kan skje hvis en avdeling er usikker på hvilken ny avdeling medlemmet skal overføres til, eller hvorvidt forbundet organiserer i det yrket medlemmet skal skifte til. Da brukes også en ventekode, og hvis overføringen skulle gå i orden har medlemmet likevel påvirket tallet for utmeldte. Videre kan medlemmer av andre grunner få restanse i registeret og få tildelt ventekode, og de som gjør opp for seg har påvirket tallet for utmeldte. Ventekodene fungerer i ett kvartal, og alle med ventekode blir ved kvartalskjøringene i registeret overført til en felles kode for utmeldte. Opplysninger om medlemmer lagres med denne koden i ett år, før medlemmene tas ut av registeret og lagres på mikrofilm. I begge disse situasjonene kan det dukke opp medlemmer som ikke har vært klar over at medlemskapet ikke er i orden. Hvis et medlem som er overført til felleskoden for utmeldte gjør opp for seg, skjer det samme som for ventekoden. Hvis medlemmet har blitt tatt ut av registeret, vil en tilbakeføring til ordinært medlemskap. føre til at antall inn øker med en. I prinsippet skal det være mulig å finne ut hvor mange med ventekode og felles utmeldingskode som ikke tas ut av registeret. Ved å samholde tallene for utmeldte med tallene for hvor mange som faktisk blir overført til felles utmeldingskode samt hvor mange som tas ut av registeret, vil differansen mellom tallene være dem som kommer tilbake som ordinære medlemmer av forskjellige grunner. Det dreier seg som regel om restanser, men årsaken til restanse kan være forskjellig. Medlemmet trenger heller ikke være skyld i restansen, f.eks. kan det oppstå problemer i forbindelse med avdelingsoverføringer eller arbeidsgiver kan somle med LTLTlbetal;ng av kontingent uten at medlemmet selv er klar over det. Det er altså strømmene ut det knytter seg problemer til. Strømmene inn ser ut til å være mer reelle, men vi mangler opplysninger om hvor mange av dem som blir registrert inn som kommer fra andre LO-forbund, eller har vært medlem for mer enn ett år siden. Hvis vi ser på utstrømmen for ett kvartal, kan vi danne oss et bilde av hvilke kategorier som forlater forbundet. Vi kan bruke tall fra 2. kvartal 1990 for dem som ble overført fra ventekoder til felles utmeldingskode. 18

Summen angir totalt antall overført fra. ventekode til felles utmeldingskode ved kvartalsslutt (tallet er mindre enn et tilsvarende tall for utmeldte, se drøfting ovenfor). Summen avviker lite fra andre kvartalstall, men det er bare for dette kvartalet vi har nedbryting på kategorier. For å få størrelsen på den årlige utstrømmen, må vi derfor gange tallene med 4. Tabell 7 Tall for overføring fra ventekoder til felles utmeldingskode, 2. kvartal 1990 Kode Antall Beskrivelse 2 377 Død med gjenlevende ektefelle 3 378 Død uten gjenlevende ektefelle 5 2579 Utmeldte, annen årsak. 6 85 Overføring LO med Kollektiv hjem 7 4 Overføring LO uten Kollektiv hjem Sum 3426 Tabell 8 Tall for overføring fra ventekoder til felles utmeldingskode, årlig estimat. Kode Antall Beskrivelse 2 1500 Død med gjenlevende ektefelle 3 1500 Død uten gjenlevende ektefelle 5 10300 Utmeldte, annen årsak. 6 350 Overføring LO med Kollektiv hjem 7 15 Overføring LO uten Kollektiv hjem Sum 13665 Totalt dør det altså ca 3000 medlemmer hvert år. Videre går ca 365 over til andre LO-forbund, mens ca 10 300 medlemmer forlater forbundet av ukjente grunner. I denne kategorien ligger også muligheten for at medlemmer gjør opp for seg, og kommer tilbake som ordinære medlemmer. I følge forbundet er "tilbakevendingsgraden" her imidlertid lavere enn for dem som står med ventekoder. Det er og å grunn til å anta at mange som forlater arbeidsmarkedet for kortere eller lengere tid, kommer i restkategorien på 10 300. Ved å analysere tilveksten av pensjonister i forbundet, kan vi komme dette noe nærmere. Tabell 9. Tall for tilvekst av uføre, kontingentfritatte og alderspensjonister, per 1/12-89. Uføre hittil i år 858 Fritatte hittil i år 7 Alderspensjonister hittil i år 1124 19

Tallene er antakelig for lave, i og med at tilveksten er beregnet noe før årsskiftet. Hvis vi ganger tallene med 12/11-deler vil vi få et riktigere bilde. Tabell 10 Tall for drlig tilvekst av uføre, kontingentfritatte og alderspensjonister, 1989 (estimater) Uføre hittil i år 940 Fritatte hittil i år 8 Alderspensjonister hittil i år 1230 Fra offentlig statistikk vet vi at det hvert år uførepensjoneres i overkant av 30 000 personer. Av disse er over 80% tidligere yrkesaktive lønnstakere. I og med at Kommuneforbundet organiserer mellom 8 og 9 prosent av lønnstakerne i Norge, kan vi forenklet si at forbundet burde hatt en tilvekst på over 1500 uføre i 1989 hvis forbundet hadde klart å beholde alle som medlemmer (se beregninger under delen om sosialstatistikk). Imidlertid ser det ut til at en del av de nye uførepensjonistene forlater forbundet. Det bekreftes også av forbundet at uførepensjonering utgjør en viktig utmeldingsårsak. Men uførepensjonering er bare en måte å tre ut av arbeidsmarkedet for kortere eller lengre tid på. I tillegg kommer svangerskapspermisjon, 3!beidsledighet, langtidssykemelding, attføring og forskjellige permisjonsordninger. Vi har imidlertid ikke sammenlignbare tall fra Kommuneforbundet på dette. Derfor må vi basere oss på andre kilder når vi senere i denne rapporten skal gjøre anslag over strømmer generert av andre trygdekategorier. Fellesfo rbu ndet Etter sammenslutningen i 1988 valgte Fellesforbundet å bygge videre på det registreringssystemet som bl.a. Jern- og Metallarbeiderforbundet og Bygningsindustriarbeiderforbundet hadde. Registeropplysningene ble konvertert til et felles system, og det ble bygget videre på den medlemshistorikken Jern- og Metallarbeiderforbundet hadde lagret. Det systemet som nå benyttes er ikke likt systemene for de andre forbundene vi har vært i kontakt med, og statistikken blir derfor annerledes. Følgende tall om Fellesforbundet er hentet fra tabell 5 og tabell 6: 1988 Inn Ut 1989 Tabell 5 184849 7748 177101 Tabell 6 184849 14236 17954 181131 20

Medlemstallet for 1989 blir ikke likt i de to tabellene. Dette skyldes at inn- og uttaliene i tabell 6 er bearbeidet av forbundet. Vi vil basere oss på de fire kvartalsstatistikkene som forbundet har for 1989, i tillegg til det oppgitte antallet medlemmer per 31/12-88. Hvis vi summerer tallene fra kvartalsstatistikken, ser dette slik ut: Medl. 1988 1m Ut Medl. 1989 184 849 17023 24600 177 274 Disse strømsta1lene er større enn i tabell 6. Dette kommer av at forbundet (med rette) har sett bort fra endel inn- og utkategorier i svaret på spørreskjemaet fra Organisasjonskomiteen. Vi kommer tilbake til dette nedenfor. Forbundet opererer med tilsammen 6 koder for ut strømmer (frameldte) og 6 koder for innstrømmer (tilmeldte). Hvis vi summerer kvartalstallene, ser strømene brutt ned på undergrupper slik ut for 1989: Tabell 11 Innmeldinger i løpet av 1989 brutt ned på undergrupper Kode 1 2 3 5 6 7 Tilmeldinger 1512 8949 4669 1275 499 119 Betydning Intern overflytting Nyinnmeldte Gjeninntreden fra samme eller annet LO-forbund Tilmelding av feilstrøket medlem Overflyttet fra LO-forbund med Kollektiv hjem Overflyttet fra LO-forbund uten Kollektiv hjem Sum 17023 Tabell 12 Utmeldinger i løpet av 1989 brutt ned på undergrupper Kode 1 2 3 5 6, 7 Sum Frameldinger 1141 1807 1743 17954 1057 898 24600 Betydning Intern overflytting Død med ektefelle Død uten ektefelle StrØket Overflyttet til LO-forbund med Kollektiv hjem Overflyttet til LO-forbund uten Kollektiv hjem Gjennom en slik nedbryting kan vi se at sumtallene ikke er reelle. For det første må vi kunne trekke fra tilmeldinger av interne overføringer fra sum tilmeldinger, og 21

tilsvarende tall fra frameldinger. Videre må vi kunne trekke fra tilmelding av feil strøket medlem fra begge summene. "Vi kommer da ned i 14 236 tilmeldinger (som oppgitt i spørreskjemaet) og 21 803 frameldinger. Det tallet som er oppgitt for frameldinger i spørreskjemaet er antall strøkne medlemmer. Under gjennomgangen av Kommuneforbundets register fant vi at en del av forklaringen på det høye uttallet lå i at ventekoder genererer uttall selv om medlemmene får slettet ventekodene. For Fellesforbundet ser vi at antallet feilstrøkne medlemmer utgjør 1275 av strøkne medlemmer. Videre er det grunn til å anta at differansen mellom tilmeldte og frameldte interne overflyttinger stammer fra strøkne medlemmer. På årsbasis er dette 371. Dermed er vi oppe i 1646 medlemmer som ikke er reelt utmeldte. For LO totalt kan det matematisk sett dreie seg om nærmere 10 000 årlig. Her må vi også ta i betraktning at hyppigheten i jobbskifte varierer mellom næringer. Dette betyr at statistikk over medlemmer i ulike næringer ikke er direkte sammenlignbar. Jobbskifte blant Fellesforbundets medlemmer er hyppigere enn både blant Kommuneforbundets medlemmer og blant LOs medlemmer totalt. Dermed blir anslagene for høye. Hvis vi er opptatt av LOs samlede tap av medlemmer, må vi også kunne trekke fra gjeninntredeiser fra samme eller annet LO-forbund og overflytting fra annet LOforbund. Vi er da nede i 8949 tilmeldinger og 17 134 frameldinger. Her ligger det imidlertid også feilkilder. En av grunnene til at Fellesforbundet har så høye tall for gjeninntredeiser fra samme eller annet LO-forbund, er at dette baserer seg på medlemmenes egne opplysninger. I tillegg vet vi ikke noe om hva disse_ rnedlemmene har gjort i mellomtiden. De kan ha vært uorganisert eller medlem av forbund utenfor LO, de kan ha vært fraværende fra arbeidsmarkedet eller de kan ha gått rett fra et forbund til et annet. Samtidig er det grunn til å tro at mange glemmer tidligere medlemskap, og blir registrert som nyinntrådte medlemmer. Vi har imidlertid ingen mulighet til å finne disse feilkildene, og må basere oss på tallene fra medlemsregisteret. N år det gjelder antallet frameldinger, skal tallet 17 134 reduseres ytterligere på grunn av opprydding i medlemsregisteret i forbindelse med danningen av Fellesforbundet. Forbundet oppgir at et betydelig antall dobbelt- og trippelmedlemmer ble funnet i denne forbindelse. Det er ikke mulig å gi et eksakt tall for det reelle tapet av medlemmer, men tallet ligger altså vesentlig under de 17134 vi får ved denne regnemåten. 22

Gjennom Fellesforbundets medlemsregister har vi kommet nærmere avdelingsvise overføringer og overganger mellom LO-forbund. I tillegg skal vi bruke forbundets statistikk til å beregne avganger i forbindelse med trygdeordninger. Generaliserbarheten er imidlertid et problem. Det er grunn til å tro at en del trekk ved forbundets medlemsmasse ikke gjør seg gjeldende i like stor grad for LOs totale medlemsmasse. Vi tenker her særlig på jobbskifte og arbeidsledighet. Handel og kontor i Norge Handel og Kontor er et av de forbundene som har høye strømstall. FØlgende tall er hentet fra tabell 5 og 6: 1988 Inn Ut 1989 Tabell 5 60143 629 59514 Tabell 6 60143 7243 8036 59350 Medlemstallet for 1989 blir ikke likt i de to tabellene. Dette skyldes m kanismer ved forbundets medlemsregister som vi skal komme tilbake til. Hvis vi summerer kv alsstatistikkene for utmeldinger av forbtllldet får vi følgende tabell. Tabell 13 Utmeldinger i løpet av 1989 brutt ned på undergrupper Kode 1 2 3 4 5 6 Utmelding 31 261 175 3421 3670 478 Årsak Til armen avdeling Død med ektefelle Død uten ektefelle Restanser Andre årsaker Overflyttet til LO-forbund med Kollektiv hjem Sum 8036 Forbundet fører også statistikk over innmeldinger, men disse statistikkene swnmerer til 7243 nyinnmeldte medlemmer som eneste kode. Dette betyr i motsetning til Fellesforbundet at systemet sletter en utmelding hvis det kommer innmelding på samme person. De som altså blir utmeldt med kode 4 eller 5 men senere kommer tilbake ("tilmelding av feilstrøket medlem" hos Fellesforbundet) blir ikke tatt med i hverken inn- eller utstatistikken. 23

De 31 som er utmeldt pa. grunn av overgang til annen avdeling, er de som i løpet av året er blitt sta.ende med denne koden fordi det ikke er kommet en innmeldmgskode som sletter utmeldingskoden. Det er altså bare der hvor overføringen ikke går i orden i løpet av et kvartal at det blir telt utmeldinger på grunn av interne overføringer av medlemmer. Grunnen til at medlemstallet i Handel og Kontor ikke er likt i tabell 5 og 6, er etter alt å dømme at det er registrert innmeldinger på medlemmer som ble meldt ut i et tidligere kvartal. Dette fører nemlig til at innmeldingen sletter en utmelding som ble foretatt i et annet kvartal enn det som er aktivt. En slik endring blir ikke fanget opp av statistikken. Siden tallet for totalt antall medlemmer i tabell 5 er likt det tallet som gjelder for siste kvartalskjøring, kan vi regne oss til et riktigere tall for antall utmeldinger på følgende ma.te: Medlemstall 1988 + innmeldte - utmeldte = medlemstall 1989 60 143 + 7243 -? = 59 514 Dette gir oss 7872 utmeldte i løpet av året. Dette tallet er antakeligvis ogsa. for høyt fordi det er et krav for a. bruke innmeldingskode "feil strøket" at medlemmet betaler seg a jour. Dette betyr at de som føler at de har for høy restanse, melder seg inn som nye medlemmer. Vi ser av tallene for utmeldinger at det ble registrert 436 dødsfall i 1989. Dette tilsvarer en dødelighet pa. ca 0,73 prosent av medlemsmassen, eller ca 5,1 prosent av alderspensjonistmedlemmene. Disse tallene virker noe lave i forhold til dødeligheten ellers i befolkningen. I spørreskjemaet til Organisasjonskomiteen oppgir forbundet at det per 30/6-90 hadde 59514 medlemmer, hvorav 20% var under 30 år og 41 % var mellom 30 og 50 år. Tilsvarende tall fra befolkningsstatistikken gir 21 % mellom 20 og 30 år og 38% mellom 30 og 50 år (vi ser her bort fra de under 20 år). Videre oppga forbundet at 14% var over 67 år, mens tilsvarende tall for befolkningen er 19%. Disse forskjellene i aldersfordeling tyder på at forbundet har en yngre medlemsmasse enn gjennomsnittet av befolkningen over 20 år. Dette kan forklare at dødelighetstallene er lavere enn ellers. Vi har imidlertid ikke mer detaljerte aldersfordelinger for forbundet, og kan derfor ikke komme helt til bunns i dette. 478 medlemmer ble formelt overflyttet til andre LO-forbund i løpet av 1989. Dette tilsvarer ca 0,8 prosent av medlemsmassen eller ca 14% av de utmeldte. 24

I og med at forbundets medlemsregister sletter statistikk over iruuneldinger mot tilsvarende statistikk over utmeldinger, kan vi ikke bruke forbundsstatistikken til andre beregninger. Vi kan heller ikke si noe om tilgangen på uførepensjonister eller andre trygdegrupper i løpet av et år, siden forbundet ikke fører slik statistikk til vanlig. Denne statistikken er mulig å hente ut av registeret, men dette krever flere programmer enn det som benyttes i dag. Norsk Tjenestemannslag Statsforbundene i LO har likt medlemsregistreringssystem. Systemet drives av statsforbundene i fellesskap, og måten statistikken genereres på vil være likt for forbundene. Det som er spesielt ved NTLs statistikk vil derfor også gjelde for de andre statsforbundene. Følgende tall for NTL er hentet fra tabell 5 og 6: 1988 Tabell 5 41382 Tabell 6 41382 lim 1036 1036 Ut 1989 42418 791 41627 Medlemsbevegeisene virker små, samtidig.som medlemstallene for 1989 ikke er like. Ved å summere de fire kvartalsstatistikkene over inn- og utmeldte i forbundet kan vi kontrollere disse tallene: Tabell 14 Tilgang og avgang i løpet av 1989 brutt ned pel ufutergrupper Tilgang: 3349 174 1595 5118 Avgang: 93 143 1109 791 2136 Nye Fra annet LO-forbund Fra annen avdeling Total tilgang Død Overført andre LO-forbund Til annen avdeling Utmelding annen årsak Total avgang En av grunnene til at antallet avdelingsoverganger er så høyt, er at nedleggelser eller overføringer av hele avdelinger også gjør utslag her. I tillegg opplyser forbundet at avdelingsoverganger håndteres av forbundet selv, og at man er nøye på at det ikke skjer feil som fører til medlemstap. Hvis vi ser bort fra overganger mellom 25

avdelinger, får vi en netto tilgang på 2496. Dette tallet er for høyt i forhold til tabell 5 hvor det ble oppgitt en netto tilgang på 1036. En slik forskjell må bety at tallene for tilgang er for høye eller at tallene for av gang er for lave. Forbundet opplyser at medlems systemet oppdateres en gang i måneden, mens statistikk over inn- og utmeldte tas ut bare en gang i kvartalet. En buffer i systemet fanger opp endringene i løpet av de tre månedene som statistikken gjelder for. Når vi ser på antall døde i løpet av 1989, er dette ca 0,22 prosent av medlemsmassen. Hvis dette tallet er riktig, betyr det at NTLs medlemmer har en dødelighet som er langt under befolkningen ellers. Vi kan bruke offentlig statistikk for å regne oss til en antatt dødelighet blant NTLs medlemmer. Ved å bruke en detaljert alders statistikk fra forbundet og dødsrater etter alder og kjønn (SU nr. 35, 1990) kan vi beregne en antatt dødelighet på ca 575 medlemmer i NTL i løpet av et år. Det er vanskelig å tolke denne forskjellen på noen annen måte enn at statistikken over avgang på grunn av dødsfall er feil. Feilen kan ligge to steder. Forbundet kan melde ut døde på andre koder, eller oppdateringen av registeret kan føre til at mange utmeldelser på grunn av dødsfall ikke blir telt med. Forbundet opplyser at den første muligheten ikke er reell, fordi riktig kode brukes. Dette betyr i så fall at ' statistikken over dødelighet ikke teller med alle som registreres som døde. Hvis vi antar at statistikken over tilmeldte i løpet av 1989 er reell, kan vi sette opp følgende regnestykke: Medlemstall 1988 + tilgang - avgang = medlemstall 1989 41 382 + 3523 -? = 42418 Dette gir en avgang på 2487 hvis vi ser bort fra tilgang på grunn av interne overflyttinger. Tilgang minus avgang (3523-2487) gir da også den netto tilgangen på 1036 som er opplyst i tabell 5 og 6. Den registrerte avgangen var på 1027, altså 1460 lavere enn utfallet av regnestykket. I denne siste summen må hoveddelen av avgangen på grunn av dødsfall ligge. Forbundet opplyser at en kontrolltelling for to kvartaler i 1989 viste at omtrent halvparten av de reelt utmeldte blir registrert med en utmeldingsdato som ikke er innenfor det aktive kvartalet. Dette betyr at statsforbundenes medlems statistikk ikke registrerer utmeldte på tidligere datoer. Denned blir statistikkene misvisende, graden av misvising avhenger av lengden på den bufferen statistikken kjøres for. 26

Tele- og dataforbundet har en statistikkbuffer på et helt år. Her får vi opplyst at det ble registrert 192 avganger på grunn av død i 1989. Dette stemmer betydelig bedre overens med hva vi skulle forvente ut fra befolkningsstatistikk og statistikk over dødsfall, selv om dette tallet også ser ut til å være for lavt. NTL fører ikke statistikk over antall medlemmer med svangerskapspermisjon, sykemelding o.l. Dette kommer av at det i staten stort sett blir utbetalt ordinær lønn under slike permisjoner. Kontingenttrekket fortsetter derfor uten at forbundet merker noe. Denne ordningen fører antakelig til at statsforbundene mister langt færre medlemmer på grunn av midlertidig fravær fra arbeidsmarkedet enn de andre forbundene i LO. Gjennomgangen av de fire forbundenes medlemsregistre viser også klart at registrene ikke primært er laget for å produsere statistikk, men for å kreve inn kontingenter. Derfor bidrar registrene til å overdrive medlemsbevegelsene i LO. Restanser utgjør antakeligvis en større del av problemet enn det vi har klart å vise, samtidig som mange restanser ikke er intendert fra medlemmets side. 27

Sosialstatistikk Gjennomgangen av de fire forbundenes medlemsregistre viser at de store inn- og utstrømmene særlig knytter seg til følgende trekk ved medlemsmassen: Reelle inn- og utmeldinger Avdelingsvise overganger Forbundsvise overganger Midlertidig fravær fra arbeidsmarkedet Permanent fravær fra arbeidsmarkedet Bortfall av medlemmer ved død Gjennom den offentlige sosialstatistikken har vi mulighet til å regne mer på det midlertidige og permanente fraværet fra arbeidsmarkedet. Med utgangspunkt i f.eks. et tall for hvor mange som ble uførepensjonert i 1989, kan vi med rimelig sikkerhet beregne oss til hvor mange av dem som burde være LO-medlemmer. Hvis vi så ikke finner alle disse som medlemmer i forbundenes statistikk, er det grunn til å anta at de påvirker statistikken over antall utmeldte. Denne regnemåten er usikker, både fordi trygdestatistikken i Norge ikke er så godt utbygd som ønskelig, og fordi forbundenes statistikk i mange tilfeller er for lite presis. Trygdestatistikken kan heller ikke gi oss noe komplett bilde av det midlertidige og permanente fraværet fra arbeidsmarkedet i løpet av en periode, fordi mange tilfeller vil bli dobbelt- og trippelregnet når vi summerer f.eks. tilgangen på uføre, antall langtidssykemeldte og antall på attføring i løpet av 1989. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om to av de trygdekategoriene hvor tallmaterialet er best utbygd, nemlig tilgangen på uføre i løpet av 1989 og antall fødselspengetilfeller (svangerskapspermisjoner) i 1989. I 1989 var det en tilgang på 31 456 uførepensjonister i Norge (Rikstrygdeverket 1990). Fra tidligere studier (NOS B 932, Hagen 1989) vet vi at mellom 80 og 85% av de uføre er tidligere yrkesaktive. Vi kan i tillegg ta hensyn til at de som er klassifisert som mindre enn 100% uføre fortsatt kan være i arbeid. Dermed kommer vi til at minst 17 500 uføre har forlatt arbeidsmarkedet. Dette tallet er antakelig for lavt, i og med at mange med gradert uførhet ikke er yrkesaktive. Vi bruker likevel tallet for å ikke overdrive strømmene. 28

Tilgangen på nye uførepensjonister har vært rimelig stabil de siste årene, derfor kan vi se bort fra at tilfeller forlater arbeidsmarkedet før 1989, men bli tilstått uførepensjon først i 1989. Hvis LO klarte å holde på alle medlemmene som forlater arbeidsmarkedet på grunn av uførepensjonering, skulle vi forvente å finne en tilvekst på minst 35% av de 17 500 uføre. Dette fordi aldersfordelingen og næringstilknytningen til LOs medlemmer tilsier en høyere uførefrekvens enn ellers. Hvis vi går tilbake til Kommuneforbundets medlems statistikk, beregnet vi at det var en tilgang på 940 uførepensjonister i 1989. Kommuneforbundet organiserer lønnstakere i områder hvor uførepensjoneringen i alle fall ikke er lavere enn gjennomsnittet. Videre er medlemsmassen ikke yngre enn arbeidsstyrken for øvrig. Det er derfor ingen fare for å overdrive hvis vi sier at Kommuneforbundet burde hatt en til, gang på uførepensjonister som minst tilsvarer Kommuneforbundets andel av lønnstakerne i Norge. Kommuneforbundet organiserer mellom 8 og 9 prosent av alle lønnstakere, og burde derfor minst ha en tilgang på rundt 1500 uførepensjonister i 1989. Imidlertid finner vi bare 940 i registeret, noe som kan tyde på at over 560 av dem har bidratt til utstrømmen i forbundets statistikk. Når det gjelder Fellesforbundet, er bildet noe mer komplisert. Vi kan analysere statistikken over antall registrerte varige fritatte medlemmer under 67 år i en gitt periode. Forbundet har produsert en slik statistikk for 1990, og denne viser at det ble registrert 1529 nye varige fritatte medlemmer under 67 år i perioden. Det er særlig to usikkerheter knyttet til dette tallet. For det første kan en bli varig fritatt på grunn av alderspensjonering før en er 67 år. Ut fra arbeidsmarkedsstatistikk kan vi beregne at dette dreier seg om i underkant av 200 medlemmer. Dermed kommer vi ned i ca 1350 fritatte. Den andre usikkerheten ligger i tilbakeregistrering av medlemmer. I og med at statistikken er for 1990, kan tallet fremdeles øke. Denne siste usikkerheten kan vi imidlertid ikke korrigere for. Hvis vi ser på tilgangen av uførepensjonister generelt, viser det seg at også industriarbeid er betydelig mer utsatt for uførepensjonering enn andre yrker. Ca 2% av industriarbeiderne ble i 1987 uførepensjonert (NOS B 932, NOS B 843). Hvis vi tar hensyn til aldersfordelingen blant Fellesforbundets medlemmer, medfører det at vi skulle forvente ca 2300 registrerte nye uførepensjonister i løpet av et år. Tallet er usikkert, bl.a. fordi vi må basere oss på statistikk fra ulike perioder. Imidlertid er det klart at de trekk vi fant ved Kommuneforbundet medlemstap i forbindelse med uførepensjonering også ser ut til å gjelde for Fellesforbundet. 29