Langetangen * Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Langetangen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: https://biofokus.no/narin/?nid=6346) Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Kragerø Inventør: UJA H.o.h.: 30-140 moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (380 daa) Areal: 379 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av Ulrika Jansson, BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger ved Langetangen, øst for Hellefjorden og vest for Bjørneknuten, i Kragerø kommune, Telemark. Verneforslaget utgjør ca 380 daa av det tilbudte arealet på 590 daa og utgjør et lavereliggende areal og mindre koller og daler innenfor dette. Verneforslaget har relativt liten topografisk variasjon, men en bratt rasskrent skiller seg ut i nordøst. Området har stort sett fattig berggrunn med bergarter som granitt, granittisk gneis og kvartsitt. I sør kommer det inn noe amfibolitt. Løsmasser mangler, eller består av et tynt lag av marine avsetninger. Vegetasjonen er ensformig med noe variasjon innenfor fattige vegetasjonstyper, men lite variasjon innenfor rike vegetasjonstyper. Vegetasjonen og topografiske forhold gir grunnlag for et fattig innslag av karplanter. Furu dominerer på kollepartier, mens det kommer inn mere gran i dalene, I sør er eik et vanlig treslag. Skogen i mesteparten av verneforslaget er i hogstklasse IV og V, men yngre skog inngår også. Det finnes gamle trær av både furu, gran, osp, eik og lind, men i middels til små konsentrasjoner. Det er generelt lite død ved i verneforslaget. Det er registrert gammel furuskog og gammel eikeskog i området, men med forholdsvis små biologiske verdier og kun et funn av rødlistearter. Lokalitet Langetangen anses som et middels godt arrondert området med middels grad av urørthet de siste tiårene. Langetangen skårer lavt til middels på de målte gammelskogsparameterne, og lavt på stedsbetingete parametere som rikhet, topografisk variasjon og vegetasjonsvariasjon. Det skårer middels på treslagsvariasjon. Funn av 1 rødlisteartt, og lite til middels potsensial for et rikt artsmangfold, gir lav skår for parameteren artsmangfold. Området skårer lavt på størrelse. De største kvalitetene ved området er gamle eiker og det vurderes samlet som et verneverdig område med lokal verdi (*). Langetangen vil i middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av gammel furuskog/eikeskog og lavlandsskog. Feltarbeid Tilbudsområdet ble feltundersøkt av Ulrika Jansson i løpet av en feltdag i slutten av august 2018. Den eldre og gamle skogen er feltbefart i større grad enn ungskogen i øst og lengst i nord. Det var mulig å få god oversikt over naturverdiene ved befaring. Tidspunkt og værets betydning Været la ingen hindringer for utførelse av feltarbeid. En tørr sommer i 2018 kan ha påvirket frutifisering av markboende sopp og ettårige vedboende sopp negativt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 590 daa. Tidligere undersøkelser Det er ikke kartfestet naturtypelokaliteteri området tidligere. Lengst i nordøst er det i 2004 kartfestet en liten MiS-figur med rik bakke og noen hule løvtrær. Det er ikke gjort spesielle artsfunn innenfor undersøkelsesområdet tidligere. Morten Angard Mjelde har registrert en lang rekke insekter i området i perioden 2015-2018, men kun en rødlistet art er registrert: løvflattege (NT), funnet i 2018. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger ved Langetangen, øst for Hellefjorden og vest for Bjørneknuten, i Kragerø kommune, Telemark.
Naturgrunnlag Topografi Området består av mindre koller og dalsøkk og er forholdsvis lite topografisk variert. Geologi Storparten av verneforslaget har fattig berggrunn med bergarter som granitt, granittisk gneis og kvartsitt. I sør kommer det inn noe amfibolitt. Løsmasser mangler, eller består av et tynt lag av marine avsetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (380 daa). Skogen vokser i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen innenfor verneforslaget domineres av fattige vegetasjonstyper med dominanse av blåbærskog, bærlyngskog og lyngskog. I mindre daler og søkk er det innslag av myr, myrskog og fuktskog eller små flekker med svak lågurtvegetasjon. I nordvest inngår en bratt skrent med rasmark, med noe rikere vegetasjon. Furu dominerer i tresjiktet på kollene, mens gran er vanligere i dalgangene. Det inngår også eik (særlig i sørlige deler av verneforslaget) og boreale treslag som bjørk, osp og rogn (i hele verneforslaget). Lokalt forekommer enkelte svartor (smale daler) og selje, hassel og lind (rasmark i nordøst). Blåbær og røsslyng er de vanligste artene i feltsjiktet i storpartne av verneforslaget. I fuktige partier med fattig myrvegetasjon inngår blåtopp, klokkelyng og rome. I daler med innslag av svartor forekommer noe fredløs. I rasmark og i noen rikere daler inngår liljekonvall spredt. Skogstruktur og påvirkning Skogen i mesteparten av verneforslaget er i hogstklasse IV og V, men yngre skog inngår i Revdalen og østre delen av verneforslaget. Det inngår gamle trær av både furu, gran, osp, eik og lind, men i middels til små konsentrasjoner. Gammel eik er vanligst i søndre del av verneforslaget og gammel furu finnes på de skrinne kollepartiene. En svær gammel og grov lind finnes i rasmarken i nordøst. Det er generelt lite død ved i området og mye av den døde veden har små dimensjoner. Spredt fiines godt nedbrudde granlæger. I søndre delen av verneforslager inngår flere hule eiker, men død ved av eik er uvanlig også her. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Langetangen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Langetangen Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog BMVERDI: C Areal: 161daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 27. august 2018 av Ulrika Jansson, BioFokus i forbindelse med kartlegging av områder tilbudt for frivillig vern. Området er ikke tidligere registrert som naturtypelokalitet og har nokså beskjedne biologiske kvaliteter. Rødlistearter er vurdert etter Norsk rødliste for arter 2015. Rødlistede naturtyper er vudert etter Norsk rødliste for naturtyper 2018. Naturtypebeskrivelse og verdivurdering er utarbeidet basert på faktaarkutkast for gammel furuskog fra 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på begge sider av Revdalen, vest for Langetangen og øst for Lovisenberg og Bjørneknuten i Kragerø kommune, Telemark. Skogen vokser på fattig berggrunn med et tynt løsmasselag, stedvis med innslag av marine avsetninger i mindre forsenkninger. Skogen vokser i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel furuskog av typen gammel kystfuruskog, men det er nesten like mye gran som furu i tresjiktet og stedvis innslag av eik, bjørk, osp og rogn. Skogen vokser på blåbærmark, bærlyngmark og lyngmark, med de friskere typene i forsenkninger og de tørrere på koller. I feltsjiktet vokser foruten blåbær, tyttebær og røsslyng også einstape og spredt med hengeving. I de våteste forsenkningene inngår også små areal med forsumpet skog, med innslag av svartor, trollhegg, fredløs, stjernestarr. kornstarr og bjønnkam og flekker med myr med blåtopp, klokkelyng og rome. Bruk, tilstand og påvirkning: Furuskogen er fleraldret og flersjiktet med innslag av død ved i små mengder. Furutrærne måler opp mot 60 cm i brysthøydediameter, men de fleste er mellom 20 og 40 cm. Mange av furutrærne er vindpinte og knotete og flere er trolig over 150 år. Lengst nordøst i området inngår mange grove og gamle furutrær. I den østre delen av avgrensningen inngår mer gran og skogen er her generelt noe yngre enn i den furudominerte delen. Død ved av både furu og gran finnes i flere nedbrytningsklasser slik at kontinuiten er middels god. Artsmangfold: Det er ikke registrert spesielle arter innenfor avgrensningen. Det er noe potensial for å finne furustokkkjuke og andre noe kontinuitetskrevvende arter på furuved. Fremmede arter: Fremmede arter ble ikke funnet. Del av helhetlig landskap: Det er mye ungskog ellers i området, unntatt et samlet areal med eldre skog på Bjørneknuten og i verneområdet ved Valberg. Den aktuelle lokaliteten har trolig en viss funksjon for arter knyttet til gammel furuskog op landskapsnivå. Verdivurdering: Avgrensningen er stor, men har kun spredte naturverdier og oppfyller i relativt liten grad inngangsverdiene for avgrensning. Det er ikke gjort funn av et spesielt artsmangfold, men det er noe potensial for arter knyttet til gammel furu og død ved av furu. Skogen er i hogstklasse 5 og her inngår både gamle trær, gadd og læger i små mengder. Størrelse og mengde elementer tilsier av området har lokal verdi for biologisk mangfold (C-verdi).
Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene i lokaliteten er ikke avhengige av skjøtsel for opprettholdes eller videreutvikles. 2 Langtangtjenna N Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: C Areal: 16,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert 27. august 2018 av Ulrika Jansson, BioFokus i forbindelse med kartlegging av områder tilbudt for frivillig skogvern 2018. Området er ikke tidligere registrert som naturtypelokalitet og har nokså beskjedne biologiske kvaliteter. Rødlistearter er vurdert etter Norsk rødliste for arter 2015. Rødlistede naturtyper er vudert etter Norsk rødliste for naturtyper 2018. Naturtypebeskrivelse og verdivurdering er utarbeidet basert på faktaarkutkast for gammel edelløvskog fra 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett nord for det lille tjernet vest for Langtangtjenna, øst for Hellefjorden i Kragerø, Telemark. Berggrunnen er delvis amfibolitt, delvis glimmergneis og løsmasselaget består av et tynt lag av marine avsetninger, eller mangler. Skogen vokser i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder gammel edelløvskog av typen gammel eikeskog. Feltsjiktet domineres av blåbærskog, men med innslag av enkelte urter, for eksempel liljekonvall. Eik er viktigste treslaget, men her inngår også mye furu, gran og bjørk. Eikene står stort sett langs etter en sti og i skrenten ned mot gårdsplass og tjern. Bruk, tilstand og påvirkning: Eikene måler 20-50 cm i brysthøydediameter, med innslag av enkelte eiker rundt 60 cm i diameter. Flere av eikene er hule eller har begynnende hulheter. I et åpent kulturlandskap ville flere ha vært klassifisert som den utvalgte naturtypen hule eiker. Artsmangfold: Eikegreinkjuke (NT) ble registrert på en eik. Hule eiker har stor potensial for å huse et stort mangfold av insekter. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist. Del av helhetlig landskap: Gammel eik fins spredt i nærområdet og lokaliteten er en viktig del av et nettverk med gammel eik i landskapet. Verdivurdering: Lokaliteten får middels vekt på størrelse og lav vekt på artsmangfold. Skogen er eldre, med moderat innslag av gamle og hule eiketrær, men generelt lite liggende død ved av eik. Samlet vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det kan vurderes å forsiktig og over tid fristille de grøvste eikene for å øke solinnstrålingen. Dette vil særlig begunstige insektsmangfoldet. Artsmangfold Det ble funnet en rødlisteart (eikegreinkjuke, NT) innenfor verneforslaget. Det er noe potensial for andre arter knyttet til eik, f.eks. insekter knyttet til gamle og hule eiketrær. Det er nokså begrenset potensial for andre arter knyttet til gamle trær og død ved. Tabell: Artsfunn i Langetangen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopper Hymenochaete rubiginosa eikebroddsopp Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT 2 Avgrensing og arrondering Verneforslaget utgjør ca. 380 av undersøkelsesområdets 590 daa. Verneavgrensningen er gjort på basis av registrerte kvaliteter og skogalder. Areal som ikke er foreslått i verneforslaget består stort sett av ungskog. Et amalt område med ungskog er imidlertid inkludret i verneforslaget av arronderingsmessige grunner. I sør ville en avgresning helt ned mot vannet være mere hensiktsmessig en dagens verneforslag, for å ta med seg mer av eikekvalitetene i kjerneområde 2. Andre inngrep Det finnes både større og mindre stier innenfor verneforslaget. Disse vurderes ikke på påvirke de biologiske verdiene negativt. Vurdering og verdisetting Verneforslaget vurderes som middels påvirket av nyere tids inngrep, med ca. 25 % av arealet klassifisert som yngre skog (hkl II-III) (**). Den furudominerte skogen er gammel og det finnes innslag av død ved av både furu, gran, eik og andre løvtrær, men det er generelt små konsentrasjoner av død ved innenfor verneforslaget (*) og lav kontinuitet (*). Skogboniteten er lav eller middels i stortparten av arealet, men det inngår også noe skog på høy bomitet, særlig i partier som i dag har ung skog. Det er fattige vegetasjonstyper som dominerer, men det er mindre partier med rikere vegetasjon (*). Det finns både gamle furutrær og gamle grantrær i verneforslaget og det gis to stjerner for gamle bartrær (**). Eik forekommer kun i søndre del av verneforslaget, men da flere av eikene er gamle og hule og det i tillegg finnes en svært gammel lind i nordøst får verneforslaget under tvil to stjerner på gamle edelløvtrær (**). Gamle boreale løvtrær er nokså sjeldne innenfor verneforslaget (*). Treslagsfordelingen vurderes som middels variert (**), men med dominans av furu og gran. Mesteparten av arealet har fattig vegetasjon i spannet blåbærskog til lyngskog. Det er noe innslag av fattigmyr og fattig myrskog/sumpskog og små flekker med litt rikere vegetasjon, men vegetasjonsvariasjonen er vurdert som noe variert (*). Det er forholdsvis liten topografisk variasjon innenfor verneforslaget (*), med i hovedsak mindre koller og daler, men det
inngår et lite parti rasmark i nordøst. Av rødlistearterble kun eikegreinkjuke funnet innenfor verneforslaget. Det er først og fremst potesial for artter knyttet til gammel og hul eik. Området er gitt én stjerne (*) på artsmangfold. Området er relativt lite (*), og arronderingen vurderes som middles god (**). Samlet vurderes området som ett lokalt viktig skogområde for biologisk mangfold (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Langetangen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Langetangen ** * ** ** 0 * ** * * 0 0 - * Samlet verdi 2 Langtangtjenna N Samlet vurdering ** * * 0 0 ** ** * * 0 * - * ** * * ** * ** ** * * * * * ** * Mangeloppfyllelse Området har nokså store areal gammel furuskog, men av lav samlet verdi (C) og små areal med fattig eikedominert skog. Dett gir samlet lav til for mangelnaturtyper. Området gar over 25 daa skog på høy bonitet og all areal er lavlandsskog. Mengden biologisk gammel skog ligger mellom 25 og 250 daa. Den denerelle manglene oppfylles i middels grad. Restaurerings- og utviklingspotensial er ikke vurdert. Området er for lite for å utgjøre et storområde. Samlet oppfyller området i middels grad manglene i norsk skogvern. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Langetangen. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse
Figur: Blå sirkel angir området Langetangen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al. 2017 i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &
Langetangen (Kragerø, Telemark). Areal 379 daa, verdi * < < < < < < < < < < < < < < < 6 M Langtangen 90 2 1 Langtangen l 186 M 6528000N 6529000N 17 24 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen frivillig vern Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2018) 523000E Eksisterende verneområder Målestokk 1:7 500 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 2018 Kartgrunnlag N50 ±Produsert 21.03.2019 Øygarden M 100
Bilder fra området Langetangen Innslag av gamle og vindpinte furutrær. Foto: Ulrika Jansson Barblandingsskog. Foto: Ulrika Jansson Furulåg. Foto: Ulrika Jansson Grov eik med eikegreinkjuke (NT) i den kulturpåvirkede skogen. Foto: Ulrika Jansson