Seiersten-Hallangen-Økern-Ås-Heer-Seiersten Veisvingbatteriet Veisvingbatteriet ble bygget på gården Seierstens grunn med front mot fjorden utenfor Storskjær. Batteriet har fire Armstrong munnladningskanoner; tre på vestre fløy har kaliber 22,5 cm, og den østlige (Norgeskanonen) har kaliber 26,5 cm. Kanonene ble bygget i 1866 og 1871 og har brede riflete rør som gir det sylinderformede prosjektilet en roterende bevegelse om sin egen akse. Denne konstruksjonen ga lengre skuddvidde og større treffsikkerhet. Oscarsborg Festning kjøpte i alt ni kanoner av denne typen Fire ble plassert i Veisvingen, tre i østre batteri på selve festningen og to i fortets hovedbatteri. I traversene mellom kanonene er det to skuddsikre rom; ett til ammunisjon og ett til krutt. Batteriets brystvern har en tykkelse på 12 meter som foran kanonene er utført med en betongkant i to meters bredde og 1,5 meters dybde. Resten av brystvernet er laget av jord og underfylt med stein. Betjeningen på kanonene besto av en kanonkommandør og 12 artillerister. Batteriets oppgave var å styrke Oscarsborgs, Kopås og Husviks bestrykningsmuligheter mot fjorden. De fire batteriene må sees som et samlet hele i forsvaret av hovedstaden. Prøveskyting med de enorme Armstrong-kanonene i Veisvingbatteriet pågikk til 1906 og var en prøvelse for Drøbaks befolkning. - Svartkrutt-slam og kobberrester regnet ned over byen etter hvert skudd, forteller Kjell Brage Hansen. Kobberet stammet fra kobberflensene på baksiden av granathylsene. Det myke metallet var der for å skape ekstra tetning mellom granaten og sylinderveggene inne i kanonløpet. Det måtte til for å ramme mål halvveis ut til Filtvet! Når skuddene ble avfyrt, ble mye av kobberet revet med og regnet ned over hustakene i Drøbak. I tillegg kom drønnet som mest av alt minnet folk om Dommedag sånn sett var det ikke mange som sørget den dagen Veisvingbatteriet ble pensjonert Fortøyningsfeste Fra Kranbrygga og opp bakken nordover mot Gylte ligger et halvt dusin smidde fortøyningsfester for seilskip. Disse kulturminnene forteller at her lå seilskipene på rekke og rad og ventet på oppdrag og retur til hjemlandet fra 1500-1900 tallet. Du kan se på dimensjonene at det skulle en stor smie med en kraftig smed for å smi.
Gylte Gylteholmen og plassen Gylte (fra galte) ligger ved fjorden, ved innløpet til Hallangspollen. Den nevnes første gang 1801, men var nok i bruk som husmannsplass også på 1700-tallet. Ble frasolgt 1893 94 som bnr. 5 og 6 av 0. Glosli. Roligheten under 0. Glosli lå ned mot stranden i Vindfangerbukta, ved grensen mot Drøbak. Den ble tatt opp før 1750 og skilt ut før 1860. Bukta kalles plassen i Vindfangerbukta. Det var ingen jord til den. Husene ble bygd i begynnelsen av 1890-årene. Den lå under 0. Glosli, og det gjorde også Kastet, litt nordenfor. Denne plassen ble tatt opp 1879 og skilt ut 1902. Hallangen I løpet av sommeren 2007 har arkeologer fra Akershus fylkeskommune funnet spor etter mer enn 20 hittil ukjente boplasser fra steinalderen i områder nær Oslofjorden. Flere funn har man fra Hallangen nord for Drøbak. I steinalderen var dette et lunt sted mellom noen knauser rett ved stranden. Siden den gang har hav nivået sunket med 50 meter her. På dette stedet har arkeologene funnet rester etter mer enn 20 boplasser. Frogn videregående skole Frogn videregående skole. Den nye skolen, som har adresse i Holtbråtveien 51 i Drøbak. Skolen ble overtatt 15. juni 2006, og ble offisielt åpnet 15. november. Kommunen nå et eget tilbud om videregående opplæring. Frogn videregående er en av Norges mest moderne skoler og har en spennende arkitektur som ligger nøytralt plassert i terrenget
Oppegårdstjernet I 1862 ga grunneierne forpaktningskontrakt for 20 år på Oppegårdstjernet til iseksportør Søren A. Parr som fikk is-skjærer rettighetene for 200 spd. i årlig avgift, fem år senere falt prisen til 80 spd. i året. I 1923 sluttet Karl Oppegård overenskomst med Frogn kommune angående anlegg av vannverk i Oppegårdstjernet for denne delen av bygda. I en periode Frogn og Drøbaks hovedvannkilde. Nå vanningsanlegg for omkringliggende gårder. Fiskemuligheter for abbor og Gjedde. Ypperlig badeplass og skøytearena om vinteren. Oppegårdstjernet som natur og rekreasjonsperle er nå truet med nedbygging av boliger, nok en prioritert oppgave for Frognmarkas venner. Holt Park Her planlegges nedbygging av 590 mål i det siste gjenværende, store og noenlunde uberørte skogsområdet i Frogn. Et næringsområde her betyr at skog og biologisk mangfold er tapt for alltid. Utbyggingen er vedtatt i kommuneplanen, og det lages reguleringsplan for området. Frognmarkas venner vil arbeide for å omstøte vedtaket og planene. Vi mener det er en tragedie om de blir realisert. Holt gård Ved Holt-tjernet og straks øst for dette ligger gården Holt på flatt lende, vel 90 m. o. h. Innmarka består hovedsakelig av leirblandet moldjord foruten litt sandjord samt 50 60 mål myrjord. Gården grenser i nord langs veien mot Havsjødalen, i øst mot Froen og Bjerke, i sør mot Huseby og Ødegårdens skog og i vest mot Økern skog, N. Tomter og Nordre Hallangen. Navnet er det gno. holt, n., som betyr en lund eller en liten skog. Alderen på gården med slike naturbetegnende navn er vanskelig å fastslå, men rydningstiden går i hvert fall tilbake til tidlig middelalder, kanskje helst til vikingtid. Det er ikke funnet noen gravhauger her, men på en fjellknaus ca. 1 km. ØSØ for Holtmosen fant Karl Olsen Møglestu omkring 1890 en tykknakket, slipt steinøks, 15 20 cm. lang.
Bjerkebråten Anton Johannessen fikk husmannskontrakt på Bråten i mars 1895 mot en årsavgift på kr. 70, men han hadde vel ikke mer enn så vidt kommet i gang her før Amalie Bjerke solgte Bråten i august samme året til Johan Ulriksen. Dennes enke Maren Ulriksen overdro til svigersønnen Johan Olaussen i 1919, og han solgte til sin nevø Johan Pedersen i 1947. I 1962 solgte denne til Asbjørn Holt på Holt gård. I delet mellom Holt og Bjerkebråten er det to jettegryter. Breimosen 'På Breimosen var det torvuttak. Andreas Mikaelsen 1840 1900, som eier av Holt sluttet i 1895 kontrakt for 50 år med Froen Torvstrøinteressentskap om torvstikking på Breimosen, og her ble det da grøftet og reist torvhus. Fortsatt kan du se resultatet av øftingen Limtjern Limtjern, liten dam inneklemt med stor granskog rundt. Tjernet er nesten helt gjengrodd og kan forseres midt over, kun et par pytter er fortsatt åpne. Krøkle Tjernet Krøkle har sannsynligvis hentet sitt navn fra Norges minste laksefisk Krøkle. Her er det fred og ro der hvor vannet ligger tilbaketrukket fra hovedstien. Ta en rast og la tankene vandre i vakre omgivelser. Blåser det sønnavind kan dessverre bilstøyen fra tverrforbindelsen nå helt inn hit.
Teipa Plassen ligger fredelig og idyllisk til her inne i skogen. Det var Oskar Isaksen 1877 1962 som hadde Teipa da den i 1906 ble utskilt fra Østre Huseby som bnr. 2 med skyld 0/20. Fra 1926 til 1933 drev han den, ved siden av sitt øvrige arbeid, sammen med Steinhuk, som han også kjøpte. G.m. Otilie Olsen 1880 1931, som var fra Rundevold. Barn: Harda f. 1902, i g.m. Herman Huseby, Martha f. 1906, g.m. Torstein Haugsrud Steinhuk, Olga, g.m. Alf Haugsrud, Stange, Kaare, bor i Oslo, Erik, bor i Trøgstad. Kaare Isaksen overtok Teipa etter farens død og bruker det som feriested. Steinhuk Under Nordre Bjerke hørte Steinhuk, som ligger nordøst for Teipa, ved veien Økern Holt. Muligens kan den være identisk med Øbjerke. I hvert fall bodde det folk her så tidlig som 1707. Plassen ble frasolgt 1790. I 1903 sluttet havneretten med Hans Vebjørnsen og Kristian Prestrud Steinhuk i Bjerkes skog. Han solgte i 1906 til Hermann Johannessen, som bodde her til sin død. Hans bo ga skjøte i 1926 for kr.5400 til Oskar Isaksen i Teipa, og denne overdro 1933 til svigersønnen Thorstein Hougsrud, g.m. Martha Isaksen; Barn: Lillian, g.m. Bjørn Aamodt, Birger, Olga, g.m. Sverre Agnor Økern På en høyde ved veien en halv kilometer vest for Frogn kirke ligger Økern meget vakkert til, 90-95 m.o.h. Jordsmonnet er preget av at gården ligger på moreneryggen. Halvparten av innmarka består av sandmold, resten stort sett av leirmold. I nord og øst går grensene mot Froen, i sør mot Bjerke og i vest mot Bjerke og Froen. Fra Økern gikk det tidligere en vei mot nord ned til Bonn innerst i Bunnefjorden. Gården er ryddet i eldre jernalder. Den gammelnorske navneformen var Eykrvin, av trenavnet eik og vin, og betyr altså en gressgrodd vang der det vokste eiketrær.
Muligens peker dette tilbake til gammel religiøs kultus. Økern har aldri vært delt, men en mindre parsell, bnr. 2 Finstad ble utskilt og frasolgt i 1926. Den store hovedbygningen er antagelig fra midten av 1800-årene, men restaurert omkring århundreskiftet Her kan vi også se restene etter det som må være grunnmuren til det lille kapellet. Den har målt 17,5 x 14,3 m, men er nå helt dekket av jord og gress og omgitt av en 5 6 m bred jordvoll. Sannsynligvis var dette det første kristne gudshus her i bygda. Men selve kirkestedet ble flyttet til Froen, der bygdas kirke lå allerede i middelalderen, muligens i den tid kong Sverres familie satt på Froen, altså kort før 1200. På høyden rundt kirketomten finnes flere gravhauger. Det er registrert minst 7, hvorav én er langhaug, de øvrige rundhauger. Noen av dem er gravd ut, bl. a. en til potetkjeller, mens fire fremdeles er urørt. Da Karl Økern døde tidlig, fortsatte hans hustru gårdsdriften inntil 1940. Overtatt av Maggi og Ragnvald Furu. Maggi var viden kjent som Frogns snilleste dame. Datteren Jorunn og svigersønnen Hans Burum overtok driften i 1964 Bjerke gårdene På moreneryggen i den nordlige del av Midtbygda ligger Bjerke fritt og vakkert til på en høyde i terrenget, ca. 100 m.o.h. Den gamle hovedveien Drøbak Frogn kirke Oslo går tett forbi gården. Jordsmonnet er hovedsakelig sandmold og leirblandet moldjord. I nord og øst grenser Bjerke mot Froen, Skjellerud, Økern og Horgen, i sør mot Bakker og i vest mot Huseby og Holt. Navnet stammer fra gno bjork f., som betyr bjerk. Dette ordet ga navnet til den lille bekken som kommer fra Oppegårdstjernet, og som nok har hett Bjarka, og dette elvenavnet er så overført til gården. Bjerke er utvilsomt en av de eldste gårder i denne del av bygda, kanskje den aller eldste. Vi kan sikkert sette rydningstiden til eldre jernalder eller tidligere. Gården ble delt i to bruk, et søndre og et nordre, i 1648. Det søndre bruket ble i 1831 skylddelt i to like store parter, kalt Søndre og Østre Bjerke, begge med skyld 5-0-18 eller 11/39. Det var de senere bnr. 1 og 2. Men allerede i 1854 ble de igjen samlet til ett bruk og kalles fra 1921. Søndre Bjerke. Etter at plassen Steinhuk, det senere bnr. 5, var frasolgt allerede 1790, ble den nordre halvpart av gården delt i to, Nordre og Vestre Bjerke, i 1838. Bakker gård Bakker ligger vel 75 m. o. h. ved herredsgrensen mot Ås, der Klommesteinsveien tar av fra riksveien Drøbak- Oslo. Den gamle bygdeveien fra Froen til Korsegården passerer like øst for husene. Bakker 269 Gården grenser i nord mot N. Huseby og S. Bjerke, i øst mot S. Horgen og mot Smebøl i Ås, i sør mot Smebøl og Klynderud og i vest mot N. Rød og N. Huseby. Navnet er betegnende for gårdens beliggenhet og terrenget omkring husene; det er flertall av gno. bakki, m., en bakke. Om rydningstiden er det vanskelig å si noe bestemt, men den går i hvert fall tilbake til tidlig middelalder, muligens lenger. Bakker ble delt i et nordre og et I dag er gårdens areal av dyrket innmark 295 mål, mens 77 mål er udyrket. Ca. 230 mål brukes til korn, resten til poteter. Skogen er på 291 mål
Gravhaug Treider (Ås kommune) Gravhaug fra vikingtiden rett ved siden av gården Treider og sykkelstien. Her har det i år 800-1200 etter Kristi fødsel blitt gravlagt en mektig person eller høvding. Bautaen har merker på sidene. Lignede bautasteiner er funnet på Hjol i Vestby og Huseby i Østre Frogn. Disse tre Steinene ligger på rett linje nord-syd. Tidligere lå det flere slike hauger langs Drøbakveien disse ble ødelagt og slettet på 1880 tallet, sannsynligvis nå fyllmasse under veien mellom Ås-Drøbak. Om du tar turen opp til bautaen så finner du et blått kulturminneskilt. Her beskrives en mytisk skildring som vi overlater deg å lese på skiltet. Riishaugen (Ås kommune) Riishaugen er den største vikinggraven i Ås. Funn tyder på at en handelshøvding er gravlagt her. Du finner en en mytisk historie på et blått kulturminneskilt ved siden av sykkelstien rett i nærheten av gravhaugen Hauer gård Hauer ligger 90 m. o. h. på vestsiden av Fjøseråsen. Den 800 m. lange gårdsveien tar av i Trolldalen fra den nye Åsveien og består for det meste av den gamle veien Dyrløkke Klommestein. I innmarka, som er en del kupert, er det sand- og leirmold. I nord grenser gården mot Tomta, i øst mot N. Skorkeberg samt N. Fjøser, i sør mot S. Skorkeberg og Nordre Klommesteins skog og i vest mot en parsell som tilhører Angelsnes på vestsiden av Åsveien. Sitt nåværende navn fikk gården så sent som i 1943 etter den daværende eier. Tidligere het den Klommesteinsbråten
Heer skanse I 1900-1901 ble Heer skanse bygget sydøst for Heer gård. For å begrense utbyggings kostnadene ble jerndører foran ammunisjonsrommene, telefoner i mannskapsgravene, kanonskur og ammunisjonshus sløyfet. Skansen var bemannet en kort periode under 1. verdenskrig. Fra nov. 1917 ble skansen bortleid til havnegang. På 1960-tallet Heer nordre batteri ble utskilt og solgt for etablering av Heer skole. Søndre og midtre batteri forble Forsvarets eiendom og Heer vel tok ansvar for vedlikehold av skansen. Søndre batteri var bygget for tre posisjonskanoner eller to feltkanoner. Batteriet har front mot Ullerudhøyden. Samlet frontlengde er 25 m. Batteriet er i hovedsak nedsprengt i fjell, i noen partier oppmurt. Brystvernet har torvlagt front. Standplassene hadde ramper ned fra vollgangen. Ved begge fløyer er det en travers med forstøtningsmur mot jordfyllingen. Follo museum Follo museum er regionmuseum for Follokommunene. Det ligger på Seiersten ved Drøbak. Seiersten Skanse ligger rett ved, og inngår i museets utstilling. Museet er et friluftsmuseum med flere eldre bygninger, bl.a. et gårdstun med driftsbygning fra Skoklefall på Nesodden, gamle Holstad skole (fra 1869) og skysstasjonen Korsegården fra 1700-tallet. Follo museum har ansvar for bevaring og registrering av kystkulturen i Akershus. Museet eier blant annet en stor samling båter som har vært brukt på Oslofjorden. I museets administrasjonsbygning er det kafé og lokalhistorisk bokhandel Seiersten skanse Seiersten skanse ligger høyt over fjorden nordøst for Drøbak. Den er en lukket skanse med avrundede hjørner og har skuddfelt så vel mot fjorden ved og utenfor Drøbak, som mot landsidene rundt. Skansen har skytestandplass for infanteri og et 8 m tykt jordbrystvern med indre bekledningsmur av gråstein og med trappetrinn til bakenforliggende nedskjæring, som danner vollgang bak front og flanker. På fronten ligger to lukkede traverser, hvorav den østre har gitt dekning for beskytning fra Heer. Fra traversene og fronten fører
to lukkede kommunikasjonsganger til gorgens oppstillingsplass. På innsiden av begge disse gangene finnes et ammunisjonsmagasin. I bekledningsmuren er det innstøpt 24 dekningsrom og et rekvisittrom. Alle har gulv av betong og tak av jernbjelker, betong og jordfylling. I noen dekningsrom finnes benker av tre samt et røkrør ført mellom taket og over jordfyllingen. I gorgen er det to innganger til skansen, som begge har vært lukket med en dobbeltfløyet stålport. I skansen fantes to brønner som i dag er gjenfylt. Fra skansens vestre flanke til det nærliggende Veisvingbatteriet fører 1003 Søndre tilslutningslinje. Ca. 80 m nord for skansens østre flanke og nordover mot Belsjø løper 1004 Nordre tilslutningslinje.