OMRÅDEPLAN STYKKENE STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Lillesand kommune Rapporttype Støyutredning 2014-05-08 OMRÅDEPLAN STYKKENE STØYUTREDNING

2-(18) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 8120468 Oppdragsnavn: Områdeplan Stykkene Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001-Støyutredning Områdeplan Stykkene (rev02) Revisjon 00 01 02 Dato 2013-10-31 2013-01-28 2014-05-08 Utarbeidet av Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Kontrollert av Jan Olav Owren Jan Olav Owren Jan Olav Owren Godkjent av Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 00 2013-10-31-01 2013-01-28 Støysonekart 2m høyde og redigering tekst i kap 6 og 7 02 2014-05-08 Støysonekart 2m høyde med skjerming på 2,5 og redigering tekst Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

STØYUTREDNING 3 (18) INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 5 2. INNLEDNING... 5 3. DEFINISJONER... 5 4. MYNDIGHETSKRAV... 6 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 8 5.1 Trafikkdata... 8 5.2 Kartgrunnlag og terrengmodell... 8 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 9 6. RESULTATER... 11 6.1 Støyforhold på terrengnivå... 11 6.2 Støyforhold utenfor fasade... 12 6.3 Støyforhold på private uteplasser... 14 7. VURDERING... 15 7.1 Lydforhold på utearealer (terrengnivå)... 15 7.2 Utendørs lydforhold på fasader... 15 7.3 Innendørs lydforhold... 15 8. APPENDIKS A... 16 8.1 Miljø... 16 8.2 Støy en kort innføring... 16 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet... 16

4-(18) STØYUTREDNING FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 2 Oversiktskart over Sykkene, Lillesant... 9 Figur 3 Støysonekart for områdeplanet Stykkene med trafikktall for 2012 og 2033 (skravert) etter utbygging med beregningshøyde 4 meter over terreng... 11 Figur 4 Støysonekart (beregningshøyde 4m over terreng) og høyeste fasadenivåer L den for områdeplanet Stykkene med trafikktall for 2033 etter utbygging... 12 Figur 5 Støysonekart (beregningshøyde 4m over terreng) og høyeste fasadenivåer L den for områdeplanet Stykkene med trafikktall 2033 etter utbygging... 12 Figur 6 Støysonekart for områdeplanet Stykkene med trafikktall for 2033 etter utbygging med beregningshøyde 2 meter over terreng for vurdering av uteoppholdsarealene 13 Figur 7 Støysonekart for områdeplanet Stykkene med trafikktall for 2033 etter utbygging med beregningshøyde 2 meter over terreng for vurdering av uteoppholdsarealene 14 Figur 8 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter... 17 Figur 9 Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde... 17 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 7 Tabell 5 Nøkkeltall for beregningene... 8 Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget... 10 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 16 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart (traffikktall år 2012 og 2033) Vedlegg 2: Støysonekart og fasadenivåer L den (år 2033) Vedlegg 3: Støysonekart og fasadenivåer L A,eq,24t (år 2033) Vedlegg 4: Støysonekart og fasadenivåer L max (år 2033) Vedlegg 5: Støysonekart (Lden 2032, 2m over bakkenivå) Vedlegg 6: Støysonekart (Lden 2032, 2m over bakkenivå med 2,5m høy skjerm)

STØYUTREDNING 5 (18) 1. SAMMENDRAG Beregningene viser at deler av noen fasader til den nye bebyggelsen på sørvest for Rv402 er i rød sone. Mange av de andre fasadene, både ved RV402 og sør for FV420, er i gul sone. Dette er dermed en avvikssituasjon og det vil være behov for støytiltak. Resten av fasadene, balkongene og uteområdene er imidlertid i hvit sone eller på grensen til gul sone og det vil dermed ikke kreves tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. En skjerm på 2,5 m rundt området vil begrense støyutbredelsen på bakkenivå. 2. INNLEDNING har på oppdrag fra Lillesand kommune gjort en støyutredning av områdeplan Stykkene i forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Stansefabrikken, Stykkene og Trydal. Hovedformålet er å tilrettelegge for at man over tid kan omdanne et område langs gamle E18 til et område for blandet arealbruk, med primært boligformål med høy utnyttelse og næringsformål. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging". 3. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L p,aeq,t L p, AFmax Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Uteoppholdsareal Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. Maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. Areal egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås,

6-(18) STØYUTREDNING herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. 4. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper». Klasse C i standarden anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA- 2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER ER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike RETNINGSLINJE bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.

STØYUTREDNING 7 (18) Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs Utendørs støynivå i Utendørs Utendørs støynivå i støynivå nattperioden kl. 23-07 støynivå nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl. 23-07 45

8-(18) STØYUTREDNING 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Trafikkdata Nasjonal transportplan 2010-2019 angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til 2040. Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Tabell 5. Disse er hentet fra Nasjonal Vegdatabank fremskrevet til år 2033. To veger er lagt inn med tilhørende informasjon om ÅDT (Årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og skiltet hastighet på strekningene. Prognoseåret er satt til år 2033 og nøkkeltallene for beregningene er gitt i Tabell 5. Tabell 5 Nøkkeltall for beregningene Vegtrasé ÅDT 2012 (Årsdøgntrafikk) ÅDT 2033 (Årsdøgntrafikk) Tungtrafikk Skiltet fartsgrense FV420 3250 4020 9 % 60 km/h RV402 4150 5130 10 % 60 km/h Trafikkfordelingen som er benyttet på veier i prosjektet samsvarer med norsk riksvei. Det vil si at 74 % av trafikken foregår på dagtid mellom kl. 07-19, 16 % av trafikken foregår på kveldstid mellom kl. 19 23, og 10 % av trafikken foregår på nattetid mellom kl. 23 07. 5.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmodell er basert på 3D digitalt kartverk over området datert 16.10.2013. Se figur 2 for oversiktskart over området mottatt fra oppdragsgiver.

STØYUTREDNING 9 (18) Figur 2 Oversiktskart over Sykkene, Lillesant 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

10-(18) STØYUTREDNING Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.1. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Beregningshøyde, fasadeberegninger Oppløsning, støysonekart 1 db 3000 m 4 m Hver etasje 5x5 m De beregnede verdiene er gitt som L den, det vil si det ekvivalente støynivå for dag-kveld-natt med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng. I tillegg er det beregnet punktverdier for utsatte fasader. Fasadeverdiene er gitt som frittfeltsverdier, det vil si uten refleksjonsbidrag fra egen fasade, og som det ekvivalente støynivået L den, L eq og L max nivå. For punktberegninger er det benyttet tre refleksjoner. Lokal trafikk knyttet til innkjørsel til parkeringen er ikke medtatt i beregningene da støyen generert antas ikke å overstige noen grenseverdier. NS 8175 stiller også krav til maksimalt støynivå i soverom L p,amax = 45 db. Dette nivået vil normalt være styrt av tunge kjøretøyer. Støysonekart og fasadeverdier er gitt som vedlegg.

STØYUTREDNING 11 (18) 6. RESULTATER 6.1 Støyforhold 4m over terreng Figur 3 Støysonekart for områdeplanet Stykkene med trafikktall for 2012 og 2033 (skravert) etter utbygging med beregningshøyde 4 meter over terreng Figur 3 viser støysonekart over områdeplanet Stykkene i Lillesand kommune. Beregningene viser at store deler av bebyggelsen ligger i gul sone og til dels i rød sone. Mange av fasadene vil oppleve støynivåer utenfor vindu til rom med støyfølsom bruksformål som ligger over grenseverdien. Dette er dermed en avvikssituasjon.

12-(18) STØYUTREDNING 6.2 Støyforhold utenfor fasade Figur 4 Støysonekart (beregningshøyde 4m over terreng) og høyeste fasadenivåer L den for områdeplanet Stykkene med trafikktall for 2033 etter utbygging Figur 5 Støysonekart (beregningshøyde 4m over terreng) og høyeste fasadenivåer L den for områdeplanet Stykkene med trafikktall 2033 etter utbygging

STØYUTREDNING 13 (18) Figur 4 og 5 viser beregnet støynivå ved fasader. Mest støyutsatte er fasadene som vender ut mot FV420 og RV402. Høyeste støynivå er beregnet til L den = 65 db. Hvis det er planlagt leiligheter som ikke er gjennomgående, vil noen leiligheter ha støynivåer over grenseverdien ved alle fasader. 6.3 Støyforhold 2m over terreng vurdering av uteområder Figur 6 Støysonekart for områdeplanet Stykkene med trafikktall for 2033 etter utbygging med beregningshøyde 2 meter over terreng for vurdering av uteoppholdsarealene Figur 4 viser støysonekart 2m over terrengnivået uten tiltak. Kartet brukes til å vurdere uteoppholdsareal i området. Det vises at støyen vil spre seg mellom bebyggelsen og det vil være behov for tiltak hvis det er planlagt uteoppholdsområder der. Det vises imidlertid at store deler av uteområdene på terrengnivå som er tilknyttet boligene (på baksiden av blokkene) vil ha støynivå som tilfredsstiller anbefalte grenseverdier i T-1442 (L den < 55 db). Det anbefales imidlertid å plasseres uteoppholdsområdene i hvit sone slik at det ikke være behov for støyskjerm langs veien. Eksisterende lekeareal på sørøst siden av FV420 vil være stort sett skjermet fra vegtrafikk grunnet eksisterende voll.

14-(18) STØYUTREDNING Figur 7 Støysonekart for områdeplanet Stykkene med trafikktall for 2033 etter utbygging med beregningshøyde 2 meter over terreng og skjerm på 2,5m for vurdering av uteoppholdsarealene Figur 7 viser støyutbredelsen på 2m over bakkenivå når en 2,5m høy skjerm er montert rundt området som vist i grønt på figuren. Støyskjermen vil derimot ikke ha noe effekt fra 2. etasje og oppover så det kan forventes samme fasadenivåer som vist på figur 4. 6.4 Støyforhold på private uteplasser For de fleste bygningene på området vil støynivå på evt. balkonger overskride grenseverdiene. Beregnet nivå på de meste utsatte fasadene er 62-65 db L den (figur 4). Det vil si at dempningsbehovet er 7-10 db for at anbefalte grenseverdier skal møtes. For å oppnå er slik dempingseffekt må balkongene glasses inn. På evt. takterrasser og på balkonger hvor støynivået er lavere enn L den 58 db vil en tett skjerm (balkongrekkverk) være tilstrekkelig tiltak for å tilfredsstille anbefalt grenseverdi.

STØYUTREDNING 15 (18) 7. VURDERING Følgende forhold bør innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Støyutredningen viser at det er avvik fra retningslinjene: - Hvis leilighetene ikke er gjennomgående i etasjene, vil enkelte leiligheter ikke ha en "stille side". Alle fasader vil ha støynivåer over grenseverdien. - Evt. balkonger som vender ut mot FV420 eller RV402 vil ha støynivåer over grenseverdien 7.1 Lydforhold på utearealer (terrengnivå) Det er antatt at utearealene er plassert på baksiden av boligblokkene og vil dermed være skjermet fra trafikkstøyen. I store deler av bebyggelsesområdene vil støynivået tilfredsstille anbefalte grenseverdier i T-1442. I forhold til støynivå på felles uteplasser på terrengnivå vil det da ikke være behov for nærmere vurdering av skjermingstiltak. Hvis det derimot er planlagt uteareal sånn som lekeplass o.l. i gul støysone, vil det være nødvendig med støyskjerm langs veien som vist på figur 7 (vedlegg 6). 7.2 Utendørs lydforhold på fasader Bygningene som ligger nærmest FV420 og RV402 vil være støyutsatt og støynivået på mest utsatte fasade er beregnet til L den 65 db. Grenseverdien ved fasade skal ivareta mulighet for lufting samt lydforhold på evt. balkong o.l. Retningslinjene gir rom for avvik i slike situasjoner, men legger vekt på at avvik kan kompenseres ved å legge soverom mot stille side (støynivå < L den 55 db) og at det sørges for at beboere har tilgang til egnet uteareal. Dersom det etableres balansert ventilasjonsanlegg, reduseres behovet for vinduslufting. Dersom ventilasjonsanlegget sørger for tilfredsstillende luftutskifting, og samtidig at innendørs lydnivå i soverom møter gjeldende myndighetskrav, kan støysituasjonen likevel oppleves som tilfredsstillende av beboerne. 7.3 Innendørs lydforhold Lydnivå foran fasader er bestemmende for innendørs lydnivå. Byggeforskriften henviser til NS8175:2012 som setter krav til samlet døgnekvivalent lydnivå innendørs. For klasse C er kravet L A,eq, 24t < 30 db (boliger). Basert på beregnede utendørs lydnivå på fasade kan det fastlås at krav til innendørs lydnivå vil kunne innfris ved bruk av moderate tiltak. Dette innebærer eksempelvis: - Ingen ventiler i vegg (balansert ventilasjon) - Vegg med lydreduksjonstall R' w +C tr 40 db - Vindu med lydreduksjonstall R w + C tr 35 db - Vindusareal maksimalt 30 % av totalt veggareal Vurderingen er basert på antagelser og standard planløsninger. Det må gjøres en detaljert vurdering med beregning av innendørs lydnivåer, og dimensjonering av fasadetiltak når endelige plantegninger foreligger.

16-(18) STØYUTREDNING 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 8. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. 2 http://www.klif.no/no/tema/stoy/

db db STØYUTREDNING 17 (18) Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkhastigheter 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 10 9 7,5 6 4,5 2,5 40 50 60 70 80 90 100 km/t Figur 8 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Figur 9. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder 7 6 5 4 3 2 1 0 6,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1,0 25 50 75 100 125 150 200 300 % økning i trafikk Figur 9 Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde

18 (18) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART (TRAFFIKKTALL ÅR 2012 OG 2033) VEDLEGG 2: STØYSONEKART OG FASADENIVÅER L DEN (ÅR 2033) VEDLEGG 3: STØYSONEKART OG FASADENIVÅER L A,EQ,24T (ÅR 2033) VEDLEGG 4: STØYSONEKART OG FASADENIVÅER L MAX (ÅR 2033) VEDLEGG 5: STØYSONEKART (LDEN 2032, 2M OVER BAKKENIVÅ) VEDLEGG 6: STØYSONEKART (LDEN 2032, 2M OVER BAKKENIVÅ MED 2,5M HØY SKJERM)

Støysonekart Stykkene, for år 2012 og 2033 (skravert) Oppdragsnummer: 8120468 VEDLEGG 1 Dato: 23.10.2013 RV202 FV420 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den dba 55 <= < 65 65 <= Støynivå prognose L den dba 55 < <= 65 65 < Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Lengdeskala 1:1700 0 10 20 40 60 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart og Fasadenivåer (høyeste nivå per fasade) L den for år 2033 Oppdragsnummer: 8120468 VEDLEGG 2 Dato: 23.10.2013 53 46 56 45 53 50 61 61 56 57 53 61 61 57 62 60 53 58 63 63 54 63 62 52 52 51 57 50 50 57 52 58 63 63 58 61 51 57 62 60 62 63 62 55 55 56 63 65 64 52 63 61 63 56 64 65 60 63 62 58 58 62 62 58 57 56 62 62 62 52 56 50 62 58 57 58 52 57 56 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1og 3 (fasade) Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < 65 65 <= Fasadenivå L den db(a) < 55 55 <= < 65 65 <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Lengdeskala 1:1700 0 10 20 40 60 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart og Fasadenivåer (høyeste nivå per fasade) L A,eq for år 2033 Oppdragsnummer: 8120468 VEDLEGG 3 Dato: 23.10.2013 49 42 52 41 50 47 5758 53 55 53 49 57 58 54 58 56 50 55 50 56 49 49 47 53 47 47 53 49 55 60 54 57 48 53 56 51 51 53 60 61 61 49 55 57 52 61 61 57 55 55 55 55 53 53 49 52 47 55 55 55 53 55 49 53 53 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1og 3 (fasade) Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < 65 65 <= Fasadenivå L den db(a) < 55 55 <= < 65 65 <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Lengdeskala 1:1700 0 10 20 40 60 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart og Fasadenivåer (høyeste nivå per fasade) L max for år 2033 Oppdragsnummer: 8120468 VEDLEGG 4 Dato: 23.10.2013 68 53 70 53 66 64 76 76 69 73 70 67 72 76 70 76 71 66 69 73 74 69 74 74 73 67 67 66 69 64 64 69 66 68 76 77 71 75 65 68 73 71 73 73 74 70 71 69 77 80 79 67 70 73 71 74 73 79 79 71 75 72 71 71 69 72 72 70 69 67 72 72 72 67 66 66 70 72 71 71 69 69 64 67 66 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1og 3 (fasade) Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < 65 65 <= Fasadenivå L den db(a) < 70 70 <= < 85 85 <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Lengdeskala 1:1700 0 10 20 40 60 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart Stykkene, for år 2033 (beregningshøyde 2m) Oppdragsnummer: 8120468 VEDLEGG 5 Dato: 11.12.2013 RV202 FV420 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den dba 55 <= < 65 65 <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Lengdeskala 1:1009 0 5 10 20 30 40 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart Stykkene, for år 2033 (beregningshøyde 2m) med skjerming h=2,5m Oppdragsnummer: 8120468 VEDLEGG 6 Dato: 11.12.2013 RV202 FV420 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den dba 55 <= < 65 65 <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Støyskjerm Lengdeskala 1:1009 0 5 10 20 30 40 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01