Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr

Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen av organisk materialet er hindret av: Mangel på luft (anaerobt miljø) Lav temperatur Inneholder store mengder organisk karbon Også kalt organisk jord eller torvjord 3

Klimagasser Større globalt oppvarmingspotensial enn CO 2 25 ganger 298 ganger Karbondioksid CO 2 Metan CH 4 Lystgass N 2 O Tilgang på luft Mangel på luft Nedbryting av organisk materiale Delvis mangel på luft Omdanning av mineralsk nitrogen

Naturlig myr Ca 100-600 kg CO 2 -ekv Næringsfattig myr: 5-10 kg CH 4 /dekar Næringsrik myr: 15-25 kg CH 4 /dekar Metan kan omdannes til CO 2 av bakterier i øvre lag Mangel på luft i djupere lag (anaerobt miljø) Organisk materiale brytes ned til metan (CH 4 )

Dyrket myr Gjødsling og kalking: Mineralsk N og økt ph Økte N 2 O-utslipp 2 kg N 2 O =0,6 tonn CO 2 -ekv/dekar Offisielt utslipp: 3,5 tonn CO 2 -ekv/dekar Drenering: Mer luft i jorda Redusert utslipp av metan: 100-600 kg CO 2 -ekv/dekar Raskere nedbryting av organisk materiale Økte CO 2 -utslipp: 0,79 tonn C =2,9 tonn CO 2 /dekar

Andel av klimagassutslipp fra jordbruk Hele Norge Nord-Norge 7

Langsiktig konsekvens av dyrking av myr Torvlaget krymper som følge av synking (ca 1,6 cm/år) Omdannes til mineraljord hvis undergrunnen er dyrkbar Tas ut av drift hvis undergrunnen ikke er dyrkbar, eller drenering ikke lenger er mulig Arealet av dyrket myr reduseres over tid hvis årlig avgangen er større enn årlig nydyrking 8

Årlig nydyrking, dekar Arealet og utslippene fra dyrket myr reduseres raskere hvis man unngår nydyrking av myr 9

Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr

Forbudet har vakt sterke reaksjoner Usikker klimaeffekt? Store konsekvenser for jordbruksnæringen og selvforsyningen av mat?

Usikker klimaeffekt Vi vet ikke hvor mye nydyrkingen blir redusert som følge av forbudet Hvor store areal som ville blitt nydyrket uten et forbud? Hvor store areal som får dispensasjon fra forbudet? Stor variasjon i årlig utslipp Lavere årlige utslipp: Utslipp over flere år Større årlige utslipp: Utslipp over færre år På lang sikt er utslippene bestemt av dybden av torvlaget

Små konsekvenser for selvforsyning Myr brukes mest til grasproduksjon Vi har nok grasarealer: Produksjon av melk forventes å gå ned Storfekjøtt kombinert med melk begrenset av antall melkekyr Markedsdekning av sau Grasavlingene kan økes gjennom bedre agronomi Økt grasareal er betinget av en sterk økning av ammekyr Ammekyr: Store klimagass i utgangspunktet Utslipp fra myr på toppen av utslipp fra fordøyelse og gjødsel Totalt utslipp fra ammekyr fôret med gras fra myr Ca 250 kg CO 2 -ekv/kg rent kjøtt Store arealer dyrkbar mineraljord egnet til grasdyrking 13

Konsekvenser for jordbruksnæringa Noen eiere forhindres fra nydyrking av myr Få eiere: Små konsekvenser og liten klimaeffekt Mange eiere: Større konsekvenser og større klimaeffekt Mange kan kompensere ved: Dyrking av alternativ mineraljord Kjøp eller leie av tilleggsjord Bedre agronomi økte avlinger Delvis omlegging til mer kraftfôrbasert produksjon Arbeid utenfor bruket Noen kan bli hardere rammet: Store investeringer under forutsetning av nydyrking Ikke tilgang på alternativ dyrkbar jord eller kjøp/leie av jord Kan få dispensasjon 14

Kriterier for dispensasjon Gjennomsnittlig torvdybde < 1 meter «Særlige tilfeller»: Eieren mister arealer på grunn av utbygging eller samferdselstiltak Tilgang til leiejord faller bort Myrarealets størrelse Muligheter til å ta i bruk klimagassreduserende dyrkingsmetoder

Dyrking ved omgraving Torva legges i bunnen, mens mineraljord blandet med torv legges på toppen Opprinnelig formål: Forbedre bæreevnen Kan gi lavere utslipp, ikke tilstrekkelig dokumentert 16

Hvor mange gårdsbruk blir berørt? Antall bruk Søker produksjonstilskudd 40 000 Har ikke dyrkbar jord på egen eiendom 12 000 Har dyrkbar jord på egen eiendom 28 000 Har bare dyrkbar mineraljord 13 000 Har både dyrkbar mineraljord og myr 13 000 Har bare dyrkbar myr <2 000 Kan bli berørt Gjennomsnittlig 20 dekar dyrkbar myr per bruk Til sammen 0,3 % av den dyrkbare jorda i Norge

Jordbrukets klimamål Totalt utslippskutt i løpet av de neste 10 år: 5 mill tonn CO 2 -ekv Antatt effekt av myrdyrkingsforbud: 1 mill CO 2 -ekv Andre klimatiltak: 4 mill CO 2 -ekv Kostnadseffektivt: Ca 200 kr/ tonn CO 2 -ekv Konsekvenser av fortsatt nydyrking myr: Større utslippskutt med andre tiltak med langt høyere pris 18

Jordbruksareal ute av drift Norge totalt: 12% Nord-Norge 30 % Skyldes ugunstig arrondering, små teiger og bratt terreng Lite egnet for maskinell drift, men en utfordring for kulturlandskap 19

Gjengroing Endret landskapsbilde

Konsekvenser av nydyrking Hvis grasarealet er stort nok, kan nydyrking føre til mer areal ute av drift Like viktig å opprettholde kulturlandskapet som å øke jordbruksarealet ved nydyrking av myr 21

Oppsummering og konklusjon Dyrket myr er en betydelig kilde til klimagassutslipp Stans i nydyrking av myr: Reduserte utslipp fra myr Små konsekvenser for nasjonal selvforsyning av mat Små konsekvenser for jordbruket forutsatt dispensasjon for de som kan bli hardt rammet Kostnadseffektivt tiltak Konsekvensen av fortsatt nydyrking av myr: Dyrere klimatiltak må gjennomføres i jordbruket eller i andre sektorer i samfunnet Mer jordbruksareal ut av drift

Takk for oppmerksomheten