Dommerkonferansen 2013 - En harmonisk og robust hund uten overdrivelser - Rasen skal være moderat, den skal ikke ufrvikles til å bli noe eksh-emt. Ikke premiér overdrivelser. Bruk hele premieskalaen, og bli sta-éngere med uønsket gemytt. Dette var budskapet da NBSK inviterte til dommerkonferanse. Tekst: Stine Bøe Illustrasjoner er hente» frå dommerkompeniet, samt bilde mottatt frå Maija Ånestad Femten norske dominere og dommerelever på berner sennenhund var samlet da Norsk Beiner Sennenhundklubb inviterte til dommerkonferanse. Dette var tredje forsøk på å få til en slik konferanse, men de to foregående dataene måtte avlyses på grunn av for få påmeldte. Erfaringen har lært oss at en hverdagsettermiddag er det beste tidspunktet, selv om det blir noe mer kronglete for langveisfarende. Men i helgene er dommerne simpelthen for opptatt med å nettopp dømme i inn- og utland. På forhånd hadde NBSK og Maija Heinilii utarbeidet et dommerkompendium, som er sendt ut til alle norske autoriserte bernerdommere, og som også er tilgjengelig for andre interesserte dommere. Oppdrettere og andre berner-entusiaster som ønsker å lære mer om hvordan rasen skal se ut, kan få kjøpt kompendiet gjennom effektkomiteen. Heinila holdt i trådene gjennom ettermiddagen, og ga en forelesning om vår rase som. hun fikk Dommerkompendium forside gode skussmål for. Samlingen ble en god kombinasjon av undervisning og diskusjoner. Avlsrådet hadde også plukket ut fire bernere som demonstrerte ulike styrker og svakheter det ønskes at dommerne retter ekstra oppmerksomhet mot, og de konkrete kasusene ga også utgangspimkt for gode diskusjoner. Maija, som har vært oppdretter av rasen siden 1989 (kennel Milkcreek) og autorisert bernerdommer siden 2000, irmledet ettermiddagen med følgende oppsummering: Berner sennenhund - robust, bevegelig, harmonisk og vermlig. I norske rasebeskrivelser er den historiske bakgrimnen for hver rase dessverre fjemet, og Heinila oppfordrer til å tenke på rasens opprinnelige bruksegenskaper og arbeidsoppgåver. Når hun dømmer berner, er for henne den store lakmustesten om denne hunden kan dra et tungt lass som sin jobb? Kan den samme hunden også drive kveget? Hver dag, hele året, år ut og år inn? Med andre ord, har dem-ie berneren den substansen og konstruksjonen som. kreves for begge typer arbeid? Maija ble møtt med protester da hun påsto at berneren ikke skal være for flashy, men derimot litt kjedelig sainmenlignet med visse andre raser. Tvert imot mente flere dormnere at det er en vakker og tiltalende rase. Som bernerentusiaster er vi selvfølgelig helt subjektivt enig i det. Maijas poeng er derimot at ja, en berner skal være vakker, og det betyr at det ikke skal være noe overdrevent og outrert ved den. En berner sennenhund er en harmonisk, balansert, og robust 28 -
gårdshund aten ekstremer og overdrivelser - og slik ønsker vi å bevare den. Gemytt Et punkt som ble diskutert overraskende mye, er rasens gemytt. - En berner er en snill/ vennlig og apen hund. Det er ingen reservert rase - reservert er for lengst tjernet frå rasestandarden/ minnet Heinilå domitleme på. Som oppdretter og eier av rasen er hennes erfaring at den trenger mye sosialisering/ med en god innsats frå eteren for å bli vennlig/ solid og forutsigbar/reliable. Dommerne ble anmodet om å bruke hele prem.ieskalaen og slå ned på avvikende/ uønsket og dårlig gemytt, også på unge hunder. Dette er etter ønske frå raseklubben/ både i Norge og i rasens hjemland Sveits. Da overgangen til nytt premiesystem. ble varslet/ endret NBSK avlsreglene slik at very good er tilstrekkelig for avlsklarering, mot tidligere førstepremie. Dette ble gjort i tro på at skalaen ville bli brukt slik den opprinnelig ble introdusert, hvor excellent var den øverste halvdel av de tidligere førstepremiehundene, med very good til resterende og de aller/ aller beste andrepremiehundene. Erfaringsmessig blir derimot ikfce premieskalaen brukt i samme grad som forventet - eller ønsket. NBSK ønsker å se flere good og sufficient delt ut. Det vakte derimot: motstand blant; dommeme å skulle slå så hardt ned på gemytt som raseklubben ønsker. - Vi bedømmer hunder/ vi driver ikke med avlsklarering, var et poeng. - Det kan føles for strengt å gi good til en ung hund vi har sett i tre minutter kun fordi den er litt sjenert, mente dormneren. - Gemytt kan trenes på, slik at hundens m-entalitet kan være annerledes enn det en ser i ringen, ble det også sagt frå salen. - Vi vet at gemytt har stor arvelighet, og vi vil at det skal slås ned på. En ung hund som får very good på grunn av gemyttet forsvinner frå utstillingsringen, og blir brukt i avl. Vi ansker at dere skal være strengere på gemytt hos berner, undeista-eker Maija, som ser at hun har en stiengere holdning til akkurat dette, trolig på grurm av sin bakgrunn og erfaring med å eie og oppdrette rasen. - En god handler kan få hunden til å virke bedrc erm den er/ men en ser gjerne usikkerhet reflektert i haleføring og bevegelser/ poengterte en domm-er/ som også minnet forsamlmgen på problemet vi hadde med hannhundaggressivitet for tyve åt siden. - Vi vil ikke tilbake til slike tilstander. Otn vi ser knuffing inellom haizahunder i ringen^ må vi påpeke dette/ vise dem ut av ringen, trekke en premiegrad/ også videre. Som en annen dominer poengl-ert-e/ så stoler raseklubben på at dominerne bruker hele premieskalaen/ og da m,å dominerne også gjøre det. Flere dommere mente at sammenlignet med andre raser/ er ikke gemytt et storé problem på berner. Krysset ble trakket fram som eksempel på et mer utbredt problem. Maija anbefalte dominerne å få handlerne fil å fristille sine yngre hunder/ så de ikke blir så bundet av situasjonen og kan få vise seg fram. selv. Kritikken som avlsverktøy l NBSK blir kritikkane aktivt benyttet i avlsarbeidet. De leses av både avlsråd og oppdrettere, og det er derfor viktig at det som star der er nyttig og poengtert. AU informasjon som kommer fram i kritikkene videreformidles til oppdretter når denne søker om en kombinasjon - både om avlshannen/ dens søsken/ foreldre/ tidligere avkom/ også videre. Hvis dere ikke ønsker å trekke en premiegrad for dårlig gemytt/ ber vi i hvert fall oin at dere beskriver det dere ser i kritikken, så vi kan ta hensyn til det videre/ oppfordrer Heinila. Det er også på flere områder at NBSK ønsker tydeligere spesifiseringer i kritikkene, for lettere å kunne ta hensyn og gå i riktig retning i avis arbeidet. - Trekk gjerne for dårlige bevegelser/ inen skriv hvorfor de er slik. Det er minst åtte-ni ulike årsaker til at frontbevegelsene ikke er optiinale. Svake mellomhender/ kort overarm/ grunn brystkasse, også videre/ understreker Heirdla. Fordi kryss og korsben - og dermed haleføring - er et økende problem/ anmodes domm.erne også 29 -
BERHER'H her om. å kommentere på det/ uavhengig av premiegrad. Både haleføring og krysseta lengde og vinkling er interessant å vite. Det samme gjelder for avvik i tannstilling, bitt og tannsett. Tegninger Tegninger på rasen er noe som ofte genererer store diskusjoner, hvor mye avvik en skal akseptere/ hva soin er innenfor/ når rasepreget forsvinner, og hvor mye som skal trekkes når. - Selv om det ikke trekkes premiegrad/ ber vi om at dere poengterer tegningene i kritikkene, så vi vet hva vi har og ikke kombinerer eksempelvis to for lyse linjer, ba Maija. Rasens hjemjtand Sveits har rett og slett elendige bernere nå. De hadde vakre hunder på 1970- fallet/ men mistet kvaliteten fordi de blant annet fokuserte for mye på tegninger. De måtte lage seg en ny prioriteringsliste i sitt avlsarbeid, hvor beinstamme og anatomi kom på topp, og tegninger på bunnen. - Før sto det eksplisitt i rasestandarden at det skal være et sveitserkors i brystet/ mens det er nå tjernet, forteller Heinila som eksempel på hvordan en har løsnet noe på onifattende krav til tegninger. - I Norge har vi et luksusproblem, hvor vi har veldig høy kvalitet på rasen og er blant de beste i verden. Vi har derfor råd til å være litt strengere på tegninger. Men skal en kreve mer av rasen her enn i utlandet? - En må skille mellom hva soin er påkrevd og hva som er ønsket når det gjelder det hvite, poengterte en dommer. Det er lilfeller i rasestandarden hvor hvitt er ønsket, for eksempel poter/ mens det er påkrevd med eksempelvis bliss og snute-bånd. Fargefordeling er en ting/ rene farger er også et viktig aspekt ved rasen. - Tanfargen er et adels-merke for rasen/ og den skal være rik/ varm og ren - vi ønsker ikke soting, forklarer Hemila. - Prøv ikke å hive ut gode hunder med noe avvik i de ideelle tegninger, men de behøver ikke å stå som BIR heller, oppsummerer hun farge-diskusjonen. Fallgruver i bedømming av berner At- det å dømme hund er en utsalt posisjon/ er ingen hemmelighet/ og Maija delte fire punkt som bernerutstillere erfaringsmessig reagerer på:. Dominere som ser ut til å fokusere primært på tegrunger/ fordi det er så lettvint å sortere ut alle med for mye eller for lite.. Apenbart uønsket gemytt som likevel premieres. Når utstillingen blir en løpekonkurranse. En Jnund som. har blitt gitt excellent/ har allerede bevist at den har tilstrekkelig bevegelsesmønster. Med økt fokus på bevegelser/ har berneren blitt litt for lang for å få de ftashy sidebevegelsene (se mer om dette lenger ned.). Tar du en, ta alle. Forsøk å være konsekvent/ selv om det også handler om helheten. Utstillerne opplever det som urettferdig når noen hunder slipper gjennom med en feil som andre har fått trekk for. Heinila mirlnet også dommerne på at berneren ofte er en lanky youngster. - Rasen utvikler seg sakte/ og blir moden svært sent. Det er sunt for en så stor og tung rase. Som oppdretter ønsker vi ikke at de skal se ferdig ut som ettåringer. Men som dommer er det tiltalende. Hvis hunden får for mye for fort, hva vil den da til slutt bli? Som dominer døminer en det en ser der og da. Men en ung storvinner er ikke alltid den beste avlshunden/ poengterer hun. Substans/^engde/høyde Heinila brukte god tid på å vise hilder som illustrerer for lite/ for mye og ideell substans. Dette ble tatt godt imot av dommerne. A lese rasestandarden kan enl-iver klare, men å se faktiske eksempler er så mye mer effektivt. Det var også flere som. fikk seg noen aha-opplevelser da Maija fokuserte på rasens proporsjoner. - Husk at de trenger tid for å oppnå den ønskede substansen/ men hunden skal hele tiden være solid og balansert. En bernér er en fifty/fifty-rase/ det vil si forholdet m.ankehøyde:kroppsdybde. Det skal være like inye luft under hunden som kroppen er dyp. De samme proporsjonene gjelder også for forholdet mellom skalle og snuteparti - like 30 -
BERMER'N lange. Den proporsjonen derimot er vanskeligst å se korrekt gjengitt i ringen, er høyde versus lenge. På berner skal den være ni til ti, altså skal berneren som kun være en anelse lenger enn den er høy. Dette måles frå brystbeinsspiss til sittebeinsknute. Heinila har gått gjennom tusenvis av bernerbilder for å finne en representant som er kort nok. - En flashy gruppevinner som har litt lengde i kroppen beveger seg mer iøynefallende, og berneren har blitt for lang. Vi har blitt så vant til å se de lange, at de med Berner Sennenhund - dominerkqmpenctium korrekte proporsjoner virker for Dommerkompendium - korrekte proposjoner korte..nhuiitlklubh -? 01; Flere dommere måtte si seg enig i det, mens Heinila viste fram bilder av bernere og brukte lengdemål for å vise at proporsjonene ikke stemmer. "Rather compact than elongated/ heter det om berneren. Den skal derimot ikke være så kompakt at den mister markhøyden. Bernere som er for kort på beina er også et problem.- En hund har alltid kvaliteter, og en BIR har også sine feil. Hoder/kjønnspreg/uttrykk - Berner sennenhund er ikke en hoderase, i den forstand at vi godtar veldig mye, og har et stort spekter av hva vi tillater og som fremdeles er av CK-kvaIitet, forklarer Heinila. - Det skal fremdeles være rasetypisk, men vi har rom for større variasjoner. På andre raser vil ett avvikende element være nok til å ødelegge hele hodet - for ekseinpel runde øyne på pyreneerhund. BI Igjen ble en rekke hilder brukt for å illustrere helt fine bernerhoder, og samtidig få fram mangfaldet og spekteret. Som bernerens hode beskrives; "soft lines, sweet but alert expression, strang but not too dominating/prominent.' Selv om vi tillater mye forskjellige av hoder, er det likevel noen økende problem som, dommerne bes være oppmerksomme på. Dette er særlig øyne som er for lyse og har mistet mandelformen soin rasen skal ha. Hodet skal også ha kjørmspreg; hunden må se ut som kjønnet sitt. Ha også et øye med stoppen/ som ikke skal bli for utpreget. Det skal ikke være samme stopp som hos rottweiler, st. bernl^ardshund eller newfoundlandshund. Det gir på berneren for hardt uttrykk og for voldsomme linjer, og NBSK ønsker at dette poengteres i kritikkene for lettere å kunne ta hensyn til det i avlsarbeidet. - Det er greit at slike hoder vinner når kroppen bak er veldig bra. Men påpek likevel i kritikken at det blir for mye. Ikke kast ut en god hund på grunn av et et middelmådig uttrykk, om typen ellers er bra/ oppsummerer Heinila. En vanlig hodefeil er unge hunder med for runde skaller, og dommerne blir minnet om at disse fremdeles kan vokse seg inn i skallen, og at hodet er det siste som konuner på denne rasen. 31 -
Berner Sentienhund - dommerkompendium Hale: Busket, rekker minst ned til haseleddet. Eæres hengende i hvile. Under bevegelse bæres den i hayde med ryggen ( eller lett over. Kommentar: For flatt korsben, gjeme med for flitt kryss, forårsaker høy haleføring. Har hunden i tillegg noe krellete hale ti dette en alvorlig, og dessuene. en vanlig Feil i raten. Selv om hay haleføring ikke skader rasens funksjonalitet, ødetegger det den estetiske uakré balanien l hundens profil. Det er iklie uvanlig at hanner med korrek» krvss 09 korsben løfter opp halen i nxmer iv andre h.lnnef. Dstte kan ^ksspleres sa freml tiafeferingen ikke er forstyrrende hay, og ai kr/ssels og korsbenet helning er innenfor det akseptable. Halen avspeiler hundens mentale tilstiind - og del er svært utypjsk for rasen hvis halen knlpes under bena. En ringlet liale er en diskvalifiierende feil i ras<n. OBS: En tydelig haleknekk huor en kjenner klart at halen endrer retning, er en dislivalifiserendé feil. En unormal Fortvknlng av de siste halevlnleiie skiil påføre? i Itritikken. l North e«ii(r ^iinfnhuftdtlabb. POI3 BfMstftil; Vensve kolcmie: h Høyre kotonnc: fell haiefprinff i liivlleis hale Islsin. Siste ttlidet: Illen distwfifitcrei Dommerkompendium - haleføring Men demmer dømmer selvfølgelig det denne ser der og da. Kryss og haleføring En god og rett overlinje er viktig på rasen/ og dette forutsetter harmoniske bevegelser. - Vi ser avfallende overlmjer/ på grunn av dårlig vinkling frarrune. Steile skuldre og overarmer, forklarer Heinila. Berneren skal også ha et langt/ skrånende kryss med lavt halefeste. Ofte ser vi derimot korte/ bratte kryss/ med for høyt halefeste/ som. Igjen får halen til å virke for kort når den ikke når til hasene. - Høy haleføring hvor halen berører ryggen er en diskvalifiserende feil/ minner Heinila forsamlingen på/ men understreker også at noen ganger handler haleføringen om temperanient/ og ikke korsbeinet. - Halen består av tre m.usklergrupper/ som også former haleføringen, Det ser ut til at den ene haleinuskelen på berner ofte er for stram (eller andre grupper for løse)/ som- da fører til krøllete haler. Avfallende kryss er selvfølgelig også uønsket/ og sees også ganske ofte. Svake haser Heinila er bekymret over at hun ser nier og mer av svake haser som gir etter både i stående og gående/ ved at hunden koder over bak. - Vi ønsker sunt konstruerte hunder/ og dette er et økende problem. Leddbånd og ligamentene er ikke sterke nok. Litteraturen tilsier at dette ikke vil bli bedre med alder og trening. ^ '^ll/ ^^d ^A 'ckt holefsnnff oy rtoføofliof 'uniel ftutt ttryss, hftytsolt m Smaija.IOll ;au oy/ellsi Groomin^klipping I Norden har det utviklet seg en trend med sterkt gioomede bernere, mens det i enkelte land på kontinentet kan være motsatt tradisjon en møter på. - Når dere dømmer på kontinentet, må dere ikke hive ut en hund fordi den ikke er gioomet som vi gjør her - ikke straff hunden for at eier ikke har klippet ørene. Når det er sagt, er det et ønske frå NBSK at dommerne skal hjelpe til med å få bremset ned utviklingen av berner som en utpreget pelsrase. - Dere skal sette opp den hunden som er best under pelsen, men kommenter strengt i kritikken at den er presentert for mye klippet/trimmet, Bernere som blir formklippet, og hvor barbermaskinen brukes for å få fram ønsket siluett, brukes som eksempler på at det har gått for langt. Det begynner å Ugne amerikanske tilstandet hvor hundene av og til ser ut som om de er presset gjennom den samme pepperkakeformen. - Om vi fortsetter å barbere pelsen/ blir det vanskelig å si noe om pelskvaliteten, og det skal være forskjell på nedrøytet og i full pels. Dette er en arbeidshund/ den trenger ikke være så groomet/ mener en av domm.erne. Det skal være en viss lengde på bernerpelsen. - Det er i det minste en forbedring at hundene er rene og velstelte. Det er ikke lenge siden de kom inn i ringen og så ut som om de var rett frå fjøset i et langt tjoretau/ poengterer en annen. Denne naener også å sc geografiske forskjeller innad i Norge på hvor mye pelsen groom.es. - Det må være rom for å rydde opp i fjoner og gjøre det penere. En mellomting må være det vi streber etter/ koiikluderer salen. 32 -